HAVBRUK

Tordner mot skatteforslag

En samlet havbruksnæring og leverandørindustri opplever at regjeringens forslag om grunnrenteskatt skaper stor usikkerhet for utviklingen av næringen og verdiskapingen langs kysten. NiT-direktør Berit Rian forstår reaksjonene. Hun mener total- belastningen for næringen er urimelig – og timingen forunderlig.

Tekst: Kenneth Stoltz

Frøy ASA er landets ledende kompetansemiljø på akvaservice, med 850 ansatte. Hovedkontoret ligger på Sistranda, men aktiviteten skjer langs hele kysten. Konsernsjef Tonje Foss mener endringene som ligger i den foreslåtte grunnrenteskatten er altfor radikale, og konsekvensene uoversiktlige.

- Store endringer i skatteregimet, på så kort tid som regjeringen nå legger opp til, skaper usikkerhet i hele næringen. Nye prosjekter blir naturlig satt på vent til man får oversikt over hva dette betyr for selskapene. Investeringsvilje og -evne i hele verdikjeden påvirkes negativt. Volumveksten i Norge blir sannsynligvis lavere enn tidligere forventet. Et konkret eksempel på dette er lisensrunden som nettopp ble holdt, der bare 75 prosent av volumet ble solgt. Dette skaper negative ringvirkninger i hele leverandørleddet til oppdrettsselskapene og serviceselskapene. Frøy er en stor arbeidsgiver med 850 ansatte langs hele kysten, og vi ønsker å vokse videre slik vi har gjort i mange år. Lavere volumvekst på laks i Norge vil kunne føre til lavere vekst for oss, og lavere vekst i antall arbeidsplasser i distriktene, sier Foss til Midtpunkt.

Mer forsiktige

- Har forslaget fått konkrete konsekvenser for selskapet så langt? - Frøy leverer virksomhetskritiske tjenester dag til dag for norske oppdrettere, og vår daglige drift går som normalt. Vi er imidlertid mer forsiktige med å planlegge for ny vekst i Norge før vi ser konsekvensene av de foreslåtte endringene. Frøy er avhengig av stabile rammevilkår for å vokse.

↑ TONJE FOSS:

Administrerende direktør i Frøy ASA Foto: Frøy

- Hvilke følger ser dere på lang sikt? - Frøy vil følge kundene der de ønsker å vokse. Dersom veksten innenfor lakseoppdrett flyttes ut av landet, vil det ha betydning for vår vekst i Norge. Men det aller viktigste på lang sikt er at Norge er et attraktivt land å investere i.

Tilgang på kapital påvirker investeringstakt og innovasjon. Lavere investeringstakt for en kystnær næring som oppdrett, gir lavere vekst i sysselsettingen i distriktene langs kysten. Lavere innovasjonsgrad vil ha betydning for utvikling av næringen blant annet med tanke på bærekraft. Skal vi sikre at Norge fortsetter å være verdensledende innen havbruk og bærekraftig produksjon av sjømat, må stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen være på plass, sier Foss.

- Oppskrift på utflagging

På Pirsenteret tas Midtpunkt imot av konsernsjef Geir Myklebust i akvakulturselskapet ScaleAQ. Med seg har han selskapets direktør for HR og kommunikasjon, Lucie Katrine Sunde-Eidem. Mer enn 800 mennesker er ansatt i det internasjonale selskapet. 300 av dem jobber i Norge – 80 på hovedkontoret som ligger i Trondheim. ScaleAQ har aktivitet langs hele norskekysten fra Alta til Haugesund. Nå frykter selskapet som utvikler merder og annen teknologi til havbruksnæringen at verdiskapingen vil lide om regjeringen får det som de vil.

- Hva er det mest problematiske med den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk, slik dere ser det fra ScaleAQs side? - Regjeringens forslag – som tredobler skatten på havbruk i Norge – har fått store konsekvenser i form av tapte investeringer, permitteringer og videre vekst for sjømatnæringen i Norge. Det er en oppskrift på å flagge ut industri og foredling til andre land.

Med den store betydningen havbruk og tilknyttet virksomhet har for Trøndelag, er dette en region som blir rammet særlig sterkt. Forslaget kommer uten den brede forankringen og grundige høring som vi ellers er vant til i Norge ved større endring

↑ BEKYMRET FOR VERDISKAPINGEN LANGS KYSTEN:

Konsernsjef Geir Myklebust og direktør for HR og kommunikasjon i ScaleAQ, Lucie Katrine Sunde-Eidem, går hardt ut mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Foto: Kenneth Stoltz

i rammevilkår og skattevilkår for næringslivet, sier Lucie-Katrine Sunde-Eidem.

Konsernsjef Geir Myklebust frykter at forslagets innretning, slik det nå foreligger, vil hindre videreutvikling av en fremtidsrettet og bærekraftig oppdrettsnæring, og at det vil flytte mer av norsk aktivitet til utlandet.

- Havbruket har blitt mer geografinøytralt. Ny teknologi gjør det mulig å produsere laks i store deler av verden. Noen sier at norske hav ikke flagges ut, da er det også viktig å ikke glemme at det finnes hav også andre steder i verden. Vi ser allerede økt aktivitet i andre deler av verden. Havbruksskatteforliket var i sin tid bredt forankret og basert på en god prosess. Gode prosesser er helt essensielt for å sikre vår felles interesse som er økt verdiskaping i Norge.

Det er bare få uker igjen til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere skattesystemet samlet skal overleveres regjeringen 16.12. Diskusjonen om merbeskatning av havbrukssektoren må ses i sammenheng med denne rapporten, mener ScaleAQ-duoen.

- Den totale mangel på seriøs saksbehandling og partssamarbeid som dette skattesjokket innebærer er stikk i strid med det vi har tradisjon for i Norge når vi diskuterer rammevilkår for norsk næringsliv, tordner Sunde-Eidem.

Bremser teknologiutvikling

Selskapet mener at forslaget slik det nå foreligger vil hindre videreutvikling av en fremtidsrettet og bærekraftig oppdrettsnæring til sjøs, samt ha store negative konsekvenser for industrien på land og andre næringer som blomstrer rundt om i Norge med kapitalbidrag fra havbruket.

- Skal Norge lykkes som havbruksnasjon fremover, må vi ha en lønnsom havbruksnæring med konkurransedyktige rammevilkår. Da må vi sikre god markeds-

↑ HOLDER TILBAKE:

- Vi er mer forsiktige med å planlegge for ny vekst i Norge før vi ser konsekvensene av de foreslåtte endringene. Det sier toppsjef Tonje Foss i det børsnoterte havbruksselskapet Frøy ASA, her med kolleger på Husøya. Foto: Frøy

adgang og finne løsninger på bærekraftsutfordringer. Utvikling av ny teknologi gir opphav til nye produksjonsformer og nye produkter, og her har det skjedd en betydelig utvikling i de senere år.

Myklebust peker på at bransjen står midt i en viktig grønn omstilling, og er godt i gang med bærekraftig presisjonsoppdrett. Men det er kostnadskrevende å investere i nye og bedre løsninger.

- Regjeringens forslag vil tappe næringen for kapital, som igjen kan sette en rask stopper for videre utvikling og investering. Vi ser allerede at flere aktører har trykket på pauseknappen og stanset investeringer etter at forslaget ble fremmet, sier han.

Stopper ansettelser

- Har forslaget fått konsekvenser for ScaleAQ så langt? - Ja, vi har allerede iverksatt stillingsstopp i ScaleAQ. Ni rekrutteringsprosesser med

“- Det er en oppskrift på å flagge ut industri og foredling til andre land.

arbeidsplasser langs hele kysten er nå satt på vent. Jeg kan ikke huske at en regjering noen ganger ved sin atferd har skapt så mye frykt og usikkerhet i store deler av landet.

ScaleAQ har hovedkontor her i Trøndelag, men vi har også kontorer langs hele norskekysten fra Alta i nord til Haugesund i sør. For oss har det alltid vært en viktig motivasjon å opprettholde lokale arbeidsplasser, og vi har stadig skapt flere.

Samtidig har vi marked og kontorer i hele verden. En «monsterskatt» som regjeringen foreslår vil flytte mer av vår aktivitet utenlands, og vi vil gjennom våre etablerte datterselskap heller rette oss mot økte investeringer i andre deler av verden.

Økt aktivitet i andre land vil være kritisk for å ivareta vår virksomhet, men det er jo forunderlig at regjeringen ønsker at denne aktiviteten og kompetansen i større grad skal komme andre land til gode enn Norge, mener Myklebust og Sunde-Eidem.

← AVVENTENDE:

- Vi får inn rapporter om at investeringer verdt titalls milliarder kroner nå kanselleres eller utsettes, bare i havbruksnæringen, forteller administrerende direktør Berit Rian. Hun vil unngå endringer i skattesystemet til etter at Torvik-utvalget har levert sin rapport om skattesystemet som er ventet 16. desember. Foto: Kenneth Stoltz

Sjømat Norge er blant bransjeforeningene som nå rapporterer om at regjeringens forslag om å tredoble skatten på produksjon av laks og ørret i Norge allerede har truffet norsk havbruksnæring og norsk økonomi hardt. Ifølge ScaleAQ er investeringer kansellert, fryst eller satt på hold, fastpriskontrakter på levering av fisk til bearbeiding er terminert, tillatelsesvekst står usolgt, og inntektene til storsamfunnet har falt kraftig. Flere selskap varsler om mulige permitteringer. Grønne prosjekter, slik som byggingen av Norges største hydrogendrevne servicebåt, er satt på vent.

- Småsparere, investorer og pensjonsfond har tapt verdier for omkring 65 milliarder kroner på Oslo børs, og internasjonale investorer krever høyere avkastning for å kompensere for den økte politiske risikoen. Dette rammer norske kommuner generelt, og kystkommunene spesielt, hardt, sier Myklebust og Sunde-Eidem til Midtpunkt.

Posisjon under press

- Hvilke følger ser dere på lang sikt? - Svekket konkurransekraft og redusert lønnsomhet vil sette lokale arbeidsplasser langs hele kysten i spill. Samspillet mellom små og store bedrifter i norsk havbruk er et økosystem, med havbruk som den viktigste bestiller og kapitalkilde for store deler av kystens næringsliv, og ikke minst kystens levende bomiljø. Som leverandør er vi avhengig av kunder i hele verdikjeden.

Kunder som har trygghet og kapital til å investere i morgendagens bærekraftige presisjonsoppdrett. Det fordrer utstyr med høy kvalitet som gir mindre lusepress og redusert risiko for rømming med bruk av avansert digital og teknologisk styring som ivaretar dyrevelferd og optimal drift, sier Myklebust og Sunde-Eidem.

- Forslaget til ny lakseskatt vil føre til betydelig inndragning av privat risikokapital til næringslivet langs kysten, men også i byene. Det vil også føre til at selskapene får lavere evne til å betjene lån og mindre tilgjengelig privat kapital. I sum reduseres oppdretterens mulighet til å investere i ny bærekraftig teknologi. Hvis problemet i dag er at det finnes for mye privat investeringskapital – eller for mange private arbeidsplasser i distriktene – kunne man forstått regjeringens forslag. Men det er knapt noen som mener at vi har så stort investeringspress i norske kystdistrikter at store deler av investeringskapitalen i distriktene bør inndras i form av en ny skatt.

Den private investeringskapitalen har så langt vært den viktigste driveren for det grønne skiftet, innovasjon og utvikling innen norsk havbruk. Vi har en lang tradisjon i Norge for å eksportere sjømat. Men de siste årene har vi også eksportert kunnskap og verdensledende teknologi. Det er en posisjon vi ikke kan risikere å miste, fastslår Myklebust og Sunde-Eidem til Midtpunkt.

Er ikke imot beskatning

- Det ser ut til å være politisk flertall for grunnrenteskatt, men innspill i høringsprosessen utover høsten vil avgjøre hvordan ordningen skal innrettes. Hva blir ScaleAQs viktigste innspill i prosessen? - Vi skal vi bruke god tid på å utarbeide et konkret høringsinnspill. Vi er ikke imot en beskatning. Havbruksnæringen betaler allerede milliarder i grunnrenteskatter blant annet ved betaling for økt produksjonskapasitet og den nylig innførte produksjonsavgiften.

En ny modell for merbidrag må være forankret bredt og tuftet på gode, inkluderende diskusjoner for å forhindre at vi ikke mister fremdriften på grønn omstilling og Norges posisjon som en ledende og grønn teknologileverandør til verdens oppdrettsnæring, avslutter Geir Myklebust og Lucie Katrine Sunde-Eidem i ScaleAQ.

Vil utsette

I Næringsforeningen uttrykker administrerende direktør Berit Rian stor forståelse for at forslaget om en grunnrentebeskatning på 40 prosent på havbruk har medført sterke reaksjoner i næringen.

- Vi mener at man må avvente å vedta store endringer i skatteregimet inntil Torvikutvalget har levert sin rapport om skattesystemet 16. desember. Det må også etableres tett dialog med næringen om hvordan endringer i skatte- og avgiftsregimet kan treffe mer målrettet enn regjeringens forslag, sier Rian.

Hun mener at forslaget om høy grunnrente på havbruk, vind- og vannkraft, sammen med de øvrige skatteskjerpelser for store deler av næringslivet og forslag om økt arbeidsgiveravgift, ikke er rett medisin for å gå den varslede krisen i møte.

- Vi trenger en økonomisk politikk som bidrar til å holde aktiviteten i næringslivet oppe i nedgangstider, oppsummerer Rian til Midtpunkt.