Yngvar Numme: – Jeg er en småbytype

Superkjendis og showbiz-konge Yngvar Numme

– Jeg er en småbytype

Han gjør «New York, New York» så Sinatra-likt at man kunne tro han næret like dype følelser for storbyen som Frankie Boy himself. Men Yngvar Numme har ingen drøm om å «be a part of it». Han liker småbyer. Sandefjord best av dem alle.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Det er så trygt og hyggelig med små byer, erklærer showbusinessens grand old man. Som frontfigur for legendariske Dizzie Tunes, folkekjær revykonge og ettertraktet storbandsolist, har han turnert til nær sagt alle landets byer og scener. Ikke minst med Sinatra. Men da han sammen med sin Ingrid skulle finne stedet for seniortilværelsen, falt valget på Sandefjord – enda en gang. – Nei, takke meg til småbyen, erklærer han spontant. Nå sitter han i frisørstolen hos Espen Rolstad. Den lokale Ivo DaCapo-stjernen har sitt sikreste levebrød i å frisere hårmanker, blant dem Yngvar Nummes. Yngvar var forresten DaCapos regissør et par ganger for noen år siden. Tonen er stadig fleipende god mellom de to scenekunstnerne.

Typisk småby

Å ha et personlig forhold til frisøren er typisk småby. Og så er det dette med avstandene.

– Da jeg skulle til frisøren i Oslo kunne jeg bruke halvannen time bare på reising. Alt er så mye enklere i småbyen.

Ekteparet Numme var ikke lenge i tenkeboksen da Per Hartvig Pedersen i 2007 lokket dem til å kjøpe en av luksusleilighetene ytterst på Kilen Brygge. De hadde ikke noe å utsette på trivselen på Kilen. Men da et lite, uimotståelig koselig hus i nærheten av boligen til datteren Linn var til salgs i 2011, greide de ikke stå imot. De flyttet igjen.

Avstanden til bykjernen ble riktig nok litt lengre, men Numme finner ingen grunn til å sukke over en slik bagatell. Dessuten er de ikke så mye «på byen», innrømmer han. Det er langt mellom restaurantbesøkene.

 Født i Porsgrunn i 1944. Flyttet for andre gang til Sandefjord i 2007.

 Gift med Ingrid Numme, profesjonell danser og en periode med i Dizzieensemblet.

 Frontfigur i Dizzie Tunes (1959–2001).

Tekstforfatter og instruktør.

Dizzie Tunes har fått Spelemannspris,

Bronserosen i Montreux og har deltatt i en lang rekke TVproduksjoner.

 Tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 2002.

 Har fått blant annet norsk revys høyeste utmerkelse, Leonardstatuetten to ganger, den svenske Lisebergapplåden,

Jens BookJenssens pris, Snill Guttstatuetten to ganger og Justerprisen.

 Siste sceneshow: 100årsmarkeringen av Frank Sinatras fødsel (Stavanger 2016).

 – Vi sluker bøker – både Ingrid og jeg. Jeg for min del liker norsk krim best – Jørn Horst Lier er stor. Men favoritten er likevel Jørgen Jaeger, sier senior Numme. Nå har jeg bare tjue sider igjen av «Guden». Kjempespennende!

  – Sandefjord er en perfekt by for oss seniorer, mener superkjendis og humorkonge Yngvar Numme. Kort avstand til alt – også til frisør og revykollega Espen Rollstad på Aagård plass.

– Er det fordi det er plagsomt å være superkjendis og uavlatelig bli gjenkjent i bygatene kanskje?

– Absolutt ikke, sier Numme bestemt. Jeg er ikke en sånn fyr som prøver å skjule meg bak store mørke briller og oppbrettet jakkeslag. Nei, det er bare hyggelig når folk på gata sier «Hei Yngvar» og stopper opp for en liten prat. Sandefjordingene er trivelige folk og lett å omgås, legger han til.

Hjemme best

Men paret liker seg altså best hjemme. – Vi hygger oss med barnebarna Nora og Synne, leser mye og ser på tv. De siste månedene er det dessverre ikke blitt så mye samvær med barnebarna, selv om de bor like i nærheten. Enda sjeldnere ser han for tiden Thomas og de tre barnebarna i Oslo. Pandemien ødelegger mye, sier han.

Matlaging er yndlingsgeskjeften for pensjonistene i Båtstangveien. – Så du kokkelurer selv også? – Ja, jeg synes det er moro å lage god mat, men Ingrid er den klart dyktigste av oss, innrømmer Numme. Det går mye i fisk. Slik blir det når man har landets beste fiskebutikk i nærheten!

Brødrene Berggren er forøvrig en attraksjon som han ikke nøler med å trekke frem når han har besøk av utenbys gjester. – Naturligvis forteller jeg dem hvilken fantastisk hyggelig seniorby dette er, om det koselige bymiljøet og de flotte naturomgivelsene, sier Numme. Så pleier jeg å fremheve spesielt Brødrene Berggren. Et makeløst sted for fiskeelskere som oss! Jeg glemmer heller ikke å nevne det store fortrinnet Sandefjord har med flyplassen bare minutter unna.

Casa Numme om vinteren

Han er ikke så glad i vinteren og glatta. – Etter at jeg tryna på isen og brakk et ribbein i innkjørselen til huset, har vi fått lagt ned strøm i bakken. Det er blitt tryggere slik. Men aller helst vil vi være i Spania på Casa Numme på denne tiden av året.

Han lovpriser feriehuset familien eier i byen Denia mellom Alicante og Valencia.

– Fingrene flyter ikke like lett over tangentene lenger. Men det hender jo at jeg synger og spiller en liten «trall», sier Yngvar Numme. Sang og instrumenter er ikke Ingrids sterke side, innrømmer hun. Ingrid er danser av profesjon.

Mange vil huske det fra programserien «Casa Numme» som gikk på TV2 for vel et års tid siden. – Boligen ligger på en liten høyde med fantastisk utsikt. Her bor vi flere måneder hver vinter, forteller Numme.

– Der går det vel i golf dagen lang?

– Golf!!??

Numme setter i en skogglatter. – Nei, fri og bevare! Jeg har slått ett golfslag i mitt liv. Du skulle sett «grøfta» etter det svingslaget! Nei, golf kan du bare glemme. Har aldri hatt noen dragning til den slags aktiviteter verken i Spania eller her hjemme i Sandefjord.

Fryktet pengeinnkrever

Dermed ikke sagt at Numme er uinteressert idrett. I oppveksten på Vesterøya var både Linn og Thomas aktive i Sandar Idrettslag. Thomas gjorde etter hvert karriere i Sandefjord Håndballklubb (SHK). Da måtte også Yngvar, som foreldre flest, påta seg oppgaver i støtteapparatet. – Jeg var leder for finanskomiteen i SHK, forteller han og tror en del eldre sandefjordinger fortsatt husker ham som pågående pengeinnkrever fra den gang. – Da de så at jeg nærmet meg huset, ble lysene slått av og dørene låst, humrer Numme.

Det var en fantastisk tid da Sandefjord var Norges håndballhovedstad og Jotunhallen var sprengt av et entusiastisk hjemmepublikum, erindrer han. Klubbens første klubbgull i 1989 var en uforglemmelig begivenhet. Thomas spilte på laget. – Vi hadde et fantastisk fellesskap i SHK. Flere av dem jeg samarbeidet med den gang er mine gode venner den dag i dag, sier Numme. Han nevner spesielt Thor Klaveness, tidligere og mangeårig rektor ved Sandefjord Videregående skole. –Jeg er rett og slett «vill» etter å se sport på tv!

– All slags?

– Ja, alt unntatt softball og bowling. Nå er det forresten bare noen minutter til slalåm-en starter! Melder pensjonisten og antyder dermed høflig at det kan passe at intervjuet avrundes.

Om jeg spiller golf? Fri og bevare! Jeg har slått ett golfslag i mitt liv. Du skulle sett «grøfta» etter det svingslaget!