Forskningsstøtte

Forskningsstøtteteamet i RBUP er de som utvikler datainnsamlingsløsninger for forskningsprosjekter som RBUP leder, og gir forskere råd om personvern og forskningsmetodikk. Dette er selve grunnlaget for pålitelige og anvendelige forskningsresultater.

Det å samle inn relativt store mengder data gjennom elektroniske undersøkelser har utviklet seg til å bli et ganske komplekst felt. Det er flere grunner til det. Ny personvernlovgivning stiller høyere krav til informasjon, formålsbegrensning og datasikkerhet. Dagens respondenter er både mer bevisste og kritiske til å dele sine egne eller sine barns personopplysninger, forteller Annette Jeneson, som er fagansvarlig for forskning og forskningsstøtte.

– En generell utfordring i forskningsstudier er at andelen som ønsker å delta er fallende, forteller Jeneson.

Hun mener en årsak kan være at vi nå får langt flere forespørsler om å svare på nettbaserte undersøkelser enn vi gjorde før. Det er derfor viktig å trygge og motivere til deltakelse. Av den grunn blir kravene høyere til både informasjon om og utforming av brukervennlige spørreundersøkelser Teamet har gjort undersøkelser på om påminnelser via e-post eller SMS gir forskjellig svarprosent på spørreskjemaene. Videre har de sett på hvordan visuell fremstilling av og lengde på spørreskjema påvirket datakvalitet, frafall og brukertilfredshet. Resultatene fra dette arbeidet ble presentert på konferansen til European Survey Research Association i Zagreb i juli 2019.

– For å lage gode løsninger er brukermedvirkning viktig. I Skolehelse-prosjektet, som er et samarbeid med Direktoratet for e-helse (se side 22), har helsesykepleiere, skoleledere og tjenesteledere deltatt på jevnlige arbeidsmøter med forskere og forskningsstøtte for å utvikle en løsning som egner seg for dette prosjektet. Løsningen er også relevant utover forskningsprosjektets grenser, da brukererfaringene kan danne grunnlag for en varig, nasjonal løsning, sier Jeneson.

Teamet legger vekt på gjenbruk og forbedring gjennom erfaring fra ulike forskningsprosjekter, og jobber systematisk med dette. Komplekse forskningsprosjekter krever avanserte tekniske løsninger for å redusere feilkilder, effektivisere datainnsamlingen og gi god brukervennlighet.

Et relevant eksempel er hvordan man utvikler en god, teknisk samtykkeløsning.

– Når barn skal delta i forskning, er det i de fleste tilfeller god forskningsetikk å innhente samtykke fra begge foresatte. Dette krever at man lager en teknisk løsning som kobler sammen to individuelle svar, som kun blir til ett gyldig samtykke for barnets deltakelse dersom begge foresatte har samtykket, forklarer hun.

Den første versjonen av en slik løsning ble laget for Trygg før 3-prosjektet, som er beskrevet på side 18. Løsningen fungerte fint for foresatte og forskere, men var likevel ikke optimal fordi den krevde en del manuell klargjøring av dataene.

Erfaringene fra Trygg før 3 ble grunnlag for en forbedret versjon av samtykkeløsningen som nettopp er lansert for

Team forskningsstøtte: fra venstre Ole Martin Vangen, teamleder Annette Jeneson og KnutPetter Leinan. Ane Lønsetteig var ikke til stede da bildet ble tatt.

det neste store forskningsprosjektet teamet jobber med: Echo-studien, echo.r-bup.no.

– I vårt team jobber vi etter en metodikk der vi oppfordrer hverandre og våre samarbeidspartnere til å lære av erfaringer og bruke dem til forbedring på tvers av prosjekter. Det ville vært synd om verdifull erfaring - både suksesser og feiltrinn – ikke kom neste prosjekt, organisasjonen og våre tjenester til gode, understreker hun.

I 2019 tok teamet fokuset på forbedring gjennom erfaring ett steg videre.

– Sammen med Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, NUBU, tok vi initiativ til etablering av et nettverk for forskningsstøtte. Nettverket består av deltakere fra flere institusjoner, og skal være et samlingssted for erfaringsutveksling og fordypning i temaer som personvern, teknisk utvikling og brukermedvirkning, forteller Jeneson.