Team Jevnaker

Jevnaker kommune har gjort meget godt planarbeid, og har investert mye i kompetanseheving for sine ansatte på barn og unge-feltet. På det tidspunktet hvor RBUP kom inn i bildet, ønsket kommunens ledere å få noe mer ut av investeringene de hadde gjort.

Dette tjenestestøtteoppdraget ble meldt inn til RBUP av Kristin Løchsen, som er virksomhetsleder Helse i Jevnaker kommune. Oppdraget ble etablert med barnehageleder Malin Halvorsrud som prosjekteier, forteller Inger Hodne, som er seksjonsleder for tjenestestøtte og kurs i RBUP. Hovedmål for prosjektet var tidlig og riktig hjelp til barn mellom 0 og 6 år. Neste skritt var å finne ut om «kartet vi hadde tegnet stemte med geografien». Vi la til rette for en spørreundersøkelse blant alle ansatte som arbeider med barn 0-6, og for fokusgruppeintervjuer med representanter fra alle tjenester.

– Alle voksne som jobber med barn skal føle seg trygge i å «gå fra undring til handling». De voksne skal snakke med dem det gjelder, og invitere til samarbeid når det er noe som vekker undring, uro eller bekymring. Videre er det et mål at alle voksne som jobber med barn og foreldre skal kunne ta i bruk sin egen og felles kompetanse til beste for familiene i Jevnaker. Det betyr at hver og en må kjenne tjenestene i kommunen, og vite hvilken hjelp de tilbyr, forkarer Hodne.

– I kommunen hadde lederne en opplevelse av at de ikke var kommet helt i havn, til tross for mangeårig innsats på kompetanse og tidlig innsats. Noen barn og familier fikk de ikke hjulpet så godt som de gjerne ville, eller hjelpen ble satt inn for sent. De beskrev problemer med å nå frem og engasjere alle foreldre i samarbeid om barna. Spesielt så de det som viktig å lykkes med samarbeidet rundt de som er mellom ett og seks år, forteller Hodne. Gjennom samtalene mellom lederne i Jevnaker og det tverrfaglig sammensatte «Team Jevnaker» i RBUP, vokste det frem en felles forståelse av ressurser og behov. Det var nødvendig med en opprydding når det gjaldt antall tverrfaglige møteplasser, og enda bedre tilrettelegging for deltakelse fra foreldrene til de minste barna.

– Vi i RBUP mener at det er avgjørende å ha de ansatte med i prosessen når vi har snakket med lederne. Da må vi finne ut hva de ansatte trenger, og hva vi kan levere som passer med behovene, sier Hodne.

Nesten 70 % av de ca 110 menneskene som har sitt arbeid med familier og barn 0-6 år svarte på spørreundersøkelsen. Både assistenter, pedagogiske ledere og styrere deltok i fokusgruppeintervjuer. Det samme gjaldt ansatte i helsetjenester, PPT og barnevern. Resultatene ga et godt og nyansert grunnlag for kommunens kvalitetsarbeid. Det mangler ikke på kunnskap og kompetanse i Jevnaker kommune! Gode planer finnes det også mange av, med forankring både politisk og administrativt. Resultatene viser snarere at det som trengs er tid og ro til implementering av planene, og en bedre oversikt over tjenester og tilbud i kommunen. Samtidig ble det også klart at det kan ta tid før foreldrene får vite at en ansatt har kjent uro for deres barn.

– Når man skal snakke med foreldre om uro for barnet deres er det to forutsetninger som må på plass: Personlig kompetanse og tjenesteoversikt. Hvem gjør hva? Hvem er hvor? I dette tilfellet så vi at kommunen hadde redskapene, men trengte å rydde og lage oversikt, slik at alle redskapene blir synlige og tas i bruk til sine formål. Vi brukte den rotete og den ryddige kjøkkenskuffen som metafor, forklarer Hodne.

Hun forteller at et av de resultatene de fikk, var at de aller fleste har hatt uro for et barn i en eller annen form i løpet av de siste tre månedene. Når slike situasjoner oppstår, ser man også at de fleste da har tatt dette videre med leder eller kollega. 39 prosent av de som har opplevd uro rapporterte at de hadde snakket med foreldrene til barnet det gjelder. Dette kjenner de godt igjen fra undersøkelser i andre kommuner, blant annet de såkalte BTI-undersøkelsene som KoRus’ene gjennomfører i kommuner som implementerer samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats. ” Når skuffen er ryddig blir det enklere å se hva man har, og om noe er utdatert eller må legges om.

– Det var fint å se at ingen lar være å gjøre noe med sin uro/bekymring, og at ingen heller er usikre på hva de skal gjøre. Mange snakker med en kollega, kanskje med ønsket om å være to som ser på situasjonen? Mer enn 50 % går tjenestevei, og involverer sin leder, forteller Hodne.

Hun legger til at 60 % svarer at de ikke tok saken opp med foreldrene. Dette mener hun kan skyldes flere ting, for eksempel at det er pedagogisk leders eller styrers oppgave å involvere foreldrene. Men det kan også bety at de ansatte i barnehagen/tjenesten er bekymret uten at foreldre får vite om det. Hun sier det er helt klart at respondentene opplever stort ansvar for barna, og gjerne vil gjøre sitt beste for at de skal ha det bra. De fleste har ikke barrierer for å handle på sin uro.

– Av de som har opplevd barrierer, er redsel for å ta feil, og bekymring for relasjonen til foreldre de hyppigst

Inger Hodne er seksjonsleder for tjenestestøtte og kurs forekommende. Det ser ut til at mange av respondentene kjenner trang til å være sikre i sin sak når de eventuelt skal snakke med foreldre om ting som uroer eller bekymrer. De diskuterer først og fremst med andre fagfolk. Dette gjelder i de fleste kommuner der disse eller lignende spørsmål blir stilt, forteller Hodne. Det neste skrittet prosjektgruppen og enhetslederne i Jevnaker tok, var å intervjue utvalgte foreldre fra alle tjenester (barnehage, helsestasjon, PPT, barnevern, osv.) om deres erfaringer med kontakten med tjenestene. De gjorde et strategisk utvalg, og snakket med noen som de regnet med ville fortelle om en del vanskeligheter. Tanken bak var å lære mest mulig fra samarbeidsforhold som hadde hatt sine utfordringer, for å kunne ta erfaringene i bruk i kvalitetsarbeidet de skulle inn i.

Undersøkelsene førte til drøftinger i etterkant, og på bakgrunn av disse diskusjonene besluttet lederne i Jevnaker å arbeide mer med tjenesteoversikt og samhandling i kommunen. De valgte samhandlingsmodellen BTI, Bedre Tverrfaglig Innsats. Det er tre mål som ligger i modellen: Tidlig innsats, medvirkning fra foreldre og barn/unge og bistand uten oppfølgingsbrudd til familier som trenger det. Disse målene passet godt til det kommunen ønsket å arbeide mer med. Når man snakker med foreldre og har en delt opplevelse av at et barn trenger noe ekstra, er det avgjørende at fagfolkene vet hvor den relevante hjelpen kan hentes. Arbeidet er organisert i en prosjektgruppe av enhetsledere, og med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Prosjektet er også forankret politisk, og har solid støtte. 15. januar 2020 samlet prosjektgruppen i alt 120 deltakere i grupper på 40, til presentasjon av alle tjenesteområdene i kommunen. Ordfører, rådmann og kommunalsjefene for oppvekst og helse deltok. – Det var satt av en time til presentasjoner og to timer til gruppearbeid. Engasjementet var stort, og det ble travelt! Prosjektgruppens medlemmer erfarte at deltakere fra forskjellige tjenester fikk stilt hverandre viktige spørsmål. En oppfølgingsdag er planlagt i slutten av april, forteller Hodne. «Team Jevnaker» i RBUP er samtalepartner for prosjektgruppen, og skal bidra med kompetansehevende tiltak etter hvert. Men først vil de ansatte bruke tiden på å lage oversikt, og å implementere de veldig gode planene de har for tidlig innsats i kommunen. ” Leder- og kollegastøtte er det viktigste for de aller fleste, og muligheten for å kunne drøfte uro og bekymring med kollegaer i andre tjenester.

BTI er en samhandlingsmodell, som har et handlingsforløp gjennom fire nivåer. Hensikten å skape sammenheng i og mellom tjenestene, slik at de som bruker dem har oversikt, og ikke skal få brudd i oppfølging.

Brukerne skal involveres på et tidlig tidspunkt, og det skal legges til rette for at brukere og foresatte enkelt skal kunne komme i kontakt med aktuelle virksomheter/tjenester ved bekymring for egne eller andres barn. Du kan lese mer om dette på tidliginnsats.forebygging.no