26
tariffspalten lb # 5-21
Noen punkter i nytt tariffpolitisk program For to år siden var det utdanningspolitikken som ble vedtatt av landsmøtet. I år er det politikken knyttet til lønn og arbeidsforhold som skal opp til diskusjon. Jeg ser litt ekstra på et par av punktene i nytt tariffpolitisk program.
LANDSMØTET SKAL I ÅR diskutere nytt tariffpolitisk program.
Forhandlingssjef Tonje Leborg
Dette skal erstatte et mer kortfattet lønnspolitisk program. Denne gangen er det utarbeidet et mer omfattende tariffpolitisk program som skal behandles av landsmøtet. Som den foreslåtte navneendringen tilsier, utvides programmet fra å omtale kun lønn, til også andre tariffpolitiske emner. Programmet er inndelt i tre hovedmål med tilhørende virkemidler. Hovedmålene er knyttet til tre sentrale områder: lønn, arbeidstid og medbestemmelse.
Stammespråk For mange er tariffverdenen med sitt stammespråk ganske fremmed og fjernt. Representantene i arbeidsgruppa som har utarbeidet utkastet til programmet, er medlemmer og tillitsvalgte som har vært opptatt av å gjøre stoffet tilgjengelig. Det må likevel påpekes at det er en utfordring å formulere programmet så forståelig som mulig uten at språket mister sin presisjon. Mange begreper og formuleringer som er brukt i skolene, kan være brennbare blant forhandlerne i tariffverdenen fordi de underbygger en bestemt måte å praktisere og tolke tariffavtalen på. Derfor må det ofte brukes fagbegreper i sentrale tekster for å unngå å legge verdier eller innhold i begrepene som ikke var ment. Jeg skal gå litt nærmere inn i et par av målene og virkemidlene som er foreslått i nytt tariffpolitisk program: Mål 1: Høy kompetanse skal lønne seg Virkemiddel 1: Lønnsforhandlinger nær dem det gjelder Målet er at høy kompetanse skal lønne seg. Virkemid delet for å oppnå dette er lønnsforhandlinger nær den det gjelder. Kollektive lokale lønnsforhandlinger er ikke målet, men det er virkemiddelet for å oppnå målet. Dette punktet er kjernen i Norsk Lektorlags lønnspolitikk, og det som skiller oss i lønnspolitikken fra andre lærerorganisasjoner, nemlig kampen for å få en systemendring til kollektive lokale lønnsforhandlinger som et middel for å få bedre lønnsutvikling for lektorene. I det tariffpolitiske
programmet er det forsøkt beskrevet hvilke kjennetegn gode lokale forhandlinger bør ha. Noen vil kanskje etterlyse ytterligere forklaringer og beskrivelser, men det er viktig å huske at dette dokumentet skal være et politisk dokument og ikke et opplæringsdokument. Det er derfor mer hensiktsmessig å ha en grundig opplæring av tillitsvalgte etter landsmøtet samt utarbeide fyldig informasjon på nettsidene til Norsk Lektorlag. Da vil det være mulig å forklare prosessene grundigere, og det kan utarbeides et sett med eksempler på kriterier som kan brukes i forhandlingene. Mål 2: Fornuftig og fleksibel arbeidstid Virkemiddel 9: Stanse timekutt Under dette virkemidlet står det: Lekto rer og lærere som er satt til å undervise etter alle kompetansemålene i et fag, må råde over alle timene fagets lære plan legger opp til (...) Ordningen der lærerens beskjeftigelse som ikke passer inn i fagenes årsramme ikke planlegges, må reguleres. Her er det noen formuleringer som kan oppfattes som kryptiske. Hva betyr egentlig dette? Jo, disse setningene omhandler to varianter av det som populært kalles timekutt. I den første formuleringen utfordres praksisen der det kuttes i antall timer læreren skal undervise i forhold til antall timer elevene har rett på i henhold til
