En tjeneste for tjenestene – mer

Senterleder Kaja Kierulf mener det er viktig at RBUP jobber med å gjøre senteret enda bedre kjent for tjenestene, og ønsker at RBUP skal være en nyttig tjeneste for dem som trenger det.

Dette er i henhold til vår strategiske målsetting – hvordan vi skal bli en tydelig aktør, få en tydelig portefølje, gjøre det enkelt for tjenestene å be om hjelp og hjelpe dem til å forstå hva de kan få hjelp til, sier senterlederen. Det var også en av grunnene til at RBUP valgte å arrangere en tre dagers konferanse i jubileumsåret

2019. Her ble tjenestene invitert inn for at senteret kunne formidle sin portefølje. RBUP ønsket å være tydelig på hva som er anbefalt av metoder og tiltak, hva som er kunnskapsbasert og betydningen av brukermedvirkning.

– Dette tankegodset ligger i bunnen av alt arbeidet vi gjør. I tillegg bruker vi mye tid på å få til et bedre samarbeid med de andre kompetansesentrene i regionen. Sentrene skal stå samlet når vi går ut i tjenestene. Ideelt sett tenker vi oss at en henvendelse til ett kompetansesenter skal være en henvendelse til alle sentrene i regionen. Vi skal hjelpe tjenestene med å tenke helhet og tverrfaglighet, og ta med kompetanseområdene som de andre sentrene ivaretar når vi jobber, sier Kierulf.

Eksempelvis vil en enkeltperson eller familie som har utfordringer med rus antagelig også ha psykiske helseproblemer. I slike tilfeller mener Kierulf at tjenestene kan behøve hjelp fra flere ulike sentre til å tenke helhet når de skal investere ressurser og jobbe med kvalitetsforbedring.

– Vi kommer aldri helt i mål med våre ambisjoner, vi er i en prosess hele tiden. Alt vi gjør, gjør vi sammen med våre samarbeidspartnere, tjenester, tjenesteledere, myndigheter og andre kompetansesentre. Dette gjelder både når vi jobber og bygger relasjoner, struktur og kultur, internt og eksternt, sier Kierulf.

Hun forteller at én ting er å gjøre RBUPs tilbud kjent, slik at fagfolk vet hva vi kan bidra med. Men det handler også om hvordan vi skal gjøre det, i hvilken form og hvordan vi går dem i møte.

– Vi må se på det som et partnerskap, der spisskompetanse møter spisskompetanse. Hvis ikke tjenestene opplever oss som nyttige, vil de ikke bruke oss, sier hun.

Hun mener at et trygt, godt og inspirerende arbeidsmiljø er en forutsetning for å kunne jobbe med tjenestene på en god måte.

– Vi skal hjelpe tjenestene med kvalitets- og endringsarbeid, og da må vi ha dette perspektivet i arbeidet vårt i egen organisasjon, mener Kierulf.

Derfor gleder hun seg over gode tilbakemeldinger fra medarbeiderundersøkelse, som viser at medarbeiderne skårer godt på organisasjonstilhørighet, at de er stolte av arbeidsplassen sin og kjenner seg stadig mer som

en enhet tross det profesjonelle mangfoldet i organisasjonen. Hun forteller at også utad får RBUP gode tilbakemeldinger på synlighet, som viser at investeringene de gjør gir resultater. – Vi ønsker å skape gode relasjoner til myndighetene ved å sende ut seksjonsledere som snakker faget inn. Når vi gjør fagfolkene til hovedpersoner, blir vi synlige for våre viktigste samarbeidspartnere, som Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Investeringene som er gjort i det regionale senterarbeidet med de andre lederne høster også frukter, sier hun.

RBUP skal være best på å hjelpe kommunene til å se utfordringer og mulige løsninger i et helhetsperspektiv. – Gullet hos oss er at vi både sitter med kunnskap om effektive virkemidler, og hva vi trenger å vite mer om. Vi kan hjelpe til med kompetanseheving og implementering av effektive metoder, og gi støtte til å jobbe mer kunnskapsbasert, sier hun. Føringene i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019-2024 beskriver hva tjenestene har behov for når det gjelder effekt av behandling til barn og unge med psykiske plager og lidelser. I organisasjonen tenker man tverrfaglig, og trekker inn hverandres kompetanse for å kunne hjelpe. Dette er også viktig i forholdet til andre kompetansesentre. – Mitt ønske er at så mange som mulig i organisasjonen skal være med ut, særlig de som ikke arbeider i tjenestene. De må kunne noe om tjenestene de skal jobbe for, sier hun.

– Her står RBUP i en særstilling til å hjelpe tjenestene, fordi vi skal bistå dem i systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling, mener Kierulf.

Hun forteller at organisasjonens planer framover er å bli stadig mer tilgjengelig og en enda bedre samarbeidspartner. RBUP vil i økt grad ta aktivitetene ut i tjenestene, noe som er ønsket politikk fra myndighetenes side.

Bistand til kvalitetsarbeid skal ikke være et eksklusivt tilbud til Oslo og Østlandet. RBUP ønsker å jobbe strategisk mot de kommunene som virkelig kan nyttiggjøre seg senterets tilbud, også de som ligger lengre unna. Kierulf peker på at det er viktig å nå de som ikke aktivt tar kontakt, og mener dette er mulig å oppnå gjennom samarbeid med de andre sentrene og fylkesmennene. – Hvis Helsedirektøren er opptatt av at vi skal ha «effekt helt ut», må vi ta det på alvor. Da må vi jobbe med implementering av kunnskap og kompetanseheving. Det er mange måter å gjøre dette på, men det avhenger av at tjenestene ønsker bistand, og om de har satt av tid og ressurser som gjør det gjennomførbart. Disse prosessene kan vi hjelpe dem med, sier Kierulf. Her blir det også et spørsmål om hvor langt inn i tjenestene man skal gå, og dette er en levende diskusjon i RBUP. ” Når tjenestene skal jobbe med kvalitetsforbedring skal de tenke på RBUP. Hvis ikke tjenestene opplever oss som nyttige, vil de ikke bruke oss.

– Den positive siden er at vi kan definere rammene for vårt bidrag selv. Men da kommer spørsmålet om det skal være sølv- eller gullstandard på løsningene - Lada eller Mercedes? Uansett kan vi bidra med råd og veiledning. Det viktigste er at vi ikke gjør oss uinteressante for tjenestene. De står i sin hverdag og jobber uansett, sier Kierulf.