Å løse kryssord er ikke nok for god hjernehelse

Maria Krogseth forsker på eldres helse

Å løse kryssord er ikke nok for god hjernehelse

Når er man gammel? Maria Krogseth tygger knapt på spørsmålet: – Aldring handler lite om kronologi, mest om biologi. En syk 50-åring kan godt være «gammel», mens en frisk og sunn 85-åring fortsatt er «ung» – biologisk sett.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Forskeren Maria Krogseth har geriatri, alderdommens sykdommer, som sitt spesialfelt. Etter legestudiet ga sandefjordskvinnen seg i kast med å forske på fenomenet delirium. Dette er en akutt og forbigående forvirringstilstand som kan oppstå ved akutt sykdom. Hun var inspirert av observasjoner hun gjorde som 18-årig pleieassistent på Mosserød sykehjem. Forskningen førte fram til en doktoravhandling. Etter å ha disputert i 2014, har hun fortsatt å forske i aldersrelaterte sykdommer. For tida jobber hun ved lungeavdelingen ved Sykehuset i Telemark. – Geriatri er en indremedisinsk disiplin. Det handler om å skape en best mulig hverdag for pasientene. Jeg kan kanskje ikke alltid hjelpe pasienten til å bli helt frisk, men gi et bidrag til at livet i hvert fall oppleves lettere og bedre i hverdagen.

Biologi, ikke kronologi

I denne sammenheng gir det ikke særlig mening å snakke om kronologisk alder som terskler i et menneskes liv, mener hun. Noen opplever å være utslitt og å ha lite å gi i 60-årsalderen og må slutte i arbeidslivet. Andre har masse energi som 75-åringer. – Jeg har fortsatt «gamle» pasienter som er i fullt arbeid. Flere er i 80-årene.

Fysisk aktivitet

 Fysisk aktivitet er viktig både for trivsel og psykisk og fysisk helse.  Eldre mennesker har de samme effektene av fysisk aktivitet og trening som yngre. Med tilrettelagt trening kan de fleste bli sterkere og sprekere.  Det er viktig at eldre trener regelmessig. Treningen bør legges opp slik at man puster tyngre enn vanlig og får økt puls. Forskning viser at dette

også er sunt for eldre og kan gi store helsegevinster.  Fysisk aktivitet styrker muskler og skjelett og senker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens. Ikke minst styrker det immunforsvaret og gjør oss bedre rustet til å takle sykdommer.  Regelmessig trening øker kroppens reservekapasitet og gjør oss bedre til å takle sengeleie ved akutt sykdom.

Ti dagers sengeleie kan gi en reduksjon på opptil en kilo muskelmasse.  Anbefalingen i dag er at eldre bør trene styrke totre ganger i uken, kondisjonstrening trefem ganger i uken og i tillegg balansetrening for å unngå fall.

Kilde: Fysioterapeut og førsteamanuensis Therese Brovold, Geriatrix 3.20

 Høyt alkoholinntak og overdreven medikamentbruk fører til dårlig hjernehelse hos mange eldre, mener legen Maria Krogseth. Hun har geriatri som sitt spesialfelt.

 Kryssordløsning er hyggelig underholdning, men gir ikke noe vesentlig bidrag til hjernehelsen.

En av dem er over 90 år og arbeider fortsatt heltid med et fysisk krevende arbeid! Ja, se bare på kongefamilien. Dronning Sonja (83) og kong Harald (84) jobber ennå for fullt som monarker.

– Hva skaper et godt og langt liv?

– Å holde seg aktiv er alfa og omega. Det er fort gjort å glemme at fysisk aktivitet er like viktig for hjernehelsen og vår kognitive tilstand som det å trimme hjernen alene. Suksessoppskriften er å gjøre begge deler. Trimmer man fysisk, trenes både kroppen og hjernen. Hjernetrim er å lære seg stadig nye ting. Kryssordløsning er ikke tilstrekkelig. Ta turen ut i det fri, men ikke gå samme rute hver gang. Gå motsatt vei, finn nye ruter og traseer. Ikke lag samme middagen om igjen og om igjen. Gjør noe nytt, finn en ny oppskrift. Sørg for at kostholdet er næringsrikt. Det handler ikke bare om å få i seg nok kalorier, men mat med variert næringssammensetning. En helhetlig tilnærming er det som viser seg å være til det beste for eldres kognitive helse. Inkludert i denne helheten er at man i samråd med fastlegen sørger for optimal behandling av kroniske sykdommer, og passer på kolesterol og blodtrykk.

Sosial aktivitet er kjempeviktig. Finn det fellesskapet eller stedet som gir glede og påfyll av energi. Får du ikke noe ut av samlingen på eldresenteret? Oppsøk et annet sted. Gå noen runder med deg selv og sjekk hva som gir glede i livet, anbefaler legen.

Mange drikker for mye

Men fysisk aktivitet er altså nøkkelen til god, helhetlig helse. Den er et bedre alternativ enn sovemedisin. – Sovemedisin demper hjerneaktiviteten. Kombinasjonen med alkohol er veldig uheldig, sier Maria Krogseth.

Hun opplever at svært mange pasi-

enter viser seg å ha et usunt høyt alkoholinntak. Kanskje tar de fire-fem eller flere alkoholenheter i døgnet, som regel sammen med sovemedisiner og andre medikamenter. Dette er utvilsomt veldig negativt for hjernen, sier Krogseth. Verdens Helseorganisasjon definerer et skadelig ukentlig konsum for kvinner til 14 eller flere enheter, for menn 21 eller flere. Men for eldre er et langt lavere inntak enn dette anbefalt fordi toleransen for alkohol reduseres med alderen.

– Likevel sies det at ett glass rødvin om dagen er god «medisin». Er det hold i påstanden?

– Ett glass tror jeg ikke gjør noen skade, men daglig kan dette være uheldig for noen. Går du på sterke smertestillende eller beroligende medisiner, kan den samlede effekten være skadelig – selv med ett glass rødvin. Man blir lett svimmel, og et fall på badet er en ikke ukjent følge.

– Hva er søvnbehovet i eldre år?

– Eldre forventer gjerne å sove mellom klokka 23 og 7 om morgenen. Ofte vil de ha sovetabletter som holder dem i søvn i dette tidsrommet. Jeg mener det er viktig å forsone seg med at man med årene sover mer oppstykket. Man våkner flere ganger om natta. Med i søvnbildet hører også at det er naturlig å ta en middagslur. Søvnen blir altså mer fragmentert med alderen. Å venne seg til medikamenter for å oppfylle en forestilling om at det er så viktig med sammenhengende søvn, ender for svært mange i en ond sirkel.

Å bruke energi gir energi

Som aldrende trenger vi å ha et realistisk bilde av oss selv, sier Maria Krogseth. – Mange hviler på sine laurbær. For 20–30 år siden var de spreke, sterke og presterte stort. Men hvis fysikken ikke er holdt vedlike, er den fysiske kapitalen de en gang opparbeidet lite verdt i dag. Muskelkraft er ferskvare. Derfor gjelder det å bruke kroppen. Ser du ingen egnede aktiviteter i din nærhet, så lag dem selv – om det så er armøvelser med vedskier. Ofte er det ikke så mye som skal til. Å bruke energi gir energi.

For å beholde et godt funksjonsnivå og unngå sykdom i høy alder, er det visse ting som er viktige – først og fremst å unngå sigarettrøyking. – De siste 70 åra er de medisinske framskrittene den viktigste forklaringen på økt levealder. Stadig flere sykdommer som det tidligere ikke var mulig å behandle, lar seg nå kurere med moderne medisin. Så er det hevet over tvil at mindre røyking også er sterkt medvirkende til at forventet levetid fortsetter å stige.

Å se dårlig og å høre dårlig er ikke bra for hjernen, understreker Krogseth. – Sjekk synet jevnlig, få eventuelt nye briller. Sørg for at de er pusset og klare til enhver tid. Med dårlig syn blir man fort ustø og går lett overende. Bruker du høreapparat, gjelder det å passe på at de er tilpasset og alltid har friske batterier.

– Det gjelder å bruke kroppen. Ser du ingen egnede aktiviteter i din nærhet, så lag dem selv – om det så er arm øvelser med vedskier, anbefaler Maria Krogseth.

Gå gjennom medisinlista

Å foreta en revisjon av medisinlista er også noe legen anbefaler på det sterkeste. – Det er lettere å putte på nye medisiner enn å fjerne medikamenter man har gått på en tid. Alt for mange tar medisiner for plager som for lengst er leget. Står du på mange medisiner er det viktig å ta en rutinemessig gjennomgang sammen med fastlegen. Overforbruk av medisiner påvirker utvilsomt livskvaliteten din.

– Når bør man forlate eneboligen og flytte i leilighet?

– Ikke gjør det for lett for deg – for tidlig. Vil du flytte for å slippe å slå gresset og måke snø, så tenk over hvor viktig disse aktivitetene er for at du beholder funksjonsevnen din. Kanskje er det vondt å bevege seg og det frister med rullestol. Også da gjelder det ikke å sette seg for tidlig. Tenk at det å mestre situasjonen lengst mulig er nyttig for deg. Noe annet er det om du bor i andre etasje og ikke greier å gå trappene lenger. Da er det viktig å få en tilrettelagt leilighet, mener legen.

Når det er sagt har hun registrert at det å motsette seg bruk av hjelpemidler kan gjøre at man isolerer seg og slutter med meningsfylte aktiviteter. Da er det viktig å ta i bruk hjelpemidler som gjør at du kan holde deg aktiv og beholde en god livskvalitet, er Maria Krogseths råd.

Slik tar du vare på din mentale helse

 Hold fred med dine nærmeste  Skap en hverdag med aktivitet som oppleves meningsfylt for deg.

Vi er alle ulike. Kjenn etter hva som skaper glede i ditt eget liv.  Fysisk aktivitet er viktig også for vår mentale helse.  Begrens alkoholinntaket. Vedrørende beroligende medikamenter og sovetabletter er tommelfingerregelen at dette kun skal brukes kortvarig i spesielle situasjoner.  Depresjon kan framstå annerledes når man blir eldre. Følelsen av tristhet er ikke alltid det som dominerer, men derimot tap av interesser og initiativ. Sykdom og opplevelse av redusert helse kan gjøre en mer sårbar for depressive symptomer. Ta en prat med fastlegen hvis du opplever dette.  Alle mennesker opplever vanskelige hendelser. Utvikler man en demens kan tidligere vanskelige minner «blusse opp» siden strategier man tidligere har brukt for å håndtere minnene kan svekkes av demenssykdommen.  Lær deg nye ting.

Dansen holder oss friske, sprekere og gladere – lengre

Hva en god latter kan utrette i livet, vet vi godt. Flere trenger også å få øynene opp for hva dans kan bety for helse, humør og livskvalitet, mener Eva Turid Vatne.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Hva en god latter kan utrette i livet, vet vi godt. Flere trenger også å få øynene opp for hva dans kan bety for helse, humør og livskvalitet, mener Eva Turid Vatne.

Hun er en av seniordansens veteraner i Sandefjord. I elleve år har hun ført an i danse-gruppa Byttomfot’n, en samling lystige seniorer som holder til på Forsmannsenteret. I hvert fall når det ikke er pandemitider. Dans er en fortreffelig måte å holde seg i form på – både mentalt og fysisk, mener Eva Turid.

– Ett trinn hit og ett trinn dit, er det så mye helse i sånt, da?

– Dansing er veldig helsebringende! Særlig seniordansen. Noen tror kanskje den handler om eldre mennesker som bare driver tradisjonell dans. Nei, seniordansen er en helt egen sjanger. Den har en masse variasjoner og «utbroderinger» som gjør den passe utfordrende, sier Eva Turid. Og så er seniordansen rammen om et veldig trivelig sosialt fellesskap, legger hun til.

Sosialt og utviklende

Gruppa møtes hver onsdag. Da går dansen i to timer, bare avbrutt av en drikkepause eller to. Etter hver økt er det samling med hyggelig prat og kaffe. Den første onsdagen i måneden tar gjengen seg også en tur på restaurant. En sommerfest hører også med.

Danseformen har fått stor utbredelse i Norge de siste tjue årene. I Sandefjord er det flere grupper – tre bare i byens sentrum. Eva Turid var selv lenge med i den eldste av gruppene, Feiltråkken. Men så ble hun spurt om hun kunne tenke seg å delta på et instruktørkurs og starte opp en ny gruppe. Siden har hun gjennomgått over tyve kurs rundt omkring i landet.

Det er nemlig stadig noe nytt som skal læres – og formidles til alle landets seniordansere. Innenfor denne sjangeren finnes det flere hundre turer og dansemønstre.

– Ikke noe for hvem som helst å kaste seg inn i denne dansen?

– Jo, tvert imot. Dette er en aktivitet for alle! Vel, litt rytmesans kan komme godt med, men det holder med lysten til å bevege seg. Når noen vil henge seg på, arrangerer vi gjerne et lite begynnerkurs. Det er greit å få forklart hva for eksempel «kryssvuggesteg» betyr – før man entrer gulvet, forklarer Eva Turid.

Hvor er mannfolka?

Fysisk aktivitet blir viktigere jo eldre man blir. Seniordansen byr på variert fysisk aktivitet, bidrar til at du holder balansen ved like og holder konsentrasjonsevnen skjerpet. – Den holder oss friske, sprekere og gladere – og sparer samfunnet for millioner av kroner, sier Eva Turid.

Seniordans er sunt for kropp og sinn. Men hvordan kan det ha seg at det nesten bare er kvinner som har skjønt det? PS Bildet er tatt i 2019 – før pandemien. Foto: Privat

– Kom dere ut og bli med på moroa, oppfordrer Eva Turid Vatne – leder for seniordansegruppa Byttomfot’n.

Byttomfot’n har godt over tretti medlemmer. De fleste er i 70-80-åra, noen under og enkelte over 90. Et gjennomgående fenomen er at få menn kaster seg inn i dansen. Eva Turid har ikke noen god forklaring på hvorfor. – Damene er kanskje mer nysgjerrige enn mannfolka. Vi har kanskje litt mer rytme i kroppen? Hva vet jeg. Rart er det i hvert fall at ikke flere menn er med.

Seniordansgrupper i Sandefjord

 Andebu Seniordans

Kontaktinformasjon: Tlf: 909 15 902 epost: astrid.vindvad@gmail.com  Sandefjord Seniordans 2

Kontaktinformasjon: Tlf: 936 24 227 epost: bjorg.engeset@hotmail.com  Sandefjord Seniordans Byttomfot’n

Kontaktinformasjon: Tlf: 970 93 614 epost: kjell1920@hotmail.com  Sandefjord Seniordans Feiltråkken

Kontaktinformasjon: Tlf: 913 27 160 epost: odhennin@online.no  Stokke Seniordans

Kontaktinformasjon: Tlf: 984 62 688 epost: solfrid.bollerod@gmail.com