Trygghet i en vanskelig tid

Siljes team er ansatt på RBUP, men de har til daglig kontorer og arbeidssteder i Bydel Gamle Oslo og Bydel Søndre Nordstrand.

– Det er noen år siden vi traff hverandre her på kontoret, og nå har vi fulgt hverandre og blitt veldig godt kjent i denne prosessen, forteller Camilla, som har med seg sin lille datter til Familie for første gang-kontoret.

Hun forteller at hun fikk informasjon om Familie for første gang gjennom jordmor, siden hun hadde behov for støtte og hjelp i en vanskelig periode under graviditeten. Hun var positiv til å henvises videre, siden dette programmet kan tilby mer enn helsestasjonen og over lengre tid. Hun ville gjerne møte familiesykepleier Silje for en uforpliktende samtale. – Noen ønsker ikke å få fagfolk hjem med det samme, og da møter vi familiene på kontoret første gang. Her bruker vi litt tid på å fortelle hva programmet omfatter, og forsøker å finne ut om de er klare for å gå inn i dette sammen med oss, forteller Silje Margrethe Jensen, som er seniorrådgiver i prosjektet Nurse Family Partnership – Familie for første gang.

Deltakelse innebærer at familien frivillig mottar hjemmebesøk av en familiesykepleier, fra graviditet og frem til barnet fyller to år (opptil 64 hjemmebesøk).

– Det er klare føringer for hva som skal gjennomgås under hjemmebesøkene, samtidig som det legges vekt på å ta utgangspunkt i hva familien ønsker å jobbe med, forteller Silje.

Camilla forteller at hun var litt avventende i starten, men klar til å skrive under avtalen ganske raskt.

– Noen bruker mer tid på dette. Jeg informerte Camilla om hva programmet innebar. Fordi programmet er såpass stort og over lang tid, må man ofte tenke og diskutere litt sammen om hvorvidt man klarer å følge opp. Dersom familien ombestemmer seg, kan man selvsagt når som helst trekke seg fra programmet, sier Silje.

Camilla opplever det som en stor fordel å ha kun ett menneske å forholde seg til.

– Når man strever med personlige utfordringer, er det slitsomt med nye mennesker hele tiden. Da må man gjenta og forklare sin historie på nytt. Silje vet hva jeg har gått gjennom og kjenner meg, det er veldig betryggende. Det er nesten for godt til å være sant, at man kan ha en person der så lenge, sier hun. Silje forteller litt fra den første tiden, da de møttes og gikk i Botanisk hage.

– Noe av det som er så fint med dette programmet er at man har større frihet og kan gå ut av kontoret. Camilla er en sanselig og kreativ person, så dette var gode møter. Gjennom å utforske hvordan Camilla drømte om at livet skulle være om to og ti år, ble jeg kjent med hennes ressurser, verdier og utfordringer. Med utgangspunkt i dette kunne vi sammen sette konkrete mål, som vi har arbeidet med i hele perioden. Vi hadde også gode samtaler om hva slags mamma Camilla ønsket å være. Jeg husker at Camilla var opptatt av at barnet skulle få lov til å utforske verden utenfor, og at hun ønsket at det skulle være mye glede i samspillet. I ettertid er det synlig at mor har klart dette veldig bra, og det synes også på barnet, sier hun.

I september 2018 fødte Camilla en frisk og fin jente. – Opp mot fødselen samarbeidet vi med andre instanser, som jordmor, psykolog og Ullevålsteam. Det er viktig å forberede fødselen og den første tiden godt, slik at mor opplever mest mulig trygghet og får ro til å knytte seg til barnet sitt, sier Silje.

Etter fødsel skal de nybakte foreldrene flytte kontakten fra jordmor over til helsesøster, og denne prosessen skal også oppleves så grei som mulig. – Min erfaring er at relasjonen jeg har etablert med kvinnen i svangerskapet gjør det lettere for meg å støtte kvinnen på en god måte etter at barnet er født. Jeg kjenner mors ressurser og sårbarheter, og det gjør det lettere å motivere, støtte og ta opp temaer som mor kanskje strever med. Jeg tror at det var godt for Camilla at vi var to i denne tiden, forteller Silje.

Camilla bekrefter at det var veldig viktig for henne å ha Silje i denne situasjonen. Følelsen av å ha noen på sin side og noen som heiet på henne. – Når jeg kom hjem fra sykehuset var det utrolig godt å vite at jeg hadde noen å ringe til, siden jeg ikke hadde den muligheten med min egen familie. Det å ha noen å spørre om alt som gjaldt babyen, det praktiske og alt som man er redd for å gjøre galt. Det føles som om jeg kan ringe Silje nærmest når som helst, sier hun.

Silje har en egen telefon til arbeidet, men kan også ta telefonen i perioder hvor det kan være ekstra behov for kontakt.

– Som familiesykepleiere i dette programmet får vi en spesiell rolle og tett kontakt, så det gjelder å ha «tunga rett i munnen». Jeg får selv veiledning en gang i uken av teamleder og veileder Emma Broberg, som også er med på hjemmebesøk. Dette er både viktig og nyttig, forklarer Silje.

Silje forteller at det er fantastisk å få jobbe med endringen som skjer med mor i løpet av programmet.

– Det skjer mange endringer. I tillegg til at barnet gir masse kjærlighet, bringer dets behov for rutiner og mønster en regelmessighet inn i hverdagen. Mange går fra et kaotisk liv til gode rutiner i denne perioden. Tilknytningen tar tid, barnet skal mettes på sine behov og trygges. Det er kjempeviktig for barnet, og det blir en meningsfylt oppgave for mor, sier Silje.

Hun forteller at hun besøkte familien en gang i uken i seks uker etter fødsel, og byttet noen ganger med helsesykepleier fra helsestasjon.

Camilla legger til at det var godt at de kom hjem til henne, for å se hvordan hun hadde det med barnet. Hun var også åpen for å ta imot råd, og opplevde kontakten som viktig og nyttig rett etter en fødsel som naturlig nok endevendte tilværelsen hennes.

– Siden har vi fulgt opp hver 14. dag, noen ganger oftere, forteller Silje, og Camilla legger til at det har vært episoder hvor hun har hatt behov for hyppigere kontakt.

Silje skryter av den aktive og blide jenta som Camilla har. Hun forteller at en viktig del av jobben hennes er å fortelle mødrene at de er gode nok. De er ofte veldig selvkritiske.

– Vi må ta opp vanskelige ting, eller temaer som man ikke snakker så ofte om, og nettopp da er det viktig med en god relasjon, sier Silje. I tillegg til de ulike metodene som benyttes i Familie for første gang, blir deltakere jevnlig filmet og evaluert av eksterne kodere som gir tilbakemeldinger på filmene.

– Vi skal følge et program og vi har en redskapskasse, men den må tilpasses mor og familie. Her er det noen muligheter for ulike valg, sier hun.

– Jeg har blanda følelser når det gjelder framtida og det å være uten Silje i livet mitt. Jenta mi går i barnehage, og det fungerer veldig godt. Det gir tid for litt pusterom for meg, og hun er et barn som er positiv til nye ting og mennesker, forteller Camilla.

Når det nå er et halvt år igjen til avslutning av programmet, konsentrerer Silje og Camilla seg om hvordan den lille familien skal leve videre og hvordan man eventuelt kan videreføre støtte.

– I starten av samarbeidet i Familie for første gang jobber vi mye med å sette opp spesifikke mål: Hva drømmer deltakerne om? Hvordan ser livet ut om to, fem eller ti år og så videre, sier Silje.

I begynnelsen har man gjerne et mål om å være frisk i svangerskapet, og etterhvert er man opptatt av hvilken jobb man ønsker seg, hvordan familielivet ser ut og alt praktisk rundt barnet og familien. Målene henter de opp igjen gjennom hele løpet, og deltakernes visjoner brukes tverrfaglig - alle instanser er inneforstått med deltakerens mål. Underveis ser man se tilbake på dem og evaluerer.

Nå ser Silje og Camilla framover. Camilla skal ut og søke jobber, og de er i kontakt med NAV. De jobber målrettet med dette, og planen er å realisere Camillas ønske om å få jobbe med mennesker. Da må det arbeides med kontaktnett, de må øve på jobbintervjuer og skrive søknader i samarbeid med NAV. Helsestasjonen er også en viktig bit av bildet.

– Jeg vet mye mer om hva som finnes nå. Jeg er ikke redd, for jeg vet at det finnes hjelp. Det viktigste for meg er barnet mitt sitt beste. Jeg vil også fortsette å gå hos psykologen min. Og hvis jeg behøver hjelp i framtida, er det helt greit, sier Camilla.

– Hvordan vi går over i neste fase er forskjellig fra familie til familie. For Camillas del er det ikke noen aktuell bekymring i forhold til barnet. Men vi forbereder oss på hva hun trenger videre, for eksempel knyttet opp mot helsestasjon, forteller Silje.

Camilla forteller at på grunn av sin historie har hun vanskelig for å skape gode og nære relasjoner.

– Silje er en av de få personene i mitt liv som jeg ikke har forsøkt å støte fra meg. Det føles veldig bra, og jeg kjenner meg aldri redd i vår relasjon, forteller hun.

Dette utsagnet blir møtt med spontan glede hos familiesykepleieren.

– Det gjør meg utrolig glad at du opplever det sånn, sier Silje, og forteller videre at det har litt å si at man har god kjemi seg imellom. Men dersom dette ikke klaffer, er det fullt mulig å finne en annen fagperson som kommer inn i familien.

Camilla synes tydeligvis at det er fint og godt å være mamma.

– Nå er det veldig fint, i hvert fall. Selv om det ikke kjentes helt sånn i begynnelsen, sier Camilla.

Du kan lese mer om Familie for første gang på våre nettsider rbup.no