Trenger du hjelp til å finne frem i forskningsartikler?

All behandling og forskningsaktivitet bør baseres på hva vi vet er best praksis i behandling eller forebygging av psykiske vansker hos barn og unge, sier Kristine Horseng Ludvigsen, som er rådgiver og prosjektleder for IN SUM-databasen. I hennes møter med tjenesteutøvere og myndigheter stilles ofte de samme spørsmålene: Hvilke kilder bør jeg oppsøke? Hvordan vet jeg at jeg gjør gode søk? Kan jeg egentlig stole på resultatene i artikkelen jeg fant?

– Ved RBUP har vi utviklet IN SUM-databasen (insum.no), som forenkler jobben med å holde oversikt over forskningen betraktelig. Målet med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning ved å gjøre god oppsummert forskning lett tilgjengelig, forteller Ludvigsen.

Hun understreker at IN SUM er et fantastisk verktøy som raskt gir deg overblikk over all forskning som er gjort over hele verden på effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Her ligger alle systematiske oversikter publisert på feltet fra år 2000 frem til i dag.

– Hver måned henter vi de nyeste systematiske oversiktene fra Cochrane Database of Systematic Reviews, Campbell Library, PsycINFO, MEDLINE, Embase og Web of Science. Oversiktene er sortert i enkelt filtrerbare kategorier inspirert av finn.no. Dette gjør at informasjonen er lett tilgjengelig også for de som ikke er vant til å søke i store forskningsdatabaser, forklarer Ludvigsen.

Du har kanskje hørt dem omtalt som kunnskapsoppsummeringer, litteraturgjennomganger eller forskningsoversikter. Men hva er de egentlig?

– En systematisk oversikt samler, vurderer og sammenstiller alle studier gjort i verden på en avgrenset problemstilling. Gode eksempler kan være: Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge mobbing? Hva er effekten av kognitiv atferdsterapi for barn og unge med angst? En systematisk oversikt kan raskt gi deg oversikt og innblikk i hva som er gjort av forskning på et tema, tiltak eller en populasjon, ifølge Ludvigsen.

For at en oversikt skal kunne kalles «systematisk» må forfatterne ta i bruk systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, velge og kritisk vurdere relevant

forskning, samt for å trekke ut og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

En systematisk oversikt kan brukes som kunnskapsgrunnlag i valg av tiltak, for å få oversikt over tidligere forskning før nye studier settes i gang, for å avdekke såkalte kunnskapshull og selvfølgelig for å oppdatere deg på hva som finnes av forskning på et gitt tema, tiltak eller populasjon.

– En ny godt utført systematisk oversikt er en fantastisk kunnskapskilde. Du får raskt innblikk i hvor mange studier som er gjort, hvordan kvaliteten på studiene er og ikke minst et samlet effektestimat når alle studiene slås sammen. Tar du med deg slik god forskningsbasert kunnskap fra oppsummert forskning, brukers ønsker og preferanser og din yrkeserfaring, sikrer du deg et bredt grunnlag for å ta beslutninger, sier hun.

Ettersom systematiske oversikter kan brukes til så mangt, har de også ulike formål i forskjellige målgrupper.

– En forsker vil bruke systematiske oversikter for å avdekke om det er behov for nye studier ved å orientere seg i tidligere forskning før studier settes i gang. Aktører som bevilger forskningsmidler vil bruke dem til å avdekke kunnskapshull og slik passe på at dyrebare forskningsmidler brukes der de trengs mest. En beslutningstaker, tjenesteleder eller fagansvarlig kan bruke dem til å få oversikt over nytte og ulemper før et tiltak iverksettes.

Ansatte på kompetansesentre, høyskoler og universiteter kan bruke oversikter til å formidle forskningsstatus på feltet. Og en forelder eller ungdom som mottar et behandlingstilbud kan bruke oversikter for å orientere seg om ulike tiltak, om hvordan de er ment å virke og bruke informasjonen som et utgangspunkt for god dialog med behandler, forklarer Ludvigsen.

Som med primærforskning er heller ikke alle systematiske oversikter av like god kvalitet. Det er derfor viktig at du gjør en kvalitetsvurdering av oversikten. Omtrent 70 % av oversiktene i IN SUM er kvalitetsvurdert. Denne kvalitetsvurderingen kan du få tilsendt på e-post. Skal du kvalitetsvurdere oversikten selv, anbefaler vi å bruke sjekklistene som er utviklet av AMSTAR eller Folkehelseinstituttet.

Det elektroniske tidsskriftet PSYKTESTBARN vurderer påliteligheten til utredning og kartleggingsverktøy. Det utgis ut av RBUP i samarbeid med bidragsytere fra andre kompetansesentre: RKBU Vest-NORCE, RKBU Nord og RKBU Midt-Norge. I tillegg samarbeider RBUP med fagfolk fra Bufetat, CEMO UiO, OsloMet, Universitetet i Bergen, UiT Nord Universitet, Haukeland Universitetssykehus og Nasjonalt kompetanseenhet for autisme. PsykTestBarn bidrar til å støtte utredning og kartleggingsarbeid i tjenestene ved å oppsummere det vi vet fra forskning om metoder brukt i Norge i dag. Dette synligjør usikkerhet og pålitelighet ved metodene, og er med på å fremme valg av best egnet metode, rett diagnostikk og egnet behandling.

www.psyktestbarn.no

Håndbok for barn og unges psykiske helse er utviklet for ansatte i tjenestene, for myndigheter ved utvikling av ny politikk eller retningslinjer og ikke minst brukerne. Den er utviklet for å støtte tjenestene i å jobbe kunnskapsbasert, og formidler oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse (herunder også tilstander hos sped- og småbarn samt barnevern).

Håndboka er avgrenset til barn og unges psykiske helse og tilpasset norske forhold. Alle kapitler i Håndboka blir oppdatert årlig, og nye tilstandskapitler blir utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Håndboka blir driftet av RBUP Øst og Sør, men har mange bidragsytere og samarbeidspartnere. Det elektroniske tidsskriftet PSYKTESTBARN vurderer påliteligheten til utredning og kartleggingsverktøy. Det utgis ut av RBUP i samarbeid med bidragsytere fra andre kompetansesentre: RKBU Vest-NORCE, RKBU Nord og RKBU Midt-Norge. I tillegg samarbeider RBUP med fagfolk fra Bufetat, CEMO UiO, OsloMet, Universitetet i Bergen, UiT Nord Universitet, Haukeland Universitetssykehus og Nasjonalt kompetanseenhet for autisme. PsykTestBarn bidrar til å støtte utredning og kartleggingsarbeid i tjenestene ved å oppsummere det vi vet fra forskning om metoder brukt i Norge i dag. Dette synligjør usikkerhet og pålitelighet ved metodene, og er med på å fremme valg av best egnet metode, rett diagnostikk og egnet behandling.

www.buphandboka.no