Lag fremtidsfullmakt mens hodet ennå er klart

Mange er dårlig forberedt på om noe skjer med ektefellen, mener helserettseksperten Kjersti Harnes

– Lag en fremtidsfullmakt mens hodet ennå er klart

Eksemplene er mange. Ekteparet opplever at livet brått blir snudd opp ned. Alvorlig demens rammet ektefellen. Regninger hoper seg opp, men den pårørende har ikke tilgang til bankkontoen. Bilen kan heller ikke selges, for den står i et annet navn enn hans eller hennes.

For «omsorgsjuristen» Kjersti Harnes er det en kjent situasjon. Som spesialist i helserett blir juristen jevnlig oppsøkt av personer som har kjørt seg fast i «systemet». Ofte handler det om å gi en stemme til de som ingen stemme har, til eldre ektepar/samboere som kanskje ikke har forstått betydningen av å lage avtaler og forberede seg på alderdommen. Eller kanskje har de bare ikke tatt seg tid til det. – Jeg vet om så alt for mange tilfeller der noen som har mistet sin kjære i alvorlig demens eller død, brått har fått masse praktiske og økonomiske bekymringer i fanget. De laget aldri en skriftlig avtale seg imellom mens hode og tanke ennå var klar. Heldigvis er det en økende bevissthet om viktigheten av å lage en slik avtale, det vi i dag kaller fremtidsfullmakt, forteller Harnes.

Som helserettsekspert er hun en etterspurt ressurs til kurs for helsepersonell, i akademia, på konferanser og blant pårørendegrupper for demente, slagrammede mm. For tida er hun er også juridisk rådgiver for flere kommuner. I mange år var hun jurist ved Sandefjord kommunes tjenestekontor, tidligere utredningsavdeling.

Om du blir satt ut av spill

Ordningen med fremtidsfullmakter kom i 2013 i forbindelse med den nye vergemålsloven. Ved å opprette en fremtidsfullmakt bestemmer partnere eller også enslige hva som skal skje med deres verdier den dagen en av dem blir satt ut av spill. – Alt handler om å være formelt forberedt dersom noe akutt og uforutsett skulle skje i parforholdet, sier Harnes. Alvorlig demens og dødsfall er typisk.

 – Jeg føler en forpliktelse til å være en stemme for dem som ikke blir hørt i møtet med det offentlige, sier Kjersti Harnes. Hun kaller seg selv en «villjurist», antakelig fordi hun står opp for rettighetene til pasienter og pårørende.

 – Jeg kan ikke nok få understreket hvor viktig det er at eldre forbereder seg på et worst case mens de ennå er friske og klare i hodet, sier helserettsekspert Kjersti Harnes.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Dette er avtalene Kjersti Harnes og ektefellen har seg i mellom

 Fremtidsfullmakt  Ektepakt  Testament  Fullmakt fra tre barn på at ektefellene kan sitte i uskiftet bo  Skjøte som dokumenterer 50/50 eierskap på boligeiendom  Disposisjonsfullmakt for felles konto Barna deres er muntlig orientert om deres respektive ønsker mht. til begravelse og gravsted.

– Lag en fremtidsfullmakt mens hodet ennå er klart

Der paret har laget frem- hvor viktig en slik gjensi- sette opp en slik avtale allerede mens de tidsfullmakt, vil den gjen- Eldre må ta dig avtale mellom dem er er i 40-årsalderen. værende ha disposisjons- kontroll over i parforholdet. rett over parets verdier. Regninger skal jo gjøres opp. Kanskje betaler de egne liv – mens de er i stand til – Hva bør en slik avtale inneholde? – Fremtidsfullmakten avdrag på huset hver for det. kan regulerer så å si alle seg. Men hvis ektemannen praktiske og materielle, er ute av stand til å ordne samt personlinge foropp, må ektemaken ta over og rydde i hold og ønsker mellom ektefeller. Det hans forpliktelser. kan handle om salg av bil, båt, hytte og bolig. Blir det aktuelt å selge huset, Regulerer alle forhold får man rett og slett ikke underskrevet Hun tipper hun har hjulpet til med å skjøtet med mindre det foreligger en sette opp 200–300 fremtidsfullmakter. fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten Mange fikser det på egen hånd. På nettet er et testamente til bruk mens man er finner man gode standardoppsett. Men levende i live, et enkelt og ubyråkratisk noen bruker ikke nettet i det hele tatt og dokument, sier Harnes. Hun legger til at er ikke blitt fortalt eller har ikke forstått alle ektepar/samboere og enslige burde

Statsforvalteren bruker «vinter og vår»

Hvis det ikke foreligger noen avtale mellom partnere, kan det godt skje at de ansatte ved sykehjemmet, i omsorgsboligen eller hjemmetjenesten som må vurdere et mulig behov for verge. I så fall blir Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) bedt om å oppnevne verge. – Resultatet blir det samme. Men det kan ta – vinter og vår – før en verge oppnevnes. Ventetida vil i seg selv være problematisk for mange, sier Harnes.

Hennes viktigste budskap er at eldre mennesker selv må ta kontroll over egne liv – mens de er i stand til det.