Dugnad for bedre trivsel og allmenntilstand

Pensjonister sørger for at kulturskatten Melsom Mølle blir tatt vare på

Møllevennene setter sin ære i at alt ser ordentlig ut. Turid Moholt (tv) og Eva Ellefsen tar ansvar for at vinduene blir pusset.

– Arbeidet betyr mye for vår trivsel og allmenntilstand

Se deg rundt. Hvordan ville det sett ut i omgivelsene dine om ikke noen ildsjeler ryddet opp – plukket søppel i veikantene, laget skiløyper og tok vare på verneverdige bygninger? Hvordan ville det stått til med kulturskatten Melsom Mølle hvis ikke en munter pensjonistgjeng holdt den unna forfallet?

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Melsom Mølle – et minnesmerke om en mer enn tusenår gammel tradisjon – ble på 1980-tallet reddet fra det totale sammenbrudd av en gruppe kulturkrigere anført av Stokkes store kunstnersønn, Hans Gerhard Sørensen. Ildsjelene fikk stoppet ideen om å brenne de forfalne bygningene. De fikk gjennomslag for at en stiftelse kunne overta og forvalte eiendommen. I 1989 var møllerstua fra rundt 1850 ferdig restaurert – på dugnad.

Alt skjer på dugnad

I dag er det en gruppe Mølla-patrioter, alle pensjonister, som i praksis bærer hele prosjektet på sine skuldre. – Det er ikke noe lite ansvar, mener Arne Østli. Han er mangeårig styreleder i Melsom Mølle og foreningen Melsom Mølles venner. Østli er i høyeste grad en arbeidende styreleder – holder oversikten over vedlikeholdsoppgavene, organiserer dugnadene og står med hammer i hånd når jobben skal gjøres. Omtrent alle formalia ordner han også med.

Det er en «hard kjerne» på 7–8 personer som i særlig grad sørger for at Mølla går rundt. I tillegg er det en og annen som henger seg på når tid og anledning tillater. – Vi skulle veldig gjerne hatt flere møllevenner med på laget, sier Østli. Vi kan lokke med et fint sosialt fellesskap og mye moro. Folk tror kanskje det er veldig forpliktende å bli med. Det er det absolutt ikke. Her råder den frie viljen, bemerker han muntert. Det er heller ikke skremmende tungt arbeid de bedriver. – For oss er det ikke så viktig at det går fort, bare det går framover, sier Østli og latteren i resten av gjengen bekrefter påstanden.

Fordel med noen «gjengangere»

Gjennom alle år siden Melsom Mølle kom på lokale hender, er det pensjonistene som har hegnet om den unike eiendommen. Her er kjernetroppen samlet utenfor møllebygningen, som sto ferdig i 1997. Fra venstre Bjørn Skogheim, Arne Østli, Turid Moholt, Eva Ellefsen, Inger Marie Østli og Karin Kleppan Hoksrød.

Melsom Mølle

 Har tusenårig historie.  Mølledrift til 1965.  I 1983 overdratt til en stiftelse etter press fra Melsomvik og omegns vel og enkeltpersoner som Hans Gerhard Sørensen.  Møllerbolig fra ca 1850 restaurert og innviet 1989.  Nytt møllebygg satt opp på tuftene av det gamle med brukte materialer fra omegnen.  Driftes og vedlikeholdes i dag av Melsom Mølles venner.  Møllerboligen (30 gjester) og møllebygget (60 gjester) leies ut til selskapelige arrangementer og utstillinger.

– Arbeidet betyr mye for vår trivsel og allmenntilstand

fordel med noen «gjengangere». Det er noe med det jevne vedlikeholdet. Vinduer skal rengjøres, duker og gardiner vaskes. Både den gamle møllerstua og salen i den nye møllebygningen som ble bygget på 1990-tallet, brukes av lokalbefolkningen til utstillinger og ymse festligheter. Da må det se ordentlig ut. Rengjøringen etter arrangementene er den eneste profesjonelle tjenesten som kjøpes utenfra.

Bygningsmassen er stor, og det er viktig at noen følger med og har et blikk for hva som trengs. – Utvendig maling er jo en nesten uopphørlig oppgave. Og så har vi jo hele tida større eller mindre prosjekter. Det kan være utskifting og montering av ny oppvaskmaskin, som vi holder på med akkurat i dag, eller større oppgaver som å sette opp uthus for oppbevaring av møbler og annet løsøre, forteller Østli.

Som møllerstua og det store møllehuset, er også uthuset bygget med gamle materialer fra bygninger i omegnen. – Fra første stund har gjenbruk vært et bærende motto hos oss, sier Østli. Ja, den «nye» oppvaskmaskinen i kjøkkenet i møllerstua er også brukt – overhalt av Norsk Gjenbruk. – Hva får dere selv igjen for å «drive» Mølla? – Jeg tror vi alle opplever at arbeidet betyr mye for vår egen trivsel og allmenntilstand. Å møtes her er noe fast å se fram til, det sosiale fellesskapet hver onsdag er både meningsfullt og givene. Tro ikke det bare er oppofrelse å delta, forsikrer Østli.

Den «nye» oppvaskmaskinen i møllerstua er brukt, men overhalt ved Norsk Ombruk. Bjørn Skogheim er stadig myk i kroppen og fikser tilkoblingen.