Senior i Sandefjord 1-21

SENIOR Et infoblad for seniorer i Sandefjord Nr. 1 – mars 2021 – 1. årgang

i Sandefjord

Showbiz-senior Yngvar Numme:

– Takke meg til småbyen!

Datafreak

Rynker på innsiden

side 4

side 16-18

Gjengkultur side 36-37

Leve hele livet side 38-39

Kjære innbygger i Sandefjord kommune LEDER 

Etter å ha lagt bak oss et år med pandemi og sosial isolasjon ønsket vi å gi innb magasin som fokuserer på mulighetene som ligger foran oss. Vi håper at denn ulike innslag vil falle i smak og gi inspirasjon til nettopp deg. Innholdet er spesi Kjære innbygger i Sandefjord kommune er senior, men også alle som har seniorer i livet sitt -eller gjerne vil ha det.

Etter å ha lagt bak oss et år med pandemi og sosial isolasjon ønsket vi å gi innbyggerne våre et magasin som fokuserer på mulighetene som ligger foran oss. Vi håper at Vi mennesker har ulike behov og forutsetninger, men vi har også ulike ønsker denne flotte buketten av ulike innslag vil falle i smak og gi inspirasjon til nettopp deg. viktig for erdeg» er et spørsmål i Helse omsorgstjenestene sine Innholdet spesielt rettet mot deg ansatte som er senior, menog også alle som har seniorerstiller i Svaret grunnlag livet sitt skal – ellerdanne gjerne vil ha det. for hva tjenestene skal støtte opp under og bidra t

relevant for oss alle. Uansett hvilken livsfase du befinner deg i, tenk etter: Hva

Vi mennesker har ulike behov og forutsetninger, men vi har også ulike ønsker for livene våre. «Hva er viktig for deg» er et spørsmål ansatte i Helse og omsorgs­tjenestene stilIler 2018 kom stortingsmeldingen «Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre» sine tjenestemottakere. Svaret skal danne grunnlag for hva tjenestene skal støtte målsetning å bidra til flereergode leveår der eldre beholder god helse opp under og er bidra til. Spørsmålet relevant for oss alle.

Uansett hvilken livsfase du lenger, befinner deg i,og tenk er viktig deg? livskvalitet, atetter: de i Hva større gradfor mestrer eget liv. Samtidig som de får den hel

når de trenger det. Reformen er særlig rettet mot helse- og omsorgssektoren, I 2018 kom stortingsmeldingen «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre». Reforbidra for å skape et mer aldersvennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og

mens målsetning er å bidra til flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv. Samtidig Isom Sandefjord vi allerede godt inår gang med dette tankesettet darettet denne stortin de får den var helsehjelpen de trenger de trenger det. Reformen er særlig mot helseog omsorgssektoren, men alle sektorer må bidra for å skape et mer aldersVåre folkevalgte gjorde allerede i 2017 et vedtak som innebar et retningsvalg f vennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og selvstendige.

innbyggere: Best hjemme lengst mulig. Og når stortingsmeldingen kom i 2018 vår egen: Leve hele livet i Sandefjord. Handlingsplanen inneholder en rekke ti I Sandefjord var vi godt i gang med dette tankesettet da denne stortingsmeldingen Sandefjord er opptatt avallerede at målsetningene tiltakene opp. for Hele vår or kom. Våre folkevalgte gjorde i 2017 et vedtakog som innebar etfølges retningsvalg Best hjemme lengst Og når stortingsmeldingen kom sektor, åSandefjords ta denneinnbyggere: målsetningen på alvor.

Ogmulig. med på laget er frivillig og ideell i 2018 gjorde vibrukere reformenog til vår egen: Leve hele livet i Sandefjord. Handlingsplanen folkevalgte, pårørende.

inneholder en rekke tiltak, og de folkevalgte i Sandefjord er opptatt av at målsetningene og tiltakene følges opp. Hele vår organisasjon er rigget for å ta denne målsetningen En av deOgviktigste bærebjelke forideell å følge retningsvalget «best hjemme på alvor. med på laget er frivillig og sektor, næringslivet, folkevalgte, brukere lengst m innsats.

Ute i Sandefjordsamfunnet legges det ned utallige frivillige timer hver og pårørende.

ulike arenaer. Flotte og arbeidsomme mennesker som skaper viktige møtepla En av de viktigste bærebjelke for å følge retningsvalget «best hjemme lengst mulig» er med ulike tiltak for innbyggere som trenger det og som gjennomfører viktige m frivillig innsats. Ute i Sandefjordsamfunnet legges det ned utallige frivillige timer hver Uansett du er og arenaer. hvilke ressurser du sitter inne med, er det noen som ha eneste daghvem på mange ulike Flotte og arbeidsomme mennesker som skaper Og likemøteplasser, viktig er det at til frivillig arbeid helsefremmende fordetden viktige legger rette med ulike er tiltak for innbyggere somogså trenger og som bid som gjennomfører viktige menneskemøter. Uansett hvem du er og hvilke ressurser du sitterskal inne til med, noen som harliv behov for deg Og like viktig er det at Hva forerådet mestre eget og ha godogså. livskvalitet?

Svaret forfrivillig deg vet arbeid er helsefremmende også for den som bidrar.

bare bor i et område som har mange kvaliteter som bygger opp under det å leve et har korteeget avstander og livskvalitet? de aller fleste i nærheten.

En go Hva flott skal tilnatur, for å mestre liv og ha god Svarettilbud for degrett vet bare du. Det vi vet at du som din, bygger det rundt de ha et er godt livbor måi etduområde gjøresom selv.harTamange vare kvaliteter på kroppen haopp et under nettverk å leve et godt liv.

Sandefjord har flott natur, korte avstander og de aller fleste tilbud bosituasjon for fremtiden. rett i nærheten. En god del av innsatsen for å ha et godt liv må du gjøre selv. Ta vare på kroppen din, ha et nettverk rundt deg og planlegg din bosituasjon for fremtiden.

Det er gryende vår i Sandefjord og vi er godt inne i et nytt år. Vi håper 2021 in opplevelser, flere sosiale møter, nyeinne erfaringer -og nye muligheter.

Husk å ten Det er gryende vår i Sandefjord og vi er godt i et nytt år.

Vi håper 2021 innebærer nyeviktig opplevelser, flere sosiale nye erfaringer – og nye muligheter. Husk å tenke er for nettopp degmøter, i 2021. igjennom hva som er viktig for nettopp deg i 2021.

Med denne oppfordringen ønsker jeg alle lesere en flott vår i vakre Sandefjord Med denne oppfordringen ønsker jeg alle lesere en flott vår i vakre Sandefjord!

Bente Østbakken Aasoldsen

Bente Østbakken Aasoldsen Kommunalsjef helse-sosial og omsorg Kommunalsjef helse-sosial og omsorg Sandefjord kommune Sandefjord kommune 2

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 INNHOLD

Innhold Leder

2

90-åringen «jobber» på nettbrettet hver dag

4

Dataklubbene gir digital opplæring

5

Duppedittene som gir deg tryggere hjemmeliv 6

6

9

9

Brannekspertens viktigste trygghetsråd Eiendomsmegleren mener 70-åringer somler

11

Erik forberedte det nye huset for alderdommen 12 20

9

Å løse kryssord er ikke nok for god hjernehelse 16 Dansen holder oss sprekere og gladere – lengre 20 Tur gir opplevelser

22

Yngvar Numme: – Jeg er en småbytype

24

28

28

Wenche ville gjøre noe som ga mening Yngvar Solli er turvenn: – Veldig berikende

12

31

Lag fremtidsfullmakt mens hodet ennå er klart 32 Dugnad for bedre trivsel og allmenntilstand

34

Har du ikke en gjeng, så lag en!

36

Gode liv – lengst mulig

38

Hva er best med å være senior i Sandefjord?

Men gamle vil vi aldri bli …

41

34 31

44 38

32

E-post til redaksjonen: lms@sandefjord.kommune.no

Redaksjonen Seniormagasinet: Redaktør: Linda S. Linnestad tlf. 926 97 884

For mer informasjon om tilbud og muligheter for seniorer i Sandefjord: • sandefjord.kommune.no/seniorsiden

Redaksjon: Eivinn Ueland Gunnbjørg Furuset Sølvi J. Ørstenvik Hege Kristin Stulen Ingvild Holth Leif Magne Flemmen

Sandefjord innbygger: • sandefjord.kommune.no/innbyggerapp/

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Annonser: Kristin Larsen, kristin@bk.no – tlf: 920 72 099 Layout, produksjon og trykk: BK Grafisk AS www.bk.no

For informasjon om Covid-19, se: • sandefjord.kommune.no/korona.

Utgivelse: 29. mars 2021

S

tlf. 917 78 549 tlf. 995 52 596 tlf. 958 86 763 tlf. 480 93 264 tlf. 91 1 44 391 tlf. 917 49 055

Opplag: 30.000

NO - 123

NEMERKE VA

T

Utgiver: Sandefjord kommune

Trykkeri 2041 0652

3

TEKNOLOGI TIL NYTTE 

90-åringen er i nett­banken hver dag, Vippser og har kontakt med «verden» på iPad-en

– Vi må ordne opp i sakene våre selv 90 år gamle Grete Telle kvier seg ikke et øyeblikk for å «bryte seg inn i nettbanken» – fra sin iPad. – Den er så praktisk! Med skjermen i fanget ordner jeg alle mine bankaffærer, sier hun.

Grete lærte prosedyrene for sju år siden, da hun var 83. Men hun innrømmer at det ble noen turer til og fra databutikken før prosedyrene satt.

– Jeg var jo litt småengstelig for dette, men de på Så Lett Data beroliget meg og sa: «Det er bare å prøve og feile, du kan ikke ødelegge noe.» Det viste seg ikke å være helt sant. Jeg har greid å rote bort ting på skjermen flere ganger, sier den muntre 90-åringen på Kilen Brygge. Men da gikk hun en ny tur til databutikken. De har vært flinke og tålmodige å ha med å gjøre.

I daglig bruk

Grete Telle (90) administrerer sitt praktiske og sosiale hverdagsliv på iPad-en.

4

iPad-en er i daglig bruk. Ja, Grete kan vanskelig se for seg hvordan hun ellers skulle kunne ordne opp i hverdagsaffærene og holde en levende kontakt med familie og venner.

– Slekt og venner er spredt over hele Europa og i statene. Her i Sandefjord har jeg ingen familie. Men med iPad og den sosiale appen Whatsapp holder jeg kontakt med alle sammen – både ansikt til ansikt på skjermen og med tekstmeldinger. Sønnen min bor i Valencia med familien. De har jeg god kontakt med først og fremst takket være iPad-en. Når jeg ringer med Whatsapp er det jo til og med helt gratis!

Hun lovpriser altså Whatsapp.

Den skiller seg ikke mye fra for eksempel Messenger. Men da må hun være på Facebook, og det «hater» hun.

– Facebook er ikke noe for meg.

Den skremmer meg ikke rent teknisk. Men det er så mye skravling der inne. Blir for personlig. Nei, dette anmassende selskapet trenger jeg ikke. Jeg trives best i mitt eget selskap, sier Grete. Er det noe rart, da, så hyggelig som jeg er, legger hun til og ler hjertens godt.

Ufarlige greier Den kvikke 90-åringen er også en racer på Vipps.

– Du verden så enkelt det er blitt å ordne opp i «forretningene» med sånne hjelpemidler. Nå kommer fakturaene direkte inn nettbanken og på Vipps. Uansett hva slags bankoppdrag det handler om, fikser jeg alt på egen hånd. Det er jo ganske tilfredsstillende, da, sier hun. Synsvanskene hun har kompenserer hun med å forstørre alt på skjermen.

Når det handler om aviser og nyheter synes hun fortsatt det er noe godt og eksklusivt å bla i papir­utgavene.

– Det sies at eldre kvier seg for slikt som handler om data. Har du et råd?

– Dette er fullstendig ufarlige greier. De som er litt nysgjerrige av natur, har et fortrinn. Men alle kan lære det. Jeg mener det er viktig for oss gamle å kunne ordne opp i sakene våre selv. Jeg får en time gulvrengjøring hver annen uke.

Ellers greier jeg meg på egen hånd, ikke minst takket være litt dataferdigheter, sier Grete.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 TEKNOLOGI TIL NYTTE

Kort, koronatilpasset samling i dataklubbens lokaler. Bak (tv) Bent Nygaard og Alf Himberg. I forgrunnen (fra venstre) Kåre og Else Nytrøen, Inger Ellingsen og Toril Kristiansen.

Dataklubber og datakurs

Dataklubben på Bugårdensenteret

Her er et utvalg av muligheter for å øke din digitale kompetanse.

Kvinner er i flertall – dette er grunnen

Andebu datakafe, slektsgransking

Kvinnene er i flertall når medlemmene i dataklubben ved Bugårdsenteret møtes på mandags­formiddagene.

– Det har sin forklaring, sier Alf Himberg (81). Han har vært leder for dataklubben helt siden oppstarten. Hos eldre ektepar er svært ofte mannen i huset den som tar seg av «forretningene». Han betjener nettbanken, betaler fakturaer og holder oversikt over privatøkonomien.

Alf Himberg og hans instruktørkollegaer i dataklubben har i årenes løp bistått mange av dem som brått er blitt alene og må finne ut hvordan de skal få oversikt og kontroll over de private finansene.

– Å forstå hvordan de går frem for å komme inn i nettbanken, er en barriere.

Jeg har ikke tall på hvor mange enker vi i årenes løp har bistått i den fasen. Mange aner ikke hvordan privatøkonomien deres ser ut og slett ikke hvordan de skal komme seg inn i nettbanken, sier klubb­ lederen.

Startet for ti år siden Det var Himberg og Lars Nesje som for ti år siden hadde ideen om å danne en dataklubbb. På Bugårdsenteret fikk de et lokale til disposisjon.

– Lokalene passer veldig godt til forSENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

målet. Vi har projektor og stort lerret, og med våre egne datamaskiner i tillegg, har vi alt vi trenger. For øvrig bringer medlemmene med seg nettbrett til møtene.

Alt er praktisk innrettet. Her er det «learning by doing», forteller Himberg.

I dag er de fire som deler på instruktøroppgavene. Kaare Kristiansen, Gunnar Strøm og Bent Nygaard er de tre øvrige.

De fire instruktørene utgjør sammen med Else Nytrøen styret i klubben.

Samlet medlemstall er for tida drøyt 30. De eldste er over 90 år, men henger stadig med og er like nyfikne på datakunnskap som de yngre.

– Hvilke temaer tas opp?

– Som oftest brukes kursene til å svare på spørsmål og løse problemer eller ut­­ fordringer medlemmene bringer med seg. Introduksjon til skriveprogram som for eksempel Word er alltid aktuelt. Den senere tid – det vil si før korona gjorde at også vår aktivitet måtte stenge – har vi sett at stadig flere har skaffet seg iPad og iPhone. Heldigvis har vi en instruktør med Mac-ferdigheter. Vi er rustet til å hjelpe alle uansett plattform folk måtte ha valgt.

m.m. Ta kontakt med Frivillig­ sentralen for mer informasjon, på tlf. 469 33 622 Dataklubb ved Bugårdsenteret. Ta

kontakt med instruktør Alf Himberg for mer informasjon, tlf. 906 716 62 Engveien dataklubb. Ta kontakt

med leder Astrid Olsrød for mer informasjon, tlf. 951 77 685.

Seniornett Norge tilbyr ulike kurs.

For informasjon ring tlf. 22 42 96 26 Nestor, Melsomvik tilbyr ulike kurs.

For informasjon ring tlf. 33 33 55 00

Facebook og Messenger – Introduksjon til sosiale medier etter­ spørres også kanskje?

– Facebook er populært og en møteplass de fleste vil bli bedre kjent med og trygge på. Det handler nok mye om å bli fortrolig med bruken av melde­ appen Messenger, som er knyttet til Facebook-kontoen. De ivrigste møtes i en egen Facebook-gruppe hver mandag.

På kursene gir instruktørene også generelle råd om datasikkerhet.

Virksomheten har vært sterkt hemmet av koronapandemien. Nå venter han bare på at målgruppen er ferdig vaksinert og aktiviteten kan gjenopptas på Bugårdsenteret.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

5

TEKNOLOGI TIL NYTTE 

Eldre må legge av seg «tekno-frykten», mener Leif Rune Sundli

Robotstøvsugeren kan være er en god assistent i hverdagen. Den tar seg til rette så å si over alt. Men Leif Rune Sundli har erfart at den ikke liker høye dørstokker, lave sofaer og raggete tepper.

Duppedittene som gir deg et tryggere og enklere hjemmeliv Kommunen vil det, de eldre ønsker det – at vi kan bo hjemme i egen bolig lengst mulig. Da kan det være smart å innrette seg med de praktiske, nyttige og iblant morsomme duppedittene som finnes i markedet. Nøkkelen er smarttelefonen, den du allerede har i hånda.

Vi er alle glade i hjemmene våre. De aller fleste ønsker å bo i kjente omgivelser livet ut bare helsa holder, og de praktiske omstendighetene gjør det mulig.

– Men det er et aspekt til som jeg tror er viktig for oss når vi begynner å dra på åra, sier Leif Rune Sundli (70). Jeg tenker på alle de nyttige og noen litt morsomme tekniske hjelpemidlene vi i dag kan skaffe oss i forretningene som selger elektronikk.

6

Lek med teknologien Sundli er riktig nok en datafreak, men er opptatt av å snakke ned terskelen for å ta i bruk teknologi som kan gjøre hjemmet tryggere, mer behagelig og enklere «å drifte». Eldre folk må prøve å legge av seg frykten for teknologi og forsøke å ha et mer lekent forhold til den, mener han.

Den byr på så mange nye muligheter nettopp for eldre mennesker.

– Hjemme hos oss styrer vi huset ved å

bruke duppeditter som vi har kjøpt i en helt vanlig elektrobutikk. Det meste av apparater har vi kontroll på ved å bruke stemmen. Vi snakker kort og godt til den lille høyttalerboksen Google Home. Den har nemlig også innebygd mikrofon.

– En «elektronisk tjener» med andre ord?

– Akkurat. Ønsker vi at kaffetrakteren skal skrus på, sier vi bare «hei Google, skru på kaffetrakter». Vi styrer lyset i alle rom på sammen måte. Sier vi «skru på lys i stua» sørger den for at det skjer. Lyd, musikk og tv – alt lar seg styre med stemmen. Å sette i gang robotstøvsugeren skjer på samme vis, sier Sundli.

Han tenker at en slik assistent kan SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 TEKNOLOGI TIL NYTTE

– Her er et utvalg enheter som kan være gode tjenere i hjemmet, sier Leif Rune Sundli (70). Med den lille skjermen i forgrunnen kan man styre alle apparater i stedet for å bruke telefonen. Den er fin til å hente oppskrifter og se TV også.

være gull verdt for mange eldre. Noen har kanskje vanskelig for å bevege seg.

Av og på-knappen på varmeovnen kan være plundrete. Men når alt er bundet sammen med det som kalles smarthus-teknologi er det såre enkelt å ta styring med så godt som alle apparater – bare ved å bruke stemmen. Telefon og nettbrett er også godt egnet til slik styring av hjemmet.

Greit med tilkallingshjelp Hjernen i smarthus-ideen er en enhet som kobler sammen lysnettet og det trådløse nettverket i hjemmet, forklarer Sundli. Det er dette som setter familien i stand til å «snakke med» alle apparater og lyskilder i hjemmet. Når det er sagt må man skru i spesialpærer som har den egenskapen at de kan stemmestyres via Google Home.

– Det later ikke til å være noe for hvermannsen dette her?

– Man bør være litt interessert. Sånne SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

tekniske ting er naturligvis lettere å lære jo tidligere man starter. Barn lærer slikt råfort. Å ha et barn eller barnebarn som tilkallingshjelp, er ingen dum ide.

Men først og fremst er det viktig å tenke positivt om seg selv – å si at «dette er noe jeg skal klare», understreker Sundli (70).

Dessuten må man minne seg om at disse sakene ikke er skumle eller farlige.

Han lovpriser sine robothjelpere – dels «slåttekaren», robotklipperen på plenen, dels robotstøvsugeren.

– Tenk bare hvilken revolusjon robotstøvsugeren er. Passer man på å innrette etasjen på riktig vis, kan den gjøre en flott jobb. Det gjelder bare å huske at sofaene ikke er for lave og eventuelt skifte ut det langraggete teppet.

Den gamle ringeklokka har Sundli byttet med en ny med innebygd kamera.

Når noen ringer på, ser man umiddelbart på smarttelefonen hvem som står utenfor døra.

– Kanskje er vi på ettermiddagstur når

 – Med en slik enhet kan du blant annet styre lyset i hele huset fra en app på telefonen, forteller Leif Rune Sundli.  Dørklokke med kamera og mikrofon lar seg se og snakke med den som står utenfor døra.  En smartplugg som denne lar deg styre vanlige lamper og annet tilbehør via en app på telefonen.

budet ringer på for å levere en pakke.

Takket være appen på smarttelefonen kan vi avtale med budet hvor vedkommende skal legge den.

– Hva er en fornuftig start for den som vil prøve dette?

– Jeg ville begynt med å skifte alle lyspærene, kjøpt en startpakke med «styrbare» pærer. Og så må du ha en Google Home-enhet eller tilsvarende, foreslår Leif Rune Sundli (70).

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

7

VERAÅSEN PARK BRA 54-106 KVM • FANTASTISK SJØUTSIKT

BYGG A OVERTAGELSE I JUNI

C

B

A

BYGG B OVERTAGELSE 2. KVARTAL 2022 BYGG C SALGSSTART 4. MAI

TA KONTAKT FOR VISNING SALGSLEDER ELIN BØE 48 89 14 69 - elin.boe@jm.no ADRESSE VERADAMMEN 17, SANDEFJORD

8

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 SIKKERHET

Brannekspertens viktigste trygghetsråd Du synes kanskje det er litt mye mas om røykvarslere? Her får du en ny dose. Røykvarslerne er nemlig de viktigste livredderne du har i hjemmet! Men visste du at den faktisk kan gå ut på dato, som boksen med skinke du har i skapet?

– Den minste av disse røykvarslerne har påført holdbarhet til 2028. Mange kjenner nok igjen den store, som er av den utgåtte ioniske typen. Skift den og monter nye, seriekoblede røykvarslere. Heller for mange enn for få, anbefaler branningeniør Per Harald Øvrum Knudsen.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Røykvarslere er «ferskvare», noe mange ikke vet. En varsler holder i 5–10 år, før den bør byttes. Utløpsdato finnes som regel på varslerens bakside, sier branningeniør Per Harald Øvrum Knudsen. Han er én av seks som jobber i forebyggende enhet i Sandefjord Brann og Redning og er en hyppig brukt kursholder på seminarer om trygghet og sikker­het i hjemmet. Rett som det er drar han også i felten og bistår folk som har særlige behov for assistanse.

Tenk gjennom sikkerheten Den erfarne trygghetseksperten mener sikkerhet i hjemmet handler om fire grunnleggende ting: Røykvarsler, brann­­ slukningsutstyr, komfyrvakt og at be­­ boeren har oversikt over rømningsveier i egen bolig.

Branningeniøren er generelt forbauset over hvor lite folk sjekker røyk­varslerne sine og hvor lite de tenker gjennom egen sikkerhet i hjemmet. Det er for eksempel ikke uvanlig å komme over røykvarslere fra 1990-tallet som for lengst har gått ut på dato.

– Vi ser en del mangel på vedlikehold. Men de aller fleste husker i hvert fall å bytte batteri en gang i året, ofte på røykvarslerens dag 1. desember. Samtidig er det viktig å sjekke at den også virker. Vi anbefaler å rengjøre den en gang iblant, fjerne støv. Støvansamling svekker funksjonaliteten.

– Hvor mye tid har man normalt på seg når alarmen går?

– På 2–3 minutter gjelder det å ha kommet seg i sikkerhet. Etter fem minutSENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

ter snakker vi som regel om overtenning.

Et voksent menneske rekker bare såvidt å komme seg ut i tide.

Eldre mest rammet Eldre aldersgrupper er dessverre overrepresentert i statistikk over omkomne i brann. 70–80-åringer har fire–fem gan­ ger større sjanse for å bli utsatt for en alvorlig hendelse i hjemmet enn andre aldersgrupper. Ofte handler det om komfyrbrann. Gryter eller steke­panner med mat glemmes der de står på hete kokeplater og tørrkoker.

For slike situasjoner er komfyr­vakten en fortreffelig trygghetsagent. Den be­­ står av en sensor og en strømbryter. Sensoren overvåker temperaturen på kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utløser den alarmen og sensoren gir signal til bryteren om å kutte strøm-

men til komfyren. Prisen på komfyrvakter er fra rundt 3500 kroner. I tillegg kommer eventuelt kostnaden på montering.

De fleste har fått med seg kravet om brannslukkingsapparat eller husbrannslange. Det gjelder bare å sørge for at alt er tilgjengelig og at man vet hvordan det skal brukes, understreker Øvrum Knudsen. Brannslukkingsapparatet hav­ ner ikke sjelden innerst i et kott. Og husbrannslangen i kjøkkenbenken blir lett borte bak rengjøringsmidlene.

– Og så har jeg en kjepphest til, erklærer han. Kjenner du rømningsveiene?

Hvordan skal du komme deg ut om det brenner? Å tenke gjennom dette blir viktigere jo eldre vi er. Vi bruker jo mer tid på alt – også å komme oss ut. Tenk gjennom det, tren i hodet, er ekspertens oppfordring.

9

Din leverandør av fersk fisk og skalldyr fra Ytre Oslofjord og Skagerrak

Din leverandør av fersk fisk og skalldyr fra Ytre Oslofjord og Skagerrak!

Fersk sjømat i over 100 år

Sandefjord · Telefon 33 48 30 40 Lokal sjømat siden 1911

Brygga 11, 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 • Telefax: 33 46 33 53 E-post: post@brodreneberggren.no • www.brodreneberggren.no

Ring og bestill på tlf.: 33 48 30 40 Brygga 11, Sandefjord • brodreneberggren.no 10

Gode bruktbiler i alle prisklasser Ring 33 99 36 16 • Skolmar 28, 3232 Sandefjord salg@finstadbil.no • www.finstadbil.no

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 BOLIG

Eiendomsmegleren mener 70-åringer somler for lenge

Megler-nestor Einar Tangen mener folk på 70 pluss må skjerpe seg: – De sitter hjemme i eneboligen og skjønner for seint hva som venter dem om to, fire eller sju år. «Vi er for spreke til å flytte i leilighet nå» sier de. Før de vet ordet av det er de nødt. Da er de som oftest helt uforberedt.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Alt for mange i 70-årene innser for seint hvor trygt og «sorgløst» de kan leve i en ny leilighet, mener eiendomsmegler Einar Tangen.

– Selg huset og flytt i leilighet i tide!

Den 65 år gamle eiendomsmegleren er snart selv i målgruppa for de som bygger nye leiligheter. Tangen innrømmer at han stadig er innom tanken – når skal han og ektefellen selge eneboligen og flytte?

– En ting er sikkert: Jeg skal ikke gå i utsettelsesfella. Selv har jeg ennå litt tid på meg. Men jeg formaner alle som er 70 år og oppover om å handle i tide. Ting skjer fort! Jeg er alt for ofte vitne til at beslutningen om å flytte i leilighet stadig utsettes – for noen skjer det for seint, sier Tangen.

Fordeler ved leilighet Et eksempel er en eldre person med begynnende demens. Både vedkommende selv og de nærmeste skjønner at flytting til leilighet er helt nødvendig.

– Men når flyttingen skjer på et så seint tidspunkt, har beboeren svært ofte vanskelig for å finne fram i alt det nye. Kjøkkenet er fremmed, ja, alt er nytt og skaper stor frustrasjon. Nei, ta grep i tide, lyder meglerens klare beskjed.

– Jeg blir av og til litt oppgitt. Tro ikke at dette handler om å få solgt leiligheter.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Det går veldig greit i Sandefjord i dag.

Men jeg stusser over at svært mange eldre mennesker ikke unner seg en lettere og tryggere hverdag. Jeg tror rett og slett de ikke har oppdaget hvor mange fordeler de har ved å bo i en moderne leilighet i stedet for en dårlig tilpasset enebolig, sier Tangen.

Nye leiligheter er tilpasset – Hvilke fordeler har nye leiligheter?

– Leilighetsbyggene har blant annet auto­ matiske døråpnere, ekstra girlandere og trappeneser (kontrastmarkering på trappetrinn), heiser som er store nok til å ta inn bårer og uteområder med sosiale møtepunkter. Innvendig er døråpningene store og terskelfrie og tilrettelagt for svaksynte og rullestolbrukere. Komfyrvakt og overrislingsanlegg er selvsagt, dessuten er nye leilighetsbygg utstyrt med direkte varsling til brannstasjonen.

– Et dilemma er vel at salget av ene­ boligen ikke finansierer kjøpet av leiligheten.

– La oss si at du får 4–5 millioner kroner for huset. For et slikt beløp får man en

fin leilighet. Det er greit å vite at leiligheter nå som regel finansieres gjennom «borettslagsmodellen». Kjøper du en leilighet til 5 millioner, har du muligheten til å innbetale for eksempel 2 millioner kroner. Restbeløpet finansieres gjennom fellesgjelden. Borettslagets felleslån betales ofte ned over 50 år med avdrags­ frihet de 20 første. Leien blir riktig nok litt høyere, men da gjelder det også å minne seg på fordelene, sier Tangen.

Eneboligprisene For i leien er jo nesten alt inkludert, mener han: Garasjeplass i kjelleren, kommunale avgifter, internett og TV, forsikringer, trappevask og mer til.

– Når mange eldre selger ene­boligen og flytter i leilighet, presses vel enebolig­ prisene ned?

– Ingen fare. Det frigjøres ikke nok eneboliger. I motsetning til leiligheter bygges det for få eneboliger i Sandefjord for tida, sier Einar Tangen. Barnefamilier er alltid på utkikk etter hus og eiendommer som gir gode oppvekstkår for barna, legger han til.

11

LIVSLØPSBOLIGEN 

Erik Bjønness bygde livsløpsbolig

Forberedte huset for alderdommen Bente og Erik Bjønness hadde fått tak i selve «drømmetomta».

Begge var friske og sterke og ved god helse. Men de hadde bestemt seg for at her ville de bygge en livsløpsbolig klar for enhver eventualitet seinere i livet. Også en skrøpelig alderdom.

Terrassemøbler kan være blytunge og ikke noe for eldre mennesker.

Jeg har så å si bare lette sammenlegg­ bare møbler.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– I mitt profesjonelle liv jobbet jeg blant annet med planlegging og tekniske tegninger av bygninger. Når vi nå skulle sette opp vårt eget hus, skulle det bare mangle om jeg ikke tok i bruk noe av disse erfaringene. Fra første stund sto det klart for oss at eneboligen skulle være tilrettelagt for hele livsløpet – om det så skulle vise seg å bli et liv i rullestol. Ja, en av oss ville kanskje bli alene i alderdommen, forteller ingeniøren.

Erik forhastet seg ikke med prosjektet. Han meldte seg like godt på et kurs i Plan og bygningsloven. Han ville gjøre alt etter boka. Den gang hjemme på Dåpa­løkka satt han på pc-en og skisset det ene utkastet etter det andre.

– Det var et gledens prosjekt for oss begge. Alt ga energi. Men lite visste vi da vi planla dette at Bente mange år seinere­­skulle bli alvorlig syk. Mye av det vi hadde sett for oss og bygget inn i huset av aldersforberedende tiltak, ble brått veldig viktig, forteller Erik. Bente gikk bort for to år siden.

Lett å endre romløsninger Heldigvis var livsløpsboligtanken med fra første stund, uten at husets stil og arkitektur trengtes å gjøre noe med.

– Det gjaldt å finne en form som passet tomta. Huset skulle på alle måter være «normalt». Men adkomsten måtte for eksempel være uten hindringer. Å komme seg inn i garasjen og videre inn i boligen måtte kunne skje enkelt og greit, også med rullestol. Altså bred inngangsdør.

12

Noen konkrete råd Kan du planlegge slik at alle

nødvendige rom gjøres tilgjen­ gelig på ett plan?

Er det tid for å pusse opp bade­

rommet med dusjløsning der du ikke må trå inn i kabinett, men kan ha bakkekontakt hele tiden?

Det er lurt å få fjernet dørterskler

og sørge for god dørbredde.

lert. I underetasjen innredet Bjønness nemlig to hybelleiligheter, dels for å spe på husholdningsøkonomien, dels for at barna eventuelt kunne bruke dem seinere i livet.

– I stuegulvet ligger vannbåren varme.

Men den er – som for lys og el-tilkob­ linger – soneinndelt. I første etasje kan jeg derfor med letthet sette opp skillevegger og lage et nytt stort soverom.

Nødvendige installasjoner er gjort.

Vik­­tig med tanke på hva som kan skje senere i livet. Tenk fleksibilitet!

Et ordinært toalett med ekstra god

høyde koster ikke mye mer enn toalett med standard høyde, men kan være en smart investering.

Tenk på god belysning, Vi trenger

alle mer lys for å se godt nok når vi blir eldre.

Lyspærer som tennes ved beve­

gelse i rommet kan trygge løypen fra soverom til toalett om natta.

Rekkverk i trappen er smart inves­

tering for støtte og trygghet.

Dette kan være enkle grep for å gi deg og de som kommer på besøk en mer brukervennlig og framtidsrettet bolig.

Bygget ble laget for å romme storfamilien. Barneværelsene er i andre etasje, kontor og andre fasiliteter også. Men det er første etasje, hovedplanet, som er viktigst. Det er usedvanlig godt iso-

Noe å holde seg i – over alt Kanskje vil han en gang i framtida trenge rullestol. Alt er tilrettelagt for en slik eventualitet. Dørene er 90 cm brede og er uten dørterskler.

Utsikt er et poeng når man bor på toppen i Sillåsen. Altså er vinduene store – og lave. Her skal det ikke være nødvendig å strekke seg for å se ut. Hele veien er elkontakter og brytere plassert slik at de er lette å nå.

– I badløsningen ligger det grundige overveielser. Høyt toalett, lett tilgjengelige brytere, håndtak til å holde seg i og støtte seg med, stort dusjkabinett med sklisikkert underlag og lett tilgjengelige håndtak – alt dette fikk vi på plass, sier Erik. Han legger til at badet også gjenspeiler svært nyttige tips fra daværende ergoterapeut Gunnbjørg Furuset.

– Det var Gunnbjørg som i den vanskelige sykdomssituasjonen til Bente blant annet foreslo at vi skulle montere en kroppsføner.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 LIVSLØPSBOLIGEN

– Håndtak i dusjen er noe alle leter etter når de kommer opp i åra, sier Erik Bjønness.

Kroppstørker er genialt for de som ikke kan bøye seg eller har vanskelig for å tørke seg etter dusjen.

Bjønness lette lenge etter denne klestørke-løsningen – tørkestenger som senkes og siden heves til taket.

Livsløpsboligtanken var med fra første stund da Erik Bjønness og ektefelle Bente planla familiens nye bolig.– Vi skulle bli gamle i huset, sier Bjønnes. Men før de rakk å bli det, ble Bente alvorlig syk. Hun døde for to år siden.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

13

LIVSLØPSBOLIGEN 

Boligråd For råd og veiledning om

tilrettelegging av egen bolig: Ergoterapitjenester til voksne i Sandefjord kommune v/Petter Skretteberg tlf. 920 68 674 Nyttige nettsider:

Råd om planlegging av alder­ dommen: • Planleggelitt.no Fakta og råd om en sikker hverdag i hjemmet: • Sikkerhverdag.no Forskning om eldre og bolig: • Forskning.no/aldring-hus-oghjem

5G-­bølgen. Den kommer til å bli til stor glede også for oss eldre, sier Bjønnes selv om han ennå en stund bare er 69.

– Hvordan skal vi eldre, som ikke er ingeniører, forholde oss til dette?

– Følg med i mediene! Eldre mennesker har jo tid til det. Søk informasjon, bruk Google, sier Bjønness nesten formanende.

– Med sånne store terskelløse gulv­ flater, skulle du ikke hatt en robotstøv­ suger?

– Haha, akkurat støvsuging gjør jeg enn så lenge selv, skratter Bjønness.

Dører brede nok til å ha plass for en rullestol og flatt gulv uten dørstokker er viktig i livsløpsboligen, mener Erik Bjønness.

Det skal så lite til Vaskerommet er innredet slik at Erik fra en tenkt situasjon med rullestol greit kan sette i gang vaskemaskinen.

Han fant også en smart løsning for kles­ tørken. Våte klær kan henges på «klesstenger», som slippes ned fra taket og heises opp igjen. Siden vaskerommet er rett ved hovedinngangsdøra er dette stedet for eventuell skylling av skitt og søle på rullestolhjulene.

– Fremkommelighet er viktig og så må alt være lettstelt!

Ingen tunge utemøbler Helt uhindret kan man også ta seg ut på terrassene, eventuelt også med rulle­stol.

– Terrassemøbler kan være blytunge 14

og ikke noe for eldre mennesker. Jeg har så å si bare lette sammenleggbare møbler. Enkle å ta ut om våren, lette å pakke bort om høsten. Likeså unngår jeg tunge blomsterkasser. Blomster og planter i potter vil jeg absolutt ha, men de skal være på hjul og lette å flytte på.

Man trenger ikke være ingeniør for å lage den perfekte livsløpsboligen, slik Erik Bjønness har gjort. Men det har utvilsomt hjulpet. Med hans bakgrunn er det heller ikke rart at han nå om dagen tenker mye på hvordan den nye smartteknologien kan tas i bruk.

– Masse produkter er allerede på markedet, og jeg tror ikke vi aner hvor mye nyttig teknologi som følger med

Ergoterapeut og senior-veiviser Gunnbjørg Furuset gir følgende råd om tilpasning av egen bolig: – Et godt liv hele livet handler om å fortsette med mye av det du trives med i dag. Du må bare planlegge litt.

Og så handler det like mye om hvem som er dine naboer, hva du har av tilbud i nærmiljøet og hvordan du har blitt vant til å leve. Hva om du stiller deg selv spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter nå og framover? Har du mange trapper til inngangsdøra, terskler mellom ulike rom og et lite bad med dusjkabinett eller soverommet i andre etasje? Dette er kanskje ikke til hinder for aktivitet og deltagelse i dag, men hva om 10–15 år?

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Vi hjelper deg med å realisere boligdrømmen Om du skal kjøpe, selge eller bare ønsker å gjennomføre en verdivurdering av boligen eller fritidseiendommen din, hjelper vi deg gjerne.

Einar Tangen Elisabeth Ø. Osvoll Eiendomsmegler MNEF Eiendomsmegler MNEF Tlf: 901 72 801 Tlf: 950 90 604

Mia Marlen Amundsen Eva Kirstine Mathisen Eiendomsmeglerfullmektig Eiendomsmegler MNEF Tlf: 412 46 416 Tlf: 976 63 403

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Ellen Thuve Berntsen Stian Dursett, Avd. leder Eiendomsmegler MNEF Eiendomsmegler MNEF Tlf: 414 32 411 Tlf: 992 77 710

Tore Solberg Eiendomsmegler MNEF Tlf: 916 44 330

Daniel Kamås Shahabi Eiendomsmeglerfullmektig Tlf: 954 64 390

15

RYNKER PÅ INNSIDEN 

Maria Krogseth forsker på eldres helse

Å løse kryssord er ikke nok for god hjernehelse Når er man gammel? Maria Krogseth tygger knapt på spørsmålet: – Aldring handler lite om kronologi, mest om biologi. En syk 50-åring kan godt være «gammel», mens en frisk og sunn 85-åring fortsatt er «ung» – biologisk sett.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Forskeren Maria Krogseth har geriatri, alderdommens sykdommer, som sitt spesialfelt. Etter legestudiet ga sande­ 16

fjords­­kvinnen seg i kast med å forske på fenomenet delirium. Dette er en akutt og forbigående forvirringstilstand som kan oppstå ved akutt sykdom. Hun var inspirert av observasjoner hun gjorde som 18-årig pleieassistent på Mosserød sykehjem. Forskningen førte fram til en doktoravhandling. Etter å ha disputert i 2014, har hun fortsatt å forske i alders­ relaterte sykdommer. For tida jobber hun ved lunge­avdelingen ved Sykehuset i Telemark.

– Geriatri er en indremedisinsk disi­ plin. Det handler om å skape en best mulig hverdag for pasientene. Jeg kan

kanskje ikke alltid hjelpe pasienten til å bli helt frisk, men gi et bidrag til at livet i hvert fall oppleves lettere og bedre i hverdagen.

Biologi, ikke kronologi I denne sammenheng gir det ikke særlig mening å snakke om kronologisk alder som terskler i et menneskes liv, mener hun. Noen opplever å være utslitt og å ha lite å gi i 60-årsalderen og må slutte i arbeidslivet. Andre har masse energi som 75-åringer.

– Jeg har fortsatt «gamle» pasienter som er i fullt arbeid. Flere er i 80-årene.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 RYNKER PÅ INNSIDEN

Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er viktig både for trivsel

og psykisk og fysisk helse.

Eldre mennesker har de samme effek­

tene av fysisk aktivitet og trening som yngre. Med tilrettelagt trening kan de fleste bli sterkere og sprekere.

Det er viktig at eldre trener regel­

messig. Treningen bør legges opp slik at man puster tyngre enn vanlig og får økt puls. Forskning viser at dette

også er sunt for eldre og kan gi store helsegevinster.

Fysisk aktivitet styrker muskler og

skjelett og senker risikoen for hjerte­ infarkt, hjerneslag og demens. Ikke minst styrker det immunforsvaret og gjør oss bedre rustet til å takle sykdommer.

Regelmessig trening øker kroppens

reservekapasitet og gjør oss bedre til

å takle sengeleie ved akutt sykdom.

Ti dagers sengeleie kan gi en reduk­ sjon på opptil en kilo muskelmasse.

Anbefalingen i dag er at eldre bør trene

styrke to-tre ganger i uken, kondi­ sjonstrening tre-fem ganger i uken og i tillegg balansetrening for å unngå fall.

Kilde: Fysioterapeut og førsteamanuensis Therese Brovold, Geriatrix 3.20

 Høyt alkoholinntak og overdreven medikamentbruk fører til dårlig hjernehelse hos mange eldre, mener legen Maria Krogseth.

Hun har geriatri som sitt spesial­felt.  Kryssordløsning er hyggelig underholdning, men gir ikke noe vesentlig bidrag til hjernehelsen.

En av dem er over 90 år og arbeider fortsatt heltid med et fysisk krevende arbeid!

Ja, se bare på kongefamilien. Dronning Sonja (83) og kong Harald (84) jobber ennå for fullt som monarker.

– Hva skaper et godt og langt liv?

– Å holde seg aktiv er alfa og omega.

Det er fort gjort å glemme at fysisk aktivitet er like viktig for hjernehelsen og vår kognitive tilstand som det å trimme hjernen alene. Suksessoppskriften er å gjøre begge deler. Trimmer man fysisk, trenes både kroppen og hjernen. Hjerne­ trim er å lære seg stadig nye ting. Kryssordløsning er ikke tilstrekkelig. Ta turen ut SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

i det fri, men ikke gå samme rute hver gang. Gå motsatt vei, finn nye ruter og traseer. Ikke lag samme middagen om igjen og om igjen. Gjør noe nytt, finn en ny oppskrift. Sørg for at kostholdet er næringsrikt. Det handler ikke bare om å få i seg nok kalorier, men mat med variert næringssammensetning. En helhetlig tilnærming er det som viser seg å være til det beste for eldres kognitive helse.

Inkludert i denne helheten er at man i samråd med fastlegen sørger for optimal behandling av kroniske sykdommer, og passer på kolesterol og blodtrykk.

Sosial aktivitet er kjempeviktig. Finn

det fellesskapet eller stedet som gir glede og påfyll av energi. Får du ikke noe ut av samlingen på eldresenteret? Oppsøk et annet sted. Gå noen runder med deg selv og sjekk hva som gir glede i livet, anbefaler legen.

Mange drikker for mye Men fysisk aktivitet er altså nøkkelen til god, helhetlig helse. Den er et bedre alternativ enn sovemedisin.

– Sovemedisin demper hjerneaktiviteten. Kombinasjonen med alkohol er veldig uheldig, sier Maria Krogseth.

Hun opplever at svært mange pasi17

RYNKER PÅ INNSIDEN 

enter viser seg å ha et usunt høyt alkoholinntak. Kanskje tar de fire-fem eller flere alkoholenheter i døgnet, som regel sammen med sovemedisiner og andre medikamenter. Dette er utvilsomt veldig negativt for hjernen, sier Krogseth.

Verdens­­Helseorganisasjon definerer et skadelig ukentlig konsum for kvinner til 14 eller flere enheter, for menn 21 eller flere. Men for eldre er et langt lavere inntak enn dette anbefalt fordi toleransen for alkohol reduseres med alderen.

– Likevel sies det at ett glass rødvin om dagen er god «medisin». Er det hold i påstanden?

– Ett glass tror jeg ikke gjør noen skade, men daglig kan dette være uheldig for noen. Går du på sterke smertestillende eller beroligende medisiner, kan den samlede effekten være skadelig – selv med ett glass rødvin. Man blir lett svimmel, og et fall på badet er en ikke ukjent følge.

– Hva er søvnbehovet i eldre år?

– Eldre forventer gjerne å sove mellom klokka 23 og 7 om morgenen. Ofte vil de ha sovetabletter som holder dem i søvn i dette tidsrommet. Jeg mener det er viktig å forsone seg med at man med årene sover mer oppstykket. Man våkner flere ganger om natta. Med i søvnbildet hører også at det er naturlig å ta en middagslur.

Søvnen blir altså mer fragmentert med alderen. Å venne seg til medikamenter for å oppfylle en forestilling om at det er så viktig med sammenhengende søvn, ender for svært mange i en ond sirkel.

Å bruke energi gir energi Som aldrende trenger vi å ha et realistisk bilde av oss selv, sier Maria Krogseth.

– Mange hviler på sine laurbær. For 20–30 år siden var de spreke, sterke og presterte stort. Men hvis fysikken ikke er holdt vedlike, er den fysiske kapitalen de en gang opparbeidet lite verdt i dag.

Muskelkraft er ferskvare. Derfor gjelder det å bruke kroppen. Ser du ingen egnede aktiviteter i din nærhet, så lag dem selv – om det så er armøvelser med vedskier. Ofte er det ikke så mye som skal til. Å bruke energi gir energi.

For å beholde et godt funksjonsnivå og unngå sykdom i høy alder, er det visse ting som er viktige – først og fremst å unngå sigarettrøyking.

– De siste 70 åra er de medisinske framskrittene den viktigste forklarin18

Slik tar du vare på din mentale helse Hold fred med dine nærmeste Skap en hverdag med aktivitet

som oppleves meningsfylt for deg.

Vi er alle ulike. Kjenn etter hva som skaper glede i ditt eget liv.

Fysisk aktivitet er viktig også for

vår mentale helse.

Begrens alkoholinntaket. Vedrø­

rende beroligende medikamenter og sovetabletter er tommelfinger­ regelen at dette kun skal brukes kortvarig i spesielle situasjoner.

Depresjon kan framstå anner­

– Det gjelder å bruke kroppen. Ser du ingen egnede aktiviteter i din nærhet, så lag dem selv – om det så er arm­­ øvelser med vedskier, anbefaler Maria Krogseth.

ledes når man blir eldre. Følelsen av tristhet er ikke alltid det som dominerer, men derimot tap av interesser og initiativ. Sykdom og opplevelse av redusert helse kan gjøre en mer sårbar for depressive symptomer. Ta en prat med fast­ legen hvis du opplever dette.

Alle mennesker opplever vanske­

gen på økt levealder. Stadig flere sykdommer som det tidligere ikke var mulig å behandle, lar seg nå kurere med moderne medisin. Så er det hevet over tvil at mindre røyking også er sterkt medvirkende til at forventet levetid fortsetter å stige. Å se dårlig og å høre dårlig er ikke bra for hjernen, understreker Krogseth.

– Sjekk synet jevnlig, få eventuelt nye briller. Sørg for at de er pusset og klare til enhver tid. Med dårlig syn blir man fort ustø og går lett overende. Bruker du høreapparat, gjelder det å passe på at de er tilpasset og alltid har friske batterier.

Gå gjennom medisinlista Å foreta en revisjon av medisinlista er også noe legen anbefaler på det sterkeste.

– Det er lettere å putte på nye medisiner enn å fjerne medikamenter man har gått på en tid. Alt for mange tar medisiner for plager som for lengst er leget. Står du på mange medisiner er det viktig å ta en rutinemessig gjennomgang sammen med fastlegen. Overforbruk av medisiner påvirker utvilsomt livskvaliteten din.

– Når bør man forlate eneboligen og flytte i leilighet?

lige hendelser. Utvikler man en demens kan tidligere vanskelige minner «blusse opp» siden strate­ gier man tidligere har brukt for å håndtere minnene kan svekkes av demens­sykdommen.

Lær deg nye ting.

– Ikke gjør det for lett for deg – for tidlig.

Vil du flytte for å slippe å slå gresset og måke snø, så tenk over hvor viktig disse aktivitetene er for at du beholder funksjonsevnen din. Kanskje er det vondt å bevege seg og det frister med rullestol.

Også da gjelder det ikke å sette seg for tidlig. Tenk at det å mestre situasjonen lengst mulig er nyttig for deg. Noe annet er det om du bor i andre etasje og ikke greier å gå trappene lenger. Da er det viktig å få en tilrettelagt leilighet, mener legen.

Når det er sagt har hun registrert at det å motsette seg bruk av hjelpemidler kan gjøre at man isolerer seg og slutter med meningsfylte aktiviteter. Da er det viktig å ta i bruk hjelpemidler som gjør at du kan holde deg aktiv og beholde en god livskvalitet, er Maria Krogseths råd.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Ta markedets mest avanserte synsundersøkelse med og OCT og optomap

Velkommen til en trygg handel Vi følger godkjent bransjestandard for smittevern

Interoptik har Norges mest fornøyde optikerkunder

Interoptik best av fire optikerkjeder i Norsk Kundebarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI.

Når sjekket du synet sist?

Interoptik Solberg, Jernbanealléen 15, Sandefjord, tlf: 33 46 41 00

- Ei krone her, og ei krone der!

Velkommen til

NÅ over

KIWI Moveien

60KIW0I.P0LUS0S-0 kunder!

E

ALLERED

0 39ED0LE.M0M0ER! M

å! inn du ogs Meld deg 2155 s KIWI til Send sm

KIWI Moveien, Sandefjord Mandag-lørdag

7-23

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

19

TUR OG TRENING 

Dansen holder oss friske, sprekere og gladere – lengre Hva en god latter kan utrette i livet, vet vi godt. Flere trenger også å få øynene opp for hva dans kan bety for helse, humør og livskvalitet, mener Eva Turid Vatne.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Hva en god latter kan utrette i livet, vet vi godt. Flere trenger også å få øynene opp for hva dans kan bety for helse, humør og livskvalitet, mener Eva Turid Vatne.

Hun er en av seniordansens veteraner i Sandefjord. I elleve år har hun ført an i danse-gruppa Byttomfot’n, en samling lystige seniorer som holder til på Forsmannsenteret. I hvert fall når det ikke er pandemitider. Dans er en fortreffelig måte å holde seg i form på – både mentalt og fysisk, mener Eva Turid.

– Ett trinn hit og ett trinn dit, er det så mye helse i sånt, da?

– Dansing er veldig helsebringende!

Særlig seniordansen. Noen tror kanskje den handler om eldre mennesker som bare driver tradisjonell dans. Nei, seniordansen er en helt egen sjanger. Den har en masse variasjoner og «utbroderinger» som gjør den passe utfordrende, sier Eva Turid. Og så er seniordansen rammen 20

om et veldig trivelig sosialt fellesskap, legger hun til.

Sosialt og utviklende Gruppa møtes hver onsdag. Da går dansen i to timer, bare avbrutt av en drikkepause eller to. Etter hver økt er det samling med hyggelig prat og kaffe. Den første onsdagen i måneden tar gjengen seg også en tur på restaurant. En sommerfest hører også med.

Danseformen har fått stor utbredelse i Norge de siste tjue årene. I Sandefjord er det flere grupper – tre bare i byens sentrum. Eva Turid var selv lenge med i den eldste av gruppene, Feiltråkken. Men så ble hun spurt om hun kunne tenke seg å delta på et instruktørkurs og starte opp en ny gruppe. Siden har hun gjennomgått over tyve kurs rundt omkring i landet.

Det er nemlig stadig noe nytt som skal læres – og formidles til alle landets senior-

dansere. Innenfor denne sjangeren finnes det flere hundre turer og dansemønstre.

– Ikke noe for hvem som helst å kaste seg inn i denne dansen?

– Jo, tvert imot. Dette er en aktivitet for alle! Vel, litt rytmesans kan komme godt med, men det holder med lysten til å bevege seg. Når noen vil henge seg på, arrangerer vi gjerne et lite begynnerkurs.

Det er greit å få forklart hva for eksempel «kryssvuggesteg» betyr – før man entrer gulvet, forklarer Eva Turid.

Hvor er mannfolka?

Fysisk aktivitet blir viktigere jo eldre man blir. Seniordansen byr på variert fysisk aktivitet, bidrar til at du holder balansen ved like og holder konsentrasjonsevnen skjerpet.

– Den holder oss friske, sprekere og gladere – og sparer samfunnet for millioner av kroner, sier Eva Turid.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 TUR OG TRENING

Seniordans er sunt for kropp og sinn.

Men hvordan kan det ha seg at det nesten bare er kvinner som har skjønt det?

PS Bildet er tatt i 2019 – før pandemien.

Foto: Privat

– Kom dere ut og bli med på moroa, oppfordrer Eva Turid Vatne – leder for seniordansegruppa Byttomfot’n.

Seniordansgrupper i Sandefjord Andebu Seniordans

Kontaktinformasjon: Tlf: 909 15 902 e-post: astrid.vindvad@gmail.com Sandefjord Seniordans 2

Kontaktinformasjon: Tlf: 936 24 227 e-post: bjorg.engeset@hotmail.com Sandefjord Seniordans Byttomfot’n

Kontaktinformasjon: Tlf: 970 93 614 e-post: kjell1920@hotmail.com Sandefjord Seniordans Feiltråkken

Kontaktinformasjon: Tlf: 913 27 160 e-post: odhennin@online.no Stokke Seniordans

Byttomfot’n har godt over tretti medlemmer. De fleste er i 70-80-åra, noen under og enkelte over 90. Et gjennomgående fenomen er at få menn kaster seg inn i dansen. Eva Turid har ikke noen SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

god forklaring på hvorfor.

– Damene er kanskje mer nysgjerrige enn mannfolka. Vi har kanskje litt mer rytme i kroppen? Hva vet jeg. Rart er det i hvert fall at ikke flere menn er med.

Kontaktinformasjon: Tlf: 984 62 688 e-post: solfrid.bollerod@gmail.com

21

TUR OG TRENING 

Tur gir opplevelser

«Du får en opplevelse når du går ut og velger å åpne opp for naturen og omgivelsene dine.

Nyt fuglesangen, se sola skinne og kjenn på vinden», frister Inger Birkeland, saks­ behandler i park, idrett og friluftsliv.

Bruk nærområdet For å komme seg ut så ofte som mulig, anbefaler Inger Line å gjøre turen til en daglig rutine; uansett vær.

– Vær stolt når du går tur i regnet og må tørke sokkene når du kommer inn.

Det er en opplevelse man må tørre å gi seg selv, sier turentusiasten.

For å få til en daglig gåtur anbefaler hun å finne en grønnest mulig fast runde i eget nærområde. Et annet råd er å lage forpliktende avtaler med andre.

– Eller hva med å motiveres av å ta et bilde på et fast sted hver dag, sette disse sammen og se hvordan omgivelsene forandrer seg, foreslår Inger Line.

Tips på kommunens nettsider Selv om hun mener at det er lettere å gjennomføre daglige turer dersom de foregår i nærområdet, råder hun alle til å bli kjent med de varierte turmulig­hetene i kommunen vår, og benytte disse så ofte man har mulighet.

– Bruk kommunens nettsider. Her er det masse gode tips til turområder og til aktiviteter på tur. Hva med å jakte Pokemon med barnebarna? foreslår Inger Line.

• Turmuligheter og aktiviteter på tur: • www.sandefjord.kommune.no/tur 22

• Badeplasser, som ofte er tilrettelagte og et godt utgangspunkt for tur: • www.sandefjord.kommune.no/ badeplasser

Bogen er godt tilrettelagt for personer med redusert framkommelighet.

Tekst/foto: Hege Kristin Stulen/Inger Line Birkeland

– Gjør turen til en daglig rutine, anbefaler Inger Line Birkeland, saks­ behandler i park, idrett og friluftsliv.

Muligheter for fysisk aktivitet «Aktiv i 100», enkle gåturer i nær­­

Tilrettelagte turområder Til deg som ønsker å bli kjent med nye områder og trenger tilrettelegging, har Inger Line Birkeland flere anbefalinger å komme med.

– Bogen er godt tilrettelagt for personer med redusert framkommelighet.

Her kan man gå tur med rullator. Det er benker underveis, grillplass og sjø­ fiskeplass. Ved Bogen kai er det som regel lunt, og her har du i tillegg formiddagssol.

Hun trekker i tillegg fram Marum som et godt turalternativ.

– Marum har en fantastisk lysløype og gode parkeringsmuligheter, blant annet ved Store Bergan skole. Området er ikke universelt utformet, men det er fast dekke i hele traseen, forteller Inger Line.

– Og så ønsker jeg også å trekke fram Beverstien i Kodal, med parkering ved Kodal skole. Dette er en tilrettelagt sti, med fast dekke og lys, rundt Stivannet.

Stien er nok lite kjent for mange. Jeg tror mange eldre hadde hatt stor glede av denne.

miljøet, i regi av Turistforeningen og Røde Kors.

Balansegrupper for deg som er redd

for å falle. Kommunalt tilbud ledet av fysioterapeut.

«Sterk og stødig», treningsgrupper

for deg som føler deg litt ustø.

Treningsgrupper, turgrupper, dans,

bowling og en rekke andre aktivi­ teter tilbys på byens åtte bo- og servicesentre.

Frisklivsentralen. Her får du informa­

sjon om hvordan du kan ta vare på egen helse i en vanskelig situasjon.

De fleste treningssentra i Sandefjord

har ulike tilbud for seniorer.

Mer informasjon om tilbud for seniorer i Sandefjord finner du på kommunens seniorside, på nettadressen: • sandefjord.kommune.no/seniorsiden.

Du kan også ringe sentralbordet i kommunen: 33 41 60 00

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Velkommen til

TANNLEGE STOKKE AS Vårt mål er å gi deg som pasient en trygg og god opplevelse.

Vår glede er at du blir fornøyd. På klinikken er vi opptatt av sunnhet i hele munnen – både tannkjøtt og tenner skal ha det bra.

Vi holder til i lyse og trivelige lokaler, og har moderne utstyr for at du som pasient skal få den beste behandlingen på en smertefri måte.

Med gangavstand til både jernbane og buss ligger klinikken sentralt til midt i sentrum av Stokke. Klinikken ligger i 2. etasje med tilgang til heis. Vi kan tilby gratis parkering, el-bil-lader og P-hus.

Besøk oss på Lilletorget – Velkommen!

Tannlege Kai-Uwe Gitter / tannpleier Kristine Kjeldby Tlf.: 45 41 01 58 – resepsjon@stokketannlegekontor.nhn.no

Yvonne Volstorf Tannlegesekretær

Tannlege Franz Gitter / tannpleier Aud Kristine S. Deila

Laila Unger Jenshagen

Tlf.: 33 36 46 06 – franzgitter@stokketannlegekontor.nhn.no

Tannlegesekretær

Vi ønsker alle våre pasienter en riktig god påske!

MNTF

Frederik Stangs gate 1, 3160 Stokke www.stokketann.no

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

23

GODT SENIORLIV 

Superkjendis og showbiz-konge Yngvar Numme

– Jeg er en småbytype Han gjør «New York, New York» så Sinatra-likt at man kunne tro han næret like dype følelser for storbyen som Frankie Boy himself. Men Yngvar Numme har ingen drøm om å «be a part of it». Han liker småbyer.

Sande­fjord best av dem alle.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Det er så trygt og hyggelig med små byer, erklærer showbusinessens grand old man. Som frontfigur for legendariske Dizzie Tunes, folkekjær revykonge og ettertraktet storbandsolist, har han turnert til nær sagt alle landets byer og 24

scener. Ikke minst med Sinatra. Men da han sammen med sin Ingrid skulle finne stedet for seniortilværelsen, falt valget på Sandefjord – enda en gang.

– Nei, takke meg til småbyen, erklærer han spontant. Nå sitter han i frisørstolen hos Espen Rolstad. Den lokale Ivo DaCapo-stjernen har sitt sikreste levebrød i å frisere hårmanker, blant dem Yngvar Nummes. Yngvar var forresten DaCapos regissør et par ganger for noen år siden. Tonen er stadig fleipende god mellom de to scenekunstnerne.

Typisk småby Å ha et personlig forhold til frisøren er typisk småby. Og så er det dette med avstandene.

– Da jeg skulle til frisøren i Oslo kunne jeg bruke halvannen time bare på reising. Alt er så mye enklere i småbyen.

Ekteparet Numme var ikke lenge i tenkeboksen da Per Hartvig Pedersen i 2007 lokket dem til å kjøpe en av luksus­ leilighetene ytterst på Kilen Brygge. De hadde ikke noe å utsette på trivselen på Kilen. Men da et lite, uimotståelig koselig hus i nærheten av boligen til datteren Linn var til salgs i 2011, greide de ikke stå imot. De flyttet igjen.

Avstanden til bykjernen ble riktig nok litt lengre, men Numme finner ingen grunn til å sukke over en slik bagatell.

Dessuten er de ikke så mye «på byen», innrømmer han. Det er langt mellom restaurantbesøkene.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 GODT SENIORLIV

Yngvar Numme Født i Porsgrunn i 1944. Flyttet for andre

gang til Sandefjord i 2007.

Gift med Ingrid Numme, profesjonell danser

og en periode med i Dizzie-ensemblet.

Frontfigur i Dizzie Tunes (1959–2001).

Tekstforfatter og instruktør.

Dizzie Tunes har fått Spelemannspris, Bronserosen i Montreux og har deltatt i en lang rekke TV-produksjoner.

Tildelt kongens fortjenstmedalje i gull

i 2002.

Har fått blant annet norsk revys høyeste

utmerkelse, Leonard-statuetten to ganger, den svenske Lisebergapplåden, Jens Book-Jenssens pris, Snill Guttstatuetten to ganger og Justerprisen.

Siste sceneshow: 100-årsmarkeringen av

Frank Sinatras fødsel (Stavanger 2016).

 – Vi sluker bøker – både Ingrid og jeg. Jeg for min del liker norsk krim best – Jørn Horst Lier er stor. Men favoritten er likevel Jørgen Jaeger, sier senior Numme. Nå har jeg bare tjue sider igjen av «Guden». Kjempespennende!

  – Sandefjord er en perfekt by for oss seniorer, mener superkjendis og humorkonge Yngvar Numme. Kort avstand til alt – også til frisør og revykollega Espen Rollstad på Aagård plass.

– Er det fordi det er plagsomt å være superkjendis og uavlatelig bli gjen­ kjent i bygatene kanskje?

– Absolutt ikke, sier Numme bestemt.

Jeg er ikke en sånn fyr som prøver å skjule meg bak store mørke briller og oppbrettet jakkeslag. Nei, det er bare hyggelig når folk på gata sier «Hei Yngvar» og stopper opp for en liten prat.

Sandefjordingene er trivelige folk og lett å omgås, legger han til.

Hjemme best Men paret liker seg altså best hjemme.

– Vi hygger oss med barnebarna Nora og Synne, leser mye og ser på tv. De siste månedene er det dessverre ikke blitt så mye samvær med barnebarna, selv SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

om de bor like i nærheten. Enda sjeldnere ser han for tiden Thomas og de tre barne­barna i Oslo. Pandemien ødelegger mye, sier han.

Matlaging er yndlingsgeskjeften for pensjonistene i Båtstangveien.

– Så du kokkelurer selv også?

– Ja, jeg synes det er moro å lage god mat, men Ingrid er den klart dyktigste av oss, innrømmer Numme. Det går mye i fisk. Slik blir det når man har landets beste fiskebutikk i nærheten!

Brødrene Berggren er forøvrig en attraksjon som han ikke nøler med å trekke frem når han har besøk av utenbys gjester.

– Naturligvis forteller jeg dem hvilken fantastisk hyggelig seniorby dette er,

om det koselige bymiljøet og de flotte naturomgivelsene, sier Numme. Så pleier jeg å fremheve spesielt Brødrene Berggren. Et makeløst sted for fiske­ elskere som oss! Jeg glemmer heller ikke å nevne det store fortrinnet Sandefjord har med flyplassen bare minutter unna.

Casa Numme om vinteren Han er ikke så glad i vinteren og glatta.

– Etter at jeg tryna på isen og brakk et ribbein i innkjørselen til huset, har vi fått lagt ned strøm i bakken. Det er blitt tryggere slik. Men aller helst vil vi være i Spania på Casa Numme på denne tiden av året.

Han lovpriser feriehuset familien eier i byen Denia mellom Alicante og Valencia­.

25

GODT SENIORLIV 

– Fingrene flyter ikke like lett over tangentene lenger. Men det hender jo at jeg synger og spiller en liten «trall», sier Yngvar Numme. Sang og instrumenter er ikke Ingrids sterke side, innrømmer hun. Ingrid er danser av profesjon.

Mange vil huske det fra program­serien «Casa Numme» som gikk på TV2 for vel et års tid siden.

– Boligen ligger på en liten høyde med fantastisk utsikt. Her bor vi flere måneder hver vinter, forteller Numme.

– Der går det vel i golf dagen lang?

– Golf!!??

Numme setter i en skogglatter.

– Nei, fri og bevare! Jeg har slått ett golfslag i mitt liv. Du skulle sett «grøfta» etter det sving­ slaget! Nei, golf kan du bare glemme. Har aldri hatt noen dragning til den slags aktiviteter verken i Spania eller her hjemme i Sandefjord.

Fryktet pengeinnkrever Dermed ikke sagt at Numme er uinteressert idrett. I oppveksten på Vesterøya var både Linn og Thomas aktive i Sandar Idrettslag.

Thomas gjorde etter hvert karriere i Sandefjord Håndballklubb (SHK). Da måtte også Yngvar, som foreldre flest, påta seg oppgaver i støtteapparatet.

– Jeg var leder for finanskomiteen i SHK, 26

Om jeg spiller golf? Fri og bevare!

Jeg har slått ett golfslag i mitt liv. Du skulle sett «grøfta» etter det sving­slaget!

forteller han og tror en del eldre sandefjord­ inger fortsatt husker ham som pågående penge­innkrever fra den gang.

– Da de så at jeg nærmet meg huset, ble lysene slått av og dørene låst, humrer Numme.

Det var en fantastisk tid da Sandefjord var Norges håndballhovedstad og Jotunhallen var sprengt av et entusiastisk hjemmepublikum, erindrer han. Klubbens første klubbgull i 1989 var en uforglemmelig begivenhet. Thomas spilte på laget.

– Vi hadde et fantastisk fellesskap i SHK. Flere av dem jeg samarbeidet med den gang er mine gode venner den dag i dag, sier Numme.

Han nevner spesielt Thor Klaveness, tidligere og mange­årig rektor ved Sandefjord Videre­ gående skole.

–Jeg er rett og slett «vill» etter å se sport på tv!

– All slags?

– Ja, alt unntatt softball og bowling. Nå er det forresten bare noen minutter til slalåm-en starter! Melder pensjonisten og antyder dermed høflig at det kan passe at intervjuet avrundes.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

60% fellesgjeld avdragsfritt i 20 år!

W W W.N Y BY E N.CO M

Nye leiligheter i Sandefjord sentrum Bo smart - bo kortreist: Sentral beliggenhet og nærhet til alt du trenger i hverdagen.

Nå bygger vi 27 nye leiligheter med god kvalitet, romslige balkonger, heis og innendørs parkering i Dronningens gate 34. Felles for alle leilighetene er gode planløsninger med gode solforhold.

Eiendomsmegler Einar Tangen

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

PRISEKSEMPEL: 81 kvm BRA / 78 kvm P-rom / 2 sov Innskudd kr 1.852.000,- / fellesgjeld kr 2.778.000,totalpris kr 4.630.000,- / husleie kr 5.705,- pr. mnd.

Telefon: 901 72 801 E-post: einar.tangen@ eiendomsmegler1bv.no

27

FRIVILLIGHETEN 

Wenche Jakobsen gikk inn som frivillig med en gang hun ble pensjonist

Wenche ville bruke kreftene sine på noe som ga mening – Svaret er enkelt, sier Wenche Jakobsen. Vi spør henne hva det er som driver henne til frivillighet. – Jeg vil ha noe meningsfylt å holde på med. Å sitte hjemme dagen lang ville vært ganske stusselig, erklærer hun.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

28

Wenche er en av et helt korps av frivillige ved Engveiensenteret. En kjerne på rundt 25 eldre mennesker – de aller fleste hjemmeboende – kommer jevnlig til senteret og bistår med allehånde oppgaver. I alt er det rundt 60 personer som deltar i frivillighetsarbeidet.

– Uten alle disse trofaste frivillige, ville mange av aktivitetene her på senteret rett og slett vært umulig å arrangere, sier miljøarbeider Rigmor Sørensen.

– Det er helt avgjørende med all den frivillige støtten og hjelpen vi får.

12. mann på laget De frivillige er «12. mann på laget», som man ville sagt i fotballterminologien.

De bidrar i en rekke aktiviteter – strikkekafé, snekkerverksted, herrekafé, trim, allsang, hobbyverksted, bingo, malegruppe. Noen stiller opp flere ganger i uka, andre et par ganger i måneden.

Wenche begynte som frivillig for fem år siden. Hun følte hun hadde krefter «til overs», energi som kunne brukes til noe gagnlig. «Ung-pensjonisten» opplever det som svært meningsfylt og givende å SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 FRIVILLIGHETEN

– Det er ingen motsetning mellom å være frivillig og å nyte friheten, mener Wenche Jacobsen.

Frivillighet i Sandefjord Det er mange instanser kommunalt og ideelt som arbeider med frivillighet i Sandefjord. Her er et utvalg.

Sandefjord kommune Overordnet frivillighetskoordinator: Linda Linnestad, tlf. 926 97 884 – Vi frivillige kan brukes til praktisk talt alt. Nå i koronatida har vi blant annet servert ved bordene, sier Wenche Jakobsen.

Her er hun flankert av sine frivillighetskollegaer Malene Braaten (tv) og Ingeborg Sommerseth.

stille opp på Engveiensenteret, der det alltid er behov for en ekstra hånd i det daglige.

– Jeg meldte meg til tjeneste straks jeg ble 65 år. Jeg kan brukes til det meste, forteller den tidligere vernepleieren, miljøterapeuten og avdelingslederen.

– Du kunne jo heller nyte friheten og avstå fra nye forpliktelser og faste opp­ drag?

– Dette er virkelig å nyte friheten!

Jeg stiller jo opp i sammenhenger hvor jeg har lyst til å være. Ikke bare her. På onsdager tar jeg gladelig noen turer til Storås og serverer skilekende barn.

Betjener iblant kiosken og sånt. Ellers ser jeg mye sport på TV, da, ler Wenche.

En daglig spasertur på rundt 10.000 skritt er for øvrig obligatorisk selvpleie.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Frivillighet bo- og servicesenter, • sandefjord.kommune.no/frivilligsenter Andebu frivilligsentral Daglig leder Silke Wrede, tlf. 469 33 622

I spisesalen på Engveiensenteret sitter hun sammen med sine frivillighetskollegaer Malene Braaten og Inger Sommerseth, begge beboere på Engveien­senteret. Malene har stått på arbeidsturnusen internt i ni år, men har vært frivillig i 20, Inger siden frivillighetsordningen startet. To av de tre har ulike oppgaver på kjøkkenet.

Man forplikter seg ikke Hver andre måned møtes de frivillige for å sette opp en plan hvor de fordeler oppgavene mellom seg.

– Noen skal kanskje bort en ukes tid og da må oppgaver overtas av andre.

Helst skal man skaffe erstatteren selv.

Det går nesten alltid greit. Dette er en trofast og pliktoppfyllende gjeng.

Sandefjord frivilligsentral Daglig leder Elisabeth Fevang, tlf. 960 95 181 Stokke frivilligsentral Daglig leder Stine Rofeldt, tlf. 948 60 564 Lag, foreninger og brukerorganisasjoner Informasjon om lag, foreninger og brukerorganisasjoner som arbeider med frivillighet er samlet på kommunens nettsider: sandefjord.kommune.no/frivillighet

– Hvordan er det med rekrut­ te­ ringen?

– Vi kunne godt vært flere. Det virker som «de unge» – de nye pensjonistene – vegrer seg. De er redd for å binde seg.

Men dette handler ikke om plikt og binding. Har man lyst til å bidra noen ganger i løpet av et par måneder, er det kjempefint. Å melde seg av i perioder er ikke noe problem, bare man sier fra til Rigmor!

De tre frivillige synes det er fint at innsatsen blir satt pris på. Det kommer blant annet til uttrykk ved at Sandefjord kommune spanderer en tre retters middag på de frivillige en gang i året.

– Sandefjord er flink til å verdsette oss. En god «arbeidsgiver», mener de tre muntre Stokke-kvinnene.

29

d ET kste G E ver e vic r e

s

Se sesongens nyheter!

STORT UTVALG I HAGEOG SKOGSUTSTYR TIL PRIVAT OG PROFESJONELT BRUK

å med Finnes ogs nøfreser s g snøskjær o

Hekksakser, trimmere ryddesager, gressklippere, robotklippere, motorsager, snøfresere m.m.

Et trygt og inspirerende ...

Møtested VARME . HELT ENKELT. • Integrert WiFi • 4400W ved -15°C • 3400W ved -25°C

• Energimerke A++ • SCOP 4,6 • R32

Vi tilbyr nå flere spennende kurs og foredrag uten overnatting på dag- og kveldstid for deg som bor i Sandefjord og omegn. Med etablerte smittevernstiltak kan du føle deg trygg og ivaretatt som kursdeltaker hos oss. Velkommen til påfyll i trygge omgivelser!

Påmelding uten binding! nestorkurs.com post@nestorutvikling.no • Tlf: 33 33 55 00

Tlf: 33 46 72 27 • post@kindenergispar.no

30

www.nestorkurs.com

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 FRIVILLIGHETEN

Yngvar Solli er turvenn:

– Veldig berikende — Det er jo så hyggelig! Ja, rett ut sagt gøy!

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

I rundt fire år har Yngvar Solli vært turvenn i Andebu. Han tenker tilbake på alle årene – og turene med ubetinget glede. Et par dager i uka har han ruslet rundt med beboere ved Andebu bo- og behandlingssenter. Også personer med sykdommen demens fra Møyland­ senteret har han jevnlig gitt selskap på turer i kjente omgivelser i Andebu.

– Dette burde flere prøve. Det er en berikende aktivitet, bedyrer turvennen, som antakelig er Andebus eneste.

Når han er i sving er han turkamerat fra morgen til kveld. Men han bidrar med mer enn som så. Han er også del­aktig i dagaktivitetene ved Møyland­ senteret. Å være besøksvenn hos en språkløs 30 år gammel kvinne er likevel noe av det han setter mest pris på.

– Vi går ikke turer. Jeg sitter bare sammen med henne et par timer i uka og «perler», lager mønster med sånne små perler, du vet. Og så synger jeg og for­teller.

700–800 timer i året I løpet av et år kan han rapportere om 700–800 timer som frivillig ved Møylandsenteret og Frivillighetssentralen.

– Jeg er glad i mennesker. Ja, og så holder jeg meg jo i fysisk form med alle spaserturene, ler Yngvar Solli. Akkurat de siste månedene er det ikke blitt noe særlig med turer. Korona, du vet, sier han. Men normalt er han turvenn et par dager i uka. Da bruker han hele dagen til tur og samvær med beboere dels fra pleie­avdelingen, dels fra dagsenteret.

Som turvenn har 78-åringen bedre grunnfysikk enn de fleste. Han var i flere år leder for seniorgruppa i Tønsberg Turistforening og er stadig et ivrig friluftsmenneske. Da han ble pensjonist etter 38 års ansettelse ved Th. MartinSENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

– Det er alltid interessant å høre hva turkameraten har å fortelle om livet sitt, sier turvenn Yngvar Solli.

Her går han formiddags­tur med Tor, som er beboer ved Møyland­senteret.

sen sølvvarefabrikk i Tønsberg, hadde han behov for å fylle dagene med noe meningsfylt.

– Da jeg meldte meg som frivillig ble jeg invitert med på et kurs med en engasjerende foredragsholder fra Telemark, Eva Løberg. Greit nok at jeg alltid har vært et sosialt og engasjert menneske, men det var nyttig å få noen faglige råd om det å være aktivitetsvenn – blant annet for personer med sykdommen demens, sier Sollie.

– Hva opplever du er din viktigste oppgave når du går ut med en beboer?

– De trenger meg først og fremst som en oppmerksom lytter, en som vil høre hva de har å fortelle.

Givende å være turvenn Når det skjer at noen vil ha han til å prate, forteller han om sin oppvekst på gården hjemme i Stokke. Alt han har lært, lærte han hjemme på gården og av sin far, for-

teller han. Det gjelder også veldig mange av de han går tur med. De kommer ofte fra gård og har mange av de samme erfaringene og opplevelsene som han selv.

– Uansett er det den jeg følger på tur som skal ha all oppmerksomhet, så klart, legger Yngvar til. Han kommer tidlig på «jobb» og er med på å dekke til frokost og rydde – før de trekker yttertøyet på og begir seg ut. En times spasertur er vanlig.

– Hva får du selv igjen for å være tur­ venn?

– Jeg har alltid likt å omgås folk. Jeg turer med mennesker med ulike livs­ erfaringer, ofte helt andre enn mine. Det gjør «jobben» ganske spennende. En jeg går med er fra Vestlandet. For meg, som kjenner fint lite til hvordan de har hatt det som har vokst opp på Vestlandet, har det vært lærerikt å gå med ham. Og så er det jo givende å oppleve hvor glade og fornøyde beboerne blir av disse turene i det fri, sier Yngvar.

31

FREMTIDSFULLMAKT 

Mange er dårlig forberedt på om noe skjer med ektefellen, mener helserettseksperten Kjersti Harnes

– Lag en fremtidsfullmakt Eksemplene er mange. Ekteparet opplever at livet brått blir snudd opp ned. Alvorlig demens rammet ektefellen. Regninger hoper seg opp, men den pårørende har ikke tilgang til bankkontoen. Bilen kan heller ikke selges, for den står i et annet navn enn hans eller hennes.

For «omsorgsjuristen» Kjersti Harnes er det en kjent situasjon. Som spesialist i helserett blir juristen jevnlig oppsøkt av personer som har kjørt seg fast i «systemet». Ofte handler det om å gi en stemme til de som ingen stemme har, til eldre ektepar/samboere som kanskje ikke har forstått betydningen av å lage avtaler og forberede seg på alderdommen. Eller kanskje har de bare ikke tatt seg tid til det.

– Jeg vet om så alt for mange tilfel32

ler der noen som har mistet sin kjære i alvorlig demens eller død, brått har fått masse praktiske og økonomiske bekymringer i fanget. De laget aldri en skriftlig avtale seg imellom mens hode og tanke ennå var klar. Heldigvis er det en økende bevissthet om viktigheten av å lage en slik avtale, det vi i dag kaller fremtidsfullmakt, forteller Harnes.

Som helserettsekspert er hun en etterspurt ressurs til kurs for helsepersonell, i akademia, på konferanser og

blant pårørendegrupper for demente, slagrammede mm. For tida er hun er også juridisk rådgiver for flere kommuner. I mange år var hun jurist ved Sande­ fjord kommunes tjenestekontor, tidligere utredningsavdeling.

Om du blir satt ut av spill Ordningen med fremtidsfullmakter kom i 2013 i forbindelse med den nye vergemålsloven. Ved å opprette en fremtidsfullmakt bestemmer partnere eller også enslige hva som skal skje med deres verdier den dagen en av dem blir satt ut av spill.

– Alt handler om å være formelt forberedt dersom noe akutt og uforutsett skulle skje i parforholdet, sier Harnes.

Alvorlig demens og dødsfall er typisk.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 FREMTIDSFULLMAKT  – Jeg føler en forpliktelse til å være en stemme for dem som ikke blir hørt i møtet med det offentlige, sier Kjersti Harnes. Hun kaller seg selv en «villjurist», antakelig fordi hun står opp for rettighetene til pasienter og pårørende.

 – Jeg kan ikke nok få understreket hvor viktig det er at eldre forbereder seg på et worst case mens de ennå er friske og klare i hodet, sier helserettsekspert Kjersti Harnes.

Dette er avtalene Kjersti Harnes og ektefellen har seg i mellom Fremtidsfullmakt Ektepakt Testament Fullmakt fra tre barn på at

ektefellene kan sitte i uskiftet bo Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Skjøte som dokumenterer 50/50

eierskap på boligeiendom Disposisjonsfullmakt for felles

konto Barna deres er muntlig orientert om deres respektive ønsker mht. til begravelse og gravsted.

mens hodet ennå er klart hvor viktig en slik gjensiDer paret har laget fremdig avtale mellom dem er tidsfullmakt, vil den gjenEldre må ta i parforholdet. værende ha disposisjonskontroll over rett over parets verdier.

– Hva bør en slik egne liv – mens Regninger skal jo gjøres avtale inneholde? de er i stand til opp. Kanskje betaler de

– Fremtidsfullmakten det. avdrag på huset hver for kan regulerer så å si alle seg. Men hvis ekte­mannen praktiske og materielle, er ute av stand til å ordne samt personlinge foropp, må ektemaken ta over og rydde i hold og ønsker mellom ektefeller. Det hans forpliktelser. kan handle om salg av bil, båt, hytte og bolig. Blir det aktuelt å selge huset, Regulerer alle forhold får man rett og slett ikke underskrevet skjøtet med mindre det foreligger en Hun tipper hun har hjulpet til med å fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten sette opp 200–300 fremtidsfullmakter. er et testamente til bruk mens man er Mange fikser det på egen hånd. På nettet levende i live, et enkelt og ubyråkratisk finner man gode standard­oppsett. Men dokument, sier Harnes. Hun legger til at noen bruker ikke nettet i det hele tatt og alle ektepar/samboere og enslige burde er ikke blitt fortalt eller har ikke forstått SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

sette opp en slik avtale allerede mens de er i 40-årsalderen.

Statsforvalteren bruker «vinter og vår» Hvis det ikke foreligger noen avtale mellom partnere, kan det godt skje at de ansatte ved sykehjemmet, i omsorgsboligen eller hjemmetjenesten som må vurdere et mulig behov for verge. I så fall blir Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) bedt om å oppnevne verge.

– Resultatet blir det samme. Men det kan ta – vinter og vår – før en verge oppnevnes­. Ventetida vil i seg selv være proble­matisk­for mange, sier Harnes.

Hennes viktigste budskap er at eldre mennesker selv må ta kontroll over egne liv – mens de er i stand til det.

33

GJENGKULTUR 

Pensjonister sørger for at kulturskatten Melsom Mølle blir tatt vare på

Møllevennene setter sin ære i at alt ser ordentlig ut. Turid Moholt (tv) og Eva Ellefsen tar ansvar for at vinduene blir pusset.

– Arbeidet betyr mye for vår Se deg rundt. Hvordan ville det sett ut i omgivelsene dine om ikke noen ildsjeler ryddet opp – plukket søppel i veikantene, laget skiløyper og tok vare på verneverdige bygninger? Hvordan ville det stått til med kulturskatten Melsom Mølle hvis ikke en munter pensjonistgjeng holdt den unna forfallet?

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Melsom Mølle – et minnesmerke om en mer enn tusenår gammel tradisjon – ble på 1980-tallet reddet fra det totale sammen­ brudd av en gruppe kultur­ krigere anført av Stokkes store kunstnersønn, Hans Gerhard Sørensen. Ildsjelene fikk stoppet ideen om å brenne de forfalne bygningene. De fikk gjennomslag for at en stiftelse kunne overta og forvalte eiendommen. I 1989 var møllerstua fra rundt 1850 ferdig restaurert – på dugnad.

34

Alt skjer på dugnad I dag er det en gruppe Mølla-patrioter, alle pensjonister, som i praksis bærer hele prosjektet på sine skuldre.

– Det er ikke noe lite ansvar, mener Arne Østli. Han er mangeårig styreleder i Melsom Mølle og foreningen Melsom Mølles venner. Østli er i høyeste grad en arbeidende styreleder – holder oversikten over vedlikeholdsoppgavene, organiserer dugnadene og står med hammer i hånd når jobben skal gjøres. Omtrent alle formalia ordner han også med.

Det er en «hard kjerne» på 7–8 personer som i særlig grad sørger for at Mølla går rundt. I tillegg er det en og annen som henger seg på når tid og anledning tillater.

– Vi skulle veldig gjerne hatt flere møllevenner med på laget, sier Østli. Vi kan lokke med et fint sosialt fellesskap og mye moro. Folk tror kanskje det er veldig forpliktende å bli med. Det er det absolutt ikke. Her råder den frie viljen, bemerker han muntert. Det er heller ikke skremmende tungt arbeid de bedriver.

– For oss er det ikke så viktig at det går fort, bare det går framover, sier Østli og latteren i resten av gjengen bekrefter påstanden.

Fordel med noen «gjengangere» Når det er sagt, mener han det er en SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 GJENGKULTUR Gjennom alle år siden Melsom Mølle kom på lokale hender, er det pensjonistene som har hegnet om den unike eiendommen. Her er kjernetroppen samlet utenfor møllebygningen, som sto ferdig i 1997. Fra venstre Bjørn Skogheim, Arne Østli, Turid Moholt, Eva Ellefsen, Inger Marie Østli og Karin Kleppan Hoksrød.

Melsom Mølle Har tusenårig historie.

Mølledrift til 1965.

I 1983 overdratt til en

stiftelse etter press fra Melsomvik og omegns vel og enkeltpersoner som Hans Gerhard Sørensen.

Møllerbolig fra ca 1850

restaurert og innviet 1989.

Nytt møllebygg satt opp

på tuftene av det gamle med brukte materialer fra omegnen.

Driftes og vedlikeholdes

i dag av Melsom Mølles venner.

Møllerboligen (30 gjester)

og møllebygget (60 gjester) leies ut til selskapelige arran­ gementer og utstillinger.

trivsel og allmenntilstand fordel med noen «gjengangere». Det er noe med det jevne vedlikeholdet. Vinduer skal rengjøres, duker og gardiner vaskes. Både den gamle møllerstua og salen i den nye møllebygningen som ble bygget på 1990-tallet, brukes av lokalbefolkningen til utstillinger og ymse festligheter. Da må det se ordentlig ut.

Rengjøringen etter arrangementene er den eneste profesjonelle tjenesten som kjøpes utenfra.

Bygningsmassen er stor, og det er viktig at noen følger med og har et blikk for hva som trengs.

– Utvendig maling er jo en nesten uopphørlig oppgave. Og så har vi jo hele tida større eller mindre prosjekter. Det kan være utskifting og montering av ny oppvaskmaskin, som vi holder på med akkurat i dag, eller større oppgaver som SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

å sette opp uthus for oppbevaring av møbler og annet løsøre, forteller Østli.

Som møllerstua og det store møllehuset, er også uthuset bygget med gamle materialer fra bygninger i omegnen.

– Fra første stund har gjenbruk vært et bærende motto hos oss, sier Østli. Ja, den «nye» oppvaskmaskinen i kjøkkenet i møllerstua er også brukt – overhalt av Norsk Gjenbruk.

– Hva får dere selv igjen for å «drive» Mølla?

– Jeg tror vi alle opplever at arbeidet betyr mye for vår egen trivsel og allmenntilstand. Å møtes her er noe fast å se fram til, det sosiale fellesskapet hver onsdag er både meningsfullt og givene.

Tro ikke det bare er oppofrelse å delta, forsikrer Østli.

Den «nye» oppvaskmaskinen i møllerstua er brukt, men overhalt ved Norsk Ombruk. Bjørn Skogheim er stadig myk i kroppen og fikser tilkoblingen.

35

GJENGKULTUR 

Har du ikke en Er du ikke med i en gjeng, så lag den selv! Anføreren i Marum-­ gjengen, Øyvind Fensgård, mener friske pensjonister bør finne seg et dugnadsfellesskap. Dugnader gir mening til pensjonistlivet og økt trivsel til nærmljøet.

gård. Han er full av lovord over at de uten å nøle har sagt ja til å la løypene gå over eiendommene sine.

Marum-gjengen er «beryktet». Gjennom en årrekke har den satt spor etter seg over alt i Marumskogen og tilliggende herligheter. Hører du motorsaga dure, kan du vedde på at de er ute for å rydde i løyper eller stier. Hører du øksehugg eller hammerslag lager de broer, klopper eller slår ned merkepåler.

– Det er jo vilt gøy å drive med, da, bekjenner Fensgård. Vi har holdt på med dette i rundt ti år. Flere av oss er nå over åtti. Vi er en utholdende og sammensveiset gruppe på rundt 25 mann.

Mange av oss har bakgrunn i skigruppa i Store Bergan IL. Som pensjonister fikk vi god tid. Da var det ikke vanskelig å finne meningsfulle oppgaver å ta fatt på.

Store Bergans lysløype fra 1970 skulle primært være til skiaktiviteter. Men den tradisjonelle vinteren er ikke mye å stole på lenger. Derfor har arbeidslaget utvi-

Samholdet i gjengen og lojaliteten til nærmiljøet gjør at frammøtet på dugnadene i snitt er rundt 80 prosent. Tirsdagene er fast samlingsdag, uansett vær og vind. I løpet av ti år har den ukentlige økten vært avlyst bare et par ganger, mener Fensgård å erindre.

– Hva er det som driver dere?

– Det er for det første hyggelig å se at vi på forskjellig vis hjelper til med å få folk ut i det fri. Jeg tror vi har levert et godt bidrag til at Marumskogen er blant de mest brukte friluftsområdene i kommunen. For det andre er det fellesskapet. Vi er sosialt anlagte typer med lyst og lett sinn, humrer gjenglederen. Det kommer særlig til uttrykk i de nesten litt rituelle samlingene rundt «leirbålet». Da sitter latteren løst. Men de har mye sosialt fore utenom dugnadene også.

Som om ikke vedlikeholdet av løyper

36

det den for helårsbruk både i lengde og bredde. Den 5,5 km lange traseen som går gjennom trivelig skogsmiljø, er nå en populær tursti året rundt. Tilrettelagt for rullestol er den også.

Lysløype og turstier – Er det snø nok, kjører vi så klart skispor.

Vi har to snøscootere, forteller Fensgård.

Det er moro å se at det kryr av folk i løypa året rundt og så å si hele døgnet – i hvert fall til lyset slukkes klokka 23. I tillegg kjører vi skogsløyper på anslagsvis 25 km forutsatt at snøen ligger.

Vedlikeholdet av lysløypa – selve stamruta i området – er en prioritert oppgave.

Men Marum-gjengen har også sørget for 21 kilometer med blåmerket tursti i Marumskogen fra Skiringssal til Hem bru. Et slikt prosjekt berører mange grunneiere – 40–50 stykker, sier Fens-

Gikk opp pilegrimsleden

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 GJENGKULTUR

gjeng, så lag en!

Marumgjengen er for tida litt passivisert av korona. Men de samles i hvert fall i blant til en tur i det fri. Her er de før avgang. I første rekke Ragnar Arvesen, Øyvind F Fensgård, Terje Heiland, Lars Frode Holth, Kjell Hystad Larsen, Per Martinsen, Johan Øfsti, Tor-Eivind Bergsvåg, Ole Brattbakk. Annen rekke (fra mannen i gul jakke) Tor Fevang, Kristian Gulliksen, Rolf Einar Eliassen, Ragnar Jahr, Jarl Johnsen, Per Nilsen, Ingar Stenersen, Per Skaali (bak), Arne Sandvik, Erik Andersen, Knut Almestrand og Terje Dybvik Hasle.

og stier er nok i seg selv, ivret de for et par-tre år siden for at en etappe i pilegrimsleden mellom Larvik og Nidaros skulle bli lagt innom Marumskogen.

Naturligvis tok de seg av stolpemerkingen og passer på at den 4 km lange ruta stadig er farbar.

Nye prosjekter Siden gjengen har rykte på seg for å være hissig på prosjekter, kommer det henvendelser også utenfra. GØIF har for eksempel fått hjelp til å bygge gapahuk. De har dessuten gjort en innsats på Turistforeningens løyper på Heisetra.

Noe tomterydding er det også blitt. Det må skaffes inntekter, må vite. Maskiner og utstyr er ikke gratis.

Et neste prosjekt blir å bistå kommuSENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

nen og Virik grunneierlag med å få has på det aggressive, svartlistede og forhatte ugresset kjempespringfrø. Veksten fører til rask gjengroing av bekker og vassdrag.

– Til sommeren drar vi på oss vadestøvler og skal forsøke å luke vekk ugresset langs Virikbekken. Vi kommer nok til å holde på både i år og neste år med dette prosjektet, tror Øyvind Fensgård.

Ikke nok med det. Den drivende dugnadsgjengen har også satt seg fore å restaurere alle informasjonspunktene som Osvald Rydjord og Finn Setlo for en del år siden satte opp ved fornminner i Sandefjord sydvest.

– Det er artig å ha noe å henge fingrene i. Jeg kan ikke sterkt nok få anbefalt spreke pensjonister å gjøre som oss, sier Fensgård.

Noen av Marum-gjengens dugnader og prosjekter 2015: Trefelling Seilerholmen,

merking Bynære Turer DNT 2016: Turskiltprosjektet nasjonalt,

Gjensidigestiftelsen/ Kulturarv, tre­­ felling gårdsvei, rydding Virik Idretts­ plass (+ akebakke, støyvoll) 2017: Bygge lavvo GØIF, bålplasser/

benker, etablert verksted/garasje, kunstgress Virik Idrettsplass (+akebakke, støyvoll) 2018: Utvidelse Turskiltprosjektet

Åsane, merke Pilegrimsleden, rydding Heivann DNT, rydding Virik Idretts­ plass (+akebakke, støyvoll) 2019: Bygge skibruer/ klopper, vant,

avrenning GØIF 2020: Uønskede arter Virikbekken,

fornminneinfo Marumskogen

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

37

LEVE HELE LIVET 

Gode liv – lengst mulig Den nasjonale reformen «Leve hele livet» setter krav til at kommunene legger planer for hvordan utfordringer og muligheter med et økende antall eldre skal møtes. Sandefjord kommune var i gang med planleggingen allerede i 2017.

Vi vil at alle kan leve gode, selvstendige liv lengst mulig Lise Tanum Aulie

Rådgiver Lise Tanum Aulie: – Som vi vet øker antall eldre langt mer enn antall personer i arbeidsaktiv alder de kommende årene. Samfunnet er derfor opptatt av å stimulere eldre mennesker til å ta vare på seg selv og sin egen helse. Målet er at vi alle kan leve gode, selvstendige liv lengst mulig, forteller Lise Tanum Aulie, leder for arbeidet med handlingsplanen Leve hele livet i Sandefjord.

Senior-veiviseren Kommunen gjennomfører ulike grep som skal støtte denne intensjonen og derved bidra til å redusere behovet blant annet for heldøgns omsorgsplasser. Planen involverer flere seksjoner og omfatter ikke mindre enn 22 delmål og 81 tiltak.

– Hvilke tiltak har kommunen satt i gang?

– Senior-veiviseren er et forebyggende helsetilbud for seniorer; først og fremst for de som foreløpig ikke mottar kommunale helsetjenester. Her kan eldre innbyggere få råd og veiledning på hvordan de selv kan ivareta egen helse. Kommunen øker også bruken av teknologiske hjelpemidler, såkalt velferdstekno­ logi. Andre tiltak vil være tettere oppfølging av hjemmeboende med demenssykdom og avlastningstiltak for deres pårørende.

Tilrette­legge for frivillig innsats er også et satsningsområde.

38

Ifølge Tanum Aulie viser forskning at særlig to faktorer mot­ virker skrøpelighet blant eldre mennesker: At muskel­mas­­­sen ikke forringes og et sunt og variert kosthold.

– Vi har stor tro på aktivitet og trening, for eksempel del­ takelse i trenings- og turgrupper. I Sandefjord har vi mange og varierte tilbud som seniorer kan benytte seg av, forteller hun.

Et aldersvennlig samfunn «Leve hele livet» handler om en rekke tiltak innenfor helse, sosial og omsorg. Aldersvennlige Sandefjord er et av tiltakene i planen, og her trekkes alle andre samfunnsområder med i satsningen. Målet er at Sandefjord oppleves å være et aldersvennlig lokalsamfunn.

Eldrerådet har vært sterkt involvert i utarbeidelsen av planen Leve hele livet i Sandefjord.

– Prosessen er et godt eksempel på hvordan eldre er med å påvirke utviklingen på et overordnet nivå, sier rådgiver Lise Tanum Aulie.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 LEVE HELE LIVET Eldrerådets leder Ragnar Klavenes: Alle gjør klokt i å være nysgjerrige og ta i bruk digitale verktøy Hege Kristin Stulen

Prosjektleder Hege Kristin Stulen

– Ta vare på nettverket ditt og vær aktiv i nærmiljøet – Sandefjord har kommet langt i arbeidet med å møte kravene i «Leve hele livet»-reformen og brukes som eksempel for andre kommuner, sier Hege Kristin Stulen, prosjektleder for Aldersvennlige Sandefjord.

Et kjennetegn for aldersvennlige samfunn er at nærmiljøene er lagt til rette for at eldre kan bruke dem aktivt.

– Det handler blant annet om turområder med fast underlag, om benker i riktig høyde slik at man kan ta seg en hvil ved behov, om godt vedlikeholdte gangveier, generasjonsmøteplasser og om tilgang til nødvendige hverdagstilbud, forteller Stulen.

Bruk egne ressurser Å kunne bo hjemme så lenge som mulig har stor verdi for de fleste.

– Det er smart å planlegge for alderdommen i tide. Kanskje skulle du tenke over hvordan boligen kan tilrettelegges for å ta i bruk ulike hjelpemidler og tekniske løsninger, slike som kan gjøre hverdagen lettere. Eller er det å flytte til en lettstelt leilighet det rette for deg?

– Hva bør eldre tenke på for å leve et godt seniorliv her og nå – og i årene som ligger foran?

– Ta godt vare på de nettverkene du har og bruk egne ressurser. Dersom du ønsker å utvide nettverket ditt er det en rekke lag, foreninger og «gjenger» som står med armene åpne og ønsker nye velkommen, oppfordrer Stulen.

Vær nysgjerrig Mange av dagens tilbud og tjenester krever noe forståelse for det digitale.

Stulen oppfordrer seniorer til å være nysgjerrige og bruke, eller lære å bruke, en pc, en smarttelefon eller et nettbrett.

– Det vil kunne gjøre hverdagslivet enklere. Da kan du også benytte deg av tjenester som hjemlevering av mat, du kan se favorittserien akkurat når du ønsker det, og ha videosamtaler med barn og barnebarn.

– Morgendagens eldre vil ha mer kontroll over eget liv Eldrerådet har vært en aktiv deltaker i utarbeidelsen av handlingsplanen «Leve hele livet i Sandefjord».

Eldrerådsloven som kom i 1962 var et viktig bidrag til å øke de eldres innflytelse. Alle kommuner og fylkeskommuner måtte nå opprette eldreråd. Eldrerådet skal forelegges og gi råd i alle saker som vedrører de eldres levekår. I «Leve hele livet»-prosjektet har eldrerådet derfor vært en selvskreven medspiller.

– Eldrepolitikk er ikke bare omsorgspolitikk, men handler også om alle tiltak som kan legge til rette for at hver enkelt kan bruke sine ressurser, sier eldrerådets leder, Ragnar Klavenes.

Samfunnet må forberede seg på at morgendagens eldre vil være sprekere og friskere enn gårsdagens, mener han. Mange vil delta mer i samfunnet og vil ønske å ha mer kontroll over eget liv.

– Bruk av moderne velferdsteknologi kan bidra til å skape trygghet og til at flere kan bo lengre hjemme. Dessuten kan den gi deg mulighet for økt sosial deltakelse. Men det er viktig at alle får muligheten til å delta og bidra på egne premisser.

Tilpassede boliger Antallet eldre i sentrale byleiligheter i Sandefjord, Stokke og Andebu øker raskt. Eldrerådet har pekt på at det er viktig med tilrettelegging av varierte boliger for godt voksne også i de nye boligprosjektene, sier Klavenes. Eldrerådet forventer også fortgang i arbeidet for å få på plass gode omsorgsboliger i Stokke, slik at det blir tilnærmet likhet med Sandefjord og Andebu.

– Flere eldre bør inn i kommune­ politikken Ragnar Klavenes

Aldersvennlige Sandefjord Innsatsområder for aldersvennlige samfunn er: Bolig, trans­

port, kommunikasjon og medvirkning, samfunnsdeltakelse, uteområder, universell utforming og fysisk aktivitet.

Satsingen krever bred innsats. Kommunen har blant annet

tatt initiativ til samarbeid med lag og foreninger, næringsliv, transportinstanser, nærmiljøutvalg og dagens eldre. Å tilpasse samfunnet til eldre kommer alle aldersgrupper

til gode; både barn og unge, foreldre med barnevogn og personer med funksjonsnedsettelse.

Nettside Aldersvennlige Sandefjord:

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

• sandefjord.kommune.no/aldersvennlig Nettside Leve hele livet i Sandefjord:

• sandefjord.kommune.no/levehelelivet.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

39

21år!

Vi kjører og monterer varene gratis hjem til deg

på Hasle

2000-2021

på Hasle

2000 m 2 med sofa, spisestuer, senger og godstoler Noir

Elektrisk seng 90/105/120/180

Luna 3-seter

Kontinental seng

Passion 3-seter

Stream 3-seter

Runde

Runde

Bella

Galaxy

ANNONSER

Annonse på annonseside Modul 11C Str: 38x15 mm

- små og store elektro-oppdrag!

Vi tar gjerne en 33 42 62 50 gratis befaring! www.pec.no

Jupiter

Vegas stressless

Vi skal være best på service!

Annonse på tekstside Modul 11C Str: 46x15 mm

Brando multi.

Annonse Modul 12B Str: 80x34 mm

Vi kan komme på kort varsel og foreta både - små og store elektro-oppdrag! nyinstallasjoner, reparasjoner og service.

Vi tar gjerne en 33 42 62 50 - små og store elektro-oppdrag!

33 42 62 50 - www.pec.no

Vi tar gjerne en gratis befaring!

Indre Havn AS

www.pec.no

gratis befaring!

Havn AS 33 42 62 50 ViIndre tar gjerne en www.pec.no gratis befaring!

Spiser du bedre, lever du bedre

Annonse på annonseside Modul 14 Str: 164x71 mm

Spiser du bedre, lever du bedre

Gratis solskinnsbollebiter og kaffe hver fredag og hver 20. i mnd.

- små og store elektro-oppdrag!

ANNONSER

Vi skal være best på service!

Annonse på annonseside Modul 11C Str: 38x15 mm

Annonse Modul 12B Str: 80x34 mm

Annonse på tekstside Modul 11C Str: 46x15 mm

Vi kan komme på kort varsel og foreta både - små og store elektro-oppdrag! nyinstallasjoner, reparasjoner og service. 33 42 62 50 Vi tar gjerne en

- små og store elektro-oppdrag!

Vi tar gjerne en 33 42 62 50 gratis befaring! www.pec.no

- små og store elektro-oppdrag!

33 42 62 50 - www.pec.no

Vi tar gjerne en gratis befaring!

www.pec.no

Vi tar gjerne en gratis befaring!

Annonse på annonseside Modul 14 Str: 164x71 mm

33 42 62 50 www.pec.no

Nina Andresen er en ambulerende fotterapeut og helsearbeider.

“Jeg reiser hjem til deg og hjelper deg med problemer knyttet til dine føtter” TRENGER FØTTENE DINE FOTSTELL?

Fotbehandling i klinikk AMBULERENDE fotbehandling i ditt hjem - små og store elektro-oppdrag!

33 42 62 50 www.pec.no 40

gratis befaring!

N

Vi tar gjerne en gratis befaring!

33 42 62 50 www.pec.no

Skåumsvingen 15, 3160 Stokke - følg på Facebook!

BESTILL TIME på tlf.: 976 28 767

Vi tar gjerne en gratis befaring!

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

 SENIOR I SANDEFJORD

5

på rad Spørsmål:

Astrid Olsrød

Det beste ved å være senior i Sande­ fjord er at kommunen har flere aktive eldresentre. Selv benytter jeg Engveiensenteret i Stokke, både som frivillig og som bruker. Å være frivillig er vinn/vinn, du får mer igjen enn det du gir. Det å delta på aktiviteter er sosialt, en god prat over en kopp kaffe følger med.

Engveiensenteret har i tillegg til aktiviteter mange fine konserter.

Stokke har også fått frivilligsentral med mange fine tilbud. Sandefjord har mange gode tilbud til oss seniorer, vi må bare bruke dem!

Hva er best med å være senior i Sandefjord?

Unni Fjellin

Jeg synes det er flott at Sandefjord kommune tar den eldre befolkningen alvorlig. Prosjektet «Alders­ vennlige Sandefjord» får oppmerksomhet og politikerne ønsker at det skal være godt å bo i Sandefjord kommune. Vi som bor i Andebu blir også tatt med på råd for at våre omgivelser skal være gode for alle, både unge og eldre. Jeg som til­ hører den eldre generasjonen, er jeg veldig fornøyd med at jeg får ha en stemme på vegne av oss som vil ha en god alderdom.

Inger Myhre Amundsen

Svein Lie

Kortreist by med Kodal for tur, fjorden når det er varmt om sommeren, Goksjø når det er is om vinteren og Hjertnes når jeg skal se og lytte om kvelden.

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

Som senior i Sandefjord kommune er jeg kjempeglad for at jeg får være en brikke i det pulserende arbeidslivet i tjeneste for Sandefjord kommune. Som midlertidig ansatt leder av test og smittesporingsavdelingen får jeg brukt meg selv, slik at min hverdag er meningsfylt og forhåpentligvis til glede for andre.

Arbeidsmengden er til tider krevende, men vi er en gjeng ansatte med mye arbeidsglede og vi er løsningsorienterte.

Når pandemien er på hell skal jeg ta igjen det som flere enn meg må forsake: familie og venner.

Njål Armann Gjennestad

Selve byen er jo flott – den er passe stor og lett å finne fram i, med gode handlemuligheter. Jeg setter også stor pris på at det er gode helse- og omsorgstjenester i kommunen og at vi har varierte kulturtilbud. Og så er det fint å kunne benytte strendene om sommeren og Bugårdsparken hele året. Det er i det hele tatt fint å være senior i Sandefjord!

41

Trenger du elektriker?

Over 60?

Vi utfører alt av elektrikertjenester

Få 25% på komplett brille

Kontakt oss for en uforpliktende prat, vi hjelper deg med ditt elektriske anlegg.

Ring 33 42 32 00 mail@sandefjordelektro.no www.sandefjordelektro.no

Slutt å plage barnebarna!

Specsavers Sandefjord Jernbanealléen 13/Torget

Tlf. 33 80 48 10

Bestill synsundersøkelse på Specsavers.no

Hvis du er over 60 år får du 25% rabatt på komplett brille. Enstyrkeglass 1.5 indeks er inkludert. Kan ikke kombineres med 2for1 eller andre tilbud. Garantert Fornøyd gjelder i 3 mnd. etter kjøp. ©2021 Specsavers.

Seniorleiligheter i sentrum!

Vi hjelper deg

Til leie i Bjerggata 38, 3210 Sandefjord Vi har også leiligheter til leie i: Håkonsgt.7, 3257 Larvik, Torvet 6, 3181 Horten Tordenskjoldsgt. 2, 3080 Holmestrand Anders Sandvigsgt. 6, 2609 Lillehammer Er alt du ønsker deg hjelp til trådløst internett, tv og at alt er koblet til? Kontakt oss, og nyt heller tiden med barnebarna!

Tlf. 33 41 69 50 | sfjbb.no

42

Framnesveien 3 b, 3222 Sandefjord Tlf.: 97 06 19 30 - epost: post@senior.no

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

VESTFOLD GOLFKLUBB TRENGER DU IMPLANTATER? Implantater er i dag en svært trygg og god erstatning for tapte tenner. Tannklinikken Skeie har all kompetanse til å sette inn tannimplantater, og til å følge opp i ettertid.

Hos Tannklinikken Skeie i Sandefjord tar vår dyktige og hyggelige kirurg, Fredrik Lindberg, i mot deg med et smil.

Golf – en fantastisk sport på tvers av generasjoner Vestfold Golfklubb er ett av landets mest komplette golfanlegg.

Aagaards plass 1 Sandefjord Tlf.: 33 46 61 71 tannklinikken.no

ALLE TANNHELSETJENESTER | KORT VENTETID | KONKURRANSEDYKTIGE PRISER | AKUTT-TIMER

Vi har 18-hullsbane, 9-hullsbane og korthullsbane/treningsfelt.

Proshop og Golfcafé med alle rettigheter.

Golfbaneveien 44-46, 3173 Vear Tlf: 33 36 25 00 • e-post: post@vgk.no

www.vgk.no

Man-fre 9-17 Lør 10-16

Kom innom vår butikk og prøv en seng i dag Se sovestudio.no for inspirasjon Prinsens gate 1, Sandefjord • 406 05 918 • sovestudio.no

ALT UNDER SAMME TAK 75 medarbeidere med spisskompetanse innenfor sitt fagfelt står klare til å hjelpe deg gjennom hele prosessen fra idéutvikling og design til produksjon og levering. Opplev trygghet og kvalitet ved å få alt på ett sted.

TRYKK / EMBALLASJE / DESIGN / SKILT & DEKOR / PROFIL- OG REKLAMEARTIKLER / LOGISTIKK

33 48 59 00 / salg@bk.no

SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021

43

Foto: Leif Magne Flemmen

Men gamle vil vi aldri bli …

«Det er viktig å eldes med verdighet», sa min mor alltid. Denne uttalelsen er visst like avleggs som den gamle damen med kåpe og hatt.

Ung er in – gammel er ut! Vi som er seniorer i dag forsøker hele tiden å holde oss så unge som mulig.

Det beste komplementet vi kan få er at vi holder oss godt, at vi ikke forandrer oss. Selv levde jeg lenge på episoden hvor jeg måtte vise legitimasjon på toget for å få honnørbillett, etter at jeg akkurat hadde fylt 70.

Vi kler oss praktisk i jeans, boblejakke og joggesko – til forveksling lik de unge. Det nye treffstedet er treningsstudioet hvor det svettes, hoppes og sprettes før kaffekosen. Viktig å holde kroppen i form. Ute på tur sitter skrittelleren på armen og varsler om oppnådd treningsmengde. Trimming er sunt!

Når vi møtes forteller vi hverandre ofte at selv om vi er blitt eldre, føler vi oss egentlig akkurat som før. Selvfølgelig ser vi at underhudsfettet blir borte, rynkene kommer og at hårfargen endres, men ellers er vi jo ikke forandret?

Eller er vi det?

Jeg opplever for eksempel at folk har begynt å snakke mye mer utydelig og mumlete, slik at jeg ikke hører hva de sier. Og, er det ikke slik at bilene har fått sterkere lys siden det er så anstrengende med møtende trafikk i mørket? Så snart vinteren kommer er det frem med brodder i ulike varianter og pigg­støvler til turbruk. Snø og is er liksom blitt så mye glattere enn før.

Det er jo ikke lenge siden jeg løp rundt på høyhælte støvletter? Eller jo, det er vel kanskje gått noen år. På TV er det de unge som har overtatt. Programmene er stort sett laget av unge og for unge, med «kjendiser» som for meg er helt ukjente. Snart er det bare nyheter og Dagsnytt atten igjen å se på. Heldigvis har vi Netflix og lignende, slik at vi kan hygge oss med serier og gode filmer. Jammen godt at vi slipper å irritere oss over NRK-lisensen lenger.

Det er ingen tvil, disse små betraktningene er skrevet av en eldre dame – i jeans. Endringer både i fysikk og tanke­gang, som bare har sneket seg på, gjør at jeg må innse at jeg er i en ny fase av livet – alderdommen.

Vi som vokste opp etter krigen har vært heldige og hatt mye medvind, selv om det var litt smått i starten.

Vi er store årskull som nå blir gamle, og det kan gi noen utfordringer. Men, vi har også masse ressurser og mye å bidra med. Nå er vi så heldige at det satses på eldre både nasjonalt og lokalt. Kvalitetsreformene «Leve hele livet» og «Et aldersvennlig samfunn» vil gi oss mange nye muligheter. Jeg vil oppfordre alle seniorer som har mulighet til det; engasjer dere, vær aktive og ta vare på hverandre, slik at vi alle kan få en god alderdom i Sande­fjord!

Ingvild Holth seniorrepresentant i redaksjonen Seniormagasinet