RBUP magasinet by r-bup

KunnskapI iPRAKSIS praksis KUNNSKAP

Ansvarlig Utgiver RBUP Øst og Sør Adresse Gullhaugveien 1-3 0484 Oalo

Redaktør Trine Løndal trine.londal@r-bup.no Layout og design Tina Koss tina.koss@r-bup.no Korrektur Mari Elvsåshagen mari.elvsashagen@r-bup.no Foto Karin Beate Nøsterud Trykk 07 Gruppen AS

Innhold 4

En tjeneste for tjenestene – mer enn et slagord 8 "Innafor" hos RBUP 14 Felleselementprosjekter: Kjernebarnevernet og KORT 18 Trygg før tre 22 Nytt elektronisk verktøy for skolehelsetjenesten 24 Forskningsstøtte 26 RBUPs digitale ressurser 28 Praktisk bruk av forskning 30 Spesialistprogrammet 34 Utdanning i behandlingsarbeid 39 Familie for første gang 45 Slik jobber vi sammen med tjenestene 48 CPP og status for implementering i Norge 50 "Team Jevnaker" 53 Tjenestestøtte i Oppegård og Ski 56 Kvalitet i tjenestene – et felles ansvar 58 Våre ambassadører i tjenestene

En tjeneste for tjenestene – mer enn et slagord! Senterleder Kaja Kierulf mener det er viktig at RBUP jobber med å gjøre senteret enda bedre kjent for tjenestene, og ønsker at RBUP skal være en nyttig tjeneste for dem som trenger det.

2019. Her ble tjenestene invitert inn for at senteret kunne formidle sin portefølje. RBUP ønsket å være tydelig på hva som er anbefalt av metoder og tiltak, hva som er kunnskapsbasert og betydningen av brukermedvirkning. – Dette tankegodset ligger i bunnen av alt arbeidet vi gjør. I tillegg bruker vi mye tid på å få til et bedre samarbeid med de andre kompetansesentrene i regionen. Sentrene skal stå samlet når vi går ut i tjenestene. Ideelt sett tenker vi oss at en henvendelse til ett kompetansesenter skal være en henvendelse til alle sentrene i regionen. Vi skal hjelpe tjenestene med å tenke helhet og tverrfaglighet, og ta med kompetanseområdene som de andre sentrene ivaretar når vi jobber, sier Kierulf. Eksempelvis vil en enkeltperson eller familie som har utfordringer med rus antagelig også ha psykiske helseproblemer. I slike tilfeller mener Kierulf at tjenestene kan behøve hjelp fra flere ulike sentre til å tenke helhet når de skal investere ressurser og jobbe med kvalitetsforbedring. Fornøyd med hva RBUP har oppnådd – Vi kommer aldri helt i mål med våre ambisjoner, vi er i en prosess hele tiden. Alt vi gjør, gjør vi sammen med våre samarbeidspartnere, tjenester, tjenesteledere, myndigheter og andre kompetansesentre. Dette gjelder både når vi jobber og bygger relasjoner, struktur og kultur, internt og eksternt, sier Kierulf. Hun forteller at én ting er å gjøre RBUPs tilbud kjent, slik at fagfolk vet hva vi kan bidra med. Men det handler også om hvordan vi skal gjøre det, i hvilken form og hvordan vi går dem i møte. – Vi må se på det som et partnerskap, der spisskompetanse møter spisskompetanse. Hvis ikke tjenestene opplever oss som nyttige, vil de ikke bruke oss, sier hun.

ette er i henhold til vår strategiske målsetting – hvordan vi skal bli en tydelig aktør, få en tydelig portefølje, gjøre det enkelt for tjenestene å be om hjelp og hjelpe dem til å forstå hva de kan få hjelp til, sier senterlederen. Det var også en av grunnene til at RBUP valgte å arrangere en tre dagers konferanse i jubileumsåret

Hun mener at et trygt, godt og inspirerende arbeidsmiljø er en forutsetning for å kunne jobbe med tjenestene på en god måte. – Vi skal hjelpe tjenestene med kvalitets- og endringsarbeid, og da må vi ha dette perspektivet i arbeidet vårt i egen organisasjon, mener Kierulf. Derfor gleder hun seg over gode tilbakemeldinger fra medarbeiderundersøkelse, som viser at medarbeiderne skårer godt på organisasjonstilhørighet, at de er stolte av arbeidsplassen sin og kjenner seg stadig mer som

”

Når tjenestene skal jobbe med kvalitetsforbedring skal de tenke på RBUP. Hvis ikke tjenestene opplever oss som nyttige, vil de ikke bruke oss.

en enhet tross det profesjonelle mangfoldet i organisasjonen. Hun forteller at også utad får RBUP gode tilbakemeldinger på synlighet, som viser at investeringene de gjør gir resultater. – Vi ønsker å skape gode relasjoner til myndighetene ved å sende ut seksjonsledere som snakker faget inn. Når vi gjør fagfolkene til hovedpersoner, blir vi synlige for våre viktigste samarbeidspartnere, som Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Investeringene som er gjort i det regionale senterarbeidet med de andre lederne høster også frukter, sier hun. Kvalitetsforbedring i tjenestene RBUP skal være best på å hjelpe kommunene til å se utfordringer og mulige løsninger i et helhetsperspektiv. – Gullet hos oss er at vi både sitter med kunnskap om effektive virkemidler, og hva vi trenger å vite mer om. Vi kan hjelpe til med kompetanseheving og implementering av effektive metoder, og gi støtte til å jobbe mer kunnskapsbasert, sier hun. Føringene i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019-2024 beskriver hva tjenestene har behov for når det gjelder effekt av behandling til barn og unge med psykiske plager og lidelser. – Her står RBUP i en særstilling til å hjelpe tjenestene, fordi vi skal bistå dem i systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling, mener Kierulf. Hun forteller at organisasjonens planer framover er å bli stadig mer tilgjengelig og en enda bedre samarbeidspartner. RBUP vil i økt grad ta aktivitetene ut i tjenestene, noe som er ønsket politikk fra myndighetenes side.

I organisasjonen tenker man tverrfaglig, og trekker inn hverandres kompetanse for å kunne hjelpe. Dette er også viktig i forholdet til andre kompetansesentre. – Mitt ønske er at så mange som mulig i organisasjonen skal være med ut, særlig de som ikke arbeider i tjenestene. De må kunne noe om tjenestene de skal jobbe for, sier hun. Ønsker å favne bredt Bistand til kvalitetsarbeid skal ikke være et eksklusivt tilbud til Oslo og Østlandet. RBUP ønsker å jobbe strategisk mot de kommunene som virkelig kan nyttiggjøre seg senterets tilbud, også de som ligger lengre unna. Kierulf peker på at det er viktig å nå de som ikke aktivt tar kontakt, og mener dette er mulig å oppnå gjennom samarbeid med de andre sentrene og fylkesmennene. – Hvis Helsedirektøren er opptatt av at vi skal ha «effekt helt ut», må vi ta det på alvor. Da må vi jobbe med implementering av kunnskap og kompetanseheving. Det er mange måter å gjøre dette på, men det avhenger av at tjenestene ønsker bistand, og om de har satt av tid og ressurser som gjør det gjennomførbart. Disse prosessene kan vi hjelpe dem med, sier Kierulf. Her blir det også et spørsmål om hvor langt inn i tjenestene man skal gå, og dette er en levende diskusjon i RBUP. – Den positive siden er at vi kan definere rammene for vårt bidrag selv. Men da kommer spørsmålet om det skal være sølv- eller gullstandard på løsningene - Lada eller Mercedes? Uansett kan vi bidra med råd og veiledning. Det viktigste er at vi ikke gjør oss uinteressante for tjenestene. De står i sin hverdag og jobber uansett, sier Kierulf.

«Innafor» hos RBUP I anledning markeringen av Verdensdagen for psykisk helse og egen 20-års feiring, hadde vi gleden av å invitere til feiring og konferanse i Nydalen 8.–10. oktober 2019. Dette ble gode dager for faglig påfyll og inspirasjon for alle i fagfeltet.

onferansen «Innafor» fikk umiddelbart stor oppmerksomhet, og arrangementet var nærmest fullbooket samme uken som det ble lansert. Faktisk meldte så mange sin interesse at konferansen i sin helhet måtte flyttes fra RBUPs egne lokaler til Odeon kino i Nydalen. Da ble det plass til alle som hadde lyst til å komme på arrangementet.

Hensikten med konferansen var å vise fram vår tverrfaglige portefølje innenfor tjenestestøtte, kurs, utdanning og praksisnær forskning. Derfor var det viktig at hele 24 av 32 innlegg ble presentert av RBUPs egne ansatte. Vi arrangerte også aktiviteter for barn og unge i RBUPs lokaler i tillegg til det ordinære faglige programmet på Odeon kino.

Og for en fest det ble! RBUP var stolte av å kunne sette kjente navn som «Helsesista», Lisa Tønne og Peder Kjøs, samt RBUPs egne fagfolk og eksterne foredragsholdere, på plakaten.

Med denne konferansen ønsket RBUP å komme enda tettere på tjenestene. Vi ønsket å gjøre dem bedre kjent med vår organisasjon, og bli mer synlige i vrimmelen av tiltak og tilbud som de må orientere seg i.

Arild Bjørndal, Melanie Ekholdt Huynh og deltakere fra Forandringsfabrikken hadde god kontakt med publikum under sitt sitt innlegg "Samvalg - hvordan forstår ungdom samvalgsprosessen".

Bildet øverst til høyre, Shamilla Thoresen er familiesykepleier i NFP og stilte med deltakere som følger eller har fulgt programmet. Her intervjues de av Emma Broberg. Nederst til høyre: Grete Lillian Moen og hennes gjester Live Beierman og Erling Opsund takkes av Andreas Høstmælingen etter endt foredrag og musikalsk opptreden.

Er det vi tilbyr nyttig og riktig? Hvilken hjelp gis til hvem, hvor og når? Vet vi noe om det virker? Dette er spørsmål vi må stille oss!

”

Anne Bøe, seniorrådgiver og prosjektleder for jubileumskonferansen

Innafor-konseptet Anne Bøe er seniorrådgiver og var prosjektleder for konferansen. Hun forteller om Innafor-temaet, som var en rød tråd gjennom konferansen, og peker på at normalitetsbegrepet av mange kan oppleves som snevert. – Sosial ulikhet og marginalisering kan gi folk en følelse av ensomhet, som igjen kan føre til uhelse. Dette gjelder for eksempel minoriteter, i ordets mange betydninger. Vi mennesker har lett for å sette folk i båser, og med det kan man øke faren for utenforskap, sier hun. Konferansedagene startet med et frokostseminar som ble holdt av innleide foredragsholdere. De spennende gjestene «Helsesista», Lisa Tønne og Peder Kjøs satte virkelig tonen for dagene. Deretter fulgte to separate sesjoner, hvor deltakerne kunne velge mellom faglige innlegg under overskriften «De delte øyeblikkene». Dag to hadde tittelen «Jobber vi innafor?» og på dag tre var temaet «Verdien av ulikhet». – Fagfolk trenger å vite at kvaliteten på tjenesten de gir er god og at den hjelper dem som trenger det. Er det vi tilbyr nyttig og riktig? Hvilken hjelp gis til hvem, hvor og når? Vet vi noe om det virker? Dette er spørsmål vi må stille oss, og med konferansen delte vi refleksjoner rundt disse problemstillingene, sier Bøe.

”

Konferansen favnet fagfeltet og de som jobber i dette til daglig, og vi gledet oss over å vise dem hva vi kan tilby og hva vi kan samarbeide om. Vi ønsker å inspirere folk til å fortsette det gode arbeidet de gjør ute i feltet!

Kaja Kierulf, senterleder

fem på konferanse Vi benyttet anledningen til å ta pulsen på stemningen ute i salene under jubileumskonferansen. Hvilke tjenester kom deltagerne fra? Og hvilke erfaringer satt de igjen med etter å ha hørt foredragene?

Thusy Ganechandra Helsesykepleier, Vestli skole – Det er veldig fint med en konferanse som en vekker for å endre på arbeidsmåte og tankegang, samt få et avbrekk i hverdagen. Jeg likte godt temaet Håndtering av følelser i skolen og foredraget om barns temperament. Dette var veldig nyttig. Jeg skulle ønske jeg fikk hørt litt mer om Christian Radich, om erfaringen med ungdommer som var med på turen, heller enn hvordan samarbeidet var mellom dem og RBUP, sier Ganechandra. Hun sier at noen av temaene var veldig nyttige, andre var noe hun visste litt om fra før og hadde hørt om.

– Jeg likte veldig godt Moen som snakket om å være pårørende til psykisk syk mor. Hun tok frem eksempler og egen erfaring fra praksis, som man kan ta med tilbake i arbeidshverdagen som helsesykepleier. Liker veldig godt når det fortelles om forskning, hvordan det blir når det blir brukt i praksis og om det virkelig har effekt, sier hun.

Maja Mugaas Familieterapeut ved Heggeli – Jeg synes konferansen var veldig bra. Variert, spennende, inspirerende og hyggelig. Det betyr mye å få et slikt avbrekk i hverdagen. Jeg gir mye av meg selv i min rolle der jeg er tett på familier som står i stort strev. For å «fylles på igjen» er nettopp slike dager svært givende, sier hun. Hun likte alle innslagene godt, og var glad for at hun fikk med seg foredraget om selvivaretakelse, som hun syntes var meget bra.

– Enkelte av innslagene om forskning kunne med hell hatt flere eksempler/ bilder, filmsnutter osv. Dette gir visuelle inntrykk og større forståelse for sånne som meg, som ikke er så inne i forskning, sier Mugaas.  Mugaas syntes frokostseminarene var veldig bra. – Jeg skulle gjerne hørt hva Peder Kjøs tenkte om ungdom, hvordan han tenker at de klarer seg og hva som nytter. Det hadde vært enda bedre enn intervjuformen, som vi har sett han mye i tidligere, sier hun.

David Wiken Psykolog i Asker barnevernstjeneste – Kursavbrekk er kjærkomne og motiverende. Det gir variasjon i arbeidsdagen og påfyll for alternative innfallsvinkler i det daglige arbeidet. Spesielt matnyttig er det å høre om de pågående forskningsprosjektene på foreldreveiledning, sier Wiken. Han syntes at konferansen var engasjerende og arbeidsnyttig, og opplevde at RBUP traff en fin balansegang mellom personlige historier, forskning og praksisnære fortellinger. – Det er utfordrende å lage et opplegg for så mange forskjellige yrkesgrupper, men jeg synes variasjonsbredden var god. Personlig satt jeg spesielt pris på van der Meers foredrag om spedbarns nevrokognitive utvikling, samt foredraget om bruken av

De Utrolige Årene for ikke-etnisk norske foreldre i Løten kommune, sier han. Han mener at det var en profesjonell og smidig kursgjennomføring jevnt over. – Jeg hadde likt å se litt lengre introduksjoner av foredragsholderne, men forstår at tiden var knapp, sier han.

Therese Klokset Grafisk designer, RVTS Sør

iblant. Det er stimulerende på så mange måter, både faglig og sosialt, sier hun.

– Konferansen var utrolig flott og inspirerende. Det var stor variasjon i både tema og presentasjonsform i foredragene, som gjorde det spennende og innholdsrikt, sier hun.

Hun sitter igjen med en god følelse om vel anvendt tid etter en dag som inspirerer til videre arbeid som kommer barn og unge til gode.

Klokset trekker også fram at det var en flott kombinasjon av RBUPs interne krefter og spennende frokostseminarer med mer kjente navn. – Slike avbrekk burde alle ta seg tid til

– Jeg vet at det ligger mye arbeid bak en slik konferanse, og dette bar preg av å være gjennomtenkt til minste detalj. Jeg vil dessuten rose RBUP for å ha tatt modige valg når de også la opp til noen litt utradisjonelle foredrag. Fortsett med det!

Thomas Edvardsen Konsulent i avdeling Familiehjem og beredskapshjem i Familiehjelp AS – Jeg var tilstede hele dag to, og er veldig fornøyd med opplegget dere ga oss. Jeg er glad for den generelle støtten RBUP gir oss i det krevende arbeidet vi står i, sier Edvardsen, som forteller at han trenger å komme seg på slike dager for å få inspirasjon og møte folk som jobber andre steder i bransjen. – Fin start med Lisa Tønne, og mange interessante innlegg gjennom hele dagen. Veldig god ramme også!

Effekt x rekkevidde = folkehelse Hvordan kan effektive tiltak nå flere? Og i hvilken grad kan vi si at kunnskapsbasert praksis når ut til dem som trenger det?

e få som mottar et tiltak kan ha stor nytte av det. Men stor effekt for få har liten folkehelseeffekt.

Da kan det være bedre med tiltak med mindre effekt, men som når mange. Slik får vi større rekkevidde og det har større innvirkning på folkehelsa, sier John Kjøbli, som leder Seksjon forebygging og behandling. Han understreker at det vi ønsker oss naturligvis er begge deler. – Vi ønsker oss stor effekt og stor rekkevidde. Men der er vi ikke i dag. Utfordringen er at vi ikke klarer å hjelpe mange nok godt nok, sier han. Han viser til studier som forteller at effekten av tiltak ikke har økt de siste årene, tvert imot har effekten av noen tiltak blitt mindre. Vil det si at tiltak som er blitt brukt ikke virker? Det kan se slik ut. – Kanskje vi må tenke nytt for å få bedre effekt. For eksempel har 3,5 prosent av norske unge mellom fire og 18 år diagnosen atferdsforstyrrelse, og bare 0,4 får hjelp. Vi ser altså at effekten er for dårlig og for få mottar den støtte de trenger, ifølge Kjøbli. Det samme ser man i barnevernet: 2,5 prosent får forskningsbaserte tiltak, resten vet vi ikke helt hva får. Noe av grunnen er at vi ikke får iverksatt programmene til alle som trenger dem. Hvorfor er det slik og hvordan kan vi løse dette? – Man kan sammenligne det med utviklingen av mobiltelefoner: Programmene har ikke endret seg, men mobilen har utviklet seg etter brukeren. Her må det foregå en samutvikling som gagner de som trenger det.

Det er to løsninger, slik vi ser det. Det er felleselementer og optimalisering. Da kan vi øke effekt og rekkevidde. Som med mobiltelefonene, må programmene bli bedre over tid. Vi åpner programboksen, tar ut det virksomme, fjerner det som ikke har effekt og øker implementerbarheten. Da trekker vi ut de elementene som hyppigst forekommer i programmene, og fjerner «daukjøttet», sier Kjøbli. Kjøbli er også opptatt av hvor viktig det er å være ute i tjenestene når man skal arbeide med nye forskningsprosjekter. – Slik kan vi bygge en bro mellom forskning og praksis, og på denne måten oppnå god folkehelse. Vi kan få det beste ut av ressursene vi har, sier han. Denne tankegangen ligger til grunn for seksjonens to felleselementprosjekter: Kjernebarnevernet og KORT. – Vårt hovedmål med denne arbeidsformen i prosjektene, og årsaken til at vi har startet opp, er at vi ønsker å nå ut til flere. Det er også en forutsetning at arbeidet bygger på grundig forskning, sier Kjøbli.

John Kjøbli er leder i Seksjon for forebygging og behandling

Kåre S. Olafsen er barnevernsforsker i Seksjon forebygging og behandling. Foto: RBUP

Hva er de virksomme elementene i god foreldreveiledning i barnevernet? – Slik det er i dag er veiledningstilbudet som barnevernet gir til foreldre i Norge veldig forskjellig fra sted til sted. Det mangler retningslinjer for veiledningsarbeidet som skal gjøres ved alvorlig problematikk, som for eksempel når foreldre bruker vold, sier barnevernsforsker Kåre S. Olafsen.

Sammen med sine kolleger i Seksjon forebygging og behandling jobber han med å identifisere elementer i virksomme veiledningsmetoder i barnevernet, for å kunne tilpasse hjelp til familier med alvorlige og sammensatte utfordringer. Han peker på hvor skadelig det kan være for barns utvikling å leve med mishandling og omsorgssvikt, og at det derfor er viktig å sette inn tiltak som virkelig kan endre foreldrenes måte å gi omsorg på. – Vi må ta i bruk metoder som vi vet er virksomme i

foreldreveiledningen. En måte å finne disse er å se på hva tiltakene som faktisk fungerer har til felles, og så bruke disse felleselementene, mener forskeren. Han hevder at veiledningsprogrammene som er tilgjengelige kan være vanskelige å bruke på grunn av sammensatte utfordringer i familiene det handler om. Velferdsbarnevern eller kjernebarnevern? Spørsmålet om hvilken veiledning som skal gis til foreldre griper inn i debatten om vi skal ha et velferdsbarne-

vern eller et kjernebarnevern. Det er blitt fremstilt som et spørsmål om veiledningen skal bli generell og smøres tynt utover, eller om barnevernet skal konsentrere seg om å få god nok kompetanse på de tyngre tilfellene. – En viktig diskusjon dreier seg om konsekvensene av at det brukes mye kapasitet og ressurser på noen uspesifikke tiltak som barnevernet ikke nødvendigvis har best kompetanse på. Etter min mening bør barnevernet heller jobbe med de tyngste sakene, og få en spisskompetanse på dette. Det ser uansett ut til å være helt klart at vi må ha en annen tilnærming for å jobbe med disse familiene, sier Olafsen.

– Vi mener at siden det kan være vanskelig å gjennomføre veiledningsprogrammer i sin helhet, åpner det muligheter for barnevernet til å ha et repertoar av felleselementer til rådighet. På denne måten vil man kunne tilpasse hjelpen til ulike familier med sammensatte utfordringer, sier Olafsen.

Dette er noe av bakgrunnen for arbeidet i prosjektet Kjernebarnevernet.

Felleselementene vil også kunne tilpasses lokale forhold, mener han, men understreker at det må forskes mer på bruken av disse. Det er vanskelig å få foreldre i denne gruppen med på kontrollerte effektstudier. Forskningsmetoden kan bare gjennomføres hvis mange deltar. RBUP satser derfor på å gjøre godt kontrollerte studier av enkeltfamilier, i såkalte tidsserieanalyser. I denne metoden er det mange måletidspunkter underveis i veiledningen.

– Å kunne arbeide systematisk og forskningsbasert med foreldre-barn-relasjonen gir en viktig kompetanse som bør finnes i kommunalt barnevern. Vi ønsker å identifisere betydningsfulle og virksomme felleselementer fra de effektive programmene vi har for foreldre som mishandler og svikter i omsorgen av sine barn. I Kjernebarnevernsprosjektet ser vi også på hvordan felleselementer kan brukes i praksis, sier han.

Hvorfor felleselementer? Felleselementer er avgrensbare praksisteknikker eller strategier som brukes som del av et større veiledningsprogram. Et viktig mål i prosjektet er at felleselementene kan inngå i et individualisert og systematisk opplegg for familien, hvor kunnskapen som ligger til grunn kan benyttes til å ta beslutninger sammen med både barn og foreldre.

Han peker på at det finnes effektive foreldreveiledningsprogrammer som retter seg mot kvaliteter i relasjoner, og mener at en nøkkelfaktor er å veilede foreldre i å bedre sin samspillskompetanse. For barnevernet betyr det ofte et konkret arbeid med samhandlinger mellom foreldre og barn i hjemmet.

– I Kjernebarnevernet er vi nå i gang med å etablere samarbeid om opplæring i felleselementer for familieveiledere i barneverntjenesten i Bydel Gamle Oslo. Vi drar veksler på ressurser internt på RBUP, hvor fagfolk fra undervisning velvillig stiller opp, og vi har gjort avtale med Utvecklingscentrum för barns psykiska hälsa i Göteborg, som er en svensk søsterorganisasjon til RBUP. Vi utvikler også nå et samarbeid med Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, NUBU, sier Olafsen.

Tre hovedmål i prosjektet – Høsten 2019 ble vi ferdige med å identifisere felleselementer ut ifra et stort litteratursøk på effektive foreldreveiledningsmetoder ved omsorgssvikt og mishandling av barn, forteller han. Videre undersøker forskerne hvordan disse felleselementene kan brukes i kommunalt barneverns foreldreveiledning. Felleselementene kan for eksempel dreie seg om hvordan en skal arbeide med motivasjon for endringsarbeid, om det direkte arbeidet med samspill mellom omsorgsgiver og barn, om ulike foreldrestrategier og hvordan en skal forstå barnets bidrag samt hva slags informasjon det er viktig å gi til foreldre når det forekommer ulike former for omsorgssvikt og mishandling av barn.

Han forteller også om arbeidet med å utforme en håndbok i bruk av felleselementer i foreldreveiledning ved omsorgssvikt og mishandling. Denne veiledningen vil benyttes sammen med en systematisk utprøving i barneverntjenesten fra høsten 2020.

”

Å bruke felleselementer kan være en måte å sikre at en tar i bruk best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Kåre S. Olafsen

KORT – et forebyggende tiltak for ungdom I forskningsprosjektet KORT utvikles et forebyggende transdiagnostisk tiltak for skolehelsetjenesten. Tiltaket er ment for ungdom i aldersgruppen 12–18 år med emosjonelle eller psykiske vansker, som er i kontakt med skolehelsetjenesten. Mellom 15 og 20 prosent av alle norske barn og unge opplever psykiske plager og forekomsten øker. Av disse tilfredsstiller åtte prosent til en diagnose, og omtrent fem prosent behandles i dag i spesialisthelsetjenesten. Det er kommunene som i økende grad har ansvaret for oppfølging av disse. – Dette er en utvikling som understreker viktigheten av å tilby effektive førstelinjetjenester. Skolehelsetjenesten har en unik posisjon til å nå barn og unge, og bruk av forskningsbaserte tiltak er lite utbredt, forteller Anneli Mellblom, som er forsker i Seksjon forebygging og behandling. Mellblom forteller videre at tiltakene som finnes ofte er tidskrevende og dyre, de er utviklet i en annen kontekst og ikke tilpasset ungdom eller norske forhold. – Selv om samtidig tilstedeværelse av flere psykiske vansker er vanlig, retter tiltakene seg ofte mot én type vansker, for eksempel angst. For å nå ut til flest mulig barn og unge vil vi utvikle et forskningsbasert tiltak som kan benyttes på tvers av vansker og gjennomføres i skolehelsetjenesten, sier hun. Skal testes og optimaliseres Studien bak tiltaket bygger på kunnskap fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført i 2019, som handlet om hvordan helsepersonell i kommunen arbeider med psykisk helse blant ungdom. Det er i tillegg gjort en systematisk litteraturgjennomgang hvor man har identifisert emosjonsreguleringselementer i effektive tiltak. – Kunnskapen vil, sammen med fokusgruppeintervjuer med brukerne, bidra til innholdet i en samutviklingsfase. Denne vil være med ungdom, klinikere og forskere, og skal ligge til grunn for utvikling, testing og optimalisering av et nytt tiltak som retter seg mot emosjonsregulering blant ungdom, forteller Mellblom. Gjennom samutviklingsfasen vil de ulike tiltakselementene vurderes og tilpasses brukernes behov. – Det nye tiltaket vil testes og evalueres gjennom en tidsseriestudie i flere skolehelsetjenester. Etter denne vil

Anneli Mellblom er forsker i Seksjon forebygging og behandling.

vi gjennomføre kvalitative intervjuer for å evaluere om elementene oppleves meningsfulle og implementerbare for ungdom og klinikere, sier hun.

Fakta om KORT Prosjektet startet 2019, vil vare frem til 2025 og samarbeider med forskningssenteret PROMENTA ved Universitetet i Oslo, University of Amsterdam, Pennsylvania State University, Universitetet i Washington og Islands Universitet.

arnehagene er små barns viktigste arena utenfor hjemmet. Nesten alle barn i Norge mellom ett og fem år (97,1%, SSB 2019) tilbringer store deler av dagen i barnehagen. Her skal barna få oppleve mestring, tilhørighetsfølelse og trivsel. – Fra forskning vet vi at barnehagen har potensiale til å forebygge psykisk uhelse og utjevne sosiale forskjeller, men da må kvaliteten være høy på tilbudet de får. Hovedmålet for prosjektet vårt er å fremme god barnehagekvalitet for de minste, sier Elisabet Solheim Buøen, som er forsker og prosjektleder for Trygg før 3. – Det blir stadig flere små barn i barnehagene i Norge. Men de ansatte rapporterer at de mangler nødvendig kunnskap for å møte barn under tre år på gode nok måter, selv om kompetansenivået nok har blitt litt bedre de siste årene, sier Buøen. Hun sier at det som foregår i hjemmet stadig betyr mest for barns utvikling, men barnehager med god samspillskvalitet vil i stor grad kunne fremme psykisk helse og utvikling i en livsfase der hjernen hos de yngste er ekstra påvirkbar. Mangler modell for kvalitetsutvikling Trygg før 3 er en modell for å heve kvaliteten i småbarnsavdelinger gjennom et helt barnehageår. Hovedfokuset er på voksenrollen i barnehagen og hvordan ansatte legger til rette for trygge, omsorgsfulle og stimulerende samspill med de yngste barna gjennom barnehagedagen. Man fokuserer på slike positive samspill mellom ansatte og barn i vanlige hverdagssituasjoner i barnehagen.

I forskningsprosjektet Trygg før 3 jobber forskere fra RBUP, RKBU Midt-Norge/ NTNU og BI sammen med ansatte i barnehager og kommuner, for å fremme barns psykiske helse, trivsel og læring i barnehagehverdagen.

– I dag mangler vi en helhetlig modell i Norge for å utvikle, måle og følge samspillskvaliteten i barnehagen over tid. Dette er en viktig grunn til at vi har utviklet Trygg før 3, og nå er vi i gang med å teste ut om denne måten å drive barnehagebasert kvalitetsutvikling på kan bidra til å øke kvaliteten, og om det i det hele tatt lar seg gjøre innenfor de rammebetingelser som barnehagene har. Det vi er ute etter er å se om en multikomponent-modell for kvalitetsutvikling, som barnehagene i stor grad drifter og gjennomfører selv, har positiv effekt på kvaliteten på småbarnsavdelingene som deltar i prosjektet. Vi ser på hvordan en eventuell kvalitetsheving vil komme de minste barna i barnehagen til gode i form av økt trivsel, bedre utvikling og psykisk helse, sier Buøen. I prosjektet er de opptatte av å forsøke å lage en modell som lar seg gjennomføre innenfor barnehagens rammebetingelser, og har hatt stort fokus på at kompetansen blir ute i barnehagene også etter at forskningsprosjektet er over. Sånn sett kan man si at Trygg før 3 både består

Det utgjør totalt ca 1500 barn og 800 ansatte. Deltagelse er frivillig og alle ansatte og foresatte får skriftlig informasjon og gir skriftlig samtykke til deltagelse, opplyser Buøen om prosjektet hun leder. Hvordan heve kvaliteten? Selve kvalitetsutviklingen innebærer at alle ansatte deltar på tre felles fagdager med fokus på barnehagekvalitet og barns utvikling og psykiske helse. I tillegg får alle ansatte et ressurshefte og tilgang til Trygg før 3nettsiden, hvor de kan lese mer om hvordan de kan fremme kvaliteten i samspillet med barna i hverdagssituasjonene på avdelingen. Kvaliteten på alle avdelingene blir målt gjennom observasjonsverktøyet Classroom Assessment Scoring System (CLASS; La Paro, Hamre og Pianta, 2012) tre ganger i løpet av barnehageåret. – Dette betyr at avdelingene får en kvalitetsprofil tre ganger i året, og en tilbakemelding på hvordan de som avdeling ligger an langs åtte kvalitetsdimensjoner. Basert på denne tilbakemeldingen får de ansatte systematisk veiledning fra de pedagogiske lederne på sin avdeling ti ganger i løpet av barnehageåret. Videre får de pedagogiske lederne selv ti veiledningstimer i året av mentorer - ansatte i PPT eller i kommunen - både på hvordan de jobber på avdelingen og hvordan de veileder, forteller forskeren.

av en tjenestestøttende, kvalitetshevende del med fokus på å gi barnehagen et system for å utvikle kvaliteten og følge med på kvaliteten over tid. Samtidig forskes det på om dette systemet/denne modellen har effekt på samspillskvaliteten og barnas psykiske helse, trivsel og læring. – For å kunne si noe om effekt i forskningsmessig forstand, er studien designet som en såkalt clusterrandomisert kontrollert studie. Det betyr at etter at barnehagene hadde sagt ja til å delta i studien, så ble de tilfeldig fordelt til en intervensjonsgruppe (de som fikk Trygg før 3 først) og en sammenligningsgruppe (de som fikk Trygg før 3 etter ett år), forteller Buøen. – Hele 187 småbarnsavdelinger, fordelt på 79 barnehager fra 7 kommuner eller bydeler i Oslo-regionen og Midt-Norge, deltar i forskningsprosjektet Trygg før tre.

I tillegg til observasjon av kvalitet på småbarnsavdelingene, er det sendt ut spørreskjemaer til foresatte og ansatte i barnehagene. Dette for å innhente informasjon om de ansatte, barnehagene og avdelingene de arbeider ved samt informasjon om foresatte. Vi får også data om de ansattes og foresattes opplevelse av barnets utvikling, trivsel og psykiske helse.

Det er tidkrevende med alle skjemaer som skal leveres inn, men det er for en begrenset periode. Når forskningsprosjektet er over, sitter man igjen med kunnskapen.

”

– For at barnets «stemme» også skal bli hørt har vi i tillegg tatt spyttprøver av stresshormonet kortisol hos 350 tilfeldig utvalgte barn, både i tilvenningsfasen og gjennom barnehageåret. Vi håper at disse målingene kan gi oss svar på hva endringer i stressnivået gjennom dagen henger sammen med (f.eks. alder, psykisk helse, læring) og om stressnivået hos barnet påvirkes av kvaliteten på avdelingen, forteller Buøen.

og trygge relasjoner med barna, vise positive følelser og behandle barna med respekt. Samtidig har de blitt markant bedre på å stimulere de små barnas nysgjerrighet, utvikling og læring, gjennom aktivt å legge til rette for dette, utvide barnas tenkning og forståelse, bygge opp under barnas engasjement og gi dem gode tilbakemeldinger i form av oppmuntring, bekreftelse og tilpasset hjelp, sier Buøen.

Gledelige resultater Buøen kan avsløre noen foreløpige resultater, og er glad for at det ser ut som om Trygg før 3 har hatt positiv effekt.

Trygg før 3 ser med andre ord ut til å være en modell som fungerer for å heve kvaliteten på småbarnsavdelinger.

- Samlet ser det ut til at kvaliteten på alle CLASSdimensjonene har gått mer opp i 2018- gruppen som jobbet med Trygg før 3 i fjor (intervensjonsgruppen), sammenlignet med 2019 gruppen (kontrollgruppen). I snitt ligger de avdelingene som fikk Trygg før 3 høyere på alle CLASS-dimensjonene på slutten av barnehageåret, sammenlignet med de avdelingene som ikke fikk Trygg før 3. Dette viser oss at Trygg før 3 har hatt en positiv effekt på samspillskvaliteten, forteller hun. Størst har forbedringen vært på dimensjonene «positivt klima», «tilrettelegging for læring og utvikling», «kvalitet på tilbakemeldinger» og «språkstøtte». – Dette forteller oss at de ansatte på avdelingene som har fått Trygg før 3 har blitt enda bedre på å skape gode

Fra gruppeintervjuer med ansatte, styrere og pedagogiske ledere kommer det frem at de ansatte opplever at de har lært mye av å delta i Trygg før 3. De gir uttrykk for at det har vært nyttig å bli observert. De har blitt mer bevisste på hva de gjør og sier i hverdagssituasjonene sammen med barna. Veiledning og felles samtaler om hvordan man kan utvikle samspillet med barna til å bli enda bedre, fremholdes som positivt. – Nå gjenstår det mye analysearbeid for å undersøke mange av de andre spørsmålene vi også ønsker å få svar på i denne studien. Blant annet om den positive utviklingen vi har sett på kvaliteten også gjenspeiles i barnas psykiske helse, trivsel og læring, og om de positive effektene på kvalitet holder seg over tid, sier Buøen.

Dersom det viser seg at kvaliteten på de småbarnsavdelingene som har jobbet etter kvalitetsutviklingsmodellen blir bedre sammenlignet med de avdelingene som fortsetter som før, vil vi kunne si at vi har en modell for kvalitetsutvikling som har effekt. Elisabet Solheim Buøen, forsker og prosjektleder i Trygg før 3

”

Skolehelse – elektronisk dialogverktøy for skolehelsetjenesten Nå er det utviklet et nytt elektronisk helseopplysningsskjema til hjelp i den obligatoriske individuelle samtalen som helsesykepleier har med alle elever på 8. trinn.

retningslinjer for skolehelsetjenesten, som ble lansert i 2017, er det blant annet en sterk anbefaling om at helsesykepleier skal snakke med alle 8. trinnselever. Derfor er det igangsatt utvikling av et nytt dialogverktøy. – Kort forklart består løsningen av et elektronisk helseopplysningsskjema som elevene fyller ut på skolen. Basert på elevenes svar genereres det en individuell rapport til helsesykepleier, slik at hun/han kan forberede seg til samtalen med hver enkelt elev. Innhold og formål med verktøyet er basert på nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten, forteller Åse Sagatun, som er prosjektleder og forsker i Seksjon folkehelse og forebygging.

løsningen. Landsgruppen av Helsesykepleiere NSF, Helseetaten i Oslo kommune, skolehelsetjenester og skoler fra Grünerløkka, Bydel Gamle Oslo og St. Hanshaugen deltar i videreutviklingen. I tillegg samarbeider vi med Universitetet i Aarhus, Danmark, Helsedirektoratet, e-Helsedirektoratet/Norsk Helsenett og flere brukerorganisasjoner er involvert i prosjektets styringsgruppe, forteller Sagatun. Til god hjelp for tjenestene – Skolehelse er utviklet i tråd med nasjonal faglig retningslinje for tjenesten. Verktøyet kan derfor hjelpe tjenestene med å jobbe i tråd med retningslinjen, og bidra til implementeringen av den, sier hun.

Sagatun jobber med flere utviklings- og tjenestestøtteprosjekter rettet mot førstelinjetjenester til ungdom. – Vi har gjennomført et pilotprosjekt, og resultatene indikerer at Skolehelse er gjennomførbart og oppleves som hjelpsomt og nyttig av både helsesykepleiere og elever, forteller hun. I 2019 ble Skolehelse revidert og videreutviklet. Basert på tilbakemeldinger fra piloten har RBUP sammen med tjenester, skoler og brukere påbegynt arbeidet med å utvikle digitale grupperapporter. Rapportene skal brukes internt i skolehelsetjenesten, og under samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen. – I 2020 vil vi søke Norges forskningsråd om midler til å videreutvikle og gjennomføre en større evaluering av

Åse Sagatun er forsker i Seksjon for folkehelse og forebygging Foto: RBUP

Hun forteller videre at i utvikling og evaluering av Skolehelse benyttes programvare og servere som driftes av RBUP. – Innhold og funksjoner i Skolehelse er basert på et stort behov i tjenestene, og det er viktig at verktøyet og funksjonene kan videreføres av andre enn RBUP etter prosjektperioden. Vi jobber derfor allerede nå for at dette skal bli mulig, sier Sagatun. Dette er et prosjekt hvor RBUP utvikler løsningen sammen med tjenestene. – Vi er inspirert av en tilsvarende løsning som er utviklet og implementert i Danmark, og samarbeider tett med både forskere og helsesykepleiere derfra. I tillegg samarbeider vi med utdanningsinstitusjoner som VID, OsloMet og relevante direktorater. Internt i RBUP har vi en tverrfaglig prosjektgruppe, hvor forskerne har dobbeltkompetanse og god kjennskap til tjenestene, foteller hun.

Illustrasjoner: Simen August Askeland

”

Innhold og funksjoner i Skolehelse er basert på et stort behov i tjenestene, og det er viktig at verktøyet kan videreføres av andre enn RBUP.

Forskningsstøtte – en forutsetning for gode resultater Forskningsstøtteteamet i RBUP er de som utvikler datainnsamlingsløsninger for forskningsprosjekter som RBUP leder, og gir forskere råd om personvern og forskningsmetodikk. Dette er selve grunnlaget for pålitelige og anvendelige forskningsresultater.

arbeidsmøter med forskere og forskningsstøtte for å utvikle en løsning som egner seg for dette prosjektet. Løsningen er også relevant utover forskningsprosjektets grenser, da brukererfaringene kan danne grunnlag for en varig, nasjonal løsning, sier Jeneson.

Brukermedvirkning er viktig for deltakelse – En generell utfordring i forskningsstudier er at andelen som ønsker å delta er fallende, forteller Jeneson.

Bruker erfaring for bedre løsninger Teamet legger vekt på gjenbruk og forbedring gjennom erfaring fra ulike forskningsprosjekter, og jobber systematisk med dette. Komplekse forskningsprosjekter krever avanserte tekniske løsninger for å redusere feilkilder, effektivisere datainnsamlingen og gi god brukervennlighet.

et å samle inn relativt store mengder data gjennom elektroniske undersøkelser har utviklet seg til å bli et ganske komplekst felt. Det er flere grunner til det. Ny personvernlovgivning stiller høyere krav til informasjon, formålsbegrensning og datasikkerhet. Dagens respondenter er både mer bevisste og kritiske til å dele sine egne eller sine barns personopplysninger, forteller Annette Jeneson, som er fagansvarlig for forskning og forskningsstøtte.

Hun mener en årsak kan være at vi nå får langt flere forespørsler om å svare på nettbaserte undersøkelser enn vi gjorde før. Det er derfor viktig å trygge og motivere til deltakelse. Av den grunn blir kravene høyere til både informasjon om og utforming av brukervennlige spørreundersøkelser Teamet har gjort undersøkelser på om påminnelser via e-post eller SMS gir forskjellig svarprosent på spørreskjemaene. Videre har de sett på hvordan visuell fremstilling av og lengde på spørreskjema påvirket datakvalitet, frafall og brukertilfredshet. Resultatene fra dette arbeidet ble presentert på konferansen til European Survey Research Association i Zagreb i juli 2019. – For å lage gode løsninger er brukermedvirkning viktig. I Skolehelse-prosjektet, som er et samarbeid med Direktoratet for e-helse (se side 22), har helsesykepleiere, skoleledere og tjenesteledere deltatt på jevnlige

Et relevant eksempel er hvordan man utvikler en god, teknisk samtykkeløsning. – Når barn skal delta i forskning, er det i de fleste tilfeller god forskningsetikk å innhente samtykke fra begge foresatte. Dette krever at man lager en teknisk løsning som kobler sammen to individuelle svar, som kun blir til ett gyldig samtykke for barnets deltakelse dersom begge foresatte har samtykket, forklarer hun. Den første versjonen av en slik løsning ble laget for Trygg før 3-prosjektet, som er beskrevet på side 18. Løsningen fungerte fint for foresatte og forskere, men var likevel ikke optimal fordi den krevde en del manuell klargjøring av dataene. Erfaringene fra Trygg før 3 ble grunnlag for en forbedret versjon av samtykkeløsningen som nettopp er lansert for

Team forskningsstøtte: fra venstre Ole Martin Vangen, teamleder Annette Jeneson og KnutPetter Leinan. Ane Lønsetteig var ikke til stede da bildet ble tatt.

det neste store forskningsprosjektet teamet jobber med: Echo-studien, echo.r-bup.no. – I vårt team jobber vi etter en metodikk der vi oppfordrer hverandre og våre samarbeidspartnere til å lære av erfaringer og bruke dem til forbedring på tvers av prosjekter. Det ville vært synd om verdifull erfaring - både suksesser og feiltrinn – ikke kom neste prosjekt, organisasjonen og våre tjenester til gode, understreker hun. I 2019 tok teamet fokuset på forbedring gjennom erfaring ett steg videre. – Sammen med Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, NUBU, tok vi initiativ til etablering av et nettverk for forskningsstøtte. Nettverket består av deltakere fra flere institusjoner, og skal være et samlingssted for erfaringsutveksling og fordypning i temaer som personvern, teknisk utvikling og brukermedvirkning, forteller Jeneson.

”

Det å samle inn relativt store mengder data gjennom elektroniske undersøkelser har utviklet seg til å bli et komplekst felt. Annette Jeneson, fagansvarlig forskningsstøtte

Unngå å drukne i forskningsartikler! Hver eneste måned publiseres det store mengder forskning på feltet barn og unges psykiske helse og velferd. Det kan være krevende å holde seg oppdatert til enhver tid i en travel arbeidshverdag. Hos RBUP har vi nå utviklet en database som forenkler jobben med å holde oversikten.

ll behandling og forskningsaktivitet bør baseres på hva vi vet er best praksis i behandling eller forebygging av psykiske vansker hos barn og unge, sier Kristine Horseng Ludvigsen, som er rådgiver og prosjektleder for IN SUM-databasen. I hennes møter med tjenesteutøvere og myndigheter stilles ofte de samme spørsmålene: Hvilke kilder bør jeg oppsøke? Hvordan vet jeg at jeg gjør gode søk? Kan jeg egentlig stole på resultatene i artikkelen jeg fant? – Ved RBUP har vi utviklet IN SUM-databasen (insum.no), som forenkler jobben med å holde oversikt over forskningen betraktelig. Målet med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning ved å gjøre god oppsummert forskning lett tilgjengelig, forteller Ludvigsen. Hun understreker at IN SUM er et fantastisk verktøy som raskt gir deg overblikk over all forskning som er gjort over hele verden på effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Her ligger alle systematiske oversikter publisert på feltet fra år 2000 frem til i dag. – Hver måned henter vi de nyeste systematiske oversiktene fra Cochrane Database of Systematic Reviews, Campbell Library, PsycINFO, MEDLINE, Embase og Web of Science. Oversiktene er sortert i enkelt filtrerbare kategorier inspirert av finn.no. Dette gjør at informasjonen er lett tilgjengelig også for de som ikke er vant til å søke i store forskningsdatabaser, forklarer Ludvigsen. Hva er en systematisk oversikt og hva brukes den til? Du har kanskje hørt dem omtalt som kunnskapsoppsum-

meringer, litteraturgjennomganger eller forskningsoversikter. Men hva er de egentlig? – En systematisk oversikt samler, vurderer og sammenstiller alle studier gjort i verden på en avgrenset problemstilling. Gode eksempler kan være: Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge mobbing? Hva er effekten av kognitiv atferdsterapi for barn og unge med angst? En systematisk oversikt kan raskt gi deg oversikt og innblikk i hva som er gjort av forskning på et tema, tiltak eller en populasjon, ifølge Ludvigsen. For at en oversikt skal kunne kalles «systematisk» må forfatterne ta i bruk systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, velge og kritisk vurdere relevant

”

En systematisk oversikt samler, vurderer og sammenstiller alle studier gjort i verden på en avgrenset problemstilling.

Kristine Horseng Ludvigsen, prosjektleder for IN SUM Foto: RBUP

forskning, samt for å trekke ut og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten. En systematisk oversikt kan brukes som kunnskapsgrunnlag i valg av tiltak, for å få oversikt over tidligere forskning før nye studier settes i gang, for å avdekke såkalte kunnskapshull og selvfølgelig for å oppdatere deg på hva som finnes av forskning på et gitt tema, tiltak eller populasjon. – En ny godt utført systematisk oversikt er en fantastisk kunnskapskilde. Du får raskt innblikk i hvor mange studier som er gjort, hvordan kvaliteten på studiene er og ikke minst et samlet effektestimat når alle studiene slås sammen. Tar du med deg slik god forskningsbasert kunnskap fra oppsummert forskning, brukers ønsker og preferanser og din yrkeserfaring, sikrer du deg et bredt grunnlag for å ta beslutninger, sier hun. Hvem bruker systematiske oversikter? Ettersom systematiske oversikter kan brukes til så mangt, har de også ulike formål i forskjellige målgrupper. – En forsker vil bruke systematiske oversikter for å

avdekke om det er behov for nye studier ved å orientere seg i tidligere forskning før studier settes i gang. Aktører som bevilger forskningsmidler vil bruke dem til å avdekke kunnskapshull og slik passe på at dyrebare forskningsmidler brukes der de trengs mest. En beslutningstaker, tjenesteleder eller fagansvarlig kan bruke dem til å få oversikt over nytte og ulemper før et tiltak iverksettes. Ansatte på kompetansesentre, høyskoler og universiteter kan bruke oversikter til å formidle forskningsstatus på feltet. Og en forelder eller ungdom som mottar et behandlingstilbud kan bruke oversikter for å orientere seg om ulike tiltak, om hvordan de er ment å virke og bruke informasjonen som et utgangspunkt for god dialog med behandler, forklarer Ludvigsen. Lurt å kvalitetsvurdere oversiktene Som med primærforskning er heller ikke alle systematiske oversikter av like god kvalitet. Det er derfor viktig at du gjør en kvalitetsvurdering av oversikten. Omtrent 70 % av oversiktene i IN SUM er kvalitetsvurdert. Denne kvalitetsvurderingen kan du få tilsendt på e-post. Skal du kvalitetsvurdere oversikten selv, anbefaler vi å bruke sjekklistene som er utviklet av AMSTAR eller Folkehelseinstituttet.

ANDRE DIGITALE RESSURSER FRA RBUP

Håndboka er avgrenset til barn og unges psykiske helse og tilpasset norske forhold. Alle kapitler i Håndboka blir oppdatert årlig, og nye tilstandskapitler blir utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Håndboka blir driftet av RBUP Øst og Sør, men har mange bidragsytere og samarbeidspartnere.

Det elektroniske tidsskriftet PSYKTESTBARN vurderer påliteligheten til utredning og kartleggingsverktøy. Det utgis ut av RBUP i samarbeid med bidragsytere fra andre kompetansesentre: RKBU Vest-NORCE, RKBU Nord og RKBU Midt-Norge. I tillegg samarbeider RBUP med fagfolk fra Bufetat, CEMO UiO, OsloMet, Universitetet i Bergen, UiT Nord Universitet, Haukeland Universitetssykehus og Nasjonalt kompetanseenhet for autisme. PsykTestBarn bidrar til å støtte utredning og kartleggingsarbeid i tjenestene ved å oppsummere det vi vet fra forskning om metoder brukt i Norge i dag. Dette synligjør usikkerhet og pålitelighet ved metodene, og er med på å fremme valg av best egnet metode, rett diagnostikk og egnet behandling.

www.buphandboka.no

www.psyktestbarn.no

HÅNDBOK FOR BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE er utviklet for ansatte i tjenestene, for myndigheter ved utvikling av ny politikk eller retningslinjer og ikke minst brukerne. Den er utviklet for å støtte tjenestene i å jobbe kunnskapsbasert, og formidler oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse (herunder også tilstander hos sped- og småbarn samt barnevern).

Praktisk bruk av forskning

RBUP holdt kurs med ledere og ansatte i tjenester for barn og unges psykiske helse i februar 2020.

Det er i dag et krav om at tjenestene skal jobbe etter prinsipper for kunnskapsbasert praksis. RBUP tilbyr kurs med grunnleggende innføring i hva forskning er, og vil at deltakerne skal få kunnskap om trygge kilder til ny og oppdatert forskning. Her legges det vekt på praktisk bruk av forskning i en travel hverdag, og prinsipper for kunnskapsbasert praksis. – Det å jobbe kunnskapsbasert handler i all hovedsak om pasientsikkerhet. Barn og unge bør få tilbud om det tiltaket som med størst sannsynlighet vil hjelpe dem og som gir færrest mulige ulemper. Samvalg er dessuten et sentralt element i kunnskapsbasert praksis. Dette forutsetter at ansatte og ledere i tjenestene har lett tilgang til pålitelig kunnskap og er fortrolige med å implementere slik kunnskap i praksis. Forskning skal også ligge til grunn for prioritering av tiltak i kommuner samt i spesialisthelsetjenesten, og derfor er kunnskap om virksomme tiltak også essensielt for ledere i tjenestene, sier Astrid Dahlgren, som er forsker og leder for Seksjon for oppsummert forskning, forskerstøtte og formidling.

Det er også viktig å skille på hva som er forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og hvordan disse kunnskapskildene utfyller hverandre. I RBUP ønsker man å presentere sine nasjonale, egenutviklede databaser for oppsummert forskning, både som kurs hos RBUP og ute i tjenestene.

”

Barn og unge bør få tilbud om det tiltaket som med størst sannsynlighet vil hjelpe dem og som gir færrest mulig ulemper. Astrid Dahlgren er forsker og leder i Seksjon for oppsummert forskning, forskerstøtte og formidling

Hvem bestemmer hva det skal forskes på? Har barn, unge og klinikere mulighet til å påvirke hva det forskes på innen behandling av angst og depresjon blant barn og unge? Dette er noe av det som ligger bak prosjektet Effekter av behandling av barn og unge med angst og depresjon – hva ønsker barna, unge og klinikerne at det forskes på?

år det settes i gang forskning på effekter av behandlinger har det ikke alltid vært praksis å innhente perspektiver fra brukere og klinikere. I tillegg kan det også hende at det ikke er tatt hensyn til om temaet allerede er forsket på, og hva som er de viktigste kunnskapshullene, forteller prosjektleder Brynhildur Axelsdottir.

spesialrådgiver for samarbeid og utvikling i RBUP.

Dette ønsket prosjektgruppen å gjøre noe med. RBUP startet derfor opp et prosjekt der temaet er behandlinger og utfallsmål (det man ønsker å oppnå med behandlingen) for angst og depresjon hos barn og unge. Prosjektet er inspirert av James Lind nettverket i Storbritannia.

Resultatene fra prosjektet skal formildles i artikler nasjonalt og internasjonalt.

– I RBUP har vi allerede kartlagt hva som finnes av eksisterende forskning på temaet i Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak, sier hun. Slik kan man finne svar I utgangspunktet sendte RBUP ut tre spørreundersøkelser, én til barn og unge, én til dem som jobber i spesialisthelsetjenesten og én til dem som jobber i kommunale helsetjenester. – Vi fikk inn over 600 forslag til hvilke behandlinger og hvilke utfallsmål som de spurte synes var viktige områder for forskning. Forslagene ble kodet og sendt til deltakere i en konsensusprosess som vi kalte Prioriteringsverksted, forteller Axelsdottir. Det ble avholdt to verksteder, et med klinikerne fra både spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester og et eget med ungdommer i Mental Helse Ungdom. På verkstedene gjennomgikk deltakerne forslagene som de hadde prioritert på forhånd. De ble satt i ulikt sammensatte grupper for å komme frem til enighet om forslagene. Prosessen ble ledet av Ragnhild Thoner, som er erfaren i denne typen konsensusprosesser, og som er

– Til slutt gjorde deltakerne en individuell prioritering av «topp 10» med hjelp av mentimeter. På denne måten endte vi opp med fire «topp 10»-lister på de viktigste behandlinger og utfallsmål for angst og depresjon, forteller hun.

– Formålet for prosjektet er å kunne gi klinikerne og dem det gjelder (barn og unge) eierskap til og muligheten for å påvirke ny forskning. I tillegg håper vi å gjøre forskningsfinansierende institusjoner oppmerksomme på resultatene.

Brynhildur Axelsdottir er seniorkonsulent og biblioteksleder

JAMES LIND ALLIANCE

James Lind Alliance er et nettverk for brukerstyrt forskning. De har fokus på brukerinvolvering, slik at forskningen omhandler de spørsmålene pasientene er opptatt av. Organisasjonen ble etablert i 2004 i Storbritannia, og er non-profit. Nettverket har utviklet en metode for hvordan pasienter, pårørende og klinikere sammen kan identifisere og prioritere ubesvarte viktige forskningsspørsmål.

RBUPs spesialistprogram Spesialistprogrammet på RBUP er åpent for seks ulike profesjoner som arbeider terapeutisk med barn, unge og familier, og har deltakere fra hele landet. Det tas opp nytt kull årlig. RBUP ønsker å utdanne spesialister som forstår sitt samfunnsoppdrag, arbeider kunnskapsbasert og lytter til både pasienter og samarbeidspartnere.

i er den eneste aktøren som tilbyr et samlet undervisningsprogram med egne profesjonsgrupper for de store faggruppene som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av psykisk helse hos barn, unge og deres familier, forteller Elin Kreyberg, som er seksjonsleder for spesialistprogrammet. Programmet er praksisnært og kunnskapsbasert, og læringsmålene utvider og spisser de ulike profesjonenes grunnkompetanse. – De overordnede læringsmålene er at alle, innen rammen av profesjonens fagområde, skal utvikle en solid

Elin Kreyberg, leder for spesialistprogrammet Foto: RBUP

kompetanse om barn og unges psykiske helse og arbeide kunnskapsbasert. Spesialistundervisningsprogrammet er en terapeututdanning. Tverrfaglighet, samarbeid, brukermedvirkning og samvalg er gjennomgående temaer hos oss, utdyper Kreyberg. Hun mener RBUP er heldige som kan utvikle undervisningsprogram i tett samarbeid med egne forskere. Programmet er fylt av kompetanse og kunnskap som forvaltes av RBUP, for eksempel Håndbok for barn og unges psykiske helse og IN SUM. Det er også laget digitalt undervisningsmateriell som inngår i arbeidskrav til bruk mellom samlingene.

En spesialist må kunne forholde seg til det som finnes av forskning, og kunne bruke dette i forhold til dem som skal behandles. Det vil si å velge rett for rett person.

”

– Kunnskapsbasert praksis innebærer at du må kunne finne og ta i bruk forskningskunnskap, være utforskende når det gjelder egne og kollegaers praksiserfaringer og være lyttende til den eller de du skal behandle slik at du, sammen med den eller de det gjelder, kan tilpasse valg og prioriteringer, sier hun.

Gode tilbakemeldinger – Vi har fått gode evalueringer fra dem som startet undervisningen i 2019. Vi prøver å ta tak i kritiske tilbakemeldinger og gode råd så fort som mulig. Som en konsekvens av deltakerevalueringer har vi for eksempel byttet ut noen undervisningsfilmer og justert ned arbeidskrav mellom samlingene i tredje semester, forteller Kreyberg. Tilbakemeldingene tyder på at de som følger undervisningen synes de lærer mye og prøver ut ny kunnskap i sitt arbeid. Undervisningsprogrammet forutsetter samtidighet i klinisk praksis og veiledning på arbeidet. Det kan kreve noe tilpasning på arbeidsplassen for at oppgavene der skal følge undervisningsprogrammets progresjon og innhold.

– RBUP har dialog med tjenesteledere og veiledere for at de skal kunne legge til rette, og for å kunne tilpasse innholdet i undervisningen til tjenestenes behov. Noe av det som skiller dette programmet fra andre undervisningstilbud er forpliktelsen til samhandling mellom arbeidsgiver, RBUP og deltaker. De tre partene signerer kontrakt ved oppstart av spesialistprogrammet, sier Kreyberg.

Myndighetene er RBUPs oppdragsgiver Det overordnede målet er å utdanne spesialister som kan arbeide kunnskapsbasert. Her er RBUP gitt en viktig rolle av myndighetene. – Myndighetenes krav forplikter oss til å velge relevant innhold i vårt undervisningsprogram. Vi skal utdanne spesialister som forstår sitt samfunnsoppdrag og er i stand til å forstå og å operasjonalisere nye føringer og retningslinjer. Et eksempel er pakkeforløpet, som forplikter tjenestene til å koordinere innsatsen og gir pasienten rett til medvirkning i utformingen av forløpet. Pakkeforløpet garanterer pasienten en oversikt over hva som skal skje og når. Våre studenter skal skjønne at pakkeforløpet først og fremst er en pasientrettighet – ikke «bare» byråkrati, sier Kreyberg. Hun mener likevel at det aller viktigste er å utdanne spesialister som arbeider kunnskapsbasert og forvalter sin terapeutiske kompetanse i alle møter med barn, unge og deres familier og er gode samarbeidspartnere for andre som jobber i tjenestene. Kompetansen må være relevant Hege Bakke er rådgiver i Helse og Velferd i Indre Østfold kommune og tidligere virksomhetsleder for Familiesenteret i Eidsberg. Hun har selv gjennomført utdanningsprogrammer og kurs hos RBUP, og har lagt til rette for at blant annet helsesykepleiere, saksbehandlere i barnevern og psykiske helsearbeidere får ta etterutdanning på RBUP. Medarbeidere har evaluert kursing på RBUP positivt, noe som gjør det mer attraktivt å benytte seg av tilbudet. – Ute i fagfeltene som jeg har hatt ansvar for er oppfatningen at RBUP sine kurs og utdanningsprogram står for faglig tyngde, oppdatert kunnskap og gode foredragsholdere, sier Bakke. Hun forteller at hun som leder synes det er viktig at det bygges kompetanse som er relevant og i henhold til både sentrale føringer og lokale behov, noe hun har opplevd at RBUP i stor grad har evnet å ivareta.

Hege Bakke, tidligere student ved RBUPs utdanningsprogram Foto: privat

Undervisningsrådet (U-Råd) gir råd og anbefalinger til drift og innhold for spesialistutdanningsprogrammet som drives av RBUP. Rådet skal: • • • •

Drøfte kommende års program og foreslå eventuelle endringer. Evalueringsrapporter som RBUP utarbeider på bakgrunn av deltakernes evalueringer skal, sammen med rådets egne erfaringer og vurderinger, danne grunnlag for de råd som blir gitt til RBUP. Uttale seg ved justering av seminaravgift. Uttale seg vedrørende målgruppe. Gi innspill på aktuelle forelesere, litteratur, instrumenter osv.

RBUP er ansvarlig for innhold og drift av undervisningsprogrammet. I dette ligger faglig ansvar og beslutningsmyndighet samt ansvar for logistikk og praktisk gjennomføring. Rådet skal møtes årlig, fortrinnsvis i løpet av høstsemesteret. Det ledes av RBUP (seksjonsleder med ansvar for spesialistundervisningsprogrammet). Rådet kan vedta å møtes oftere dersom det finner det hensiktsmessig. Rådet består av personer fra de ulike fagmiljøene, kompetansesentre og interesseorganisasjoner fra hele landet.

– RBUP fremstår som seriøse og grundige. Kostnadsmessig er tilbudet ved RBUP ofte mer oppnåelig enn tilsvarende kurs hos private aktører, og for oss i Eidsberg og Indre Østfold er det også et poeng at utdanningsløpene kan fullføres uten store reisekostnader, sier hun. Hun ser at gjennomføring av ekstern kompetanseheving, og særlig program som går over tid, alltid er en utfordring for ledere, siden det er høyt tempo i kommunehelsetjenesten og man ikke har mulighet til å «pause» tjenesteproduksjonen. Derfor må både kurs og utdanningsløp planlegges nøye for å få driften til å gå normalt. Utdanningsløp innebærer fravær av ansatte, noe som igjen påfører de gjenværende som må overta oppgaver, en økt arbeidsbelastning. – Men samtidig mener jeg det er viktig i en kompetansebedrift, at ansatte får faglig påfyll, så de opplever å være på høyde med de utfordringer de blir stilt overfor. Disse to hensynene må balanseres og forankres i personalgruppa slik at man har et felles eierskap til behovet for at noen er på kurs, sier Bakke. Tett og personlig dialog med klinikkenes behov – Nic Waals Institutt har fra første stund vært preget av en kultur der klinikk, fagutvikling og forskning, utdanning og spesialisering har gått hånd i hånd. Vi har lang tradisjon for samarbeid om utdanning og videre spesialisering av personell med RBUP, både innen de ulike spesialitetene i klinisk virksomhet og innenfor kontorfag, forteller Anne-Stine Meltzer, som er klinikksjef ved instituttet.

Hun understreker at det som har kjennetegnet RBUPs tilbud er at det alltid sørger for å være i tett og personlig dialog med klinikkenes behov, noe som gjør utdanningen dynamisk og relevant. – Variasjonen i fellesundervisning, gruppeundervisning og læring gjennom å følge egne behandlinger og komme tett på den enkelte kasusbeskrivelse, rolleforståelse, etikk og lov, gir et godt fundament for et fagfelt som trenger å se vidt og langt framover for å sikre en god utvikling av behandlingstilbud til barn, ungdom og familier, sier hun. Slik hun ser det, er det ikke noen annen forsvarlig måte å drive klinikk på enn å satse på at alle ansatte er i en utviklingsprosess. Dette forutsetter både innsats, kunnskap og engasjement. – Det gir også energi, motivasjon og glede å få jobbe i et spennende, utviklende og viktig felt for nåtiden og framtiden, sier Meltzer.

Anne Stine Meltzer, klinikksjef Nic Waals Institutt Foto: privat

Deltakere i spesialistprogrammet 2018-20:

28 pedagoger 14 barnevernspedagoger

14 sosionomer 10 psykologer 10 leger sykepleiere starter opp 2020

10 10

profesjoner

2018-20

76 Deltakere

64 deltakere kommer fra spesialisthelsetjenesten 12 deltakere er nøkkelpersonell i andre tjenester

Ny studieleder på spesialistprogrammet! Kornelia er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, og har bred yrkeserfaring fra arbeid med barn og unges psykiske helse. Hun vil jobbe 60 prosent hos RBUP og 40 prosent i Drammen BUP.

Jeg gleder meg til å jobbe med spesialistprogrammet. Det er så mye spennende, utfordrende, interessant og viktig å lære, bli oppmerksom på, diskutere og undre seg over i vårt felt. Det er dette jeg ønsker for jobben i RBUP. Det blir fint å være med studentene i oppdagelsesferden i dette faget. Kornelia Stensdal

Lær om andre tjenester og se din egen gjennom andres øyne! – Kompetansesentrene skal bidra til at kvalitetssikret kunnskap får effekt helt ut, altså at den kommer barn, unge og familier som er i kontakt med tjenestene i kommuner, Bufetat og helseforetak til gode, sier Anne Andersen, som leder Seksjon for utdanning i behandlingsarbeid.

ndersen understreker at både ledere og fagpersonell i tjenestene har komplekse oppgaver når de skal gi tilpasset, god og virksom hjelp, der samvalg og evaluering av prosess og utfall inngår. Ifølge Andersen bidrar RBUP til dette arbeidet gjennom sin opplæring i terapeutisk arbeid i to-årige deltidsløp. – Alle videreutdanningene hos oss er tverrfaglige og tverretatlige. Når studenter med forskjellig fagbakgrunn diskuterer hvordan de best kan hjelpe barn, kommer ulike sider ved hverdagen i familiene tydelig til syne. Studentene beskriver og viser hva deres bidrag er på den arenaen de arbeider. Samtidig hører studentene både hvordan andre kan se dette utenfra og hva de kan tilføye. Arbeidet bidrar til økt forståelse, mer fellesspråk og større respekt for både egen og andres kompetanser og begrensninger, sier Andersen. Hun understreker at hvis studentene er trygge på egen evne til samarbeid når noe er overveldende, blir det mulig å stå sammen i de komplekse sakene. Sammen etablerer fagpersonene et rikere bilde av både barnet, familien og deres hverdagsliv. Kontrakt som sikrer sammenheng – For å sikre at praksis og opplæring henger sammen skriver RBUP kontrakt med tjenesteledere før studenter starter i utdanningene. Dette sikrer at de har relevant praksis i minimum 50 prosents stilling. Så sørger RBUP for en kunnskapsbasert opplæring gjennom seminargrupper (pensumlitteratur, forelesninger, digitale

oppslagsverk, skriftlige oppgaver, øvelser og refleksjoner i gruppene. Det hele bindes sammen med veiledning på egen praksis. I veiledningen bruker vi video av deltakernes arbeid som utgangspunkt for å lære nytt og følge terapeututviklingen hos hver enkelt deltaker, sier hun. På denne måten eltes det sammen nye ferdigheter og ny kunnskap. Studentene lærer både terapeutisk arbeid og om hvordan de selv er som terapeuter. I tillegg får de innsikt i samarbeid med barn, familier og andre tjenester. Sammen lærer studentene å bistå hverandre og skape unike løsninger for dem som trenger det. Per i dag har RBUP opptak hvert år på fire av utdanningene, og i tillegg har de miljøterapiutdanning, som tar opp elever annethvert år.

Anne Andersen er seksjonsleder for utdanning i behandlingsarbeid

4 utdanningsløp med årlig opptak: SPED- OG SMÅBARNS PSYKISKE HELSE

– Dette er et eget område og et spesifikt klinisk felt, hvor teori og praksis integreres og gir en grundig fordypning i fagområdet, forteller studieleder Sidsel Haug. Sped- og småbarns problemer må forstås innenfor en omsorgs- og samspillramme som endres over tid. Formbarheten hos barn i de første leveår og hjernens fleksibilitet er betydelig, og tidlig hjelp til barn og deres familier som er i biologisk og/eller sosial risiko er derfor av stor betydning for at barn skal komme inn i gode utviklingssirkler. Denne kunnskapen oppfordrer til et helhetssyn på utvikling. Utdanningen har også som mål å øke kompetansen på egnede hjelpetiltak for gravide, sped- og småbarn og deres familier, og det blir lagt vekt på tidlig diagnostikk og utredningsmetoder i arbeid med sped- og småbarn. – I utdanningen utvikles deltakernes ferdigheter og holdninger basert på samspill og relasjonsorienterte tilnærminger, nevrobiologiske betingete dysfunksjoner og ruseksponerte barn samt barn med kommunikasjons- og kontaktvansker, forteller hun. Det er et mål at deltakerne skal forstå helheten og det komplekse ved sped- og små barns psykiske helse. Utdanningen presenterer forskjellige perspektiver på utviklingspsykologi, kunnskap om tilknytning samt spedbarnsforskning med vekt på transaksjonsmodellen.

FAMILIETERAPI

Familieterapi er et viktig behandlingsalternativ både innenfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Terapiformen kan være knyttet opp mot spesifikke diagnoser, eller som et tilbud uavhengig av diagnose. – Studiet i familieterapi gir en bred innføring i de sentrale og anvendte familieterapeutiske teoriene og arbeidsmetodene på området, forteller Gina Hægland, som er studieleder. Hun forteller at familieterapi oppsto som en egen disiplin mellom 1950 og 1960, som et alternativ til den daværende forståelsen av psykiske lidelser som uttrykk for indre konflikter i enkeltindividet. Derfra har familieterapien utviklet seg i mange ulike retninger med forskjellige tilnærminger. Det som er felles for disse, er en forståelse av psykiske problemer som vansker mellom mennesker, ikke kun ved det enkelte individ. – Familieterapi hviler på forklaringsmodeller som beskriver hvordan problemer oppstår, opprettholdes og løses. Disse er ofte uavhengig av diagnoser, og har som mål å bidra til å gi familien andre måter å håndtere det vanskelige på, sier hun. Familieterapi legger vekt på ressurser, muligheter, endringsarbeid, samarbeid og kommunikasjon i sine tilnærminger. Videreutdanningen gir en bred innføring i de sentrale familieterapeutiske teoriene som er anvendt i arbeid med barn, ungdom og deres familier.

Studieleder Sidsel Haug

Studieleder Gina Hægland

Foto: RBUP

INTERSUBJEKTIV PSYKOTERAPI

Kognitiv atferdsterapi er knyttet til behandling av mange ulike psykiske vansker og lidelser. RBUP tilbyr en bred opplæring i grunnleggende forståelse av terapimetoden. Barbro Fedøy er studieleder og kan fortelle om en målrettet og tidsavgrenset terapimetode.

Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi er en terapiform der den transdiagnostiske betydningen av å jobbe med grunnfenomener i barns utvikling står sentralt. Med grunnfenomener menes emosjonsregulering, oppmerksomhet, agens og vitalitet.

– Kognitiv atferdsterapi tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre og samspiller med omgivelsene. Interaksjonen foregår både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Det er gjort omfattende forskning på kognitiv atferdsterapi knyttet til mange ulike psykiske vansker og lidelser, og metoden betegnes som evidensbasert, forteller hun. Underveis i studiet skal du tilegne deg kunnskaper, ferdigheter og holdninger til kunnskapsbasert praksis og kognitiv atferdsterapi. Det innebærer at du blant annet skal kunne forstå hva teorien kognitiv atferdsterapi bygger på og du skal kunne tilpasse denne formen for terapi til din grunnutdannelse og praksis, slik at den kan brukes som et relevant og nyttig redskap i ditt arbeid med barn, ungdom og deres familier. – Vårt mål er at studentene skal utvikle refleksjon over egen rolle som terapeut, lære å formidle sin fagkunnskap til brukere, faglige medarbeidere og samarbeidspartnere samt lære å evaluere og dokumentere eget terapeutisk arbeid, sier Fedøy.

KOGNITIV ATFERDSTERAPI FOR BARN OG UNGE

– Hos oss får du et studium der teori og praksis integreres til en reflektert klinisk praksis, forteller studieleder Heidi Brautaset. Denne fordypningen bygger på et utviklings- og utviklingspsykopatologisk perspektiv, der barn og unges vansker forstås slik at der barnets egenart, tidligere utvikling, samspill og tilknytning gir føringer for utviklingsfremmende tilrettelegging og psykoterapeutiske prosesser. – Studentene får en innføring i teori og det forskningsmessige grunnlaget tilnærmingen bygger på. Et sentralt mål er å tilegne seg praktiske ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og justere terapeutiske forløp med barn, unge og deres foreldre, sier Brautaset. Utdanningen tilbyr også kunnskap om hvordan oppmerksomt nærvær knyttes direkte til intersubjektiv psykoterapi gjennom betydningen av emosjonell tilstedeværelse i det som skjer her og nå. Et overordnet mål er å kunne håndtere kompleksitet og prosessaspekter i behandlingsarbeid.

Studieleder Barbro Fedøy

Studieleder Heidi Brautaset

Foto: RBUP

Fornyer og videreutvikler tverrfaglig videreutdanning innen nevrofeltet – Vi kjenner ikke til noe videreutdanningstilbud i Norge som retter seg spesifikt mot barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser, utover mindre bolker i profesjonsforeningenes spesialistutdanninger. Her mangler også en tverrfaglig plattform, noe som kan være uheldig da det er tverrfaglig samarbeid som er den ønskede og faktiske realiteten ute i tjenestene, sier Kristian Køhn.

BUP tilbød i perioden 2002–2012 en tverrfaglig videreutdanning innen nevrofeltet under ledelse av nevropsykolog Anne-Grethe Urnes. Utdanningen gikk over to år, og rettet seg mot pedagoger, psykologer, leger og sosionomer. Siden 2012 har ikke RBUP hatt tilbud om en slik utdanning på tross av etterspørsel i fagfeltet. – Vi er derfor glade for å ha startet oppbygging av en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med nevroutviklingsforstyrrelser i førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjeneste, forteller Køhn, som er nevro- og samfunnspsykolog og studieleder hos RBUP. Økning i forekomst av nevroutviklingsforstyrrelser Han forteller at nevroutviklingsforstyrrelser utgjør en stor andel av de vanskene som det søkes hjelp for både i førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og at flere av tilstandene på kort tid har vist stor økning i forekomst. – Utrednings- og behandlingsarbeid med denne gruppen stiller krav til spesialisert kompetanse. Viktige stikkord i denne sammenhengen er test- og utredningskompetanse, tverrfaglig og tverretatlig samhandlingskompetanse, gjenkjenningskompetanse og evne til å tilrettelegge og optimalisere behandling og tiltak, sier Køhn. Han viser til dokumenterte problemer knyttet til uønsket variasjon i utrednings- og behandlingstilbud mellom ulike fagmiljøer, noe som peker i retning av et behov for en systematisk kompetanseheving i fagfeltet.

Kristian Køhn er nevro- og samfunnspsykolog og studieleder hos RBUP.

Implementering av en tverrfaglig nevroutdanning Våren 2020 gjennomføres et prosjekt som skal avklare rammer, faglig innhold og forslag til implementering av en tverrfaglig nevroutdanning. Dette ledes av Køhn. – Utdanningen vil komplementere kursrekkene Nevromodul 1 og 2, som retter seg mot et bredt og tverrfaglig publikum. Nevroutdanningen vil være mer omfattende og inneholde andre læringselementer enn en ren kursrekke kan tilby, som veiledning, skriftlige arbeider og egenaktivitet i og mellom samlingene på RBUP. Den vil også rette seg noe smalere inn mot enkelte profesjoner: leger, psykologer, pedagoger og andre med testkompetanse, forteller han. Utdanningens overordnede formål vil være å bedre kvaliteten på tjenestene som gis til barn og unge med nevroutviklingsproblematikk. – Vi antar at utdanningen vil være av særlig interesse i førstelinjetjenestene, som per i dag har få muligheter til spesialisering på dette feltet. Samtidig vil en slik utdanning være et ekte tverrfaglig prosjekt, med muligheter for å bygge bro mellom tjenestenivåer, profesjoner og

”

fagmiljøer, og vi tenker at utdanningen også vil fungere som en praksisnær og kunnskapsbasert fordypning for spesialisthelsetjenesten, sier Køhn. Samarbeid med andre kompetansesentre I utviklingen av utdanningen vil RBUP aktivt søke samarbeid med andre kompetansesentre som jobber med nevrofeltet, og benytte den faglige tyngden man representerer sammen. Etter prosjektperioden vil RBUP beslutte om utdanningen skal settes ut i livet. Køhn håper at den ser dagens lys i 2021 – Vi håper på oppslutning og entusiasme rundt arbeidet med utdanningen, og hjelp til å spre budskapet om dette tilbudet når den tid kommer. Vi tenker at dette er en viktig utdanning for å hjelpe barn og unge. Mye er bra i våre tjenester, men kvalitet er ferskvare og mangler må fortsatt adresseres. Visjonen vår er at denne utdanningen kan være et samlingssted for faglig vekst, engasjement og samhandling. RBUP står sentralt plassert for å drifte denne oppgaven, og vi håper at vi lykkes når vi velger å påta oss dette, sier han.

Nevroutviklingsforstyrrelser utgjør en stor andel av de vanskene som det søkes hjelp for, både i førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kristian Køhn, samfunnspsykolog

Trygghet i en vanskelig tid Camilla er en av førstegangsforeldrene som får oppfølging gjennom Familie for første gang-programmet. Silje Margrethe Jensen er helsesykepleier og familiesykepleier i Bydel Gamle Oslo. De to har fulgt hverandre siden Camilla ble gravid. Om et halvt år avslutter de samarbeidet, som har vart i to og et halvt år.

iljes team er ansatt på RBUP, men de har til daglig kontorer og arbeidssteder i Bydel Gamle Oslo og Bydel Søndre Nordstrand.

– Det er noen år siden vi traff hverandre her på kontoret, og nå har vi fulgt hverandre og blitt veldig godt kjent i denne prosessen, forteller Camilla, som har med seg sin lille datter til Familie for første gang-kontoret. Hun forteller at hun fikk informasjon om Familie for første gang gjennom jordmor, siden hun hadde behov for støtte og hjelp i en vanskelig periode under graviditeten. Hun var positiv til å henvises videre, siden dette programmet kan tilby mer enn helsestasjonen og over lengre

tid. Hun ville gjerne møte familiesykepleier Silje for en uforpliktende samtale. – Noen ønsker ikke å få fagfolk hjem med det samme, og da møter vi familiene på kontoret første gang. Her bruker vi litt tid på å fortelle hva programmet omfatter, og forsøker å finne ut om de er klare for å gå inn i dette sammen med oss, forteller Silje Margrethe Jensen, som er seniorrådgiver i prosjektet Nurse Family Partnership – Familie for første gang. En forpliktende avtale Deltakelse innebærer at familien frivillig mottar hjemmebesøk av en familiesykepleier, fra graviditet og frem til barnet fyller to år (opptil 64 hjemmebesøk).

– Det er klare føringer for hva som skal gjennomgås under hjemmebesøkene, samtidig som det legges vekt på å ta utgangspunkt i hva familien ønsker å jobbe med, forteller Silje. Camilla forteller at hun var litt avventende i starten, men klar til å skrive under avtalen ganske raskt. – Noen bruker mer tid på dette. Jeg informerte Camilla om hva programmet innebar. Fordi programmet er såpass stort og over lang tid, må man ofte tenke og diskutere litt sammen om hvorvidt man klarer å følge opp. Dersom familien ombestemmer seg, kan man selvsagt når som helst trekke seg fra programmet, sier Silje. Ett menneske å forholde seg til Camilla opplever det som en stor fordel å ha kun ett menneske å forholde seg til. – Når man strever med personlige utfordringer, er det slitsomt med nye mennesker hele tiden. Da må man gjenta og forklare sin historie på nytt. Silje vet hva jeg har gått gjennom og kjenner meg, det er veldig betryggende. Det er nesten for godt til å være sant, at man kan ha en person der så lenge, sier hun.

Silje forteller litt fra den første tiden, da de møttes og gikk i Botanisk hage. – Noe av det som er så fint med dette programmet er at man har større frihet og kan gå ut av kontoret. Camilla er en sanselig og kreativ person, så dette var gode møter. Gjennom å utforske hvordan Camilla drømte om at livet skulle være om to og ti år, ble jeg kjent med hennes ressurser, verdier og utfordringer. Med utgangspunkt i dette kunne vi sammen sette konkrete mål, som vi har arbeidet med i hele perioden. Vi hadde også gode samtaler om hva slags mamma Camilla ønsket å være. Jeg husker at Camilla var opptatt av at barnet skulle få lov til å utforske verden utenfor, og at hun ønsket at det skulle være mye glede i samspillet. I ettertid er det synlig at mor har klart dette veldig bra, og det synes også på barnet, sier hun. Hjelp når babyen har kommet I september 2018 fødte Camilla en frisk og fin jente. – Opp mot fødselen samarbeidet vi med andre instanser, som jordmor, psykolog og Ullevålsteam. Det er viktig å forberede fødselen og den første tiden godt, slik at mor opplever mest mulig trygghet og får ro til å knytte seg til barnet sitt, sier Silje.

Nå skal Silje fokusere på hvilken støtte Camilla trenger fremover. Alt skal på plass før de avslutter samarbeidet.

den muligheten med min egen familie. Det å ha noen å spørre om alt som gjaldt babyen, det praktiske og alt som man er redd for å gjøre galt. Det føles som om jeg kan ringe Silje nærmest når som helst, sier hun. Silje har en egen telefon til arbeidet, men kan også ta telefonen i perioder hvor det kan være ekstra behov for kontakt. – Som familiesykepleiere i dette programmet får vi en spesiell rolle og tett kontakt, så det gjelder å ha «tunga rett i munnen». Jeg får selv veiledning en gang i uken av teamleder og veileder Emma Broberg, som også er med på hjemmebesøk. Dette er både viktig og nyttig, forklarer Silje. Spennende fase Silje forteller at det er fantastisk å få jobbe med endringen som skjer med mor i løpet av programmet. – Det skjer mange endringer. I tillegg til at barnet gir masse kjærlighet, bringer dets behov for rutiner og mønster en regelmessighet inn i hverdagen. Mange går fra et kaotisk liv til gode rutiner i denne perioden. Tilknytningen tar tid, barnet skal mettes på sine behov og trygges. Det er kjempeviktig for barnet, og det blir en meningsfylt oppgave for mor, sier Silje.

Camilla har en utrolig herlig jente i god utvikling. Det er fordi hun er en veldig fin mamma. Silje Margrethe Jensen

Etter fødsel skal de nybakte foreldrene flytte kontakten fra jordmor over til helsesøster, og denne prosessen skal også oppleves så grei som mulig. – Min erfaring er at relasjonen jeg har etablert med kvinnen i svangerskapet gjør det lettere for meg å støtte kvinnen på en god måte etter at barnet er født. Jeg kjenner mors ressurser og sårbarheter, og det gjør det lettere å motivere, støtte og ta opp temaer som mor kanskje strever med. Jeg tror at det var godt for Camilla at vi var to i denne tiden, forteller Silje. Camilla bekrefter at det var veldig viktig for henne å ha Silje i denne situasjonen. Følelsen av å ha noen på sin side og noen som heiet på henne. – Når jeg kom hjem fra sykehuset var det utrolig godt å vite at jeg hadde noen å ringe til, siden jeg ikke hadde

Hun forteller at hun besøkte familien en gang i uken i seks uker etter fødsel, og byttet noen ganger med helsesykepleier fra helsestasjon. Camilla legger til at det var godt at de kom hjem til henne, for å se hvordan hun hadde det med barnet. Hun var også åpen for å ta imot råd, og opplevde kontakten som viktig og nyttig rett etter en fødsel som naturlig nok endevendte tilværelsen hennes. – Siden har vi fulgt opp hver 14. dag, noen ganger oftere, forteller Silje, og Camilla legger til at det har vært episoder hvor hun har hatt behov for hyppigere kontakt. Mødre skal kjenne at de er gode nok Silje skryter av den aktive og blide jenta som Camilla har. Hun forteller at en viktig del av jobben hennes er å fortelle mødrene at de er gode nok. De er ofte veldig selvkritiske. – Vi må ta opp vanskelige ting, eller temaer som man ikke snakker så ofte om, og nettopp da er det viktig med en god relasjon, sier Silje. I tillegg til de ulike metodene som benyttes i Familie for første gang, blir deltakere jevnlig filmet og evaluert av eksterne kodere som gir tilbakemeldinger på filmene.

Framtida og jobb Nå ser Silje og Camilla framover. Camilla skal ut og søke jobber, og de er i kontakt med NAV. De jobber målrettet med dette, og planen er å realisere Camillas ønske om å få jobbe med mennesker. Da må det arbeides med kontaktnett, de må øve på jobbintervjuer og skrive søknader i samarbeid med NAV. Helsestasjonen er også en viktig bit av bildet. – Jeg vet mye mer om hva som finnes nå. Jeg er ikke redd, for jeg vet at det finnes hjelp. Det viktigste for meg er barnet mitt sitt beste. Jeg vil også fortsette å gå hos psykologen min. Og hvis jeg behøver hjelp i framtida, er det helt greit, sier Camilla. – Vi skal følge et program og vi har en redskapskasse, men den må tilpasses mor og familie. Her er det noen muligheter for ulike valg, sier hun. Veien videre – Jeg har blanda følelser når det gjelder framtida og det å være uten Silje i livet mitt. Jenta mi går i barnehage, og det fungerer veldig godt. Det gir tid for litt pusterom for meg, og hun er et barn som er positiv til nye ting og mennesker, forteller Camilla. Når det nå er et halvt år igjen til avslutning av programmet, konsentrerer Silje og Camilla seg om hvordan den lille familien skal leve videre og hvordan man eventuelt kan videreføre støtte. – I starten av samarbeidet i Familie for første gang jobber vi mye med å sette opp spesifikke mål: Hva drømmer deltakerne om? Hvordan ser livet ut om to, fem eller ti år og så videre, sier Silje. I begynnelsen har man gjerne et mål om å være frisk i svangerskapet, og etterhvert er man opptatt av hvilken jobb man ønsker seg, hvordan familielivet ser ut og alt praktisk rundt barnet og familien. Målene henter de opp igjen gjennom hele løpet, og deltakernes visjoner brukes tverrfaglig - alle instanser er inneforstått med deltakerens mål. Underveis ser man se tilbake på dem og evaluerer.

”

I Familie for første gang jobber vi med ivaretakelse av hele familien og deres tilværelse.

– Hvordan vi går over i neste fase er forskjellig fra familie til familie. For Camillas del er det ikke noen aktuell bekymring i forhold til barnet. Men vi forbereder oss på hva hun trenger videre, for eksempel knyttet opp mot helsestasjon, forteller Silje. Camilla forteller at på grunn av sin historie har hun vanskelig for å skape gode og nære relasjoner. – Silje er en av de få personene i mitt liv som jeg ikke har forsøkt å støte fra meg. Det føles veldig bra, og jeg kjenner meg aldri redd i vår relasjon, forteller hun. Dette utsagnet blir møtt med spontan glede hos familiesykepleieren. – Det gjør meg utrolig glad at du opplever det sånn, sier Silje, og forteller videre at det har litt å si at man har god kjemi seg imellom. Men dersom dette ikke klaffer, er det fullt mulig å finne en annen fagperson som kommer inn i familien. Camilla synes tydeligvis at det er fint og godt å være mamma. – Nå er det veldig fint, i hvert fall. Selv om det ikke kjentes helt sånn i begynnelsen, sier Camilla.

Silje Margrethe Jensen, familiesykepleier

Nurse Family Partnership (NFP) – Familie for første gang Familie for første gang er et evidensbasert program utviklet i USA for å hjelpe og støtte sårbare førstegangsforeldre. Hensikten med programmet er å fremme sunne svangerskap, barnets helse og utvikling og bedre familiens livssituasjon. OPPLÆRING AV FAMILIESYKEPLEIERE Familiesykepleier er ikke en formelt anerkjent tittel, men brukes som betegnelse på de sykepleierne som utøver oppfølging av sårbare familier. Disse er helsesykepleiere og jordmødre som er ansatte og får ytterligere og omfattende opplæring som består av tre moduler; graviditet, spedbarnsfasen (0–1 år) og småbarnsfasen (1–2 år). Familiesykepleierne får fem dagers opplæring i hver modul, ledet av nasjonal fagsjef og seniorrådgiver og tilpasset norsk kontekst. I tillegg gis opplæring i samspillsverktøy som NBO (Newborn Behavioral Observation), videoveiledning (VIPI) og PIPE. METODER SOM BENYTTES I NFP NBO (Newborn Behavioral Observation) er designet for å bevisstgjøre foreldre i deres oppdagelse av barns kompetanse og unikhet, og dermed bidra til utviklingen av positiv foreldre-barn-relasjon fra starten. NBO gir foreldre informasjon om deres barns atferd, slik at de kan verdsette babyens unike kompetanse og sårbarheter, og dermed forstå og respondere på sin baby på en måte som tilfredsstiller barnets utviklingsbehov. Det benyttes systematisk samspillsoppfølging (VIPI) basert på Marte Meo-metoden, med oppstart fra barnet er rundt tre måneder gammelt. Filosofien bak Marte Meo passer godt med filosofien i NFP, som er å styrke foreldrenes egen opplevelse av barnets behov for utviklingsstøtte. Dette tilrettelegges ved bruk av korte filmopptak og stillbilder, hvor utgangspunktet er barnets behov for kontakt og pause, og mors konkrete gjensvar som første trinn.

PIPE er en pedagogisk opplæring som skal hjelpe foreldre til å bli emosjonelt tilgjengelige for sine barn. Opplæringen skal bygge på foreldrenes styrker, og PIPE er utviklet i en firetrinns modell for å undervise foreldrene. Etter en teoretisk gjennomgang av begreper, benyttes dukker for å demonstrere hvordan man kan praktisere for eksempel grensesetting overfor et lite barn. I trinn tre er det foreldrene som skal prøve ut det samme på sitt barn, og til slutt oppsummerer man opplevelsen sammen med foreldrene.

HVEM KAN FÅ HJELP? Minst en av følgende risikofaktorer må være til stede for at den gravide skal bli inkludert i programmet: • • • • •

Erfaringer med vold/overgrep i oppvekst eller nåværende relasjoner. Utfordrende oppvekstvilkår (omsorgssvikt, barnevernserfaring). Lite sosial støtte og/eller alvorlige konflikter mellom vordende foreldre. Psykiske helseproblemer. Ikke i utdanning, arbeid eller opplæring og lavt utdanningsnivå.

I tillegg vurderes det om familien har vedvarende vanskelig økonomi, om den består av en eneforsørger som er avhengig av sosial stønad, og det blir spurt om familiens bruk av rusmidler.

Positive funn i rapport og evaluering av NFP Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har utført en fireårig følgeevaluering (2016–2019) av implementeringen av NFP. Den viser at man lykkes i å treffe en sårbar målgruppe som man ellers sliter med å hjelpe.

ålet med følgeevalueringen er en vurdering av hvorvidt programmet er mulig å implementere i en norsk kontekst, om implementeringen kan skje i tråd med programmets kriterier, og vurdere eventuell nytte av programmet. Analysene er basert på intervjuer med deltagere, sykepleiere, samarbeidspartnere og representanter fra kommunene. Det er også innhentet tallmateriale av sykepleierne, om blant annet deltagernes utdanning, arbeid, alder, engasjement, psykiske helse, mestringsfølelse, ensomhet, partnerstatus og voldshistorikk.

Funnene indikerer at NFP (Familie for første gang) i stor grad er implementert som planlagt i Norge, og tilpasninger i rekruttering, målgruppe og samspillsverktøy virker vellykket. Programmet er mulig å tilpasse til ulike behov, og kan favne familier med ulike og sammensatte utfordringer. Antallet inkluderte familier viser tegn til at målgruppen er større enn tidligere anslått. Programmet er tilpasningsdyktig, og klarer å samarbeide med ulike tjenester. Følgeevalueringen konkluderer med at det er behov og høy aksept for et «høy-intensivt» program som dette i Norge. Det finnes ingen tilsvarende tilbud i de kommunale tjenestene for denne målgruppen, og programmet tilbyr tett og strukturert oppfølging av en utsatt gruppe. Selv om datamaterialet ikke gir mulighet til å måle effekt, anslår følgeevalueringen det som sannsynlig at programmet kan forebygge omsorgssvikt og omsorgsovertagelser. Slik kan tidlig innsats i form av NFP (Familie for første gang) hindre at sårbare familier får problemer senere i livet.

Slik jobber vi sammen med tjenestene!

I RBUP jobber vi stadig mer med skreddersydde tjenestestøtteoppdrag, og det er et stort spenn i hva kommunene ønsker hjelp til. Det kan starte med en konkret henvendelse om opplæring i et verktøy eller metode, men ende opp med noe mer eller noe annet etter utforskende samtaler. I Hallingdal har vi hatt samarbeid med helsestasjonstjenesten samt skole og barnehage.

elsestasjonene i Hallingdal hadde hørt om COS (Circle of security, Trygghetssirkelen på norsk) og ønsket å lære mer om grunninnholdet i tilknytningsteorien og hvordan de kunne anvende dette i praksis. Behovet ble i første omgang spilt inn til Hallinghelse. Hallinghelse er et interkommunalt samarbeid som skal initiere og koordinere samarbeidstiltak innen helse og helsefremmende arbeid i alle de seks kommunene i Hallingdal. Hallinghelse hadde fått tilskuddsmidler fra

Helsedirektoratet med tanke på utvikling og styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Hallingdal, forteller Kari Slinning, som leder seksjon for sped- og småbarn i RBUP. Hun beskriver prosessen videre fra første henvendelse fra Hallinghelse til RBUP, hvor de tenkte seg et kompetanseløft for helsestasjonsansatte på Helsestasjonen 0-5 år. Målet var å bli bedre på å veilede familier etter grunnleggende tilknytningsprinsipper helt fra de første møtene på helsestasjonen.

– Etter et par konsultasjoner med utforsking av kompetanse og kompetansebehov i de lokale tjenestene for barn, kom vi sammen frem til at det var lurt å inkludere barnehage og skole. De ønsket også mer kunnskap for å fremme en positiv voksen/barn-relasjon. Det ville være mer hensiktsmessig å få til en felles tilnærming fra tjenestene som kunne være brukervennlig i hele barnets livsløp. De ansatte burde ha et felles grunnlag og utgangspunkt i møte med familiene i tjenesten. Slik kom kommunen frem til at de heller ønsket å tilby et tverrfaglig kompetanseløft på tvers av tjenester, og at kollegaer i Hallingdal kunne møtes på felles kurs, forteller Slinning. Dermed ble jordmortjeneste, helsestasjonstjeneste, barnehager og skoler invitert til å delta på kurs.

– Tjenestestøtte i praksis er å utforske en henvendelse eller bestilling som kommer til RBUP. Vi stiller spørsmål som: Hva ønsker dere å bli bedre på? Hvorfor? Hvordan skal brukerne av tjenestene merke at dere har ny kunnskap? Hva har dere av kunnskap og verktøy/metoder allerede? Har alle den nødvendige grunnkunnskapen og hvem flere bør ha den?

– I seksjon for sped-og småbarn har vi god erfaring med å samle flere tjenester når det skal gis kompetansehevende tiltak. Det er viktig at alle i kommunen som jobber direkte med barn har noe grunnleggende kunnskap innen utviklingspsykologi og tilknytningsteori. Da er det nyttig å benytte Trygghetssirkelen som rammeverk i denne opplæringen. Ved hjelp av Trygghetssirkelen vil de ansatte forstå barns behov for å bli sett og møtt på en aldersadekvat, trygg og utviklingsstøttende måte, sier hun.

I Hallingdal var ansatte fra alle helsestasjonene, en del barnehager og enkelte skoler med på kompetansehevingstiltaket, og det var mange nyansatte. I slutten av april 2019 reiste seks ansatte ved RBUP til Gol for å bidra til kompetansehevingen.

Hun forklarer at Trygghetssirkelen illustrerer barns behov for å ha trygge og forutsigbare voksenpersoner som kan støtte dem i lek og læring når de er i utforskingsmodus, og som også kan gi trøst og omsorg når barna har behov for det.

Teamet som dro ut besto av både psykologer, pedagoger og spesialpedagoger. Og de fikk veldig positiv tilbakemelding på at man hadde en hel faggruppe med ulike profesjoner som utfyller hverandre.

Tjenestestøtte i praksis – Implementeringsteorier og implementeringsforskning har lært oss at det å dele ny kunnskap er bare første skritt på veien. For å få til praksisendring i tjenestene må deltakerne også få se gode rollemodeller som anvender kunnskapen i praksis. Det mest effektive er at deltakerne får muligheter til å øve på sentrale ferdigheter, mener Slinning.

I Hallingdal var de svært fornøyde med denne undervisningformen og ønsket et slikt opplegg for alle. Og meldingen fra RBUP er: Dette kan dere få!

Hun forteller at de har opparbeidet god erfaring med å benytte Gottmanns prinsipper i emosjonsveiledning. – Vi la opp til tre dager med opplæring i Hallingdal: første dag med innføring i grunnleggende utviklingspsykologi, dag to om tilknytningsteori og emosjonsregulering (med filmklipp hvor man fikk se andre utøve de nødvendige ferdighetene som rollemodeller) og dag tre med praktiske øvelser basert på utfordrende hverdagssituasjoner som deltakerne selv meldte inn, beskriver hun.

Hun forteller at det etter dag to ble lagt inn en lengre pause på tre måneder slik at deltakerne kunne arbeide med det de hadde lært. Den tredje dagen ble deltakerne samlet i tre mindre grupper. Der la de frem typiske utfordringer som de hadde på jobb i møte med barn og voksne, og de fikk anledning til å rollespille og øve på praktiske ferdigheter i emosjonsregulering.

– Vi var ekstra mange fra RBUP på dette oppdraget, da vi hadde flere nye i seksjonen. Vi ønsket å opparbeide en felles tilnærming til lignende typer av tjenestestøtteoppdrag, sier Slinning.

”

Kari Slinning, forsker og leder for Seksjon sped- og småbarn

Erfaringer fra Hallinghelse Gunhild Ween Helberg er prosjektleder i Utvikling

følt at dette var praksisnært. Hun synes også at tilstedeværelse av en egen veileder fra RBUP på hver gruppe var nyttig.

– Siden vi bor i Hallingdal medfører det å reise langt for å gå på kurs høye kostnader. I dette prosjektet har vi jobbet med å få kursholdere til å komme til Hallingdal, og RBUP var veldig positive da vi tok kontakt, sier hun.

– I ettertid tenker vi at det er fint at det går en rød tråd fra jordmortjenesten, helsestasjonstjenesten, barnehage, skole og til skolehelsetjenesten, med lik tankegang. En del hadde kjennskap til Trygghetssirkelen fra før, og for noen var det helt nytt. En verdi i etterkant er at flere kjenner til RBUP, og det er kanskje lettere å ta kontakt når vi føler at vi «kjenner» dem, sier Helberg.

av helsestasjonene i Hallingdal. Hun forteller om gode erfaringer fra samarbeidet med RBUP.

Ønsket var å gjøre prosjektet tverrfaglig, og de inviterte skole og barnehage i tillegg til helsestasjonene og jordmortjenesten. De tenkte at det ville være nyttig hvis kollegaer i Hallingdal møttes på felles kurs. – Vi hadde dialog med RBUP når det gjaldt kursdagene våren og høsten 2019. Det var veldig fint å fordele det utover, med tanke på å få prøvd ut det vi lærte de to første kursdagene. Vi fikk tilbakemelding på at flere var veldig fornøyd med siste dag, hvor vi delte opp faggruppene i tre og det ble gitt direkte veiledning i «caser». I utgangspunktet var vi lovet to forelesere, men RBUP stilte med fem, forteller Helberg. Det at deltakerne ble oppfordret til å sende inn «caser» i forkant av siste dagen, tror hun har bidratt til at flere har

Noen tilbakemeldinger fra deltakere:

Gunhild Ween Helberg Foto: privat

”

«De som hadde forelesningene hadde forskjellig kompetanse og til sammen ble det veldig bra. De komplementerte hverandre» «Det var nyttig med emosjonsveiledning. Det har vi brukt i hente- og bringesituasjoner i barnehagen» «Vi har hatt Trygghetsirkelen på foreldremøter»

CPP – status for implementering i Norge I Norge har vi tidligere manglet gode, forskningsbaserte behandlingsprogrammer for de aller yngste barna som har opplevd traumatiske hendelser. Nå implementeres Child-Parent Psychotherapy (CPP) i barnevern og andre spesialiserte tjenester. CPP er et forskningsbasert behandlingsprogram for de aller yngste i klinikker for psykisk helsevern.

de senere årene har vi blitt klar over at selv små barn som ikke har språk kan preges av traumatiske hendelser. De utvikler symptomer som søvnvansker, konsentrasjonsvansker og problemer med følelsesregulering. Barnets utvikling kan også stagnere. Foreldre kan bli preget av de samme hendelsene, og da behøver de hjelp for egen del, men også til å forstå barnas behov og møte barna på gode måter, forteller Gun-Mette B. Røsand, som er spesialrådgiver og psykologspesialist. Røsand er studieleder for CPP-utdanningen på RBUP. CPP er et behandlingsprogram som rettes mot små barn og deres foreldre eller fosterforeldre. Formålet med CPP er å styrke relasjonen mellom barnet og barnets primære omsorgsperson. Slik kan barnets opplevelse av trygghet reetableres, skremmende erfaringer kan repareres og sunne utviklingsprosesser kan få fortsette gjennom god og tilpasset utviklingsstøtte. – I CPP foregår hoveddelen av behandlingen med barn og omsorgsperson sammen. Gjennom lek og samtaler arbeider vi med samspillet og atferden som skaper pro-

FAKTA OM CPP:

Child-Parent Psychotherapy (CPP) er en relasjonsbasert og traumeinformert behandlingsmetode for sped- og førskolebarn som viser symptomer på traume, psykiske utfordringer, har utviklet alvorlige relasjons- og psykiske helsevansker eller er i risiko for utvikling av psykiske lidelser på bakgrunn av opplevde traumatiske belastninger. Behandlingsmodellen bygger på tilknytningsteori og -forskning. Modellen integrerer moderne psykodynamisk-, utviklings-, og traumeforskning samt sosiale lærings- og kognitive atferdsteorier.

blemer for hvordan barnet og familien fungerer. Behandlingen foregår gjerne ukentlig, omtrent én time hver gang – hjemme, poliklinisk, eller på institusjon. Lengden på behandlingen varierer med familiens behov, men man har ofte kontakt et års tid, forteller hun. I Norge ble den første opplæringen i CPP avsluttet høsten 2018, og 24 psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer og leger fra hele landet deltok. Opplæringen ble fulgt tett av en av RBUPs forskere, for å få innsikt i styrker og svakheter ved selve opplærings- og implementeringsprosessen som bygger på en amerikansk modell. Det kom mye nyttig lærdom ut av dette arbeidet, som er tatt med i planlegging av ny opplæringsrunde. – I september 2019 startet vi opp med kull nummer to. Utdanningsløpet foregår nå på norsk og består av tre undervisningssamlinger, samt veiledningsgrupper og 32 videobaserte konsultasjoner i løpet av 18 måneder. Underveis jobber terapeutene med minst fire egne behandlingssaker. Det har vært stor interesse for å delta, og opplæringen er fulltegnet. Fagpersoner fra BUP har så langt vært primærdeltakergruppe, forteller Røsand. Parallelt med utdanningen av terapeuter er RBUP i gang med å utdanne norske CPP-trenere, og det er etablert et ressursteam med tanke på videre implementering av metoden rundt om i landet. Kvalitetssikring, forskning, og foreløpige erfaringer Ved innføring av nye metoder, som CPP, er det viktig å kvalitetssikre arbeidet, implementeringen og videre strategier ved å systematisere erfaringene. – Implementering handler både om opplæring i evidensbasert metode, men også om en kunnskapsbasert, kvalitetssikret prosess, der man sikrer at tilbudet organi-

Interessen for videreutdanning i CPP er stor, og man ser for seg et nytt kull høsten 2021. Illustrasjonsoto: Shutterstock

seres ut fra norske rammebetingelser og er bærekraftig over tid, sier hun. Implementeringen av CPP i Norge undersøkes blant annet ved at CPP-terapeutene fra det første kullet ble invitert til å delta i en gjennomførbarhetsstudie av CPP. Målet er å gi RBUP innsikt i hvorvidt man oppnår de resultatene som er tiltenkt, og om metoden egner seg for norske tjenestesteder. Intervjuer og spørreundersøkelse viste at det er bred enighet om at CPP dekker et behov i tjenestene. – Terapeutene var tydelige på at de til nå har manglet en metode for å behandle de minste barna som har opplevd vold og andre traumatiske hendelser. Det fremkom at de tidligere kan ha ventet med å behandle de minste barna, da de har manglet et verktøy. De beskrev CPP som en helhetlig behandlingsmetode som gir mening, og at den utgjør et fleksibelt rammeverk for behandling, forteller Røsand. Videre viste en kartlegging av kunnskap og kompetanse hos terapeutene at de etter fullført opplæring i CPP hadde økt kompetanse når det gjaldt: 1) systematisk kartlegging av traumer 2) hvordan hjelpe både omsorgsgiver og barnet til å forstå vanskene i lys av hva som har skjedd dem 3) hvordan skape mening sammen (traumenarrativ) Terapeutene opplevde imidlertid at samarbeid med andre instanser var en utfordring. Funnene ble benyttet til å gjøre tilpasninger i opplæringen av nye CPP-terapeuter. – Kull nummer to er nå omtrent halvveis i sin videreut-

danning, parallelt med utdanningen av norske CPPtrenere. Dette skjer i nært samarbeid med Chandra Ghosh Ippen. Hun har sammen med Alicia Lieberman utviklet behandlingsmanualen «Don’t hit my Mommy», som utdanningsprogrammet baserer seg på. Tilbakemeldingene på undervisning og veiledning er så langt svært gode. Vi har gitt opplæring og veiledning på norsk, noe som ser ut til å ha gjort CPP-kompetansen lettere tilgjengelig. Målet har vært å gjøre det enklere å gjennomføre opplæringen i tråd med studieplanen, sier hun. På kull to kartlegges implementeringsklima og ledelsesforankring ved hjelp av spørreskjemaer til både terapeuter og deres ledere. I tillegg gjennomføres fokusgruppeintervjuer med terapeutene og intervjuer med tjenesteledere. – Vi gjør dette for å få en grundigere forståelse av hvordan det er å lære seg CPP og benytte metoden i klinisk arbeid. I tillegg får vi kunnskap om hvilke grep ledere gjør, eller bør gjøre, for å tilrettelegge for at CPP kan benyttes som metode ute i tjenestene, sier Røsand.

Gun-Mette Røsand, studieleder CPPutdanningen Foto: privat 49

Jevnaker kommune og «Team Jevnaker» i RBUP Jevnaker kommune har gjort meget godt planarbeid, og har investert mye i kompetanseheving for sine ansatte på barn og unge-feltet. På det tidspunktet hvor RBUP kom inn i bildet, ønsket kommunens ledere å få noe mer ut av investeringene de hadde gjort.

ette tjenestestøtteoppdraget ble meldt inn til RBUP av Kristin Løchsen, som er virksomhetsleder Helse i Jevnaker kommune. Oppdraget ble etablert med barnehageleder Malin Halvorsrud som prosjekteier, forteller Inger Hodne, som er seksjonsleder for tjenestestøtte og kurs i RBUP. Hovedmål for prosjektet var tidlig og riktig hjelp til barn mellom 0 og 6 år. – Alle voksne som jobber med barn skal føle seg trygge i å «gå fra undring til handling». De voksne skal snakke med dem det gjelder, og invitere til samarbeid når det er noe som vekker undring, uro eller bekymring. Videre er det et mål at alle voksne som jobber med barn og foreldre skal kunne ta i bruk sin egen og felles kompetanse til beste for familiene i Jevnaker. Det betyr at hver og en må kjenne tjenestene i kommunen, og vite hvilken hjelp de tilbyr, forkarer Hodne. Mål om å engasjere foreldre – I kommunen hadde lederne en opplevelse av at de ikke var kommet helt i havn, til tross for mangeårig innsats på kompetanse og tidlig innsats. Noen barn og familier fikk de ikke hjulpet så godt som de gjerne ville, eller hjelpen ble satt inn for sent. De beskrev problemer med å nå frem og engasjere alle foreldre i samarbeid om barna. Spesielt så de det som viktig å lykkes med samarbeidet rundt de som er mellom ett og seks år, forteller Hodne. Gjennom samtalene mellom lederne i Jevnaker og det tverrfaglig sammensatte «Team Jevnaker» i RBUP, vokste det frem en felles forståelse av ressurser og behov. Det var nødvendig med en opprydding når det gjaldt antall tverrfaglige møteplasser, og enda bedre tilrettelegging for deltakelse fra foreldrene til de minste barna.

Neste skritt var å finne ut om «kartet vi hadde tegnet stemte med geografien». Vi la til rette for en spørreundersøkelse blant alle ansatte som arbeider med barn 0-6, og for fokusgruppeintervjuer med representanter fra alle tjenester.

– Vi i RBUP mener at det er avgjørende å ha de ansatte med i prosessen når vi har snakket med lederne. Da må vi finne ut hva de ansatte trenger, og hva vi kan levere som passer med behovene, sier Hodne. God kartlegging viser veien videre Nesten 70 % av de ca 110 menneskene som har sitt arbeid med familier og barn 0-6 år svarte på spørreundersøkelsen. Både assistenter, pedagogiske ledere og styrere deltok i fokusgruppeintervjuer. Det samme gjaldt ansatte i helsetjenester, PPT og barnevern. Resultatene ga et godt og nyansert grunnlag for kommunens kvalitetsarbeid. Det mangler ikke på kunnskap og kompetanse i Jevnaker kommune! Gode planer finnes det også mange av, med forankring både politisk og administrativt. Resultatene viser snarere at det som trengs er tid og ro til implementering av planene, og en bedre oversikt over tjenester og tilbud i kommunen. Samtidig ble det også klart at det kan ta tid før foreldrene får vite at en ansatt har kjent uro for deres barn.

Rydding i skuffene – Når man skal snakke med foreldre om uro for barnet deres er det to forutsetninger som må på plass: Personlig kompetanse og tjenesteoversikt. Hvem gjør hva? Hvem er hvor? I dette tilfellet så vi at kommunen hadde redskapene, men trengte å rydde og lage oversikt, slik at alle redskapene blir synlige og tas i bruk til sine formål. Vi brukte den rotete og den ryddige kjøkkenskuffen som metafor, forklarer Hodne.

”

Når skuffen er ryddig blir det enklere å se hva man har, og om noe er utdatert eller må legges om. Hun forteller at et av de resultatene de fikk, var at de aller fleste har hatt uro for et barn i en eller annen form i løpet av de siste tre månedene. Når slike situasjoner oppstår, ser man også at de fleste da har tatt dette videre med leder eller kollega. 39 prosent av de som har opplevd uro rapporterte at de hadde snakket med foreldrene til barnet det gjelder. Dette kjenner de godt igjen fra undersøkelser i andre kommuner, blant annet de såkalte BTI-undersøkelsene som KoRus’ene gjennomfører i kommuner som implementerer samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats. – Det var fint å se at ingen lar være å gjøre noe med sin uro/bekymring, og at ingen heller er usikre på hva de skal gjøre. Mange snakker med en kollega, kanskje med ønsket om å være to som ser på situasjonen? Mer enn 50 % går tjenestevei, og involverer sin leder, forteller Hodne. Hun legger til at 60 % svarer at de ikke tok saken opp med foreldrene. Dette mener hun kan skyldes flere ting, for eksempel at det er pedagogisk leders eller styrers oppgave å involvere foreldrene. Men det kan også bety at de ansatte i barnehagen/tjenesten er bekymret uten at foreldre får vite om det. Hun sier det er helt klart at respondentene opplever stort ansvar for barna, og gjerne vil gjøre sitt beste for at de skal ha det bra. De fleste har ikke barrierer for å handle på sin uro.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

– Av de som har opplevd barrierer, er redsel for å ta feil, og bekymring for relasjonen til foreldre de hyppigst

forekommende. Det ser ut til at mange av respondentene kjenner trang til å være sikre i sin sak når de eventuelt skal snakke med foreldre om ting som uroer eller bekymrer. De diskuterer først og fremst med andre fagfolk. Dette gjelder i de fleste kommuner der disse eller lignende spørsmål blir stilt, forteller Hodne. Det neste skrittet prosjektgruppen og enhetslederne i Jevnaker tok, var å intervjue utvalgte foreldre fra alle tjenester (barnehage, helsestasjon, PPT, barnevern, osv.) om deres erfaringer med kontakten med tjenestene. De gjorde et strategisk utvalg, og snakket med noen som de regnet med ville fortelle om en del vanskeligheter. Tanken bak var å lære mest mulig fra samarbeidsforhold som hadde hatt sine utfordringer, for å kunne ta erfaringene i bruk i kvalitetsarbeidet de skulle inn i. Jevnaker kommune velger BTI Undersøkelsene førte til drøftinger i etterkant, og på bakgrunn av disse diskusjonene besluttet lederne i Jevnaker å arbeide mer med tjenesteoversikt og samhandling i kommunen. De valgte samhandlingsmodellen BTI, Bedre Tverrfaglig Innsats. Det er tre mål som ligger i modellen: Tidlig innsats, medvirkning fra foreldre og barn/unge og bistand uten oppfølgingsbrudd til familier som trenger det. Disse målene passet godt til det kom-

munen ønsket å arbeide mer med. Når man snakker med foreldre og har en delt opplevelse av at et barn trenger noe ekstra, er det avgjørende at fagfolkene vet hvor den relevante hjelpen kan hentes. Arbeidet er organisert i en prosjektgruppe av enhetsledere, og med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Prosjektet er også forankret politisk, og har solid støtte. 15. januar 2020 samlet prosjektgruppen i alt 120 deltakere i grupper på 40, til presentasjon av alle tjenesteområdene i kommunen. Ordfører, rådmann og kommunalsjefene for oppvekst og helse deltok. – Det var satt av en time til presentasjoner og to timer til gruppearbeid. Engasjementet var stort, og det ble travelt! Prosjektgruppens medlemmer erfarte at deltakere fra forskjellige tjenester fikk stilt hverandre viktige spørsmål. En oppfølgingsdag er planlagt i slutten av april, forteller Hodne. «Team Jevnaker» i RBUP er samtalepartner for prosjektgruppen, og skal bidra med kompetansehevende tiltak etter hvert. Men først vil de ansatte bruke tiden på å lage oversikt, og å implementere de veldig gode planene de har for tidlig innsats i kommunen.

”

Leder- og kollegastøtte er det viktigste for de aller fleste, og muligheten for å kunne drøfte uro og bekymring med kollegaer i andre tjenester.

FAKTA OM BTI:

BTI er en samhandlingsmodell, som har et handlingsforløp gjennom fire nivåer. Hensikten å skape sammenheng i og mellom tjenestene, slik at de som bruker dem har oversikt, og ikke skal få brudd i oppfølging.

Brukerne skal involveres på et tidlig tidspunkt, og det skal legges til rette for at brukere og foresatte enkelt skal kunne komme i kontakt med aktuelle virksomheter/tjenester ved bekymring for egne eller andres barn. Du kan lese mer om dette på tidliginnsats.forebygging.no

Inger Hodne er seksjonsleder for tjenestestøtte og kurs

Tjenestestøtte brukt i utvikling av et felles helsestasjonsprogram Regjeringens reformprosess, som har som mål å skape robuste, tjenesteytende kommuner, er i gang. I Oppegård og Ski ønsket de å utarbeide et nytt universelt helsestasjonsprogram med det beste fra begge kommuner for den nye storkommunen, Nordre Follo. Men et felles faglig fundament kan være en utfordring når man i utgangspunktet bruker ulike metoder.

llen Solstad Olavesen er spesialrådgiver og studieleder i Seksjon for tjenestestøtte og kurs. Hun jobber med implementering, tjenestestøtte og undervisning. – Oppdraget for arbeidsgruppen i Nordre Follo var å bygge faglige gode og robuste tjenester, med et tydelig fokus på resultatet for brukerne i kvalitet og brukermedvirkning. Arbeidsgruppen skulle organisere og samordne utviklingsarbeidet innenfor helsestasjonstjenestene i de to kommunene som skulle slås sammen, sier hun. Hun forteller om hvordan en kommunesammenslåingsprosess kan være både kompleks og krevende. Det er lite erfaringer med slike prosesser. Ledelse og arbeidsgruppe hadde som utgangspunkt at det skulle legges vekt på medvirkning og dialog, slik at alle ansatte opplevde eierskap til prosess og resultat. Det beste fra to kommuner – Arbeidsgruppen henvendte seg til oss i RBUP, og vi etablerte i første omgang et konsultasjonsteam. Siden har jeg vært støttespiller for arbeidsgruppen i prosessen. Vi startet med å skaffe kunnskapsgrunnlag for begge metodene som var i bruk i det universelle helsestasjonsprogrammet. En utfordring er at foreldreveiledningsprogrammer på universelt nivå har svakt forskningsmessig grunnlag, slik at en anbefaling i større grad må bygge på klinisk erfaring og brukererfaringer. I arbeidet ble blant annet viktige problemstillinger drøftet med Spisskompetanse for foreldrestøtte i Bufetat, forteller Olavesen.

Ellen Solstad Olavesen er studieleder i Seksjon for tjenestestøtte og kurs.

Nordre Follo har ambisjon om å bli «Norges beste oppvekstkommune» MÅLSETTING: Helsestasjonene i Nordre Follo skal framstå som enhetlig, samordnet og med en felles fagkultur. Det skal sikres og videreutvikles kvalitet i tjenestene til innbyggerne basert på kunnskapsbasert praksis.

DELMÅL: Videreføre det beste i begge kommuner inn i den nye kommunen. Bygge på og videreføre styrker i begge kommuner.

Sikre at den nye kommunen innfrir krav fra statlige myndigheter gjennom et kompetent faglig miljø.

Legge til rette for og samarbeide aktivt med frivilligheten inn i framtiden: en 3.0 kommune

Planen var at det skulle utarbeides et nytt helsestasjonsprogram med det beste fra begge kommuner. Programmet skulle også være bygget på kunnskapsbaserte vurderinger av innholdet. Videre skulle programmet ivareta nasjonale retningslinjer, og være tilpasset lokale forhold. Den nye kommunen skal gi gode tjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov, nå og i framtiden. Innholdet i tjenestene skal være likt uavhengig av hvilken helsestasjon man tilhører. Olavesen forteller at RBUP har samarbeidet med tjenester i kommunene i flere faser fram mot kommunesammenslåing. Siden 2016 har RBUP i samarbeid med Oppegård kommune utdannet ICDP-veiledere for bruk i helsestasjonsprogrammet. Nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonstjenesten (Helsedirektoratet, 2017) la føringer for at samspill og foreldrerollen skulle tematiseres i alle konsultasjoner på helsestasjonen. ICDP ble implementert i helsestasjonsprogrammet samme år i den ene kommunen, der alle helsesykepleierne ble sertifiserte ICDP-veiledere. Programmet ble tilpasset lokalt, slik at ICDP ble gitt som et gruppetilbud til alle nybakte foreldre.

98%

Hjemmebesøk innenfor tidsrammer

99%

Oppslutning rundt helsestasjonsprogrammet

– Begge kommuner har helsefremmende og forebyggende arbeid av høy kvalitet, på universelt, målrettet og indikativt nivå, understreker Olavesen. Når to blir til en I 2019 fikk RBUP en ny henvendelse grunnet kommunesammenslåing, og Helsestasjonstjenestene (svangerskapsomsorg, helsestasjon 0-5 og skolehelsetjeneste) søkte tjenestestøtte på to områder:

1. Valg av felles universell tilnærming til foreldrestøtte i helsestasjonen Kommunenes programmer er godt implementert i de respektive tjenestene, som begge er fornøyde med måten de driver på. Begge tjenester har gode målrettede og indikerte tiltak.

2. Bistand i endringsprosesser i tjenestene Må den ene kommunen «underkaste seg den andre», eller kan det utvikles en ny og felles kultur med støtte i fagsystemer og rutiner?

”

I Nordre Follo gjorde vi en faglig vurdering av eksisterende praksis, og hjalp til med å få en forsvarlig og kunnskapsbasert praksis i den nye kommunen. Dette ga et felles faglig fundament og trygge utøvere.

– RBUP møtte leder og fagledere i konsultasjonsteamet. Det ble gitt innspill på foreløpige vurderinger og støtte til utvikling av en felles kultur, og at alle var delaktige i prosessen fram til et felles helsestasjonsprogram. I denne fasen ble det også laget en fremdriftsplan og møteplan for deltagerne og lederne. Et ønske for tjenestestøtteprosjektet var å få støtte til å gjennomføre en god prosess, og å gjøre vurderinger og ta beslutninger på grunnlag av refleksjon og drøfting, forteller Olavesen.

Nordre Follo kommune

60 000 4800 70 3500

Innbyggere

Ansatte

Ansatte i helsetjenesten

Barn i barnehage

500-600 100

Fødsler per år

Tilflyttede barn per år

Fagmøter med deltagelse fra RBUP – De to helsestasjonsprogrammene ble presentert for alle medarbeidere. Erfaringer, temaer og problemstillinger ble drøftet fortløpende i fagmøter. Spisskompetanse blant ansatte ble løftet fram og vektlagt i de ulike temaene, som for eksempel konsultasjoner, kvalitetssikring og oppdatering av materiell og informasjon. Sterke og svake sider ved eksisterende praksis ble drøftet, sier hun. Hvilke utfordringer står tjenestene overfor? Hva slags betydning vil ulike valg ha for å kunne møte dagens og framtidige utfordringer knyttet til innholdet i tjenestene? Hva finnes av tjenestesamarbeid, og hvordan vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke disse? Olavesen foteller at løpende presentasjoner av ulikheter ble drøftet og vurdert med bakgrunn i kunnskap og fagutøvernes erfaringer. Flere valg ble foretatt i forhold til innholdet og metodene som skal anvendes i de ulike konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet. Prosessen pågår fortsatt. Erfaringer og læring – Det har vært nyttig at virksomhetsledere og fagledere fulgte prosessen tett, og samtidig involverte helsesykepleierne i stor grad i fagmøter. På disse møtene ble erfaringer, eksisterende praksis og kunnskapsgrunnlag drøftet, sier Olavesen Andre suksessfaktorer var milepælsplan for prosessen. Denne inkluderte både vurderinger og beslutninger. Dessuten var det viktig med en klar faglederfordeling fra oppstart, og at denne var rettferdig fordelt mellom kommunene. – Vi opplevde et stort engasjement for kompetanseutvikling, samt vilje til «å se seg selv utenfra» og kritisk vurdere egen praksis. Kommunesammenslåingsprosesser er langvarige, og god forankring hos ledelse, fagansvarlige og medarbeidere er viktig for et vellykket resultat. Kompetanseheving parallelt med drøftinger knyttet til valg av program og innhold er nyttig i disse prosessene. Målet er å kunne jobbe fremtidsrettet, heller enn å fokusere på ulikheter, mener Olavesen.

Kvalitet i tjenestene – et felles ansvar! Et samarbeid mellom fagpersoner fra RBUP, KoRus Sør og RVTS Sør har pågått i mange år, men vi ønsket å gå et steg videre i Samarbeid Sør, forteller Ragnhild Thoner, som er spesialrådgiver i samarbeid og utvikling i de tre kompetansesentrene. Hun inngår i teamet som arbeider med samordnet innsats til tjenester og kommuner i region sør.

edere fra kompetansesentrene i regionen møttes første gang for å snakke om samarbeidsstrategier i Larvik i desember 2012. Her ble det såkalte «Farris-mandatet» formulert: «Se på mulige samarbeidstiltak rettet mot kompetanseog tjenesteutvikling i kommunene i region sør».

Sentrene har som felles samfunnsoppdrag å bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i de relevante tjenestene og andre nærliggende sektorer. De erkjenner at et gjensidig godt samarbeid vil styrke den samlende kompetansen innen psykisk helse, rus- og traumefeltet til beste for tjenestene.

– Vi inngikk en samarbeids- og intensjonsavtale i 2016,

– I avtalen er det beskrevet noen målsettinger med samarbeidet, og ønsker om at noen særlige satsningsområder velges ut i avtaleperioden. Den har en struktur som sikrer

og samarbeidet i regionen videreføres med gjeldende avtale for perioden 2019 til 2023, sier Thoner.

god lederforankring, mobiliserer sentralt fagpersonell og sikrer oppfølging, utvikling og læring på tvers av sentrene, forteller hun. God oppslutning og gode resultater Det er seks aktive arbeidsgrupper som jobber med fagutvikling og samordner sin innsats til tjenestene. Disse møtes årlig for erfaringsdeling og inspirasjon. – Jeg mener dette er en robust avtale som vil kunne bidra til økt samordning og ressursutnyttelse i regionen, i henhold til forventninger fra oppdragsgiver, sier Thoner. Resultater og merverdi av samarbeidet ble vist fram på den årlige erfaringssamlingen i november 2019. – Her hadde flere av faggruppene oppnådd resultater som overgikk det forventede. Hver av gruppene fikk også beskrive sine fremtidsdrømmer for fagområdet. Alle foreslo kvalitetsforbedring og videreutvikling, og ønsket samarbeid på tvers av faggruppene, forteller hun. På samlingen la kommunikasjonsmedarbeiderne fra alle sentrene fram forslag til en felles logo og design for «Samarbeid Sør». – Vi kan se muligheter for samordnet informasjon og kommunikasjon ut til tjenestene og befolkningen, og vi har fått illustrert hvordan vi i regionen kan samordne forespørsler fra tjenester ut i fra idéen om «en dør inn», sier Thoner.

NY LANSERING: GODTJENESTESTØTTE.NO

Nettressursen godtjenestestøtte.no er også utviklet i regi av Samarbeid Sør. I henhold til mandat skal dette digitale verktøyet gjøre at sentrene framstår samordnede og tydelige for tjenestene.

Godtjenestestøtte.no skal bidra til å realisere målsettingen om å samordne kompetansesentrenes arbeidsform. Slik vil de fremstå som koordinerte og på linje når de samarbeider om oppdrag til kommunale tjenester i regionen. Dette er en nettressurs som er laget for fagpersonell ved sentrene, som de kan benytte når de skal samarbeide om tjenestestøtteoppdrag i region sør. Man ønsker at dette verktøyet kan redusere noen av merkostnadene ved å samarbeide på tvers av fagfelt og organisasjoner. Godtjenestestøtte.no er et såkalt beslutningsstøtteverktøy som kan benyttes for å sikre struktur, innhold og form på et kvalitets-, fagog tjenesteutviklingsoppdrag. Det beskriver sentrale gjøremål/aktiviteter og gir forslag til hvordan arbeidet kan gjennomføres ved hjelp av enkle prosessverktøy. Tips og eksempler gir inspirasjon, og mulighet for innspill via e-post vil sørge for at denne ressursen oppdateres jevnlig. Godtjenestestøtte.no bygger på oppdatert kunnskap innenfor implementeringsforskning, og er forankret i en styrkebasert tenkning rundt fagog tjenesteutvikling. Betydningen av gode prosesser for å mobilisere tjenestene til å implementere ny kunnskap i egen organisasjon er spesielt vektlagt. Arbeidsformene i godtjenestestøtte.no tar utgangspunkt i tjenestenes styrker og ressurser, for å mobilisere organisasjonen til utvikling- eller endringsarbeid. Samarbeid Sør ønsker, i samarbeid med noen av tjenestene, å utvikle tilvarende støtteverktøy til kommunenes egen «verktøykasse» når de jobber med fagog kvalitetsutvikling.

Vi kan se muligheter for samordnet informasjon og kommunikasjon ut til tjenestene og befolkningen.

”

Ragnhild Thoner

RBUPs Unni Tranaas Vannebo holder NBO-kurs i Vikna kommune. Foto: Bastian Øien Alstad, Namdalsavisa.

RBUPs ambassadører ute i tjenestene Det kan spare kommunene for store utgifter når de får fagkompetansen dit de ansatte er, som når Unni Tranaas Vannebo underviser helsesykepleiere i kommunikasjon med spedbarn lokalt i Trøndelag. Kursleder Unni Tranaas Vannebo representerer RBUP, og er nasjonal koordinator og trener innen NBO (Newborn Behaviour Observation). Kurset hun holder handler om relasjonsbygging mellom foreldre og barn og hvordan man kan vite hva et spedbarn forteller med kroppen sin før det verbale språket er utviklet. – Det er viktig at helsepersonell får informasjon om hvordan nyfødte kommuniserer med kroppen. For foreldrene er det betryggende at man kan få hjelp til å forstå barnets atferd som kommunikasjonssignaler, sier Vannebo.

Hun forteller at det kan være en liten aha-opplevelse for foreldre når de begynner å forstå hva deres baby faktisk sier og mener med sine uttrykk og bevegelser. Det er også bra at man kan lære bort dette på et annet sted enn Oslo. Da blir det lettere å få kurset ut til flere, sier hun. For mer informasjon om NBO, kontakt din lokale helsestasjon, eller gå inn på våre nettsider: rbup.no

Reisebrev fra to tjenestestø

ttere

Vi var to nyansatte på RBUP som var så heldige å få URO-opplæring, og nå kan vi kalle oss "URO-trenere". Dette innebærer at vi kan lære opp andre i URO-metoden, en metode som bygger på dialog og samarbeid samt ansvar for egen uro.

Stolte og glade over en slik mulighet takket vi ja, våren 2019, til å lære opp rundt 40 ansatte innen barnehage og skole i Flekkefjord kommune.

Pga. dårlige geografikunnskap er ble det besluttet å ta fly til Kjevik, overnatte på hotell i Kri stiansand, og ta leiebil derfra.

Gleden var stor da en splitter ny Audi A4 var til vår disposisjon, og begeistret over landskap og møte med nye, velmenende mennesker, takket vi ja til å låne ordførerens parkeringsplass. Etter et svært vellykket møte med kommuneledelsen, som ble avsluttet med at vi var hjertelig velkomne tilbake, satte vi oss fornøyde og tilfredse i vår nylånte nye Audi A4, og rygget rett inn i en murstolpe!

olpen, og hadde satt opp murst Hvem som plutselig m. riu ste uoppklart my hvorfor, er for oss et videre, d fatning og kjørte me le he t Men vi tok de g"! is en "superforsikrin for vi hadde heldigv At vi i tillegg hadde lært at det går et tog til Sira stasjon, med en buss som mer eller mindre korresponderer var gode nyheter. Det ingen sa noe om var at togturen mellom Kristiansand og Sira er så svingete at vi måtte spise hver vår boks med «Pringles» for å holde ut. Det ble heller ikke nevnt at de lokale sjåførene kjører så raskt i svingene at en av oss ba til høyere makter om å komme levende fra turen!

Men tilbake til det som har vist seg å være vakre Flekkefjord, med flotte og engasjerte og dyktige fagfolk. Det har blitt gjennomført tre samlinger på to dager med hele gruppen (grunnopplæring i metoden), og så langt en av tre samlinger for de som ønsker å bli trenere.

Vi er så heldige at vi har fått oppleve Flekkefjords ulike årstider; en vakker vår, høst og jul, en vinter, og om litt en ny vår og høst, før vi avslutter samarbeidet rett før jul 2020.

Tilbakeme ldingene så langt er at verktøy so dette er et m sammen nyttig fa ller med B innsats). D TI (bedre tv eltagerne h errfaglig a r vist hvord på alvor, o an de tar b g at de er g ru kerne o d t i gang me URO-meto d å implem den i egne entere tjenester.

Vi setter stor pris på å få møte og bli kjent med så engasjerte og positive fagfolk som har delt erfaringer fra egen arbeidshverdag med oss!

Grete og Ida

RBUP magasinet

Articles inside

Team Jevnaker

Kvalitet i tjenestene – et

felles ansvar Våre ambassadører i tjenestene

CPP og status for

Slik jobber vi sammen med

Trygghet i en vanskelig tid

Praktisk bruk av forskning

Trygg før tre

En tjeneste for tjenestene – mer

Felleselementprosjekter

Innafor" hos RBUP

Trenger du hjelp til å finne frem i forskningsartikler?

Nytt elektronisk verktøy for

Forskningsstøtte