Karakterene til værs

lb#5-21   aktuelt 15

Karakterene til værs

Både i grunnskolen og i videregående skoler har elevene fått historisk høye karakterer til tross for at store deler av undervisningen bar preg av pandemien.

AV | Inger Johanne Rein

DE GJENNOMSNITTLIGE standpunktkarakterene i fellesfagene i videregående skole er like høye som under pandemiens første vår. Samlet har gjennomsnittskarakteren for alle fellesfag med minst 50 elever økt fra 4,1 før pandemien i 2018/2019 til 4,2 i de to skoleårene som har vært preget av pandemi og fjernundervisning. I vår så vi imidlertid at karakterene har gått ytterligere opp i flere av programfagene sammenliknet med 2019/2021.

Høyere i grunnskolen

I skoleåret 2019–20, da skolene stengte ned i mars, hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,2 grunnskolepoeng, en økning på 1,2 poeng sammenlignet med året før pandemien. Antall grunnskolepoeng har aldri vært høyere. Våren 2021 gikk karakternivået ytterligere opp siden avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt fikk 43,3 grunnskolepoeng.

Høyest karakterer ble oppnådd i kroppsøving og mat og helse. Kun i matematikk og norsk sidemål ligger snittet under karakteren fire.

Avlyst eksamen våren 2021

På grunn av koronasituasjonen ble de fleste eksamener for elever avlyst våren 2021, slik som i 2020. Pandemien gjør at 2019–20 og 2020–21 skiller seg fra tallene fra tidligere årganger. Det er uenighet om årsakene til dette, men KS har bestilt en rapport av Rambøll som peker på flere mulige forklaringer. – Det er litt underlig at karakterene skal ha gått så voldsomt opp når vi vet hvilke utfordringer vi har hatt under pandemien. Elevene har dessuten rapportert om lavere motivasjon og mindre mestring i skolearbeidet. Og hovedbildet i både nasjonal og internasjonal forskning er at opplæringen har vært dårligere under periodene med stengte skoler, sier Rita Helgesen.

Det er ingen tvil om at de to skoleårene med koronatiltak og tidvis hjemmeskole har påvirket læringsresultatene. Det er heller ikke noen tvil om at skoler i områder med mye smitte har hatt helt andre rammer for opplæringen enn elever som i mindre grad har levd med tiltakene.

Peker på ulike årsaker

De siste årene har det vært en utvikling med stadig høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer, både i grunnskolen og på videregående. Det er vanskelig å slå fast årsakene til den betydelige økningen i standpunktkarakterer fra 2018–19 til 2019–20. En kvalitativ analyse fra Rambøll (2021), på oppdrag fra KS, peker på flere faktorer som kan ha bidratt til å øke karaktersnittet. For eksempel kan avlyst skriftlig eksamen ha ført til mer tid til å gjennomgå pensum og mer tid til å innhente et vurderingsgrunnlag. I tillegg omtales en praksis om at tvilen skulle komme elevene til gode. Rapporten peker også på at det kan ha slått positivt ut for en del elever at de fikk mer ro til å konsentrere seg om skolearbeid på hjemmeskole. Mulighet for hjelp hjemmefra eller bruk av ikketillatte hjelpemidler på hjemmearbeid og digitale prøver kan også ha påvirket karakterene i positiv retning. – Jeg er skeptisk til de som nå konkluderer med at de historisk høye karakternivåene kommer av at eksamen ble avlyst – og at man da fikk så mye bedre tid til å lære, sier Helgesen.

Utfordrende overgang til vgs.

Våre fagutvalg melder om store utfordringer med det kullet som har startet i videregående opplæring i høst. Flere melder om at de ser en markant tilbakegang i nivå sammenliknet med tidligere kull. Dette rimer ikke helt med karakterene som er historisk gode for nettopp dette kullet, men det rimer kanskje mer med et kull som fikk de to siste årene på ungdomsskolen midt i en pandemi. – Jeg skjønner at eksamen ble avlyst, men det er faktisk et stort problem at vi ikke har fått noen gyldig og pålitelig ekstern vurdering av hvilket læringsutbytte elevene sitter igjen med etter pandemien, avslutter Helgesen.