4 minute read

CPP og status for

CPP – status for implementering i Norge

Ide senere årene har vi blitt klar over at selv små barn som ikke har språk kan preges av traumatiske hendelser. De utvikler symptomer som søvnvansker, konsentrasjonsvansker og problemer med følelsesregulering. Barnets utvikling kan også stagnere. Foreldre kan bli preget av de samme hendelsene, og da behøver de hjelp for egen del, men også til å forstå barnas behov og møte barna på gode måter, forteller Gun-Mette B. Røsand, som er spesialrådgiver og psykologspesialist. Røsand er studieleder for CPP-utdanningen på RBUP. CPP er et behandlingsprogram som rettes mot små barn og deres foreldre eller fosterforeldre. Formålet med CPP er å styrke relasjonen mellom barnet og barnets primære omsorgsperson. Slik kan barnets opplevelse av trygghet reetableres, skremmende erfaringer kan repareres og sunne utviklingsprosesser kan få fortsette gjennom god og tilpasset utviklingsstøtte. – I CPP foregår hoveddelen av behandlingen med barn og omsorgsperson sammen. Gjennom lek og samtaler arbeider vi med samspillet og atferden som skaper proI Norge har vi tidligere manglet gode, forskningsbaserte behandlingsprogrammer for de aller yngste barna som har opplevd traumatiske hendelser. Nå implementeres Child-Parent Psychotherapy (CPP) i barnevern og andre spesialiserte tjenester. CPP er et forskningsbasert behandlingsprogram for de aller yngste i klinikker for psykisk helsevern. blemer for hvordan barnet og familien fungerer. Behandlingen foregår gjerne ukentlig, omtrent én time hver gang – hjemme, poliklinisk, eller på institusjon. Lengden på behandlingen varierer med familiens behov, men man har ofte kontakt et års tid, forteller hun. I Norge ble den første opplæringen i CPP avsluttet høsten 2018, og 24 psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer og leger fra hele landet deltok. Opplæringen ble fulgt tett av en av RBUPs forskere, for å få innsikt i styrker og svakheter ved selve opplærings- og implementeringsprosessen som bygger på en amerikansk modell. Det kom mye nyttig lærdom ut av dette arbeidet, som er tatt med i planlegging av ny opplæringsrunde. – I september 2019 startet vi opp med kull nummer to. Utdanningsløpet foregår nå på norsk og består av tre undervisningssamlinger, samt veiledningsgrupper og 32 videobaserte konsultasjoner i løpet av 18 måneder. Underveis jobber terapeutene med minst fire egne behandlingssaker. Det har vært stor interesse for å delta, og opplæringen er fulltegnet. Fagpersoner fra BUP har så langt vært primærdeltakergruppe, forteller Røsand. Parallelt med utdanningen av terapeuter er RBUP i gang med å utdanne norske CPP-trenere, og det er etablert et ressursteam med tanke på videre implementering av metoden rundt om i landet.

Advertisement

Kvalitetssikring, forskning, og foreløpige erfaringer

Ved innføring av nye metoder, som CPP, er det viktig å kvalitetssikre arbeidet, implementeringen og videre strategier ved å systematisere erfaringene. – Implementering handler både om opplæring i evidensbasert metode, men også om en kunnskapsbasert, kvalitetssikret prosess, der man sikrer at tilbudet organi

FAKTA OM CPP:

Child-Parent Psychotherapy (CPP) er en relasjonsbasert og traumeinformert behandlingsmetode for sped- og førskolebarn som viser symptomer på traume, psykiske utfordringer, har utviklet alvorlige relasjons- og psykiske helsevansker eller er i risiko for utvikling av psykiske lidelser på bakgrunn av opplevde traumatiske belastninger. Behandlingsmodellen bygger på tilknytningsteori og -forskning. Modellen integrerer moderne psykodynamisk-, utviklings-, og traumeforskning samt sosiale lærings- og kognitive atferdsteorier.

Interessen for videreutdanning i CPP er stor, og man ser for seg et nytt kull høsten 2021. Illustrasjonsoto: Shutterstock

seres ut fra norske rammebetingelser og er bærekraftig over tid, sier hun.

Implementeringen av CPP i Norge undersøkes blant annet ved at CPP-terapeutene fra det første kullet ble invitert til å delta i en gjennomførbarhetsstudie av CPP. Målet er å gi RBUP innsikt i hvorvidt man oppnår de resultatene som er tiltenkt, og om metoden egner seg for norske tjenestesteder. Intervjuer og spørreundersøkelse viste at det er bred enighet om at CPP dekker et behov i tjenestene.

– Terapeutene var tydelige på at de til nå har manglet en metode for å behandle de minste barna som har opplevd vold og andre traumatiske hendelser. Det fremkom at de tidligere kan ha ventet med å behandle de minste barna, da de har manglet et verktøy. De beskrev CPP som en helhetlig behandlingsmetode som gir mening, og at den utgjør et fleksibelt rammeverk for behandling, forteller Røsand.

Videre viste en kartlegging av kunnskap og kompetanse hos terapeutene at de etter fullført opplæring i CPP hadde økt kompetanse når det gjaldt: 1) systematisk kartlegging av traumer 2) hvordan hjelpe både omsorgsgiver og barnet til å forstå vanskene i lys av hva som har skjedd dem 3) hvordan skape mening sammen (traumenarrativ)

Terapeutene opplevde imidlertid at samarbeid med andre instanser var en utfordring. Funnene ble benyttet til å gjøre tilpasninger i opplæringen av nye CPP-terapeuter. – Kull nummer to er nå omtrent halvveis i sin videreutdanning, parallelt med utdanningen av norske CPPtrenere. Dette skjer i nært samarbeid med Chandra Ghosh Ippen. Hun har sammen med Alicia Lieberman utviklet behandlingsmanualen «Don’t hit my Mommy», som utdanningsprogrammet baserer seg på. Tilbakemeldingene på undervisning og veiledning er så langt svært gode. Vi har gitt opplæring og veiledning på norsk, noe som ser ut til å ha gjort CPP-kompetansen lettere tilgjengelig. Målet har vært å gjøre det enklere å gjennomføre opplæringen i tråd med studieplanen, sier hun.

På kull to kartlegges implementeringsklima og ledelsesforankring ved hjelp av spørreskjemaer til både terapeuter og deres ledere. I tillegg gjennomføres fokusgruppeintervjuer med terapeutene og intervjuer med tjenesteledere.

– Vi gjør dette for å få en grundigere forståelse av hvordan det er å lære seg CPP og benytte metoden i klinisk arbeid. I tillegg får vi kunnskap om hvilke grep ledere gjør, eller bør gjøre, for å tilrettelegge for at CPP kan benyttes som metode ute i tjenestene, sier Røsand.

Gun-Mette Røsand, studieleder CPPutdanningen

Foto: privat

This article is from: