Årsmagasin RBUP by r-bup

Kunnskap i praksis

Ansvarlig Utgiver RBUP Øst og Sør Adresse Gullhaugveien 1-3 0484 Oslo www.r-bup.no Redaktør Trine Løndal trine.londal@r-bup.no

4- 6

På Kajas kontor

7-11

Folkehelse og forebygging

12-17

Tjenestestøtte og kurs

18-24

Spesialistutdanningen

25-32

Forebygging og behandling

33-36

Utdanning i behandlingsarbeid

37-43

Sped- og småbarn

44-48

Prosjekt Nurse-Family Partnership

Korrektur Mari Elvsåshagen

- Familie for første gang

49-55

Oppsummert forskning,

Trykk 07 Gruppen AS

forskningsstøtte og formidling

56-57

Brukermedvirkning i RBUP

Layout og design Tina Koss tina.koss@r-bup.no Foto Karin Beate Nøsterud

Utgivelse 1/2019

INNHOLD

Leder Regionsenteret for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP) er et faglig ressurssenter som skal bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i alle tjenester som jobber for at barn og unge skal få en god psykisk helse og oppleve gode oppvekstvilkår. Vår ambisjon er å være tett på tjenestene og deres ledere og medarbeidere. 2018 var et spennende år og et år i endringens tegn for RBUP. Mange nye ansatte har kommet til senteret, og mange spennende prosjekter er i gang. Mye har blitt gjort, og mye gjenstår å gjøre. Vårt kompetansesenter er en arbeidsplass full av engasjement og aktivitet, og det er dette som inspirerer og motiverer meg i egen hverdag. I 2019 feirer RBUP 20 år. Det skal vi markere med ulike aktiviteter. En av dem er «årsrapporten» du holder i hånden, hvor vi har valgt å presentere oss i en litt annen form enn vi pleier. I dette magasinet viser vi fram et utvalg av våre folk, prosjekter, aktiviteter og gode resultater fra 2018. Vi håper det vil bidra til at tjenestene, myndigheter og øvrige som samarbeider med oss i RBUP blir litt bedre kjent med oss, og at dere får vite litt mer om hva vi kan bidra med på det viktige feltet vi jobber i. God lesning! Kaja Kierulf senterleder

Kvalitetsforbedring består i å prøve og feile Senterleder Kaja Kierulf har både engasjement og temperament. Men framfor alt er hun en energibunt som brenner for tverrfaglighet og god lederstøtte.

enterlederen har i hele yrkeskarrieren vært opptatt av tverrfaglighet for å levere best mulig på feltet psykisk helse for barn og unge. – Ingen enkeltperson kan redde et barn, det er nettverket og det tverrfaglige samarbeidet ute i tjenestene som skal gjøre oss i stand til å levere på topp, mener Kaja. Hun har selv jobbet ute i tjenestene i mange år. – Jeg kjenner tjenestene godt. Min spisskompetanse er at jeg har evne til å tenke som tjenestene. Det er viktig å ikke glemme hvor vi kommer fra, og at vi er her i kraft av at vi skal gjøre en forskjell for tjenestene, sier hun. Hun mener RBUPs styrke er at de ansatte er en kombinasjon av folk med erfaring fra tjenestene, fra andre organisasjoner og nyutdannede. Senteret har som mål at også forskningsprosjektene skal være tett på tjenestene, og slik bidra til å sikre tverrfaglig kompetanse.

ut ifra hva befolkning og brukere har behov for og hva vi har kunnskap og kompetanse på, sier Kaja. Her mener senterlederen at det er viktig å sørge for god lederstøtte. – Vi som ledere må legge til rette for å få ut våre ansattes potensiale, slik at vi kan levere på oppgavene vi er satt til, sier hun. Hun tror ikke det finnes en optimal organisering av RBUP. Så lenge man klarer å sette retningen og er tydelige på hvorfor vi er her, hva vi skal levere på og at arbeidshverdagen er meningsfylt, vil vi få det til å fungere. Kloke og dyktige ansatte er, etter hennes mening, innstilt på endring når de ser at endring gir mening – Målet er å klare å gi hjelp til tjenestene som de opplever som nyttig og god, og være en tydelig aktør med en tydelig portefølje, sier senterlederen.

– Kicket er å se når du lykkes, hvilken gevinst det har for tjenesten og også for kollegaene og organisasjonen. Vi må alltid tenke fremover og jobbe i et langt perspektiv, sier hun.

Bærekraftig struktur – I 2018 ble det lagt ned mye internt arbeid med å legge en god struktur for å levere det vi skal, både opp mot myndigheter og slik at det fungerer ut mot tjenestene, forteller Kaja.

God lederstøtte – Som ansatt i RBUP må du se at du er ansatt i hele organisasjonen, og du må se helheten. Vi må forstå at vi hele tiden må justere oss etter forholdene. På samme måten som tjenestene må justere praksis

Andre nøkkelmål har vært at de ansatte skal oppleve eierskap til egen organisasjon, og at de skal levere inn til hele organisasjonen på tvers av fagfelt og seksjoner. RBUP ønsker å bruke sine egne dyktige fagfolk, og har som mål at minimum 70

Et godt arbeidsmiljø er viktig hos RBUP, noe som betyr blant annet at RBUP-folket spiser sammen, har fredagskaffe og fellesmøter. Her er senterleder med Anne Bøe, som er seniorrådgiver og Kajas lederstøtte.

”

Drømmen er at når tjenestene trenger hjelp som gjelder psykisk helse for barn og unge, er det RBUP de går til. Vi vil gjerne være en selvsagt samarbeidspartner for tjenestene prosent av foredragsholderne som bidrar i undervisning skal være interne.

å levere godt på arbeidsoppgavene sine. I tillegg har vi en vennlig og god atmosfære, forteller Kaja.

– Det er ingen fasit på kompetansesentrenes rolle når det kommer til hvordan man utfører mandatet. Her har vi en stor grad av frihet, så lenge det vi gjør er viktig for tjenestene, sier hun.

Hun mener det er viktig at folk ser hverandre, både på det personlige plan og det rent fysiske, og tror at folk trives bedre når kontorene er befolket i hverdagen.

RBUP-miljøet Dette er Kajas første år som senterleder, en stilling hun startet i 5.januar 2018. Før dette arbeidet hun et par år på senteret som avdelingsdirektør.

– Jeg vil gjerne at folk skal ta litt ansvar for å bidra i alle sammenhenger, og ta vare på hverandre. Vi skal være i stand til å se ut over egen seksjon, invitere andre til en prat og være nysgjerrige på hverandre. For meg handler det ikke om de store tingene, men de små – som å se og bli sett i hverdagen og måten du behandler dine medmennesker på, sier hun.

– Jeg føler meg heldig, og har en stor arbeidsglede – og det er dette som er min arbeidsmotor. Min opplevelse er at hos oss er det dedikerte, faglig engasjerte medarbeidere som har fokus på

FOLKEHELSE OG FOREBYGGING

Forskergruppe folkehelse og forebygging har som mål å kombinere forskning og tjenestestøtte på måter som tjener brukerne, og bidrar til ny kunnskap om psykisk helse hos barn og unge. Seksjonen har flere eksternt finansierte forskningsprosjekter som retter seg mot helsefremmende og forebyggende arbeid i barnehager, skoler, barnevern og kommunale helsetjenester. I tillegg bidrar seksjonen med innspill og evaluering av tjenestenes egne aktiviteter og initiativ Solveig Holen er forsker og leder Seksjon forskergruppe folkehelse og forebygging.

Mestring i skolen for barn i risiko Barn i barnevernet strever på skolen. Dette har ringvirkninger, nå og langt inn i fremtiden, siden skolemestring øker sannsynligheten for et godt liv som voksen.

ammenlignet med jevnaldrende har barn i barnevernet som gruppe betydelig høyere risiko for både frafall i skolen og fremtidig utenforskap. Årsakene til dette er sammensatte. For å forebygge skolefrafall og tette eventuelle kunnskapshull, har flere familier i barnevernet behov for godt koordinerte tjenester som inkluderer hjelp og støtte med et helhetlig fokus på familiens utfordringer. Det er forsket lite på hvordan barnevernet kan hjelpe barn å mestre skolen. Dette gjøres i prosjektet Kunnskapsoverføring i Barnevernet (KOBA). – Alle barn behøver ikke å få toppkarakterer, men det kan være avgjørende for barna å holde tritt med hovedfeltet for å unngå skolefrafall, sier Thomas Engell, som er doktorgradsstipendiat, og har utviklet KOBA-prosjektet sammen med prosjektleder Kristine Amlund Hagen. Barn mangler grunnleggende kunnskap – I dette prosjektet har vi samlet kunnskap og ekspertise fra forskning, fagutøvere, ungdom og foreldre, for å utvikle bedre hjelp til skole for barn og familier i barnevernet. Hjelpen kalles Forsterket skolestøtte, og er basert på felleselementer fra forskning på effektiv skolestøtte, det vil si hva en stor mengde effektive skoletiltak har til felles, forklarer Thomas. Gjennom samutvikling med ansatte i barneverntjenester og erfaringsrådgivere (foreldre og ungdom), er disse felleselementene skreddersydd til tiltak tilpasset praksishverdagen i det kommunale

barnevernet. Forsterket skolestøtte inkluderer blant annet pedagogiske spill til barna, foreldretrening, struktur og rutiner for skolearbeid hjemme og pedagogiske tiltak barn og foreldre gjør sammen. Forskerne ser allerede at behovet for skolestøtte blant barna er fremtredende. Som et eksempel forteller Thomas at de på et kartleggingsbesøk i 2018 møtte et barn i 3. klasse som ikke kunne lese. Og det var ingen som hadde oppdaget dette før. – Resultatene fra lesetesten vår utløste PPTtiltak, og nå får barnet ekstra hjelp for å lære å lese. Lesing og skriving er avgjørende for å mestre skolen, og nettopp slike eksempler viser hvordan forskningen kan ha direkte fordeler for deltagerne i prosjektet, sier han. Spesialtilpasset hjelp – Barn og familier i barnevernet har ofte flere komplekse og sammensatte utfordringer. Dette stiller krav til fleksibilitet og skreddersøm i hjelpetiltak. Forsterket skolestøtte er bygget opp slik at praktikere selv, og i samarbeid med familiene, kan tilpasse innhold og struktur til familien og barnas behov og ønsker, sier forskeren. Thomas forteller at Forsterket skolestøtte kan gis sammen med annen veiledning, eller ved siden av. Dette vurderer praktikeren selv. Det gis også opplæring i tilpasninger som kan være nyttige å gjennomføre i forskjellige situasjoner. Disse tilpasningen er basert på forskning og/eller innspill fra fagfolk og erfaringsrådgivere. Godt i gang med evaluering Det gjennomføres en randomisert og kontrollert studie som både evaluerer implementeringen av Forsterket skolestøtte i tjenestene og effekten tiltaket har på barns skoleferdigheter og foreldres involvering i skolen. – Vi undersøker også om barnas psykiske helse, sosiale ferdigheter og kognitive evner påvirker skoleprestasjoner og effekten av skolestøtte. Vi jobber i tett samarbeid med tjenestene med rekruttering av barn og familier, drift av prosjektet, implementeringsstøtte og opplæring av nyansatte, forklarer Thomas.

”

KOBA-prosjektet fra venstre: Kristine Amlund Hagen, Anne Andersen, Catalina Aaberg, Thomas Engell, Haben Helene Habte, Benedicte Kirkøen og Runa Saltnes.

I KOBA-prosjektet forener vi kunnskap fra forskning med ekspertise fra fagfolk i praksis, som vi tror er avgjørende for at skolestøtten skal være gjennomførbar og nyttig

Han forteller at til sammen har over 40 familieveiledere og kontaktpersoner i kommunale barneverntjenester gjennomført opplæring i Forsterket skolestøtte, og nærmere 100 er involvert i implementering. – Ved utgangen av 2018 hadde vi besøkt over 50 familier for å gjennomføre kartleggingstester, og foreløpige resultater viser et tydelig behov for skolestøtte blant barna. Målet er at 120 familier skal ha deltatt i prosjektet i løpet av 2019, forteller forskeren. KOBA-prosjektet vekker oppmerksomhet KOBA-prosjektet ble i 2018 presentert på konferanser i København og i Melbourne. Prosjektet vekker oppmerksomhet for sine nytenkende metoder for å forene oppsummert forskning med praksis, og at de utvikler kunnskapsbaserte tiltak sammen med tjenester og tjenestenes målgrupper. Prosjektet har publisert en vitenskapelig artikkel om forskningsprosjektet i tidsskriftet Trials, og i 2019 kommer det flere publikasjoner, blant annet en fagartikkel i tidsskriftet Norges Barnevern.

KOBA-prosjektet har fått bevilget ti millioner fra Forskningsrådet og samarbeider med Stockholms Universitetet, University of Nebraska, University of California, RKBU Vest og NUBU. Prosjektet startet høsten 2016 og varer frem til sommeren 2021. Det gjennomføres i tre barneverntjenester i og rundt Oslo.

Prosjektet fikk fem nye dyktige medarbeidere i 2018; Benedicte Kirkøen som postdoktor, Runa Saltnes og Haben Helene Habte og som forskningsassistenter og Heidi Brandvold Søbye og Catalina Aaberg som forskningsintervjuere. Seksjonsleder Anne Andersen og forskningskoordinator Ingvild Follestad (for tiden i permisjon) er også tilknyttet prosjektet. RBUP Øst og Sør er den ansvarlige organisasjonen, men i utvikling og gjennomføring av prosjektet samarbeider ansatte i barneverntjenester, barnevernsklienter, forskere, undervisere, representanter fra brukerorganisasjoner og skolepersonell.

Kavlifondet gir 12,4 millioner til Echo-studien Echo-studien skal videreutvikle, implementere og evaluere et lavterskel behandlingsopplegg utviklet for skolegrupper med barn fra 9-12 år med symptomer på angst og depresjon.

cho-studien fikk midler fra Kavlifondet i 2018, og er i oppstartsfasen. Prosjektet er et samarbeid mellom RBUP Øst og Sør, RKBU Nord og RKBU Midt-Norge. Nasjonal prosjektleder er Simon-Peter Neumer og prosjektleder for region øst og sør er Kristin Martinsen. – Det er samme arbeidsgruppe som Tidlig Intervensjon Mestrende Barn (TIM-studien) som står bak Echo-studien, og denne arbeidsgruppen drar nytte av etablerte prosjektstrukturer og velfungerende samarbeid. Sånn sett er Echostudien et godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom regionsentrene, forteller Simon-Peter. Echo-studien har fått navnet fra det engelske ordet for ekko, og henspiller på såkalte tilbakemeldingssystemer i helsetjenesten. Gjennom slike systemer kan pasienten gi kontinuerlige tilbakemeldinger til behandlere underveis i behandlingsforløpet, hvor målet er å legge til rette for en individuell tilpasning og et optimalt utfall. Tidligere studier har vist at slike tilbakemeldingssystemer kan ha en svært positiv effekt. Ny teknologi og samarbeid med foreldre Studien skal også ta for seg hvordan man ved hjelp av digitalisering og bruk av ny teknologi, Virtual Reality (VR), kan forbedre forebyggende tiltak, og dermed avlaste førstelinjetjenesten. Et annet hovedtema er hvor mye et systematisk samarbeid med barnets foreldre kan bidra til effekten av

behandling. – Echo-studien er en videreføring av TIM-studien som avsluttes i 2019. I TIM-studien undersøker man om barn som er mer engstelige og/eller triste enn andre har nytte av å delta i Mestrende Barn-grupper, et lavterskeltilbud for engstelige og triste barn som hovedsakelig ble gjennomført på skolen i skoletiden. Det er det samme tiltaket som delvis skal digitaliseres i ECHO-studien, forteller Simon-Peter. Innholdsmessig ble Mestrende barn-intervensjonen kortet noe ned, og vil ved hjelp av webbaserte løsninger og VR bli optimert for atferdseksperimenter. Dette for å hjelpe tjenestene til å spare ressurser og for å gjøre programmet enda mer attraktivt og virksomt. Nye tilbakemeldingssystemer for gruppelederne skal hjelpe dem til å få et bedre overblikk over barnas utvikling i gruppe. – Samtidig skal vi denne gangen finne ut litt mer om hvor mye foreldrenes deltakelse bidrar til programmets effekt, og om det nye opplegget er kostnadseffektivt, sier han. 40 skoler skal delta – Echo-studien har perfekt timing med ferdigstilling av TIM-studien, og er forskningsmessig veldig aktuell og etterspurt av tjenestene. Vi regner med stor interesse fra kommunale tjenester og skoler, og ser frem til å kunne videreføre samarbeidet mellom

”

Nasjonal prosjektleder i Echo-studien Simon-Peter Neumer til høyre, sammen med kollega Kristian Rognstad.

Vi undersøker blant annet hvordan tilbakemeldingssystemer fungerer i førstelinjetjenester for barn og unge med psykiske helseproblemer

Prosjektdeltakere fra RBUP, RKBU Midt-Norge og RKBU Nord samlet til en to-dagers kickoff på RBUP. Øverst fra venstre: Solveig Holen, Joshua Patras, Jo Magne Ingul og Kristin Martinsen. Nederst fra venstre: Lene Mari Potulski Rasmussen, Simon-Peter Neumer, Therese Halvorsen, Kristin Ytreland og Frode Adolfsen.

de tre regionsentrene og kommunale tjenester, forteller Simon-Peter. Echo-studien skal gjennomføres i tidsrommet 2019 – 2024, og 40 skoler over hele Norge skal inviteres til å delta. Internasjonale eksperter Kavlifondets midler skal også bidra til å etablere en internasjonal ekspertgruppe hvor kjente kapasiteter blir invitert til å bidra i forskningen, blant annet Professor Philip Kendall fra Temple University, PA, USA. – Utover dette har vi også forespurt Dr. Jörg Richter (psykometri) og Dr. Linda Collins (faktorielt design) om å bistå i prosjektet, forteller prosjektlederen. En nasjonal gruppe med eksperter fra RBUP/ RKBU og brukerrepresentanter ligger også i planene.

TJENESTESTØTTE OG KURS

Seksjon for tjenestestøtte og kurs har 16 medarbeidere og består av to grupper; en gruppe med prosjektfaglig og kursadministrativ ekspertise, og en tverrfaglig gruppe med spesialistkompetanse i barn og unges psykiske helse samt bred erfaring fra tjenestene. Seksjonen har ansvar for mottak av henvendelser fra tjenester og kommuner i regionen, og bistår med kurs, opplæring og kvalitetsarbeid. Inger Hodne er psykolog og leder for Seksjon for tjenestestøtte og kurs.

RBUP Øst og Sør – et samarbeidende senter RBUP samarbeider om kvalitets- og tjenesteutvikling med de andre kompetansesentrene og med kommuner i regionen.

amordning av sentrenes innsats er viktig for kommunene, som hvert år mottar et overveldende antall tilbud om kurs- og kompetansehevingstiltak fra hver av oss – og fra andre. Samarbeid Sør KoRus Sør, RVTS Sør og RBUP avsluttet ved årsskiftet 2018/2019 et 3-årig samarbeidsprosjekt, som vi kalte Samarbeid Sør. Målet var å tilby kommuner samordnet kompetanse- og utviklingsstøtte. – Det betyr at vi ville gi innspill til hvordan tjenestene arbeidet for å sikre at deres kompetanse svarte til behovene hos barn, ungdommer og foreldre i kommunen, og hvordan de kunne planlegge å bygge og vedlikeholde kompetanse. Det tar tid, og det er kostbart når medarbeidere i tjenestene skal tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter, forteller seksjonsleder Inger Hodne. Hun forteller at det har vært viktig å bidra til at tjenestene har størst mulig utbytte av kompetansehevingstiltakene de bestemmer seg for.

møter siden 2012, og de har i perioden 2016-18 hatt en forpliktende samarbeidsavtale om fellesskap i prosjekter. – Dette er samarbeidsprosjekter som er regionalt forpliktende når vi bistår kommunene, blant annet med samarbeidsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats, med Ungdata-undersøkelsen i kommunene og i Program for Folkehelse, sier Inger. Styrings-, prosjekt- og arbeidsgruppene i de tre sentrene møtes årlig til erfaringsseminarer. I desember 2018 var 25 medarbeidere samlet. En felles gjennomgang var utgangspunktet for en god oppsummering med refleksjon rundt erfaringene som er gjort, og tanker om hvordan man kan fortsette å arbeide sammen framover. – I tillegg har vi laget en pilot til en spennende nettside, som organisasjonene kan benytte i sitt tjenestestøttende arbeid i framtiden. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier hun.

– Et annet mål var at kompetansesentrenes medarbeidere ble kjent med hverandres rutiner og kunnskaper, og lærte om, av og sammen med hverandre, sier hun. Prosjektperioden er over, men samarbeidet videreføres og reguleres gjennom en 3-årig samarbeidsavtale. Erfaringsutveksling De tre sentrene KoRus Sør, RVTS Sør og RBUP Øst og Sør har hatt regelmessige samarbeids-

SAMARBEID MED RISØR KOMMUNE – BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS En av kommunene de tre kompetansesentrene har samarbeidet med, er Risør. Her ville de bli enda bedre til å oppdage og hjelpe barn og ungdommer som strever, så tidlig som mulig. De ville også styrke det tverrfaglige arbeidet i kommunen.

Etter to år har medarbeiderne i Risør kommune laget handlingsveiledere i alle barnehager og skoler. Det er en «hva-gjør-jeg-når…»-oppskrift, som beskriver hva som skal gjøres i ulike situasjoner som erfaringsmessig er litt vanskelige å håndtere.

Alle medarbeidere skulle vite hva de selv kunne gjøre, når de ble urolige eller bekymret for situasjonen til et barn, en ungdom eller en familie. De skulle også være sikre på at det var bygget opp et nettverk av tjenester som kunne bistå, og vite hvordan de skulle gå frem for å hente inn mer hjelp, eller annen hjelp, til familien.

To ting er viktig: å involvere barna og foreldrene og å sørge for en god oppfølging. Ingen barn eller unge skal falle «mellom to stoler».

Kommunen valgte å arbeide med samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats. Hvis du vil lese mer om denne modellen, kan du gå inn på forebygging.no, som er en kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid.

Det er utarbeidet et kompetanseprogram for det tverrfaglige arbeidet i kommunen, som følger en oppsatt årsplan. Kommunen har en egen nettside for programmet, der alle aktiviteter listes, og der medarbeiderne finner presentasjoner og fagstoff fra opplæringsdagene, bti-risor.no. Alle kompetansesentrene har bidratt, både i arbeidet med å lage handlingsveiledere, og med ulike opplæringsdager.

GODTJENESTESTØTTE.NO – NY NETTRESSURS UNDER UTVIKLING På denne nettsiden skal medarbeiderne finne oversikt over de forskjellige trinnene i en tjenestestøtteprosess, fra forespørsel og forankring, via planlegging og organisering til gjennomføring og evaluering. – På hvert av de fire trinnene finnes en sjekkliste for forskjellige gjøremål, og det finnes ulike typer støttemateriell, som verktøy i form av spørreskjemaer, maler, ressurs- og erfaringsark, forteller Inger. Hun sier videre at det er etablert en arbeidsgruppe med representasjon fra alle sentrene, som skal kvalitetssikre gjøremålslisten på hvert trinn og legge inn nyttige ressursark. Noen grupper av medarbeidere i alle sentre får i oppgave å prøve ut nettressursen tidlig i 2019, og skal gi tilbakemeldinger og innspill. Disse medarbeiderne får også i oppgave å fortelle om godtjenestestøtte.no og innhente respons fra sine nærmeste kollegaer.

– Så vil vi etablere en redaksjon, som sørger for at siden er oppdatert og at det legges inn nytt materiell, forteller Inger, og legger til at neste trinn i den planlagte prosessen er å søke midler til å profesjonalisere og spre nettressursen til alle kompetansesentra som er tjenester for tjenestene i Norge.

URO-METODEN RBUP har stått for opplæring i «Uro-metoden», som skal bidra til tidlig og åpent samarbeid med barn, ungdommer og foreldre når det er noe som «uroer», og trygge ansatte i å ta opp undring, uro eller bekymring med den det gjelder. Nærmere 100 ansatte har gitt tilbakemelding på at de tar opp uro tidligere, forteller Inger, og viser til et utvalg tilbakemeldinger om urometoden: - Vil bruke uroskjema i forkant av noen typer samtaler. - Min uro eier jeg selv, jeg må agere i forhold til den, og ikke prøve å gi den videre. - Urometoden forandret tenkemåten min på noen områder. - Har mer fokus på konkrete ting, viktigheten av forberedelse, positiv vinkling på dialog. - Jeg trenger ikke overta andres uro, men være en god støttespiller. – Vi fikk også tilbakemeldinger på hva som kunne ha vært gjort annerledes og bedre på opplæringsdagene. Det er verdifullt for oss, og hjelper oss å utvikle våre bidrag. Utviklingsplanen for Uro-metoden i RBUP er å utdanne trenere i metoden, som selv tar hånd om Uro-opplæring i sine kommuner. RBUPs medarbeidere vil støtte trenerne gjennom erfaringssamlinger, og på andre måter legge til rette for nettverksdannelse og deling av erfaring, materiell og annet, sier hun.

Ved RBUPs prosjektkontor får du hjelp med kurs, etter- og videreutdanning.

184

ansatte i tjenestene har deltatt i "URO-metoden".

har gitt tilbakemelding på at de er blitt tryggere og mer bevisste.

Ta kontakt for tjenestestøtte! RBUP tilbyr hjelp med oversiktsarbeid, kompetanseplanlegging, opplæring, implementering og evaluering. Det er enkelt å ta kontakt med vårt inntaksteam via vår nettside eller per telefon.

eidunn Hallan er koordinator for RBUPs inntaksteam, som foruten Reidunn består av senterleder og samtlige seksjonsledere i senteret. Alle ledere er representert i inntaksteamet, slik at alle som henvender seg får oppfølging fra riktig medarbeider eller team i RBUP. Teamet møtes annenhver mandag. RBUP tilbyr støtte til kvalitetsarbeid Sammen med tjenesten finner vi ut hva de ønsker å oppnå, og hvilke utfordringer og ressurser de har. Når vi har konkretisert mål, innsatsområde, omfang og format, lager vi en samarbeidsavtale som beskriver hver av partenes forpliktelser. Vi utarbeider også en prosjektplan med konkrete mål, milepæler og evalueringspunkter. Evalueringsspørsmål knyttes til målene for innsatsen/tiltakene i tjenesten.

Tiltakene planlegges slik at det kan måles om det har hatt den ønskede effekt. Opplæring og evaluering i tjenesten – Når vi kommer til din tjeneste, trenger vi å vite hva dere vil oppnå, det vil si forventet læringsutbytte, hvor mange som skal delta og i hvilken sammenheng tiltaket inngår. Vi kan bidra med små og store innsatser, fra innlegg på fagdager til større opplæringsprogram som skal føre til praksisendring i tjenesten, forteller Reidun. RBUP gir i tillegg råd og veiledning i evalueringsarbeid. Det kan dreie seg om metodevalg og verktøy, om hvilken type kunnskap vi kan få med forskjellige fremgangsmåter, om hva som kan gjøres i første og neste omgang og så videre. Vi kan også samarbeide om evalueringsprosjekter i tjenestene.

347 18 265 nye saker til inntaksteamet i løpet av 2018.

av landets fylker tok kontakt i 2018.

av henvendelsene i 2018 gjaldt opplæring.

Prosjektkoordinator Reidunn Hallan.

Saker til inntaksteam i 2018 fordelt pĂĽ tjenestested

SPESIALISTUTDANNINGEN

Seksjon for spesialistutdanning arbeider med kurs, kursrekker og utdanninger som primært er rettet mot spesialisthelsetjenesten. Våre kurs og utdanninger skal bidra til at klinikere arbeider kunnskapsbasert og møter barn, unge og deres familier med lydhør respekt og gir dem reell innflytelse på beslutninger som angår dem. Slik vil vi bidra til at oppdatert kunnskap tilpasses det enkelte barn, den enkelte ungdom og deres familier og livssituasjon når helsehjelp ytes. Seksjonen ønsker å bidra til å forebygge psykiske helsevansker hos barn og unge, men vil primært formidle kunnskap og forståelse om utredning og ulike former for tiltak og behandling som tilbys de som strever mest, og hvordan aktuelle tjenester kan arbeide sammen om oppgaver som skal løses. Elin Kreyberg er seksjonsleder for spesialistutdanningen.

Nytt undervisningsprogram for spesialister Det nye undervisningsprogrammet tok opp sitt første kull høsten 2018. Programmet er åpent for alle aktuelle yrkesgrupper og har deltakere fra hele landet.

en nye modellen har en betydelig reduksjon i timetall, samt at man nå har en læringsplattform med forelesninger tilgjengelig på nett. – RBUP er den eneste aktøren som tilbyr et undervisningsprogram til alle de store faggruppene innenfor utredning, diagnostikk og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge, sier Elin Kreyberg, som er seksjonsleder for spesialistutdanningen. Utdanningen har profesjonsgrupper for leger, sykepleiere, sosionomer, pedagoger, barnevernspedagoger og psykologer. Programmet er først og fremst rettet mot spesialisthelsetjenesten, men er også åpent for nøkkelpersonell med behov for terapeutkompetanse, som jobber i andre tjenester. Evalueres og forbedres hele tiden – Undervisningen er praksisnær og kunnskapsbasert. Undervisningsprogrammet skal, sammen med veiledet praksis, bidra til spesialistkompetanse for alle seks profesjonene. Tverrfaglighet, samarbeid, brukermedvirkning og samvalg er gjennomgående temaer, forteller Elin. Underviserne på utdanningen er erfarne klinikere rekruttert fra det kliniske fagfeltet, med særlig kompetanse på det feltet de underviser i. Undervisningsprogrammet drives av et komplekst fagmiljø ved RBUP. Det utvikles og evalueres i dialog med tjenestene, brukerrepresentanter og andre kompe-

tansemiljøer som RBUP har et formalisert samarbeid med. Endringer i den nye modellen - Den største forandringen i dagens spesialistundervisningsprogram er at vi har redusert antall samlinger betraktelig. Vi har byttet ut de fleste fellesforelesninger med digitalt læringsmateriell. Men vi har fremdeles fellesforelesninger i programdelen «Tverrfaglighet og samhandling», sier hun. Hun forteller at det ligger arbeidskrav mellom hver samling. Det er litteratur som skal leses, man skal se ulike filmsnutter spesielt innspilt for undervisningsprogrammet, spørsmål skal besvares og refleksjonsoppgaver skal leveres inn. Denne formen gir fleksibilitet og valgmuligheter. Alle må levere alle arbeidskravene, men du kan spole over kjent stoff, se og høre vanskelig stoff om igjen og du kan selv bestemme når du vil arbeide med stoffet. Undervisningsprogrammet har tre moduler som til sammen skal utgjøre et hele: profesjons-spesifikk undervisning, undervisning i «Tverrfaglighet og samhandling» og en modul for behandlingsarbeid. I behandlingsmodulen velger deltakerne mellom spedog småbarns psykiske helse, kognitiv atferdsterapi for barn og unge, intersubjektiv terapi for barn og unge og familieterapi. - Antall timer i modulen valgfri metode er sterkt

redusert i det nye programmet. Til gjengjeld starter man opp mer eksplisitt på terapeututdanningen fra første dag, sier hun. Seksjonslederen forteller hvordan studiet går direkte på grunnleggende kompetanse i alt terapeutisk arbeid. Det starter med fokus på de aller yngste og deres psykiske helse. Her jobber man med helt sentrale fenomener i det tidlige samspillet, som for eksempel speiling, inntoning og affektregulering, og knytter dem til grunnleggende relasjonelle fenomener i alt terapeutisk arbeid, uavhengig av behandlingsmetode og teoretisk retning. Solid, oppdatert og nyttig – Det er viktig for oss på RBUP at modellen skal svare på tjenestenes behov og gi deltakerne

kompetanse som er solid, oppdatert, relevant og nyttig. Innholdet skal integreres i den kompetansen deltakerne kommer med. Modellen skal være kunnskapsbasert og følge opp helse- og sosialpolitiske føringer, veiledere og retningslinjer, og dessuten være fleksibel og ha muligheter for løpende tilpassing til ny kunnskap. Slik vil vi arbeide for å ha et undervisningsprogram som er etterspurt fordi det er tilstrekkelig omfattende og samtidig aktuelt og ressurseffektivt, sier seksjonslederen. Som eksempel på hvordan undervisningsprogrammet tilpasser seg helsepolitiske føringer og den kliniske hverdagen, peker hun på at pakkeforløp og samvalg vil være sentrale temaer i det andre semesteret i utdanningen.

”

Spesialister må være robuste, det vil si at de må ha kompetanse som gjør at de orker å stå i komplekse kliniske utfordringer over tid, og at de blir i tjenestene også etter at de har oppnådd spesialistkompetanse

Heidi Frantzen og Kristin Frisch Moe er studieledere for henholdsvis barnevernspedagoger og psykologer.

Fordeling på spesialistutdanningen, kull 2018-2020

deltakere

leger

15 28

pedagoger

8 psykologer

12 barneverns-

pedagoger

sosionomer

BAKGRUNNSFAKTA Spesialistundervisningsprogrammet har røtter tilbake til fagfeltets pionértid på Nic Waals Institutt og Statens Senter for Barne- og ungdomspsykiatri. I undervisningsmodellen vil en kunne gjenkjenne elementer som for eksempel det praksisnære, prioriteringen av prosessarbeid og betydningen av å integrere personlig og faglig vekst. Undervisningsprogrammene har likevel gjennomgått omfattende revideringer og løpende justeringer siden oppstart. Den siste endringen kom våren 2017. RBUPs ledelse ga da en prosjektgruppe mandat til å utarbeide en ny modell for spesialistundervisning. Prosjektgruppen innhentet informasjon fra mange ulike kilder om hva fremtidens spesialister må forventes å ha kunnskap om. Gruppen knyttet dessuten til seg en ressursgruppe med representasjon fra tjenesteledere, ansatte i tjenestene, brukerorganisasjoner og RKBUog RBUP-ansatte. Ressursgruppen representerte RBUPs fremtidige samarbeidspartnere og de som ville bli direkte berørt av den nye modellen. Gruppen ble invitert til å bistå i å operasjonalisere innhentet informasjon i læringsmål. Det var et overordnet mål at den nye modellen skulle bygge på solid bakgrunnsmateriale og være i tråd med kompetansebehov i feltet. Ressursgruppen måtte gi sitt bidrag inn i arbeidet. Noe av det som er nytt er at undervisningsprogrammet skal tilbys til deltakere fra hele landet. Det gir en utfordring når det gjelder tilpasning til lokale forhold. Samtidig er det en uttalt målsetting at undervisningsprogrammet skal gjøre tjenestene likeverdige, og spesialistkompetansen mer lik over hele Norge.

Ærlig talt! Vi stilte seks av deltakerne fra nord til sør noen spørsmål om hva de synes om den nye spesialistutdanningen:

1 2 3 4 Even Røren, barnevernspedagog, Vestre Viken BUPA Ambulant famileseksjon, Drammen

1 2 3 4 Audun Flaa Nilsen, sosionom, akutt ambulant enhet ABUP, Kristiansand Sørlandet sykehus HF

1 2 3 4

Hva synes du om utdanningen så langt? Hvilken atmosfære opplever du her, og hva gir dette avbrekket deg? Hva tenker du om de nye læringsmetodene? Hvilken betydning har det å treffe folk fra egen profesjon?

Kurset svarer til forventningene, det er praksisnært og tilpasset BUP-feltet. Jeg trives med utvikling og påfyll. Det er nyttig å se litt på seg selv og faget, slik at man kan holde kunnskapen i hevd og kjenne at men er på rett vei. Jeg synes det er bra med en kombinasjon av ulike læringsformer. Videoundervisningen er en ny og positiv erfaring for meg. Slik kan du tilegne deg kunnskapen når du har tid, gjenta, stoppe og spole ettersom det passer deg. I en mer og mer spesialisert tjeneste, er det viktig å ha en bevissthet om hva som er unikt ved egen profesjon, og hva man har som overlappende og felles kompetanse med andre kollegaer. Det er inspirerende å møte andre med samme utdanning, og samtidig utforske faget på tvers av profesjoner.

Så langt veldig bra. Godt fokus i forhold til kunnskapsbasert praksis og fin kombinasjon med evidensbasert viten. Samtidig brukes dynamisk tenkning om hvordan du kan anvende det du lærer i klinikk. Helt «to the point» på det du behøver i hverdagen. Atmosfæren er herlig, og det er gode lokaler her. Det er flott at alt er lagt til rette fra min arbeidsplass, slik at jeg kan reise hjemmefra. Det positive med å reise bort er at jeg har ro til å fokusere. Kunnskapssjekk er en ok måte å gjøre det på – utfordringen blir å legge til rette for det når man er hjemme. Det krever en del av en i tillegg til det kliniske i en hektisk hverdag. Måten det er lagt opp på er også bra. Noe av det fine med denne utdanningen er å treffe andre sosionomer. Det er lenge siden jeg har vært i en setting med fokus på det sosialfaglige. Da må man jobbe med å hente tilbake grunnutdanningen og teoriene bak sosialt arbeid, og det har vært betydningsfullt for meg. Jeg opplever spesielt i BUP at det ofte er en utfordring å vite hva vi skal og hvem vi er, og her i denne settingen er det mye i måten å tenke på som vi kan ta inn i vår kliniske hverdag.

1 2 3 Christina Øien, psykolog, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Hammerfest sykehus

4 1 2 3

Marvin Møller Bricen, barnevernspedagog, Boenheten AS, Oslo

Jeg er veldig glad for at jeg tok valget om å ta spesialiseringen ved RBUP. I utgangspunktet hadde jeg store forventninger, men disse har blitt innfridd og overgått. Jeg har lært mye nytt og utviklet meg som psykolog og person. For meg som kommer langveisfra, blir det et stort avbrekk i hverdagen. Jeg får ro og kan fokusere bedre når jeg er hjemmefra. Med krevende dager her på RBUP, er det godt å kunne slappe av mellom slagene uten de hverdagslige plikter man har i tillegg hjemme. Jeg liker godt e-læring med video, et variert format er fint og det effektiviserer læringsprosessen. Da kan man fokusere på faglige refleksjoner og drøftinger i den tiden man møtes. Jeg opplever ikke refleksjonsoppgavene som like nyttige, og de kan kjennes litt stressende. Denne typen opplæring fordrer jo i utgangspunktet at man tar ansvar, og da er det kanskje ikke behov for så mye kontroll. Noe av det jeg setter mest pris på er å treffe folk med samme engasjement og fokus på barn og unges psykiske helse. Erfaringsutvekslingen her er veldig nyttig og jeg setter stor pris på å møte andre fra egen profesjon.

Jeg synes den har vært veldig berikende. Det har løftet fagfeltet mitt fram i bevisstheten og økt selvtilliten i hva det innebærer å være barnevernspedagog i en hverdag hvor det unike ved profesjonene kan bli litt utvisket. Når man omsetter sin profesjon og sine fagbegreper i møte med brukere, må man bruke et språk som gir mening. Dette kan gi en smitteeffekt inn i møtet med andre profesjoner, slik at man sakte men sikkert kan miste sin identitet eller de unike «brillene» som utdannelsen din gir deg. Det vi lærer er praksisrelevant – ikke svevende teorier. Mye refleksjon rundt oss selv, hvorfor vi tenker som vi gjør og vi kan lære av andres refleksjoner. Jeg føler meg veldig heldig som får tenke høyt sammen med andre. Dette tar jeg med inn i arbeidet når jeg kommer tilbake, og jeg opplever det som god inspirasjon. Jeg liker e-læring som plattform, siden du får mulighet til å stoppe eller spole i forelesninger, hvis noe er uklart. Jeg synes også det er ok med kunnskapssjekk, en nødvendig kontroll for godkjenning. Da står alle likt når vi møtes til samling, og diskusjonene og dynamikken i gruppa blir bedre. Gruppelederen vår har skapt en gruppe og et miljø for åpenhet, hvor man kan stole på hverandre, det er lov til å blottlegge seg og alle bidrar. Når man møter egen profesjon har flere samme problemstillinger og kan dele erfaringer og tips.

1 2 3 4 Åse Lomsnes Frank, pedagog, Akershus Universitetssykehus BUP, Øvre Romerike

1 2 3 Øyvind Hassfjord, lege, sykehuset Østfold BUP, Fredrikstad

Studiet har vært en positiv overraskelse. Jeg visste at de skulle legge om på denne modellen, og er veldig fornøyd med et høyt faglig nivå og godt innhold. Gir en helt egen mulighet til å reflektere, noe man ikke får gjort ellers. Bringer kunnskap ut i klinikk, men det rommet man får her til å reflektere over egen praksis, gjør at det blir toveis. Fungerer greit, hvis man finner en god måte å få det til på. En god dialog med arbeidsplassen knyttet til oppgavene man får, er viktig her. For det tar litt tid. Læringsmetodene har en bra funksjon ved at man må være koblet på mellom samlingene for å få en rød tråd fra gang til gang. Kunnskapssjekk er greit for å opprettholde fokus. Personlig synes jeg temavideoene gir mer og er bedre enn rene forelesningsvideoer. Her treffer vi folk fra hele landet med ulike erfaringer, og det synes jeg er veldig fint. I BUPene er det ulike tradisjoner og retninger man jobber etter, og ulik måte å gjøre ting på og utøve rollen. Her er det mye man kan lære av hverandre.

Jeg synes utdanningen har vært givende så langt, spesielt i profesjonsgruppene. Du får et slags ideal om hvordan ting bør foregå i klinikken, selv om det ikke alltid samsvarer med helseforetakenes forventning om produksjon. Jeg får inspirasjon. Men jeg opplever den fysiske atmosfæren som noe «manne-uvennlig». Alle toaletter her er enten for damer eller «blandet». Dette at menn ikke har noe eget rom er noe jeg kjenner igjen fra hele fagfeltet. I voksenpsykiatrien har du mye menn, og i barne- og ungdomspsykiatrien nesten ingen. Jeg synes brukerne, spesielt gutta og fedrene, fortjener å treffe flere menn på BUP, og synes derfor forholdene bør legges bedre til rette helt fra utdanningsinstitusjonene til klinikkene. Den nye læringsmetoden virker bra. Det er mye stoff, og vanskelig å få til i en travel hverdag, men det gir deg et ekstra puff som passer meg godt. Videoene er av veldig varierende kvalitet, men intensjonene virker gode. Det er fint å treffe andre fra egen og andres profesjon. Jeg og mine legekolleger i BUP-systemet opplever ofte etter mitt syn en noe misforstått «likestilling». Oppfatningen om at alle skal kunne utføre de samme oppgavene og være like på alle mulige vis, tror jeg kan være med på å svekke den tverrfaglige styrken. Her får man dyrket det profesjonsspesifikke og blir tryggere på egen rolle, samtidig får man en mer inngående forståelse av de andre profesjonene. Dette synes jeg at jeg allerede har fått stor glede av i klinikken.

FOREBYGGING OG BEHANDLING

Forskergruppe forebygging og behandling gjennomfører praksisnær og relevant evalueringsforskning som er til hjelp for barn og unge. John Kjøbli er PhD, professor II ved UiO og leder av Seksjon forskergruppe forebygging og behandling.

Ungdomsintervensjon i kommunene Tidlig hjelp til barn og unge med psykiske plager er antatt å forebygge senere lidelser, forhindre frafall fra videregående skole og utestengelse fra arbeidslivet.

e fleste ungdommer er veltilpassede og aktive, men flere unge rapporterer i dag om en økning i psykiske helseplager (NOVA, 2018). 15 til 20 prosent av alle norske barn og unge mellom 3 og 18 år opplever psykiske plager relatert til angst, depresjon eller atferdsproblemer, og ca. 8 prosent kvalifiserer for en diagnose (Heiervang et al., 2007; Wickstrøm et al., 2012). Vanskene starter også ofte tidlig, allerede før 14 års alder. Dette gjelder for opp mot 70 prosent av alle nye tilfeller (Folkehelseinstituttet, 2018). – I strategiplanen «Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse 2017–2022» blir lavterskeltilbud til barn og unge vektlagt som en viktig arena for å hindre en negativ utvikling, sier Siri Saugestad Helland, som er forsker i studien «Ungdomsintervensjon i kommunene». Hun viser til flere empirisk støttede behandlingsmetoder rettet mot barn og unge som står i fare for å utvikle psykiske vansker, men til tross for dokumentert effekt er det mye som tyder på at de i liten grad blir brukt i den kliniske hverdagen. Behandlingsmetodene er kostbare og det er tidkrevende å gjennomføre opplæring. – I tillegg viser det seg at mange barn og unge som har vansker på et område, også har vansker på andre. Barna og ungdommene vil havne utenfor

målgruppen til en behandlingsmetode som kun er rettet mot én type problemer, eller de vil kun bli behandlet for ett problemområde, sier hun. Kartlegging i kommunene Det er i dag store variasjoner i hvordan førstelinjetilbudet til barn og unge i kommunen er bygget opp. Noen kommuner har tverrfaglige psykiske helseteam, mens i andre kommuner kan en helsesykepleier sitte mer alene og følge opp ungdom som strever. Det kan også være ulikt innhold i tjenestene som tilbys og lengden på tilbudet som gis. – Vi er derfor i gang med å undersøke hvilke tjenester kommunene tilbyr barn og unge i dag og hva som er viktig i utviklingen av tilbudet som gis til denne gruppen. Denne kartleggingen vil danne grunnlaget for utvikling av en førstelinjeintervensjon for ungdom som står i fare for å utvikle psykiske vansker, sier Siri. Hun forteller at i denne undersøkelsen spør de også etter hvilke typer vansker kommunene ofte møter, om det er vanlig med individ, gruppe eller systemarbeid og om de bruker noen bestemte programmer. – Til slutt blir de ansatte i kommunen spurt om hva de tenker er behovet for videreutvikling av tjenesten, forklarer hun. Undersøkelsen er nå klar til utsendelse og resultatene forventes i løpet av 2019.

Kunnskapsoppsummering Forskningsgruppen er i gang med å gjennomgå studier som undersøker effekten av tiltak som retter seg mot barn og ungdom, spesielt tiltak for å styrke emosjonsregulering. Arbeidet skal sikre at intervensjonen de skal utvikle bygger på effektive elementer. Forskerne har begynt å identifisere felleselementer i de ulike programmene, og disse elementene vil danne det empiriske kunnskapsgrunnlaget for ungdomsintervensjonen de ønsker

”

å utvikle og teste i helsestasjoner og skolehelsetjenester i Norge. – Vi vil begynne arbeidet med å utvikle en ungdomsintervensjon og basere oss på resultater fra kommunekartleggingen og den systematiske undersøkelsen av effektive felleselementer. Dette arbeidet vil foregå i tett samarbeid med kommunene i et samutviklingsprosjekt, forteller Siri.

Det er i dag store variasjoner i hvordan førstelinjetilbudet til barn og unge i kommunen er bygget opp Siri Saugestad Helland, forsker hos RBUP.

Hva kan Omsorgsog endringsmodellen (OEM) tilføre norske barnevernsinstitusjoner? Ved utgangen av 2016 ble det oppgitt at 1406 barn og unge var under omsorg ved en barnevernsinstitusjon (SSB, 2017). En nyere kartlegging av psykisk helsetilstand blant ungdom ved barnevernsinstitusjoner (Kayed et al., 2015) viser at 76 prosent oppga å ha symptomer som var forenlig med psykisk lidelse i løpet av de siste tre måneder før undersøkelsen.

t behov for økt fokus på psykisk helse og livskvalitet i et moderne barnevern er bakgrunnen for en ny tilnærming, forteller Kristin Espenes, som er psykolog og doktorgradsstipendiat hos RBUP. Hun forteller at RBUP i samarbeid med Bufetat Region Nord og Univerisity of Washington har etablert et forskningsprosjekt ved statlige barnevernsinstitusjoner i Region Nord. Hensikten med prosjektet er å undersøke hvorvidt prinsipper og behandlingsmoduler fra dialektisk atferdsterapi (DBT) er gjennomførbare ved institusjoner, i hvilken grad denne tilnærmingen er akseptert av ungdommer, foresatte og behandlere samt hvordan det går med ungdommene som mottar OEM ved institusjonene. – Prosjektet har fokus på å forbedre livskvalitet og psykisk helse hos ungdommen, samt styrke kompetanse og kvalitet i det statlige barnevernet. Prosjektet er støttet av Norsk Forskningsråd (NFR), forteller Kristin. Hva er OEM? OEM inkluderer DBT-ferdighetstrening og individuell oppfølgning ved institusjoner, dessuten en

større vektlegging av systematisk kartlegging av ungdommene. DBT for ungdom er funnet nyttig i flere internasjonale studier fra sammenlignbare populasjoner med sammensatt problematikk (Cook & Gorraiz, 2016). I Norge har DBT tradisjonelt vært implementert innenfor psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten). – Dette er et aktuelt forskningsprosjekt, som gir oss en unik mulighet til å undersøke hvordan metoden kan fungere for barnevern, sier Kristin. Forskningsprosjektet skal undersøke hvor gjennomførbar denne modellen er ved institusjonene, hvorvidt behandlere klarer å etterleve prinsipper i DBT-behandling, og i hvilken grad tilnærmingen blir tatt imot av ungdommer, foresatte og behandlere. – Datainnsamlingen hadde oppstart i mai 2018 ved åtte institusjoner i Region Nord, og vi har stadig rekruttering av nye institusjoner og ungdommer. Hittil har vi 18 ungdommer med foresatte, samt i overkant av 85 ansatte ved institusjonene som deltar i prosjektet, forteller hun.

”

DBT er en behandlingsmetode utviklet for mennesker med sterke emosjonelle svingninger og sammensatte vansker. Målet er å lære ungdommene ferdigheter under institusjonsoppholdet, for å styrke evnen til mestring av utfordrende følelser og atferd, hindre at de blir replassert i institusjon samt forbedre livskvalitet og mestring over tid Kristin Espenes, psykolog og doktorgradsstipendiat hos RBUP.

Undersøker nytten av elektronisk tilbakemeldingssystem (TMS) I 2018 la man grunnlaget for å sette i gang en evaluering av et elektronisk tilbakemeldingssystem ved Nic Waals Institutt. Dette prosjektet er et samarbeid mellom RBUP og Lovisenberg Diakonale Sykehus.

ilbakemeldingssystemer (TMS) er løsninger som gir pasient og pårørende mulighet til å rapportere fortløpende om blant annet symptomtrykk og nytte av behandling, til behandler og behandlende institusjon. – Slike tiltak kan bedre behandling av barn og ungdom med psykiske vansker, og kan gjøre pasient og foresatte mer engasjerte i terapiprosessen. Dette kan bidra til at man får en forbedret allianse, forbedret klinisk utfall og mer effektive tjenester, forteller doktorgradsstipendiat Kristian Rognstad. TMS kan hjelpe behandlere til å vite om ting går rett vei, noe som er særlig viktig for å identifisere saker der behandlingen ikke har effekt eller har negativ utvikling. Dermed bidrar TMS til kvalitetssikring av tjenesten. – I tillegg til å være positivt for enkeltpasienten, tenker vi at å få tilbakemeldinger på effekten av behandlingen vil være positivt for terapeutens faglige utvikling, mener han. Stor variasjon i tilbakemeldingssystemer I 2019 implementeres Helsedirektoratets pakkeforløp «Behandling i psykisk helsevern, barn og unge i BUP». Pakkeforløpet skal inneholde

løpende evalueringspunkter der behandlingen blir gjennomgått. – Dette betyr at det i poliklinisk behandling skal gå maksimalt seks uker før første evalueringspunkt, og deretter 12 uker mellom hver evaluering. Her skal man vurdere endring i tilstand/symptomer, behandlingseffekt, tilfredshet med behandlingen, oppfølging av pårørende, behov for involvering av andre pårørende, ivaretagelsen av somatisk helse, legemiddelgjennomgang og behandlingsplan, forteller Kristian. Han sier at flere av disse punktene fra pakkeforløpene med fordel kan støttes av et TMS, og at dette er en viktig grunn til at dette prosjektet er satt i gang. Det er allerede flere varianter av TMS som har blitt tatt i bruk og testet andre steder, men det er stor variasjon i hva de ulike systemene måler og rapporterer. – I dette prosjektet har vi tatt utgangspunkt i forskningslitteraturen, både ved å se på innholdet i de vellykkede, eksisterende systemer og ved å se på hva terapeuter og pasienter selv ønsker at et TMS skal bidra med. Som en del av forskningsprosjektet skal vi også innhente

Doktorgradsstipendiat Kristian Rognstad sammen med Josefine Bergseth, som er vitenskapelig assistent hos RBUP.

tilbakemelding fra brukergruppene om hvilken informasjon terapeutene opplever som spesielt nyttig å få rapporter om, og hva pasientene opplever som positivt å kunne rapportere om gjennom systemet, forteller han. Resultatene fra evalueringen vil bidra med viktig informasjon om nytten og mottakeligheten for et TMS i BUP. Resultatene kan også være til hjelp

”

i videreutviklingen av dette systemet, ved at vi får samlet inn erfaringer om hvilke aspekter ved tilbakemeldingene som oppleves som mer eller mindre nyttige. – Vi har sterk tro på at dette er en bærekraftig og interessant ny måte å forske på for alle parter, og håper å kunne presentere de første resultatene i løpet av året som kommer, sier Kristian.

Tilbakemeldinger på effekt av behandling vil være positivt for både enkeltpasienter og for terapeutens faglige utvikling

Nyvinnende forskning med og for barnevernstjenesten RBUP jobber med to prosjekter som går tett på bruk av FIT. Prosjektene har bakgrunn i barnevernets uttalte ønske om å forhindre institusjonsplassering av ungdommer med gjennomgripende problemer som atferdsvansker, mentale helseutfordringer og rusproblematikk.

amilier med slike utfordringer kan få støtte fra det terapeutiske rammeverket Family Integrated Transitions (FIT). Terapeutene gir foreldreveiledning, har tett kontakt med skole, nærmiljø og ungdommene selv for å identifisere og jobbe med hver families utfordringer på en skreddersydd måte, forteller Line Solheim Kvamme, doktorgradsstipendiat med master i psykologisk vitenskap. I 2018 rapporterte Bufetat at denne tilnærmingen førte til en halvering av antall institusjonsplasseringer i de aktuelle kommunene, og det foreligger nå planer om å starte bruk av FIT i alle landets kommuner. Line forteller at RBUP i samarbeid med FITterapeutene og Bufetat vil gjennomføre en studie som skal gå svært tett inn på hvordan det oppleves å bruke modellen og motta intervensjonen. – I den forbindelse er det planlagt to prosjekter, begge med oppstart i 2019. Først vil vi undersøke terapeutenes erfaringer med FIT. Prosjektet skal komme nærmere inn på hva det er som gjør dette til en god tilnærming og identifisere mulige forbedringsområder. Det neste prosjektet skal dokumentere endringsforløp i hver enkelt saksgang, forteller hun. Mobil-app som verktøy Informasjon til studien som skal dokumentere endringsforløp i de enkelte saksgangene samles ved hjelp av en mobil-app som alle ungdommer, foreldre og terapeuter skal bruke.

– Appen gir push-varsler og stiller spørsmål, blant annet om hvordan det går på skolen og hvordan det går med relasjoner og følelser, forteller Line. Hun mener at denne tilnærmingen vil kunne gi informasjon om endringsmekanismer og mikroprosesser som er spesifikke for bestemte brukergrupper, eller som er overførbare til alle som mottar intervensjonen. – For ungdommene vil appen utformes med «spilldrakt», hvor man kan oppnå belønninger ved fullføring av delmål underveis. Terapeutene vil få tilbakemeldinger om tendenser og utvikling i sakene, slik at forskningen fortløpende kommer til nytte i deres arbeidshverdag, sier stipendiaten. Hun beskriver et fruktbart samarbeid med kommunene så langt, og de har kommet fram til en tilnærming som skal gjøre det så morsomt og lettvint som mulig å delta i forskningen.

Line Solheim Kvamme er doktorgradsstipendiat hos RBUP.

UTDANNING I BEHANDLINGSARBEID

Utdanningen i terapeutisk arbeid bygger p책 et fundament som binder sammen ulike kunnskapsfelt og oversetter dem til trygg praksis. Det kreves av terapeuter at de har et sammensatt kunnskapsgrunnlag. Dette for 책 forst책 individuelt tilpasset behandlings- og endringsarbeid i en kompleks hverdag, som involverer b책de barn, unge og foresatte og de arenaene som barna og ungdommene er del av. Anne Andersen er leder for Seksjon for utdanning i behandlingsarbeid.

Fra medmenneske til trygg terapeut Når det ikke går helt som man venter med barn eller familier trengs det mer hjelp. Da er det behov for å møte profesjonelle som kan arbeide direkte med de berørte, både individuelt i familien og i miljøet.

år noen trenger ekstra hjelp for å kunne utnytte sitt potensiale, sier vi ofte at det trengs tilrettelegging og kanskje behandling. Det handler alltid om både barnet eller ungdommen, deres foresatte og oppvekstarenaene de er en del av. Sammen må de profesjonelle finne ut hva dette kan være og bli enige om hva som kan hjelpe og hvordan, sier seksjonsleder Anne Andersen. RBUPs samfunnsoppdrag er å styrke kvaliteten i alle tjenester for barn og unge. I hverdagen er dette skoler, barnehager, helsestasjoner og skolehelsetjenester. Når noe butter har vi spesialiserte tjenester som PPT, Barnevern og BUP. For alle handler det om hvordan forholdet er mellom de profesjonelle og barn, unge og foresatte som skal lære noe eller motta hjelp som nytter. – Alle vet at barn og unge vokser opp og utvikler seg i samspill med foreldre og oppvekstmiljø. De kan aldri forstås utelukkende som ett individ. De voksne rundt tilbyr de forholdene som gjør det mulig for barnet å utvikle seg, de bidrar til at barnet tør å utforske og strekke seg, og til og med gjøre feil og prøve på nytt, forklarer hun.

”

Hun forteller om hvordan dette er samspill som nesten går av seg selv, understøttet av biologiske

strukturer og miljømessige betingelser. – Voksne som kommer i kontakt med barn ønsker å bidra som medmennesker. Noen som ser barna og innlemmer dem i flokkene sine, eller bare sender et smil og et nikk med på veien. Dette er en måte å være på som ikke krever spesiell trening, men som hele tiden utvikles gjennom erfaringene i møter med andre mennesker og nye utfordringer, sier hun. Terapeut og medmenneske – Når barna kommer i skolen og barnehagen står dannelse, utvikling og læring frem som viktige oppgaver som vi velger å utdanne profesjonelle til å ta hånd om, fortsetter Anne. Disse profesjonelle kaller vi terapeuter. Men hva skiller dem fra andre medmennesker? – Vi er alle medmennesker, og for våre nærmeste er vi de mest betydningsfulle bidragene til utvikling og helse. Likevel finnes det ganger hvor vi kommer til kort og trenger noe mer. Noen som er villige til å se sammen med oss på hva dette kan være. Som vil lytte litt ekstra, som har kunnskap som fyller ut der vi mangler, som kan si noe om hva vi kan slutte med og hva vi kan prøve i stedet. Vi søker etter en ekspertise, og i denne sammenheng kaller vi dem terapeuter, sier Anne.

Når barna kommer i skolen og barnehagen trenger de profesjonelle voksne for utvikling og læring

Hun lister opp hva det handler om når man skal bli terapeut:

Det handler om å bli kjent med - og trygg på seg selv, slik at du kan være til hjelp for andre uten at dine personlige meninger og erfaringer tar for stor plass. Du kan lytte tilstrekkelig og samarbeide om tilpassede løsninger. Det handler om å bli trygg nok til å møte, snakke med og samhandle med barn, ungdom og foresatte, selv om de har det vanskelig og kan være dypt uenige med deg. Det handler om å kunne bidra til helsehjelp på alle arenaer hvor barn og ungdom befinner seg. Hjelp kan gis i terapirommet, men den må også formidles slik at både barnehage, skole og foreldre ser hvordan de er en del av helheten og kan bidra til positiv utvikling. Det handler om å lære seg dette gjennom systematisk metodikk. Hvordan vi undersøker og planlegger sammen, hva som er problemene, hva som er gode målsettinger, hvilken kunnskap som skal komme til anvendelse på hvilke måter, hvilke bidrag hvem kan ta ansvar for, og hvordan og når vi skal undersøke fremgangen.

RBUP UTDANNER TERAPEUTER På RBUP lærer vi opp profesjonelle til å bli terapeuter med bakgrunn i forskjellige tilnærminger til ulike problemer. Opplæringene er samlingsbaserte og varer over 2-4 semestre. På samlingene er det forelesninger, øvelser og gruppearbeid. Mellom samlingene leses pensumlitteratur, det kan være e-læringsmateriell som skal gjennomgås og logg som skal leveres. Utgangspunktet for læring er eget klinisk arbeid som den profesjonelle står i til hverdags. – Vi jobber med øvelser som tar utgangspunkt i videomateriale, og knytter dette sammen med fenomener som er sentrale i tilnærmingen som er valgt. Ny kunnskap overføres og øves på i grupper på RBUP, slik at den ikke er helt fremmed når det skal brukes i møte med barn, ungdom og foreldre, forteller Anne. Hun sier videre at for å integrere innlæringen av ny kunnskap med utviklingen av en selv som terapeut er veiledning obligatorisk, oftest ca 40 timer per år. Mye av veiledningen kan gjøres i grupper, slik at deltakerne lærer både av eget materiale og av andres. Dette bidrar også til at man lærer å gi gode tilbakemeldinger i en trygg gruppe. – Dokumentasjon med gode beskrivelser, drøfting og beslutningsgrunnlag er en del av det terapeutiske arbeidet. Våre utdanninger avsluttes derfor med en skriftlig oppgave hvor deltakerne gjennom beskrivelser og drøfting av et klinisk arbeid viser at de har tilegnet seg nødvendig kunnskap, at de anvender den på en forsvarlig måte og at de kan diskutere beslutningsgrunnlag og etiske problemstillinger. I tillegg skal det være en refleksjon over egen terapeututvikling, sier seksjonslederen.

10 5 40

utdanningsløp går over to semestre

utdanningsløp går over fire semester

timer veiledning per år er obligatorisk

Ny satsing skal styrke tjenestene En viktig satsing for RBUP i 2018 har vært oppstart av en toårig utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester. Siri Jensen, som er seniorveileder i Seksjon for utdanning i behandlingsarbeid, forteller at utdanningen er godt mottatt og har stor oppslutning. – Vi har hatt 49 studenter i år, fordelt på 25 fra barnevernet, 12 fra helsestasjoner, 8 fra familievernet og 4 fra PPT. 46 av disse startet opp andre året i mars 2019, forteller hun. Den nye utdanningen er en viktig del av RBUPs arbeid med tjenestestøtte til tjenestene for barn og unge. – Kontorfaglig ansatte har sentrale funksjoner i tjenestene, som krever stadige høyere kompetanse. Som en utdanning på tvers av tjenester, er den også et viktig bidrag til arbeidet for bedre tverretatlig samarbeid. Utdanningen bygger på en utdanning for kontorfaglig ansatte i BUP som har pågått i over 20 år, forteller Siri. Basert på forskning Utdanningene baserer seg på forskning som viser at kontorfaglig ansatte trenger inngående kjennskap til feltet de arbeider i, både hvordan det er organisert, lovverk, verdier, normer og tenkemåter. Kommunikasjon og informasjonssystemer står også sentralt. – Mye av kompetansen kontoransatte bygger opp gjennom praksis kan forstås som taus kunnskap. Utdanningen tar sikte på å sette ord på og dele erfaringer, bidra til at erfaringene

”

integreres med empiriske og teoretiske kunnskaper og styrke bevisstheten om kontorfaget og dets betydning for gode tjenester. Kontorfaglig ansatte har i det daglige fokus på praktisk problemløsning, og utdanningen legger vekt på refleksjon over egen praksis og eget fag, sier Siri. Siden arbeidet er integrert i RBUPs arbeid, har utdanningen tilgang til gode lærere med kjennskap til tjenestene, både klinikere og forskere. Gode tilbakemeldinger Utdanningen består av fire samlinger, hver på tre dager, og studentene har i tillegg arbeidskrav. – Opplegget har i hovedsak vært felles for studentene, med gruppearbeid både etter tjeneste og på tvers. Hovedtemaene første året har vært velferdsstaten og tjenestene, mellommenneskelig kommunikasjon, etiske dilemmaer og lovverk, arkiv, registreringssystemer og digitalisering. Kontorfaglig ansattes rolle er et gjennomgående tema, ifølge studieleder. Hun forteller at studentene har blitt mer bevisst sin egen rolle og betydning for tjenestene, og opplever at de er stolte av faget sitt. De legger vekt på erfaringsdelingen med andre studenter, og sammen med nyttige kunnskaper om temaene har dette hatt direkte konsekvenser for deres eget arbeid. Nytt kull starter opp i 2020, og kurset vil bli utlyst høsten 2019.

Tilbakemeldingene fra studentene er svært gode, med vekt på stort faglig utbytte og økt forståelse av kontorfaget som et eget fag

Siri Jensen, studieveileder i Seksjon for utdanning i behandlingsarbeid 36

SPEDOG SMÅBARN

Siden 2006 har RBUP hatt et stort fagmiljø på sped-og små. Vi har rigget et tverrfaglig miljø hvor forskere og klinikere jobber tett sammen, hvor visjonen er å bidra til en best mulig start i livet for alle barn og deres foreldre. Målet er å oppdage, forebygge og behandle utviklingsvansker/forstyrrelser og relasjonsproblemer. Blivende foreldre og familier skal oppleve trygghet og støtte fra kompetente ansatte i tjenestene. De skal få rask, tilpasset og kunnskapsbasert hjelp når de trenger det. Kari Slinning er psykolog og forsker. Hun leder Seksjon for spedog småbarn.

Mamma Mia - en suksess! Effektstudien av selvhjelpsprogrammet Mamma Mia viste at programmet virker forebyggende og reduserer depressive symptomer blant gravide og barselkvinner. Nå etableres et internasjonalt forskningssamarbeid.

et nettbaserte selvhjelpsprogrammet Mamma Mia har en tydelig god effekt for gravide og nybakte mødre, og dette er gode nyheter siden det vil være til hjelp for å få programmet ut i svangerskaps- og barselomsorgen, forteller Silje Marie Haga, som er forsker og prosjektleder. Hun viser til tidligere nasjonale og internasjonale studier som avdekker en forekomst av barseldepresjon på 10-15 prosent. Med nærmere 60 000 fødsler i Norge årlig, betyr det at 6 000 til 9 000 nybakte mødre til enhver tid har fra moderate til alvorlige symptomer på nedstemthet og depresjon. Mange av disse får ikke den hjelpen de har behov for. – Best er resultatene av Mamma Mia sent i svangerskapet og seks uker etter fødsel, og effekten er enda bedre for de som skårer høyt på depresjonssymptomer i utgangspunktet. Vår studie viste signifikant effekt av Mamma Mia, målt ved færre depressive symptomer på Edinburgh Postnatal Depression Scale, EDPS, sier hun. Det slås fast at under oppfølging viste deltakerne i Mamma-Mia- gruppen færre depressive symptomer enn deltakere i kontrollgruppen. – Det er spesielt gledelig at vi ser så gode resultater i slutten av svangerskapet og seks uker etter fødsel, siden dette er den mest sårbare tiden for barseldepresjon. Og det er gledelig at vi kan konstatere at utbredelsen av kvinner med EPDS-skår høyere enn 9 var lavere i Mamma Mia-gruppen ved alle oppfølgingsmålinger, sier Silje. Philip Drozd, som er forsker og prosjektleder for bruken og implementeringen av programmet forteller at selv om Mamma Mia er et uvanlig langt program, fullførte mer enn halvparten av deltakerne 80 prosent av programmet. Dette er ifølge forskeren høye tall for et selvhjelpsprogram på nett.

– Ikke uventet var det de som var mest deprimerte ved oppstart av studien, og de med lavest utdanning, som hadde økt sannsynlighet for å falle fra. Derfor har vi nå søkt og fått garanti om midler i Norge, dersom våre samarbeidspartnere også får midler, til å gjøre en studie hvor vi ser om effekten av Mamma Mia blir større dersom helsepersonell støtter kvinner i bruken av programmet. I tillegg vil vi se på om støtte fra helsepersonell kan gjøre at de mest sårbare i større grad vil fortsette å bruke det, sier han. Han forteller at de nå har etablert et internasjonalt forskningssamarbeid hvor det planlegges å evaluere effekten av Mamma Mia i USA og Tyskland. Det er allerede gjennomført en utprøving av Mamma Mia på 14 helsestasjoner. Den viste at det er fullt mulig å rekruttere gravide og implementere programmet i det ordinære tjenestetilbudet til helsestasjonen. – I likhet med mye annen implementering er det noen hensyn vi må ta for å lykkes, men programmet er godt tilrettelagt for bruk på helsestasjonene og i tråd med retningslinjene for svangerskaps- og barselomsorgen, sier Filip. Amerikanske forskere har gjennomført en pilotstudie blant 100 kvinner, med gode resultater, og nå søker de om finansiering for å gjennomføre effektstudien. Changetech, som er programutvikler av Mamma Mia , har også etablert samarbeid med England og Danmark, og de jobber i disse dager med den engelske oversettelsen. Klart for å rulles ut Silje og Filip har, ved hjelp av midler fra Forskningsrådet og Norske Kvinners Sanitetsforening, forsket på dette universalforebyggende tiltaket, som er det første i sitt slag i Norge. Ved å benytte programmet kan man avdekke skjulte hjelpebehov og senke barrierene for å få behandling for denne gruppen kvinner.

- Programmet er web-basert, og Internett ble valgt som plattform for programmet, siden det viser seg at det er her gravide kvinner leter etter informasjon om graviditet og tiden etter fødsel. Programinnholdet er laget av fagpersoner med både klinisk og forskningsmessig kompetanse, og det er skreddersydd for gravide og nybakte mødre. Det retter seg mot risiko- og beskyttelsesfaktorer for depressive symptomer i nettopp denne fasen, forteller Silje. Tilbakemeldinger fra gravide og nybakte mødre har stått sentralt i utviklingen av programmet. – Med de positive resultatene som er fremkommet

på Mamma Mia, er tiden moden for at vi nå kan rulle ut programmet, og vi vil jobbe for å få dette inn i retningslinjene for svangerskaps-og barselomsorgene, sier hun. I følge FIlip viser intevjuer av 66 gravide, som har brukt Mamma Mia, bred enighet om at dette bør inn som en del av svangerskapsomsorgen. – Jeg mener at jordmødre og helsesykepleiere bør kjenne til dette programmet. Det ville være spennende og nyttig å se hva effekten blir hvis man kobler på en støttefunksjon, som for eksempel oppfølging fra helsesykepleier, sier forskeren.

FAKTA OM MAMMA MIA PROGRAMMET Mamma Mia-programmet er et gratis og reklamefritt nettbasert selvhjelpsprogram som følger gravide fra uke 22 i svangerskapet og til babyen er 6 måneder. Programmet er basert på forskning og klinisk erfaring innen fagfeltene perinatal psykisk helse og nyere spedbarnspsykologi. Mamma Mia er et resultat av et samarbeid mellom Spedbarnsseksjonen ved RBUP Øst og Sør, Changetech AS og Gaia jordmødre ved Ullevaål universitetssykehus. Changetech AS har utviklet plattform og innhold for Mamma Mia, og står for digital distribusjon av programmet. RBUP har bidratt med faglige innspill og veiledning til innhold, og har gjennomført forskningen på resultater og effekter av programmet. Norske Kvinners Sanitetsforening har lisens til markedsføring av Mamma Mia i Norge, og har bidratt til finansiering av utvikling av programmet og forskningen på effektene.

NBO -"Se barnet ditt snakker til deg" NBO (Newborn Behavior Observation system) er en strukturert, men fleksibel metode for å observere spedbarn fra nyfødt til tre måneders alder. I tett samarbeid med foreldrene løftes spedbarnets unike responsmønster og sosiale natur frem.

jennom NBO ønsker vi at fagpersoner som arbeider med de aller minste jobber målrettet for å gi foreldre mestringsfølelse og trygghet i omsorgen for sitt nyfødte barn. Spedbarn har ikke noe verbalt språk, men de snakker til oss gjennom kroppen sin. Ved å se på barnet sammen kan vi lese og tolke spedbarnets atferd som kommunikasjonssignaler. Foreldre kan på denne måten få en god opplevelse av at barnet snakker til dem, og de kjenner da en økt trygghet på at de allerede kan forstå barnets signaler til en viss grad, sier helsesykepleier og studieleder Unni Tranaas Vannebo, og gir oss et eksempel: Se for deg spedbarnet som ligger nakent på stellebordet, det kaver med armene, spriker med fingrene, pusten går raskere og huden blir rød og marmorert. Da ordsetter vi det vi ser hos barnet for foreldrene og snakker om hvordan barnet viser gjennom kroppen sin at å ligge slik uten noen støtte rundt seg, er utfordrende, det er som å ligge på en bom uten at det klarer å finne ro og balanse i kroppen sin. – Vi følger gjerne opp med å si: – La oss se hva som skjer om du (mamma/pappa) pakker henne litt inn i et teppe og legger hendene dine på brystet hennes! Så observerer vi barnets reaksjon på denne handlingen og ordsetter på nytt det vi nå ser hos barnet for foreldrene: – Se der ja, nå ble det bedre, hun kaver ikke lenger med armene og spriker ikke lenger med fingrene, hun puster roligere nå og

huden er ikke lenger så rød. Det var godt å få støtte av mamma/pappas gode og trygge hender. – Slik styrker vi foreldrenes observasjonsferdigheter og ikke minst deres mestringsfølelse og opplevelsen av at de er de viktigste personene for barnet sitt, beskriver helsesykepleieren. Hensikten med NBO er å øke foreldres sensitivitet overfor spedbarnets mange små og subtile signaler, og omforme disse til et kommunikasjonsspråk som vi kan svare på; "Se barnet snakker til deg". Utdanning og sertifisering De fleste som arbeider med nyfødte og familier vil kjenne igjen mye av innholdet i observasjonsmetoden fra sitt daglige arbeid. Det som er nytt er at NBO gir hjelp til å strukturere og systematisere observasjonene, og at veiledningen blir skreddersydd for det enkelte barn. Det legges stor vekt på å observere barnet og å ordsette det barnet viser oss gjennom sine kroppslige signaler for slik å tilrettelegge på en måte som styrker relasjonen mellom foreldre og barn. NBO-satsningen ledes av seksjonsleder og dr. psychol Kari Slinning i nært samarbeid med Unni Tranaas Vannebo, som er nasjonal koordinator for NBO-opplæringen. – Vi oppfordrer til opplæring av hele tjenestesteder for å bygge en felles kultur og holdning til nybakte familier, og har 25 til 30 deltakere per opplæring.

Vi har utviklet en fem dagers opplæringspakke som går over et halvt år. Vi starter med to dagers innføringskurs med teori, rollespill og andre praktiske øvelser, og dernest er det tre enkeltstående veiledningsdager med 6-12 ukers mellomrom. Mellom veiledningsdagene jobber deltagerne med å utføre observasjoner i egen praksis, som loggføres ukentlig og sendes til veileder, forteller Unni. Deltakerne får fortløpende individuell tilbakemelding på loggene, og basert på innholdet i loggene gis det nye læringsmål. Etter endt opplæring, kan man bli sertifisert som NBO-observatør ut fra gitte kriterier. Selve sertifiseringen innebærer at man gjennomfører fem NBO-observasjoner, hvor man observerer barnet ut fra et standardisert skjema. I tillegg fyller barnets foreldre ut hvert sitt skjema der de

”

besvarer spørsmål om hvordan denne felles observasjonen av barnet deres opplevdes for dem. NBO er utviklet av en tverrfaglig gruppe forskere og klinikere tilknyttet The Brazelton Institute ved Childrens’ Hospital, Harvard Medical School i Boston, USA. RBUP har enerett i Norge til å tilby opplæring og sertifisering i NBO. Per nå er ca 1200 fagpersoner fra hele landet lært opp i metoden og opplæringen er fullbooket ut 2020. I kommunene er det hovedsakelig helsesykepleiere og jordmødre som har deltatt, men også fysioterapeuter, psykologer og barnevernspedagoger. I sykehusavdelinger har jordmødre, barnepleiere og sykepleiere fått opplæringen.

Med denne tilnærmingen bygger vi en positiv allianse med foreldrene. Dette er særlig viktig i tilfeller der familien trenger oppfølging og hjelp over tid Unni Tranaas Vannebo er studieleder i Seksjon for spedog småbarn.

CPP – et forskningsbasert behandlingsprogram for de aller yngste Vi har tidligere manglet gode, forskningsbaserte behandlingsprogrammer for de aller yngste barna som har opplevd traumatiske hendelser. Men nå implementeres Child-Parent Psychotherapy (CPP) i klinikker for psykisk helsevern, innen barnevernet og i andre spesialiserte tjenester.

de senere årene har vi blitt klar over at selv svært små barn kan preges av traumatiske hendelser ved å utvikle symptomer som søvnvansker, konsentrasjonsvansker og problemer med følelsesregulering. Barnets utvikling kan også stagnere. Foreldre kan preges av de samme hendelsene, og da behøver de hjelp til å møte barna på gode måter. – Formålet med CPP er å styrke relasjonen mellom barnet og barnets omsorgspersoner, slik at barnets opplevelse av trygghet kan repareres og sunne utviklingsprosesser kan få fortsette gjennom god og tilpasset utviklingsstøtte. Gjennom lek og samtaler arbeider vi med samspillet og atferden som skaper problemer for barnet, og hvordan familien fungerer, forteller Nina Sanner, som er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Seksjon for spedog småbarn. Hun forteller at hittil har litt over hundre familier fått dette tilbudet i Norge. – Erfaringene så langt har vært så gode at vi nå vil gå videre med en norsk satsing ute i praksisfeltet, og i tillegg jobber vi målrettet for å få forskningsmidler for å undersøke effekten av metoden på småbarnsfamilier i Norge og Sverige. Vi er særlig optimistiske med tanke på at CPP ser ut til å være fleksibel nok til å skreddersys til familier med sammensatte behov, sier hun.

Utdanning og behandling i Norge – Behandlingstilbudet rettes mot barna og deres foreldre eller fosterforeldre og foregår gjerne ukentlig, ca en time hver gang - hjemme, poliklinisk, eller på institusjon. Lengden på behandlingen varierer med familiens behov, men man har ofte kontakt et års tid. Det vanligste er at barn og foreldre møter sammen, men dette justeres ved behov, forteller Nina. 24 terapeuter har nå gjennomført den første runden med utdanning, og i september 2019 starter vi opp med et nytt kull. Utdanningsløpet foregår på norsk og består av tre samlinger, samt veiledningsgrupper og ca. 33 video-baserte konsultasjoner i løpet av 18 måneder. Underveis jobber terapeutene med minst fire egne behandlingssaker. Spesialrådgiveren understreker at det er viktig å kvalitetssikre arbeidet, implementeringsprosessen og videre strategier ved å systematisere erfaringer ved innføring av nye metoder. Så også med CPP. – Vi er i gang med en gjennomførbarhetsstudie av CPP der terapeuter og deres tjenesteledere deltar. Gjennom elektroniske spørreskjemaer og fokusgruppeintervjuer kartlegger vi muligheter og utfordringer knyttet til implementering av nye kunnskapsbaserte behandlingsmetoder som CPP ved de ulike arbeidsplassene. Vi er veldig glade for å ha med oss mange dyktige og engasjerte fagmiljøer som bidrar med verdifull kunnskap i dette arbeidet, sier hun.

FAKTA OM CPP Metoden ble utviklet av Alicia Lieberman og Patricia van Horn ved Child Trauma Research Program ved San Francisco General Hospital i USA på 1990-tallet. Metoden var en videreutvikling av Selma Fraibergs Infant-Parent Psychotherapy (IPP). – Her i Norge har vi samarbeid med Chandra Ghosh Ippen, Phd, nåværende Associate Director of the Child Trauma Research Program ved University of California, San Francisco og Director of Dissemination and Implementation for Child-Parent Psychotherapy.

Hun har sammen med Alicia Lieberman utvilket behandlingsmanualen «Don’t hit my Mommy», som utdanningsprogrammet baserer seg på, forteller Nina. Metoden er multiteoretisk forankret og integrerer elementer fra tilknytningsteori, psykodynamisk utviklingspsykologi, traumeteori, sosial læringsteori og kognitiv atferdsteori. For å sikre en best mulig forståelse av familienes utfordringer og hva som kan være til hjelp, vektlegges også kulturelle faktorer.

Nina Sanner er spesialrådgiver i Seksjon for spedog småbarn, og har ansvar for utdanningsprogrammet Child-Parent Psychotherapy.

FAMILIE FOR FØRSTE GANG

Familie for første gang (Nurse-Family partnership NFP) er et oppfølgingsprogram for førstegangsfødende som har behov for ekstra støtte i graviditet og i barnets to første leveår. RBUP er ansvarlig for å prøve ut programmet i Norge. Tine Gammelgaard Aaserud er seksjonsleder for NFP - Familie for første gang, og fagsjef for utprøvingen av programmet i Norge.

Tett oppfølging for førstegangsfødende – En god start er viktig for å fremme barns fysiske og psykiske helse gjennom hele oppveksten, og i denne utprøvingen av Familie for første gang har 150 familier fått tilbud om oppfølging med hjemmebesøk, forteller Tine Gammelgaard Aaserud, som er fagsjef for utprøvingen av programmet Norge.

amilie for første gang (NurseFamily partnership - NFP) er et oppfølgingsprogram for førstegangsfødende som har behov for ekstra støtte i graviditet og i barnets to første leveår. RBUP er ansvarlig for å prøve ut programmet i Norge, og har jobbet med det siden 2015. Deltakelse i programmet er frivillig og ses i rammen av forebyggende barnevern, tidlig innsats og foreldrestøttende tiltak. De involverte familiene følges tett opp av spesialopplærte sykepleiere og tilbys hyppige hjemmebesøk fra og med graviditet frem til barnet fyller to år. – Det å bli gravid for første gang kan være overveldende, og omstendighetene rundt er kanskje ikke alltid slik mor skulle ønske at de var. Vi vil gjerne bidra til at barnet får en så god start på livet som mulig, og derfor er vi stolte av å nå kunne tilby det verdenskjente og veldokumenterte intensivprogrammet Familie for første gang, forteller Tine. Programmet har lang fartstid internasjonalt og ble prøvd ut i USA allerede på 70-tallet. Det er et evidensbasert oppfølgingsprogram for sårbare førstegangsforeldre med ulike livsutfordringer. Det ble utviklet av professor i pediatri, psykiatri, forebyggende medisin og sykepleie, David Olds, ved University of Colorado. Her oppdateres programmet stadig etter hvert som ny kunnskap kommer til.

Programmet har blitt prøvd ut i en rekke europeiske land som England, Nord-Irland, Nederland og Skottland. Tett oppfølging bygger tillit Familie for første gang-programmet består av jevnlige hjemmebesøk av spesialutdannet familiesykepleier, helsesykepleier eller jordmor. Dette skjer i snitt hver annen uke fra tidlig graviditet og til barnet fyller to år. – Målet er å sikre mor og barns helse under svangerskapet, fremme barnets utvikling og å støtte foreldrene når det gjelder helse og fremtidig livssituasjon. Det handler om å yte hjelp familien og barnet vil kunne nyte godt av gjennom hele livet, forteller fagsjefen. Programmet er styrkebasert og ressursorientert. Det er utviklet med bakgrunn i Bronfenbrenner’s økologiske teori, Bowlby’s tilknytningsteori og Bandura’s mestringsteori. Det er et strukturert program, noe som innebærer at det ligger føringer for hva som skal gjennomgås og berøres under hjemmebesøkene. – Programmet er fleksibelt. Det er forskjellig materiale tilgjengelig, som familiesykepleier og familien sammen blir enige om at de ønsker å bruke under hjemmebesøkene. Dette foregår alltid med utgangspunkt i den enkelte families ønsker og behov, forklarer hun.

Kristin Lund, seniorrådgiver ved RBUP, har ansvaret for faglig veiledning og vurdering av samspillet mellom foreldrene og barna i Familie for første gang-prosjektet. Her sammen med familiesykepleierne Silje Margrethe Jensen (til venstre) og Silje Risholt.

Bruker demonstrasjonsdukker Familiesykepleierne har fått opplæring i observasjons- og kartleggingsverktøy som NBO, ASQ og ASQ:SE, som de benytter til gitte tidspunkt i oppfølgingen, i tillegg til Marte Meo med såkalt VIPI (Videofeedback of Infant-Parent Interaction), som benyttes når barna er 6, 12 og 18 måneder gamle. Helt fra graviditeten benyttes naturtro dukker til å demonstrere håndtering og samspill med spedbarna, og det gis tips til aktiviteter foreldre og barn kan gjøre sammen. Dette er tatt fra et amerikansk opplæringsprogram som heter Partners in Parenting Education (PIPE). – Vordende mødre med ekstra behov får inntil 64 hjemmebesøk av en og samme sykepleier, slik at det kan bygges relasjoner over tid, forteller Tine. Hun beskriver hvordan det ved alle hjemmebesøk samles inn data om mor og barns helse, livssituasjon, samspill og utvikling. Dataene skal danne grunnlag for ukentlige veiledninger i klinisk praksis, samt vurdering av gjennomførbarhet og akseptabilitet for programmet i Norge.

Samarbeid med Bufdir Programutprøvingen i Norge ble tildelt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennom tildelingsbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2014. Bufdir inngikk i 2015 en samarbeidsavtale om implementeringsoppdrag av Familie for første gang (NFP) i Norge med RBUP Øst og Sør ved nasjonalt kompetansenettverk for spedog småbarns psykiske helse. Lisensavtale ble inngått med programmets amerikanske lisensgiver, David Olds ved University of Colerado, Denver i 2015, med Bufdir som norsk lisenspart. Det er etablert et nasjonalt NFP- kontor hos RBUP med fagsjef, seniorrådgiver, data- og forskningsstøtte. – Direktoratet og det nasjonale kontoret ved RBUP har ulike roller, men har tett samarbeid omkring utprøvingen. Bufdir står sammen med RBUP til ansvar overfor lisensgiver og de overordnede kjerneelementene knyttet til programutprøving, rapportering og evaluering, sier Tine, som leder det nasjonale NFP-kontoret. Hun forteller at rekruttering til programmet startet allerede i august 2016, og 150 familier har sagt ja

FAKTA OM FAMILIE FOR FØRSTE GANG Utprøvingen og piloteringen av programmet Familie for første gang (NFP) ble politisk besluttet i 2014 som tiltak i regjeringsstrategien «Barndommen kommer ikke i reprise» (2014-2017) og tilsvarende i tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» (2014-2017), som omhandlet sentrale satsninger mot vold og overgrep mot barn og unge i Norge. Familie for første gang/NFP nevnes også som tiltak mot barnefattigdom i strategien «Barn som lever i fattigdom» (2015), og senere som et tiltak for førstegangsforeldre med rusproblematikk i «Opptrappingsplanen for rusfeltet» (2016-2020). En mulig utvidelse og utrulling av programmet er i tråd med det som omtales i senere politiske føringer som «Opptrappingsplan mot vold og overgrep» (2017-2021) og regjeringens nye «Strategi for foreldrestøtte» (2018-2021). I foreldrestøttestrategiens tiltak 9 går det frem at man skal vurdere videreføring og utvidelse av Familie for første gang/NFP dersom programmet kan vise til gode resultater.

til å delta i programmet i de to utprøvingsområdene: Bydel Gamle Oslo og Bydel Søndre Nordstrand i Oslo, og kommunene Stavanger, Sandnes og Time som er utprøvingsområde i sørvest. Programmet har en fasedelt tilnærming: Fase 1 med tilpasning av programmet, fase 2 med pilotering og utprøving, fase 3 med randomisert effektstudie (RCT) og så ender det i en utrulling i fase 4. – Programmet i Norge er nå i fase to, som løper frem til midten av 2021 når det siste barnet i de 150 familiene er blitt to år og har fullført programmet.

”

Parallelt planlegges det i forhold til fase 3 allerede nå, for å unngå opphold i programtilbudet, sier Tine. Familie for første gang nevnes også i regjeringsplattformen 2019, hvor de legger vekt på at et godt familie- og barnevern må være tilpasset det enkelte barn og den enkelte families behov. – Her gleder vi oss også over at det står at regjeringen vil utvide programmet «Familie for første gang» dersom evalueringen i 2019 viser gode resultater, sier Tine.

RBUP har ansvar for implementering, herunder opplæring og faglig oppfølging samt veiledning av utprøvingsområdene knyttet til programmets kjerneelementer og innhold

Hektisk aktivitet i prosjektet I løpet av 2018 har det blitt gjennomført seks erfaringssamlinger for de ansatte i utprøvingen. Det er også utviklet opplæring og intervensjon angående vold i nære relasjoner i NFP i et samarbeid med USA ved professor David Olds og Canada ved professor Susan Jack. Irland, Norge, Australia og Canada har sammen tilpasset opplæring og intervensjon til hvert land, og alle familiesykepleiere og veiledere i Norge har nå gjennomgått denne opplæringen. NFP fra Skottland på besøk Det samarbeides godt mellom alle land som tester ut eller har innført Familie for første gang-programmet.

- Her i Norge har vi jobbet med dette i snart tre år, og vi har et ekstra tett samarbeid med våre skotske kolleger. De ruller ut NFP nasjonalt nå, og har 10 års erfaring med Familie for første gang/Nurse-Family Partnership. Det å dele erfaringer og støtte hverandre er høyt prioritert, sier Tine. Teamene og nasjonalt kontor har vært på studietur til Skottland, og kollegene fra Skottland har vært på studiebesøk hos RBUP. I forbindelse med besøket ble det gjennomført en erfaringsdag med fokus på PIPE, som er et verktøy for å fremme samspill og tilknytning. I tillegg fikk skottene en innføring i de samspillsverktøyene som benyttes i den norske utprøvingen, som NBO og Marte Meo.

Familiesykepleierne Shjamila Thoresen og Sølvi Skjørestad under erfaringsdagen med fokus på PIPE.

ERFARINGSKONFERANSEN 2019 I mars arrangerte RBUP og Bufdir en erfaringskonferanse om Familie for første gang, hvor lisensgiver David Olds fra University of Colorado, Denver (UCD) kom for å dele refleksjoner omkring utprøving og samarbeid med Norge. Her ble det delt erfaringer fra ulike perspektiver: Familiesykepleiere og familier som deltar i utprøvingen, samarbeidspartnere (representert ved helsestasjon, barnevern og jordmortjeneste), og følgeforskere fra AFI (Oslo Met) som presenterte foreløpige funn fra sin evaluering. Ferske data fra programutprøvingen ble også presentert. – Vi er svært glade for denne muligheten til å dele erfaringer, slik at vi skaper et grunnlag for en drøfting om veien videre, sier Tine.

OPPSUMMERT FORSKNING, FORSKNINGSSTØTTE OG FORMIDLING

Seksjon for oppsummert forskning, forskningsstøtte og formidling bidrar til kvalitetsforbedring i tjenestene gjennom å gi tilgang til oppsummert forskning, bidra til god forskningslogistikk og metodekompetanse i RBUPs forskningsaktiviteter og ved formidling av ny kunnskap ut til myndighetene og ansatte i tjenestene. Seksjonen består av fagpersoner med spisskompetanse innen forskningsmetode (herunder statistikk), forskningslogistikk, kunnskapshåndtering og kommunikasjon. Astrid Dahlgren er forsker og leder av seksjonen.

Biblioteksleder Brynhildur Axelsdottir, bibliotekar Mari Elvsåshagen og spesialbibliotekar Sølvi Biedilæ drifter biblioteket og jobber med kunnskapshåndering i seksjonen.

Våre tjenester: •

•

Metodestøtte og kompetanseutvikling innen forskning, og bruk av forskning for å fremme god kvalitet i tjenestene Bibliotektjenester for ansatte på RBUP, studenter i spesialistutdanningen og på våre kurs

•

Kunnskapshåndtering gjennom å bidra til at ansatte i tjenestene og myndighetene har fersk oppsummert forskning tilgjengelig

•

Utvikling av robust forskningslogistikk for å sikre god kvalitet i vår forskning på RBUP

•

Kommunikasjonsarbeid og formidling

Rask tilgang til pålitelig forskning om utredning og behandling Barn og unge bør få tilbud om det tiltaket som med størst sannsynlighet vil hjelpe dem og som gir færrest mulig ulemper. All behandling og forskningsaktivitet bør derfor baseres på hva vi vet er best praksis i behandling eller forebygging av psykiske vansker hos barn og unge. Da er det avgjørende at fagfolk har lett tilgang på pålitelig forskningsbasert kunnskap. RBUP kan støtte tjenestene i å jobbe kunnskapsbasert ved å gi tilgang til oppsummert forskning gjennom tre digitale ressurser: IN SUM, PsykTestBarn og Håndbok for barn og unges psykiske helse (BUP-håndboka) er unike nasjonale bidrag til tjenestestøtte som også har vekket internasjonal oppmerksomhet.

Ny, digital håndbok endelig på plass! Nå har behandlere i tjenestene tilgang på fersk oppsummert forskning på en oversiktlig og tilgjengelig måte.

åndbok for barn og unges psykiske helse representerer et nybrottsarbeid for barn og unges psykiske helse i norsk sammenheng, og gir en etterlengtet tilgang på pålitelig kunnskap innenfor feltet, forteller seksjonsleder Astrid Dahlgren, som har ledet arbeidet med håndboka.

Hun mener at vi med et slikt verktøy kan støtte tjenestene i å jobbe kunnskapsbasert.

– Håndboka er utviklet med og for ansatte i tjenestene, og gir også grunnlag for myndighetene ved utvikling av ny politikk eller retningslinjer. Den formidler oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. Dette gjør det mulig å integrere informasjon fra forskning (erfaring fra mange i lignende situasjon) med informasjon om den enkelte, og klinikerens egen erfaring, forteller hun. Et annet formål med Håndboka er å formidle nasjonale retningslinjer, pakkeforløp og veiledere der de finnes, og støtte implementering av disse beslutningsstøtteressursene i praksis.

”

Stolt av resultatet Sammen med et tverrfaglig team og en rekke fagforfattere har Astrid ledet arbeidet med håndboka det siste året. Forfattere til håndboka er rekruttert fra fagfolk i praksis og på forskningsinstitusjoner rundt omkring i landet. – Arbeidet med å utvikle kunnskapsportalen har vært en spennende prosess. For oss er det viktig at håndboka holder god kvalitet og har troverdighet, sier hun. Håndboka inkluderer kun systematiske oversikter av tilfredsstillende kvalitet publisert i løpet av de siste fem år, samt nasjonale og andre relevante retningslinjer. Tilliten til dokumentasjonen vurderes med GRADE-verktøyet og alle kapitler gjennomgår fagfellevurdering. Den første versjonen inneholder tilstandskapitler om angst, depresjon, ADHD, tvangslidelser, psykoselidelser og selvskade samt en rekke omtaler av behandlingsformer. I 2019 er fire nye tilstandskapitler planlagt publisert. Disse omhandler spedog småbarn, traume, bipolar lidelse og barn med samtidig funksjonsnedsettelse og psykiske vansker.

Håndboka gjør det mulig å integrere informasjon fra forskning med informasjon om den enkelte, og klinikerens egen erfaring 51

- Selv om målgruppen for oppslagsverket er fagfolk, er innholdet også tilgjengelig for offentligheten. Håndboka kan dermed tjene som et verktøy for å støtte brukernes rett til informasjon og samvalg, sier Astrid. Kunnskap om «hva vi ikke vet». Gjennom arbeidet med håndboka synligjøres også kunnskapshull- altså «kunnskap om hva vi ikke vet». – Vi vet at det er en utfordring i dag at viktige spørsmål, som hvilke utfall som er viktige for brukerne, ikke blir forsket på. Ved å synliggjøre dette vil man kunne peke ut retningen for

fremtidig og ny forskning, siden en slik systematiseringen av forskningslitteratur vil kunne avdekke kunnskapshull, sier hun. Hun legger også til at utviklingen av Håndboka har vært mulig fordi RBUP huser en logistikk for kunnskapshåndtering i form av IN SUM. I praksis blir alt innhold i IN SUM kvalitetsvurdert, prioritert og formidlet i et brukervennlig format i form av ulike tilstandskapitler.

Redaksjonen i Håndboka består av fra venstre: Sølvi Biedilæ, Ingrid Borren, Ida Sund Morken Astrid Dahlgren, Arild Bjørndal og Karianne Thune Hammerstrøm. Lise Mette Eidet, John Kjøbli og Brynhildur Axelsdottir var ikke til stedet da bildet ble tatt.

IN SUM - ved oppstart av ny forskning IN SUM er en database for systematiske oversikter om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Tjenesten er utviklet og driftes av RBUP. En systematisk oversikt er en oversikt over all den tilgjengelige forskningen i verden som har et klart definert forskningsspørsmål til felles. Dette kan være f.eks alle studier i verden som har evaluert effekter av medisiner på barn med angst. For at en oversikt skal kunne kalles «systematisk» må forfatterne ha tatt i bruk systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, velge ut og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å samle inn og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten. I IN SUM indekseres alle systematiske oversikter fra de store internasjonale databasene. Tilgang og bruk er gratis, og bør være startstedet for fagfolk med interesse for en spesiell behandlingsform, eller forskere i utarbeidelse av nye prosjekter. Ny nettside for økt brukervennlighet I 2018 har vi sett en stor økning i publiserte systematiske oversikter, og har økt innsatsen på å vurdere og indeksere disse i IN SUM. Dette for å gi ansatte i tjenestene, myndigheter og ikke minst forskere tilgang til det siste av publisert forskning. Arbeidet med å lage nye nettsider for IN SUM er i gang, og databasen vil fremstå i ny drakt i 2019.

PsykTestBarn vurderer påliteligheten til utrednings- og kartleggingsverktøy I utredning og kartlegging av barn og deres foreldre i Norge, benyttes en rekke metoder og instrumenter. Ikke alle disse er pålitelige, og valg av slik metodikk bør hvile på forskningsbasert kunnskap. Det digitale tidsskiftet PsykTestBarn bidrar til å støtte utrednings- og kartleggingsarbeid i tjenestene ved å oppsummere det vi vet fra forskning om metoder brukt i Norge i dag. Dette synligjør usikkerhet og pålitelighet ved metodene og er med på å fremme valg av best egnet metode, rett diagnostikk og egnet behandling. I 2018 publiserte vi fire oversiktsartikler som oppsummerte forskning om måleegenskaper ved tester og kartleggingsverktøy for barn og unge. Ansvarlig for tidsskriftet og nettstedet er RBUP i samarbeid med de regionale kunnskapssentrene for barn og unge, RKBU Nord, RKBU Midt-Norge og RKBU-Vest. I likhet med IN SUM får PsykTestBarn nye nettsider i 2019.

20 997

brukere av tidsskriftet psyktestbarn.no i 2018

55 718

unike sidevisninger i tidsskriftet i 2018 Mari Elvsåshagen og Lise Mette Eidet er blant de som til daglig jobber med IN SUM.

RBUP satser på kommunikasjon I 2018 fikk RBUP et nytt kommunikasjonsteam bestående av designer, digital rådgiver og kommunikasjonsansvarlig til hjelp i arbeidet med kommunikasjon og merkevarebygging. Formidling er en av kjerneoppgavene til RBUP. Dette foregår gjennom nettsider, sosiale medier og annen deltakelse i det øvrige mediebildet. RBUPs kommunikasjonsteam består av fra venstre Trine Løndal, Eivind Sætre og Tina Koss.

Våre digitale plattformer

101 636

brukere på nettsiden www.r-bup.no i 2018

412 636

unike sidevisninger på www.r-bup.no i 2018

4600

følgere på RBUPs Facebookside www.facebook.com/RBUP-Øst-og-Sør i 2018

522

følgere på RBUPs Twitterkonto i 2018

Hjemmesiden I løpet av 2018 har vi gjort noen endringer på forsiden for at siden skal bli ytterligere oversiktlig og ryddig. Vi ønsker å analysere aktiviteten på siden for å tilpasse den til brukernes behov. Sosiale medier Facebook brukes aktivt av våre målgrupper, både når det gjelder nyheter, informasjon om kurs og stillingsutlysninger. Vi ser at vi når ut til mange som jobber i tjenestene, og at kursomtaler blir flittig likt og delt. I 2018 opprettet vi en Instagram-konto, for å nå brukere som foretrekker denne kanalen, eller har den som tillegg til andre sosiale kanaler. Her jobber vi med en tydeligere visuell profil. Felles nasjonal fagblogg I 2016 ble den nasjonale fellesnettsiden tilbeste.no lansert. Nettsiden er en fagblogg og driftes sammen med de andre tre regionsentrene for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU Vest, RKBU Nord og RKBU Midt-Norge). Den retter seg i utgangspunktet mot de som jobber med barn og unge, basert på sentrenes kunnskap og kompetanse om barn og unges psykiske helse og barnevern. Helsestasjonstjenesten.no Nettstedet er utviklet og vedlikeholdes av Spedbarnsnettverket. I 2018 har nettstedet hatt 4188 brukere og 20775 sidevisninger.

Innovasjonspris til Forskningsstøtteteamet! Gjennom utvikling og evaluering av gode tjenestetilbud for barn og unges psykiske helse innhenter vi mengder med informasjon i våre forskningsprosjekter. Team for forskningsstøtte bidrar til at RBUPs forskning er av god kvalitet med innovative datainnsamlingsløsninger.

eres prosjektmetodikk og datainnsamlingsløsninger er faktisk så imponerende at teamet i 2018 vant pris for god innovasjon for sitt arbeid (Confirmit’s Ace Awards-Achievement in Customer Excellence). Sikrer god kvalitet på forskning Forskning innen barn og unges psykiske helse strekker seg fra små endringer i terapeutisk arbeid, til større endringer i organisering av tjenester og utprøving av nye behandlingsformer. Tiltakene som blir utprøvd som en del av forskningsprosjektene på RBUP varierer i omfang

og utforming, men alle har et klart fokus på å utvikle gode tjenester for barn og unge med hensyn til psykisk helse. Team for forskningsstøtte utvikler systemer som sikrer større automatisering, reduserer mulighet for feilkilder og tilbyr sofistikert rapportering i forskningsprosjektene. Dette gjør at forskere kan bruke tiden mer effektivt, fokusere på andre verdifulle oppgaver i prosjektene og bidra til bedre kvalitet på forskningen som støtter tjenestenes arbeid ut mot barn og unge.

Team forskningsstøtte: fra venstre Ole Martin Vangen, teamleder Annette Jeneson og Knut-Petter Leinan.

Brukermedvirkning i RBUP - hvorfor og hvordan? Kunnskapsbasert praksis kjennetegnes av at faglige avgjørelser skal være basert på oppsummert forskning, klinisk erfaring, brukerkunnskap og brukerens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Medvirkning for barn og unge er å ta barnekonvensjonen på alvor. Barn og ungdom skal ha anledning til å delta i beslutninger i eget liv, og samtidig motta nødvendig beskyttelse og hjelp fra voksne som har et omsorgsansvar. I praksis skal barn oppleve både å få bidra og kunne ta ansvar selv og å motta den hjelpen og beskyttelsen som trengs for god utvikling. Gjennom klargjøring av begrepene bruker og medvirkning, og gjennom faste rutiner, sikres medvirkning i alle tjenester.

For RBUP som kompetansesenter har vi utviklet rutiner som vi håper skal føre til at vi møter brukerorganisasjonenes behov for klare bestillinger når vi ber dem medvirke i våre prosjekter og at de opplever reell innflytelse. Med representasjon i undervisningsråd, Regionalt råd og styret i stiftelsen RBUP ønsker vi at brukerkunnskap skal være med å styre våre valg som tjeneste for tjenestene. RBUPs rutiner for brukermedvirkning i undervisning og forskerprosjekter ser slik ut:

1) Skal det være brukermedvirkning i prosjektet?

2) Hvis det skal være medvirkning

3) På hvilke områder skal det medvirkes?

4) Hva skal besluttes - konkret?

- Hva er formålet?

- Hva taler for? - Hva taler mot? - Prosjektutvikling - Referansegruppe - Undervisning - Medforskning - Arbeidsgruppe - Evaluering

- Hvem skal medvirke? - Trenger medvirkere opplæring? - Medvirkning skrives inn i prosjektet - Kontrakter og arbeidsavtaler skrives - Budsjett sikres

Til hjelp i arbeidet har vi laget en plakat som minner oss om hva brukermedvirkning er:

BRUKERMEDVIRKNING Medvirkning er et systematisk og gjensidig samarbeid mellom barn, ungdom, foresatte og fagpersoner. Sammen undersøker de utviklingsbehov og psykiske helseproblemer, og samarbeider om løsninger som også tjenestene kan lære av.

Fagfolk bidrar til medvirkning, samvalg og samarbeid i hver enkelt sak ved å skape: Oversikt, kontroll og perspektiv på fremtiden Å vite hva som skjer, hvem som får vite hva, hvordan og når beslutninger tas og hvem som kan kontaktes. Møter med deltakelse, påvirkning og valgmulighet Hvor ansvar plasseres i en felles plan, hvor valg som skal tas blir tydelige og hvor tilbakemeldinger brukes aktivt. Kontinuitet i gjennomføringen av samarbeid Ved at noen følger saken, ved å jobbe mot samme mål, ved å bruke samme plan på tvers av tjenester og ved å arbeide tjenesteoverskridende når målsetningen krever det.

Tjenestene innhenter, oppsummerer og anvender brukerkunnskap i kvalitetsarbeid og tjenesteutvikling, og deres bidrag til medvirkning forutsetter: Definisjon av bruker og medvirkning i tjenesten Hvem er brukere, barn, foreldre, søsken, andre? Hvordan skal individuell medvirkning praktiseres? Innhenting av erfaringer og tilbakemeldinger Hvordan er medvirkning systematisk innarbeidet i rutiner og på hvilken måte anvendes brukerkunnskap? Fora for brukermedvirkning i tjenesten Brukerråd, brukerrepresentasjon i egne organer og prosjekter og lignende samt digitale brukerverktøy.