Men gamle vil vi aldri bli

«Det er viktig å eldes med verdighet», sa min mor alltid. Denne uttalelsen er visst like avleggs som den gamle damen med kåpe og hatt.

Ung er in – gammel er ut! Vi som er seniorer i dag forsøker hele tiden å holde oss så unge som mulig. Det beste komplementet vi kan få er at vi holder oss godt, at vi ikke forandrer oss. Selv levde jeg lenge på episoden hvor jeg måtte vise legitimasjon på toget for å få honnørbillett, etter at jeg akkurat hadde fylt 70.

Vi kler oss praktisk i jeans, boblejakke og joggesko – til forveksling lik de unge. Det nye treffstedet er treningsstudioet hvor det svettes, hoppes og sprettes før kaffekosen. Viktig å holde kroppen i form. Ute på tur sitter skrittelleren på armen og varsler om oppnådd treningsmengde. Trimming er sunt!

Når vi møtes forteller vi hverandre ofte at selv om vi er blitt eldre, føler vi oss egentlig akkurat som før. Selvfølgelig ser vi at underhudsfettet blir borte, rynkene kommer og at hårfargen endres, men ellers er vi jo ikke forandret?

Eller er vi det? Jeg opplever for eksempel at folk har begynt å snakke mye mer utydelig og mumlete, slik at jeg ikke hører hva de sier. Og, er det ikke slik at bilene har fått sterkere lys siden det er så anstrengende med møtende trafikk i mørket? Så snart vinteren kommer er det frem med brodder i ulike varianter og piggstøvler til turbruk. Snø og is er liksom blitt så mye glattere enn før. Det er jo ikke lenge siden jeg løp rundt på høyhælte støvletter? Eller jo, det er vel kanskje gått noen år. På TV er det de unge som har overtatt. Programmene er stort sett laget av unge og for unge, med «kjendiser» som for meg er helt ukjente. Snart er det bare nyheter og Dagsnytt atten igjen å se på. Heldigvis har vi Netflix og lignende, slik at vi kan hygge oss med serier og gode filmer. Jammen godt at vi slipper å irritere oss over NRK-lisensen lenger.

Det er ingen tvil, disse små betraktningene er skrevet av en eldre dame – i jeans. Endringer både i fysikk og tankegang, som bare har sneket seg på, gjør at jeg må innse at jeg er i en ny fase av livet – alderdommen.

Vi som vokste opp etter krigen har vært heldige og hatt mye medvind, selv om det var litt smått i starten. Vi er store årskull som nå blir gamle, og det kan gi noen utfordringer. Men, vi har også masse ressurser og mye å bidra med. Nå er vi så heldige at det satses på eldre både nasjonalt og lokalt. Kvalitetsreformene «Leve hele livet» og «Et aldersvennlig samfunn» vil gi oss mange nye muligheter. Jeg vil oppfordre alle seniorer som har mulighet til det; engasjer dere, vær aktive og ta vare på hverandre, slik at vi alle kan få en god alderdom i Sandefjord!