Midtpunkt 5-2022

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 24 | NR. 5 – 2022

KOMMUNIKASJON:

PR-BRANSJEN

RUSTER OPP

GRUNNRENTESKATT:

NIT MENER:

AREALPLAN TIL

BESVÆR

V BER OM FORUTSIGBARE RAMMEVILKÅR

K

ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no

INNHOLD

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

HJELPER NÆRINGSLIVET MED PR.

04

NIT MENER

39

MØTEPLASSEN

04

KOMMUNIKASJON

40

NYE ANSATTE I NIT

08

HAVBRUK

42

ABILATOR 10 ÅR:

12

PARTNER

44

SPAREBANK 1 SMN:

14

ENTREPRENØRSKAP

45

KPMG:

16

ENTREPRENØRSKAP

46

NYE MEDLEMMER I NIT

18

ENTREPRENØRSKAP

20

ENTREPRENØRSKAP

22

NORWEGIAN 20 ÅR

25

MATREGIONEN

28

ARBEIDSLIV

32

UNG RESTAURANT

34

YRKESFAG

38

DIGITALISERING

03

Arealplan til besvær Kommunikatøren i Kjøpmannsgata Tordner mot skatteforslag DNB er ny hovedsamarbeidspartner Gir 1,8 millioner kroner i Etablererstipend Ny teknologi for kreftbehandling

Kommende møter

Næringsforeningen styrker laget Jubilant på stø kurs

Neste år tar bedrifter dette for gitt Dette må du vite om EUs nye varslingsdirektiv 10 nye medlemsbedrifter

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Karen Gunnes Kommunikasjonsrådgiver og innholdsprodusent Mob: 917 95 446 E-post: karen@nitr.no Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no

Slik vil de effektivisere arealplanlegging Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

Softwareselskap med internasjonale vyer Bygger nye Norwegian

Haakon Ø. B. Wuttudal Webinarprodusent- og mediedesigner Mob: 482 75 646 E-post: haakon@nitr.no

Søt suksess i Selbu

Drømmer om halvstilling

Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no

Ikke akkurat skolekjøkken Landsledende på lærlinger Hvordan kan din bedrift sikres bedre digitalt?

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 24 | NR. 5 – 2022

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen Karen Gunnes

Forsidefoto: Frøy -----------Foto denne siden: Jan-Are Hansen --------Trykk: BK Trykkpartner Design: Haakon Ø. B. Wuttudal Opplag: 6.000 ISSN: 1893-1138

Svend Hov Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 416 56 141 E-post: svend@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

NIT MENER

Arealplan til besvær

Børge Beisvåg Foto: Kristoffer Wittrup

Næringspolitisk leder, NiT

Forslag til ny arealplan for Trondheim, på fagspråket kalt KPA, er omsider sendt ut på høring. Dette er planen for hvordan Trondheim skal utvikles frem mot 2034.

Arealplanen vi har i dag ble vedtatt i 2013. Det er to bystyreperioder siden.

Næringsforeningen ivret for at planen skulle rulleres i forrige bystyreperiode, men det skjedde ikke. Og vi ivret for at man skulle komme i gang med arbeidet tidlig i denne bystyreperioden, slik at vi fikk en grundig og god prosess om ny KPA. Det skjedde heller ikke.

Tidspress Et ukjent antall konsulenter og ansatte i administrasjonen i kommunen har nå jobbet i 1,5 år med planen, som med vedlegg teller godt over 1.500 sider. Det som skjer videre er at byens politikere har kun noen få dager på å sette seg inn i planen, før den sendes på høring for at administrasjonen skal rekke å fremlegge endelig forslag til sommeren 2023. Det er slik vi ser det en betydelig demokratisk utfordring at de som bestemmer knapt rekker å sette seg inn i forslaget, og få gjort det

de anser som ønskede korrigeringer av forslaget som skal ut på høring. For samfunnsdebattens del kan slikt hastverk føre til at viktige beslutninger fattes uten nødvendig innsyn og medvirkning fra kommunens innbyggere generelt og berørte parter spesielt.

At det har vært travelt for administrasjonen med å få frem forslaget, har også medført at medvirkningsprosessene vi hadde ønsket oss fra næringslivets side, har vært omtrent fraværende. Planforslaget legger opp til ganske store endringer rundt hvor man kan bygge, og hvordan man kan bygge. Mange eksisterende utbyggingsprosjekter kan dessuten ikke lenger bebygges slik de ble vedtatt. Dette har skapt stort engasjement hos mange av våre medlemsbedrifter, men problemstillingene har ikke vært mulig å få diskutere med administrasjonen.

Vi forventer at kommunen i høringsperioden blir mer tilgjengelige for dialog om forslaget de har fremmet.

Respekterer ikke egne planer Flertallet av byens politikere ønsker at planen skal vedtas av sittende kommunestyre. Om det er realistisk, er et åpent spørsmål, gitt at ingen vet hvilke endringer som vil foreslås i høringsrunden, og om disse må konsekvensutredes før de sendes ut på ny høringsrunde.

Om det er klokt å vedta ny KPA rett før bystyret går av høsten 2023, er et annet spørsmål.

Vi har jo allerede eksempler på at ledende politikere i bystyret har uttalt at de ikke bryr seg om eksisterende arealplan fordi de selv ikke har vedtatt den. Det i seg selv understøtter bare Næringsforeningens poeng om at KPA bør rulleres i hver bystyreperiode. Hvis KPA skal være et overordnet styringsverktøy for kommunen som skal gi forutsigbarhet for å bygge en stadig bedre by, må det knesettes som prinsipp at sittende bystyre får vedtatt KPA så tidlig i bystyreperioden at de selv må forholde seg til den – på godt og vondt.

MIDTPUNKT

3

KOMMUNIKASJON

Kommunikatøren i Kjøpmannsgata Når tidligere AP-statsråd Bjarne Håkon Hanssen kjenner at det rører seg i politikermuskelen, slår han på TV. Tekst og foto: Jan-Are Hansen

↓ JOBBER FRA KJØPMANNSGATA: Tidligere AP-statsråd Bjarne Håkon Hanssen er partner og medeier i PR- og kommunikasjonsselskapet Kruse Larsen AS.

4

MIDTPUNKT

E

tter en debatt eller to på skjermen, så roer den muskelen seg fort, smiler Hanssen inne i kontorene til PR- og kommunikasjonsselskapet Kruse Larsen AS i Kjøpmannsgata 40, der han er partner og medeier.

Sagmugg frister åpenbart ikke lenger en tidligere politisk sirkushest.

- Jeg er svoren sosialdemokrat, men det mest partipolitiske jeg gjør i dag er å betale årskontingenten for å være medlem av Arbeiderpartiet, sier han til Midtpunkt.

Mye har forandret seg De fleste kjenner nok navnet hans fra da han var landbruksminister, arbeids- og inkluderingsminister samt helse- og omsorgsminister i Stoltenberg-regjeringene i perioden 2000-2009, og da han sammen med flere andre profilerte toppolitikere gikk sammen om å etablere PR- og kommunikasjonsselskapet First House i 2010.

- Det blåste heftig rundt deg da?

- Absolutt. First House var en uvanlig og kanskje litt unorsk etablering. Det ble mange forsideoppslag og krigstyper i avisene.

Men mye har forandret seg.

I dag – i 2022 – nevnes det knapt med en notis dersom en politiker gjør et lignende karrierevalg når han eller hun trer ut av politikken, mener Hanssen.

I 2016 forlot han First House for å etablere kommunikasjons- og rådgivningsselskapet Kruse Larsen AS, sammen med tidligere AUF- og AP-kollega Jan-Erik Larsen.

Virksomheten har i dag hovedkontor i Oslo, i tillegg til filialer i Kristiansund og fire ansatte på kontoret i Trondheim, som åpnet i 2021. Å bli hørt Store Norske Leksikon oppsummerer PR som en organisasjons planlagte og strategiske kommunikasjon med sine omgivelser. Dette inkluderer omdømmebygging, generell opplysningsvirksomhet, pressetjeneste, opparbeidelse av goodwill og liknende.

Variasjonene er imidlertid store. Stadig flere aktører innen PR spesialiserer seg mot en eller flere retninger.

- Oppsummer kjernevirksomheten til Kruse Larsen AS på et par setninger.

Hanssen gjør et innpust på den andre siden av bordet. Kanskje er spørsmålet litt urettferdig.

- I bunn handler det om målrettet kommunikasjon opp mot politiske beslutningstagere. Å bli hørt, rett og slett. De som tar en tydelig posisjon blir lettere lyttet til, og får oftere gjennomslag.

Vi skal hjelpe kundene våre å navigere gjennom et stort, komplekst og ofte uoversiktlig beslutningslandskap. Hvem bestemmer dette, hva slags budskap trenger vi for å kunne påvirke, og hvordan når vi dem vi ønsker å nå? For å si det enkelt.

Luskende lobbyister Et relativt unikt aspekt ved Kruse Larsen AS, i motsetning til mange andre aktører innen bransjene PR og kommunikasjon, er at de opererer med 100 prosent åpne kundelister. Nesten samtlige kunder kommer fra det private næringslivet.

- Det er to stikkord her: Åpenhet og et ønske om å avmystifisere det vi holder på med, understreker han.

- Vekk fra oppfatningen av bransjen som spinndoktorer og luskende lobbyister?

- Det er nok et fortegnet bilde. Jeg tror ikke mange har den oppfatningen i dag. I hvert fall ikke i Norge, sier Hanssen, som ikke frekventerer Løvebakken nevneverdig lenger.

- Jeg tror jeg har vært innom Stortinget to ganger siden jeg sluttet i politikken i 2009, smiler han.

- For oss er det en selvfølge at vi først og fremst skal hjelpe kundene slik at de kan tale sin egen sak. Det er det som gir gjennomslag, ikke at noen prøver å tale på vegne av dem, sier Hanssen.

- Er det problematisk for kundene til Kruse Larsen at dere opererer med åpne kundelister?

- Nei. Enkelte, jeg tror jeg kan telle dem på én hånd, har stilt spørsmålstegn ved åpenhetspraksisen vår, men det har aldri vært noe reelt tema, sier han til Midtpunkt.

- All PR er god PR heter det fra gammelt av. Sant også i dag?

- Det har vel aldri vært helt riktig. Det er i hvert fall ikke korrekt nå.

Erfarne navn i Trondheim Kruse Larsen AS omsatte i 2021 for 59,6 millioner kroner. Resultat etter skatt var på drøyt 14,2 millioner kroner.

Datterbyrået Pressure, som har spesialisert seg på digital politisk påvirkning, økte omsetningen fra 7,3 til 12,6 millioner kroner i 2021.

- Egentlig liker jeg ikke benevnelsen PR-byrå. Den er mangelfull, litt utdatert på en måte, mener Hanssen og utdyper:

KRUSE LARSEN AS: • • • •

PR- og kommunikasjonsselskap. Etablert av tidligere ansatte i First House i 2016.

24 ansatte. Kontoret i Trondheim har fire medarbeidere og åpnet dørene i 2021.

Omsatte i 2021 for 59,6 millioner kroner. Resultat etter skatt var på drøyt 14,2 millioner kroner.

Kundelistene består av blant annet Toyota, Pfizer, Uber og Hurtigruten.

MIDTPUNKT

5

- Omdømmebygging og krisehåndtering er selvsagt viktig, men sterk og direkte kommunikasjon opp mot politiske beslutningstagere er vår suverene styrke, sier Hanssen.

Og det har han god grunn til.

I tillegg til ham selv bemannes filialen i Trondheim av blant annet tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og tidligere statssekretær i Fiskeridepartementet, Veronica Isabel Pedersen.

-Hvorfor kontor i Trondheim? Er det ikke i Oslo makta sitter?

Hanssen smiler godt.

- Tilstedeværelse er viktig for oss.

Kanskje spesielt i Trondheim. Vi tror at folk som bor utenfor Oslo forstår næringslivet i byer og distrikt bedre enn de som hele tiden oppholder seg i Oslo-Gryta.

Det gjelder selv om koronapandemien lærte oss voldsomt mye om fleksibilitet og om å tilpasse arbeidshverdagen, sier Hanssen, som pendler til hovedstaden minst en gang i uka.

- Vi får hele tiden nye kunder i Trondheim og Trøndelag, selv om størstedel6

MIDTPUNKT

en av kundene våre fortsatt har hovedkontor i Oslo. Næringslivet i Trondheim er fremdeles litt umodent hva angår kjøp av PR-tjenester.

Samtidig ser vi bevegelser også her i byen. Spesielt innen energi, fiskeri og havbruk, legger han til.

Arbeid i vente Prognosene når det gjelder energipriser, inflasjon, rentehevinger og råvaretilgang er ikke oppløftende lesning for tiden. Forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringene ryster i tillegg mange havbruksaktører langs kysten.

- Vi kan ikke gjøre som man har gjort i tidligere år, å bare bruke flere oljepenger for å løse utfordringer. Tvert imot må vi bruke mindre, samtidig som utgiftene vil øke fremover, sa statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med budsjettkonferansen i september, som var den siste før statsbudsjettet ble lagt fram i begynnelsen av oktober.

Hanssen tror at PR-bransjen har mye arbeid i vente.

B JARNE TROR PÅ TRONDHEIM: Næringslivet i Trondheim er litt umodent hva angår kjøp av PR-tjenester.

Samtidig ser vi bevegelser også her i byen. Spesielt innen energi, fiskeri og havbruk, forteller Bjarne Håkon Hanssen.

- Sammenlignet med tidligere år blir det nok vanskeligere for oss og kundene våre å få gjennomslag for saker og forhold vi er opptatt av framover. Kampen om de offentlige midlene blir tøffere. Men det skal vi takle.

- Risikerer PR- og kommunikasjonstjenester å bli en salderingspost for bedrifter?

- Nei. Det tror jeg ikke.

Faktisk motsatt. Å ha tilgang på kompetanse – en stemme – opp mot politikere og forvaltningsapparat, kommer til å bli enda viktigere, tror Hanssen.

ANNONSE

MIDTBYKORTET

Julegaven som gir tusenvis av muligheter!

• Midtbykortet er et elektronisk gavekort for Trondheim sentrum.

• 250 brukersteder innen mat, shopping, kultur og velvære.

• Kortet har 3 års levetid.

Vis at du setter pris på dine ansatte og samarbeidspartnere, og gi dem hele Midtbyen i julegave i år!

Les mer på midtbyen.no, eller skann for å bestille:

UNIK & OPPLEVELSESRIK

HAVBRUK

Tordner mot skatteforslag En samlet havbruksnæring og leverandørindustri opplever at regjeringens forslag om grunnrenteskatt skaper stor usikkerhet for utviklingen av næringen og verdiskapingen langs kysten.

NiT-direktør Berit Rian forstår reaksjonene. Hun mener totalbelastningen for næringen er urimelig – og timingen forunderlig.

Tekst: Kenneth Stoltz

Frøy ASA er landets ledende kompetansemiljø på akvaservice, med 850 ansatte.

Hovedkontoret ligger på Sistranda, men aktiviteten skjer langs hele kysten.

Konsernsjef Tonje Foss mener endringene som ligger i den foreslåtte grunnrenteskatten er altfor radikale, og konsekvensene uoversiktlige.

- Store endringer i skatteregimet, på så kort tid som regjeringen nå legger opp til, skaper usikkerhet i hele næringen. Nye prosjekter blir naturlig satt på vent til man får oversikt over hva dette betyr for selskapene.

Investeringsvilje og -evne i hele verdikjeden påvirkes negativt. Volumveksten i Norge blir sannsynligvis lavere enn tidligere forventet.

Et konkret eksempel på dette er lisensrunden som nettopp ble holdt, der bare 75 prosent av volumet ble solgt. Dette skaper negative ringvirkninger i hele leverandørleddet til oppdrettsselskapene og serviceselskapene. Frøy er en stor arbeidsgiver med 850 ansatte langs hele kysten, og vi ønsker å vokse videre slik vi har gjort i mange år.

Lavere volumvekst på laks i Norge vil kunne føre til lavere vekst for oss, og lavere vekst i antall arbeidsplasser i distriktene, sier Foss til Midtpunkt.

Mer forsiktige - Har forslaget fått konkrete konsekvenser for selskapet så langt?

- Frøy leverer virksomhetskritiske tjenester dag til dag for norske oppdrettere, og vår daglige drift går som normalt.

Vi er imidlertid mer forsiktige med å planlegge for ny vekst i Norge før vi ser konsekvensene av de foreslåtte endringene.

Frøy er avhengig av stabile rammevilkår for å vokse.

8 MIDTPUNKT

Lavere innovasjonsgrad vil ha betydning for utvikling av næringen blant annet med tanke på bærekraft. Skal vi sikre at Norge fortsetter å være verdensledende innen havbruk og bærekraftig produksjon av sjømat, må stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen være på plass, sier Foss.

↑ TONJE FOSS:

Administrerende direktør i Frøy ASA Foto: Frøy

- Oppskrift på utflagging På Pirsenteret tas Midtpunkt imot av konsernsjef Geir Myklebust i akvakulturselskapet ScaleAQ. Med seg har han selskapets direktør for HR og kommunikasjon, Lucie Katrine Sunde-Eidem.

Mer enn 800 mennesker er ansatt i det internasjonale selskapet. 300 av dem jobber i Norge – 80 på hovedkontoret som ligger i Trondheim.

ScaleAQ har aktivitet langs hele norskekysten fra Alta til Haugesund. Nå frykter selskapet som utvikler merder og annen teknologi til havbruksnæringen at verdiskapingen vil lide om regjeringen får det som de vil.

- Hva er det mest problematiske med den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk, slik dere ser det fra ScaleAQs side?

- Hvilke følger ser dere på lang sikt?

- Frøy vil følge kundene der de ønsker å vokse. Dersom veksten innenfor lakseoppdrett flyttes ut av landet, vil det ha betydning for vår vekst i Norge. Men det aller viktigste på lang sikt er at Norge er et attraktivt land å investere i.

- Regjeringens forslag – som tredobler skatten på havbruk i Norge – har fått store konsekvenser i form av tapte investeringer, permitteringer og videre vekst for sjømatnæringen i Norge. Det er en oppskrift på å flagge ut industri og foredling til andre land.

Tilgang på kapital påvirker investeringstakt og innovasjon. Lavere investeringstakt for en kystnær næring som oppdrett, gir lavere vekst i sysselsettingen i distriktene langs kysten.

Med den store betydningen havbruk og tilknyttet virksomhet har for Trøndelag, er dette en region som blir rammet særlig sterkt. Forslaget kommer uten den brede forankringen og grundige høring som vi ellers er vant til i Norge ved større endring

↑ BEKYMRET FOR VERDISKAPINGEN LANGS KYSTEN: Konsernsjef Geir Myklebust og direktør for HR og kommunikasjon i ScaleAQ, Lucie Katrine Sunde-Eidem, går hardt ut mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruksnæringen.

Foto: Kenneth Stoltz

i rammevilkår og skattevilkår for næringslivet, sier Lucie-Katrine Sunde-Eidem.

Konsernsjef Geir Myklebust frykter at forslagets innretning, slik det nå foreligger, vil hindre videreutvikling av en fremtidsrettet og bærekraftig oppdrettsnæring, og at det vil flytte mer av norsk aktivitet til utlandet.

- Havbruket har blitt mer geografinøytralt.

Ny teknologi gjør det mulig å produsere laks i store deler av verden. Noen sier at norske hav ikke flagges ut, da er det også viktig å ikke glemme at det finnes hav også andre steder i verden. Vi ser allerede økt aktivitet i andre deler av verden. Havbruks-

skatteforliket var i sin tid bredt forankret og basert på en god prosess. Gode prosesser er helt essensielt for å sikre vår felles interesse som er økt verdiskaping i Norge.

rammevilkår for norsk næringsliv, tordner Sunde-Eidem.

Det er bare få uker igjen til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere skattesystemet samlet skal overleveres regjeringen 16.12. Diskusjonen om merbeskatning av havbrukssektoren må ses i sammenheng med denne rapporten, mener ScaleAQ-duoen.

Bremser teknologiutvikling Selskapet mener at forslaget slik det nå foreligger vil hindre videreutvikling av en fremtidsrettet og bærekraftig oppdrettsnæring til sjøs, samt ha store negative konsekvenser for industrien på land og andre næringer som blomstrer rundt om i Norge med kapitalbidrag fra havbruket.

- Den totale mangel på seriøs saksbehandling og partssamarbeid som dette skattesjokket innebærer er stikk i strid med det vi har tradisjon for i Norge når vi diskuterer

- Skal Norge lykkes som havbruksnasjon fremover, må vi ha en lønnsom havbruksnæring med konkurransedyktige rammevilkår. Da må vi sikre god markedsMIDTPUNKT

9

HAVBRUK

↑ HOLDER TILBAKE: - Vi er mer forsiktige med å planlegge for ny vekst i Norge før vi ser konsekvensene av de foreslåtte endringene. Det sier toppsjef Tonje Foss i det børsnoterte havbruksselskapet Frøy ASA, her med kolleger på Husøya.

Foto: Frøy adgang og finne løsninger på bærekraftsutfordringer. Utvikling av ny teknologi gir opphav til nye produksjonsformer og nye produkter, og her har det skjedd en betydelig utvikling i de senere år.

Myklebust peker på at bransjen står midt i en viktig grønn omstilling, og er godt i gang med bærekraftig presisjonsoppdrett. Men det er kostnadskrevende å investere i nye og bedre løsninger.

- Regjeringens forslag vil tappe næringen for kapital, som igjen kan sette en rask stopper for videre utvikling og investering.

Vi ser allerede at flere aktører har trykket på pauseknappen og stanset investeringer etter at forslaget ble fremmet, sier han.

Stopper ansettelser - Har forslaget fått konsekvenser for ScaleAQ så langt?

- Ja, vi har allerede iverksatt stillingsstopp i ScaleAQ. Ni rekrutteringsprosesser med

10

MIDTPUNKT

“

- Det er en oppskrift på å flagge ut industri og foredling til andre land.

arbeidsplasser langs hele kysten er nå satt på vent. Jeg kan ikke huske at en regjering noen ganger ved sin atferd har skapt så mye frykt og usikkerhet i store deler av landet.

ScaleAQ har hovedkontor her i Trøndelag, men vi har også kontorer langs hele norskekysten fra Alta i nord til Haugesund i sør. For oss har det alltid vært en viktig motivasjon å opprettholde lokale arbeidsplasser, og vi har stadig skapt flere.

Samtidig har vi marked og kontorer i hele verden. En «monsterskatt» som regjeringen foreslår vil flytte mer av vår aktivitet utenlands, og vi vil gjennom våre etablerte datterselskap heller rette oss mot økte investeringer i andre deler av verden. Økt aktivitet i andre land vil være kritisk for å ivareta vår virksomhet, men det er jo forunderlig at regjeringen ønsker at denne aktiviteten og kompetansen i større grad skal komme andre land til gode enn Norge, mener Myklebust og Sunde-Eidem.

← AVVENTENDE: - Vi får inn rapporter om at investeringer verdt titalls milliarder kroner nå kanselleres eller utsettes, bare i havbruksnæringen, forteller administrerende direktør Berit Rian. Hun vil unngå endringer i skattesystemet til etter at Torvik-utvalget har levert sin rapport om skattesystemet som er ventet 16. desember.

Foto: Kenneth Stoltz

Sjømat Norge er blant bransjeforeningene som nå rapporterer om at regjeringens forslag om å tredoble skatten på produksjon av laks og ørret i Norge allerede har truffet norsk havbruksnæring og norsk økonomi hardt. Ifølge ScaleAQ er investeringer kansellert, fryst eller satt på hold, fastpriskontrakter på levering av fisk til bearbeiding er terminert, tillatelsesvekst står usolgt, og inntektene til storsamfunnet har falt kraftig. Flere selskap varsler om mulige permitteringer. Grønne prosjekter, slik som byggingen av Norges største hydrogendrevne servicebåt, er satt på vent.

- Småsparere, investorer og pensjonsfond har tapt verdier for omkring 65 milliarder kroner på Oslo børs, og internasjonale investorer krever høyere avkastning for å kompensere for den økte politiske risikoen.

Dette rammer norske kommuner generelt, og kystkommunene spesielt, hardt, sier Myklebust og Sunde-Eidem til Midtpunkt.

Posisjon under press - Hvilke følger ser dere på lang sikt?

- Svekket konkurransekraft og redusert lønnsomhet vil sette lokale arbeidsplasser langs hele kysten i spill. Samspillet mellom små og store bedrifter i norsk havbruk er et økosystem, med havbruk som den viktigste bestiller og kapitalkilde for store deler av kystens næringsliv, og ikke minst kystens levende bomiljø. Som leverandør er vi avhengig av kunder i hele verdikjeden.

Kunder som har trygghet og kapital til å investere i morgendagens bærekraftige presisjonsoppdrett. Det fordrer utstyr med høy kvalitet som gir mindre lusepress og

redusert risiko for rømming med bruk av avansert digital og teknologisk styring som ivaretar dyrevelferd og optimal drift, sier Myklebust og Sunde-Eidem.

- Forslaget til ny lakseskatt vil føre til betydelig inndragning av privat risikokapital til næringslivet langs kysten, men også i byene. Det vil også føre til at selskapene får lavere evne til å betjene lån og mindre tilgjengelig privat kapital.

I sum reduseres oppdretterens mulighet til å investere i ny bærekraftig teknologi. Hvis problemet i dag er at det finnes for mye privat investeringskapital – eller for mange private arbeidsplasser i distriktene – kunne man forstått regjeringens forslag. Men det er knapt noen som mener at vi har så stort investeringspress i norske kystdistrikter at store deler av investeringskapitalen i distriktene bør inndras i form av en ny skatt.

Den private investeringskapitalen har så langt vært den viktigste driveren for det grønne skiftet, innovasjon og utvikling innen norsk havbruk. Vi har en lang tradisjon i Norge for å eksportere sjømat. Men de siste årene har vi også eksportert kunnskap og verdensledende teknologi. Det er en posisjon vi ikke kan risikere å miste, fastslår Myklebust og Sunde-Eidem til Midtpunkt.

Er ikke imot beskatning - Det ser ut til å være politisk flertall for grunnrenteskatt, men innspill i høringsprosessen utover høsten vil avgjøre hvordan ordningen skal innrettes. Hva blir ScaleAQs viktigste innspill i prosessen?

- Vi skal vi bruke god tid på å utarbeide et konkret høringsinnspill. Vi er ikke imot en

beskatning. Havbruksnæringen betaler allerede milliarder i grunnrenteskatter blant annet ved betaling for økt produksjonskapasitet og den nylig innførte produksjonsavgiften.

En ny modell for merbidrag må være forankret bredt og tuftet på gode, inkluderende diskusjoner for å forhindre at vi ikke mister fremdriften på grønn omstilling og Norges posisjon som en ledende og grønn teknologileverandør til verdens oppdrettsnæring, avslutter Geir Myklebust og Lucie Katrine Sunde-Eidem i ScaleAQ. Vil utsette I Næringsforeningen uttrykker administrerende direktør Berit Rian stor forståelse for at forslaget om en grunnrentebeskatning på 40 prosent på havbruk har medført sterke reaksjoner i næringen.

- Vi mener at man må avvente å vedta store endringer i skatteregimet inntil Torvikutvalget har levert sin rapport om skattesystemet 16. desember. Det må også etableres tett dialog med næringen om hvordan endringer i skatte- og avgiftsregimet kan treffe mer målrettet enn regjeringens forslag, sier Rian.

Hun mener at forslaget om høy grunnrente på havbruk, vind- og vannkraft, sammen med de øvrige skatteskjerpelser for store deler av næringslivet og forslag om økt arbeidsgiveravgift, ikke er rett medisin for å gå den varslede krisen i møte.

- Vi trenger en økonomisk politikk som bidrar til å holde aktiviteten i næringslivet oppe i nedgangstider, oppsummerer Rian til Midtpunkt.

MIDTPUNKT

11

Ny partner med mange jern i ilden.

Regionsjef for DNB, Rigmor Bråthen, står i spissen for DNB NXT – bankens årlige arena for gründere, vekstselskaper, investorer og næringsliv i regionen.

12

MIDTPUNKT

SAMARBEIDSPARTNER

DNB er ny hovedsamarbeidspartner i NiT Med DNB på laget fra 1. oktober har Næringsforeningen i alt 12 hovedsamarbeidspartnere.

Tekst og foto: Jan-Are Hansen

D

et var tilnærmet fullt hus på Digs da DNB nylig inviterte til den sjuende utgaven av DNB NXT – bankens årlige arena for gründere, vekstselskaper, investorer og næringsliv.

Med andre ord en utmerket anledning til å ta en prat med regionssjef i DNB, Rigmor Bråthen, om hvorfor de nå velger å gå inn som en av Næringsforeningens hovedsamarbeidspartnere.

Har lyst til å bidra – DNB er en stor aktør i Trondheimsregionen. Det er en posisjon som forplikter.

Vi har lyst til å bidra til å løfte alt det positive som skjer i regionen.

Det er ikke mange aktører som arbeider så bredt og inkluderende som Næringsforeningen, og det er et lag vi lenge har hatt lyst til å være en del av, sier Bråthen til Midtpunkt.

Hun vil at DNB skal bidra også utover det rent finansielle.

- Vi er en bank med over 600 ansatte på Beddingen i Trondheim. Det er et miljø som besitter betydelig kompetanse og erfaring rundt det som rører seg i Trondheimsregionen. Og da mener jeg alt fra etablert næringsliv og vekstbedrifter, til gründere som befinner seg helt i startgropa.

- Det er derfor dere kjører arrangement som DNB NXT? - Helt klart. Årets tema er ”Redefining Growth”. Målet vårt er å samle aktører som befinner seg i ulike deler av etableringsprosessen, samt de som har lyktes. Utveksle erfaringer om suksessfaktorer og fallgruver, forklarer hun.

Blir tredje bank Danske Bank og SpareBank 1 SMN er allerede inne som hovedsamarbeidspartnere til Næringsforeningen. Det ser Bråthen som bare positivt.

- Det er ikke noen konflikt der.

Vi samarbeider der vi kan, og konkurrerer om vi må, smiler hun.

- Ingen sure miner fra de andre bankene, med andre ord?

- På ingen måte. Dette er noe vi har snakket med hverandre om, og avklart på forhånd, sier hun til Midtpunkt.

Administrerende direktør Berit Rian er glad for den nye avtalen med DNB. - Vi synes det er veldig bra at DNB har kommet inn som ny hovedsamarbeidspartner for NiT, og at de sammen med de øvrige samarbeidspartnerne ønsker å bidra til fellesskapet og økt verdiskaping i Trondheimsregionen. Vi ser frem til samarbeidet!

Tro på hydrogen Men la oss vende blikket tilbake til Digs og DNB NXT. Det er drøyt fem år siden ingeniør- og entreprenørselskapet Reinertsen, som i velmaktsdagene sysselsatte over 2.000 mennesker og omsatte for nær fire milliarder kroner, gikk over ende. Midt i den voldsomme konkursprosessen sto Thomas Reinertsen.

- Jeg vet at det er kort vei mellom topper og bunner. Det finnes ingen garantier. Ting kan gå veldig feil, veldig fort, fortalte han i sitt innlegg på årets DNB NXT. Han er i dag administrerende direktør i selskapet Hydrogen Mem-Tech, som utvikler separasjonsteknologi for hydrogen.

Teknologien, med utspring fra SINTEF, er nå i starten av kommersialiseringsfasen.

Han trekker fram flere punkter som gjør Trondheim til et godt sted for vekstbedrifter.

- SINTEF og NTNU er selvsagt viktige.

I tillegg har vi tilgang på risikokapital, et innarbeidet virkemiddelapparat, banker som viser fleksibilitet, og særdeles løsningsorienterte miljøer. Kapital for bedrifter i piloteringsfasen er imidlertid fremdeles mangelfull, mente Reinertsen.

Satser på søvn Teknologigründeren Alf-Egil Bogen bør være et kjent navn for de som har fulgt teknologi- og innovasjonsutviklingen i Trondheim de siste par tiårene. Sammen med Vegard Wollan designet han AVR-mikrokontrolleren og startet opp Atmel Norway.

Han er i dag CIO i selskapet VitalThings, som utvikler Somnofy – en av verdens mest presise, kontaktløse søvn- og pustemonitorer.

- Humankapital, finanskapital og innovasjonskultur er stikkord. Det er de som har lyst til å lykkes mer enn de frykter å mislykkes, som står igjen som vinnere.

De som tør å utfordre grensene og de som gjenkjenner de komparative fordelene man har i et marked, sa Bogen.

Han mener imidlertid at systemene i Norge er tungrodde for mange innovasjonsbedrifter, som ofte må snu seg lynkjapt i et skiftende marked.

- Det er hemmende. Spesielt på ansettelsessiden. Her har vi en del å lære fra andre land, konkluderte Bogen.

MIDTPUNKT

13

ENTREPRENØRSKAP

Gir 1,8 millioner kroner i Tekst: Kenneth Stoltz Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

Adolf Øiens Fond tror på positive ringvirkninger for regionen om de tre bedriftene som får 600.000 kroner hver lykkes.

Torsdag 6. oktober var det igjen duket for utdeling av de tradisjonsrike Etablererstipendene fra Adolf Øiens Fond til lovende gründerbedrifter fra regionen. Midtpunkt fikk en prat med daglig leder Gry Haug Binde i fondet som siden 1918 har delt ut ikke mindre enn 275 millioner kroner til næringsutvikling, økonomisk utdanning, eldreomsorg og allmennyttige formål.

Sterke søkere

Prosessen med å kåre årets vinnere av Etablererstipendet fra AØF 14

MIDTPUNKT

har vært fin, men også krevende, forteller Gry Haug Binde.

- Det var veldig mange sterke søkere blant de om lag 30 som ble vurdert i år. Heldigvis har vi gode og erfarne fagkonsulenter i Kristin Wulff fra Kantega og Trond Stiklestad fra NTNU Handelshøyskolen som bistår oss i prosessen. Sammen har vi en grundig gjennomgang, evaluering og behandling av alle søknadene.

- Hvordan skilte vinnerne av årets priser seg ut?

- Årets vinnerbedrifter er relativt ulike i den forstand at de representerer ulike bransjer, ulik bakgrunn samt alder på gründerne.

Felles for dem alle er at de har ideer som styret i Adolf Øiens Fond for Næringsutvikling og fagkonsulentene har tro på kan lykkes i å utvikles til kommersielle produkter eller tjenester.

Etablererstipend ↓ GLADE GIVERE OG STIPENDMOTTAKERE: Daglig leder Gry haug Binde i Adolf Øiens Fond (fjerde fra høyre) og styreleder Rigmor Bråthen (femte fra høyre) utløste full jubel da de delte ut 1,8 millioner kroner til nye, lovende bedrifter under Manifestasjon. Les mer om vinnerne på de neste sidene!

Skalerbarhet

- Hvordan jobber juryen i en slik prosess?

- Fagjuryen går gjennom alle søknadene og evaluerer disse etter gitte kriterier. Det er mange bokser som skal tikkes av i denne vurderingen; modenhet på prosjektet, marked/markedsplan, definering av kundesegment, kartlegging av konkurranse, totalmarked og planer for markedsandel.

Er det muligheter for internasjonal skalerbarhet?

Ikke minst: har vi tro på at planer og estimater er realistiske?

Bærekraft er også et sentralt tema hos oss i vurderingen av søkerne. Noe som er helt essensielt hos Adolf Øiens Fond er tilhørigheten til Trondheim og troen på at bedriften vil gi

positive ringvirkninger for vår region. Søknadene er stort sett innholdsrike med god informasjon om ideen, menneskene og bedriften.

Sammen med styret innstilles de mest aktuelle kandidatene til intervjuer der man får gå mer i dybden på spørsmålene man har, forklarer Haug Binde.

- Hvordan følger dere opp vinnerne av Etablererstipendet etter utdelingen?

- Vi holder kontakt med søkerne på epost den første tiden, og senere via sosiale medier som LinkedIN og hjemmesider. Vi ønsker å følge utviklingen av selskapet og det de skaper i tiden fremover, avslutter Gry Haug Binde i Adolf Øiens Fond.

MIDTPUNKT

15

ENTREPRENØRSKAP

Ny teknologi for kreftbehandling Medtech-selskapet NaDeNo får stipend for banebrytende nanoteknologi som kan øke effekten av cellegift, og redusere bivirkninger av medisinene.

Tekst: Kenneth Stoltz Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

N

aDeNo er et selskap som spinner ut av SINTEF basert på over ti års forskning innenfor nanomedisinfeltet. NaDeNo skal utvikle en teknologi, en nanomedisin, for behandling av kreft.

Nanopartiklene fungerer ved at de kapsler inn en cellegift. Denne innkapslingen gjør at pasienten kan få mer av cellegiften til rett sted, til rett tid, og mindre av cellegiften til de friske cellene hvor man ikke vil ha den.

På næringslivskonferansen Manifestasjon 6. oktober fikk bedriften Adolf Øien Fonds Etablererstipend på 600.000 kroner som støtte til videre utvikling og kommersialisering av produktet.

Erfarne forskere står bak Teamet bak NaDeNo består av to fulltidsansatte,

Annbjørg Eide Falck(Chief Executive Officer) og Yrr Mørch (Chief Technology Officer) som begge er gründere av selskapet og medeiere sammen med SINTEF Venture V. Annbjørg Falck er farmasøyt med MBA-grad. Hun har over 10 års erfaring fra både farmasøytisk industri og små bioteknologiselskaper, og innehar regulatorisk ekspertise.

Yrr Mørch er kjemiker med doktorgrad innen bioteknologi. De siste 10 årene har hun jobbet med å lede og utvikle nanomedisinforskningen i SINTEF og er medoppfinner av NaDeNo sine patenter.

legemidler på en mer effektiv måte til sykdomsstedet ved hjelp av nanoopartikler.

Gjennom et samarbeid med Radiumhospitalet, der det ble gjort forsøk på mus med kreft, ble det oppdaget at denne teknologien var spesielt godt egnet for behandling av kreft som har spredt seg fra ovarie- eller tarmkreft til bukhulen.

Dette er en svært alvorlig tilstand med dårlige prognoser og lite effektive behandlingsmetoder. Studiene våre viste at teknologien, som består av nanopartikler med innkapslet cellegift, resulterte i at mer cellegift nådde kreftcellene og dermed ga en svært effektiv behandling.

- Hvordan oppstod ideen til NaDeNo? - NaDeNo er basert på over 10 års forskning ved SINTEF, på en teknologi for å levere

NaDeNo har som mål å ta denne teknologien videre til kliniske forsøk (forsøk i mennesker), forteller Yrr Mørch til Midtpunkt.

KLAR FOR NESTE STEG: Etablererstipendet er kjempeviktig og positivt for NaDeNo. Det første vi må gjøre nå er å produsere denne nanomedisinen i en større skala, slik at den kan brukes til alle forsøkene som skal gjøres fremover. Å utvikle en medisin er kapitalkrevende, og det tar lang tid, sier Yrr Mørch (t.v.), en av gründerne i selskapet. Til høyre investeringsdirektør Eli Grong Aursand i SINTEF TTO og styremedlem i NaDeNo. 16

MIDTPUNKT

Adolf Øiens Fond styrker fokuset på bærekraft i tildelingene av Etablererstipendet, og NaDeNo trekker frem fire av FNs bærekraftsmål som særlig relevante for deres selskap:

NaDeNo vil bidra til allmenn tilgang til virksomme og nødvendige medisiner av god kvalitet til en overkommelig pris

De to grunnleggerne av NaDeNO er kvinner, og de ønsker å være en foregangsbedrift som kan inspirere flere kvinner til å satse innenfor helseteknologi og bioteknologi.

NaDeNo vil bidra til økt økonomisk produktivitet gjennom teknologisk fremgang og innovasjon. Det vil skapes arbeidsplasser, og potensialet er stort for samarbeid med andre aktører i helsesektoren, både innenfor forskning og legemiddelproduksjon.

NaDeNO vil bidra til å styrke vitenskapelig forskning og bidra til bruk av ny teknologi innenfor helsesektoren, inkludert oppbygging av infrastruktur rundt produksjon av nanopartikler.

Spin-off fra SINTEF Selskapet har hovedkontor i Dybdahlsgården i Trondheim, i nærheten av SINTEFs lokaler på Gløshaugen, der all eksperimentell forskning og utvikling foregår.

- Hva er ambisjonene og potensialet for NaDeNo? - Våre ambisjoner er å få et nytt legemiddel på markedet som kan gi en betydelig bedre behandling til pasienter med kreftspredning til bukhulen. Potensialet til teknologien er stor, og på sikt ønsker vi å utnytte dette til behandling av andre kreftformer og eventuelt også andre sykdommer, sier Mørch.

- Har dere brukt aktører i farmasøytisk industri eller fra andre forskningsmiljøer i utviklingen av løsningene deres?

- NaDeNo er et spin-off selskap fra SINTEF, som fremdeles kommer til å være vår viktigste FoU-partner, i tillegg til et tett samarbeid med Radiumhospitalet. Helt nylig har vi inngått et samarbeid med Nanotechnology Characterization Laboratory i USA som skal gjøre en komplett preklinisk karakterisering av våre nanopartikler, noe som trengs for å få godkjenning til å gjøre kliniske forsøk, påpeker gründeren.

- Helseteknologi og farmasi har gjerne lange og kostbare løp for utvikling og godkjenning.

Hva er neste store milepæl for NaDeNo?

- Vår neste store milepæl er å oppskalere produksjonen av nanopartiklene.

Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre all preklinisk og klinisk testing av teknologien.

NaDeNo Nanoscience AS •

NaDeNo utvikler teknologi som skal frigjøre potensialet til medisiner som er lite vannløselige og som det er vanskelig å levere til rett sted i kroppen uten tap av effekt.

•

Ved å kapsle medisiner inn i nanopartikler kan effekten av medisinen økes og bivirkningene reduseres – til det beste for alvorlig syke pasienter

•

NaDeNo prioriterer nå å ta sitt første produkt – PACAB001 – til kliniske studier. Dette produktet er en nanoformulering av den potente kreftmedisinen cabazitaxel.

•

Selskapets forretningsmodell er å tilby unik nanopartikkelteknologi til global farmasøytisk industri med lite vannløselige medisiner i sin utviklingsportefølje.

Mørch sier til Midtpunkt at det vil ta tid før et kommersialiserbart produkt kan være klart for markedet.

- Vårt mål er å få startet kliniske studier tidlig i 2025. Tidsforløpet for de kliniske studiene vil bestemmes ut ifra resultatene som oppnås, men vil typisk kunne være 4-5 år.

- Hva betyr støtten fra Adolf Øiens Fond for NaDeNo? Og har dere andre finansieringskilder?

- Etablererstipendet betyr svært mye for oss, da medisinsk utvikling er svært kapitalkrevende. Støtten gjør at vi kan få startet storskala produksjon av nanopartiklene.

Vår hovedeier SINTEF Venture bidrar med kapital, og vi er nå i ferd med å lukke første investeringsrunde med flere eksterne private investorer.

- Hvor står NaDeNo om fem år?

- Om fem år har selskapet flere ansatte, og vårt første produkt er i klinisk uttesting.

I tillegg har vi flere nye produktkandidater i utvikling, avslutter Yrr Mørch i NaDeNo.

MIDTPUNKT

17

ENTREPRENØRSKAP

Slik vil de effektivisere arealplanlegging Trio fra Entreprenørskolen har store ambisjoner innen proptech – teknologiutvikling for eiendomsbransjen.

Tekst: Kenneth Stoltz Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

N

år et kontorareal er ledig, må eiendomsselskapene sende ut plantegninger til potensielle leietakere for å visualisere lokalets potensial.

Plantegningene må ta høyde for kundenes kravspesifikasjoner, som vil si hvor mange ansatte det skal være plass til, hvor mange møterom det skal være, og om det skal være åpent landskap eller cellekontor. Samtidig må regulatoriske krav til utforming overholdes.

- I dag er dette en tid- og kostnadskrevende prosess for eiendomsselskapene.

Det er kjernen i vårt verdiforslag.

18

MIDTPUNKT

Vi utvikler programvare som lager tidligfase plantegninger for å korte ned anskaffelsesprosessen, slik at de kan gi gode tilbud og fylle kontorlokalene raskere og mer effektivt.

Det sier Sophie Irgens, en av tre gründere bak selskapet Arealize som mottok Etablererstipend på 600.000 kroner fra Adolf Øiens Fond 6. oktober.

Maskinlæring Ideen til Arealize oppstod da Yanislav Zagorov i en tidligere jobb som utvikler opplevde hvor ressurskrevende og stressende hyppig bytte av kontorareal er for alle involverte parter.

Sjefen hans rev seg i håret over hvordan

prosessene ofte dro ut i tid. Yanislav tenkte at det måtte gå an å løse problemet ved bruk av datakraft.

På NTNUs Entreprenørskole møtte han elektroingeniør Benedicte-Elise Foldnes og økonom Sophie Irgens, som hadde sammenfallende engasjement for denne bransjen samt for teknologiutvikling, og de tre gikk sammen for å forsøke å finne en måte å løse problemet på.

- I møte med eiendomsselskapene skjønte vi at arealplanlegging var en stor flaskehals for eiendomsselskapene – det var der prosessen stoppet opp for dem.

← NYTTIG STARTKAPITAL: Det er en stor anerkjennelse å motta Etablererstipendet fra Adolf Øiens Fond. Vi skal bruke midlene til å styrke teamet vårt, slik at vi kan komme ett steg nærmere et kommersielt produkt å levere til kundene våre, sier f.v. Benedicte-Elise Foldnes, Yanislav Zagorov og Sophie Irgens i Arealize.

Dette identifiserte problemet ble selve utgangspunktet for teknologiselskapet Arealize, forteller Irgens til Midtpunkt.

I dag har Arealize ti teammedlemmer med ulike ferdigheter innen både programvareutvikling, maskinlæring, arkitektur og forretningsutvikling. Da selskapet har sitt utspring fra NTNU er mye av arbeidskraften hentet fra talenter som studerer ved universitetet.

Gründerteamet Benedicte-Elise Foldnes, Sophie Irgens og Yanislav Zagorov leverte sine masteroppgaver ved NTNUs Entreprenørskole sommeren 2022, og holder fortsatt hus i Gründerbrakka ved NTNU Gløshaugen.

Sparer tid og penger Arealize baserer seg på hustegninger og regler for kontorlokaler, deretter kan systemet tegne opp forskjellige romløsninger. Dette sparer eiendomsbesittere for å involvere arkitekt tidlig i prosessen når man vil vise løsninger for en potensiell leietaker.

- Eiendomssjefen som bruker Arealize vil samtidig ha et bedre beslutningsgrunnlag for å ivareta ikke-bærende konstruksjoner ved å raskt kunne visualisere hva som kan flyttes på av innhold i eksisterende planteg-

ning til ny plantegning for ny leietaker.

Det faktum at 80 prosent av alle bygg som kommer til å bli brukt i 2050 allerede er bygget, samtidig som fokuset på rehabilitering av dagens bygg bare blir større og viktigere, gjør verdiforslaget til Arealize svært aktuelt og gunstig inn mot eiendomsmarkedet, forklarer gründerne.

Vil satse i Norge og utlandet - Hva er ambisjonene og potensialet for Arealize?

- Arealize har ambisjoner om å være ledende på analyse og visualisering av plantegninger for eiendomsselskap, og programvaren skal være en verdiskapende og betydningsfull del av arbeidshverdagen til enhver utleieavdeling.

Vestlige land med en sammenlignbar byggekultur som Norge er de aktuelle markedene vi ønsker å entre først etter det norske.

De mest interessante markedene som har markert seg er Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland, England og USA, sier Irgens.

- Har dere trukket inn aktører i bransjen i utviklingsfasen?

- Vi har helt fra starten av utviklet løsningen tett sammen med eiendomsselskapene.

I høst har vi fått våre første betalende pilotkunder fra Oslo, Trondheim og Bergen, forteller Irgens, og nevner Entra, R. Kjeldsberg, Frydenbø Eiendom, Malling & Co og Siva Eiendom.

- Vi er i prosess med flere aktører, men sørger for å ikke ta på oss for mange prosjekter, slik at vi kan sikre at vi leverer godt på det vi lover og ivaretar pilotkundene på best mulig måte. Aktørene tester den første beta-versjonen av Arealize sin programvare.

- Når er dere klare for markedet?

- Vi har som mål å tilby et kommersielt produkt i løpet av året som kommer.

- Hva betyr Etablererstipendet for Arealize?

- Det er en enorm anerkjennelse for teamet å motta støtten fra Adolf Øiens Fond. Vi ser på denne tillitserklæringen fra Adolf Øiens Fond som en sterk validering fra en svært viktig aktør i Trøndelagsregionen. Disse midlene gir oss muligheten til å utvide teamet vårt ytterligere og bruke ressursene til å vokse i tempoet vi må, med den kvaliteten vi ønsker å levere for å kunne bli konkurransedyktige i en internasjonal målestokk, avslutter Sophie Irgens i den spennende nykommeren Arealize.

Adolf Øiens Fond styrker fokuset på bærekraft i tildelingene av Etablererstipendet, og Arealize trekker frem to av FNs bærekraftsmål som særlig relevante for deres virksomhet:

Bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Ansvarlig forbruk og produksjon.

Arealeffektivisering - smart bruk av nye løsninger.

MIDTPUNKT

19

ENTREPRENØRSKAP

Softwareselskap med internasjonale vyer Versiro lager skreddersøm for det grønne skiftet i kraftbransjen.

Tekst: Kenneth Stoltz Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

Å

rets tredje mottaker av 600.000 kroner fra Adolf Øiens Etablererstipend, er Versiro.

Oppstartsbedriften som holder til på DIGS lager en programvare myntet på produsenter av fornybar kraft som gir skreddersydde strategier på hvordan produsentene bør selge strøm under usikkerhet.

Store feilmarginer Daglig leder Simon Risanger forklarer prinsippene: - Historisk sett har samfunnet produsert elektrisitet nesten utelukkende fra forutsigbare kilder som vannkraft, kull, gass og kjernekraft. Disse kildene er veldig fleksible, og produksjonsplanlegging har derfor fungert tilstrekkelig.

Når produsenter av fornybar energi må gi bud så lenge før leveranse, må de derimot

anvende prognoser med store feilmarginer.

Dermed oppstår det et behov etter hvert som leveringstidspunktet nærmer seg, for å korrigere budene i sanntid, slik at strømnettet ikke tar skade.

Versiro skal tilby software-as-a-service (SaaS) til vannkraftprodusenter og andre kraftprodusenter som skal gi beslutningsstøtte til handel i energimarkeder i intradagmarkedet.

- Dette er handel samme dag som produksjon og leveranse. Markedet er i vekst, og utgjør i dag 18 prosent av omsetningen.

I dagens kraftmarked har du mye sol og vind som styrer strømflyten i systemet.

Derfor kan vi ikke bruke eksisterende løsninger siden de er basert på kontrollerbare kilder som kull og gass, vannkraft eller kjernekraft i kraftsystemet.

Vi lager en programvare som tar for seg dette nye paradigmet hvor du har mye usikkerhet med fornybare kilder i kraftsystemet, sier Risanger.

Doktorgrader gav ideen Ideen til Versiro oppstod da gründerne Simon Risanger og Markus Löschenbrand skrev på sine doktorgrader i henholdsvis industriell økonomi og teknologiledelse og elkraftteknikk ved NTNU. Markus har også arbeidet i SINTEF Energi.

- For å oppnå det grønne skiftet må kontrollerbare og forurensende kilder byttes ut med fornybare som er usikre og ukontrollerbare. Kraftprodusenter står dermed ovenfor et nytt paradigme hvor man trenger nye verktøy som tar hensyn til usikkerhet og store datamengder.

Adolf Øiens Fond styrker fokuset på bærekraft i tildelingene av Etablererstipendet, og Versiro trekker frem et av FNs bærekraftsmål som særlig relevant for deres bedrift: Fornybar energi er helt nødvendig for å oppnå klimamålene satt av FNs klimapanel, men denne typen produksjon har ulempen med at den avhenger av usikre faktorer som sol og vind. Bærekraftsmålet skal “sikre pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle”. Versiro mener de vil bidra både til å øke verdiskapingen til fornybare kraftprodusenter og dermed stimulere til mer investering, men også å hjelpe kraftsystemet til å ha mer fornybar i energimiksen.

20

MIDTPUNKT

↑ INNOVASJON I STORT MARKED: Versiros programvare skal gi høyere verdiskaping for fornybare kraftprodusenter og et kraftsystem som er bedre rustet til å integrere fornybar produksjon. Begge deler er essensielt for det grønne skiftet, sier gründerne Markus Löschenbrand (t.v.) og Simon Risanger.

Vi begynte å utvikle algoritmer for dette, og etablerte Versiro etter tett dialog med markedet som bekreftet interessen, sier Risanger til Midtpunkt.

Fram til nå har Versiro jobbet mye med teknologiutvikling.

- Hva betyr støtten fra Adolf Øiens Fond?

- Støtten er utrolig viktig for at vi kan utføre nødvendig forretningsutvikling for å tilrettelegge teknologien til markedet. For oss åpner den også opp muligheten for å søke støtte fra Innovasjon Norge.

På et personlig plan er det svært motiverende for teamet å få anerkjennelse for arbeidet vi gjør og visjonen vår fra Adolf Øiens Fond. Etablererstipendet er en viktig byggestein for å vokse til noe større, mener han.

I august ble teamet utvidet med Kristian Kalinak og Jorge Lopez Gamarra som bidrar med produktutvikling. I tillegg har Vetle Engesbak, Kristian Rathe og Kristin Jørstad fra NTNU Technology Transfer vært aktive med å utvikle ideen bak Versiro, og bistår selskapet fremdeles.

Starter med vannkraft Versiros programvare skiller seg ut ved at den bruker maskinlæring til å eksplisitt ta hensyn til usikkerhet og oppdatere beslutningsstøtten i sanntid etter hvert som ny informasjon, som bud i markedet eller værprognoser, blir tilgjengelig.

Det vil kunne bidra til å løse et erkjent behov i markedet både nasjonalt og internasjonalt.

Bærekraftsmål, energikrise og høye strømpriser som råder i dag kan også stimulere til at det lykkes. Gründerne beskriver en bransje som er konservativ, men også på søken etter nye digitale løsninger og teknologi.

- Har Versiro internasjonalt potensial, eller er det først og fremst det norske markedet som er interessant?

- Det grønne skiftet er internasjonalt, og det er også potensialet til Versiro. Det norske markedet er viktig for å verifisere verdiforslag og produktutvikling før vi tar steget ut i Europa. Vi starter med vannkraft, og vil på sikt tilby beslutningsstøtte

til alle de store fornybare teknologiene, sier Risanger.

- Hvordan er ideen tatt imot i kraftbransjen?

- Vi har hatt tett dialog med kraftbransjen både før og etter at Versiro ble stiftet.

Deres innspill har vært svært viktig for valg i den pågående produktutviklingen, og vi har aktører som er klar til å teste første prototype av produktet som vi planlegger å lansere i løpet av året.

Kommersialisering er veldig avhengig av ytelsen og tilbakemeldingene på prototypen vår, påpeker gründeren.

- Neste store milepæl er å starte testing med kraftprodusenter i år, og iterativt forbedre produktet etter tilbakemeldinger som gir et salgbart produkt rundt sommeren neste år. Vi gleder oss skikkelig! forsikrer daglig leder Simon Risanger i Versiro.

MIDTPUNKT

21

NORWEGIAN 20 ÅR

Bygger nye Norwegian - Å fly bærekraftig blir en av de viktigste oppgavene og utfordringene i årene som kommer. Det sier Geir Karlsen, som i juni 2021 overtok spakene som ny konsernsjef i selskapet.

TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Norwegian

22

Den 1. september klokken 14:00 i 2002 gikk det første Boeing 737-flyet fra Oslo til Bergen, og dette regnes som startskuddet for Norwegian. I løpet av de siste 20 årene har selskapet ønsket mer enn 300 millioner passasjer velkommen om bord. Bare på melkeruta mellom Trondheim og Oslo har 15 millioner passasjerer løst billett gjennom disse årene.

Norwegian har 17-20 avganger daglig fra Trondheim Lufthavn Værnes, med nedtrekk på lørdager med totalt 5-7 avganger, opplyser konsernsjef Geir Karlsen til Midtpunkt.

14 ruter fra Værnes Etter pandemiårene har Norwegian igjen styrket rutetilbudet fra Trondheim Lufthavn Værnes, til glede for både fritidsreisende og næringslivet.

I dag kan du reise direkte utenlands til Alicante, Malaga, Berlin, København, London Gatwick, Las Palmas, Manchester, Nice, Krakow, Riga og Split. Enkelte av disse direkterutene er sesongbasert. Innenriks flyr Norwegian til Bergen, Oslo og Stavanger.

- Trondheimsregionen er et viktig område for oss i Norwegian, og vi er svært glade for å være tilbake med base på Trondheim lufthavn Værnes, der vi i dag har om lag 90 piloter og kabinansatte samt tre fly.

De siste 20 årene har vi fraktet nærmere 15 millioner passasjerer mellom Trondheim og Oslo. Vi setter stor pris på alle våre lojale reisende fra Trondheimsregionen.

Vi opplever høy etterspørsel på innenriksruter og ser at spesielt forretningsreisende setter pris på våre hyppige

MIDTPUNKT

- Hvilke tanker har Norwegian om å utvikle tilbudene og tilstedeværelsen i Trondheimsregionen fremover?

avganger til og fra Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger. På utenriksrutene er destinasjoner i Spania, samt Krakow og Riga blant de meste populære reisemålene.

Vi vurderer fortløpende hvordan vi kan videreutvikle rutetilbudet vårt til populære destinasjoner fra Trondheim og opplever det som meget verdifullt å ha regelmessig dialog med aktører fra regionen, sier konsernsjefen.

Et annet selskap i dag Det er ingen hemmelighet at flybransjen slet tungt under pandemien, og flere aktører var ifølge næringslivsmediene en hårsbredd fra konkurs. Mange måtte restrukturere og kvitte seg med tyngende gjeldsforpliktelser.

- Hva er forskjellen på Norwegian i dag, og det flyselskapet vi kjente før pandemien?

- Norwegian har vært gjennom en omfattende rekonstruksjon, og er i dag et helt annet selskap enn i 2019.

Norwegian har vært kjent for å ha en eksplosiv vekst, og vi har selvsagt fortsatt ambisjoner om å vokse, men denne gangen skal vi gjøre det med større fokus på lønnsomhet og i takt med etterspørselen i markedet. I flybransjen må vi tåle å leve med en viss grad av uforutsigbarhet.

I Norwegian er vi i dag svært godt rigget til å takle variasjoner i etterspørselen, både gjennom nøye ruteplanlegging, fleksible leasingavtaler på fly gjennom powerby-the-hour-avtaler (PBH) og gode avtaler med våre fagforeninger. Når det er sagt, så jobber vi hver dag for å ha fornøyde passasjerer. Derfor er det ekstra hyggelig å motta priser som støtter seg på kundenes tilbakemeldinger, som Danish Travel Award, der vi i oktober ble kåret til Europas beste flyselskap, forteller Karlsen.

MIDTPUNKT

23

↑ JUBILEUM: Konsernsjef Geir Karlsen (t.h.) i Norwegian og grunnlegger Bjørn Kjos deltok begge på markeringen av 20-årsjubileet på Oslo Lufthavn Gardermoen 1. september.

Høye bærekraftsmål Når det gjelder klima- og miljømessig bærekraft har Norwegian et uttalt mål om 45 prosent reduksjon av klimagassutslipp per passasjerkilometer i 2030 sammenlignet med 2010.

Samferdselsdepartementets luftfartsstrategi er varslet fremlagt i 2022, og der vil nok også bærekraft være et sentralt tema.

flydrivstoff, og er i dialog med produsenter av bærekraftig flydrivstoff for å få tilgang til større mengder av dette.

Det er et stort lerret å bleke, men for oss dreier dette seg også om å skape konkurransefortrinn, påpeker Karlsen.

- Nå er det åtte år igjen til 2030. Hvordan skal dere nå målet?

- Én ting er sikkert, og det er at mye vil være forandret.

Jeg håper og tror at Norwegian om 20 år fortsatt er bygget på de samme ideene som selskapet ble tuftet på, nemlig at vi gjør flyreiser tilgjengelig for folk flest. Og så er jeg ganske sikker på at vi vil ha kommet langt i å tilby flyreiser med mye lavere karbonavtrykk enn i dag.

- Bærekraft har blitt et enda viktigere tema for oss i luftfarten.

Vi har store ambisjoner på området, og har forpliktet oss til å redusere CO2-utslippene våre med 45 prosent innen 2030.

Vi følger en rekke initiativer for å nå dette målet. Vi oppgraderer flåten med nye fly som har lavere klimaavtrykk, vi flyr direkteruter, fyller flysetene og legger til rette for at våre piloter kan fly mest mulig effektivt takket være avansert vær- og vinddata. Ikke minst er vi en pådriver for økt produksjon og bruk av bærekraftig

24

MIDTPUNKT

Vi har et sterkt ønske om å gjøre det mulig for alle å fly bærekraftig. Det blir en av de viktigste oppgavene og utfordringene i årene som kommer, konkluderer konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian.

- I dag kan selskapet du leder se tilbake på 20 innholdsrike år. Hvor spår du at Norwegian er om nye 20 år?

For at luftfarten skal klare å nå utslippsmålene, er vi også avhengig av forutsigbare rammebetingelser.

Her har vi et godt samarbeid på tvers av bransjen og med myndighetene, både på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå.

• • • • • • •

Norwegian Air Shuttle ASA Etablert: 2002 Antall ansatte: ca. 4.000 Flåte: 70 fly (80 fly for sommeren 2023) Antall flyruter: 239 ruter, derav 131 i og fra Norge Flyruter fra Trondheim Lufthavn Værnes: 14 Passasjerer hittil i år: I overkant av 13.250.000 per september

Trenger bedriften din HR-hjelp?

Bla om og les mer →

Tilbyr HR-tjenester i hele Trøndelag For å kunne tiltrekke seg de beste ansatte, ta vare på og utvikle videre de folkene du har, og håndtere avslutninger godt, så er det viktig å ha orden på HR i bedriften. Hva skjer når bedriften plutselig har så mange ansatte at det krever en betydelig andel av uka å gjøre HR-oppgaver?

Gründer- og vekstbedrifter møter de samme HR-utfordringene som større bedrifter, men de har sjelden økonomien til å ansette noen i en fast stilling med den bredden i kompetanse og erfaring som kreves. Hos oss er det hjelp å få.

– Det litt klassiske er at HR-oppgavene faller på daglig leder, som allerede har mye å holde i. Kundene forteller at de med vår hjelp kan fokusere på andre deler av driften, samtidig som de kan føle seg trygge på at HR er ivaretatt, forklarer Even Selnæs, leder for våre HR-tjenester.

Det er også grunnen til at stadig flere bedrifter bruker våre HR-tjenester. Even og hans kolleger har til sammen over 100 års samlet HR-erfaring, og takler alle problemstillinger som små og mellomstore bedrifter møter. Slik får bedrifter helproff håndtering av HR, uten å ansette en egen HR-sjef.

– Vi tilbyr alt fra hjelp med et enkelt prosjekt i en periode, eller om vi kommer til en avtale hvor vi sitter ute hos bedriften en eller flere dager i uka. Sammen finner vi den rette løsningen, sier Even.

Les mer på smn.no/hr

For oss var det jo helt tydelig at det å ha personalansvar i tillegg til kundeoppfølging, administrasjon og så videre ble for mye for én person. Å ha Even fra HR-tjenester på huset en gang i uka fungerer mye bedre for oss.

Runar Holte, daglig leder i VisionTech AS

Vi skal hjelpe flere bedrifter å lykkes i hele Norge

MATREGIONEN

Søt suksess i Selbu Det bobler av kreativitet og skaperglede i sjokoladefabrikken til Iris og Eivind Aune. Nå tar de Jentene på Tunet til nye høyder.

MIDTPUNKT

25

TEKST: Karen Gunnes

Europas beste

Internasjonale priser i ryggsekken, og nå sist en finaleplass i prestisjetunge Det Norske Måltid som er en årlig kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge. Utvidelser på fabrikk og i gårdsbutikk, nye konsepter, samt en pop-up butikk i Trondheim, og 500 forhandlere Norge rundt.

Daglig produseres over 10.000 deilige biter sjokolade med ulike smaker i Selbu i førjulstida. I april mottok bedriften hele 8 priser for sjokoladen sin under årets International Chocolate Awards, også omtalt som sjokoladens ”oscarutdeling”. Blant dem var prisen for Europas beste fylte sjokoladebit. Denne sjokoladebiten sendes nå til verdensfinalen.

- Jeg blir nesten litt rørt når jeg tenker på det, men det er jo bare så enkelt som at vi liker å jobbe og ha det gøy, smiler Iris Aune, kokken som ble sjokoladeutvikler for Jentene på Tunet.

Sammen med ektemannen Eivind har hun på få år bygd opp selskapet til å bli en av de største private arbeidsgiverne i bygda.

I 2015 kom tanken om å produsere sjokolade for salg, som en attåtnæring til kurs og konferansesenteret Selbutunet. Responsen var fantastisk, og fra å ha to forhandlere, Mathallen i Trondheim og Selbu Husflid, er tallet nå tresifret.

Siden oppstarten av sjokoladeeventyret har etterspørselen bare gått én vei.

Smakfulle fakta: •

Jentene på Tunet – Chocolatier

•

Etablert år: 2015

•

Ansatte: 25

•

Omsetning 2021: 37,1 MNOK

•

Resultat 2021: 9,9 MNOK

•

Estimert omsetning 2022: 45 MNOK

→ SJOKOLADEHJERTE: Iris Aune og Jentene på Tunet produserer små og store fristelser, som dette sjokoladehjertet fylt med hasselknas.

Foto: Karen Gunnes

26

MIDTPUNKT

- Vi brenner for det vi gjør, og vi gjør det ordentlig. Det er alltid plass til folk som er dyktige, og det er alltid noen som vil spise sjokolade hver dag. Vi er med så lenge vi kan lage vårt kvalitetsprodukt med gode råvarer, sier Eivind.

Han står for salg og økonomi, mens Iris er den kreative, og sammen utvikler de konsept og smaker. De har også med seg et solid team av ansatte som alle har sin del av æren for selskapets suksess.

Nå tester de også ut et helt nytt produkt, nemlig gelato.

Dette er ikke en typisk gårdsis med masse egg, men en sunnere og friskere variant med mye smak. Den serveres litt kaldere enn vi nordmenn er vant til, så det blir en helt annen smaksopplevelse, forteller Iris.

Øker i omsetning og kvadratmeter

5 år på rad har bedriften doblet sin omsetning, og ble i år kåret av Dagens Næringsliv til Gasellebedrift. Fra å starte i det små på 140 kvadratmeter, rår ekteparet nå over 2.000 kvadratmeter med areal på heimplassen i Selbu. Der produserer de sin sjokolade og gelato, har gårdsbutikk og kafé, samt inviterer bedrifter og andre som ønsker en opplevelse litt utenom det vanlige. Jentene på Tunet har dessuten åpnet en ny pop-up butikk på City Lade som har utsalg tre dager i uka fremover.

Bærekraftig produksjon

Jentene på Tunet vil være et alternativ til industrielt produsert sjokolade, og er, i likhet med mange andre, opptatt av å drive bærekraftig.

- 90 prosent av verdens kakaoproduksjon foregår på små gårdsbruk som er mindre enn 50 dekar. Vår leverandør Valrhona inngår blant annet langsiktige kontrakter med mindre kakaobønder som gjør at de kan investere og har sikkerhet i det de jobber med. Bøndene, som ofte er kvinner, får også en premium-pris for sine leveranser slik at de kan sende barna på skole og dermed unngår de samtidig barnearbeid. Hele verdikjeden er transparent og blir godt ivaretatt, og det har vært viktig for oss med hensyn til valg av leverandør, sier Eivind, som tilføyer at det er god butikk i god bærekraft.

- Alle ledd i verdikjeden får noe igjen, alle tjener på det, samtidig som forbruker får et bedre produkt. Vi jobber også etter en nullsvinn-visjon, og kaster minimalt.

Utlandet neste

↑ UTENDØRS KAFE OG STABBUR: Idyllisk landskap i Selbu der Jentene på Tunet har virksomheten sin, med fabrikk, kafé og stabbur. (Foto: Jentene på Tunet)

Mange kunder og forhandlere har blitt gode ambassadører for Jentene på Tunet, eller sjokoladefrydevangelister, som ekteparet Aune kaller dem. En av dem er tidligere statsminister Erna Solberg.

- Tidligere i år fikk vi besøk av Erna Solberg og en delegasjon som fikk være med i produksjonen og høre vår historie her i Selbu.

I 2018 var hun på statsbesøk i Japan, der hun møtte den nå avdøde statsminister Shinzo Abe. Med seg på turen den gangen kunne hun hatt mange gode eksportartikler fra Norge, men hun valgte å gi sjokolade fra Jentene på Tunet i Valentinsgave til Abe. På besøket i år fikk vi et bilde fra overrekkelsen av Sjokoladefryd i Japan. Klart det varmer, smiler Eivind.

Med fantastiske salgstall og bred distribusjon i Norge er spørsmålet om eksport ikke til å unngå. Blir det neste milepæl?

- Vi har jo hatt noen henvendelser, men på grunn av den store pågangen har vi ikke hatt tid til å gjøre noe særlig rundt eksport, før nå. Men over nyttår blir Jentene på Tunet å finne i Meny-butikker i Danmark, i tillegg har vi en etablert forhandler på Island. Det neste vi ser på er Storbritannia, men vi kommer neppe til å oversette sjokoladenavnene til engelsk.

Det ville nok ikke blitt så proft, humrer Eivind Aune – den eneste «gutten» i Jentene på Tunet.

Aller først skal imidlertid jula 2022 avvikles og det er travle tider i Selbu.

- Jula er en viktig tid for oss som er i denne bransjen. Her vil jeg avslutningsvis rette en stor takk til lokalt næringsliv som støtter oss og sprer Sjokoladefryd til kunder og ansatte til jul – velkommen til Selbu, sier Eivind med et ydmykt smil.

↑ JULEN STÅR FOR TUR: I disse dager står pakking av julekalendere på gjøremålslisten for Gasellebedriften i Selbu.

Foto: Karen Gunnes

→ ERNA PÅ BESØK:

Tidligere statsminister Erna Solberg besøkte Jentene på Tunet i august 2022. (Foto: Jentene på Tunet)

MIDTPUNKT

27

ARBEIDSLIV

Drømmer om halvstilling Tidligere skoleleder, gründer og altmuligkvinne Inga Petrine Grøtte har levd et innholdsrikt arbeidsliv som har gitt henne spennende opplevelser verden rundt.

Etter flere operasjoner har imidlertid den foretaksomme 58-åringen ufrivillig havnet litt utenfor arbeidslivet. Kommer hun seg tilbake, i et samfunn som skriker etter arbeidskraft?

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

↑ FOKUSERER PÅ MULIGHETER. Jobbveileder Ann-Kristin Wågø i Stavne KF og jobbsøker Inga Petrine Grøtte (t.h.) er opptatt av å synliggjøre ressursene til folk, og understreker viktigheten av å få lov til å delta i arbeidslivet. - Arbeidslivet trenger arbeidskraft. Vi har det, sier Wågø til Midtpunkt.

28

MIDTPUNKT

Midtpunkt har fått besøk av Inga Petrine Grøtte og jobbveileder Ann-Kristin Wågø i Stavne KF til en prat om hvordan vi som samfunn bedre ivaretar ressursene i menneskene som av ulike årsaker har havnet på utsiden av det ordinære arbeidslivet.

en ny retning i arbeidslivet. Det er bare ett skjær i sjøen: Inga Petrine kan per i dag jobbe «bare» 50 prosent, mens den offisielle arbeidslivspolitikken vil ha alle i hele, faste stillinger.

Målet er å styrke den enkeltes kompetanse og mulighet til å få lønnet arbeid, eventuelt overgang til ulike utdanningsløp. En av kjepphestene våre er varig tilknytning til arbeidslivet, utdyper innleder jobbveileder Ann-Kristin Wågø.

For lærerutdannede Inga Petrine startet det med en operasjon i november 2017 som sendte henne ut i en periode med uvisshet.

Timingen for sykdom er aldri god.

For Inga Petrine var det ekstra vrient fordi hun nettopp hadde etablert seg som selvstendig næringsdrivende i egen praksis som coach. Dermed ble sikkerhetsnettet straks mer grovmasket.

God matching

En viktig del av jobben er å kartlegge eventuelle helseutfordringer og tilpasningsbehov, avklare arbeidsevne og hvilke oppgaver folk kan utføre. God innsikt i interesser, uformell og formell kompetanse, gjør det lettere å finne gode matcher mellom jobbsøkere og arbeidslivet.

Under pandemien startet hun et nytt prosjekt for egen maskin. Det annonsefinansierte Selbumagasinet ble trykket i stort opplag og distribuert både utenfor og i bygda med kallenavnet Lykkelandet. Etter seks utgivelser av magasinet og praksis som journalist i nettavis, er hun i dag i gang med journalistikkstudier og klar for å stake ut

Nå får den tidligere adjunkten og karriererådgiveren selv hjelp fra en karriereveileder i Stavne Trondheim KF. Det kommunale foretaket Stavne KF ligger ikke på Stavne, som man kanskje kunne tro, men i Hornebergveien 5 i Fossegrenda.

Her finner man 22 jobbveiledere som til enhver tid samarbeider med 8-10 jobbsøkere hver som skal ut og prøve seg i arbeidslivet igjen. Jobbsøkerne søkes, via NAV, inni arbeidsrettet tiltak (AFT) hos Stavne.

- Vi tilbyr arbeidsrettet opplæring til personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Vi har et tett og godt samarbeid på alle plan med regionens næringsliv.

Selbu

- Vi kjenner våre kandidater og deres ressurser godt, og er opptatt av at samarbeidet med arbeidsgiver skal være vinn-vinn for begge parter, sier Wågø.

NAV kjøper i dag 105 AFT-plasser årlig fra Stavne, på samme vilkår som hos Prima, Fretex og Norservice.

- Vi i AFT har et formidlingskrav fra NAV på 50 prosent, og vi ligger godt over dette kravet, sier Wågø, som mener tallene etter

Nr. 1/2022

Nr. 1/2020 1

1

Selbu - et lykkeland! ↑ ENTREPRENØR. Inga Petrine Grøtte mistrives med tommeltott-tvinning. Så da Norge ble nedstengt på grunn av koronapandemien, grep hun like godt muligheten til å skape et nytt, annonsefinansiert magasin i foreldrenes hjembygd Selbu. «Sporhunden» Inga Petrine har snust opp og formidlet interessante og lite kjente historier om folk og næringsliv i bygda og dalføret.

MIDTPUNKT

29

sommeren har vært spesielt gode.

- Hvorfor går det så bra?

- Det er fordi det er arbeid å få der ute, og vi samarbeider godt med næringslivet i Trondheim, repliserer Wågø.

- Og fordi vi blir godt kjent med jobbsøkerne våre, smiler Wågø i retning Inga Petrine Grøtte, og legger til: - Inga Petrine for eksempel har jo en imponerende CV, men jeg har også fått oppleve hvilke positive ressurser hun sitter på.

Birøkt, musikk og journalistikk

Det er alle mulige årsaker til at man faller ut av arbeidslivet for kortere eller lengre tid, forteller Ann-Kristin Wågø.

For Inga Petrines del var det flere operasjoner som satte henne midlertidig ute av spill.

Ikke lenge etter at hun måtte sette coaching-praksisen på vent, kom hun inn i NAV-systemet. For første gang fikk dama med entreprenørånden opplevelsen av å falle mellom to stoler.

- Jeg er ikke laget for å sitte og vente i månedsvis uten å gjøre noe, smiler hun.

Interessene spenner vidt, fra sang og musikk til birøkt og journalistikk.

Da koronaen kom i mars 2020, måtte hun gjøre noe i stedet for å sitte hjemme og tvinne tommeltotter. Resultatet ble Selbumagasinet. Første nummeret av det annon-

sefinansierte bladet ble trykket i et opplag på 5.000 eksemplarer og promoterte Selbu for Norgesferie under koronasommeren 2020.

- Magasinet ble delt ut gratis til alle innbyggere og hytteeiere i Selbu, på butikkene, bensinstasjonen, og bidro til fin synliggjøring av næringsliv og reiselivet i bygda, sier Inga Petrine fornøyd.

Siden har hun gitt ut to utgaver årlig av magasinet, til sammen seks numre så langt. Her har hun gravd fram de gode historiene som alle lokalsamfunn har så mange av.

For eksempel om Soma Matsuo som flyttet fra den japanske storbyen Oita til Tydal, og i dag jobber som lærling i Norbit EMS. - Hun er en ekte sporhund, skyter Wågø

“

- Hva du jobber med sier veldig mye om «hvem du er» i dagens samfunn.

inn fra sidelinjen med et bredt smil.

Ventetid

Mye privat initiativ til tross – det har ikke bare vært enkelt å kombinere eget foretak med arbeidsavklaringspenger.

- Litt byråkrati med en del venting har det nok vært, bekrefter Inga Petrine Grøtte.

Hun beskriver det som et vendepunkt da Stavne KF og jobbveileder Wågø kom på banen i november 2021.

- Med Ann-Kristin ble det med ett mer fokus på muligheter og ressurser, og mindre på sykdom.

Tanken i dag er at Inga Petrine skal jobbe i 50 prosent stilling, avhengig av oppgaver, og kanskje øke opp etter hvert.

Etter noen år som gründer med egne prosjekter er hun tydelig på hva hun ønsker seg aller mest: kolleger i et godt, kreativt arbeidsmiljø.

Det er mange aspekter rundt inkluderende arbeidsliv. 100 prosent-stillinger er normen – det er oftest innen helsesektoren og handel/service man finner deltidsstillingene.

- Det er ikke så mange utlyste 50 prosent-stillinger innen journalistikk og markedsarbeid, men oppgavene er jo der, bekrefter Wågø til Midtpunkt.

Hva du jobber med sier veldig mye om «hvem du er» i dagens samfunn, legger hun til, og forklarer at det kan være ned

↑ UNDER LYKKENS PORTAL. Akkurat nå ønsker jeg meg meningsfylte

arbeidsoppgaver og et jobbmiljø med gode kolleger. Aller helst innen journalistikk, kommunikasjon eller markedsføring, sier Inga Petrine Grøtte.

30

MIDTPUNKT

brytende å stå utenfor arbeidslivet.

- Jeg har jobbet med dette i 16 år, og har til dags dato ikke møtt noen som ikke vil ut i arbeidslivet. Alle vil jobbe og være med i arbeidsfellesskapet hvis det legges til rette for det, fastslår den erfarne jobbveilederen.

Peiler ut ny kurs

Flere perioder med journalistisk praksis har inspirert Inga Petrine til å starte på journalistutdanning ved Høyskolen Kristiania. Hun har et talent for å løfte frem andre, fortelle historier, og har et bredt nettverk å trekke på i hele Trøndelag.

- Alderen og det at jeg har vært litt syk

innimellom har gitt meg enda mer lyst til å prioritere hva jeg skal bruke de neste ti årene av arbeidskarrieren min på, sier Inga Petrine Grøtte.

- Hva er drømmejobben?

- Jeg har vært innom NRK i noen prosjekter, og må innrømme at det hadde vært spennende å jobbe med journalistikk i statskanalen. Markedsføring og kommunikasjon er også interessant – gjerne innen kunst- og kulturformidling eller museum.

- Du har fritt valg: hvem inviterer du til intervju?

- Birgit Skarstein er et menneske jeg virkelig beundrer, så hun ville absolutt vært

aktuell. Jeg har allerede vært så heldig å få intervjue henne da jeg gjennomførte coachingstudiet.

- Hva får arbeidsgiveren som ansetter deg?

- Jeg er nok en «do-er», med ærlighet, raushet og ydmykhet som viktige verdier.

Jeg er opptatt av helt vanlige mennesker som tør å by på seg selv. Alle er spesielle og interessante på hver sin måte. Det er mange som gjør en kjempejobb uten å rope så høyt. Akkurat som i klasserommet, med den stille eleven som ikke sier så mye, men som har store ressurser og må løftes litt frem.

Alle kan noe – det handler om å tørre, sier den tidligere læreren.

MIDTPUNKT

31

UNG RESTAURANT

Ikke akkurat skolekjøkken

Tekst og foto: Jan-Are Hansen

32

MIDTPUNKT

Hva skjer dersom du slipper løs seks tiendeklassinger fra Sunndal Ungdomsskole på et renommert restaurantkjøkken?

- Ikke noe problem. Denne gjengen har levert meget bra. De har stått på siden tidlig i morgen og ikke senket tempoet en eneste gang. De lytter godt, smiler assisterende kjøkkensjef ved Royal Garden, Krister Olsen.

På menyen står Vichyssoise – en suppe laget av kokt purreløk, løk, poteter, fløte og kyllingkraft til forrett. Lysing med sesongens grønnsaker er hovedrett. Det hele komplementeres med epleterte til dessert.

Ingen snarveier Ung Restaurant er en satsing for øke rekrutteringen til restaurant- og matfag. I løpet av én dag utplasseres til sammen 60 elever på 10. trinn fra 10 ulike skoler på 10 forskjellige restauranter rundt omkring i Trondheim. Alle får de samme råvarene, og med utgangspunkt i disse skal elevene sette sammen en 3-retters.

På kvelden kåres en vinner.

- Her er det ikke snakk om halvfabrikata og snarveier. Alt skal lages fra bunn, sier Olsen til Midtpunkt mens elevene fra Sunndal haster rundt ham.

- Dette er veldig annerledes enn å dytte en Grandiosa inn i ovnen, fastslår Sander og Leon inne på kjøkkenet til Royal Garden.

På benken foran dem står en stor bolle med deilig, kremet smørsaus som skal serveres sammen med lysingen.

- Det har vært en travel dag, med andre ord?

- Absolutt. Det har ikke vært mange pauser, smiler Sander som har tenkt å søke matfag neste år.

- Men samtidig har det vært utrolig lærerikt, legger Leon til.

→ UNG RESTAURANT: Ung Restaurant er klar for gjester.

Aurora, Maia, Anna og Marcus fra 10. trinn på fra Sunndal Ungdomsskole.

← PÅ KJØKKENET: Krister Olsen, assisterende kjøkkensjef ved Royal Garden, sammen med Sander og Leon fra 10. trinn på fra Sunndal Ungdomsskole, og kokk Adrian Pedersen.

Lærer hva restaurantdrift innebærer Ute i restauranten driver Aurora, Maia, Anna og Marcus og forbereder bordene til gjestene: foreldre, lærere og politikere kommer.

- Det har vært hektisk, sier Anna mellom bestikk, glass og hvite duker. Utenfor vinduene renner Nidelva sin vante gang.

- Er matfag en retning du har lyst til prøve?

- Ja. Jeg har tenkt å søke til neste år, sier hun til Midtpunkt.

Aurora og Marcus er fremdeles usikre når det gjelder videre studievalg. Maia skal søke en annen studieretning.

- Jeg er med bare for at det artig, forklarer hun.

Geir-Rune Larsen, leder for Fagnettverket for Restaurant- og Matfag i Sør-Trøndelag og avdelingsleder for restaurant- og matfag ved Strinda videregående skole, er primus motor bak Ung Restaurant.

- Vi ønsker å skape økt interesse for faget.

I løpet av dagen får elevene oppleve hva restaurantdrift faktisk innebærer, og både restauranter og elever gir uttrykk for at dette er en fin måte å vise fram bransjen, sier han.

Stort behov Hotelldirektør Tone Hansen ved Radisson Blu Royal Garden Hotel er klar på hva hun mener om konseptet.

- Helt fantastisk. Dette er noe vi mer enn gjerne stiller opp på. Vi trenger økt rekruttering til Hotell og Restaurantfag. Spesielt

• • •

• • ↑ STØTTER SATSINGEN 100 PROSENT: Hotelldirektør Tone Hansen ved Radisson Blu Royal Garden Hotel, ønsker mange flere hender og hoder inn i bransjen.

nå, sier hun til Midtpunkt.

Koronapandemien har herjet stygt med bransjen de siste årene. Mange har sluttet og utenlandsk arbeidskraft uteblir. I følge tall fra NHO ble det ansatt 5000 færre kokker i 2021 sammenlignet med 2016.

Over halvparten av serveringsmedlemmene i NHO melder i 2022 at de har ledige stillinger.

- Bransjen trenger et løft?

- Helt klart, sier hotelldirektøren, som likevel er optimist.

- 2019 var meget godt for oss. Så kom to magre år. Nå i 2022 vil jeg hevde at ikke bare er vi friskmeldt, vi er faktisk sprekere enn før pandemien. Når det er sagt så er det stort behov for nye hoder og hender i denne bransjen dersom vi skal vokse videre, legger hun til.

Ung Restaurant arrangeres hver høst i Trøndelag. 10 restauranter og 10 ungdomsskoler deltar.

Ung Restaurant er en dugnad og et felles løft for å rekruttere til restaurantog matfag Konseptet ble til etter en idé fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS og Norske Kokkers Landsforening i Trondheim.

Med på laget er også restauranter, kjøkkensjefer, eiere, matprodusenter og leverandører.

Råvarene leveres lokalt fra blant annet RÅGO, Trøndelag sankeri, Culina Trondheim, Lerøy, Rørosmeieriet, Galåvolden Gård og Gullimunn AS. MIDTPUNKT

33

YRKESFAG

Landsledende på lærlinger 1 av 3 lærlinger i industriell matproduksjon i Norge tar fagbrevet i Trondheimsregionen. ← FERSKVARELÆRLING: Sara Mei Arnø Hoff startet som lærling på Meny Solsiden i år, og trives godt med arbeidsoppgaver og miljøet i butikken.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

Opplæringskontoret for mat- og servicefag OKMS har hovedkontor på Sluppen i Trondheim, og har i 25 år bistått bedrifter i regionen med lærlinger.

Herfra drives markedsføring av yrkesfag inn mot elever på ungdomsskolen og videregående, sammen med et omfattende samarbeid med næringsliv og oppfølging av lærlingene ute i læreperioden.

Daglig leder Terje Nørstebø legger ikke skjul på at han er fornøyd med at over en tredjedel av alle lærlingene i industriell matproduksjon i Norge befinner seg innen en radius på 20 kilometer fra Trondheim.

- Det er unikt nasjonalt sett, og det er vi veldig stolt av. Vi brenner for fagopplæring og å gi ungdom muligheten til

34

MIDTPUNKT

et spennende arbeidsliv, sier Nørstebø på ett av sine oppfølgingsbesøk ute til bedriftene som jobber aktivt med lærlinger, Meny Solsiden.

«Er du trygg, er du god» Nørstebø påpeker at positive resultater er avhengig av et godt samarbeid mellom skole, bedrift og opplæringskontor, som er forankret i tydelige partnerskapsavtaler.

Hos Meny Solsiden er det for tiden seks lærlinger, to stykker på salg, og hele fire lærlinger innen matfag. Ferskvaresjef Ståle Sandvik er begeistret over at så mange velger å søke seg til bedriften i sin lærlingperiode.

- For oss handler det i bunn og grunn om å spre matglede. Det prøver vi å formidle gjennom å skape trygghet, både sosialt og faglig, og at de som er her hos

oss får opplæringen som kreves for å kunne tilegne seg et fagbrev.

Lærlingene som kommer er stort sett unge mennesker som ikke har tidligere erfaring med arbeidslivet, og da kan det være krevende å tilegne seg ny kunnskap samtidig som man skal holde et høyt tempo.

Vi jobber etter mantraet: Er du trygg er du god. Det betyr blant annet å sikre at lærlingene trygges på seg selv og sine faglige evner, forteller Sandvik.

Ferskvaresjefen setter stor pris på samarbeidet med Opplæringskontoret, noe som er gjensidig. Nørstebø og hans kollegaer bruker ofte Sandvik og Meny i markedsføring og rekrutteringsarbeid.

- For oss er et godt samarbeid med alle

våre medlemsbedrifter som har lærlinger viktig, men samtidig har vi også et stort vekstpotensial. Vi jobber for å synliggjøre alle mulighetene og bransjene som finnes, og spesielt innen ferskvarefaget bruker vi Ståle og gjengen på Meny aktivt ettersom de holder en meget høy faglig standard i en god bedriftskultur, sier Nørstebø.

En del av et godt team Sara Mei Arnø Hoff har vært ferskvarelærling på Meny Solsiden siden juli i år, og stortrives. Hun har gått kokk og servitørlinja på Strinda videregående skole, og fant fort ut at hun ville utdanne seg videre innen ferskvare.

- Jeg var her på utplassering i to uker først, og trivdes veldig godt samtidig med at det var et bra miljø. Da jeg fant en lærlingeplass gjennom opplæringskontoret slo jeg til, og har ikke angret på det.

Det er jo veldig travelt, men med varierte oppgaver.

Gjennom samarbeidet med OKMS har jeg også fått delta på mye, og vi følges opp godt på arbeidsplassen. I tillegg er det mange som er lærlinger sammen med meg her på Solsiden, og vi lærer jo litt av hverandre også, så vi er et godt team, forteller Sara smilende før hun haster videre til dagens oppgaver i bakeriet.

↑ FÅR MANGE LÆRLINGER:

Ferskvaresjef på Meny Solsiden, Ståle Sandvik, har lyktes godt med å rekruttere lærlinger til sin bedrift gjennom samarbeidet med OKMS.

↓ JUBILANTER: Opplæringskontoret i for mat- og servicefag i Trøndelag feirer 25 år i år, og består av Oddny Langørgen, Terje Nørstebø og Unni Korstad Hammer.

Foto: OKMS

OKMS • Etablert høsten 1997 • Drives av 3 ansatte på hovedkontoret på Sluppen i Trondheim • En sammenslutning av bedrifter innen mat- og servicefag i Trøndelag som i fellesskap har påtatt seg opplæringsansvar i samarbeid med fylkeskommunen, skoleverket og lærlingene (160 bedrifter i 2022).

• Har over 100 løpende lærekontrakter, og over 1.000 totalt på 25 år • Skal effektivisere og markedsføre bedriftenes faglige opplæring i mat- og servicefag gjennom markedsføring, samarbeid og kvalitetssikring • En ideell organisasjon med eget styre og regnskap

MIDTPUNKT

35

Fikk skjelven 60 prosent av lærlingene i OKMS jobber med salgsfag. SpareBank 1 SMN på Melhus er fersk som opplæringsbedrift, og har nå sin første salgslærling på huset. Alexander Opdal kom rett fra skolebenken, men har allerede gjort seg uunnværlig på sin nye arbeidsplass.

- SpareBank 1 SMN er min første arbeidsgiver, og jeg er veldig motivert for å gjøre en best mulig jobb, samtidig som jeg trives veldig godt. I starten kunne det være litt tungt, med rutiner og regelverk, men jeg har hele tiden følt meg trygg og fått god oppfølging. Da jeg først startet med å møte kunder var jeg veldig usikker og skalv, men jeg har gradvis fått mer erfaring og selvtillit, og nå stortrives jeg med det. Samtidig er det suverent å få erfaring fra arbeidslivet kontra å bare sitte på skolebenken, så jeg lærer mye, sier lærlingen.

Faglig leder i banken, Camilla Blokkum Fossmo, er også godt fornøyd med sin ferske ressurs og samarbeidet med OKMS. - Alexander har betydd mye for oss på kundekontakt, og er gull verdt. Han lærer fort, og fungerer nå som en rådgiverkoordinator som bistår oss i ulike oppgaver, blant annet direkte kundekontakt. Vi har også et veldig godt samarbeid med OKMS, som bistår med oppfølging og kvalitetssikring.

Da vi diskuterte å ta inn en lærling visste vi ikke helt om vi hadde nok oppgaver, men Alexander er en veldig selvgående ressurs, samtidig som han også lærer oss noe og lar 36

MIDTPUNKT

oss få innblikk i nye perspektiver, så det er en vinn-vinn-situasjon, forteller hun.

Alexander har nå vært i banken i godt over ett år, og målet er at fagprøven skal gjennomføres i august neste år.

- Det er en god trygghet å ha opplæringskontoret i ryggen, og jeg har også kontakt med de andre 11 lærlingene i Sparebank 1, der vi utveksler erfaringer og kompetanse.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg ønsker å gjøre etterpå, men etter endt lærlingetid har jeg mange muligheter, avslutter salgslærlingen på Melhus.

↑ Salgslærling på Melhus: Alexander Opdal satser på å fullføre fagbrevet hos Sparebank 1 på Melhus neste høst.

VISSTE DU AT… • Antall lærlinger i Trøndelag med kontrakt i restaurantog matfag har holdt seg stabilt med henholdsvis 231 kontrakter i 2019 mot 233 i 2021?

• Nasjonalt ligger antall lærekontrakter i 2019 på 1.905, mens det i 2021 økte til 1.926 Kilde: Utdanningsdirektoratet

← Faglig leder: Camilla Blokkum Fossmo er faglig leder for lærling Alexander Opdal i Sparebank 1 på Melhus.

ANNONSE

Premium kontorhotell og møterom i hjertet av Trondheim

Fleksibel leie av kontorplass og møterom.

Alle våre leietakere har tilgang til en rekke fasiliteter og personlig service. bargaflyt.no

DIGITALISERING

Hvordan kan din bedrift sikres bedre digitalt?

Oktober er den nasjonale sikkerhetsmåneden, og i år er temaet blant annet løsepengeangrep og ulike former for sosial manipulering.

Tekst: Karen Gunnes

→ FAGKOMPETANSE: Fra venstre, Anders Kringstad (ITsjefen), Kristina Brend (Telenor), Are Strandvik Aune (Atea) og Kristine Berntsen Foss (Kantega) bidrar med sin spesialkompetanse for å gi bedrifter råd om digital sikkerhet i NiTs webinarserie.

D

et er mange trusler som utfordrer vår digitale sikkerhet, både i hverdagen og i jobbsammenheng.

Ifølge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har løsepengeangrep og digital utpressing utviklet seg til å bli den mest betydelige trusselen innen cyber- og informasjonssikkerhet over hele verden i løpet av de siste årene.

Det er også mange eksempler på at både statlige aktører og kriminelle grupper har lykkes med denne typen angrep. I dagens digitaliserte samfunn vil dette kunne ha svært negative konsekvenser for både offentlige og private aktører.

Løsepengeangrep og phishing Løsepengeangrep er en form for ondsinnet programvare som er utviklet for å låse eller kryptere innhold på servere og arbeidsstasjoner. Angriperen krever som regel penger for å låse opp innholdet, for du skal kunne benytte det igjen.

Phishing, eller nettfisking, handler om at noen vil lure fra deg personlige opplysninger.

Ofte ved å få deg til å gå inn på en falsk side og oppgi informasjon. Slik informasjon kan for eksempel være brukernavn, passord, e-postadresse, telefonnummer eller annen personlig informasjon.

Som regel benyttes opplysninger de har fått i forbindelse med phishing for å få tilgang

til systemer for videre å plante programvare for å låse eller kryptere ditt innhold (løsepengeangrep). (kilde:NorSIS) Gode tips fra fagfolk I forbindelse med den nasjonale sikkerhetsmåneden har NiT har laget en webinarserie på fire episoder som du kan se på vår NiTTV-kanal på YouTube.

Første episode har tittelen ”Digitalisering og sikkerhet: Gode tips til alle bedrifter for bedre sikkerhet.”

Her møtes representanter fra IT-bransjen for å diskutere ulike tiltak og gir gode tips som den enkelte bedrift bør gjennomgå for å sikre seg mot digitale angrep og trusler.

Hva bør bedriften tenke over?

Kartlegg hvordan dere jobber med sikkerhetskultur i bedriften.

Tenk på hvordan du kan segmentere bedriften din: hvordan kan du skille på kontornettet og det operasjonelle nettet bedriften har?

Alle MÅ tenke på risiko, og IT er en naturlig del av risikoelementet. Tren og øv sammen med de ansatte på hva som kan skje dersom hendelser inntreffer.

Daglig leder har det overordnede ansvaret. Oppgavene kan delegeres, men det bør være en underliggende plan på hvordan man skal bygge en god sikkerhetskultur og ha god IT-sikkerhet.

38

MIDTPUNKT

MØTEPLASSEN

Tirsdag 1. november – 08:00-16:00 ATEA COMMUNITY

Atea inviterer også i år til Community, Norges viktigste møteplass for teknologi.

Dette er en arena for læring, inspirasjon, deling og dialog. Vi tilbyr en faglig oppdatering som kan hjelpe til å utvikle din virksomhet. Du får også tilgang på de fremste ekspertene i bransjen som kan hjelpe med å løse dine utfordringer.

Tirsdag 1. november – 08:30-10:30 HULL I CV? IKKE NØDVENDIGVIS EN HINDRING

Historisk lav arbeidsledighet gjør at næringslivet må tenke nytt i ansettelsesprosesser. Arbeidsgiver må i større grad finne kandidater og sørge for nødvendig utdannelse til jobben, og begrep som «onboarding» og «outboarding» blir mer og mer sentralt. Arman Vestad, tidligere kriminell og gjeldsrådgiver i NAV Trøndelag, argumenterer for å ansette kandidater med hull i CV-en.

Onsdag 2. november – 12:00-14:00 HVA VIL VI MED TRONDHEIM?

Forslag til ny arealplan for Trondheim fra 2022 – 2034 er nå ute på høring. Hovedmålsettingen er Trondheim – en bærekraftig by – et godt sted å leve. I dette møtet tar Fagråd Eiendom diskusjonen om hvordan vi vil at byen skal utvikle seg i årene fremover, der vi får korte innlegg om boligutvikling, næringsareal, transport og byutvikling.

Fredag 4. november – 10:00-11:30 SENTRALBANKSJEFENS ÅRLIGE MØTE I TRONDHEIM:

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil gi innsikt i Norges Bank sitt syn på utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Møtet arrangeres av Fagråd Finans i NiT i samarbeid med Danske Bank og NTNUs Senter for Økonomisk Forskning (SØF). SØF er ansvarlig for Norges Banks regionale nettverk i Midt-Norge.

Lørdag 5. november – 15:30-17:30 FAGSEMINAR FØR DET STORE FESTMÅLTIDET

Trondheim og Trøndelag har status som European Region of Gastronomy i 2022, og det må markeres! Dette er et eget fagseminar som går gjennom vår status som matregion, og hva vi har fått til i 2022. Hvordan sikrer vi at verdiene som er skapt forvaltes godt i årene som kommer? Vi inviterer til en sofaprat, hvor også deltakerne kan komme med spørsmål og innspill.

Onsdag 9. november – 08:00-10:00 ØKONOMI FOR IKKE-ØKONOMER:

Hva er egentlig compliance? På dette seminaret ser KPMG nærmere på compliance og varslingsrutiner, og gir deg god innsikt i hva compliance er, hvilke krav en virksomhet står overfor og hvordan man effektivt kan jobbe med compliance.

Onsdag 9. november – 18:00-20:00 GRONETT: NETTVERKSKVELD:

Hedda Kise hos Modern Art Gallery GROnett inviteres til Modern Art Gallery når Hedda Kise kommer på besøk. Hedda har vært programleder i God Morgen Norge på TV2, samt ledet mer enn 10 ulike programserier på NRK og TV2 i over 20 år. Etter alvorlig sykdom i 2007 fant hun inspirasjon i kunsten, og har blitt en anerkjent kunstner med utstillinger i inn- og utland.

Mer info og påmelding: www.nitr.no MIDTPUNKT

39

NYE ANSATTE I NIT

Næringsforeningen styrker laget Svend Hov (34) starter som daglig leder for NiT Midtre Gauldal 1.november. Han kommer fra stillingen som rådgiver i NAV Midtre Gauldal og er bosatt på Melhus.

I slutten av september startet Karen Gunnes (39) som ny kommunikasjonsrådgiver og innholdsprodusent i Næringsforeningen.

Haakon Øyaas Buberg Wuttudal (33) fra Fannrem i Orkland kommune ble i august ansatt som mediedesigner og webinarprodusent i NiT.

Hov er opprinnelig fra Budal, men flyttet ut fra Midtre Gauldal etter videregående skole på grunn av utdanning.

Målet er på sikt å bosette seg i Budal igjen når han skal ta over hjemgården.

- Jeg brenner for utkantene, og det var nok noe av grunnen til at jeg søkte meg til stillingen i NiT også, ettersom Midtre Gauldal er mer enn bare Støren sentrum. Kommunen har et næringsliv med godt potensial for vekst, og jeg ønsker å være med å bidra til at Midtre Gauldal blir en attraktiv kommune som næringslivet ser muligheter for å satse i, sier Hov. Han har variert yrkesbakgrunn, med utdanning både som agronom og fengselsbetjent. Hov har i tillegg studert organisasjon og ledelse, noe han også ser frem til å bruke i sin nye stilling i NiT. I NAV Midtre Gauldal jobber han med arbeid og marked, som handler om å få arbeidsledige og permitterte inn i næringslivet igjen.

Hov forteller at det er mye utenforskap i denne gruppen, og det kan være utfordrende for mange å stå utenfor næringslivet uten utdanning og med hull i CV-en.

- Dette er et spennende arbeid, og selv om det som regel er mastergrader og 10 års erfaring som gjelder, ser vi at det

40

MIDTPUNKT

gradvis begynner å snu og arbeidsgivere er mer opptatt av å få motiverte kandidater, som møter opp, og viser interesse og vilje.

Jeg tror det vil bli viktig å se muligheter fremfor hindringer fremover. Gjennom dette arbeidet kjenner jeg allerede godt til bedrifter i Midtre Gauldal, og ser fram til å jobbe enda mer spesifikt for næringslivet.

I utgangspunktet søkte jeg jobben i NiT fordi jeg mener den er veldig inter-

essant og viktig, og jeg har stor tro på Midtre Gauldal som en næringskommune. Nå gleder jeg meg til å jobbe sammen med både eksisterende medlemmer og nye medlemmer nettopp for å sikre at kommunen blir et attraktivt sted som tiltrekker seg flere arbeidssøkere og fastboende, samtidig som medlemmene skal føle seg ivaretatt og få noe igjen for å være en del av et større fellesskap, avslutter Hov.

Karen har blant annet utdanning innen kommunikasjon fra Perth i Australia, og har tidligere jobbet som journalist for lokalmedia, samt i eget firma som frilansjournalist og med konsulenttjenester innen kommunikasjon.

De siste 6 årene har hun jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Norsk Kylling, der hun har jobbet både med strategisk og operativ kommunikasjon.

↑ Jeg har fått jobbe med fantastiske

kollegaer og samarbeidspartnere som jeg fortsatt setter stor pris på, smiler Karen.

- Jeg har fått være med på mye spennende og lærerikt gjennom de siste årene i Norsk Kylling, og det har vært fantastisk å få være med å bidra inn i en organisasjon som tenker utenfor boksen, alltid er i utvikling og tenker nytt.

Sånn sett har kommunikasjonsarbeidet vært ganske mangfoldig, både med tanke på intern og ekstern kommunikasjon.

Haakon har bred utdanning innen filmproduksjon fra Bournemouth i England, der han spesialiserte seg som produsent, med tyngde på produksjonsledelse.

Etter endt utdanning har han jobbet med flere prosjekter, både som frilans filmprodusent og i filmselskapet UpNorth. Her har han blant annet vært produksjonsleder for filmen Gulosten, som nå går på Netflix med tittelen «The King and the crook». Den omhandler gangsteren Johannes «Gulosten» Andersen som mot alle odds ble bestekompis med kong Haakon under 2.verdenskrig. ↑ Haakon er ansatt som webinar-

produsent og mediedesigner hos NiT. Foto: Sparebank 1 SMN

Han har også bidratt inn i flere prisvinnende dokumentarer, blant annet iHuman (med NRK, tyske ZDF og franske ARTE) og Newtopia (med japanske NHK).

Bakgrunnen som produksjonsleder på hektiske filmsett vil komme godt med når 33-åringen fra

Jeg har fått jobbe med fantastiske kollegaer og samarbeidspartnere som jeg fortsatt setter stor pris på, smiler hun.

Med Karen på plass styrkes NiT sin kompetanse og kapasitet på kommunikasjonsfeltet, noe som vil komme medlemsbedriftene våre til gode.

Jobben består blant annet av innholdsproduksjon til Næringsforeningen sine kanaler, deriblant Midtpunkt, i tillegg og utvikle eksisterende og eventuelle nye kommunikasjonsflater.

- Jeg ser frem til å få frem de spennende historiene og bidra til å synliggjøre næringslivets betydning for regionen vår, og ikke minst bidra til å utvikle næringforeningen videre sammen med resten av laget i NiT, avslutter Karen.

Orkland skal bidra med planlegging og gjennomføring av Næringsforeningens seminarer og konferanser.

Haakon har kort fortalt bred erfaring innen filmproduksjon, både bak kamera og med lyd, lys og videoredigering.

Han vil få en sentral rolle i å videreutvikle alt fra våre studioproduksjoner til næringslivsmagasinet Midtpunkt.

I tillegg har han samtidig overtatt ansvaret for Ung Arena, som er NiTs næringslivsnettverk for yngre ledere og talenter under 38 år.

- Jeg er interessert i de gode historiene, og ser fram til å bli kjent med lokale bedrifter og deres historier.

Samtidig gleder jeg meg til å jobbe praktisk gjennom hele mediaprosessen, og på min måte bidra til gode vilkår for næringslivet i Trondheimsregionen, avslutter han.

MIDTPUNKT

41

ABILATOR 10 ÅR

Jubilant på stø kurs Abilator hjelper virksomheter med å løse fremtidens utfordringer.

TEKST: BENJAMIN BERG VOLLAN

↑ GASELLER:

Abilator markerer runddag med flere kolleger og nytt hovedkontor i Olav Tryggvasons gate 51.

Foto: Abilator

S

lik beskriver gründer John Richard Hanssen enkelt og greit både visjon og leveranser fra rådgivningsselskapet Abilator, som i disse dager markerer 10-årsjubileum i nye, moderne lokaler i Midtbyen. De siste årene har ekspertene innen strategi, digital transformasjon og organisasjonsutvikling vokst jevnt, og kunne krone et godt 2021 med status som Gaselle-bedrift.

- Fortell litt om hvordan Abilator ble til.

- Da jeg startet Abilator som enkeltmannsforetak tilbake i 2012, var det ut fra et ønske om å bruke nye, forskningsbaserte tilnærminger mot kundene, og skape et mer bærekraftig arbeidsliv.

42

MIDTPUNKT

Derfor samarbeider vi tett samarbeid med FoU-institusjonene i regionen, forteller Hanssen til Midtpunkt.

- Hva skiller dere fra andre aktører i bransjen?

- Vi føler at vi har greid å skille oss litt ut med sammensetningen av ulik fagkompetanse i teamene vi setter sammen.

Samtidig har flere av oss i Abilator lang erfaring fra større konsulentfirmaer, noe som kommer godt med. Vi ser på oss selv som lagspillere som spiller andre gode, men som også tør å utfordre og skape nye retninger og praksiser, oppsummerer Hanssen

Selvangivelse 2022 Vi har på ett år gått fra 5 til 10 faste ansatte, samt 4 studentmedarbeidere, noe som har vært veldig spennende i seg selv.

Vi vokser videre i år, og ser en positiv utvikling på kundesiden. Det jobbes aktivt med å få en bredere kundeportefølje, hvor vi særlig ønsker flere kunder fra industrien i Trondheim. Videre utvikler vi også konseptet Abilator Academy. Dette skal være et komplett seminar, hvor vi kurser bedrifter innenfor ulike fagområder. I tilknytning til dette styrker vi vår kompetanse innen smidig lederskap. 2022 er på mange måter et byggeår, hvor vi skal fortsette veksten i et fornuftig tempo.

Mål for 2023 Gjennom kjernekompetansen vår, som er å hjelpe kundene våre med å etablere ny praksis i skjæringspunktet mellom digitalisering og organisasjonsutvikling, skal vi bygge en enda sterkere merkevare som rådgivningsselskap. Vi skal også å ta i bruk våre nye lokaler som et kurssenter for våre kunder.

Lykkes vi med dette, er nok også målet om å fortsatt være en Gasellebedrift oppnåelig.

Firmanavn: Abilator AS Bransje: Bedriftsrådgivning Etablert: 2012 Daglig leder: Espen Linløkken Ansatte: 10 Omsetning 2021: 9,7 MNOK Resultat 2021: 0,8 MNOK

ANNONSE

FOTO: MARIUS RUA

Nå kan din bedrift få støtte til el-lastesykkel Trill forbi køen. Lever på døra også i gågata.

Bedrifter med el-lastesykkel sparer både tid, penger og miljøet.

Akkurat nå gir vi privat næringsliv i Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal inntil 30 % støtte ved kjøp av elektriske lastesykler.

Søknadsfrist 15. november 2022 Søk støtte på

miljopakken.no/lastesykkel

SAMARBEIDSPARTNER SPAREBANK1 SMN

Neste år tar bedrifter dette for gitt At regnskapet skal «opp i skya» er det ikke lengre et spørsmål om.

Det handler heller om når. Men hvorfor det egentlig? Gründerøkonom i SpareBank 1 SMN, Johanna Aaker Lindstad, kan gi deg noen gode grunner.

Skybasert betyr først og fremst at du har regnskap og oversikt der du er, enten det er på mobilen, nettbrettet eller PC-en. Alt snakker sammen, og alt er oppdatert.

– Du kan føre alt på farten, du får hjelp kjapt, du har alltid oversikt, og du slipper å lete.

For de fleste som starter bedrift nå så sier det seg kanskje selv

at det skal være sånn. Sømløst, smidig og enkelt. Men noen har fremdeles tungvinte vaner, og derfor snakker vi om det, selv om mange allerede tar det for gitt, sier Johanna.

– Når det gjelder hvilket system bedriften din bør bruke, så vil jeg si at det viktigste er å snakke med oss om det. Vi tilbyr

mange forskjellige systemer og kan skreddersy dem til å fungere for din bedrift, sier hun.

I SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har vi en egen avdeling som tilbyr digitale tjenester, og som er eksperter på IT-systemer. De kan hjelpe bedriften din med skybaserte regnskap, fullverdige økono-

misystem, og med systemer for lagerbeholdning, salg, ansatte og logistikk, for å nevne noe.

– Vi har lovet å hjelpe flere bedrifter å lykkes, og vi ser at det å hjelpe flere å få på plass gode systemer og bedre oversikt er viktig for nettopp det.

Her er det mye tid å spare, og dessuten legger det til rette for

Her er noen noen av gründerøkonom Johanna Aaker Lindstads beste tips til hvorfor alle bør velge skybaserte regnskap: √

Enklere og kjappere skattemelding, siden du har et oppdatert regnskap og slipper å lete etter kvitteringer og bilag.

√

Du får et kjapt oppdatert regnskap med fin visuell frem stilling av data som gir oversikt over de viktigste tallene, og endringer i positiv eller negativ forstand.

√

De gjør det også enkelt å rapportere til andre i bedrif ten, eller sjekke ståa på bedriften på farten.

√

Mange opplever at det gir bedre tilgjengelighet i hverdagen og færre tunge prosesser

√

Mange bedrifter melder at de kan ta bedre beslutninger raskere etter å ha byttet

√

Sikkerheten er høy, og dere mister ikke data om dere får trøbbel med serveren, siden alt ligger i skyen.

44 MIDTPUNKT

SAMARBEIDSPARTNER KPMG

Dette må du vite om EUs nye varslingsdirektiv I oktober 2019 vedtok EU et nytt direktiv om vern av varslere. Høringsfristen til Direktivet gikk ut 16. september og saken er nå til behandling hos departementene.

Hva innebærer de nye reglene om behandling av varslingssaker?

Personkretsen er utvidet Direktivet gir rettigheter til varslere i både privat og offentlig virksomhet. Direktivet åpner for at en større personkrets kan få status som varslere, sammenliknet med det som er tilfellet etter arbeidsmiljøloven.

Etter varslingsdirektivet kan en person få status som varsler både før et arbeidsforhold er påbegynt og etter at et arbeidsforhold er avsluttet. Direktivet omfatter videre personer med tilknytning til varsleren. Selskap som varsleren eier eller jobber for vil også være beskyttet.

Utvidelsen av personkretsen vil kunne medføre at virksomheter må endre sine varslingsrutiner. Arbeidsgiver må videre gjøre seg bevisst på at nye og andre type handlinger

kan oppfattes som gjengjeldelse.

Kravene til arbeidsgivers saksbehandling er skjerpet Opprettelsen av varslingskanaler Direktivet stiller krav til virksomheters opprettelse av varslingskanaler. Rammeverket for hvordan virksomheter skal organisere mottak av varsler vil derfor være snevrere enn plikten for å utarbeide varslingsrutiner etter arbeidsmiljøloven.

Saksbehandlingsfrister Varslingsdirektivet stiller konkrete krav til arbeidsgivers håndtering av varsler som så langt er vagt regulert i norsk rett. For eksempel inneholder direktivet saksbehandlingsfrister som virksomhetene må overholde.

Anonymitet

Direktivet stiller strengere krav til virksomhetens saksbehandlingen enn arbeidsmiljøloven. Varslerens og omvarsledes identitet skal ikke gjøres kjent for andre enn personene som behandler varslingssaken.

Det gjelder også informasjon som direkte eller indirekte kan knyttes til varsler og den det er varslet om, og på denne måten avsløre identiteten.

Konsekvensene for norske virksomheter Varslingsdirektivet skiller seg fra arbeidsmiljølovens regler om varsling på flere områder.

Virksomheter som allerede har et internt varslingssystem vil kunne måtte g jøre endringer i ordningen, avhengig av hvordan anonymitet, saksbehandlingsfrister og personkrets er dekket.

Reglene om anonymitet forutsetter også at virksomheter har gode teknologiske løs

↑ Jørgen Tronstad Elnan, Manager Forensic Services i KPMG (t.v.) og Yngve Olsen, partner i KPMG. ninger for hvordan varslingssaker behandles.

KPMGs anbefaling til norske virksomheter er å allerede nå starte arbeidet med å tilpasse sine varslingsordninger til de nye reglene i direktivet. Direktivet bidrar til å styrke varslernes posisjon, men kan samtidig gjøre det mer krevende for virksomhetene å behandle varslingssaker i tråd med lovgivningen.

Gode varslingsordninger bidrar til økt kontroll med mulige kritikkverdige forhold i virksomhetene. Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid, hvor varslingsdirektivet gir god veiledning til virksomheter som vil være i front ved sin håndtering av varslingssaker.

MIDTPUNKT

45

NYE MEDLEMMER I NIT

FOLKSNAKK AS

Tina Eliassen Hustad Daglig leder tina@folksnakk.no www.folksnakk.no 981 05 451

Folksnakk hjelper virksomheter som vil lykkes med forretningsutvikling og kommunikasjon. Vi brenner for at kundens merkevare alltid skal være den beste versjonen av seg selv og arbeider derfor langsiktig og målrettet med våre kunder. Sammen utvikler og bearbeider vi merkevarer gjennom strategi- og konseptutvikling, tjenestedesign, prosjektledelse og bestiller kompetanse.

Vi har en fleksibel samarbeidsmodell med tett oppfølging og full åpenhet som grunnverdier.

NORION EIENDOMSKAPITAL AS

FRAMOM AS

Nils Heldal

HOGST AS

Vegard Nytrø

Ukentlig Leder nils@framom.no www.framom.no 70 31 00 93

Daglig leder vn@hogtas.no www.hogstas.no 907 57 342

Strategisk kommunikasjon, design, merkevarebygging, reklame og nettløsninger er vår ryggmarg.

Hogst AS leverer tjenester inen skogpleie, linjerydding, trefelling m.m. av høy kvalitet og sikkerhet i hele Trøndelag.

Selskapet ble etablert i 2016 etter et pilotprosjekt som skulle skape varige og meningsfylte arbeidsplasser til målgruppen tidligere straffedømte og rusavhengige som ellers ville hatt begrenset adgang til arbeidsmarkedet. Dette fungerer! I dag har vi høy kompetanse både på skogpleie og tilbakeføring til arbeidslivet for nevnte målgruppe. Tilbakeføringen gjøres gjennom teoretisk kurs og fysisk, praktisk arbeid.

Vi trives i hverandres selskap, og i kundenes. All kreativitet er samarbeid og ingen eier en idé. Det skal være gøy å jobbe med oss, det skal også gi merverdi.

Vi lar oss inspirere, men kopierer aldri.

Vi eier like mye, og lar nye ansatte få samme vilkår.

Verdiene vi skaper, skaper vi nemlig sammen.

PLANT TECH AS

PREEM NORGE AS

Tore Berg

Cathrine Vik-Pedersen Daglig leder cathrine@plant-tech.no www.thefarmsociety.no 920 27 100

Regionsjef tore.hansen@preem.no www.preem.no 404 07 929

Vi er en uavhengig tilrettelegger av eiendomsprosjekter innenfor næringseiendom.

Selskapet vil tilrettelegge prosjekter for profesjonelle investorer og vil forestå alle faser, fra identifisering av eiendomsprosjekter, selskapsstrukturering, avtaleinngåelse, finansiering, opprettelse og implementering av forretningsplaner, prosjektoppfølging, til den endelige salgsprosessen. Teamet har lang erfaring fra meglervirksomhet, eiendomsrådgiving og analyse, investerings- og finansiell rådgiving og risikostyring. Norion Eiendomskapital AS er et søsterselskap til Norion Næringsmegling AS.

Plant Tech AS ble etablert i 2018 og står bak nysatsningen The Farm Society™.

Selskapet startet som utstyrsleverandør for ureist matproduksjon og har i dag etablert seg som råvareprodusent for serveringsmarkedet.

Leverandør av drivstoff til storkunder i næringslivet (blant entreprenører, landbruk og transportselskap)

The Farm Society leverer ferske urter, bladgrønnsaker og gourmetsopp til et tredvetalls spisesteder, kun timer etter høsting og utslippsfritt med el-varebil. Selskapet startet med å dyrke bladgrønnsaker i et underjordisk lokale i Trondheim sentrum og åpnet nylig sitt nye hyperlokale gartneri på

Vi leverer drivstoff i bulk (kunder har egen drivstofftank) eller kortsamarbeid med YX.

Daglig leder tore.berg@norionkapital.no norion.no/eiendomskapital/ 916 61 530

Tore Hansen

Produkter: Biodrivstoff, bensin, diesel, fyringsolje, anleggsdiesel og Ad Blue.

Er du storforbruker på drivstoff, send meg en forespørsel.

ANDRE Fågg AS Hogna Veri AS Lokalbank Stiftelsen Fredly Folkehøgskole

46

MIDTPUNKT

Annonsere i Midtpunkt?

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

MIDTPUNKT 2022

ANNONSEFRIST MEDIO Nr. 6

1. desember

desember

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 / annegrethe@nitr.no

FORMATER

PRISER

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

1/1 side, side 2:

20.000,-

1/1 helside:

19.000,-

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk.

Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

2/3 side

1/3 side

1/6 side

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal: