9788203317217

Turid Fosby Elsness

Nye

3 Språkbok

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

Norsk for barnetrinnet Bokmål

Kjære foresatte, kjære lærer

Slik bruker du Nye Zeppelin 3

em pl

ar

* Mål: Her ser elevene hva de skal lære i kapittelet. * Modellteksten, gjerne en faktatekst eller en skjønnlitterær tekst, brukes som leselekse og høytlesningstekst i klassen. * Fokusteksten gir en innføring i det som er emne for kapittelet. Fokusteksten leses høyt i klassen. Oppgavene i fokusteksten gjøres i fellesskap. * Ordbanken inneholder ord som elevene skal trene på å lese eller bør få forklart. * Til slutt oppfordrer elevene til å reflektere over sin egen læring: Har elevene nådd målene?

gs ek s

Norskverket Nye Zeppelin 1–4 er fullt oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen: * Elevene får en grundig innføring i emner som utvikler språk- og tekstkompetanse * Samlet tar verket opp alle de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling (se en egen oversikt i lærerveiledningen) * Elevene får en innføring i strategier som bidrar til dypere forståelse av fagstoffet * Elevene trenes i å løse oppgaver sammen med andre * Tekster og oppgaver inviterer til undring, refleksjon og kritisk tenkning * Elevene reflekterer over sin egen læringsprosess

Vu

rd er

in

På 3. trinn omfatter Nye Zeppelin-verket to hovedbøker: en lesebok og en språkbok.

Til begge hører det arbeidsbøker. Leseboka og språkboka utgjør en enhet. Språkboka er utgangspunkt for norskundervisningen.

I leseboka finner lærer og elever tekster og oppgaver som utdyper stoffet i språkboka.

Kapitlene i språkboka har henvisninger til leseboka, noe som gjør det enkelt å trekke inn stoff derfra.

Differensiering Tekster i språkboka som er markert med Y, finnes også i en lettles-versjon i lærerveiledningen. For øvrig har oppgavene i språkboka to vanskegrader: Oppgaver markert med •: vanskegrad 1 Oppgaver markert med: • vanskegrad 2

Felles mal for kapitlene Alle kapitlene i språkboka er bygd opp på samme måte. De inneholder * Mål * Modelltekst * Fokustekst * Oppgaver * Ordbank * Til slutt

2

Refleksjon over egen læring Ifølge Fagfornyelsen skal elevene oppmuntres til å reflektere over egen læring. I språkboka blir elevene alltid bedt om å vurdere sin egen innsats etter å ha avsluttet et kapittel.

Det skjer dels gjennom elevenes egne formuleringer, dels gjennom quizer som læreren henter fra lærerveiledningen.

Piler leder oppmerksomheten mot det aktuelle emnet.

Emnet som tas opp

Mål for arbeidet

Stor forbokstav i fornavn og etternavn

Brann, brann!

Brann, brann! ropte Siv Sand.

Oppgaver Mål Jeg skal kunne * bruke stor forbokstav i fornavn og etternavn * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Husk stor forbokstav i navn når du gjør oppgavene nedenfor!

• 1 Skriv alle fornavnene

STOR FORBOKSTAV I FORNAVN OG ETTERNAVN

i «Brann, brann!».

Hvor da? spurte Ida Gra.

• 2 Skriv fornavn og etternavn

em pl

på tre personer du kjenner.

• 3 Hvilke guttenavn og jentenavn

Bak doen, sa Ole Moen.

finner du i ordene? Skriv dem.

a blåse b isbjørn c hopper d skoledag

gs ek s

Hvordan kan vi slokke? spurte Ivo Stokke.

Vi bruker mine sko, sa Per Egil Flo.

• 5 Rebus: Hvilke navn er dette?

Skriv navnene.

a A + 10 + f b Carm + 1 c Madel + 1

d Sebas + 10 + an e Erl + 1 +d

ar

11

Oppgaver med to vanskegrader.

Eleven besvarer de fleste oppgavene i sin egen skrivebok.

e panne

• 6 Skriv fire jentenavn eller guttenavn med

a tre bokstaver b fire bokstaver c fem eller flere bokstaver

f stor

g klasse

h maling

• 4 Rebus: Hvilke navn er dette?

Skriv navnene.

Fokus Stor forbokstav Vi skriver stor forbokstav i fornavn og etternavn.

fornavn etternavn

Fokusteksten gir en kortfattet innføring i emnet.

Modellteksten fungerer som leselekse og demonstrasjonstekst.

Ordbank

Side 15 i Arbeidsbok til språkbok

Vu

32

rd er

in

a 10 + m d Ell + 1 b 2 + ne e 9 + na c Fa + 10 + ma

Les side 39–41 i leseboka

Viktige ord som eleven trenger å kunne

Referanse til arbeidsboka

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

33

Tekster i leseboka som kan trekkes inn i arbeidet med kapitlet

Eleven vurderer sin egen innsats.

3

Innhold 23 Å lytte og fortelle 78

2 Mens vi leser 10

24 Å lage muntlige fortellinger 81

3 Etter at vi har lest 13

25 Å skrive fortellinger 84

4 Slik bruker vi språkboka 16

26 Lureord: ord med o for å 88

5 Å stave ord med LDS 18

27 Lureord: ord med ng 90

6 Lureord: ord med e for æ 20

28 Ord for tid: ukedagene 93

7 Lureord: de og det 22

29 Ord for tid: månedene 96

8 Opphold mellom ord 24

30 Substantiv 98

9 Setning, stor forbokstav, punktum 26

31 Verb 102

em pl

32 Adjektiv 105

10 Spørretegn og utropstegn 29 11 Stor forbokstav i fornavn og etternavn 32

16 Tabeller 50

gs ek s

37 Lureord: ord med u for o 122

in

15 Tankekart 44

Vu

17 Å søke på internett 52 18 VØL-skjema 56 19 Brev 60

35 Lureord: ord med stum g 118 36 Lureord: ord med stum d 120

rd er

14 Å skrive på tastatur 40

33 Å lese bilder 109

34 Sammensatte tekster 112

12 Stor forbokstav i stedsnavn 34 13 Alfabetisk rekkefølge 36

ar

1 Før vi leser 6

20 E-post 63

38 Å forstå faktatekster 124 39 Mer om å forstå faktatekster 129 40 Å skrive faktatekster 136 41 Å presentere faktatekster 142 42 Synonymer: ord som betyr det samme 144

21 Å lage spørsmål med spørreord 66

43 Homonymer: samme ord, men ulik betydning 147

22 Fortellinger 70

44 Dikt 149 45 Å skrive dikt, å lese dikt høyt 152

4

Innhold fordelt på emner Noen emner faller inn under flere av kategoriene nedenfor. For eksempel står de fire kapitlene som omhandler skriftlige og muntlige fortellinger (kapittel 22–25) under «Tekstkunnskap» (grønn kolonne): Kapitlene gir oss kunnskap

ar

Tekstkunnskap Å bruke lytteregler 79

Muntlige strategier

Før vi leser

Lesestrategier

Før vi skriver

Skrivestrategier

Å lage VØL-skjema 56

med

Å lage tankekart 47

Å bruke sjekkliste 139

Etter at vi har skrevet

Skriv) når vi staver 18

Å bruke LDS (Les – Dekk til –

Mens vi skriver

i viktige ord 137

Å skrive med utgangspunkt

hvordan-spørsmål 85

i hvem-, hvor-, når-, hva- og

Å skrive med utgangspunkt

strukturere stoffet 44

Å lage tankekart for å

Å bruke regler for muntlig

presentasjon 142

Å finne viktige ord i avsnitt 12

Mens vi leser i hvem-, hvor-, når-, hva-, og

Å fortelle med utgangspunkt

innledning) 8

Å bruke BOI (bilder, overskrift,

Å bruke høytlesningsregler 154

Å bruke fortelleregler 79

em pl

Grammatikk Avslutning 71

Bilder 8, 109

gs ek s

Adjektiv 105 Se også Innledning,

Bildetekst 8

in

Ordkunnskap og rettskriving

Setning 26 Midtdel

e for æ 20 Brev 60

Å gjenfortelle innholdet

rd er

Alfabetet 37 Substantiv 98

Homonymer 141

hvordan- spørsmål 82

i avsnitt 12 Etter at vi har lest Å gjenfortelle 12

• spørreord 126

Å lage spørsmål til teksten

• sant/usant-svar 126

Vu

Alfabetisk rekkefølge 36 Verb 102

ng 90 Dikt 149, 152

Strategier

om sjangeren fortellinger. Kapitlene gir imidlertid også eksempler på strategier som hjelper oss når vi forteller eller leser og skriver fortellinger. Disse strategiene står under «Strategier» (i de rosa kolonnene). Det samme gjelder for faktatekster.

Dato 60

o for å 88 E-post 63

Avsnitt 12

de og det 22

Opphold mellom ord 24

Faktatekster 124, 129, Fortellinger 70, 78,

136, 142

Ord for tid: månedene 96 Ord for tid: ukedagene 93 Punktum 26

Innledning 71

81, 84

Spørreord 66

Jeg-fortelling 70

Setning 26 Spørretegn 29

• flervalgssvar 131–132

Overskrift 6, 71

Å lage tankekart 44

Midtdel 71

• først i setninger 26

Sammensatte tekster

Å skrive leselogg 14

Stor forbokstav:

112

etternavn 32

148

83, 88, 137, 139, 146,

Tabeller 43, 50, 75, 82,

• i fornavn og • i stedsnavn 34 Stum d 120 Stum g 118 Synonymer 144 u for o 122 Utropstegn 29

5

1

Før vi leser

Mål Jeg skal kunne * bruke BOI før jeg leser en tekst * forklare hva ordene i ordbanken betyr

OVERSKRIFT

Y Sommerferien er ikke for lang Det er første skoledag etter ferien.

I skolegården treffer vi Jenny og Mattis.

in

gs ek s

em pl

Jenny og Mattis skal begynne i tredje.

Nå er de på vei til klasserommet.

– Vi får ny lærer, sier Jenny.

– Han har masse krøller og ser snill ut.

Begge er enige om at det er greit å begynne på skolen nå.

Men de synes ikke at ferien er for lang.

– Vi må ha tid til å gjøre forskjellige ting, sier Mattis.

Jenny har campet i hagen.

Mattis har vært på biltur i Lofoten.

– Men nå må vi gå, sier Jenny. – Ha det!

ar

INNLEDNING

Vu

rd er

BILDE

6

g.

merferien er passe lan

s som Jenny og Mattis syne

BILDETEKST

uer seg.

in

Læreren gleder og gr

gs ek s

em pl

ar

Gruer meg litt

Vu

rd er

Even Li har vært lærer på en liten skole utenfor Bodø i ni år.

Nå har han flyttet til Solvang og skal være lærer på Solvang skole.

– Jeg både gleder og gruer meg, sier han.

– Jeg gleder meg til å treffe klassen min.

Men tenk om elevene ikke liker meg?

Han vet at noen elever også gruer seg litt til et nytt skoleår.

De lurer på om de vil ha noen å være sammen med i friminuttene, og de lurer på om lærerne vil være greie.

– Vi får hjelpe hverandre, sier Even.

7

Fokus Tekstene i Nye Zeppelin har

Før vi leser tekstene, bør vi

gjerne overskrift og bilder.

* B: se på bildene og lese bildetekstene

Noen tekster har også

* O: lese overskriftene

bildetekster og en innledning.

* I: lese innledningen Med andre ord: Vi bør bruke B-O-I!

Ikke alltid, men av og til, er innledningen trykt med litt større

Så spør vi oss: Hva tror vi

bokstaver enn resten av teksten.

denne teksten handler om?

Gjør vi dette, blir det lettere

ar

å lese og forstå teksten.

Oppgaver Du og læringsvennen din

rd er

neste side.

Finn eksempler på

Vu

* bilde og bildetekst * overskrift

* innledning

Du og læringsvennen din

• 2a Spør hverandre:

in

• 1 Studer avissiden på

gs ek s

em pl

Bruk BOI på teksten på side 10.

* Hvordan var det å begynne på skolen? * Hva gleder du deg mest til?

b Skriv hver deres tekst etter modell av teksten på side 6.

Teksten skal ha * overskrift og innledning * bilde (dere kan tegne) og bildetekst Heretter

I brukskalBlesO e en når du

NY TEKST

8

ar em pl gs ek s in rd er Vu

bildetekst innledning overskrif t

Ordbank

Til slutt

Dette er en side fra Aftenposten Junior, en avis som er beregnet på unge lesere.

Side 4–5 i Arbeidsbok til språkbok

* Hva likte du best å lære? * I mål? Sjekk målboksen.

Les side 8–9 i leseboka

9

2

Mens vi leser

Mål

Y Skole = fritid

Sju år gammel og slave

em pl AVSNITT

gs ek s

Ti år gamle Serawit og tolv år gamle Ake bor i Etiopia.

Familiene deres er svært fattige.

Derfor har Serawit og Ake aldri gått på skolen.

ar

Skole betyr fritid.

Det er kanskje ikke så rart.

VIKTIGE ORD Skal vi leve, må vi først skaffe oss mat og klær.

Får vi tid til overs, kan vi gå på skolen.

Jeg skal kunne * gjenfortelle det som står i et avsnitt * finne viktige ord i et avsnitt * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Vu

rd er

in

Da Serawit var sju år, ble hun solgt som slave. Familien hennes trengte pengene til mat og medisiner.

10

Serawit må samle 50 kilo kvister hver dag.

Klokka fire hver morgen begynner Serawit å arbeide.

Hun sanker ved som skal selges på torget.

Pengene som hun får for veden, går til mannen som kjøpte henne.

Alt Serawit får, er en bolle grøt.

Ake arbeider 16

timer hver dag.

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

Også 12 år gamle Ake er slave.

For fire år siden ble han solgt som slave fordi familien trengte penger til mat.

Nå arbeider Ake som vever.

Hver dag sitter han 16 timer og vever.

Om natten sover han på en plastmatte ved siden av veven.

Han får ingen penger for arbeidet.

Men som Serawit får han g en bolle g grøt hver dag.

ar

16 timer foran veven

11

Fokus Tekster har ofte avsnitt

Vi kan stoppe etter hvert avsnitt og

når de skal til å fortelle noe nytt.

* gjenfortelle det som står i avsnittet

Avsnitt kan vi lage

* finne og skrive ned viktige ord i avsnittet

ved å hoppe over en linje.

Hvor mange avsnitt er det

Når vi gjenforteller, gjør vi slik:

i tekstene på side 10 og 11?

Vi leser teksten.

Så ser vi opp fra teksten

å huske hva som står i en tekst.

og forteller med egne ord

Da er det lurt å tenke over

hva vi har lest.

ar

Noen ganger er det viktig

em pl

hva vi leser.

Du og læringsvennen din

gs ek s

Oppgaver

• 1 Les etter tur hvert deres avsnitt.

Vu

rd er

in

a Den som har lest avsnittet: Se opp fra teksten og gjenfortell innholdet.

b Finn tre viktige ord i hvert avsnitt.

Skriv ordene. c Les ordene for de andre i klassen.

Fortell hva ordene betyr.

avsnitt gjenfortelle

Ordbank

slave

Til slutt

* Hva likte du best å lese om?

Skriv to ting. * I mål? Sjekk målboksen.

12

Side 6–7 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 10–14 i leseboka

Etter at vi har lest

Mål

Herr Olsen og Tarzan En dag kom Ivan Olsens far – herr Olsen – hjem med en bok under armen.

Vu

rd er

in

Boka handlet om en mann som het Tarzan.

Tarzan bodde ute i urskogen og var kolossalt sterk. Det stod det i boka, og det kunne man se på bildene.

Som du ser på neste side, så kunne Tarzan klatre i trærne.

Han kunne snakke med apene på apespråket også. Derfor var han apenes konge.

Ja, det stod det: Apenes konge.

gs ek s

Tarzan – apenes konge

em pl

Boka het «Tarzan i urskogen».

Det var en skrekkelig spennende bok – så spennende at herr Olsen glemte helt å drikke kaffen sin.

Så mens han leste, ble kaffen kald.

Jeg skal kunne * skrive leselogg (hva jeg liker og lurer på i en tekst) * forklare hva ordene i ordbanken betyr

ar

3

Herr Olsen kommer hjem.

13

em pl

Tarzan hadde en kjæreste også.

Hun het Jane og var trøtt hele tiden.

– Bær meg, Tarzan, sa hun.

Og så gjorde Tarzan det.

Han slepte rundt på kjæresten sin alle mulige steder i urskogen.

Men Tarzan kunne mer enn det.

Han kunne slå i hjel krokodiller.

Han brukte masse tid på å drepe krokodiller i de gjørmete elvene i urskogen.

ar

Tarzan – krokodilledreperen

gs ek s

Tarzan kunne klatre i trærne.

rd er

in

Faren til Ivan Olsen syntes at «Tarzan i urskogen» var en vidunderlig bok, og han syntes Tarzan var en vidunderlig mann.

Fokus

Vu

Ole Lund Kirkegaard

Når vi har lest en tekst, kan vi

Hva likte dere best i teksten

* fortelle en vi kjenner,

om Tarzan?

hva teksten handler om * skrive leselogg: Vi skriver for eksempel – hva vi likte best i teksten – hva vi lurer på i teksten

Hva lurer dere på?

Lag tre spørsmål til forfatteren.

Les ordene i ordbanken på neste side.

Finn ordene på side 13 og 14.

Les setningene der ordene står.

Hva betyr ordene?

14

Oppgaver Du og læringsvennen din

Trekk etter tur en lapp.

• 1 Les etter tur hvert deres

Den som trekker,

Hele klassen ord fra teksten i en hatt.

rd er

in

Ordbank

der ordet står

• 3 Skriv leselogg: a Dette likte jeg best i teksten om Tarzan. b Dette vil jeg gjerne spørre forfatteren om.

• 4 Fortell dem hjemme om Tarzan i urskogen.

• 5 Velg tre av ordene i ordbanken.

Skriv tre nye setninger der du bruker ordene.

Vu

gjørmete kolossal leselogg urskog

* forteller litt fra teksten

gs ek s

• 2 Legg lapper med forskjellige

hva det betyr

ar

a Den som har lest avsnittet, ser opp fra boka og gjenforteller innholdet. b Finn to viktige ord i hvert avsnitt.

Skriv ordene på lapper, ett ord på hver lapp.

* leser ordet og forklarer

em pl

avsnitt i teksten om Tarzan.

Til slutt

* I mål? Ta quizen.

Side 8–9 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 15–19 i leseboka

15

Slik bruker vi språkboka

Nå har du blitt litt kjent med boka.

Kanskje har du oppdaget at kapitlene likner hverandre?

Jeg skal kunne • skrive leselogg (hva jeg liker og lurer på i

Først står mål for det du skal lære: Herr Olsen og Tarzan

s far – herr Olsen – En dag kom Ivan Olsen der armen. hjem med en bok un

em pl

Så følger en tekst:

Mål

ar

4

kogen». nnende bok –

gs ek s

Boka het «Tarzan i urs kk li

Tekster har ofte avsnitt når de skal til å fortelle noe nytt.

Avsnitt kan vi lage ved å hoppe over en linje.

Hvor mange avsnitt er det

in

Etter teksten kommer en fokustekst.

Her er det forklart hva du skal lære:

Fokus

rd er

Oppgaver

Vu

Noen oppgaver skal klassen gjøre sammen.

Da står det «Hele klassen» over oppgaven.

Andre oppgaver skal du og læringsvennen din løse sammen. Da står det «Du og læringsvennen din».

Når det ikke står noe, gjør du oppgaven alene.

Husk reglene til høyre når du skriver svar på oppgaver.

Du og læringsvennen din • 1 Les etter tur hvert deres avsnitt i teksten om Tarzan. a Den som har lest avsnittet,

4 husk ereg ler 1 Skr iv overskri ft.

2 Skr iv nummer på oppg avene.

3 Skr iv på linje n.

4 Sva r med hele setn inge r.

16

ser opp fra boka og gjenforteller innholdet. b Fi t viktige ord

gjørmete kolossal leselogg urskog

I ordbanken står viktige ord som er brukt i kapittelet. Ordene kan se litt annerledes ut når de står i en tekst: I ordbanken står det urskog. I teksten står det urskogen.

Ordbank

Til slutt

Det er lurt å tenke over det du har lest.

Det er også smart å sjekke at du har forstått alt.

Derfor er det som står under Til slutt, viktig.

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

* Dette har jeg lært.

Skriv to ting. * I mål? Ta quizen!

side 15 i skriveboka si.

Mattis har svart på oppgave 5 på ene?

Har han fulgt de fire huskeregl

Oppgaver Du og læringsvennen din

• 1 Bla til neste kapittel. * Hva står det under Mål? * Hva handler fokusteksten om?

* Hvor mange oppgaver er det? * Hvilke ord står i ordbanken? * Hva står det under Til slutt?

• 2 Skriv de fire huskereglene i boka di.

17

5

Å stave ord med LDS

Mål Jeg skal kunne * stave ord med LDS * forklare hva ordene i ordbanken betyr

gs ek s

em pl

Både vinduer og speil er laget av glass.

Men det er en forskjell: Ser du gjennom et vindu, ser du det som er på den andre siden av glasset.

Ser du inn i et speil, ser du deg selv!

Bak glasset i speilet er det nemlig et tynt lag med metall.

Metallet gjør at lyset ikke kan gå gjennom glasset.

Lyset blir kastet tilbake – og du ser deg selv!

ar

Hvorfor kan vi se oss selv i speil?

in

Fokus

rd er

Noen ord er vanskelige å stave.

Lureord kaller vi slike ord.

Slik gjør vi når vi bruker LDS: Leser ordet Dekker til ordet

er nyttig å kjenne når vi trener

Skriver ordet

Vu

Her er et lite knep som på å skrive lureordene.

Til slutt sjekker vi at vi har

Knepet kalles LDS. LDS er en forkortelse og står

skrevet ordet riktig.

Bruker noen i klassen venstre

ffor or Les – Dekk k til – Skriv.

hånd når de skriver?

Hvordan skal venstrehendte bruke LDS?

Les Le

18

Dekk til til

Skriv

ar em pl gs ek s in rd er

Oppgaver

Vu

• 1 Velg ett av ordene i ballongen. • 2 Velg to ord i ballongen a Les ordet høyt. b Dekk til ordet og skriv det. c Sjekk at du har skrevet ordet riktig. d Gjør det samme med to nye ord i ballongen.

LDS metall lureord

Ordbank

som du ikke har brukt.

Skriv to setninger g rdene. der du bruker o ordene.

det speil forskjell

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

selv som

gjør

Les side 20–23 i leseboka

19

6

Lureord: ord med e for æ

Der!

Mål Jeg skal kunne * skrive rett minst seks ord med e for æ

LUREORD: E FOR Æ

Jeg sitter ved vinduet, ser ned på gata på alle som går og der kommer mor!

gs ek s

em pl

ar

Hun svinger inn porten, går oppover trappa og låser opp døra og så … er hun her hvor jeg er!

Vu

Fokus

rd er

in

Mathis Mathisen

Noen ganger skriver vi

Nå er det ikke alle

noe annet enn vi sier.

i landet vårt som sier æ

Er og her er to slike ord.

i disse ordene. Noen sier e.

Finn ord med e for æ i diktet.

Les øveordene.

Skriv ordene på tavla.

Hvordan uttaler dere ordene? Øveord

20

er

jeg

sterk

her

deg

verden

der

meg seg

Oppgaver

• 1 Finn tre lureord med

• 3 Lag tre setninger.

e for æ på side 20.

I hver setning skriver du

Bruk LDS på hvert av dem.

minst ett ord med e for æ.

• 2 Hvilke ord mangler i

• 4 Skriv setninger som rimer, slik:

setningene?

Jeg gikk på en vei.

Skriv setningene.

Så ble jeg lei.

Bruk ordene i ballongen.

sterk

seg

meg

her

gs ek s

em pl

ar

a der – her b hei – snei c jeg – deg

hver der

Vu

rd er

in

a Jeg leter både … og … b Jeg kler på … c Han setter … d Spis spinat, så blir du … e Dere får en kake …

Bruk rimordene nedenfor.

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

Side 10 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 24–27 i leseboka

21

7

Lureord: de og det

Mål Jeg skal kunne * skrive de og det rett

Ligger maurtua alltid mot sør?

ar Fokus

Vu

rd er

in

gs ek s

Maur vil også gjerne bo der det ikke er så mange andre maur.

Da slipper de nemlig å krangle om barnåler og annet som de trenger for å bygge tue.

LUREORD: DET, DE

em pl

Mange av oss har lært at maur legger maurtua si på sørsiden av trær.

Det gjør de ofte, men ikke alltid.

Det viktige for maur er at tua ligger der det er mye sol, for der er det lyst og varmt.

22

Husk lureordene de og det.

Vi sier at t er stum i ordet det.

Hvor mange ganger finner dere lureordene de og det

i teksten ovenfor?

Oppgaver Du og læringsvennen din

• 1 Sett inn de eller det.

• 3a Les høyt den første

• 2a Hvor mange ganger finner du de og det i teksten nedenfor?

leser du «bip».

b Spør læringsvennen: Skal det være det eller de?

Læringsvennen skriver ordet.

Fortsett.

• 4 Skriv tre Hva er det somgåter som du lager selv.

rd er

Det var kø

Istedenfor de eller det

in

I går var det salg på senteret.

i oppgave 2b.

gs ek s

b Skriv tre setninger som du lager selv. I hver setning bruker du de eller det.

setningen du skrev

ar

a Er … sant? b Vivi og Ida kommer, … også. c Jeg har fått epler av Ivo. … er så gode! d Er … du som synger?

em pl

Skriv setningene.

helt ut i gaten.

Det var da jeg kjøpte

Vu

de nye buksene.

De var satt ned over hundre kroner.

De var så kule.

Det var glidelåser foran og bak.

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Side 11 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 28–29 i leseboka

23

8

Opphold mellom ord

Mål Jeg skal kunne * finne og lese ord i en ordkjede * skrive setninger med opphold mellom ordene * forklare hva ord og uttrykk i ordbanken betyr

Tekst 1

em pl

gs ek s

– Kan du si et dyr som begynner på k, spurte læreren Lars.

– Kaffe, sa Lars.

– Kaffe er ikke noe dyr, sa læreren.

– Jo, sa Lars. – I går sa pappa at kaffen var blitt dyr.

ar

To snegler gikk over veien.

OPPHOLD MELLOM ORD Plutselig ropte den ene: – Skynd deg! Løp!

Det kommer en buss om fire timer!

in

Tekst 2

rd er

HarduhørtomtogetsomstopåSki?

Vu

Harduhørtomspøkelsetsomikketålteenspøk?

Harduhørtomgrisensomkjørtesometsvin?

Fokus

24

Prøv å lese «Tekst 2».

Derfor lager vi opphold

Hvorfor er teksten så vanskelig å lese?

mellom ordene, slik som i «Tekst 1».

Når vi skriver, er det viktig

På tavla: Skriv setningene i «Tekst 2»

at teksten vår er lett å lese.

med opphold mellom ordene.

Oppgaver Husk opphold mellom ordene når du gjør oppgavene nedenfor!

• 1 Finn ord inni ordene.

Du kan bruke de samme bokstavene i flere ord, men bokstavene må komme etter hverandre, slik:

em pl

d rute e smile f skjelver

Du og læringsvennen din

• 2 Hva står det nedenfor?

Skriv setningene.

gs ek s

a bokstav b pølse c nikke

ar

sile: si sil ile le

rd er

in

a HarduhørtomOttosombarekunnestavenavnetsittbaklengs? b Harduhørtomhjortensomvassetielvaogblerein?

Vu

c Harduhørtomguttensomikkefikkskrupålysetfordifarenvarbryter? d Harduhørtomjentasomikkefikkhestfordifarenvarhøy? e Harduhørtomgjøkensomfaltnedavettreogbleheltkoko?

bryter n kjøre som et svin tåle en spøk

Side 12 i Arbeidsbok til språkbok

Ordbank

Til slutt

* Hva likte du best å lese om? Skriv to ting. * I mål? Sjekk målboksen!

Les side 30–31 i leseboka

25

9

Setning, stor forbokstav, punktum

Hvorfor er det mørkt om natten?

Tekst 1

Mål Jeg skal kunne * bruke stor forbokstav og punktum i en setning * forklare hva ordene i ordbanken betyr

gs ek s

em pl

ar

Ta en ball.

SETNING Lys på den med en lommelykt.

STOR FORBOKSTAV Det skal være mørkt i rommet.

PUNKTUM Den ene halvdelen av ballen er opplyst.

Den andre halvdelen ligger i mørke.

Tegn et kryss på den siden av ballen som er opplyst.

Tekst 2 Snu ballen langsomt rundt jorda er som en stor ball til krysset er i mørke. den snurrer rundt seg selv

Vu

rd er

in

sola er som en stor lommelykt om dagen er vi på den lyse siden av jorda om natten er vi på den mørke siden det er fordi jorda har snurret rundt

26

Fokus Setning

Stor forbokstav og punktum

Når vi snakker eller skriver,

Når vi snakker, har vi ofte

deler vi det vi forteller, inn i setninger.

en liten pause

Dette er eksempel på to setninger:

før og etter en setning.

Vi skal rekke bussen.

Når vi skriver, begynner vi en setning

Du må skynde deg.

med stor forbokstav. Som regel avslutter vi en setning med punktum.

Hvor mange setninger er det i «Tekst 1»?

Hvor skal det være stor forbokstav

em pl

ar

og punktum i «Tekst 2»?

gs ek s

Oppgaver

Husk stor forbokstav og punktum

in

når du gjør oppgavene nedenfor!

rd er

• 1 Skriv setningene på nytt.

Ordene skal være i riktig

Vu

rekkefølge.

a Hun og sover ligger b Du forte deg må c Vi time første gym i har

• 2 Bruk ordene nedenfor og lag setninger.

a åtte lys kaken b nye bøker skolen c liker å fordi 27

Oppgaver Du og læringsvennen din

• 3 Skriv tre setninger som forteller hva du gjorde i går.

• 5a Begge skriver to setninger med ordene hulter til bulter

Først …

på et ark.

Så …

b Bytt ark. Skriv setningene på nytt med ordene i riktig rekkefølge.

Til slutt …

• 4 Skriv setningene med

ar

mellomrom, stor forbokstav og punktum.

a meitemarkharmunn

gs ek s

b deharikketenner c meitemarkleverijord

Ordbank

em pl

forbokstav punktum setning

Vu

rd er

in

• d underenfotballbaneerdetenmillionmeitemark

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

28

Side 13 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 32–33 i leseboka

10

Spørretegn og utropstegn Mål

Ikke sant?

em pl

ar

Jeg skal kunne * bruke spørretegn og utropstegn * forklare hva ordene i ordbanken betyr

rd er

in

gs ek s

SPØRRETEGN – Hva da?

– At det er onsdag i dag.

– Nei, det er det ikke.

– Hva er det da?

– Torsdag.

– Nei, onsdag.

– Nei, torsdag.

UTROPSTEGN – Onsdag!

– Torsdag!

– Onsdag, din tosk!

– Torsdag, dumming!

– Mamma, mamma!

– Ja? – Mamma, hvilken dag er det i dag?

– Det er lørdag, vennen min.

Spørretegn

Vu

Oskar Stein Bjørlykke

Fokus Hvor mange spørretegn, utropstegn

En setning kan være et spørsmål.

og punktum finner dere i teksten

Da setter vi spørretegn

ovenfor? Tell opp på tavla.

og ikke punktum til slutt.

Spørretegn ser slik ut: ?

Tre personer snakker i teksten: mamma, lillebror og storesøster.

Utropstegn

Hvem sier hva?

En setning kan være et utrop.

Hvordan leser vi setninger

Da setter vi utropstegn til slutt.

* med spørretegn?

Utropstegn ser slik ut: !

* med utropstegn?

29

Oppgaver

• 1 Hvilke setninger er spørsmål?

Skriv dem.

a Du er så fin! b Liker du is? c Skynd deg! d Har du nye sko?

Kan du spille gitar?

ar

• 2 Gjør om setningene til spørsmål, slik: Det regner. Regner det?

gs ek s

Ja, gitar!

Vu

a Når … b Vil du … c Skal vi …

rd er

sist i setningen.

in

• 3 Skriv spørsmål.

Husk spørretegn

em pl

a Det blir sol. b Far baker brød. c Vi har gym.

Gitar?

Du og læringsvennen din

• 4 Hvor mange personer snakker sammen på tegningen til høyre?

Fordel linjene, og les teksten høyt.

Hvordan vil dere lese setninger med spørretegn? Med utropstegn?

30

Nei!

• 5 Skriv setningene med mellomrom, stor forbokstav og spørretegn.

a hvorforkanikkejegfallenårasfalt b hvorforkanikkejegsyngenårjulepresang c hvorforkanikkejegringenårsmultringer

c Minnie Mus d Donald Duck

gs ek s

a Nils og Tigris b Tommy og Tigern

em pl

Skriv ett spørsmål til hver av dem.

ar

• 6 Her ser du noen tegneseriefigurer.

a

d

rd er

in

HER, TIGRIS!

Vu

c

b

spørretegn tegneseriefigur utropstegn Side 14 i Arbeidsbok til språkbok åkbok

Ordbank

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

Les side 34–38 i leseboka

31

11

Stor forbokstav i fornavn og etternavn

Brann, brann!

Brann, brann! ropte Siv Sand.

Mål Jeg skal kunne * bruke stor forbokstav i fornavn og etternavn * forklare hva ordene i ordbanken betyr

STOR FORBOKSTAV I FORNAVN OG ETTERNAVN

ar

Hvor da? spurte Ida Gra.

Vu

gs ek s

rd er

Vi bruker mine sko, sa Per Egil Flo.

in

Hvordan kan vi slokke? spurte Ivo Stokke.

em pl

Bak doen, sa Ole Moen.

Fokus Stor forbokstav Vi skriver stor forbokstav i fornavn og etternavn.

32

Oppgaver Husk stor forbokstav i navn når du gjør oppgavene

Skriv navnene.

nedenfor!

a A + 10 + f b Carm + 1 c Madel + 1

• 2 Skriv fornavn og etternavn på tre personer du kjenner.

• 3 Hvilke guttenavn og jentenavn finner du i ordene? Skriv dem. f stor g klasse

a tre bokstaver b fire bokstaver c fem eller flere bokstaver

in

h maling

eller guttenavn med

gs ek s

e panne

• 6 Skriv fire jentenavn

ar

i «Brann, brann!».

d Sebas + 10 + an e Erl + 1 +d

em pl

• 1 Skriv alle fornavnene

a blåse b isbjørn c hopper d skoledag

• 5 Rebus: Hvilke navn er dette?

rd er

• 4 Rebus: Hvilke navn er dette?

Skriv navnene.

Vu

a 10 + m d Ell + 1 b 2 + ne e 9 + na c Fa + 10 + ma

etternavn fornavn

Side 15 i Arbeidsbok til språkbok

Ordbank

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

Les side 39–41 i leseboka

33

12

Stor forbokstav i stedsnavn

Mål Jeg skal kunne * bruke stor forbokstav i stedsnavn * forklare hva ordet i ordbanken betyr

STOR FORBOKSTAV I NAVN PÅ VEIER

em pl

ar

STOR FORBOKSTAV I NAVN PÅ BYER ELLER STEDER

gs ek s

STOR FORBOKSTAV I NAVN PÅ LAND

, Göteborg

in

Nöjesparken Liseberg

rd er

Fokus

Vi har allerede lært at vi

Sara Khan

i fornavn og etternavn.

Havnegata 30 9008 Tromsø

Vu

skriver stor forbokstav

Men vi skriver også stor forbokstav i stedsnavn.

Stedsnavn er navn på

Hvor mange utropstegn

for eksempel

har Mattis skrevet på kortet?

veier, byer, land, elver,

Hvorfor bruker han

innsjøer, hav og fjell.

utropstegn?

Hvilke stedsnavn finner dere på denne siden? Skriv på tavla.

34

Oppgaver

• 4 Hvilke land har disse

når du gjør oppgavene nedenfor!

• 1 Skriv navnet på a to byer i Norge b to land i verden c to elver, øyer eller innsjøer

flaggene? Skriv svarene.

a

d

b

e

Du og læringsvennen din over steder eller land

• 3 Sett inn stedsnavnet:

f

gs ek s

dere har vært i.

c

em pl

• 2 Sitt sammen og lag en liste

ar

Husk stor forbokstav i stedsnavn

(Svar side 150)

Vu

rd er

in

a Et sted jeg gjerne vil bo, er … b Et land jeg gjerne vil besøke, er ... c En by jeg liker godt, er …

stedsnavn

Side 16 i Arbeidsbok til språkbok

Ordbank

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Les side 42–43 i leseboka

35

13

Alfabetisk rekkefølge

Mål

in

Hvilken rekkefølge?

gs ek s

em pl

ar

Jeg skal kunne * skrive ord i alfabetisk rekkefølge

Vu

rd er

Klassen hadde hatt gruppearbeid. arbeid Hver gruppe hadde valgt et dyr.

Så hadde gruppene funnet bilder, og lest og skrevet om dyret: om tiger, ape, neshorn, blekksprut, løve og elefant.

Nå skulle alle tekstene stiftes sammen til en bok.

Men hvilken rekkefølge skulle dyrene komme i?

– Løven må komme først, sa Mattis, – for den er kulest.

– Andre forslag? spurte Even, læreren.

– I alfabetisk rekkefølge, sa Jenny.

36

a bc d e f g h i j k l m n op q r s t u v w x y z æ ø å Fokus Kan dere alfabetet utenat?

Vi ser på den første

Lukk øynene og si alfabetet i kor.

bokstaven i ordene.

I alfabetet kommer bokstavene i en bestemt rekkefølge.

Ord som begynner med A, skal stå først.

Så kommer ord som

Med Jennys forslag blir det lett

begynner med B.

å finne fram i boka

Etter ord med B kommer

som klassen skal lage.

ord med …

Vi kan altså skrive ord i alfabetisk

Hjelp klassen til Mattis og Jenny

rekkefølge. Da gjør vi slik:

å plassere dyrene

em pl

ar

Dette kaller vi alfabetisk rekkefølge.

gs ek s

i alfabetisk rekkefølge.

rd er

• 1 Skriv navnene

in

Oppgaver

Vu

i alfabetisk rekkefølge:

Catrine, Are, Dina, Benito, Erik

• 2 Finn tre ting i sekken din som begynner med forskjellig bokstav.

a Legg tingene i alfabetisk rekkefølge på bordet ditt. b Skriv ordene.

• 3 Skriv navnene på byene i alfabetisk rekkefølge: Alta, Narvik, Bodø, Mandal, Stavanger

• 4 Skriv yrkene i alfabetisk rekkefølge: lege, frisør, sykepleier, dommer, baker, arkitekt, musiker

• 5 Hvilke bokstaver mangler?

Skriv bokstavrekkene:

aE_G_I b_J_L

c Q__T d _X__Æ

37

Fokus Når ord starter med samme bokstav

Hvis to ord starter med

Gruppa til Mattis har fått

den samme bokstaven,

i oppgave å skrive navnene

bruker vi den andre bokstaven

Erik, Elise og Eva

i ordene.

i alfabetisk rekkefølge.

L står før r i alfabetet.

Men gruppa har et problem:

Derfor skal Elise stå før

Alle navnene begynner med E.

Erik på lista, slik:

Hvilket navn skal stå først?

Elise

ar

Erik

em pl

Eva skal stå sist,

Vu

rd er

in

gs ek s

fordi v kommer etter r.

38

Oppgaver

• 1 Skriv navnene

• 4 I bøkene under er emnene

i alfabetisk rekkefølge: Adrian

Oda

Oliver

I hvilken bok kan du lese om

Frida Filip

• 2 Skriv navnene på disse byene i alfabetisk rekkefølge:

d panter? e bison? f ulv?

Bruk fulle setninger:

a Bodø Bryne b Arendal Alta c Fredrikstad Fagernes

Bergen Askim Førde

Vi kan lese om maur i bok …

gs ek s

• 3 Skriv navnene på landene i alfabetisk rekkefølge:

a maur? b sjiraff? c hai?

ar

Ali

em pl

a Ane b Oskar c Fedon

ordnet alfabetisk.

a Italia

Irland

b Pakistan

Polen

Peru

c Sverige

Spania

Somalia

Vu

rd er

in

Island

Til slutt Ordbank alfabetisk rekkefølge

Side 17–19 i Arbeidsbok til språkbok

* I mål? Ta quizen!

Les side 44–51 i leseboka

39

14

Å skrive på tastatur

Mål Jeg skal kunne * skrive tekster med tastatur * forklare hva ordene i ordbanken betyr

TASTATUR

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

TASTER FOR UTROPSTEGN

Vu

TAST FOR OPPHOLD MELLOM ORD TAST FOR STORE BOKSTAVER <CAPS LOCK>

40

TAST FOR PUNKTUM

TASTER FOR SPØRRETEGN TAST FOR LINJESKIFT

Fokus På forrige side ser vi et bilde av

Se nøye på bildet.

tastaturet på en datamaskin.

Ser dere skillet som er

Når vi skal skrive med tastatur,

tegnet mellom tastene

legger vi først

til venstre og til høyre

* den venstre

på tastaturet?

pekefingeren på F-tasten

Slik gjør de som skriver

* den høyre pekefingeren

fort med tastatur:

på J-tasten.

De bruker fingrene på venstre hånd når de bruker tastene til venstre.

eller runding på disse tastene.

De bruker fingrene på høyre hånd

em pl

ar

Noen tastatur har en liten strek

gs ek s

når de bruker tastene til høyre.

Oppgaver

in

Oppgavene nedenfor og på

rd er

neste side kan du gjøre sammen med læringsvennen din.

Alle oppgavene skal

Vu

dere skrive med tastatur.

• 2a Lær å lage din egen mappe og lagre teksten din.

b Gå ut av mappen din.

Lær å finne mappen og åpne den.

Bruk mange dager på oppgavene!

• 1a Lær å skrive med * små bokstaver * store bokstaver

b Skriv alfabetet først med små bokstaver, så med store bokstaver.

41

• 3a Lær å lage

• 6 Lær å skrive med

* opphold mellom ord

ulik skriftstørrelse.

* linjeskift

Skriv setninger!

b Skriv opphold mellom ordene: viøverpååskrive Lag linjeskift etter hvert ord.

Dette er liten skrift.

Dette er større skrift.

Dette er veldig stor skrift.

vi øver på å skrive

ar

vi

• 7 Lær å skrive med

em pl

øver

ulike skrifttyper.

på

Skriv setninger!

skrive

gs ek s

å

• 4a Lær å veksle mellom store og små bokstaver.

Vu

Ali Butt

rd er

in

b Skriv fornavnene og etternavnene deres.

• 5a Lær å skrive * punktum

Dette er kult!

Dette er kult!

Dette er kult!

• 8a Lær å skrive med ulike farger.

b Lag fargevers.

Bruk ulike farger.

* spørretegn * utropstegn

b Skriv teksten nedenfor.

Hei! Ny kjole?

Den er fin.

42

Gul som en sol. %On VRP HQ ÀRO Rød som en rose.

Grønn som mose.

• 9 Skriv regla nedenfor.

• 11a Lær

Bruk noe av det dere har lært.

* å lage tabell * å sette inn farger i radene

AEI

og kolonnene

Endelig har vi fri!

b Lag tabeller med adresser eller telefonnummer.

OUY Jeg skal ut og fly! ÆØÅ

• 12a Lær å lage regnestykker. b Lag regnestykker, og la læringsvennen din løse stykkene.

rd er

in

gs ek s

b Lær * å finne kattebilder på internett * å kopiere bildene * å lime inn bildene i teksten din

em pl

• 10a Skriv teksten nedenfor.

Katteører

ADRESSE Snarveien 1 Grønnegate 64 Nordal terrasse 12

ar

Nei da, jeg skal gå!

NAVN Farmor Mormor Onkel Per

7 + 24 = 5–8=

Vu

Når katter hører en lyd,

kan de snu ørene mot lyden!

Det gjør at de hører ekstra godt.

skrif ttype tabell tastatur

Ordbank

Til slutt

* Hva likte du best å gjøre? Skriv to ting. * I mål? Sjekk målboksen!

Les side 52–53 i leseboka

43

15

Tankekart

Mål

en det er morsomt å leke med

em pl

in

en som deler godteriet sitt med deg

Vu

rd er

en som ikke forteller hemmelighetene dine til andre

gs ek s

En god venn er ...

ar

en som trøster når du er lei deg

Jeg skal kunne * lage tankekart før jeg skriver en tekst * lage tankekart etter jeg har lest en tekst * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Fokus Når vi hører ordene «en god venn», dukker det straks opp tanker i hodene våre.

Disse tankene kan vi skrive ned i et tankekart, slik klassen til Jenny og Mattis har gjort.

44

Hvilke tanker får dere når dere hører ordene «en god venn»?

Lag et tankekart på tavla.

På neste side ser dere tre tekster om venner.

Hvilken tekst liker dere best?

Hvorfor?

En god venn En god venn er en som vil leke med deg, snakke med deg, være hyggelig mot deg.

En venn er en du kan stole på.

Nikolai

Jeg trenger en venn

gs ek s

Sindre

em pl

Vennskap er hemmeligheter som ofte sitter på buss-seter.

ar

Vennskap

58

Sherry

Vu

rd er

in

Jeg kan lage en presang alene.

Men jeg trenger en venn å gi den til.

Jeg kan kaste en ball alene.

Men jeg trenger en venn som kan ta imot den.

Jeg kan fortelle en vits alene.

Men jeg trenger en venn som kan le av den.

Oppgaver

• 1 Hva er en god venn?

• 2 Les teksten «Jeg trenger

Skriv en tekst:

en venn» en gang til.

En god venn er …

Skriv din egen tekst:

En god venn er …

Jeg kan … alene.

En god venn er …

Men jeg trenger en venn ...

Finn på minst tre ting.

45

Y Hva vet vi om bakterier?

em pl

gs ek s

Bakterier finnes overalt på jorda, også inne i kroppene våre.

De er bitte, bitte små, så små at vi bare kan se dem i mikroskop.

Noen ser ut som kuler.

Andre ser ut som pinner eller potetskruer!

ar

Vi vet at bakterier kan være «slemme».

De kan gi betennelse i åpne sår.

De kan også gi lungebetennelse og andre farlige sykdommer.

Men hva er egentlig bakterier?

in

«Snille» og «slemme» bakterier

Vu

rd er

Ikke alle bakterier er «slemme».

Noen er også våre gode venner.

«Snille» bakterier gjør at vi kan ha nytte av maten vi spiser.

Andre rydder opp: De gjør døde planter og dyr til jord.

De kan også «spise opp» farlig oljesøl i havet!

Dessuten er bakterier nødvendige når vi skal lage smør, ost og yoghurt.

46

Fokus Tankekart

Les teksten «Hva vet vi om

Når vi har lest en tekst,

bakterier?».

kan vi lage tankekart

Les så teksten

* for å se om vi har forstått

i tankekartet nedenfor.

det som står i teksten

Lag et tankekart på tavla.

Gjør tankekartet ferdig.

Slik ser bakteriene ut: • som …

• som …

• som …

rd er

in

gs ek s

+HU ÀQQHU YL bakterier: • •

em pl

ar

* for bedre å huske det vi har lest

Vu

BAKTERIER

Dette gjør «slemme» bakterier: • •

Dette gjør «snille» bakterier: • • 47

Oppgaver Du og læringsvennen din

• 1a Hva får dere vite om bakterier i teksten på neste side?

Lag et tankekart i bøkene deres.

b Les ordene i ordbanken.

Finn ordene i tekstene på side 46 og 49.

Les setningene der ordene står.

• 2 Velg tre av ordene i ordbanken.

'H ÁHVWH er ufarlige

Skriv tre nye setninger der du bruker ordene.

ar

Bakterier

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

O antistoff bakterie bekjempe betennelse mikroskop lungebetennelse

rdbank

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

En 6.-klasse i Bergen gjorde et forsøk: * Noen elever vasket ikke hendene. * Noen elever skylte hendene i vann. * Noen elever vasket hendene med såpe eller sprit.

Mikroskopet fortalte at bare elever som vasket hendene, fikk vekk de «slemme» bakteriene.

48

Side 20–21 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 54–58 i leseboka

Kroppens krigere

em pl

Vu

rd er

in

gs ek s

Men noen bakterier lager en gift som gjør oss syke.

Hva skjer når slike bakterier kommer inn i kroppen vår?

Kroppen har heldigvis noen «krigere» som vi kaller antistoffer.

Veldig ofte klarer antistoffene å bekjempe den farlige giften.

Andre ganger må vi få medisin for å bli friske igjen.

ar

Kroppen vår, alt vi tar på, all luft vi puster inn, er full av bakterier.

Da er det godt å vite at de aller fleste bakterier er ufarlige for oss mennesker.

49

16

Tabeller

Mål Jeg skal kunne * lese tabeller * lage mine egne tabeller * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Disse fargene liker vi!

ar

Hvilke farger er mest populære?

Klassen til Jenny laget en liten undersøkelse.

I «Tabell 1» og «Tabell 2» ser du resultatet av undersøkelsen.

Farge

Antall stemmer

Blå

I

6 1

Grønn

II

2

Gul

III

Lilla

I

Rosa

II

3 1

II

rd er

22

in

2

Vu

Fokus

RAD

gs ek s

I

Rød

7 22 KOLONNE

Av og til er det lettere å forstå

Rekkene nedover kaller vi kolonner.

og huske det vi leser,

Hvor mange kolonner er det i

når det står i en tabell.

«Tabell 1»?

Tabell betyr egentlig tavle.

Hvilken farge er mest populær

I en tabell står det vi trenger

i Jennys klasse?

å vite, i rekker bortover

Hvilke farger er minst populære?

og i rekker nedover.

Rekkene bortover kaller vi rader.

Hvor mange rader er det i «Tabell 1»?

50

Antall elever

Brun

I alt

em pl

Tabell 1: Hvilke farger er mest populære?

Hvilke farger liker dere best?

Tell opp på tavla.

Sammenlikn med «Tabell 1».

Fokus Vi kan sette opp tabeller

Ordbank

kolonne rad resultat tabell

på forskjellige måter.

Hva er forskjellen på «Tabell 1» og «Tabell 2»?

Hvor mange rader er det i «Tabell 2»?

Hvor mange kolonner er det?

Tabell 2: Hvilke farger er mest populære?

Blå

Brun

Grønn

Gul

Lilla

Rød

ar

7 elever

Rosa

em pl

6 elever 5 elever 4 elever

gs ek s

3 elever 2 elever 1 elev

rd er

in

Oppgaver

• 1 Bruk «Tabell 2» og skriv

Vu

svar på spørsmålene:

a Hvilke farger har fått to stemmer? b Hvilke farger har fått én stemme? c Hvor mange stemmer har blå og brun fått til sammen? d Hvor mange farger har fått mer enn fem stemmer?

Du og læringsvennen din

• 2 Stå et sted der det kjører mange biler.

Hvor mange røde, blå, grå, svarte, hvite og grønne biler kjører forbi i løpet av en halvtime? Lag en tabell, gjerne med tastatur.

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Side 22 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 59–65 i leseboka

51

17

Å søke på internett

SØKEFELT

Mål Jeg skal kunne * finne stoff om et dyr på nettsiden nysgjerrigper.no * forklare hva ordene i ordbanken betyr

SØKEORD NETTSIDE

em pl

ar

ADRESSEFELT

Vu

rd er

in

gs ek s

dinosaur

52

ar em pl

Vu

rd er

in

gs ek s

Dersom vi ønsker å lese om dinosaurer, kan vi gå på biblioteket.

Der finner vi mange bøker om emnet.

Vi kan også bruke internett.

Nysgjerrigper heter en nettside som har mye stoff for barn.

Her kan vi lese om dinosaurer og mange andre emner.

Se på bildet på side 52. Øverst til venstre er søkefeltet.

Der skriver vi emnet vi er interessert i.

Så trykker vi på returtasten.

Da kommer det opp på skjermen begynnelsen på artikler om emnet.

Klikker vi på en av overskriftene, kommer hele artikkelen opp på skjermen.

53

Fokus En nettside er som et bibliotek:

Istedenfor dinosaurer kan vi

Her kan vi finne artikler

for eksempel skrive

om ting som vi er interessert i.

Tyrannosaurus rex.

En artikkel er rett og slett en tekst som gir oss kunnskap.

Prøv selv: * Skriv først dinosaurer i søkefeltet.

I søkefeltet skriver vi søkeordet.

Søkeordet er det emnet

* Skriv så Tyrannosaurus rex i søkefeltet.

som vi vil vite mer om.

Får vi opp de samme artiklene

Det kan være lurt å prøve

ar

eller forskjellige artikler?

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

flere søkeord.

54

Oppgaver I oppgavene nedenfor skal dere gå inn på nettsiden Nysgjerrigper.

Du og læringsvennen din

• 1 Klikk på ett av bildene dere får opp på skjermen.

Finn en artikkel dere vil lese.

ar

Hva får dere vite som dere ikke visste fra før?

em pl

Skriv tre ting.

• 2 Velg ett av søkeordene

gs ek s

i listen nedenfor.

Skriv søkeordet i søkefeltet.

Les en av artiklene du får opp.

Hva får du vite om emnet

in

som du ikke visste fra før?

rd er

Skriv tre ting.

Søke ord

Vu

• hai

• suk ker • månen • bak ter ier • nordlys

artikkel nettside søkefelt søkeord

Ordbank

Til slutt

* Hva vil du lære mer om?

Skriv to ting. * I mål? Sjekk målboksen!

Les side 66–77 i leseboka

55

18

VØL-skjema

Mål

Klassen til Jenny og Mattis har fått velge et emne de gjerne vil lære mer om.

De valgte tyggegummi!

De startet med å lage et VØL-skjema.

Jeg skal kunne * lage et VØL-skjema * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Tyggegummi DETTE ØNSKER VI Å VITE

• kan kjøpes i butikker

• Er det noen forskjell på

smaker når du har fått den i håret

• Får vi hull i tennene av tyggegummi?

gs ek s

• er vanskelig å få bort

em pl

tyggegummi og gummi i bildekk og viskelær?

• har mange farger og

DETTE HAR VI LÆRT

ar

DETTE VET VI

• Hvor lenge har vi hatt tyggegummi?

rd er

VØL står for

in

Fokus

spørsmålene sine i teksten på side 57?

Av og til kan det være lurt å lage

Hva vil dere gjerne vite

et VØL-skjema før vi leser en tekst.

om tyggegummi?

Vu

Vet – Ønsker å vite – Lært

I første kolonne skriver vi hva vi vet om emnet.

I andre kolonne skriver vi hva vi ønsker å få vite.

Etter at vi har lest teksten, skriver vi hva vi har lært, i den tredje kolonnen.

56

Får klassen til Jenny og Mattis svar på alle

Tyggegummi for tre tusen år siden?

em pl

gs ek s

Fine tyggegummipakker kom først i salg i USA. Det skjedde for omtrent 150 år siden.

ar

Mennesker har alltid likt å tygge.

For tre tusen år siden tygget de på kvae.

I dag tygger vi tyggegummi.

De fleste tyggegummier er laget av gummi.

Gummien blir smeltet og renset.

Så blander en inn stoffer som smaker godt og gjør gummien god å tygge.

in

I dag er mange tyggegummier uten sukker.

Disse tyggegummiene er ikke skadelige for tennene.

Vu

rd er

Hvis vi spytter tyggegummien på golv og fortau, klistrer den seg fast.

Det blir stygge og mørke flekker.

På noen skoler er det forbudt med tyggegummi.

57

Oppgaver

• 1 Du har nå lest om tyggegummi.

Du og læringsvennen din

• 4a Hva vet dere om edderkopper?

Skriv: Dette har jeg lært

Lag et VØL-skjema og fyll ut

om tyggegummi.

de to første kolonnene.

• 2 Skriv tre spørsmål til «Tyggegummi for tre tusen år siden?».

Still spørsmålene til en voksen.

Du og læringsvennen din

• 3 Finn stoff om tyggegummi på internett.

em pl

ar

Kan han/hun svare?

b Les teksten på side 59.

Fikk dere svar på alle spørsmålene deres? c Les om edderkopper i bøker eller på Nysgjerrigper. d Fyll ut den siste kolonnen i VØL-skjemaet.

tyggegummi som dere ikke visste fra før?

nettbrett eller p pc.

gummi kvae olje

Vu

rd er

in

Skriv tre ting.

gs ek s

• 5 Skriv VØL-skjemaet på

Hva får dere vite om

Ordbank

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

58

Side 23–25 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 78–83 i leseboka

Sterkere enn stål Ingen har lært edderkoppen hvordan den skal lage nettet sitt.

Den bare vet det helt fra den er født.

em pl

Vu

rd er

in

gs ek s

Nettene er ikke bare vakre.

De er også sterke, enda sterkere enn stål!

Hadde silketråden vært så tykk som en blyant, kunne den ha stoppet et fly i lufta!

ar

Nettet er som et fiskegarn.

Her fanger edderkoppen maten sin: insekter som flyr i lufta.

59

19

Brev

Mål Jeg skal kunne * skrive brev med sted, dato, innledning og avslutning

STED OG DATO

ar

Sollia, 15. oktober 2020

em pl

Hei! Takk for brevet ditt.

INNLEDNING

gs ek s

Du lurte på om det skjedde noe mor og farfar. etter at du dro fra hytta til far Det gjorde det!

Husker du alle spikerne

planken?

rd er

in

vi prøvde å hamre inn i den store En dag puffet Pluto til meg så jeg datt oppå planken.

L UXPSD -HJ ÀNN HQ VY U VSLNHU LQQ L

Vu

Det ble et stort hull.

Masse styr!

Vi måtte på sykehuset. balje Jeg måtte sitte med rumpa i en i to uker. med grønnsåpe-vann hver kveld Nå har hullet grodd.

Hilsen Mattis

60

AVSLUTNING

Fokus Når vi vil takke for noe, fortelle eller spørre om noe, kan vi skrive brev eller e-post. I neste kapittel skal vi høre om e-post. Dette kapitlet

kjære

frimerke

hei

hilsen

hallo

hjertelig hilsen

* Øverst skriver vi hvor vi er, og hvilken dato det er.

em pl

Slik kan vi skrive brev:

konvolutt

Øveord 2

gs ek s

takk for sist

* Vi begynner brevet med for

eksempel «Kjære …!», «Hei ...!», «Hallo ...!».

ha det bra skriv snart

rd er

in

* Vi avslutter brevet med for eksempel «Hilsen …».

Øveord 3

ar

handler om å skrive brev.

Øveord 1

Skal vi sende brev, kan vi ha bruk

Vu

for noen av øveordene til høyre.

KONVOLUTT

NAVN OG ADRESSE TIL DEN SOM SENDER BREVET FRIMERKE

NAVN OG ADRESSE TIL DEN SOM SKAL HA BREVET

61

Oppgaver

• 1 Skriv et brev til læreren din.

Du kan fortelle om noe du

Du og læringsvennen din

• 3a Les «Øveord 1» på side 64

* synes klassen skal gjøre

for læringsvennen din,

* synes er leit på skolen

som skriver ordene.

* liker godt på skolen

Rett ordene.

b Bytt roller. Bruk «Øveord 2».

• 2 Les brevet fra Linius.

Skriv et brev til ham

Hei!

ar

eller en du kjenner.

Mill Valley, 19. oktober 2020

Fortell om skolen

Jeg bor i USA, PHQ VQDUW Á\WWHU PDPPD og jeg til Solvang.

Jeg skal gå i klassen din.

Jeg lurer på så mye.

Er det mange elever i klassen?

Hvilke fag har dere?

Er fagene vanskelige?

Spiser dere på skolen?

Hva gjør dere etter skoletid?

Hilsen Linius

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

og klassen din.

Fokus

4870 Fjære

Norge er delt i områder med ulike postnumre.

Postnumrene gjør det lettere for postkontoret å sortere posten.

Her ser du noen postnumre i Norge.

Hvilket postnummer har skolen deres?

62

Side 26–27 i Arbeidsbok til språkbok

0586 Osl o

5632 Stran deb arm

9040 No rdk jos bot n Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Les side 84–85 i leseboka

20

E-post

Mål Jeg skal kunne * skrive e-post * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Klassen har hatt besøk av Deepak.

Han er født i India, men kom til Norge da han var fem år.

Nå er Deepak på ferie i India og har skrevet en e-post til klassen.

E-POSTADRESSEN TIL DEEPAK

deepak@coldmail.com even.li@coldmail.no Vedlegg:

Hilsen fra India Bilder fra Taj Mahal

em pl

in

Hei!

VEDLEGG

gs ek s

KRØLLALFA

ar

EMNET FOR E-POSTEN

rd er

Takk for e-post. Jeg har det veldig bra.

Jeg må fortelle dere om Taj Mahal, som vi besøkte i går.

Det er den vakreste bygningen i verden (synes jeg, da).

Jeg sender med noen bilder, så dere får se.

Vu

Taj Mahal ble bygd for nesten 400 år siden av en keiser i India.

Historien er egentlig veldig trist. Keiserens favoritt-kone lå for døden.

Før hun døde, fikk hun keiseren til å love tre ting: 1 at han ikke skulle gifte seg igjen 2 at han skulle bygge Taj Mahal til minne om kjærligheten deres 3 at han skulle oppdra barna deres som en far, og ikke som en keiser En keiser kan gi barna sine alt, sa hun. – Men bare en far kan gi dem kjærlighet.

Nå håper jeg på en e-post fra dere der dere forteller om en bygning eller et sted dere er glad i.

Hilsen Deepak

63

gs ek s

em pl

ar

Her er bildene som Deepak sendte med e-posten sin:

Vu

rd er

in

På bildet ser vi keiseren og favoritt-konen hans.

Taj Mahal ble bygd på midten av 1600-tallet.

På marmorveggene i Taj Mahal er det felt inn kostbare steiner.

Steinene danner vakre mønstre.

64

Fokus E-post er brev som vi skriver

Bildene ligger i vedlegget.

og sender fra nettbrett,

I e-postadresser er det et tegn

pc eller mobil.

som heter krøllalfa.

Vi slipper konvolutt og frimerker,

Det ser slik ut: @

og e-posten kommer som regel fram på et øyeblikk.

Vi kan også sende med bilder, slik Deepak har gjort.

Øverst, i adressefeltet, skriver vi e-postadressen til den som skal ha e-posten.

em pl

ar

Oppgaver

• 1 Les e-posten til venstre og svar på spørsmålene.

Vedlegg:

ida.gra@epost.nok SV: Bestilling Skorpioner

rd er

Hilsen Kalle

in

Dessverre, det er slutt på musene, men vi har noen fine skorpioner.

Se bilde av dem i vedlegget.

Si ifra om du er interessert.

gs ek s

kalle@epost.nok

a Hva er Idas e-postadresse? b Hva er Kalles e-postadresse? c Hva heter vedlegget?

Hele klassen

• 2 Skriv e-poster til hverandre.

------Opprinnelig melding------

Vu

Hei! Jeg har sett annonsen din i Dyrevennen.

Kan jeg få kjøpt hvite mus?

Hilsen Ida

adressefelt krøllalfa vedlegg

Ordbank

Til slutt

Du og læringsvennen din * Hva likte dere å lese om?

Diskuter.

Les side 86–93 i leseboka

65

Å lage spørsmål med spørreord

Mål

Ivo har dårlig tid

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

– Mamma, ropte Ivo. – Hva er klokka?

SPØRREORD – Ti på fire, sa mamma.

– Oi, jeg har dårlig tid.

Hvor er sokkene mine?

– I skuffen på rommet ditt.

– Hvorfor har du vasket T-skjorta mi?

Den trenger jeg jo på treninga.

– T-skjorta ligger på sengen din.

Den er tørr.

– Hvilken sekk kan jeg bruke?

– Ta den blå.

– Hvem har tatt joggeskoene mine?

– Ingen. De står ute i gangen.

– Hvordan skal jeg komme meg på treninga?

– Kan du ikke gå?

– Ha det. Når må jeg være hjemme?

Jeg skal kunne * lage spørsmål med minst seks ulike spørreord

ar

21

66

Fokus Hva sier Ivo, og hva sier

Hvilke spørreord finner dere

mamma i teksten på side 66?

i «Ivo har dårlig tid»? Skriv på tavla.

Ett av spørreordene i teksten

Når vi spør om noe,

står ikke blant øveordene. Finn det!

kan vi bruke spørreord. Øveordene til høyre er

Øveord

noen slike spørreord.

hva

hvem

hvor

hvilken

hvilket

hvilke

hvordan

hvorfor

Når vi har skrevet et spørsmål,

em pl

ar

setter vi spørretegn til slutt.

• 1a Les gåtene nedenfor.

gs ek s

Oppgaver

Skriv de riktige spørreordene.

rd er

in

b Finn riktig svar på gåtene. c Skriv tre av gåtene.

Spør dem hjemme om de kan svare.

Vu

1 … flyr svalene til Afrika?

Svar på gåtene

2 … dyr legger seg med skoene på? A Til den våkner 3 … sier et tusenbein når han får nye sko?

B Fordi de ikke orker å gå C De bruker ullsokker.

4 … lenge sover grisen?

D Tusen takk

5 … er sterkest av alle dyr?

E Hesten

6 … holder sauer seg varme på

F Sneglen. Den bærer huset

beina?

7 … er det som brenner opp

sitt på ryggen.

G Stearinlyset

… det brenner ned?

67

• 2 Lag spørsmål. Husk spørretegn! a Hva …? b Hvem …? c Hvor …? d Hvilken …?

e Hvordan …? f Hvorfor …? g Når …?

• 4a Se på bildene på neste side.

Hvem kan disse personene være?

Bruk fantasien og fortell.

b Velg ett av bildene, og skriv spørsmål til personen på bildet. Bruk så mange av øveordene som mulig. c Bruk fantasien: Svar på dine egne spørsmål.

Bruk fulle setninger.

• 3 Les teksten nedenfor.

Skriv et nytt vers med

Vu

rd er

Hvorfor heter stol akkurat stol?

Hvorfor sier vi kniven om kniven?

Hvordan kan vi vite at pakken er en pakke?

in

Ordbestemmeren

gs ek s

em pl

ar

tre nye spørsmål.

Hvem bestemte hva ting skal hete?

Hvem var Ordbestemmer i Norge?

Hvem satt og pekte og sa: «Pinne, stein, gress»?

Britt G. Hallqvist (utdrag)

68

Til slutt

* Hva likte du best å arbeide med?

Skriv to ting. * I mål? Sjekk målboksen!

Les side 94–99 i leseboka

ar em pl gs ek s Vu

rd er

in

Carlton Murrel: «Tenker», 1990

dbærpiken», 1887

Hans Heyerdahl: «Jor

69

22

Fortellinger

Mål

Da jeg lagde banankaker

Jeg skal kunne * skrive en fortelling med overskrift, innledning, midtdel og avslutning

OVERSKRIFT

Jeg kommer egentlig fra Afrika.

Da jeg var liten, bodde jeg på barnehjem.

Den gangen fant jeg på mye tøys.

INNLEDNING • HVEM? • HVOR? • NÅR?

MIDTDEL • HVA?

Vet du hvordan det gikk?

Resten av dagen måtte jeg hjelpe til med å bake banankaker!

AVSLUTNING • HVORDAN?

Vu

Michael, 10 år

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

En gang klatret jeg opp på taket.

Der satt jeg og slapp bananer i hodet på dem som gikk forbi.

Jeg syntes det var veldig morsomt.

Men en av de voksne ble sinna og trakk meg ned fra taket.

Ansiktet hennes var rødt som en paprika.

70

Fokus En fortelling er en kort historie.

Fortellinger har gjerne

Når vi skal snakke om fortellinger,

* en overskrift

trenger vi ofte ordene hvem,

* en innledning

hvor, når, hva og hvordan:

* en midtdel

* Hvem hører vi om i fortellingen?

* en avslutning

* Hvor skjedde det som fortelles? * Når skjedde det?

Se på «fisken» nedenfor.

Hva skal stå i midtdelen?

* Hva skjedde?

I avslutningen?

ar

* Hvordan gikk det?

rd er

in

gs ek s

oss til å få svar på spørsmålene.

em pl

Noen ganger hjelper bildene

Midtdel

Hvem: jeg Hvor: i Afrika Når: da jeg var liten

Hva skjedde?

Vu

Innledning

Avslutning Hvordan gikk det?

71

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

Fortellinger: Hvem? Hvor? Når? Hva? Hvordan?

Hvem hører vi om?

Hvor skjedde det?

Fortellinger kan handle om

Fortellinger kan foregå

dyr, ting eller personer.

hvor som helst:

Forteller du om deg selv,

* på rommet ditt

kaller vi det en jeg-fortelling.

* inne i et eple * på havets bunn * på kongens slott

72

ar em pl gs ek s in

Fortellinger kan ha en trist, lykkelig, rar

rd er Vu

Hvordan gikk det?

eller morsom slutt.

Noen fortellinger har ingen slutt.

Når skjedde det?

Hva skjedde?

Vi må gjette

Fortellinger kan

I en fortelling kan

hvordan det gikk!

handle om

alt skje!

* vår egen tid

Og det er lov å lyve!

* noe som skjedde for

Ekstra morsomme

lenge siden * noe som kan skje i framtiden

er fortellinger der det skjer noe uventet.

73

Den nye båten Reiser du sørover, kommer du til Mols.

De som bor der, kaller vi molboer.

Molboene liker å fortelle historier om seg selv.

Her er en av disse historiene.

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

En sommer ville molboene ut på sjøen for å fiske.

De kjøpte en liten robåt, som de fortøyde ved brygga.

En morgen skulle tre av molboene ut med båten.

Det hadde regnet, og båten var full av vann.

– Hva gjør vi? spurte de hverandre.

Da fikk en av dem en idé.

– Vi borer hull i båten så vannet kan renne ut.

74

Sid 74 - Båt 1

Fokus Les «Den nye båten».

Vi kan skrive svar på

Prøv å finne svar på hvem-, hvor-,

spørsmålene våre inne i

når-, hva- og hvordan-spørsmålene.

en «fisk», slik vi så på side 71.

Er det et spørsmål vi ikke får svar på?

Vi kan også skrive

Husk: Vi får ikke alltid svar

svarene i en tabell.

på alle spørsmålene våre i teksten.

Tabell: Fortellingen «Den nye båten»

Oppgaver

Hvordan gikk det da molboene Fortell.

Skriv en ny avslutning.

• molboer • i Mols • en sommer

Midtdel: • Hva skjedde?

rd er

in

Avslutning: • Hvordan gikk det?

Vu

b

DEN NYE BÅTEN

gs ek s

hadde lagd hull i robåten?

Innledning: • Hvem hører vi om?

• Hvor skjedde det?

• Når skjedde det som fortelles?

em pl

• 1a Se på tegningen nedenfor.

ar

OVERSKRIFT

75

Skrinet med det rare i

gs ek s

em pl

Da gutten hadde gått et stykke til, fant han en nøkkel.

– Jeg tror nøkkelen passer til skrinet, jeg, sa gutten.

For i skrinet var det et nøkkelhull.

Så satte han nøkkelen i hullet og vred rundt.

– Knepp, sa det i låsen, og lokket sprang opp.

ar

Det var en gang for lenge siden.

En gutt gikk på en vei.

Da fant han et skrin.

– Det må være noe rart i det skrinet, sa han.

Men han klarte ikke å åpne det.

Vu

rd er

in

Men hva var det i skrinet?

Det var en kalverumpe.

Hadde kalverumpa vært lengre, hadde fortellingen vært lengre.

76

Oppgaver

• 1a Les fortellingen

• 2a Se på skulpturen nedenfor.

«Skrinet med det rare i».

ditt» som heter «Steinen med det rare i».

b Tegn steinen i fortellingen din. c Vis tegningen til en voksen, og fortell historien du har laget.

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

b Bruk tabellen eller «fisken», og skriv svarene på hvem-, hvor-, når-, hva- og hvordan-spørsmålene.

Lag en fortelling «inni hodet

Jon Gundersen: «Stein

med glidelås», 1996

innledning midtdel avslutning jeg-fortelling

Side 28–29 i Arbeidsbok til språkbok

Ordbank

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Les side 100–101 i leseboka

77

23

Å lytte og fortelle

Mål

Lytteren og fortelleren

rd er

em pl

in

gs ek s

Hver ettermiddag satt kvinner i ring under et tre på torget og renset peanøtter.

I midten satt en kvinne.

Hun arbeidet ikke. Hun var lytteren.

De andre kvinnene var fortellerne.

Etter tur fortalte fortellerne om noe de var opptatt av.

Var det noe trist, sang lytteren en klagesang.

Var det noe hyggelig, danset lytteren.

ar

Mariam bor i Norge, men vokste opp i Mali. Her forteller hun om et minne fra barndommen.

Vu

Slik var det i min landsby da jeg var barn.

78

Jeg skal kunne fortelle hva * en god lytter gjør * en god forteller gjør

Fokus Hva synes dere om lytteren og

Her er fire regler vi bør tenke på

fortellerne i teksten på side 78?

når vi er fortellere:

Det er viktig å kunne lytte,

Fire regler for fortelleren

og det er viktig å kunne fortelle.

1 Se på dem du snakker til.

Her er fire regler vi bør tenke på når vi er lyttere:

2 Snakk høyt og tydelig.

3 Snakk langsomt.

4 Ikke fortell alt, det tar for lang tid!

Fire regler for lytteren

ar

1 Se på den som snakker.

3 Ikke avbryt den som snakker.

gs ek s

4 Ikke le av den som snakker.

em pl

2 Hør godt etter hva som blir sagt.

Oppgaver

rd er

nedenfor:

in

Diskuter etter hver oppgave

* Klarte fortellerne å følge de

Vu

fire reglene?

* Klarte lytterne å følge de fire reglene?

• 1 Sitt i fortellerstolen: a Fortell om noe du har opplevd eller er opptatt av. b Svar på spørsmål fra klassen.

Ti ng vi ka n fo rtel le om i fo rtel lerstolen Á Dette syn es jeg er du mt Á En ga ng jeg va r redd Á Dette opp levde jeg på

vei til sko len Á Kjæledyret mi tt Á Da jeg va r på sykehu s

79

ar em pl gs ek s

rd er

bildene ovenfor.

in

• 2a Velg en person på et avv

• 3 Samle bilder fra ukeblad, ukeblad reklame etc.

Fest bildene på veggen.

Svar på spørsmålene

Etter tur: Ta et bilde, og fortell

Vu

Tenk deg at du er personen. «inni hodet ditt»:

hva som skjedde da bildet ble

* Hva heter du?

tatt.

* Hvor bor du? * Hvem bor du sammen med? * Hva liker du best å gjøre? * Hvorfor? * Hva skjedde i går? b Sitt i fortellerstolen og fortell: Jeg heter ...

Til slutt

Du og læringsvennen din * Har dere fulgt reglene for lytteren? Fortelleren? * Hvilken regel var vanskeligst?

Diskuter.

c Svar på spørsmål fra klassen.

80

Les side 102–105 i leseboka

24

Å lage muntlige fortellinger

Mål

em pl

Vu

rd er

in

gs ek s

En tirsdag morgen våknet Ida klokken seks.

Det var tidlig til å være Ida. Da så hun roboten.

Den sto ved siden av sengen hennes.

Hun blunket to ganger, men roboten var der fremdeles.

– Hei, sa roboten.

– Jeg heter Robbi Robot.

Jeg vil gjerne være vennen din.

Hva har du lyst til å gjøre i dag?

ar

En ganske uvanlig tirsdag morgen

Jeg skal kunne * gjenfortelle en historie andre har laget * lage og fortelle en historie

81

Fokus Når vi skal fortelle en historie, kan vi

Før vi forteller historien,

* gjenfortelle noe vi har lest

er det er lurt å bruke

* selv lage fortellingen

tabellen eller «fisken» med spørreordene

Her skal vi prøve begge deler.

hvem, hvor, når, hva og hvordan.

Da er det lettere å huske det vi skal fortelle.

ar

Tabell 1: Fortellingen om Robbi Robot

FORTELLINGEN OM ROBBI ROBOT

Innledning: • Hvem hører vi om?

• Hvor skjedde det som fortelles?

• Når skjedde det?

• Ida, Robbi Robot • på soverommet • en morgen

gs ek s

Vu

rd er

in

Midtdel: • Hva skjedde?

Avslutning: • Hvordan gikk det?

em pl

OVERSKRIFT

Innledning Hvem: Ida, Robbi Robot Hvor: på soverommet Når: en morgen

82

Midtdel Hva:

Avslutning Hvordan:

Tabell 2: Vi forteller HVEM

HVOR

NÅR

HVA

HVORDAN

klasse 3a to troll en astronaut en skilpadde Tommy og tigeren

i skogen

om hundre år i går i sommer

?

?

på månen i heisen i jungelen i trollskogen

Hele klassen

em pl

ar

Oppgaver

Hele klassen

• 1a Les teksten «En ganske uvanlig b Sitt i ring og la

Send posen rundt.

gs ek s

tirsdag morgen».

• 3 Samle små gjenstander i en pose.

Den som har posen, tar ut en gjenstand og lager

Den som har fortellerposen,

en liten fortelling om den.

in

fortellerposen gå rundt.

rd er

dikter videre på fortellingen.

Etter hvert får vi en lang fortelling!

Vu

c Når fortellingen er slutt:

Skriv ferdig «Tabell 1» på side 82. d Lag en bok: Dere skriver fortellingen med tastatur, setter inn et bilde eller tegner, og stifter sammen arkene.

• 2 Gjenfortell «Den nye båten» på side 74 eller «Skrinet med det rare i» på side 76 for dem hjemme.

Side 30–31 i Arbeidsbok til språkbok

Hele klassen

• 4 Lag en fortelling sammen.

Les «Tabell 2» ovenfor.

Bli enige om * hvem som er med * hvor og når handlingen skjer * hva som skjer * hvordan det går Til slutt

Du og læringsvennen din * Har dere nådd målene?

Diskuter!

Les side 106–109 i leseboka

83

25

Å skrive fortellinger

Da jeg kjøpte tre salamandere

in

gs ek s

Neste morgen var salamanderne borte.

Vi lette overalt.

Vi lette i akvariet, bak pianoet, under sofaen og på kjøkkenet.

De var borte.

em pl

Jeg la salamanderne i akvariet i stua.

De gravde seg ned i sanden.

Slørhalene snuste på dem.

Vu

rd er

Frode, 8 år

84

Jeg skal kunne * skrive en fortelling med overskrift, innledning, midtdel og avslutning

ar

Til sjuårsdagen min fikk jeg penger.

Jeg kjøpte tre salamandere for pengene.

De var svarte og oransje.

Mål

Fokus Frode har skrevet en fortelling om da han kjøpte salamandere.

Før han skrev fortellingen, gjorde han dette: * Han lagde en liste over ting han kunne tenke seg å skrive om. * Han valgte en av tingene på lista. * Han lagde en tabell der han svarte

ar

på hvem-, hvor-, når-, hva- og

gs ek s

Hva synes dere om Frodes fortelling?

em pl

hvordan-spørsmål.

Tabell: Da jeg kjøpte tre salamandere

Midtdel: • Hva? Avslutning: • Hvordan?

rd er

• tre salamandere og jeg • hjemme • da jeg var sju år

Vu

Innledning: • Hvem?

• Hvor?

• Når?

in

OVERSKRIFT DA JEG KJØPTE TRE SALAMANDERE

• kjøpte salamandere • la salamanderne anderne i akvariet • salamanderne derne ble borte • fant dem m aldri

85

gs ek s

em pl

ar

Besøk

rd er

in

Oppgaver

• 1 Se på tegneserien ovenfor og skriv en fortelling.

Vu

Bruk tabellen eller «fisken»

du kan tenke deg å skrive. b Les listene for hverandre.

der du svarer på hvem-, hvor-,

«Stjel» og skriv ned minst

når-, hva og hvordan-spørsmål.

tre nye ideer fra de andre.

• 2 Sitt i fortellerstolen og les fortellingen din.

Hele klassen

• 4 Lag en plakat

Spør:

der dere skriver forslag

* Er det noe dere lurer på?

til gode skriveemner.

* Er det noe dere synes er

Heng plakaten

særlig bra i fortellingen?

86

• 3a Lag en liste over fortellinger

godt synlig i klasserommet.

Hele klassen

• 5a Skriv en fortelling.

• 6a Skriv fortellingene med tastatur.

b Les gjennom fortellingen din.

Sett inn bilder eller tegn til.

Sjekk: Har fortellingen

Stift fortellingene sammen til

* overskrift?

«Klassens fortellingsbok».

* innledning? * avslutning?

em pl

'HWWH NDQ MHJ VNULYH RP

¹ )URVNHQ VRP EOH IULV¡U L )UDQNULNH ¹ 6S¡NHOVHQH Sn ORIWHW

¹ Trylleblyanten ¹ 3n V\NNHOWXU

¹ 0LQ IDYRULWWERN ¹ 0HJ VHOY RP WUHWWL nU ¹ 6MLUDIIHQ VRP ILNN YRQGW L KDOVHQ

rd er

in

¹ 6LPHQ RJ EHVWHIDU

gs ek s

¹ Flaskeposten

¹ 1\ EDE\ L KXVHW

ar

b Elevene låner med seg fortellingsboka hjem og leser for dem hjemme.

* midtdel?

¹ $SULOVQDUU

D

Vu

¹ (Q NURNRGLOOH XQGHU VHQJ

Til slutt

* Hva må du huske fra dette kapitlet?

Skriv to ting. * I mål? Sjekk målboksen!

Les side 110–113 i leseboka

87

26

Lureord: ord med o for å

Mål Jeg skal kunne * skrive rett minst seks ord med o for å

Vesle pusen – Hvor er vesle pusen som er så fin og flott?

– Jeg skal inn til London og opp i kongens slott.

Fokus

Vu

rd er

in

Alf Prøysen

gs ek s

– Skremme vesle musen som bor i kongens kott.

em pl

– Hva skal vesle pusen i kongens blanke slott?

KOTT

ar

KONGENS

I noen ord sier vi å, men skriver o.

Øveord 1

Finner dere noen lureord med o

kom

og

kopp

for å i «Vesle pusen»?

som

tog

over

Skriv ordene på tavla.

nok

blomst

sokker

Les øveordene til høyre.

Øveord 2

Sier dere å i alle ordene,

boks

stokk

e-post

eller sier dere o i noen av dem?

lokk

blokk

morsomt

Vi uttaler ordene litt forskjellig

vott

torsk

tolv

i landet vårt.

88

Oppgaver

• 1 Skriv tre av øveordene

• 4 Skal ordene ha o eller å?

under hverandre.

Skriv ordene med rett vokal.

Bruk LDS (se side 18).

• 2 Hvilke ord mangler i setningene

__re

r__tte

nedenfor? Skriv setningene.

Bruk noen av øveordene på side 88.

t__lv

ar

a … rimer på kom.

m__ke

em pl

b Tante strikker … c Du drikker av en …

s__pp

d Fiol er en …

gs ek s

e … og se!

kl__kke

(Svar side 150)

• 3 Hva skjer når pusen Skriv tre setninger.

in

kommer til kongens slott?

rd er

Alle setningene skal ha

Vu

et ord med o for å.

• 5 Sett inn o eller å.

Skriv setningene.

a Nå må du k__mme. b Vi må rekke b__ten. c Har du rene s__kker? d Har vi f__tt plass? e Lukk __pp vinduet!

(Svar side 156)

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

Side 32 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 114–117 i leseboka

89

27

Lureord: ord med ng

Mål Jeg skal kunne * skrive rett minst seks ord med ng

Pytonslanger sprer frykt i USA

gs ek s

em pl

Pytonslanger hører hjemme i Asia.

Men noen familier i Florida i USA har hatt pytonslanger som kjæledyr.

Da slangene ble store, ville ikke eierne ha dem lenger.

De slapp slangene ut i en naturpark.

Der har slangene likt seg godt.

Det er blitt riktig mange av dem, altfor mange.

ar

Hunden Pyton Pete har en spennende jobb.

Han fanger pytonslanger.

Vu

rd er

in

Slangene kan bli seks meter lange og 150 kilo tunge.

De lever lenge, i minst 20 år.

90

arken i Florida.

e sluppet ut i naturp

Slike pytonslanger bl

Fokus Hvilke ord med ng finner dere i teksten på side 90?

Skriv ordene på tavla. Øveord 2

Øveord 3

eng

seng

fange

slange

finger

presang

fang

sang

henge

synge

penger

stenge

lang

tang

konge

tunge

springe

stange

ring

ting

lenge

vinge

ar

Øveord 1

under hverandre.

Istedenfor prikkene skriver

Bruk LDS.

du ordet som du får.

in

• 2 Skriv de to ordene

rd er

i a som rimer.

Fortsett med b og c.

b lyng c konger

tung

sang

syng

ting

senger

penger

Vu

a trang

• 3 Skriv setningene nedenfor.

gs ek s

• 1 Skriv tre av øveordene

em pl

Oppgaver

+

a Sett s foran eng, så får du … b Sett s foran tang, så får du …

c Sett s foran vinge, så får du … d Sett s foran lange, så får du …

= 91

• 4 Hvilke ord er dette?

• 5 Skriv en tekst om en farlig

Skriv ordene med bokstavene

slange.

i riktig rekkefølge.

Bruk minst tre ord fra den

Ordene står på den rosa

blå ballongen i teksten din.

ballongen. a ignfre fange

b geesnr c nesagrp

ar

seng

d egepnr

em pl

henge

lang

gs ek s

presang finger

Vu

rd er

senger

in

penger

Du og læringsvennen din

• 6 Skriv noen av øveordene på side 91 på lapper.

Trekk en lapp. Kameraten din leser ordet, og du skriver det.

Bytt roller.

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

92

Side 33 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 118–120 i leseboka

28

Ord for tid: ukedagene

Mål

Navn på ukedagene

NAVN PÅ UKEDAG

MANDAG vil jeg ligge lenge.

Det er noe jeg kan trenge.

Jeg skal kunne * skrive navnet på alle ukedagene * forklare hva navnet på ukedagene betyr

TORSDAG er jeg nokså trøtt.

FREDAG vil jeg sove støtt.

ONSDAG sitter jeg på stolen for å kjenne middagssolen.

LØRDAG er en travel dag.

Men på SØNDAG kan jeg smile, for da er det godt å hvile.

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

TIRSDAG er jeg alltid lat.

Jeg står opp og får meg mat.

93

Fokus Det er sju dager i en uke.

Under «Øveord 1» står navnet på ukedagene.

Under «Øveord 2» står andre

Øveord 2

mandag

døgn

tirsdag

ferie

onsdag

helg

torsdag

minutter

fredag

sekunder

em pl

Øveord 1

ar

ord for tid.

lørdag

gs ek s

søndag

rd er

in

Oppgaver

• 1 Skriv dagene i riktig rekkefølge: • 3 Skriv din egen ukeregle.

Mandag vil jeg …

tirsdag, fredag, søndag, torsdag

Tirsdag vil jeg …

Vu

lørdag, mandag, onsdag,

• 2 Skriv fire setninger der du bruker ordene nedenfor. a lørdag b søndag c døgn d ferie

• 4 Ta tiden og skriv: a Det tar … minutter å spise frokost. b Det tar … minutter å pusse tenner. c Det tar … minutter å lese leseleksa to ganger.

94

Fokus Hva betyr navnet på ukedagene?

Søndag var solens dag.

Mandag var månens dag.

Lørdag var dagen da folk lauget seg.

ar

Lauge betyr å vaske.

em pl

Fire av ukedagene har fått navnene sine etter gamle guder.

Ty var guden for krig.

gs ek s

Tirsdag var guden Tys dag.

Onsdag var guden Odins dag.

in

Odin var den fremste av alle gudene.

rd er

Han har skapt verden, sa folk.

Vu

Torsdag var Tors dag.

Oppgaver

Tor var tordenguden.

Fredag var Frøyas dag.

Hun var gudinne for kjærligheten.

• 1 Lag en bok om ukedagene.

I boka tegner og forteller du hva ukedagene betyr.

Hele klassen

• 2 Hva heter ukedagene Til slutt

Du og læringsvennen din * I mål? Sjekk målboksen!

Side 34–35 i Arbeidsbok til språkbok

a på engelsk? b på et annet språk enn norsk og engelsk?

Les side 121–127 i leseboka

95

29

Ord for tid: månedene

Mål Jeg skal kunne * si navnet på månedene i riktig rekkefølge * skrive navnet på alle månedene

NAVN PÅ MÅNED

Vu

Fokus

rd er

in

gs ek s

Elsa Beskow

em pl

JULI og AUGUST, SEPTEMBER herlig kledd fra topp til tå.

Men OKTOBER og NOVEMBER og DESEMBER, de er grå.

ar

JANUAR er først i året.

Dernest kommer FEBRUAR. MARS, APRIL har knopp i håret.

Blomster MAI og JUNI har.

Året har tolv måneder.

Hold avstemning.

Øveord

96

Hvilken måned liker dere best?

januar

juli

Datoer skriver vi ofte slik:

februar

august

1. april

mars

september

17. mai

april

oktober

24. desember

mai

november

juni

desember

Når har elevene i klassen bursdag?

Skriv datoene på tavla.

Hvor mange dager har månedene?

Gammelt huskevers 30 dager har november,

Bruk knokene!

april, juni og september.

Nede i dalen: 28 eller 30 dager DESEMBER

NOVEMBER

OKTOBER

FEBRUAR JANUAR

MARS

APRIL

JULI JUNI

Alle de andre har 31.

MAI

28 har kun én.

AUGUST SEPTEMBER

Oppe på fjellet: 31 dager

em pl

ar

Hvilken måned har bare 28 dager?

Oppgaver

• 4 Svar på spørsmålene nedenfor.

gs ek s

• 1 Skriv månedene i riktig rekkefølge:

Bruk fulle setninger.

Hvor mange dager har

rd er

februar, mars, juni

in

januar, april, mai,

a april?

c desember?

b august?

d februar?

• 2 Skriv månedene

Vu

i riktig rekkefølge:

august, juli, september,

• 3 Skriv setningene

ne de r H v o r m a nge må h a r 28 d age r ?

Svar: Alle

november, desember, oktober

med riktig dato: a … kan vi si «aprilsnarr». b … er fødselsdagen til Norge. c … er det julekveld.

Til slutt

Du og læringsvennen din * I mål? Sjekk målboksen!

d … er det fødselsdagen min.

Side 36–37 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 128–131 i leseboka

97

30

Substantiv

Mål Jeg skal kunne * forklare hva et substantiv er * skrive minst fire substantiv

Lørdag var mamma og jeg på storsenteret og handlet.

Da vi gikk inn på senteret, ga mamma meg 500 kroner og en huskelapp. Jeg skulle finne varene og betale for dem, sa mamma. Helt alene.

Vu

rd er

in

ar em pl

gs ek s

Og vet du hva?

Da jeg skulle betale, ble det tjuefem kroner igjen.

– Tjuefem kroner til lørdagsgodt, sa mamma.

Gjett hva jeg kjøpte!

ALLE ORDENE I HANDLELISTA ER SUBSTANTIV

98

Fokus Tingene omkring oss har navn.

Foran de fleste substantivene

Disse navnene kaller vi substantiv.

kan vi sette en, ei eller et:

Et substantiv kan være navn på

en ball, ei ku, et hus.

* personer (mann, Ivo) * ting vi kan se (hund, spurv, hus) * ting vi ikke kan se (glede, sinne) * steder (Bodø, Meisevegen) Finn minst fem substantiv

sette en, ei eller et foran? a Marius

d Danmark

b sau

e tanke

c høne

f uvær

ar

i teksten på side 98.

Hvilke av disse substantivene kan vi

Skriv på tavla:

Skriv substantivene på tavla.

em pl

Ivo liker kake og brus.

Vu

rd er

in

gs ek s

Sett inn nye substantiv i setningen.

Oppgaver

• 1 Hva slags lørdagsgodt tror du

• 2 Hva må du ha med deg

Ivo kjøpte? Skriv en liste med

når du skal ha gym?

substantiv.

Skriv fire substantiv.

99

Oppgaver

• 3 Sett en, ei eller et

• 6 Hva finner du på disse stedene?

foran substantivene. a … bok

e … penn

b … tre

f … skrin

Skriv minst tre substantiv til hver oppgave. a I kjøkkenet

c … dame g … eple

b I bilen

d … tavle

c På bondegården

h … sykkel

Du og læringsvennen din

Du og læringsvennen din

Sett en, ei eller et

b Les substantivene for de andre i klassen.

em pl

Skriv minst åtte substantiv.

ar

• 7a Skriv åtte substantiv.

• 4 Se på bildet på side 101.

De får ett minutt til å skrive

foran substantivene.

gs ek s

de substantivene som de

• 5 Les teksten «Hvis».

husker.

Vu

rd er

in

Skriv substantivene.

Hvis Hvis du hadde armer av marsipan, bein av sjokolade, kropp av gelé, hår av lakris og øyne av sukkertøy, så hadde jeg nok spist deg!

Til slutt

* Hva har du lært om substantiv?

Skriv to ting.

100

Side 38–39 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 132–135 i leseboka

ar em pl gs ek s in rd er Vu Carl Larsson: «Esbjørn gjør lekser», 1912

101

31

Verb

Mål Jeg skal kunne * forklare hva et verb er * skrive minst fire verb

Livet er å lære Livet er å lære.

Først lærer vi å krabbe.

Så lærer vi å stabbe.

Så lærer vi å gå.

Så lærer vi å snakke, spise pent og takke og alt vi ikke må.

em pl

ar

LÆRE ER ET VERB

Vu

Fokus

rd er

in

gs ek s

Olav H. Hauge

Verb er ord som forteller hva noen

Hva er forskjellen mellom

gjør, eller hva som hender.

hilser og hilste?

Her er noen eksempler på verb:

Mellom tenker og tenkte?

* Han hilser på meg. * Han hilste på meg.

Finn verb i «Livet er å lære».

* Jeg tenker på deg.

Skriv på tavla:

* Jeg tenkte på deg.

Ole springer. Ole sprang.

* Det blåser i dag. * Det blåste i går.

102

Mellom blåser og blåste?

Sett inn nye verb i setningene.

Husk: er (var) og blir (ble) er også verb.

Oppgaver

• 1 Finn fire forskjellige verb

• 4 Hva kan klovnen gjøre

i «Livet er å lære» på side 102.

e ned? SSkriv kriv verb uten å falle

Skriv verbene.

fra ballongen, slik: Klovnen kan …

• 2 Skriv verbene i setningene nedenfor. a Jenta gråt høyt. b Roger banket på døra.

puste

ar

c Klovnene smilte til oss.

• 3 Hva gjør disse personene? d Farfar …

b Vivi …

e Ida …

klappe

synge plystre

Vu

rd er

c Emma … f Ove …

rope

skrive på pc

in

a Ivo …

vinke

gs ek s

Skriv fulle setninger med verb.

em pl

springe

d Fatima brakk armen.

103

ar em pl gs ek s in rd er

Oppgaver

Skriv.

Vu

• 5 Hva gjør apene ovenfor?

• 6 Hva skal du gjøre resten av dagen? Skriv fem verb.

Du og læringsvennen din

• 7 Skriv en liste med verb som er lette å mime.

Mim verbene for de andre.

Klarer de å gjette hva dere gjør?

104

Side 40–41 i Arbeidsbok til språkbok

Du og læringsvennen din

• 8 Se på tegningen på side 98. a Skriv minst fem substantiv og fem verb. b Skriv tre setninger der dere bruker så mange som mulig av verbene og substantivene.

Til slutt

* Hva har du lært om verb? Skriv.

Les side 136–140 i leseboka

32

Adjektiv

Mål Jeg skal kunne * forklare hva et adjektiv er * skrive minst fire adjektiv

Spiser du sild Spiser du sild, blir du snill.

SNILL ER ET ADJEKTIV

ar

Spiser du fisk, blir du frisk.

em pl

Spiser du snerk, blir du sterk.

Fokus

Vu

rd er

in

gs ek s

Spiser du brød, blir du sprø.

Adjektiv er ord som forteller

Lag nye setninger:

hvordan noen eller noe

Spiser du grøt, blir du …

er eller ser ut.

Spiser du mat, blir du ...

Her er tre eksempler

Spiser du sei, blir du ...

på adjektiv: stor, rik, rar.

Hvilke adjektiv finner dere i «Spiser du sild»?

Skriv adjektivene på tavla.

Skriv på tavla: Ida er sterk.

Sett inn nye adjektiv i setningen.

105

Oppgaver

• 1 Velg et adjektiv som passer, og skriv setningene på nytt.

Sett punktum, spørretegn

em pl

ar

eller utropstegn til slutt.

a Esken er rund.

b Har bilen grønne dekk?

firkantet

slitte

gode

rd er

in

gs ek s

trekantet

Vu

c Har haien sløve tenner?

d Se, et troll med stripete hale!

skarpe

lang

gule

prikkete

• 2 Sett inn adjektiv i setningene. a Ole ønsker seg en … bukse.

a Skriv fargeordene du ser

b Har Ida satt … bokbind på

på bildet på side 107.

leseboka?

106

• 3 Fargeord er adjektiv.

b Skriv tre setninger der du

c Ivo leser om et … monster.

bruker minst fem av

d Hadde dinosaurer … øyne?

fargeordene.

ar em pl gs ek s in rd er Vu Emil Nolde: «Stemorsblomster», 1908

107

Oppgaver

• 4 Sett inn fargeord i setningene,

Du og læringsvennen din

slik: Koppen er gul. Fatet er gult. • 7 Les ordene nedenfor.

Skriv minst Skriv setningene. a Skoen er brun. Golvet er … b Døra er lilla. Vinduet er …

b fire substantiv

dør

grønn

god

puste

falle

sint

slank

kake

Oslo

slik: Bilen er rød. Eplet er rødt.

modig

ar

c fire verb

Skriv setningene.

em pl

c Gulroten er oransje. Skrinet er …

a fire adjektiv

d Pipa er svart. Taket er …

• 5 Sett inn fargeord i setningene,

drikke

a Tavla er ... Gresset er … c Snøen er ... Skjerfet er …

in

rd er

• 6 Finn og skriv adjektivene

Vu

a Jeg så en stor trailer. b Reven er lur.

c Ellen hadde ny kjole. d Vi hjalp den blinde mannen over gata.

gå

• 8 Les tekstene om Liv, Ivo og Emma.

d Kjolen er ... Kinnet mitt er …

i setningene.

veske

Norge

gs ek s

b Lua er ... Havet er …

hoppe

Lag tekster om hverandre.

Bruk adjektiv.

LIV Liten

IVO

Ivrig

Interessant

Vill

Våken mOrsom

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

108

Side 42–43 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 141–145 i leseboka

Å lese bilder

Mål

gs ek s

Nå henger bildet på rommet til Vivi.

Hver morgen ligger Vivi og ser på det før hun står opp.

em pl

Vivi har et bilde over senga si.

Det sto egentlig i kalenderen til mormor.

– Å, sa Vivi da hun så bildet første gang.

– Kan jeg få det?

– Det kan du, sa mormor. – Men ikke før det blir april.

Da kommer det et nytt bilde i kalenderen.

Jeg skal kunne * bruke ordene i ordbanken når jeg forteller om et bilde

ar

33

Vu

rd er

in

I morgen skal Vivi sitte i fortellerstolen og fortelle om bildet hun har fått av mormor.

Fokus Når vi snakker eller skriver

Det er kanskje

om bilder, trenger vi ofte ord som

* mange farger

* øverst, nederst, midt på bildet

* sterke farger

* til høyre, til venstre

* svake farger

* i forgrunnen, i bakgrunnen Av og til vil vi si noe

Snakk om bildet av Vivi ovenfor og maleriet på neste side.

om fargene på bildet.

109

ar em pl gs ek s in rd er Vu Harald Sohlberg: «Vinternatt i fjellene», ca. 1917

110

Oppgaver Når du svarer på oppgavene: Bruk ord som øverst, nederst,

• 3 Skriv en tekst om bildet nedenfor. Skriv

midt på bildet, til høyre, til venstre,

a hva du ser

i forgrunnen, i bakgrunnen.

b en fortelling ut fra bildet

• 1 Sitt i fortellerstolen og fortell

Ordbank

om et bilde du har funnet eller laget selv.

ukeblad. Skriv en tekst

* I mål?

Ta quizen!

Vu

rd er

in

gs ek s

om hva dere ser på bildet.

Til slutt

em pl

• 2 Finn et bilde i en avis eller et

ar

Du og læringsvennen din

øverst nederst midt på bildet til høyre til venstre i forgrunnen i bakgrunnen

Side 44–46 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 146–149 i leseboka

111

34

Sammensatte tekster

Jeg skal kunne * fortelle hva en sammensatt tekst er * lage en sammensatt tekst

Hvor mye klær har du?

gs ek s

em pl

ar

Frida rydder i klesskapet sitt.

Noen plagg har hun vokst fra.

Andre plagg bruker hun sjelden.

Har du telt klesplaggene i skapet ditt hjemme?

Det har Frida gjort.

Hun kom til over 300 plagg.

Da telte hun sko, sokker, undertøy og andre klær.

Vu

rd er

in

Hvert år lages det ca. 80 milliarder klesplagg i verden.

Vi kaster nesten like mye klær hvert år. Å lage og kaste disse klærne kan være med på å forurense naturen.

Noen mener det forurenser like mye som alle fly og lastebåter gjør til sammen.

Derfor bør det bli dyrere å kjøpe klær, sier de.

Hva mener du?

112

Mål

Mye trengs for å lage klær

em pl

ar

Mange steder i verden er det lite vann. )RU n ODJH PDQJH DY NO UQH YnUH WUHQJHU HQ RIWH ÁHUH tusen liter vann.

En trenger også strøm, og biler som kan frakte plaggene dit de skal.

Klær vi ikke har bruk for

rd er

in

gs ek s

Mange samler inn klær som folk ikke bruker.

Du har kanskje sett spesielle bokser for brukte klær på plasser og langs veier?

Noen skoler har egne bokser.

Her kan elevene legge klær de har vokst fra.

Vu

Frida har lagt noen klær hun ikke bruker, i en pose.

Posen kaster hun i en egen boks for brukte klær.

113

Hva skjer så med klærne som legges i slike bokser?

Mye blir solgt i butikker for brukte klær.

Pengene blir gitt til noen som trenger dem.

Andre plagg gis til folk i Norge og andre land.

Kanskje du kan finne igjen skoene dine i Irak!

Klær som ikke kan brukes, blir til fyll i puter, matter og mye annet.

ar

Te kste r ka n være satt sa m m en av Á skr ift

em pl

Á foto

Á teg nin g

gs ek s

Á ka rt

og mye an net!

rd er

in

Fokus

Á tal l

Sammensatte tekster

En film er også en sammensatt tekst.

«Hvor mye klær har du?»

Hva er en film satt sammen av?

Vu

er en sammensatt tekst.

Vi kaller tekstene sammensatt

Se på bildene og les tekstene

fordi de er satt sammen

på side 112–114.

av bilder og ord.

* Forteller bildene noe som teksten ikke forteller?

Tekster kan være satt sammen på forskjellige måter. * En sang er satt sammen av ord og melodi. * En tegneserie er satt sammen av ord og tegning.

114

* Forteller teksten noe som bildene ikke forteller? * Hvorfor tror dere vi lager sammensatte tekster?

Vu

rd er

in

gs ek s

For omtrent 60 år siden fikk vi slike frysere som vi har i dag.

Da ble det enkelt å lage iskrem av sukker og fløte.

For litt over 100 år siden kom om iskremen til Norge.

em pl

Det er greit å ha en fryser når vi skal servere iskrem.

Men folk spiste is lenge før vi fikk frysere.

Vi vet at keiser Nero spiste is.

Han var keiser i Roma for nesten 2000 år siden.

Tjenerne hans skaffet snø fra fjellene og blandet den med frukt, honning og kanel.

ar

Nam, nam – iskrem!

Har du hørt det?

For omtrent 400 år siden ble kokken til kongen av England halshogd. Det var på grunn av en iskrem-oppskrift!

Kokken hadde lovet ikke å røpe oppskriften til noen. Det gjorde han likevel, og da ble han halshogd.

115

Hvorfor spiser du is?

Jeg blir glad når jeg spiser is!

Derfor spiser jeg mye is om sommeren, for da er jeg så alene.

gs ek s

em pl

ar

Når vi er hos mormor og morfar om sommeren, får vi kjøpe is annenhver dag.

Jeg elsker is!

Vu

rd er

in

Denne isen er laget av fløte og sukker.

Sukkeret gjør at isen blir myk.

Men hvorfor har vi isen i en kjeks?

Svaret er: En iskremselger hadde slutt på tallerkenene.

Han fikk hjelp av naboen.

Naboen solgte vafler!

Yoghurten på bildet inneholder yoghurt og frukt.

Yoghurt-is har mindre fett enn fløte-is.

Yoghurt-is smaker ofte litt syrlig.

Saftis er, som navnet sier, laget av saft.

Saften fryses.

116

Besøk Kjerringøy! av Olivia og Jon Kjerringøy ligger ikke langt fra Bodø.

Det bor 350 mennesker her.

Her kan du klatre i fjell.

Du kan se på fine, gamle hus.

Du kan bade på hvite strender.

gs ek s

em pl

ar

På Kjerringøy er det mange gamle hus.

Husene er veldig fine!

y er verdens På Kjerringø nder. flotteste stre

rd er

in

Oppgaver

Her ligger Kjerringøy.

• 1 Les teksten «Nam, nam –

iskrem!» på side 115–116.

Du og læringsvennen din

• 3a Les den sammensatte teksten til Olivia og Jon. Hva mer vil

Skriv.

dere gjerne vite om Kjerringøy?

Vu

Hva er teksten satt sammen av?

Du og læringsvennen din

• 2 Bla i aviser.

Hva er tekstene satt sammen av?

Fortell de andre elevene.

b Lag en sammensatt tekst om hjemstedet deres.

Bruk tastatur. c Vis den sammensatte teksten på skjerm.

Ordbank

d ed hjemstte syrlig yoghurt

Til slutt

• I mål?

Sjekk målboksen.

117

35

Lureord: ord med stum g

Mål Jeg skal kunne * skrive minst fire ord med stum g rett

Hvordan et barn skal være Et barn skal snakke sant bestandig og svare høflig og forstandig ORD MED STUM G og spise pent og være snill, i hvert fall hvis han får det til.

Fokus

118

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

Robert Louis Stevenson

I noen ord skriver vi g,

Øveord 1

men mange av oss uttaler den ikke.

deilig

koselig

Vi sier at g er stum.

endelig

veldig

Tre slike ord er fattig, mulig, rolig.

heldig

ærlig

Hvor mange ord med stum g finner

Øveord 2

dere i «Hvordan et barn skal være»?

dyktig

hurtig

Skriv dem på tavla.

dårlig

plutselig

forsiktig

virkelig

Oppgaver

• 1 Skriv tre setninger

I går hendte det noe fryktelig.

der du bruker tre av ordene

Lynet slo plutselig ned i et tre

under «Øveord 2».

i hagen vår.

Det begynte å brenne,

• 2 I teksten til høyre er det fem ulike ord

og det ble veldig varmt.

med stum g.

Brannbilen kom, men det var

Skriv ordene.

vanskelig å slokke. det bra til slutt.

Heldigvis gikk de

omtrent det samme.

Bruk ordene i ballongen. a stille …

gs ek s

b glad … c tapper … d våt … e morsom …

Du og læringsvennen din

• 4 Les «Øveord 1» på side 118.

rd er

in

De samme ordene står

Vu

rolig

em pl

ar

• 3 Finn ord som betyr

fuktig lykkelig

nedenfor, men bokstavene står hulter til bulter.

Skriv ordene slik de skal være.

a dvegil

b dghile c elgdii

d dnegiel e oglikse f lgæir

festlig modig Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

Side 49 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 150–152 i leseboka

119

36

Lureord: ord med stum d

Mål Jeg skal kunne * skrive minst fire ord med stum d rett

Karusellen

gs ek s

Karusell og blå, blå himmel gjør deg ør og ganske svimmel.

Holder du for lenge på, kan det hende at du må sja, sja, sjangle etterpå.

ar

ORD MED STUM D

em pl

Karusellen snurrer fort, men den springer aldri bort, svirrer bare rundt seg selv dagen lang, til sent på kveld.

Fokus

Vu

rd er

in

Marianne Viermyr

I noen ord skriver vi d,

Øveord 1

Øveord 3

men vi uttaler den ikke.

god

tid

blod

land

Vi sier at d er stum.

med

under

hard

sand

To slike ord er: kaldt, godt.

ord

ved

hånd

vond

Hvilke ord med stum d

Øveord 2

Øveord 4

finner dere i «Karusellen»?

and

glad

blind

rød

bred

kald

gård

rund

brød

vind

hund

stund

Les øveordene.

Er d stum i alle ordene?

120

Oppgaver Tekst A

• 1 Les «Tekst A» til venstre.

Det var en kald kveld.

Skriv alle ord med stum d.

Vinden var hard.

• 2 Les «Tekst B» til venstre.

En bonde gikk på veien.

Skriv alle ord med stum d.

Han skulle hjem til gården.

Han holdt hunden sin i bånd.

• 3 Skriv tre setninger.

Hver setning skal ha minst

Tekst B

Etter en stund kom hunden tilbake

Du og læringsvennen din

• 4 Vennen din leser «Tekst C»,

em pl

Bonden måtte slippe båndet.

ar

ett ord med stum d.

Så satte hunden i å gjø.

og du skriver den.

med en nøkkel i munnen.

Bytt roller. Rett tekstene.

gs ek s

Tekst C

Det er jo min nøkkel, sa bonden.

• 5 Noen ord uttales likt, men skrives forskjellig

Nå ble jeg glad.

Vu

rd er

in

og har forskjellig betydning.

Skriv setninger der du bruker ordene.

a har – hard b går – gård c vi – vid d bli – blid

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

Side 48 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 153–154 i leseboka

121

37

Lureord: ord med u for o

Mål Jeg skal kunne * skrive minst fire ord med u for o rett

ORD MED U FOR O

ar

Når du plukker roser, så plukk en til meg.

Når du teller venner, så glem ikke meg.

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

Dans, lille venn, mens du er ung.

Når du blir gammel, er du for tung.

Fokus I ordet ung sier de fleste av

Øveord 1

Øveord 2

oss o, men skriver u.

dum

pung

bukk

lukke

I tekstene er

ung

skum

bukse

krukke

det flere slike ord.

tung

lukt

jukse

hummer

Skriv ordene på tavla.

122

Oppgaver

• 1 Les ordene nedenfor.

• 3 Skriv setningene nedenfor.

Skriv alle ordene som har fire

Istedenfor prikkene skriver

bokstaver:

du ordet som du får.

bukk

lukke

a Sett t foran ung, så får du …

bukse

lukt

b Sett p foran ung, så får du …

bukt

plukke

c Sett l foran unge, så får du …

dum

pung

d Sett s foran kum, så får du …

Du og læringsvennen din

Velg fra «Øveord 1» og

• 4 Skriv noen av øveordene

em pl

ar

• 2 Sett inn og skriv riktig ord. «Øveord 2» på side 122.

på lapper. Trekk en lapp.

b Det var … på bølgene.

gs ek s

Kameraten din leser ordet,

a Du må … døra.

og du skriver det. Bytt roller.

c Det er dårlig … i kjøleskapet. e Farfar fanget en …

in

d Esken blir for … å bære.

rd er

f Jeg vil ikke spille mer.

Vu

Du prøver bare å …!

krukke kum skum

Side 49 i Arbeidsbok til språkbok

Ordbank

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

Les side 155–157 i leseboka

123

38

Å forstå faktatekster

Kan dyr snakke?

Når dyr har noe viktig å fortelle hverandre, bruker de ikke ord.

De bruker bevegelser, lukt eller lyder.

Mål Jeg skal kunne * forklare hva en faktatekst er * svare på og lage – sant eller usant-oppgaver – spørsmål med spørreord * forklare hva ordene i ordbanken betyr

gs ek s

em pl

En maur har funnet en mark.

Mark er god mat for maur.

Nå skal marken bæres hjem til maurtua.

Det klarer ikke mauren alene.

Den må ha hjelp av flere maur-kamerater.

ar

Følg «duftstien»!

Vu

rd er

in

På veien hjem til tua gnir mauren bakkroppen mot bakken.

Ut av huden kommer et duftstoff.

På den måten lager mauren en «duftsti».

Nå kan maur-kameratene finne marken: De følger «duftstien»!

Vi vet at maur kan gi minst 50 ulike beskjeder gjennom duft og bevegelser.

124

ar em pl gs ek s

Bien danser

Vu

rd er

in

En bie har kommet tilbake til bikuben sin.

Den har funnet blomster fulle av deilig nektar.

Nå vil den gjerne fortelle de andre biene hvor blomstene er.

Bien begynner å danse.

Den svinger seg rundt i åttetall, rister på halen og gulper opp litt av nektaren.

Ut fra dansen skjønner biene i kuben hvor de skal finne nektaren.

Og de kjenner igjen lukten av nektaren når de nærmer seg blomstene.

125

Fokus Vi trenger kanskje

og biene på side 124 og 125 gir

å lese teksten en gang til?

oss kunnskap.

Det kan også være lurt

De er faktatekster.

å lage oppgaver til teksten selv.

Det er av og til vanskelig

Prøv å svare på oppgavene

å forstå og huske det

nedenfor.

som står i en faktatekst.

Hva liker dere best:

Derfor står det ofte oppgaver

sant eller usant-oppgaver eller

til faktatekstene i bøkene deres.

spørsmål med spørreord?

ar

Tekstene om maurene

* Er det ting vi ikke har forstått?

1 Maur liker ikke mark.

in

A Sant eller usant-oppgaver

gs ek s

* Har vi lest teksten for raskt?

em pl

Oppgavene hjelper oss:

rd er

2 Maur gnir magen mot bakken for å lage «duftsti».

Vu

3 Maur kan gi minst 50 beskjeder gjennom duft og bevegelser.

B Spørsmål med spørreord

1 Hvor bor bier?

2 Hvorfor liker bier blomster?

3 Hva gjør bier for å fortelle andre bier om hvor de skal fly?

126

SANT

USANT

Oppgaver Du og læringsvennen din

• 2a Les ordene i ordbanken.

• 1a Les teksten «Dyr og lukt» på neste side.

Ordbank

«huset» til bier

gs ek s

bikube

em pl

ar

b Lag * ett spørsmål med spørreord * en sant eller usant-oppgave c Les det du har skrevet, for de andre i klassen. Kan de svare?

b Finn ordene i teksten på side 125 og 128.

Les etter tur setningen der ordene står. c Forklar hverandre hva ordene betyr.

et dyr som er fanget for å bli spist

Vu

rd er

in

bytte

nektar

sukkerholdig væske i blomster

klekke

komme ut av et vanlig egg eller et fiskeegg

127

Dyr og lukt

gs ek s

em pl

En laks som blir klekket i elva, lever de første årene sine der.

Så drar den langt av gårde, ut i det store havet.

Når laksen er blitt voksen, drar den tilbake til elva der den ble klekket.

Hvordan finner den veien?

Den bruker flere sanser, også luktesansen.

Den kjenner lukten av sin egen elv!

ar

Vi vet at katter og hunder har god luktesans. Men lukt er viktig også for mange dyr som lever i havet.

* Hva likte du å lese om?

Skriv to ting. * I mål? Sjekk målboksen!

Vu

rd er

in

Noen krabber har også god luktesans.

De kan kjenne lukten av et bytte som er mange mil borte!

Til slutt

128

Side 50–51 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 158–160 i leseboka

39

Mer om å forstå faktatekster

Mål Jeg skal kunne * svare på og lage spørsmål med flere valg * forklare hva ordene i ordbanken betyr

em pl

gs ek s

Jorda er en planet.

Den går i bane rundt sola sammen med andre planeter.

Her skal vi høre om to av disse planetene: Mars og Saturn.

Vi skal også høre om sola, som ikke er en planet, men en stjerne.

ar

To planeter og en stjerne

Sola

Vu

rd er

in

Sola er rett og slett en stor ball av brennende gass.

Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda.

Den gir oss lys og varme.

Sola er enormt stor.

Det er plass til én million jordkloder inni sola.

Her ser dere åtte planeter som går i bane rundt sola.

Hvilken av dem er jorda?

129

em pl

Her ser vi sporene etter romfartøyet Curiosity som har landet på Mars.

Vu

rd er

in

gs ek s

Mange romfartøy har landet på Mars.

De har sendt bilder tilbake til jorda.

Derfor vet vi godt hvordan det ser ut på Mars.

Her er dype kløfter, store sanddyner, høye vulkaner, lange sletter og brede kratre.

Men trivelig er det ikke.

Om natten er det nesten 75 kuldegrader.

ar

Mars

130

Saturn

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

– Å, så vakker! sier folk gjerne første gang de ser Saturn i et teleskop.

Rundt Saturn er det strålende ringer av is og støv.

Ringene er enorme.

Satt du i et jetfly verdensrommet, Skulle vi reise fra sola og ut i vi kommer til. og skulle lande er Saturn den sjette planeten Se bildet på side 129. på Saturn, ville det tatt deg ti dager og ti netter å komme gjennom ringene.

Nå kan du faktisk ikke lande på Saturn.

Hele planeten er bare gass!

Fokus

I forrige kapittel leste dere

Under hvert spørsmål

at det kan være vanskelig

er det tre forslag til svar.

å forstå og huske det

Bare ett svar er rett.

som står i en faktatekst.

Derfor står det ofte oppgaver til faktatekstene i bøkene deres.

På neste side møter dere en annen

Les tekstene på side 129–131 en gang til, og finn det rette svaret på spørsmålene på neste side.

type spørsmål enn i kapittel 37: 131

Spørsmål til «To planeter og en stjerne» 1 Hvilke planeter hører vi om i teksten? a Mars og Jupiter b Merkur og Saturn c Mars og Saturn

ar

2 Hvor stor er sola?

em pl

a To millioner jordkloder får plass inni den. b En million jordkloder får plass inni den.

gs ek s

c En million måner får plass inni den.

3 Hva kan vi se rundt Saturn? a ringer av aske

rd er

c ringer av jord

in

b ringer av is og støv

4 Hva finner vi på Mars?

Vu

a innsjøer b skoger c kratre

5 Du kan ikke lande på Saturn fordi planeten består av a is b sand c gass

132

Oppgaver Du og læringsvennen din

• 2 Les teksten på side 134–135.

• 1a Les ordene i ordbanken.

Lag tre spørsmål som du finner

b Finn ordene i tekstene på side 129–131.

Les etter tur setningene der ordene står. c Forklar for hverandre hva ordene betyr. d Skriv ordene. Bruk LDS.

Hvert spørsmål skal ha tre forslag til svar, men bare ett forslag er rett.

Les spørsmålene for de andre i klassen.

em pl

ar

Kan de svare?

Ordbank

et rundt hull i en planet eller en måne. Hullet er laget av en stein fra verdensrommet som har kollidert med planeten eller månen.

gs ek s

krater

en stor ball av stein eller gass som går i bane rundt en stjerne

rd er

in

planet

svar på i teksten.

stor gassball som lyser på himmelen

teleskop

en slags kikkert som gjør at ting langt borte ser større ut

Vu

stjerne

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Side 52–53 i Arbeidsbok til språkbok

Les side 161–163 i leseboka

133

ar em pl gs ek s

400 kilometer over jorda går rom

Y Livet i en romstasjon

Vu

rd er

in

ISS er navnet på en romstasjon som går i bane rundt jorda.

Her bor det minst to–tre romfarere.

Etter noen måneder skiftes de ut med nye romfarere.

Alle fraktes til og fra romstasjonen med egne romferjer.

I en romstasjon er du vektløs.

Det betyr at du «flyter» omkring når du ikke er spent fast.

Skal du sove, trenger du ikke madrass. Du sover på luft!

Men du bør spenne deg fast!

134

stasjonen ISS i bane.

Skal du på toalettet, må du ha god tid.

Først åpner du lokket på toalettet.

Da begynner vifter nede i toalettet å gå.

Så spenner du deg fast i toalettstolen.

Viftene i toalettet er som en støvsuger: De suger til seg alt som havner i toalettet.

Godt for deg: Uten viften ville alt du etterlater deg, feste seg på kroppen din!

romferje romstasjon sjonglere vektløs

Ordbank

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

Skal du vaske hendene, er det ingen vannkran.

Rennende vann samler seg nemlig i kuler og flyter rundt.

Slike «vannkuler» kan være farlig for instrumentene om bord.

Derfor må du stikke hendene tomater. inn i et spesielt fat. p ISS-astronauten sjonglerer med

135

Å skrive faktatekster

Y En brennmanet!

Du hopper ut i vannet fra en brygge.

Da kjenner du at det svir i huden.

Du er kommet borti trådene til en brennmanet.

Jeg skal kunne * finne viktige ord i en faktatekst * skrive en faktatekst * forklare hva ordene i ordbanken betyr

gs ek s

em pl

Brennmaneter liker kjølig vann.

Derfor finner vi dem langs hele kysten vår.

De er ikke så gode til å svømme.

Ofte driver de bare med strømmen.

Noen ganger driver hundrevis av dem inn i en vik eller inn på en strand.

Mål

ar

40

Vu

rd er

in

Brennmanetene er oransje eller røde, men det finnes også blå brennmaneter.

På undersiden av manetene sitter munnen og fangtrådene.

Fangtrådene sender ut små piler med gift.

Giften lammer byttet: små fisk eller andre maneter.

Giften er ufarlig for mennesker.

Om høsten dør de voksne manetene.

Men først har de lagt egg.

Ut av eggene kommer det etter hvert små larver.

Og hver larve blir til mange nye maneter!

136

Fokus Jennys klasse skulle skrive en tekst

Til slutt skrev elevene hver

om brennmaneter. Først leste de

sin tekst om brennmaneter.

teksten på side 136.

Så leste de teksten en gang til og streket under viktige ord.

Har klassen til Jenny glemt å understreke noen viktige ord?

Ordene som de hadde understreket,

Hva synes dere om Jennys tekst

skrev de inn i en tabell.

på neste side?

Tabellen ser dere nedenfor.

Hun har ikke fortalt alt som står i teksten «En brennmanet!».

Tabell: Maneter. Viktige ord oransje, røde, blå munnen fangtrådene

Levested

kjølig vann kysten vår driver med strømmen

Unger

larver

Mat hva hvordan

små fisker andre maneter piler med gift lammer byttet

Vu

rd er

in

gs ek s

Utseende

em pl

ar

Hva har hun ikke fortalt?

Brennmaneter og mennesker

ufarlig for mennesker

137

Brennmaneter Utseende Brennmaneten er oransje eller blå.

Under er fangtrådene.

De sender piler med gift.

Levested

Unger

Mat

rd er

in

gs ek s

Maneten dør om høsten.

Før det har den lagt egg.

Eggene blir til larver.

Hver larve blir til mange nye maneter.

em pl

ar

Brennmaneter liker vannet i Norge.

Vu

Maneten spiser andre PDQHWHU RJ VPn ÀVNHU

Maneter og mennesker Maneter er ikke farlige.

Men jeg liker dem ikke.

Jenny

138

Oppgaver Du og læringsvennen din

• 2a Skriv en tekst om beveren.

• 1a Se på bildene og les

Når du skriver: Bruk tabellen du

om beveren på side 139–141.

b Hvilke fakta om beveren har dere merket dere?

Fortell hverandre. c Skriv ferdig «Tabell: Bevere.

Viktige ord».

og læringsvennen din lagde.

b Les sjekklisten. Har du husket alle punktene i sjekklisten? c Les teksten din for dem hjemme.

ar

Sjekk

Har teksten din

em pl

Tabell: Bevere. Viktige ord

– overskrift

Utseende

– punktum og stor bo

Levested

kstav

gs ek s

– avsnitt

Unger

Har du fortalt om

Mat

– utseende

rd er

in

Bevere og mennesker

Fakta om beveren • Beveren har lite hode

– levested

– unger – mat – forhold til mennesk

er

Vu

og stor bakkropp.

• Beveren har store fortenner.

• Pelsen er brun og vanntett.

• Forbeina likner menneskehender: De har fem fingrer og er gode til å gripe.

• Halen er flat. Når beveren skal fortelle om fare, slår den halen mot vannflaten.

139

Y Beveren For mange tusen år siden var Norge dekket av is.

Da isen forsvant, var beveren en av de første «innvandrerne».

gs ek s

em pl

ar

For omtrent 100 år siden var beveren nesten utryddet i Norge.

Den fine pelsen var populær, og derfor ble beveren jaktet på.

For å redde beveren ble det satt ut dyr, og i dag er det ca. 70 000 bevere i Norge..

Vu

rd er

in

Beveren er en god svømmer og holder til ved elver og innsjøer.

Her lager den seg en hytte av kvister og stokker.

Hytta kan være opptil to meter høy og flere meter bred.

Inne i hytta blir det aldri minusgrader, selv ikke når det er 20 kuldegrader utenfor.

Av og til utvider beveren hytta slik at den får to rom.

140

Inngangen til beverh ytta ligger alltid und der vann. Golvet inne i hytta er fint og jevnt og ligger ov er vann.

Her lager beveren en seng av gress.

ar em pl

et stort tre på

in

gs ek s

I hytta lever er beverfamilien med mor og far og unger.

Ungene blir født i mai eller juni, og de bor gjerne hjemme til de er to år.

En bever klarer å felle 15 minutter!

Vu

rd er

Beveren bygger ikke bare hytte.

Den lager også demninger der vannet er grunt.

Det gjør den for at vannet skal bli dypere.

Da er det lettere å frakte mat og stokker til beverhytta.

Beveren spiser ikke kjøtt.

Den lever av vannplanter, bark og løvet på osp, bjørk, rogn og hassel.

Beveren kan ikke klatre.

Derfor må den felle trær for å få tak i løvet.

Side 54–57 i Arbeidsbok til språkbok

Ordbank demning fangtråd innvandrer

larve utrydde

Til slutt

Du og læringsvennen din * Hva har dere lært om å skrive faktatekster?

Diskuter.

141

41

Å presentere faktatekster

Mål Jeg skal * ha presentert en faktatekst * kunne fortelle hva som er viktig å huske på når en presenterer en tekst

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

Alle elevene i klassen til Jenny og Mattis hadde valgt et dyr og skrevet en tekst om dyret.

Så sto de etter tur oppe ved tavla og presenterte teksten sin Når vi skal presente re noe: for de andre i klassen. seks smarte regler 1 Øv på forhånd.

Klassen hadde satt opp regler 2 Snakk høyt, sånn at for hva vi bør tenke på alle hører deg.

3 Snakk langsomt. når vi presenterer noe 4 Se opp, ikke bare le for andre. s!

5 Ikke fikle med et elle r annet.

6 Stå rett, ikke se ut so m en slapp potet.

142

Fokus Når vi presenterer noe,

Det er lurt å øve på det

står vi gjerne foran andre

vi skal si. Vi kan øve alene

og forteller om noe vi har skrevet.

eller mens noen hører på oss.

Vi kan lese teksten vår høyt.

Da må vi huske på at vi av og til må se på dem vi snakker til.

Hva synes dere om reglene som klassen til Jenny og Mattis har laget?

Det beste er om vi forteller

Når vi har hørt noen presentere,

med egne ord. Da blir det

bør vi si noe hyggelig

morsommere å høre på oss.

ar

om presentasjonen.

Hva kan vi for eksempel si?

for eksempel en tabell

Hva bør vi ikke si?

Vu

Oppgaver

rd er

in

gs ek s

med viktige ord!

em pl

Det er lov å ha en huskelapp,

Hele klassen

• 1a Presenter faktatekster dere har skrevet, for hverandre.

b Fulgte dere reglene på side 136? c Når dere har hørt en presentasjon: Skriv ned to ting dere synes var fint.

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Les side 164–169 i leseboka

143

42

Synonymer: ord som betyr det samme

Jeg skal kunne * gi minst tre eksempler på synonymer * forklare hva ordene i ordbanken betyr

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

Lines pus får unger

Mål

Vu

Li var llykkelig.

Line kk li Endelig hadde pusen hennes fått kattunger!

To små, bløte nøster lå i kassen ute i entreen.

Den ene kattungen hadde hun kalt Svarten, for den var helt mørk i pelsen.

Line syntes Svarten så litt morsk ut.

hvit myke pen nydeligste katten svart gangen

Den andre kattungen var lys over nesten hele kroppen.

– Denne kattungen skal hete Bella, sa mamma.

Det betyr vakker, og det syntes Line passet bra.

Bella var den søteste kattungen hun hadde sett noen gang!

144

glad sint

Fokus Av og til betyr to ord det samme

prate – skravle

eller nesten det samme.

gøy – moro

Lat og doven er to slike ord.

kamerat – venn

Vi kaller dem synonymer.

I teksten «Lines pus får unger»: Sett inn synonymer for ord

synonymer.

som er understreket.

Men betyr de akkurat det samme?

Synonymene finner dere

Hva mener dere?

i den grønne ballongen.

ar

Ordene ovenfor til høyre kalles

em pl

Oppgaver

redd

bikkje

gs ek s

Hele klassen

• 1 Skriv setningene nedenfor på nytt.

rullet

lett runding

in

Sett inn synonymer for ord

rd er

som er understreket.

Velg blant ordene

Vu

i ballongen.

a Han har fått seg ny hund.

Du og læringsvennen din

b Elin kjente seg engstelig i mørket.

2 Har de nye ordene akkurat

c Det var en enkel oppgave.

samme betydning som ordene

d Hun tegnet en sirkel.

dere har erstattet? Diskuter.

e Ballen trillet bortover.

145

Oppgaver

• 3 Les de fire ordene

• 5a Les de tre første

i rad 1 i «Tabell 1».

setningene i «Tabell 2».

Hvilket ord (A, B eller C) betyr

Hvilken setning (A eller B)

det samme eller nesten

betyr det samme

det samme som «morsomt»?

som «Løvet falt fra trærne»?

b Skriv de to ordene som betyr det samme:

Skriv ordene:

1 morsomt og …

1 løvet og …

ar

• 4 Fortsett med ordene i rad 2–5.

em pl

• 6 Fortsett med de andre setningene (i 2–3) i «Tabell 2».

A

gs ek s

Tabell 1

B

C

morsomt

kjedelig

festlig

spennende

2

sørgelig

trist

alvorlig

glad

3

springe

hoppe

spasere

løpe

4

lukke

dytte

stenge

åpne

5

forandre

ødelegge

forklare

endre

1

rd er

Vu

Tabell 2

in

1

Løvet falt fra trærne.

A Bladene falt fra trærne.

B Konglene falt fra trærne.

2

Læreren følte seg uvel.

betydning synonym

Ordbank

A Læreren følte seg sterk.

B Læreren følte seg dårlig.

3

Genseren var skitten.

A Genseren var hullete.

B Genseren var møkkete.

146

Side 58–59 i Arbeidsbok til språkbok

Til slutt

* I mål? Sjekk målboksen!

43

Homonymer: samme ord, men ulik betydning

Måke A Det hadde snødd om natten.

Om morgenen måtte mamma ut og måke veien vår.

B En måke har bygd reir i takrenna vår.

em pl

gs ek s

A Det var fest på slottet.

Kongen og dronningen hadde kroner på hodet.

B Jeg er blakk.

Kan du låne meg ti kroner?

Jeg skal kunne * gi minst tre eksempler på homonymer * forklare hva ordene i ordbanken betyr

ar

Krone

Mål

in

Bolle

Vu

rd er

A Skal du lage pai, trenger du smør, mel og sukker.

Bland alt i en bolle.

B Jeg har bakt i dag.

Vil du smake på en bolle?

Fokus Av til kan et ord bety flere ting.

Finn homonymene i setningene

Krone er et slikt ord.

ovenfor. Hva betyr de?

Krone kan være noe vi har på hodet. Krone kan også være noe vi betaler med.

Lag nye setninger der dere bruker homonymene.

Ord som lyder eller skrives likt, kalles homonymer.

147

Oppgaver

• 1a Les de tre første setningene

• 2 Fortsett med de andre

i «Tabell 1». I hvilken setning

setningene (i 2, 3 og 4).

(A eller B) betyr «gift» noe

• 3 Skriv to setninger der

annet enn i «Mamma og

a ordet rot har forskjellig betydning. b ordet tre har forskjellig betydning.

pappa har vært gift i ti år»?

ar

b Skriv to nye setninger der «gift» betyr forskjellige ting.

1

Gift

em pl

Tabell 1 Mamma og pappa har vært gift i ti år.

A Mange dyr bruker gift for å holde

gs ek s

fiender borte.

B Broren min er ikke gift.

2

Båt

Vi tok båten fra Bergen til Harstad.

in

A Hvis du ikke har med deg appelsin,

rd er

kan du få en båt av meg.

B Olsen har kjøpt ny båt i år.

3

Kart

Nei takk, jeg spiser ikke kart!

Vu

A Vi trenger kart for å finne veien.

B Kart er sure.

4

Egg

Sverdet har skarp egg.

A Måltrosten la tre egg.

B Egg er skjæredelen på kniven.

homonym måltrost

148

Side 60–61 i Arbeidsbok til språkbok

Ordbank

Til slutt

* I mål? Ta quizen!

Les side 170–174 i leseboka

44

Dikt

Mål

Lille Persille

ar

Jeg skal kunne * finne eksempler på dikt og fortelle hvorfor dette er dikt

gs ek s

em pl

Lille Persille i hagen står, lysegrønn kjole og krusete hår.

Hvorfor så stille, lille Persille?

Kanskje du ville på ball i år?

Persille

Vu

rd er

in

Inger Hagerup

Persille er en grønn urt med krusete blader.

Urten blir ca. 30–60 cm høy.

Den brukes for å sette smak på maten.

Persille er sunt.

Den styrker kroppen og gir oss frisk pust.

Det er lurt å spise persille når vi har spist hvitløk!

149

Fokus På forrige side ser vi et dikt og en

Sagt om dikt

faktatekst. Begge handler om persille.

* Dikt har ofte få og korte linjer.

Hva er forskjellen mellom

* Dikt har ofte gjentakelser.

de to tekstene?

* Dikt har ofte sammenlikninger.

Hvilken tekst er dikt? Hvorfor?

* Dikt kan ha rim. * Mange dikt har ikke rim.

Hva er egentlig et dikt?

Les de fire diktene på side 150–151.

Stemmer det som står til høyre?

* Dikt kan handle om alt mulig. * Av og til mangler punktum.

Det er så mye å passe seg for

Blått som havet Blått som blåbæret Blått som øynene mine

Tenk om jeg var av iskrem.

Da måtte jeg passe meg for alle som ville slikke på meg og for alle som ville ta en bit av meg og for alle som ville klemme meg og klappe på meg og for sola og for den varme vinden og for sommerregnet.

Henrik, 9 år

Katta

Vu

rd er

Inni katta fins en motor.

Den skrur jeg av og på.

Et lite trykk på magen så begynner den å gå.

in

gs ek s

em pl

ar

Blått

Oddmund Hagen

Det er fint at jeg ikke kan smelte, fint at jeg ikke kan renne bort.

Gro Dahle

150

Jeg kjører tog jeg kjører tog

jeg kjører tog

jeg kjører tog

jeg ser

jeg kjører tog

jeg kjører tog

trær

husene flyr

trær

jeg ser et tårn

trær

og steinene flyr

det flyr bort

og

og stolpene flyr

jeg ser ei jente

gress

og vannet flyr

jeg ser ei jente som står igjen

ar

gress

det er nok du

em pl

gress

Vu

Oppgaver

rd er

in

gs ek s

Barbro Lindgren

• 1a Les diktene på side 150–151 en gang til.

b Velg det diktet du liker best.

Skriv overskriften og to ting du liker ved diktet.

• 2a Lag en fortelling av diktet «Jeg kjører tog».

b Skriv teksten med tastatur.

Til slutt

Du og læringsvennen din * Hva har dere lært om dikt?

Diskuter.

151

45

Å skrive dikt, å lese dikt høyt

Mål Jeg skal kunne * skrive dikt * lese dikt høyt

Likedikt Jenny liker kokosboller, men ikke tran Mattis liker grønne pærer, men ikke grønne erter Ivo liker spagetti, men ikke ketsjup

ar

Tavledikt (utdrag)

Vu

rd er

in

Tavledikt (utdrag)

gs ek s

Når vi sitter helt stille kan vi høre at vinden suser at akvariet skvulper at Ole puster

em pl

Høredikt

Det er rart at Det er rart at vi har ti fingrer at jorda er rund at vi ikke kan fly Tavledikt (utdrag)

152

Ønskedikt Jeg skulle ønske jeg hadde en diamant.

Jeg skulle ønske jeg hadde en sykkel.

Jeg skulle ønske jeg hadde en katt.

Jeg skulle ønske jeg hadde en venn.

Mattis, 9 år

Lyvedikt

gs ek s

em pl

ar

Jeg har ei gul ku med rosa prikker som bruker deodorant under halen Merete, 9 år

Vu

rd er

GØY Når pappa og jeg sitter og ser på tv sammen

in

Gøy, trist, dumt

TRIST når pappa må dra på plattformen og være borte lenge DUMT når jeg har svart stygt og pappa er sint på meg Frank, 8 år

153

Fokus Klassen til Jenny og Mattis

Hva slags dikt kunne dere

har skrevet dikt.

tenke dere å skrive?

Noen dikt lagde de sammen på tavla.

* Høre-dikt

Det kalte de tavledikt.

* Likedikt

Andre dikt skrev elevene alene.

* «Det er rart at»-dikt * Fargedikt

Les alle diktene høyt.

Hold avstemning: Hvilke av diktene liker dere best? Hvorfor?

* Ønskedikt * «Gøy, trist, dumt»-dikt * Lyvedikt

em pl

ar

* Andre dikt

gs ek s

Oppgaver

• 1a Skriv et dikt.

• 2 Lag diktbok:

rd er

in

b Spør læringsvennen din: Hva liker du best ved diktet mitt?

r høyt:

4 råd

Vu

a Alle skriver diktet sitt med tastatur. Tegn til. b Stift sammen til en diktbok.

Når vi lese

1 Les høyt og tydelig.

154

Fokus Å lese dikt høyt

Når du ser opp,

Hva må vi passe på

plasser pekefingeren

når vi leser dikt høyt?

i teksten der du stopper.

Nedenfor ser dere fire råd.

Da vet du hvor du skal lese videre!

Vi kunne kanskje føye

Har dere flere råd?

til enda et råd:

Lag en plakat som dere

ar

henger opp i klasserommet.

em pl

Du og llæringsvennen i di din

• 3a Les diktet dere har skrevet, for hverandre.

gs ek s

b Diskuter: Fulgte dere de fire rådene?

rd er

2 Les lang somt.

in

Hele klassen

Vu

3 erne r ø h l i t Se på e du kan. t så of

4 Lag en pause når linjen er slutt.

Side 62–64 i Arbeidsbok til språkbok

• 4a Stå ved siden av hverandre.

Les diktene deres etter tur.

Mellom hvert dikt spiller læreren eller en elev en liten «musikksnutt».

b Klarte dere å følge rådene for hvordan en skal lese dikt høyt? Diskuter.

Til slutt

Du og læringsvennen din * Hva har dere likt best å arbeide med i dette kapitlet? Diskuter.

Les side 175–177 i leseboka

155

Svar på spørsmål Side 35 Oppgave 4 a Norge, b Finland, c Sverige, d USA, e Danmark, f Frankrike Side 89 Oppgave 4 a åre, b tolv, c sopp, d rotte, e måke, f klokke Oppgave 5 komme, b båten, c sokker, d fått, e opp

Litteraturutvalg Bakken, Nikolai Hansen En god venn 45 Fra Gi meg en venn – onga våre om vennskap, Trysil kommune 2013

ar

Beskow, Elsa Månedene 96 Fra Årets saga Damm 2000

Lindgren, Barbro Jeg kjører tog 151 fra Gröngölingen är på väg Raben & Sjögren 1974 Til norsk ved Turid Fosby Elsness Copyright © Barbro Lindgren, formidlet gjennom ALIS, Stockholm

gs ek s

rd er

in

Dahle, Gro Det er så mye å passe seg for 150 Fra Jeg kunne spise en ku Cappelen Damm 2012

em pl

Kirkegaard, Ole Lund Herr Olsen og Tarzan 13 Fra Gummi-Tarzan Gyldendal 1978

Bjørlykke, Oskar Stein Ikke sant! 29 Fra Tusen gonger tusen Aschehoug 1995 Til bokmål ved Turid Fosby Elsness

Vu

Hagen, Oddmund Katta 150 fra Natt i nytt hus: nye dikt for deg og andre barn Samlaget 1995 Til bokmål ved Turid Fosby Elsness Hagerup, Inger Lille Persille 149 Fra Så rart Aschehoug 2014

Hallqvist, Britt G. Ordbestemmeren 68 Utdrag av Ordbestemmeren Til norsk ved Turid Fosby Elsness Fra Sesam Sesam På sporet. Temaarbeid og språkstimulering Aschehoug 1997 Copyright © Britt G. Hallqvist, formidlet gjennom ALIS, Stockholm

156

Hauge, Olav H. Livet er å lære 102 Fra Asgeir Borgemoen: Dikt for småsjefer Kagge 2001 Til bokmål ved Turid Fosby Elsness

Mathisen, Mathis Der 20 Fra Jeg er her, Aschehoug 1995 Prøysen, Alf Vesle pusen 88 Fra Gåsemorboka. Alle barns rim og regler Stabenfeldt 1951 Stevenson, R.L. Hvordan et barn skal være 118 Fra Norsk i barneskolen. Litteratur. Lyrikk B Gyldendal 1975 Viermyr, Marianne Karusellen 120 Fra Jungel Damm 2000 Westad, Sindre Vennskap 45 Fra Gi meg en venn – onga våre om vennskap Trysil kommune 2013

Nye Zeppelin 3 språkbok er en del av læremiddelet Nye Zeppelin 1–4.

Læreboka følger læreplanen i norsk for 1.–4. trinn (LK 2020). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2016 2. utgave / 2. opplag 2021 (digital-utgaven) Det må ikke kopieres fra dette utdraget i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktør: Sissel Breievne Grafisk formgiving: 07 Media AS, Marianne Bø Omslagsdesign: Fredrik Svanqvist, Laboremus Oslo as Omslagsillustrasjon: Asbjørn Tønnesen Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen

ar

Grunnskrift: Frutiger LT Pro Roman 14,3/21,3 pkt.

Papir: 130 g Arctic Matt Trykk: 07 Media AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS

em pl

Denne boka er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

ISBN 978–82-03-31721-7

gs ek s

Aunivers.no

rd er

in

© ILLUSTRASJONER TEGNINGER Lars Aurtande 122 Camilla Freng Billett 18–21, 32–33, 62, 66–68, 78–79, 81, 98–100, 102–106, 109, 118–121, 123, 151–155 Vemund Sporild Breievne 138 Fredrik Kjellaas Bryn 45 René Gauguin 149 Ole Lund Kirkegaard 13–14 Kaia Dahle Nyhus 150 Mikael Wallmark 2, 15, 23–25, 27–31, 35, 38–39, 41–42, 44, 47, 49, 71–76, 82, 86–89, 91–97, 144–148 Erik Ødegaard 26, 40, 129 Takk til Hilja og August Ekenes Asp som har skrevet og tegnet til boka.

Vu

KUNST 64 v Bridgeman Images 69 ø Carlton Murell/Bridgeman Images 69 n O. Væring Eftf. As 77 Jon Gundersen/BONO 2016. Foto: O. Væring Eftf. AS 101 Bridgeman Images 107 Emil Nolde «Blumengarten. Stiefmütterchen», 1908, © Nolde Stiftung, Seebüll 110 O. Væring Eftf. As

157

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

FOTO 8, 12, 136 Anne Norseth/© Aschehoug forlag. Takk til Andreas, Kristine, Mathias, Sidi Andreas, Susanne og Refstad skole.

6 © Bjarne Nygård/Samfoto/NTB scanpix 7 Stock photo © DonskayaOlga 9 Faksimile fra Aftenposten Junior Nr. 16 2014 10, 11 Maria Östlin 22 Science Photo Library/NTB scanpix 31 a © 2015 Johanna Kristiansson och Joakim Gunnarsson, b Tore Kristiansen/NTB scanpix, c Stock photo © nicescene, d Walt Disney Pictures/Album/NTB scanpix 36 ø Frans Lanting/DPA/NTB scanpix 36 m Shin Yoshino/Minden/NTB scanpix 36 n Don Baird/Getty Images 40 Stock photo © albrec 43 Harald Braun/AGE/NTB scanpix 46 ø Sebastian Kaulitzki/Science Photo Library/NTB scanpix 46 n Hipersynteza/Science Photo Library/NTB scanpix 48 Science Photo Library/NTB scanpix 53 Bob Nichols/Ap/NTB scanpix 54 Science Photo Library/NTB scanpix 55 ø Frank Lukasseck/Radius/NTB scanpix 55 n Mike Parry/Minden/NTB scanpix 56 Bjarne Nygård/Samfoto 57 v Peter Rees/Stockphoto/NTB scanpix 57 h Picture Post/Hulton Archive/Getty Images 58 Tore Wuttudal/Samfoto 59 Pixtal/NTB scanpix 61 ø Stock photo 61 n Rune Stoltz Bertinussen/NTB scanpix 64 ø Bridgeman Images 64 n Jean-Louis Nou/akg/NTB scanpix 64 m Stock photo © jetbug 80 v © Jonas Frøland/Samfoto/NTB scanpix 80 h © Espen Bratlie/Samfoto/NTB scanpix 84 © David Trood/BAM/Samfoto/NTB scanpix 90 Compost Visage/Getty Images 111 Svein Nordrum/Samfoto/NTB scanpix 112 Mona Valstad Elsness 113 1506972167/Shutterstock/NTB scanpix 113n Johan Elsness 114 Johan Elsness 115 Gianni Dagli Orti/rex/Shutterstock Editorial/NTB Scanpix 116øv Spiritartist/iStock 116øh 154447/Shutterstock/NTB Scanpix 116_1 VeselovaElena/iStock 116_2 Tatiana Volgutova/iStock 116_3 subjug/iStock 117ø Jon Arne Sæter/Samfoto 117v Aco arkiv 117h Rolf M. Aagaard/Aftenposten 124 ø Stock photo © middelveld 124 n Stock photo © cookelma 125 ø, 120 n © Bjarne Nygård/Samfoto/NTB scanpix 125 n © Baard Næss/NN/Samfoto/NTB scanpix 126 ø Stock photo © spxChrome 127–1 AGE (RM)/Javier Larrea/NTB scanpix 127–2 © Erlend Haarberg/NN/Samfoto/NTB scanpix 127–3 © Baard Næss/NN/Samfoto/NTB scanpix 127–4 Stock photo © bo1982 128 © Luca Kleve-Ruud/Samfoto/NTB scanpix 130 NASA/JPL-CALTECH/MSSS/Science Photo Library/NTB scanpix 131 Science Photo Library/NTB scanpix 132, 133–3 Stock photo © m-gucci 133–1 Stock photo © volkankovancisoy 133–2 NASA/Bryan Allen/Corbis

158

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

133–4 Stock photo © algarabi 134 ISS Stock photo © 3DSculptor 135 NASA/Science Photo Library/NTB scanpix 136 Tor Andre Johannessen/NTB Scanpix 137 ImageSource (RM)/Christopher Villano/NTB scanpix 139–141 © Øystein Søbye/NN/Samfoto/NTB scanpix 144 Pictorium/Plainpicture/NTB scanpix 149 iren.ren/Fotolia

79

07

ED

IA – 2041

03

Vu

rd er

in

gs ek s

em pl

ar

M

159