Lektorbladet # 5 2021

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 5-2021, 20. årgang

En leder takker av

Illustrasjonstrykk: Pål Dybwik

Seks år, seks kunnskapsministre og 60 prosent medlemsvekst

Landsmøte 2021

Individsentrert læring

Bli kjent med kandidatene som er på valg, og les om noen av landsmøtesakene.

Side 18–25

I en ny bok fra Gro Elisabeth Paulsen skriver hun om politiske ambisjoner og pedagogiske realiteter.

Side 12–13

2

leder lb # 3-21

5-21

Vanlige elevers tur

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

NÅ ER DET VISST VANLIGE FOLKS TUR. Det har regjeringen bestemt. Vanlige folks liv, utfordringer og interesser skal nå stå øverst på selveste dagsorden.

Betyr dette at det også er vanlige elevers tur? Er det deres tur til å få oppmerksomhet fra politikere som stort sett snakker om frafall, lærerkvalitet og mangel på lærlingplasser?

Tenk om vanlige elever nå blir satt så høyt på dagsordenen at de får oppdaterte læremidler, eller får alle timene de har krav på etter opplæringsloven!

Tenk om vanlige elever på barneskolene får lærere som både har pedagogisk utdanning og tilstrekkelig fordypning i fagene de underviser i. Politikerne trenger kanskje å bli minnet på at tall fra 2018 viser at over halvparten av lærerne til vanlige elever i barneskolen underviser i engelsk, kunst og håndverk, musikk og mat og helse uten ett eneste studiepoeng i faget (Lærerkompetanse i grunnskolen, SSB 2019).

Nå er det selvsagt slik at ikke-vanlige elever strengt tatt er ganske vanlige. Det er ikke så uvanlig å slite med motivasjon eller stress, ha behov for spesialtilpasninger eller å

stå i fare for å falle ut av skolen. Det må selvsagt alltid være deres tur, og de trenger all støtten og oppmerksomheten de kan få.

Men så har vi alle de vanlige elevene; som møter opp på skolen, som trives med lærere og medelever, som har med matpakke, som ikke skulker og som egentlig har det ganske godt med fraværsgrensen. Vanlige elever fullfører på normert tid og går videre til høyere utdanning eller ut med fagbrev. De stresser, er ulykkelig forelsket, strever med fagene og sliter med søvnen, men de klarer seg bra. Det hadde egentlig vært fint om disse elevene også fikk stå øverst på dagsordenen – gjerne sammen med vanlige lærere og lektorer.

Teater til folket Han satt i parkett på Nationaltheatret.

Klassen hans fylte en hel rad, og jeg innrømmer at jeg som lærer var spent. Det blinket i halskjeder og glitrende stener i ører, men til forskjell fra det tradisjonelle publikums hoder var det mange kapser å se på akkurat denne raden. Stemningen var nærmest elektrisk før teppet gikk opp.

Jeg hadde tatt en sjanse – ingen i klassen hadde vært på teater før. Men strategien min var å forvente god oppførsel uten å gni det inn på forhånd. Jeg var overhodet ikke sikker på om dette var rett strategi der jeg kikket bortover raden, men foreløpig var stemningen bare forventningsfull. Ansiktet til han med mest bling og størst kred i klassen skinte der han satt noen plasser bortenfor meg. Han bøyde seg mot meg og kastet et blikk opp i den enorme

lysekronen over oss: «Kult å være inne i denne bygningen som jeg har gått forbi så mange ganger, da. Hadde aldri trodd det gikk an å gå inn!»

Teppet gikk opp for en italiensk 1700talls forviklingskomedie – En tjener for to herrer. Stykket var ikke akkurat skrevet med innvandrerungdom i tankene i et eller annet prosjekt som skulle treffe denne målgruppen hjemme. Men traff gjorde det gamle stykket og stjernelaget av skuespillere. Det var latter og engasjerte utrop på de rette stedene fra gjengen min i parkett gjennom hele forestillingen.

Det hadde nok ikke slått Carlo Goldoni der han satt i Venezia og skrev komedien En tjener for to herrer i 1740-årene at komedien hans skulle spilles også i et nytt årtusen – langt mot nord. Noen år senere skulle han hentes til Frankrike for

å skrive et stykke i anledning bryllupet til Ludvig den 16. og Marie Antoinette.

Men det går altså en rød scenisk tråd mellom Ludvig og Marie Antoinette og elevene mine i parkett. Etter teppefall og ovasjoner lener den samme eleven seg mot meg på nytt og utbryter: «Helt ærlig, lærer – jeg har aldri hatt det så moro!»

Når dette leses, er heldigvis en langvarig teaterstreik over og lærere kan ta med seg elever på teater igjen. Nå haster det for korona-generasjonen! Godt teater skaper magi. Ars longa, vita brevis – kunsten er lang, livet er kort – sjelden har vel Hippokrates’ ord vært sannere.

Og eleven med det skinnende ansiktet glemmer jeg aldri.

Lektoren

# 5-21

Innhold

2

Leder

10–11

4

Politisk leder har ordet

6

Dårlig beredskap for farlige situasjoner

Lektorkonferansen 17. november

7

Innspill til statsbudsjettet

8

Regjeringsskiftet

Årets Lektorkonferanse handler om fullføringsreformen. Større valgfrihet og mer dybdelæring skal gi bedre studieforberedthet, men er det riktig oppskrift?

10 Lektorkonferansen 2021 12 Ny bok fra Elisabeth Paulsen 15 Karakterene til værs 16 Juridisk talt

12–13 Tidligere lektorleder med ny bok Her tar hun for seg tomrommet mellom politiske ambisjoner, pedagogisk idealisme og det som faktisk skjer i skolen.

Vennskap og slektskap på jobb

18 Landsmøtedelegater 20 Landsmøtet 2021 21 Presentasjon av lederkandidatene 22 Presentasjon av

sentralstyrekandidatene

24 Noen landsmøtesaker 26 Tariffspalten

Om tariffpolitisk program

18–25 Landsmøte i Norsk Lektorlag 18. og 19. november samles vel 80 delegater i Oslo for å stake ut kursen for Norsk Lektorlag i den kommende toårsperioden.

28 Gratis studentarrangement

I hodet på en tenåring

29 Elever og lærere trenger

oppdaterte læremidler Fagpolitisk utvalg i Norsk Lektorlag

30 Historisk tilbakeblikk 31 cand.smile 32 Spørsmål og svar

31 cand.smile Tillitsreform: Bare fyll pølser i pølsekokeren, altså. Jeg håper jeg sa bare fyll på pølser.

Dere fyller vel på pølser?

33 Quiz 34 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 5-21

På tide med økt tillit Det vi ikke trenger nå, er enda flere reformer og poli­tikere som skal styre skolen ovenfra og ned.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

SKOLEN HAR BLITT RETTSLIGGJORT , og elevenes rettigheter kommer ofte foran lærerens. I en samtale om jus i skolen uttaler førsteamanuensis Jeffrey Hall ved Rettsvitenskapelig institutt (UiO) at antallet klagesaker har blitt tidoblet etter at mobbeparagrafen ble innført i 2017.1 En rektor må forholde seg til over 400 lover og forskrifter. Pedagogiske utfordringer har fått mange juridiske implikasjoner.

Ofte kommer elevens rettigheter i konflikt med arbeids­ takerens. Altså lærerens. Å oppfylle både arbeidstakerens og elevenes rettigheter oppleves som en spagat, ifølge avdelingsleder Bente Akre på Nannestad videregående skole. Det er viktig og bra at en skoleleder er seg arbeidsgiveransvaret bevisst, og at de for eksempel ved elevklager knyttet til § 9 A så raskt som mulig sørger for at den ansatte får mulighet til kontradiksjon. Det er tillit i praksis.

Elevens rett til tilpasset opplæring er ikke individuell, men rettighetene fører likevel til mye merarbeid for læreren. For eksempel har en elev med mye dokumentert fravær krav på å få faglige vurderinger, og det kan være vanskelig og tidkrevende for læreren å sette karakterer. Tilpassede undervisningsopplegg og vurderingssituasjoner tar tid som læreren ofte ikke får ekstra betalt for.

Elevens rettigheter bør ikke svekke faglærerens myndighet til å beslutte opplæringens innhold og form eller bestemme hvordan de kan gjennomføre forsvarlige vurderinger. Likevel får vi stadig meldinger om forsøk på å presse medlemmer til å sette bestått karakter på elever de mener de ikke har godt nok grunnlag til å vurdere. Ledelsens behov for gode gjennomføringstall og at færrest mulig får ikke bestått, blir da viktigere enn tilliten til at læreren ikke har godt nok vurderingsgrunnlag.

Individualiseringskultur utfordrer Professor i sosiologi ved Universitet i Agder, Ove Skarpenes, skriver i artikkelen De unges problem i Nytt Norsk Tidsskrift at individualiseringen i samfunnet har kommet til uttrykk i skolen både pedagogisk og skolefaglig.2 Læreplanverket i fagfornyelsen legger vekt på at elevenes selvkontrollerte læring og kunnskaper forankres i elevenes egne erfaringer, flere typer kompetanse og i dybdefaglighet. Skarpenes spissformulerer det slik: «Eleven oppfordres til å bevege seg innover i seg selv for å finne motivasjon for selvregulert læring, og for

å finne sin egen private litteraturtolkning, historieforståelse eller livsmestringsstrategi, men på samme tid skal elevens ulike prestasjoner i større grad testes og vurderes.» Skarpenes pekte allerede i 2005 på en tendens til at elevens livsverden «koloniserte det faglige», og mener at disse tendensene har blitt forsterket gjennom reformene i Kunnskapsløftet og fagfornyelsen. Han stiller to betimelige spørsmål: «(...)når elevens sosiale, emosjonelle og faglige kompetanse blandes sammen, blir det utydelig og muligens problematisk – for hva skal egentlig vurderes?» og «kan de subjektive erfaringene virkelig forenes med den faglige (eller vitenskapelige) analysen?»

Vi som skal vurdere elevene og sette rettferdige karakterer, må forholde oss til svært ambisiøse læreplaners kompetansemål og vurderingskriterier. Vi er profesjonelle fagmennesker, vi er utdannet i faglige tradisjoner og må bruke skjønn for å balansere og vurdere individet og klassen opp mot nasjonale faglige standarder. Samfunnet må ha tillit til at vi kan fagene våre, og at vi vokter oss vel for å ende opp med det Skarpenes kaller «menneskemåling».

Han advarer mot et skolesystem der individualiseringen kobles med at man sosialiserer en «lydig majoritet (...) og utvikle stigmatiserte, selvorienterte/ selvopptatte, krenkbare og kanskje også fandenivoldske elever».

Tillitsreform i skolen?

I Arbeiderpartiets partiprogram står det at «Dyktige lærere som har tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev, er forutsetningen for en god skole»3.

lb # 5-21 politisk leder

De politiske partiene legger rammer for tilliten via det som reguleres i lover og forskrifter, mens arbeidsgiveren er den som virkelig må gi oss tillit i form av en fornuftig og fleksibel arbeidstidsavtale.

Inkludert i denne tilliten er også at tidstyvene skal fjernes. Det skal tilrettelegges for flere karriereveier, satsing på kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning i flere fag. Dette er helt i tråd med Norsk Lektorlags politikk. Senterpartiets utdanningspolitiske program4 har som hovedoverskrift «En skole bygget på tillit og kunnskap», og partiet «har tillit til læreren som profesjonsutøver og vil gi læreren profesjonelt handlingsrom».

De vil blant annet sikre høy kvalitet og relevans på etter- og videreutdanningstilbudene for lærere og legge til rette for at lærere som ønsker det, kan ta mastergrad som videreutdanning.

Det støtter vi selvsagt.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil avbyråkratisere skolen og redusere rapporteringsbyrden. Da må de være tydelige på at skriftlig rapportering og tilbakemelding må være opp til hver enkelt underviser så lenge det ikke er krav om det i lov eller forskrift.

Etter åtte år med borgerlige regjeringer, et vell av høringer, stortingsmeldinger og lovforslag forventer vi mer ro i skolen i denne perioden.

Noen reverseringer er allerede meldt, og Norsk Lektorlag er ikke spesielt fornøyd med at fraværsreglene i verste fall uthules, kompetansekravene svekkes og inntakskravene til lærerutdanningene blir mindre strenge. Det vi ikke trenger, er enda flere reformer og politikere som skal styre skolen ovenfra og ned slik lærerrollerapporten viste har vært tendensen altfor lenge. Tillit handler også om profesjonsutvikling innenfra. Viderefør det tette partssamarbeidet når fullføringsreformen skal utvikles, lytt til erfarne skolefolk som vet hvor sko(l)en trykker i videregående! Involver fagmiljøene når nye eksamensordninger skal innføres! La

faglærerne bestemme hvilke læremidler de skal bruke, og ikke la spare- og digitaliseringskåte skoleeiere overta viktige avgjørelser om hvilke læremidler som gir best læring!

De politiske partiene legger rammer for tilliten via det som reguleres i lover og forskrifter, mens arbeids­ giveren er den som virkelig må gi oss tillit i form av en fornuftig og fleksibel arbeidstidsavtale.

det enkelte faget, den enkelte klassen eller enkelteleven. Det er jo merkelig at mens man forfekter tilpasset opplæring for eleven, skal ikke det samme gjelde for lærerne! For eksempel har ikke den erfarne kontaktlæreren behov for å sitte i time etter time og lytte til selvfølgeligheter om viktigheten av et godt klassemiljø, hun trenger kanskje heller tid til å sette seg inn i et digitalt verktøy i ett av fagene sine.

Tid til kjerneoppgaven

Vi er tilliten verdig

Forberedelsene til forhandlinger om en ny arbeidstidsavtale er allerede i gang, og de fleste som underviser, kan skrive under på at arbeidspresset har økt. Lærerne har de senere årene fått stadig nye oppgaver som ikke er direkte knyttet til undervisningen, i tillegg til at de skal sette seg inn i nye læreplaner, lærebøker og læringsressurser.

De må oftest selv finne tid til faglig og digital oppdatering, og presse inn tid til elevsamtaler og samtaler med foresatte. Samarbeid med kollegaer er en selvfølge, men mange medlemmer rapporterer om at arbeidsgiveren pålegger dem stadig mer samarbeid, tverrfaglige prosjekter og fellesmøter som oppleves som tidstyver.

Tid til undervisning må skjermes, det er skolens kjerneoppgave. For at kvaliteten på undervisningen skal bli god, må lektoren få nok tid til selvstendig arbeid. Å planlegge, vurdere og gi tilbakemeldinger til elevene tar tid, og arbeidsgiveren må ha tillit til at den enkelte faglæreren selv kan bruke tiden fornuftig. En nyutdannet lektor har helt andre behov enn en erfaren lektor, og kanskje de to heller kunne bruke tid sammen til faglig veiledning i stedet for å sitte i tidkrevende fellesmøter der man spenner buen høyt og aldri kommer til problemstillinger knyttet til

KS har i ulike sammenhenger signalisert at de ønsker noe som ligner kontortid for dem som underviser. Dét vitner om manglende tillit. Når resten av samfunnet går i motsatt retning, med oppgavebasert arbeidstid, mer hjemmekontor og fleksibilitet, virker det merkelig at KS har et så stort kontrollbehov. Pandemien har vist at lærere og lektorer jobbet mye mer enn tidligere, vi har en arbeidsmoral og omsorg for elevene som dessverre også gikk på helsa løs for enkelte. I et digitalisert samfunn kan vi være tilgjengelige for elever, foresatte, kollegaer og hjelpeapparatet også selv om vi ikke fysisk oppholder oss på skolen i overfylte arbeidsrom. Autonomien og fleksibiliteten fører ikke til at vi ikke jobber, det fører til at vi jobber bedre og mer effektivt.

Noter 1 Må du være jurist for å være skole­ leder? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet (uio.no) 2 De unges problem - Nr 01-02 - 2021 Nytt Norsk Tidsskrift - Idunn 3 https://www.arbeiderpartiet.no/om/ program/ 4 https://www.senterpartiet.no/politikk/vedtatt-politikk/program/ program

5

6

aktuelt lb # 5-21

For dårlig beredskap i farlige situasjoner Nesten alle skoler har beredskap for alvorlige skolehendelser, men fire av fem skoler har ikke hatt beredskapsøvelser med elevene.

AV | Inger Johanne Rein

DET ER STORT SETT rolige og trygge forhold i norske skoler, men også her i landet kan det komme til å oppstå en alvorlig situasjon som masseslagsmål, knivangrep, bombetrussel, gisseltaking eller det nærmest utenkelige – skoleskyting. Uansett er det slik at skolen må håndtere de første kritiske minuttene selv, og da gjelder det ha en god beredskap.

Utdanningsdirektoratet har siden 2009 samarbeidet med politiet for å sikre et godt beredskapsarbeid i kommunene og fylkeskommunene. Målsetningen er å forebygge alvorlige hendelser på skolene, der våpen eller annen form for vold brukes eller trues med å tas i bruk.

Alle har planer Nesten alle skolene oppgir at de har beredskapsplaner for å dekke alvorlige skolehendelser. Blant de videregående skolene oppgir 98 prosent at de har beredskapsplaner. Andelen er noe lavere blant grunnskolene med 91 prosent. Det ser også ut til å være noe forskjell uavhengig av skolestørrelser.

Hva gjør du om en farlig situasjon oppstår i klassen din eller på skolen?

Bare halvparten av skolene har øvd på dette. Foto: iStock

Blant grunnskolene oppgir en høyere andel av de store skolene å ha beredskapsplaner sammenlignet med de små skolene.

Skolelederne på grunnskoler og videregående skoler ble våren 2021 spurt om arbeidet med forebygging av alvorlige hendelser i skolen. Skolelederne har fått de samme spørsmålene siden våren 2010.

De fleste skolene svarer at de har utarbeidet eller forbedret sine beredskapsplaner i løpet av de siste tre skole­årene. En høy andel har gjort det i samarbeid med skoleeieren (37 prosent). Videre har 24 prosent av skolene gjort det alene, og 21 prosent har gjort det i samarbeid med både skoleeieren og lokalt politi.

Halvparten øver Halvparten av skolelederne svarer at de har holdt beredskapsøvelse ved skolen i løpet av de siste tre skoleårene. Blant dem som har holdt øvelse, har de fleste gjort det med ledelsen og lærere.

Andelen skoleledere som svarer at de har holdt beredskapsøvelse i løpet

av de siste tre skoleårene, er høyest blant skolene i Oslo-området, og da særlig beredskapsøvelser med ledelsen og lærere (51 prosent).

12 til 18 prosent av skolene har hatt beredskapsøvelse med elevene. Flest i Oslo der 18 prosent har hatt beredskapsøvelse med elevene, færre Sørog Vest-Norge hvor 12 prosent har hatt beredskapsøvelser.

Må ha beredskap – Vi må ha en god beredskap i skolene.

Selv om vi har vært forskånet for store og alvorlige hendelser til nå, må vi være godt forberedt hvis noe skulle skje. Det må gjøres med en viss varsomhet, så man ikke skaper unødvendig frykt eller smitteeffekter hvor fokus på beredskap gir ideer til voldelige handlinger. Det er likevel viktigere at både ansatte og elever handler raskt og riktig om en situasjon skulle oppstå, og den beste måten å gjøre det på er ved å ha beredskapsøvelser. Hvis vi vet hva vi skal gjøre i en krise og har snakket sammen om det, skaper det også trygghet, sier Rita Helgesen.

lb # 5-21 aktuelt

Kom med innspill til statsbudsjettet Lærere risikerer å få kun én mulighet til etter- eller videreutdanning i løpet av hele karrieren. Én.

AV | Inger Johanne Rein

DETTE ÅPNET RITA HELGESEN med i den muntlige høringen

om statsbudsjettet 2022 på Stortinget 27. oktober.

– Kompetanseutviklingen dimensjoneres etter hvem som ikke oppfyller minstekravene for undervisning. Derfor treffer ikke videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet lektorene i videregående skole. Men både nye læreplaner etter fagfornyelsen og ambisjonene i fullføringsreformen stiller økte krav til alle lærere, også de som har formell kompetanse.

Lektorlagslederen sa også at Stortinget må øremerke penger til læremidler.

– Man må også sikre at pengene skal brukes på både fysiske og digitale læremidler, og at det er faglærerne som velger læremidlene, sa hun.

Til sist sa hun til de ferske utdanningspolitikerne at ufaglærte ikke skal virke som lærere i skolen, eller tituleres som lærere.

– Å beskytte lektor- og lærertitlene vil styrke yrkets status, og understreke hvor viktig det er å bruke undervisningspersonale med fagkompetanse i undervisningsfaget, avsluttet hun.

Rekruttering og status – For å rekruttere og beholde lærere med høy kompetanse, og få reservestyrken tilbake til skolen, trengs et lønnsløft i tillegg til en tillitsreform. Stortinget er ikke part i lønnsforhandlingene, men kan øremerke ekstra midler til kommunal sektor for å bidra til et reelt lønnsløft til lærere og lektorer, sa hun til lyttende politikere.

Færre frafalne

Nedgang i naturfag

TRE PROSENT AV ALLE ELEVER i videregående opplæring

TIMSS-UNDERSØKELSEN viser en tilbakegang i naturfag-

sluttet i løpet av skoleåret 2020-21. Det er like mange som året før. Elever som i løpet av skoleåret bytter utdanningsprogram eller skole, regnes ikke med i denne statistikken.

Totalt sluttet 5,1 prosent av elevene på yrkesfag mot 1,8 prosent på studieforberedende i løpet av forrige skole­år. Flest slutter på utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, men også innen helse- og oppvekstfag slutter over 4 prosent av elevene.

I mars 2020 stengte alt, og hele forrige skoleår ble preget av pandemi og en uforutsigbar hverdag for elever og ansatte. Til tross for dette viser tallene fra Utdanningsdirektoratet at andelen elever som slutter aldri har vært lavere enn de to siste årene.

prestasjoner på 9. trinn i Norge fra 2015 til 2019. Analysene tyder på at tilbakegangen hadde vært enda større hadde det ikke vært for lærernes innsats og kompetanse.

Sammenliknet med 2015 er det i 2019 flere lærere med høyere faglig kompetanse. I tillegg rapporterte lærerne om høyere fagdidaktisk trygghet og elevene meldte om bedre undervisningskvalitet i 2019 enn i 2015. Resultatene viser at økt lærerkompetanse og bedre undervisningskvalitet dempet den negative trenden.

Resultatene viser ellers en negativ utvikling av både skolemiljø og motivasjon i perioden. Noe som er av stor betydning for elevenes prestasjoner og kan forklare en del av nedgangen i elevers prestasjoner i naturfag.

7

8

aktuelt lb # 5-21

Håper Brenna satser på lærerne Den nye regjeringens plattform er presentert, og Tonje Brenna (Ap) er ny kunnskapsminister.

– Regjeringen må øke satsingen på etterutdanning i nye faglige emner etter fagfornyelsen, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.

AV | Hilde Tørhaug

SKOLESEKTOREN STÅR MIDT I flere

omstillingsprosesser, så den nye kunnskapsministeren Tonje Brenna får mange utfordrende oppgaver å ta tak i.

Flere av Aps og Sps valgkamp­saker innen skolepolitikken er tatt med i regjeringsplattformen. Blant annet vil Støre-regjeringen fjerne den såkalte avskiltingen av lærere utdannet før 2014 og firerkravet i matematikk for lærerutdanningen.

Regjeringen sier også at den vil fortsette satsingen på kompetanseutvikling for lærere på dagens nivå, og at etter- og

videreutdanningstilbudet skal utvides til flere fag.

Sats på etterutdanning – Jeg skulle ønske regjeringen ville øke satsingen på etterutdanning i nye faglige emner i læreplanene i fagfornyelsen. Vi vil ha flere videreutdanningstilbud for lektorer, for vi trenger også faglig oppdatering. De som søker seg inn på Kompetanse for kvalitet-ordningen, blir dessverre sjelden prioritert, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.

– Det er positivt at regjeringen vil satse på spesialpedagogikk, men det bør også satses på videreutdanning innen naturfag. Norske elevers dårlige resultater i naturfag handler ikke bare om antall timer i faget, men at altfor mange har ukvalifiserte undervisere, legger hun til.

Helgesen er veldig glad for at regjeringen varsler en helt nødvendig gjenStore forventninger til ny kunnskapsminister Tonje Brenna.

Foto: Ali Zare / NTB

lb # 5-21 aktuelt

nomgang av § 9 A for å sikre rettssikkerheten til både elevene og lærerne bedre.

Kompetansekrav En av Lektorlagets kjernesaker er kompetansekrav.

– Vi merker oss at regjeringen vil at kompetansekravene skal bestå. Vi håper de ser dette i sammenheng med at de vil styrke praktiske og estetiske fag gjennom tilbud om etter- og videreutdanning: Innfør kompetansekrav for å undervise i praktiske og estetiske fag, sier Helgesen.

I regjeringsplattformen gjør Ap og Sp det samtidig klart at de er klare for å gjennomføre valgkampsaken om å fjerne firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

– Det er ikke overraskende at regjeringen sier at de vil fjerne firerkravet for lærerutdanning. Norsk Lektorlag ønsker høye krav til inntak, og vil gjerne komme med råd om hvordan man kan få treffsikre, men fortsatt høye krav, til dem som vil inn i lærer- og lektorutdanningene, sier Helgesen.

Rekrutteringsløsningen er økt lønn Regjeringen vil også utvikle et eget program for å rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket.

– Dette er ikke så komplisert: Øk lønnen, og gi lærere og lektorer nok tid til å utføre et godt arbeid for elevene, så er det en sjanse for at man får rekruttert noen tilbake, sier Helgesen.

Norsk Lektorlag er ellers positiv til at regjeringen vil beholde eksamen og karakterer i ungdomsskolen og videregående skole.

Hurdalsplattformen: Flere av Aps og Sps valgkampsaker innen skolepolitikken er tatt med. Blant annet vil Støre-regjeringen fjerne den såkalte avskiltingen av lærere utdannet før 2014 og firerkravet i matematikk for lærerutdanningen.

Regjeringen sier også at den vil fortsette satsingen på kompetanseutvikling for lærere på dagens nivå, og at etter- og videreutdanningstilbudet skal utvides til flere fag.

Nye koster i Kunnskapsdepartementet I STATSRÅD TORSDAG 14. oktober 2021 ble

Tonje Brenna (Ap) utnevnt som Kunnskapsminister og Ola Borten Moe (Sp) som forsknings- og høyere utdannings­ minister. Øvrig politisk ledelse for kunnskapsministeren er: Statssekretær Kristina Torbergsen Statssekretær Halvard Hølleland Politisk rådgiver Ingrid Marie Vaag Endrerud Rødt fikk lederskapet i utdannings- og forskningskomiteen, med Hege Bae Nyholt. Hun er utdannet barneverns-

pedagog med en master i tverrfaglige kulturstudier med spesialisering i kjønn og etnisitet, og etterutdanning som barnehagepedagog.

Utdannings- og forskningskomiteen, 2021–2025 • Hege Bae Nyholt, R, leder av komiteen • Freddy André Øvstegård, SV • Jorodd Asphjell, A • Øystein Mathisen, A • Lise Selnes, A • Elise Waagen, A • Marit Knutsdatter Strand, Sp • Maren Grøthe, Sp

• • • • •

Abid Raja, V Margret Hagerup, H Kari-Anne Jønnes, H Jan Tore Sanner, H Himanshu Gulati, FrP

Partifordelingen innenfor hver komité er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling. Komiteens medlemmer blir som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området.

9

10

aktuelt lb # 5-21

Lektorkonferansen 2021: Fullføringsreformen Fullføringsreformen legger opp til større valgfrihet og mer dybdelæring som skal føre til bedre studieforberedthet.

Er det riktig oppskrift?

FULLFØRINGSREFORMENS hovedmål

er at flere skal fullføre videregående skole. Fullføringsprosenten på studie­ forberedende er allerede høy, men Solberg-regjeringen pekte på bedre studieforberedthet som et annet mål med reformen.

På studieforberedende utdanningsprogram skal man utarbeide en ny fagog timefordeling. Elevene skal få mer trening i å lese lengre, krevende tekster, akademisk skriving og kritisk tenkning. Fullføringsreformen legger opp til større valgfrihet og mer dybdelæring som skal føre til bedre studieforberedthet. Her ligger det noen utfordringer og motsetninger.

• Er elevene klare for å ta disse valgene?

• Er fordypning og valgfrihet løsningen på fullføring og studieforberedthet?

• Treffer reformen med tiltakene den foreslår for å bedre studieforberedtheten, eller er det skivebom?

Forslaget om få fellesfag og omfattende valgfrihet vil kunne svekke den studie­ forberedende kompetansen, advarer dekaner ved UiO i et innlegg i Aftenposten 19. april.

I løpet av konferansen skal vi blant annet se på hva forskningen sier om hvor klare elevene er for videregående opplæring. Vi skal også høre fra lektorene som står i klasserommet. Det blir paneldebatt om studieforberedthet, og

Onsdag 17. november kl. 14.00-17.00 Quality Hotel 33 på Økern.

det blir politikerdebatt om reformens treffsikkerhet.

Program Rita Helgesen, leder Norsk Lektorlag, innleder konferansen.

Tine S. Prøitz, professor i pedagogikk og medlem i Lied-utvalget, presenterer fullføringsreformen og dens utford­ringer.

Professor Per Egil Mjaavatn presenterer forskning om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående: Hvor klare er de for spranget?

Lektor Knut Kasbo har hatt seks 10. klasser siden 2009, og forteller om sine erfaringer fra klasserommet med elever som skal begynne på videre­ gående.

Lektor Helle C. Nyhuus jobber på Drammen vgs. og forteller om erfaringen med elever som snart er ferdige med videregående og skal videre i livet.

Husk å melde deg på innen 12. november!

LK21.lektor.no

Paneldebatt: Fullføringsreformen legger opp til at større valgfrihet og dybdekunnskap skal gi mer studieforberedte elever. Er det riktig oppskrift?

I panelet: • Marianne Aasen (skal lede opptaksutvalget) • Sara Berge Økland (leder Lektorstudentene) • Tom Lindstrøm (prof. i matematikk ved UiO) • Berit Lødding (forsker ved NIFU) • Rita Helgesen (leder i Norsk Lektorlag) I tillegg skal det være en debatt om fullføringsreformens virkemidler, med blant andre Jan Tore Sanner (H) og Freddy André Øvstegård (SV). Kunnskapsminister Tonje Brenna vil holde et innlegg, og ta imot spørsmål.

lb # 5-21 aktuelt

TINE S. PRØITZ er professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har forsket på utdanningspolitiske og -faglige temaer som styring, læringsutbytte og læreres arbeid med vurdering.

Hun satt i Lied-utvalget og leder Faglig råd for lærerutdanning 2025.

PER EGIL MJAAVATN er pedagog og forsker ved Pedagogisk institutt ved NTNU. Han har forsket på blant annet overgangen fra ungdomsskolen til videregående, fullføring av videregående og skoleprestasjon.

TOM LINDSTRØM er professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Han har vært medlem av ulike råd og utvalg fra læreplangruppen for Reform ‘94 til kjerneelementgruppen i fagfornyelsen. Han var den første lederen for Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo og er engasjert i begynnerundervisningen både som foreleser og lærebokforfatter.

HELLE C. NYHUUS er lektor med fagene samfunnsvitenskap, mikroøkonomi og matematikk.

Hun jobber på Drammen videregående skole og er første nestleder i Norsk Lektorlag.

TONJE BRENNA er kunnskapsminister, og var fylkesrådsleder i Viken fylke 2020–2021.

Hun var generalsekretær i AUF fra 2010 til 2012.

SARA BERGE ØKLAND er leder for Lektorstudentene nasjonalt.

MARIANNE AASEN er leder for Simula School of Research and Innovation. Hun skal lede opptaksutvalget som skal gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning. Hun har vært stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og har sittet i utdanningskomiteen.

KNUT KASBO er lektor med opprykk i historie og har jobbet på Engebråten ungdomsskole siden 2009.

Han er lærebokforfatter av engelskverket «Enter».

OLAV S. MYKLEBUST er lektor og jobber ved Volda vgs. Han satt i Liedutvalget og er hovedtillitsvalgt i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Han har jobbet i skolen i hele sitt yrkesaktive liv, og undervist både i grunnskolen, på yrkesfag og på studiespesialiserende program.

Siden 1999 har han undervist ved fem ulike videregående skoler.

Konferansen blir stømmet på Norsk Lektorlags nettsider og facbookside

N O E N A V D E LT A K E R N E

RITA HELGESEN, leder av Norsk Lektorlag er lektor med fagene nordisk, historie, litteraturvitenskap og bildemediekunnskap.

Hun var ansatt ved Mysen videregående skole i Østfold der hun underviser i norsk, historie og samfunnsfag, og har vært hovedlærer og fagleder.

11

12

aktuelt lb # 5-21

Individsentrert læring:

Ambisjoner og realiteter Gro Elisabeth Paulsen, tidligere leder i Norsk Lektorlag, har i sin nyutgitte bok tatt for seg tomrommet mellom politiske ambisjoner, pedagogisk idealisme og det som faktisk skjer i skolen.

DET ER SEKS ÅR siden Gro Elisabeth Paulsen gav seg som politisk leder i Norsk Lektorlag – en posisjon hun hadde i tolv år. Engasjementet for utviklingen i norsk skole og for lektoren har imidlertid ikke blitt mindre.

I høst gav hun ut boka Individsentrert læring. Politiske ambisjoner og pedago­ giske realiteter på Universitetsforlaget.

Erfaringer fra 1970-årene – Etter at jeg gikk av som leder for Norsk Lektorlag høsten 2015, ønsket jeg å ordne og dokumentere de erfaringene jeg hadde med utviklingen i norsk skole. Jeg hadde undervist i ulike skoleslag helt fra studietiden i 1970-årene, og hadde hatt fast undervisningsstilling i videregående skole i mer enn 20 år. Jeg hadde også vært plasstillitsvalgt og hadde fulgt utviklingen på fagforeningsfronten, der det gamle Lektorlaget ble inkorporert i Nufo, deretter Lærerforbundet og til slutt i Utdanningsforbundet. Det var trist å være vitne til at lektorene kom i mindretall i egen fagforening, og at deres faglige og økonomiske interesser ble motarbeidet av egne tillitsvalgte.

Dette førte til at jeg engasjerte meg i det nye Norsk Lektorlag, forteller hun.

Kunnskapens plass i skolen Gro Elisabeth Paulsen var nestleder fra 2001 og ble valgt til leder våren 2003.

I 2016 begynte hun å ordne det store materialet hun hadde samlet opp gjennom årene. En del av dette ble utgitt i en bok i 2017: Skolert eller spolert? Om kunnskapens plass i skolen.

– Tittelen Kunnskapens plass i sko­ len peker på det sentrale temaet jeg

har vært opptatt av i alle disse årene.

Kunnskapens plass i skolen, og hvilke følger det får for elevene dersom den kunnskapsorienterte utdanningen svekkes. Lektorenes faglige og økonomiske arbeidsvilkår kan igjen knyttes til kunnskapens status i skolesystemet. Dessverre har lektorenes faglige innvendinger og innspill, både lokalt og nasjonalt, vært avvist som rene profesjonsinteresser. Til tider har de også vært tolket som en motsats til elevens interesser, sier hun.

Elevsentrert eller pedosentrisk?

Det hevdes ofte at skolen har blitt mer elevsentrert, men dette er en sannhet Paulsen er skeptisk til.

– Er skolen egentlig blitt mer elevsentrert? Jeg mener den heller er blitt mer systemsentrert. Skoledebatten dreier seg i liten grad om hva som gagner elevene, og dermed samfunnet, på lang sikt. Jeg tviler sterkt på om kortsiktig elevsentrisme, eller utdanningspolitisk elevpopulisme, tjener elevene.

På slagordnivå blir skolen stadig mer elevvennlig og individsentrert, men i praksis er skolen blitt stadig mer pedosentrisk og styrt av pedagogiske konsulenter som imøtekommer forvaltningsapparatets behov. I årenes løp har jeg møtt mange lektorer med erfaringer som peker i denne retningen. Jeg har forsøkt å samle, ordne og vise ved eksempler hva som skjer, forteller hun.

Gammeldags fagfornyelse Etter å ha fulgt fagfornyelsen fra sidelinje, bekjenner hun sin skuffelse over reformen. Hun mener fagfornyelsen

2020 befester en gammeldags og overflatisk kunnskapskritikk.

– I den nye boken trekker jeg linjene frem til dagens situasjon. I debatten om de nye læreplanene og om Utdanningsdirektoratets syn på eksamensordningene blir det tydelig at kunnskapens plass i skolen står under stadig press. Ordet «kompetanse» blir så omfattende at det tømmes for mening. 30–40 år gamle pedagogiske ideer, som fikk merkelappen «progressive» og «moderne» i 60–og 70-årene, drøvtygges igjen og igjen. Hundre år gammelt pedagogisk tankegods brukes som skyts mot «gammeldagse» lektorer. Man velger å tro at faktakunnskap hemmer forståelse, kreativitet og personlig utvikling. Argumentene mot tydelige faglige krav til både elever og undervisningspersonale forsterkes med postmodernistiske idéer om at kunnskap bare, og kun det, eksisterer som hyppig skiftende sosiale konstruksjoner, sier hun videre Og hun er bekymret for hvor skolen er på vei.

Reduseres til servicestasjoner – I siste instans rydder slik lettvint kunnskapskritikk veien for kunnskapsforakt og spinnville konspirasjonsteorier. Utdanningsinstitusjonene skole og universitet reduseres til servicestasjoner i den enkeltes karriereløp, og gjennomstrømming blir det enerådende kvalitetskriteriet. Dette får selvsagt følger for elevrollen. Lite tyder på at skolen i løpet av de siste 30–40 årene er blitt mer gunstig for elevenes psykiske helse selv om den på flere områder er blitt mindre streng. I diskusjonene om fremtidens skole unngikk

lb # 5-21 aktuelt

man behendig å granske den pedagogiske og psykologiske virkningen som målstyringsprinsippet har hatt i skolen. Pedokratiet ser neppe noe behov for fornyelse på dette området, sier hun tørt.

pedagogiske tenkningen og stimulerer ikke til diversitet og kritikk, Ensrettingen vises blant annet i en språkbruk der man ikke skjelner mellom læring og undervisning eller mellom læringsprosess og læringsresultat.

Skoledebatt og skyttergraver

Om tomrommet

Paulsen mener det trengs en mer åpen og mindre polarisert skoledebatt der folk ikke settes i båser og tvinges ned i skyttergraver.

– Det trengs systemkritikk, men dette er vanskelig så lenge de yrkesaktive lektorene er neddynget i skole­ hverdagslige oppgaver, sier hun, og slår fast at det lille som tilbys av etterutdanning, ofte er designet for å ensrette den

Den tidligere lektorlagslederen mener boken kan egne seg godt for både studenter, lærere og politikere.

– Det sies ofte at de nyutdannede lektorene får praksis-sjokk, men sjelden makter å gjøre sin kritikk gjeldende. Verken de gamles lange erfaringer eller de yngres universitetsferske viten kommer til sin rett i dagens skoleutvikling. Jeg håper

denne boken kan bidra. Jeg har forsøkt å knytte sammen pedagogiske teorier, skolepolitikk, forskningsfunn og praktiske erfaringer for å peke på noen utviklingstrekk som bør diskuteres mer åpent i både i lærerkollegier og blant politikere. Boken er først og fremst myntet på studenter og lærere i lektorutdanningen, men er ikke en «lærebok». Den er heller et forsøk på å si noe om tomrommet mellom politiske ambisjoner, pedagogisk idealisme og det som faktisk skjer i (den videre­gående) skolen, avslutter hun.

– Boken har for øvrig et appendiks med forslag til diskusjonsoppgaver som kanskje vil provosere – og dermed stimulere.

Tidligere leder i Lektorlaget Gro Elisabeth Paulsen, har gitt ut en ny bok på Universitetsforlaget i september 2021: Individsentrert læring. Politiske ambisjoner og pedagogiske realiteter.

Gro Elisabeth Paulsen er lektor og utdannet cand.philol. ved Universitetet i Oslo. Hun har mer enn tjue års undervisningserfaring fra videregående skole. Fra 2003 til 2015 var hun leder av Norsk Lektorlag.

13

14

aktuelt lb # 5-21

Skal utvikle matematikkeksamen En rekke matematikklærere skal bidra til å utvikle ny matematikkeksamen til våren 2023. Rune Haukeland, lektor ved Hersleb skole, er Lektorlagets representant.

UTDANNINGSDIREKTORATET FIKK tidligere i år massiv kritikk

for at de uten forvarsel forsøkte å innføre heldigital matematikkeksamen med alle hjelpemidler tillatt. Et samlet fagmiljø protesterte på at direktoratet uten å ha rådført seg ville utradere todelt eksamen som lar eleven vise regneferdigheter uten hjelpemidler.

Snudde i august Tidligere i høst snudde direktoratet i saken, og sa at eksamener i matematikk gjennomføres som todelt eksamen frem til våren 2023. Nå har de inviterer til et samarbeid for å utvikle konseptoppgaver til ny eksamen i matematikk etter fagfornyelsen. Ny eksamen, som vil gjelde fra 2023, vil omfatte alle matematikkfagene, både grunnskole, fellesfag og programfag.

Utdanningsdirektoratet har utnevnt en rekke fagpersoner som skal bidra med å utvikle konseptoppgaver til ny eksa-

men i matematikk. En av dem er Rune Haukeland, lektor ved ­Hersleb videregående skole.

Pilotering underveis Gruppa består ellers av fagpersoner, primært matematikk­ lærere, med kjennskap til læreplanene i matematikk og praksis i skolen, men også elever og UH-sektoren skal være representert. Arbeidsgruppa skal utvikle konseptoppgaver knyttet til ulike deler av en ny eksamen i de ulike matematikkfagene. Konseptoppgavene vil bli pilotert underveis som en del av arbeidet. Matematikksenteret og eksamensnemndene i matematikk vil komme med innspill på oppgavene underveis i arbeidet.

Gruppa hadde sitt første møte 22. oktober.

Motivert av videreutdanning Videreutdanning bidrar til økt motivasjon og engasjement, faglig utbytte og endringer i undervisningen. Den største drivkraften er å lære mer i faget sitt og utvikle seg som lærer.

DETTE KOMMER FREM i Deltakerundersøkelsen 2021, en rap-

port om læreres opplevelse av å ta videreutdanning innenfor Kompetanse for kvalitet.

Faglig utvikling viktigst Over halvparten av alle som deltok på videreutdanning i Kompetanse for kvalitet oppgir at den viktigste drivkraften for å ta videreutdanning var å lære mer i faget og å utvikle seg som lærer.

For en av tre er det også svært viktig å bidra til utvikling av skolen de jobber på. Lærerne som har tatt videreutdanning, opplever studiene som relevante og av høy kvalitet. De fleste opplever kvaliteten på videreutdanningen som svært god eller god. Deltakerne forteller dessuten at videreutdanningen bidrar til økt motivasjon og engasjement, faglig utbytte og endringer i undervisningen.

Oppfylle kompetansekrav En av tre svarer at ny kompetanseforskrift er en svært viktig grunn til å studere. Det er altså de lærerne som hadde for få studiepoeng i faget til å fylle kravene for å undervise.

Engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk har vært særlig prioritert siden lærere på barnetrinnet innen 2025 må ha minst 30 relevante studiepoeng i disse fagene for å undervise, mens lærere på ungdomstrinnet må ha minst 60 studiepoeng i disse fagene og 30 studiepoeng i andre fag.

– Nå som regjeringen vil at kravene ikke skal gjelde for lærere utdannet før 2014, vil det frigjøre midler til andre fag og til forhåpentligvis også lektorene som ikke alltid blir prioritert med sin lange faglige utdanning, sier Rita Helgesen. Hun mener undersøkelsen tydelig viser hva man ønsker å bruke videreutdanning til: Å fordype seg og bli bedre i fagene sine, og at dette bidrar til økt motivasjon og engasjement.

lb # 5-21 aktuelt

Karakterene til værs Både i grunnskolen og i videregående skoler har elevene fått historisk høye karakterer til tross for at store deler av undervisningen bar preg av pandemien.

AV | Inger Johanne Rein

DE GJENNOMSNITTLIGE standpunktkarakterene i fellesfagene i videregående skole er like høye som under pandemiens første vår. Samlet har gjennomsnittskarakteren for alle fellesfag med minst 50 elever økt fra 4,1 før pandemien i 2018/2019 til 4,2 i de to skoleårene som har vært preget av pandemi og fjernundervisning. I vår så vi imidlertid at karakterene har gått ytterligere opp i flere av programfagene sammenliknet med 2019/2021.

Høyere i grunnskolen I skoleåret 2019–20, da skolene stengte ned i mars, hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,2 grunn­ skolepoeng, en økning på 1,2 poeng sammenlignet med året før pandemien. Antall grunnskolepoeng har aldri vært høyere. Våren 2021 gikk karakternivået ytterligere opp siden avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt fikk 43,3 grunnskolepoeng.

Høyest karakterer ble oppnådd i kroppsøving og mat og helse. Kun i matematikk og norsk sidemål ligger snittet under karakteren fire.

Avlyst eksamen våren 2021 På grunn av koronasituasjonen ble de fleste eksamener for elever avlyst våren 2021, slik som i 2020. Pandemien gjør at 2019–20 og 2020–21 skiller seg fra tallene fra tidligere årganger. Det er uenighet om årsakene til dette, men KS har bestilt en rapport av Rambøll som peker på flere mulige forklaringer.

– Det er litt underlig at karakterene skal ha gått så voldsomt opp når vi vet

hvilke utfordringer vi har hatt under pandemien. Elevene har dessuten rapportert om lavere motivasjon og mindre mestring i skolearbeidet. Og hovedbildet i både nasjonal og internasjonal forskning er at opplæringen har vært dårligere under periodene med stengte skoler, sier Rita Helgesen.

Det er ingen tvil om at de to skole­ årene med koronatiltak og tidvis hjemmeskole har påvirket læringsresultatene. Det er heller ikke noen tvil om at skoler i områder med mye smitte har hatt helt andre rammer for opplæringen enn elever som i mindre grad har levd med tiltakene.

Peker på ulike årsaker De siste årene har det vært en utvikling med stadig høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer, både i grunnskolen og på videregående. Det er vanskelig å slå fast årsakene til den betydelige økningen i standpunktkarakterer fra 2018–19 til 2019–20.

En kvalitativ analyse fra Rambøll (2021), på oppdrag fra KS, peker på flere faktorer som kan ha bidratt til å øke karaktersnittet. For eksempel kan avlyst skriftlig eksamen ha ført til mer tid til å gjennomgå pensum og mer tid til å innhente et vurderingsgrunnlag. I tillegg omtales en praksis om at tvilen skulle komme elevene til gode.

Rapporten peker også på at det kan ha slått positivt ut for en del elever at de fikk mer ro til å konsentrere seg om skolearbeid på hjemmeskole. Mulighet for hjelp hjemmefra eller bruk av ikketillatte hjelpemidler på hjemmearbeid

og digitale prøver kan også ha påvirket karakterene i positiv retning.

– Jeg er skeptisk til de som nå konkluderer med at de historisk høye karakternivåene kommer av at eksamen ble avlyst – og at man da fikk så mye bedre tid til å lære, sier Helgesen.

Utfordrende overgang til vgs.

Våre fagutvalg melder om store utford­ ringer med det kullet som har startet i videregående opplæring i høst.

Flere melder om at de ser en markant tilbake­gang i nivå sammenliknet med tidligere kull. Dette rimer ikke helt med karakterene som er historisk gode for nettopp dette kullet, men det rimer kanskje mer med et kull som fikk de to siste årene på ungdomsskolen midt i en pandemi.

– Jeg skjønner at eksamen ble avlyst, men det er faktisk et stort problem at vi ikke har fått noen gyldig og pålitelig ekstern vurdering av hvilket læringsutbytte elevene sitter igjen med etter pandemien, avslutter Helgesen.

15

16

juridisk talt lb # 5-21

Om vennskap og slektskap på jobb Kjærlighet på jobb kan være utford­rende både for dem det gjelder og kollegaer, men også nære vennskapsbånd og familierelasjoner i skolen kan skape utfordringer både for arbeidsmiljøet og i habilitetsspørsmål.

DEN MEST LESTE artikkelen jeg har skrevet for Lektorbladet,

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

har tittelen Kjærlighet på jobb. Den handler om når kollegaer innleder kjæresteforhold på jobb, eller er i et parforhold når de begynner på skolen. Fint, men innimellom vanskelig både for dem det gjelder og kollegaene rundt.

Tilbakemeldingen på artikkelen er at ikke bare kjærlighet, men også vennskap og slektskap på jobb kan være problematisk. For hva gjør du når din beste venn blir sjefen din? Eller når din nye kollega er sønn av rektor? Svarene på mange av disse spørsmålene er psykologiske, men har klare juridiske utfordringer for den årvåkne.

Små forhold Det er tette vennskaps- og slektskapsforhold mellom ansatte på mange skoler. Ofte forklares det med små miljøer hvor alle kjenner alle, og man ofte har vennskaps- og slektskapsbånd fra barneårene. Det kan også være innflyttere som kjenner få utenfor jobben, slik at jobben blir et nav både i deres profesjonelle og sosiale liv. Både på små og store steder kan det bli tette bånd fordi lærerjobben er en spesielt krevende hverdag hvor lærerne trenger jevnlig «de-briefing» av hverandre. Da er det lett å knytte nære personlige bånd kollegaer imellom. Uansett årsak: Mange lærere blir bestevenner, faddere til hverandres barn, deltar i samme fritidsaktiviteter, drar på hyttetur og går i bursdagene til hverandre. Bursdagsfeiringer og andre venneaktiviteter er vanligvis ikke et problem for arbeidsforholdene, med mindre noen oppfatter seg forfordelt til timer, gode timeplaner eller attraktiv etterutdanning. Da kan vennskap ryke.

Om en av lærerne i en tett vennegjeng rykker opp og blir leder, eller om en i skoleledelsen ansetter en nær venn, søster eller sønn, kan problemer melde seg. Dette gjelder både på det yrkesmessige og personlige plan. På det yrkesmessige plan er habilitet og arbeidsmiljø viktige stikkord.

Hva betyr det?

I det offentlige skal man ta særlige hensyn til (in)habilitet.

Det opplever jeg at mange i skoleverket ikke vet hva betyr, og derfor ikke forholder seg til. Det er dumt, ettersom avgjørelser tatt av inhabile personer kan være ugyldige

I hovedsak er det tilknytningsforhold til personen eller saken som gjør at man er inhabil, samt mulighet for egeninteresse i utfallet av saken. Familiære forhold, representasjon i form av å være verge eller fullmektig er typiske eksempler. Også omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at man er upartisk, gir inhabilitet.

Hva med vennskap?

Når det gjelder vennskap, er folk mer usikre på hva som gjelder enn ved slektskap. Også nære vennskapsbånd kan skape inhabilitet. For vennskap gjelder inhabilitet i forvaltnings­lovens forstand om omstendig­heter som er egnet til å svekke tilliten til tjeneste­ mannens upartiskhet.

Formålet er å sikre at forvaltningssaker blir forberedt og avgjort på en upartisk måte, og forhindre saksbehandling som svekker tilliten til forvaltningen.

Er relasjonen mellom dere «egnet til å svekke tillit» til upartiskhet? Dette må vurderes på objektivt grunnlag. «Egnet til» indikerer at det må legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad. En ansatt i offentlig skole vil derfor kunne være inhabil også i tilfeller hvor det reelt sett ikke er grunn til å tro at han eller hun lar seg påvirke.

Hvor går grensen?

Hvor «nær» er en nær vennerelasjon?

Dette vil alltid være en konkret vurdering. Sivilombudet har uttalt at «utgangspunktet er at det må foreligge et spesielt godt og personlig venn-

lb # 5-21 juridisk talt

Ikke bare kjærlighet, men også vennskap og slektskap på jobb har sine utfordringer. For hva gjør du når din beste venn blir sjefen din?

Foto: iStock

skapsforhold» for at vennskapet skal begrunne inhabilitet, (SOMB-2009-32).

Justisdepartementets lovavdeling vurderer jevnlig habiliteten til politikere som er bekymret for at deres nære vennerelasjoner kan gjøre dem inhabile. Sporadisk kontakt etter tidligere kollegaforhold er ikke nok til for å konstatere inhabilitet (JDLOV-20202389). Vurderingen går særlig på om relasjonen vil ha økonomiske konsekvenser for vennen, eller betydning for deres stilling eller arbeidsområde (JDLOV-2019-5373, JDLOV-2018-4648).

Sivilombudet har også hatt saker om inhabilitet i tilsettingsprosesser.

En sakene gjaldt en kommunal leder som ansatte en tidligere kollega som var medlem i samme vinklubb. Vinklubben møttes ca. hver annen måned, hadde mellom fire og åtte medlemmer som også hadde vært på flere helgeutflukter til utlandet. Sivilombudet mente at medlemskapet i vinklubben utgjorde et særegent forhold som var egnet til å svekke tilliten til lederens upartiskhet i tilsettingssaken. Hun var derfor inhabil til å tilrettelegge og

avgjøre saken etter forvaltningsloven § 6 annet ledd» (SOM-2013-1263).

Kollegiale relasjoner som oppstår gjennom samarbeid i arbeidssituasjoner, fører normalt ikke til inhabilitet. Et slikt nært samarbeid vil også ofte ha skapt en viss omgang utenfor arbeidssituasjonen, uten at dette heller nødvendigvis medfører inhabilitet (JDLOV-2018-4648).

Arbeidsmiljøutfordringer Hva gjør du når det skjærer seg, for­ uten å ringe fagforeningen? Når medlemmer ringer til meg for å få råd om hvordan de skal manøvrere i saker med nære vennskaps- eller slektskapsbånd mellom kollegaer, handler sakene sjelden alene om spørsmål om inhabilitet.

Noen ganger er de for eksempel usikre på om andre får fordeler på grunn av vennskap, eller ledere er usikre på hva som er rett og galt i forhold til nettopp inhabilitet. Som regel inneholder disse samtalene lite jus og mye følelser.

I mange tilfeller er det nyttig å snakke sammen. Spør kollegene dine og spør lederen din: Har vi en utfordring,

eller har vi det ikke? Habilitet handler om tillit og lojalitet, så forsøk å se dine nære relasjoner med et utenforblikk: Hva vil andre tro om deres relasjon?

Lærer-barn-relasjon Det finnes ingen bestemmelser som uttrykkelig forbyr foreldre å være lærer for egne barn. De fleste skoler forsøker å unngå dette, både av hensyn til læreren, eleven og klassekameratene.

I noen tilfeller, på steder med veldig spesialiserte linjer og hvor det er langt til neste skole, kan det ikke være mulig å løse. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet vil gjelde for lærerens vedtakskompetanse. En lærer bør ikke fastsette karakterer eller behandle vedtak om spesialundervisning for egne barn. Der dette ikke kan unngås, bør leder involveres for å sikre at karaktersetting eller andre vedtak ikke ensidig fastsettes av elevens forelder.

Bunnlinja i en vurdering av habilitet er vanligvis denne: Dersom du spør deg selv om du er inhabil i en sak, ja, da er du sannsynligvis det.

17

Delegater til Landsmøtet 2021 Sentralstyret

Rita Helgesen (politisk leder) Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Drammen vgs. Øystein Hageberg (2. nestleder), Ulsrud vgs.

Tone Mauritzsen, voksenopplæringen i Vadsø Knut Arild Knutsen, Grim skole Roar Johnsen, Ole Vig vgs.

Ane Kristin Rogstad, Raufoss vgs.

David Maximilian Graatrud, Buskerud vgs.

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Agder

Kristel Jensen (fylkesleder), Kristiansand Katedralskole Gimle Marit Rånes Eivindson, Tangen vgs.

Jan Leon Frøytland, Flekkefjord vgs. Øyvind Lund Gilje, Kristiansand Katedralskole Gimle

Innlandet

Thomas Sanger-Elnæs (fylkesleder), Hadeland vgs.

An-Magritt Fjellseth, Gjøvik vgs.

Helga Sandbu Holen, Nord-Gudbrandsdal vgs. Otta Silje Lans Pedersen, Innbygda skole Vegard Winther, Ringsaker vgs.

Møre og Romsdal

Pål Aarsæther (fylkesleder), Borgund vgs.

Tini Fagermo, Akademiet vgs. Ålesund Birger Laugsand, Eide ungdomsskole Olav Sandanger Myklebust, Volda vgs.

Nordland

Ingvill Kalvik (fylkesleder), Bodø vgs.

Hege Schultz Eilertsen, Aust-Lofoten vgs.

Rune Løkås, Polarsirkelen vgs.

Oslo

David Løvbræk (fylkesleder), Hersleb vgs.

Kristin Ask, Oslo Katedralskole Njål P. Gjølstad, Fyrstikkalleen skole Knut Kasbo, Engebråten skole Knut Erling Landet, Elvebakken vgs.

Linda Methi, pensjonist Annelene Rør, Bjørnholt vgs.

Jo Helge Ansnes Schei, Valle Hovin vgs.

Karoline Torkildsen, Ullern vgs.

Rogaland

Helena Eracleous Hallgren (fylkesleder), Hetland vgs.

Kari Husebø Anso, Hetland vgs.

Uta Borgan, Akademiet vgs., Sandnes Helge Kristoffersen, Høyland ungdomsskole Hans Dreyer Olsen, Nylund skole Leif Johannes Omland, St. Olav vgs. Stavanger Stine Prøysen, Vardafjell vgs.

Troms og Finnmark

Christer Engen Sørensen, Hammerfest vgs. (vara for fylkesleder) Arne-Hugo Hansen, Kongsbakken vgs.

Runar Nergaard, Kirkenes ungdomsskole Gry-Helen Leikanger, Ishavsbyen vg.

FORDELING AV DELEGATER Landsmøtedelegater med tale, forslags- og stemmerett: • sentralstyrets faste medlemmer • fylkeslederne eller deres representant • fem studentdelegater • valgte delegater fra fylkeslagene

Antall delegater beregnes ut fra medlemstallet i fylkeslagene per 1. januar 2021.

– 1–99 gir 1 delegat – 100–199 gir 2 delegater – 200–299 gir 3 delegater – 300–399 gir 4 delegater – 400–499 gir 5 delegater

Trøndelag

Ingrid Selvig Brøske (fylkesleder), Ole Vig vgs.

Katrine Dalbu Alterhaug, NTNU Edvard Dyrendahl, Strinda vgs.

Harald Setsaas, Ole Vig vgs.

Mette Svendsen, Markaplassen skole Kristine Vistnes, Ole Vig vgs.

Leonie Jonker, Levanger vgs.

Vestfold og Telemark

Jon Olav Lindbekk, Sandefjord vgs. (vara for fylkesleder) Karin Winsnes Gullichsen, Skien vgs.

Beate Husby, Greveskogen vgs.

Vibeke Rolfsen, Porsgrunn vgs.

Liv Cathrine Krogh, Horten vgs.

– 500–749 gir 6 delegater – 750–999 gir 7 delegater – 1000–1249 gir 8 delegater – 1250–1499 gir 9 delegater – Deretter 1 ny delegat per 250 medlemmer.

Trine Lise Gressløs, Frederik II vgs.

Hege Cecilie Kjølberg, Mysen vgs.

Sidsel Schøyen, Torstad ungdomsskole Kjetil Tysse-Hostad, St. Olav vgs. Sarpsborg Petter Ulleland, Akademiet vgs. Drammen Anne Tangerud Solbakken, Rælingen vgs.

Lektorstudentene

Sara Berge Økland (leder), UiB Anne Marie Brunborg, UiT Henriette Haugen Hoffmann, UiO Even August Bremnes Stokke, NMBU Thanh Tan Tran, MF Det kan bli endringer i delegatene.

Vestland

Willem von Erpecom (fylkesleder), Bergen Katedralskole Lin Cathrin Brunborg Anthun, Os gymnas Elisabeth Berglund, Os gymnas Marit Almelid Grøneng, Sygna vgs.

Hans-Tore F. Hansen, Hafstad vgs.

Lars Andreas Myklebust, Årstad vgs.

Gunnar Nyhammer, Holen skole

Viken

Morten Trudeng (fylkesleder), pensjonist Anne Bergvad, Drammen vgs.

Caroline Bøe, Nannestad vgs.

Andreas Sigmo Dahle, Sandvika vgs.

LANDSMØTEDELTAKERE MED TALERETT

Nina Sandborg (generalsekretær) Hilde Markussen (sentralstyrekandidat), Heggen vgs.

Steinar Timenes (sentralstyrekandidat), Glemmen vgs.

Gro Elisabeth Paulsen, æresmedlem Otto Kristiansen, æresmedlem

20

landsmøtet 2021 lb # 5-21

Lederskifte på landsmøtet i november I november kommer vel 80 delegater fra hele landet til Oslo på landsmøte. Og i år blir det valg på ny politisk leder i Norsk Lektorlag siden Rita Helgesen takker av.

LANDSMØTET er det høyeste og viktigste organet til Norsk Lek-

torlag. I tillegg til faste poster som budsjett og regnskap skal større saker som nytt tariffpolitisk program til behandling – og det er viktige saker knyttet til organisasjons­utvikling.

Det blir også valg av ny politisk leder siden Rita Helgesen gir seg etter seks år som Lektorlagets sjef.

– Etter seks år som leder i en utdanningssektor preget av mange reformer og endringer synes jeg det er greit å overlate den viktige jobben til en ny leder. Norsk Lektorlag har blitt

Leder gjennom seks år i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen (t.v), takkes av på Landsmøtet i november. Dagens 1. nestleder, Helle Christin Nyhuus (t.h) er innstilt av valgkomiteen som ny leder. Her er de smilende til stede på forrige landsmøte.

en mellomstor forening, og vi bidrar med innspill på svært mange felt i utdanningspolitikken. Jeg gleder meg til å følge Lektorlaget videre, men nå fra sidelinja. Kampen for bedre lønn og arbeidstid fortsetter. I tillegg må vi fortsatt jobbe for å synliggjøre betydningen av lektorenes bidrag til en god skole. Lektorenes kunnskap borger for kvalitet, men vi må få profesjonelt handlingsrom i det viktige oppdraget i å både danne og utdanne barn og unge, sier avtroppende leder Rita Helgesen.

lb # 5-21 landsmøtet 2021

Hvem skal styre Norsk Lektorlag 2021–2023?

Det skal velges ny politisk leder, nestledere og kandidater til sentralstyret på landsmøtet 19. november. Her presenterer kandidatene seg selv.

KANDIDAT LEDER

KANDIDAT 1. NESTLEDER

KANDIDAT 2. NESTLEDER

Helle Christin Nyhuus, 55 år – Viken sentralstyremedlem og 1. nestleder siden 2017, tidligere fylkesleder Buskerud

Lin Cathrin Brunborg Anthun, 47 år – Vestland, tillitsvalgt på Os Gymnas 2012–2021, fylkesstyremedlem i Hordaland/Vestland fra 2018 og hovedtillitsvalgt fra 2019

David Maximilian Graatrud, 34 år – Viken sentralstyremedlem siden 2019 og hovedtillitsvalgt i Buskerud/ Viken fylkeskommune siden 2016

I arbeidet for lektorene står Norsk Lektorlag stødig på to bein, det tariff­ politiske og det utdanningspolitiske.

I mine fire år i sentralstyret hadde jeg i den første perioden gleden av å lede arbeidet med nytt utdanningspolitisk program, og i inneværende periode forslag til nytt tariffpolitisk program.

Vi må fortsette å videreutvikle det gode samspillet mellom det tariffpolitiske og det utdanningspolitiske, fordi «Kunnskap koster!». Det gjelder lønn, men også andre arbeidsbetingelser for lektorene. Vi erfarer stadige forsøk på å forringe våre arbeidsbetingelser, og det gjøres forsøk på ikke å betale for kunnskapen; både gjennom timekutt og å definere faglig tid sammen med elevene som noe annet enn undervisning. I neste periode vil videreutvikling av organisasjonens politiske arbeid tas et skritt videre.

Til stor glede for oss som er medlemmer i Norsk Lektorlag, ser vi stadig flere som tydelig viser til at de er lektorer, at de har god faglig kunnskap i disiplinfagene. Det er et godt skifte og fint utgangspunkt for fortsatt arbeid imot en holdning som har fått lov til å feste seg: dikotomien mellom høy faglig kunnskap eller ivaretakelse av elevene.

Vi vet at faglig trygge lektorer bidrar med gode rammer i ivaretakelsen av hele eleven. For elevene er en lektor en god forsikring gjennom utdannings­ løpet. Norsk Lektorlag skal arbeide for at elevene får denne forsikringen.

Norsk Lektorlag skal forbli den organisasjonen som tydeligst markerer at fagkompetanse og utdanningsnivå har en betydning for læring. Gjennom vårt arbeid som faglig tungvekter skal Norsk Lektorlag bli lyttet til i utviklingen av norsk skole. For meg er det da sentralt at lektorer skal ha gode arbeidsvilkår i en skole under stadig utvikling med økende forventninger. Vi må også i fremtiden ha som mål å gi Norge kompetanse innen alle sektorer, og aktive samfunnsborgere i demokratiet vårt.

For å lykkes med det trenger man å beholde dyktige kunnskapsmedarbeiderne i skolen, og å rekruttere nye dyktige medarbeidere. Viktige momenter i denne ambisjonen er lønnsnivå og arbeidstidsavtale for lektorer. Dersom norsk skole skal utvikle seg, må kompetanse verdsettes. Lønn er viktig, men også vår autonomi. Vi må oppleve nødvendig tillit og frihet til å holde oppe motivasjonen. I en tid hvor arbeidslivet generelt går i en retning av stor individuell tillit, ansvar og fleksibilitet, er det synd å konstatere at KS ikke synes å ønske å være en moderne aktør. Jeg vil være en tydelig stemme mot denne utviklingen. Lektorer har en viktig rolle i samfunnet og fortjener tillit i et moderne arbeidsliv.

Min rolle i den forrige perioden, både som hovedtillitsvalgt i Viken og i sentralstyret, har gitt innsikt i utfordringer og muligheter for Norsk Lektorlag og deres medlemmer. Koronaperioden har vist flere utfordringer med dagens avtaler, og det er mye som kan forbedres for lektorene. Et virkemiddel for å oppnå dette er det gode samarbeidet vi har innenfor Akademikerne, og vi må videreutvikle dette på lokalt og sentralt nivå.

Faglighet er en bærebjelke i Norsk Lektorlag, og det blir viktig å følge med på at fagfornyelsen får de ressursene den trenger etter pandemien, enten det er tid eller penger. Med to år uten eksamen presser flere nå på for at det ikke burde startes opp igjen. Her må Norsk Lektorlag forsvare ordningen og foreslå forbedringer.

Norsk Lektorlag har hatt god vekst de siste årene, og denne må bevares.

Det viktigste virkemiddelet er lektorstudentene og arbeidet som gjøres med og for dem. Lektoridentiteten står sterkt, og det må videreutvikles slik at vi sikrer medlemmene som vil satse på fag og kunnskapsskolen.

21

22

landsmøtet 2021 lb # 5-21

Kandidater til sentralstyremedlemmer Katrine Dalbu Alterhaug, 51 år, Trøndelag universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Tidligere lektor i grunnskolen og videregående skole, hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune og fylkesleder i Sør-Trøndelag og leder for fagutvalget for fremmedspråk Jeg er opptatt av hele utdanningsløpet og livslang læring. Behovet for å videreutdanne lektorene er en av de tingene Norsk Lektorlag må fortsette å arbeide for. Jeg er også opptatt av at læremidler i skolen, bruk av hjelpemidler og at eksamen innfrir fagfornyelsens intensjoner om dybdelæring. Jeg er opptatt av både nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Norsk lektorlag må fortsette å være en medlemsnær organisasjon, på samme tid som vi må holde takten oppe når det gjelder verving av nye studenter. Mentorordningen for nyutdannede lektorer er også viktig.

Morten Søyland Kristiansen, 44 år – Rogaland sentralstyremedlem siden 2017 og tillitsvalgt på Universitetet i Stavanger

Eg vil arbeide for løns- og profesjonsutvikling hjå lektorar i UH-sektoren. I dette ligg merittering for god undervisning, i tillegg til gode rammer for å arbeide mot fyrstekompetanse gjennom t.d. akademisk skriving. Eg er i tillegg oppteken av at lærarane som skal undervise i norsk skule, må ha solid fagleg ballast, slik at dei kan ta autonome val som bidreg til best mogleg læring for elevane. I dette ligg at eg vil arbeide for at det skal være klåre faglege kompetansekrav for lærarar som skal undervise i norsk skule, samt at det vert ein aksept for at lærarar kan ta eigne val når det gjeld kva reiskapar ein kan bruke for å oppnå dei faglege måla.

Helge Kristoffersen, 48 år, Rogaland tillitsvalgt på Høyland ungdomsskole, hovedtillitsvalgt i Sandnes kommune, medlem i Rogaland fylkesstyre og leder i fagutvalg for IKT

Jeg er særlig opptatt av å bygge Norsk Lektorlag som en større og mer robust organisasjon. Vi har den beste politikken, og derfor skal vi være førstevalget for alle lektorer på alle skoler. Da er enda bedre kommunikasjon, rekruttering og støtte til tillitsvalgte viktig.

Dyktige lektorer er viktig i hele skolen. Jeg vil derfor jobbe for at vår politikk kommuniseres på en måte som oppleves relevant for alle.

Vi må ha arbeidsvilkår for å gjøre vår svært samfunnsnyttige jobb. Kunnskap koster – kunnskap lønner seg.

Hilde Markussen,

59 år, Troms fylkesleder i Troms 2018–2020 og tillitsvalgt på Heggen vgs.

Vi står nå midt i fagfornyelsen. Som medlem av sentralstyret i Norsk Lektorlag vil jeg derfor være spesielt opptatt av at også lektorer får rett til faglig etter- og videreutdanning. Å undervise er skolens kjerneoppgave, og arbeidstid knyttet til undervisning samt for- og etterarbeid, må skjermes. Videre må vi ha en arbeidstidsavtale som baserer seg på tillit, samt en lønnsutvikling på linje med andre akademikergrupper i offentlig sektor. I tillegg må det utvikles rettferdige vurderingsformer av elevenes kompetanse i de ulike fag, tilpasset de nye kompetansemålene i fagfornyelsen.

Ane Kristin Rogstad, 51 år – Innlandet medlem av sentral­ styret side 2017, tidligere fylkesleder og vara hovedtillitsvalgt i Oppland

Jeg vil jobbe for at Norsk Lektorlag skal være det naturlige valget for lektorer. Vi må fortsette å stille krav om kompetanse for å undervise. Vi må dessuten arbeide for en god arbeidstidsavtale som sikrer nok tid til kjerneoppgaven vår, nemlig undervisning. For å beholde lektoren i klasserommet, er det av avgjørende betydning at arbeidsvilkåra er gode og lønna er konkurransedyktig. I tillegg må også lektorer få rett til relevant etterutdanning. Selv om Norsk Lektorlag er i vekst, er det viktig å være en medlemsnær organisasjon.

Karoline Torkildsen, 34 år, Oslo. medlem fagpolitisk utvalg 2019–2021, styremedlem i Oslo og tillitsvalgt Ullern vgs.

Lektorstillingen er i stadig endring, både som følge av den politiske styringen av skolen, men også som følge av endring i utdanningsløpene rettet mot skolen. Jeg mener det er viktig å styrke den faglig sterke lektorens rolle. Lektorene må gis verktøy som bidrar til å fremme god undervisning, som oppdaterte læreverk og gode digitale hjelpemidler. Som lektor i Oslo er det krevende å forholde seg til at NL ikke har forhandlingsrett selv på lokale arbeidsplasser der vi har flertall blant de ansatte. Dette bør være en viktig sak for NL de neste to årene.

lb # 5-21 landsmøtet 2021

Varakandidater

KANDIDAT FØRSTE VARA Steinar Timenes, 29 år – Viken første vara i sentralstyret siden 2019 og tidligere leder av Lektorstudentene ved UiB.

Et faresignal er at en ung nyutdannet lektor, som meg selv, står i fare for å «droppe» ut av skolen i løpet av de første fem årene. Dette må motvirkes. Derfor har den pågående kampen for en trygg arbeidsplass med en rettferdig lønnsvekst og nok tid til fag, gjort meg motivert for enda en runde i sentralstyret. Mitt ønske er å fortsette styrkingen av lektorfellesskapet og ivareta lektorens autonomi i arbeidet med fag. Videre må det være en selvfølge at lektoren kan videreutvikle seg i norsk skole. Muligheter i norsk skole, ikke begrensinger, vil gagne elevene og styrke lektoridentiteten fra første stund.

KANDIDAT ANDRE VARA

KANDIDAT TREDJE VARA

Leif Johannes Omland 39 år, Rogaland hovedtillitsvalgt siden 2017, lektor ved St. Olav vgs.

Liv Cathrine Krogh, 50 år, Vestfold og Telemark lektor og fagutvikler i norsk ved Horten vgs., styremedlem i Vestfold og Telemark siden 2019 og konstituert leder av fagutvalg for norsk.

Jeg vil arbeide for at Norsk Lektorlag fortsetter å sikre at lektorer får en god og forutsigbar arbeidshverdag. Vi trenger en tillitsbasert arbeidstidsavtale som sikrer nok tid til undervisning og for-/etterarbeid.

Jeg vil jobbe for at timekutt og borttelling blir lite attraktivt for skoleledelsen. Vi trenger en skole der også de høyest utdannede får tilbud om faglig oppdatering og videreutdanning.

Og vi trenger et lønnssystem som sikrer at lektorer kan oppleve positiv lønnsutvikling gjennom hele sin yrkesaktive karriere.

Norsk Lektorlag er et naturlig valg for oss som jobber i videregående. Jeg ønsker å være med på å synliggjøre problemstillinger som er spesielt relevante for vårt skoleslag. Her tenker jeg blant annet på faglige utviklingsmuligheter for allerede høyt kvalifiserte folk, at utviklingsarbeid og profesjonssamarbeid blir prioritert og gjennomført nedenfra, og at fellesfag fortsatt utgjør en sentral kjerne av videregående opplæring.

Jeg er også opptatt av at lektoryrket fortsetter å være fritt ved at vi selv velger metoder og en del av arbeidstiden vår, blant annet. I tillegg er det viktig at både vi og elevene vi jobber med, har lik rett til gode rammebetingelser.

ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold?

Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker.

Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging.

Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.).

Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelser til advokaten.

KONTAKTINFORMASJON: Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no

23

24

landsmøtet 2021 lb # 5-21

Landsmøtet bestemmer kursen På sist Landsmøte var det utdanningspolitikken, no er det tariffpolitikken som skal opp til diskusjon. I tillegg skal landsmøtet ta stilling til kva som skal vere Norsk Lektorlag viktigast prioriteringar i perioden 2022–2023.

NORSK LEKTORLAG har allereie gjennomført ein stor revisjon av det utdanningspolitiske programmet sitt: Kunnskap byg­ ger kompetanse vart vedteke på landsmøtet i 2019. No skal Landsmøtet handsame dei andre viktige styringsdokumenta til Norsk Lektorlag. Det skal gjerast ein revisjon idegrunnlaget og eit nytt tariffpolitisk program. I tillegg skal Landsmøtet vedta kva organisasjonen skal prioritere å jobbe for i neste landsmøteperiode.

Delegatane på landsmøtet skal diskutere seg gjennom ny politikk på lønns- og arbeidslivsfeltet.

Dei skal også avgjere kva Norsk Lektorlag særleg skal jobbe for i komande landsmøteperiode. Her diskuterer delegatar på Landsmøtet 2019.

Foto: Hans Christian Thorbjørnsrud.

Norsk Lektorlag har også eit styringsdokument knytt til kulturpolitikk. Sentralstyret meiner det ikkje har vore tilstrekkeleg tid til å ha ein fullgod prosess for å vurdere korleis kulturpolitikken og Lektorlaget sine interesser i kultursektoren best skal ivaretakast i styringsdokumenta, og at ein ser på kulturpolitisk grunnlag i neste landsmøteperiode.

lb # 5-21 landsmøtet 2021

Kvar går tariffpolitikken til Lektorlaget?

Lønnsutvikling for lektorar, arbeidstid, karrierevegar i klasserommet og årsrammer. Landsmøtet skal avgjere kva Norsk Lektorlag skal jobbe for i desse spørsmåla – og fleire andre.

DET TARIFFPOLITISKE programmet har

ikkje vore revidert sidan 2005. No er det utvida, omstrukturert og oppdatert og det er difor foreslått å skifte namn frå lønnspolitisk til tariffpolitisk program – rett og slett fordi det famnar breiare.

Forslaget er jobba grundig med og er forankra ute i organisasjonen. Dei

fleste fylkeslaga har handsama forslaget og gitt tilbakemelding om innhaldet. Sjå også omtale av forslaget til nytt tariffpolitisk program side 30–31.

Kva mål skal Lektorlaget prioritere?

Sentralstyret vil legge fram forslag til ti prioriterte mål Norsk Lektorlag skal

jobb med dei neste to åra. Dersom Landsmøtet er samd i desse prioriteringane, vil dette erstatte den tidlegare meir opne handlingsplanen, som i perioden 2009-2021 har vore nesten uendra – med unnatak av nokre justeringar i 2019.

Norsk Lektorlags prioriteringer i perioden 2022–2023 Norsk Lektorlag skal være lektorenes foretrukne fagforening gjennom synlig arbeid for følgende målsettinger: TARIFFPOLITISKE MÅL

1. Lektorene skal ha konkurransedyktig lønn Høy kompetanse skal lønne seg. Dagens system hindrer målrettet lønnsutvikling for lektorene. Vi trenger derfor et nytt forhandlingssystem. Kollektive lokale forhandlinger fungerer godt for andre akademikeransatte i store deler av arbeidslivet. Dette kan være et alternativ for lektorene. Sensorgodtgjørelsen må økes for å rekruttere kompetente sensorer.

2. Lærernes arbeidstid må være fornuftig og fleksibel Arbeidstidsordningen for lærere må sikre faglig autonomi og lokal medvirkning. Tid til lærernes for- og etterarbeid og undervisning må prioriteres. Faglig initiert samarbeid og utvikling må prioriteres framfor politisk styrte pedagogiske satsinger.

3. Lektorlaget skal ha reell medbestemmelse og ­partsrettigheter – også i Oslo kommune Lektorlagets tillitsvalgte må få reell medbestemmelse overfor arbeidsgiverne. Det jobbes spesielt for medbestemmelse og partsrettigheter i arbeidstidsavtalen i Oslo kommune.

UTDANNINGSPOLITISKE MÅL

hvordan lektorprofesjonens verdier, kunnskap og dannelse bidrar til en skole med høy kvalitet.

6. Lærer- og lektortitlene må beskyttes Det må innføres kompetansekrav for undervisning i alle fag, på alle trinn, for lærernes faglige fordypning er viktig for kvaliteten i skolen. Ufaglærte skal ikke virke som lærere i skolen, eller tituleres som lærere. Vi vil jobbe særskilt for å beskytte lektortittelen.

MÅL FOR ORGANISASJONSUTVIKLING

7. Norsk Lektorlag er en medlemsnær organisasjon som gir rask og kyndig bistand Dette krever videreutvikling av det lokale tillitsvalgt­apparatet, støttet av et kompetent og robust sekretariat. Det skal arbeides spesielt med å etablere og styrke lokallag på kommunenivå i grunnskolen og i videregående skole.

8. Norsk Lektorlag skal ha høy medlemsvekst Lektorlaget vil fortsette å bygge styrke bak våre krav, ved å vokse. Lektorstudentene og skolesektoren skal prioriteres i rekrutteringsarbeidet.

4. Lektorene må gis et godt profesjonelt handlingsrom Lektoren må gis tillit, autonomi og ressurser i arbeidet med å gi god undervisning. Lærere og lektorer må selv kunne velge metoder og læremidler. Vurderingsordningene må tilpasses fagets egenart, og ikke styres politisk.

9. Støtte til aktivitet i fylkeslag og fagutvalg Fylkeslagene har en viktig rolle i å synliggjøre lektorlagets politikk overfor egne medlemmer, lokalpolitikere og lokale media. Fagutvalgene skal synliggjøre faginteressene i en fagfornyet og reformpreget skole.

5. Lektorenes bidrag til en god skole, med dannelse og kunnskap, skal synliggjøres Masterutdannede lektorer, som driver forskningsbasert undervisning, er en styrke for norsk skole. Vi vil synliggjøre

10. Vi skal ha aktive studentlag i Lektorstudentene ved de største studiestedene Lektorstudentene bygges opp gjennom aktive og synlige studentlag, og gjennom aktivitet i det nasjonale styret.

25

26

tariffspalten lb # 5-21

Noen punkter i nytt tariffpolitisk program For to år siden var det utdanningspolitikken som ble vedtatt av landsmøtet. I år er det politikken knyttet til lønn og arbeidsforhold som skal opp til diskusjon. Jeg ser litt ekstra på et par av punktene i nytt tariffpolitisk program.

LANDSMØTET SKAL I ÅR diskutere nytt tariffpolitisk program.

Forhandlingssjef Tonje Leborg

Dette skal erstatte et mer kortfattet lønnspolitisk program.

Denne gangen er det utarbeidet et mer omfattende tariffpolitisk program som skal behandles av landsmøtet. Som den foreslåtte navneendringen tilsier, utvides programmet fra å omtale kun lønn, til også andre tariffpolitiske emner.

Programmet er inndelt i tre hovedmål med tilhørende virkemidler. Hovedmålene er knyttet til tre sentrale områder: lønn, arbeidstid og medbestemmelse.

Stammespråk For mange er tariffverdenen med sitt stammespråk ganske fremmed og fjernt. Representantene i arbeidsgruppa som har utarbeidet utkastet til programmet, er medlemmer og tillitsvalgte som har vært opptatt av å gjøre stoffet tilgjengelig. Det må likevel påpekes at det er en utfordring å formulere programmet så forståelig som mulig uten at språket mister sin presisjon. Mange begreper og formuleringer som er brukt i skolene, kan være brennbare blant forhandlerne i tariffverdenen fordi de underbygger en bestemt måte å praktisere og tolke tariffavtalen på. Derfor må det ofte brukes fagbegreper i sentrale tekster for å unngå å legge verdier eller innhold i begrepene som ikke var ment.

Jeg skal gå litt nærmere inn i et par av målene og virkemidlene som er foreslått i nytt tariffpolitisk program: Mål 1: Høy kompetanse skal lønne seg Virkemiddel 1: Lønnsforhandlinger nær dem det gjelder Målet er at høy kompetanse skal lønne seg. Virkemid­ delet for å oppnå dette er lønnsforhandlinger nær den det gjelder. Kollektive lokale lønnsforhandlinger er ikke målet, men det er virkemiddelet for å oppnå målet. Dette punktet er kjernen i Norsk Lektorlags lønnspolitikk, og det som skiller oss i lønnspolitikken fra andre lærerorganisasjoner, nemlig kampen for å få en systemendring til kollektive lokale lønnsforhandlinger som et middel for å få bedre lønnsutvikling for lektorene. I det tariffpolitiske

programmet er det forsøkt beskrevet hvilke kjennetegn gode lokale forhandlinger bør ha. Noen vil kanskje etterlyse ytterligere forklaringer og beskrivelser, men det er viktig å huske at dette dokumentet skal være et politisk dokument og ikke et opplæringsdokument. Det er derfor mer hensiktsmessig å ha en grundig opplæring av tillitsvalgte etter landsmøtet samt utarbeide fyldig informasjon på nettsidene til Norsk Lektorlag. Da vil det være mulig å forklare prosessene grundigere, og det kan utarbeides et sett med eksempler på kriterier som kan brukes i forhandlingene.

Mål 2: Fornuftig og fleksibel arbeidstid Virkemiddel 9: Stanse timekutt Under dette virkemidlet står det: Lekto­ rer og lærere som er satt til å undervise etter alle kompetansemålene i et fag, må råde over alle timene fagets lære­ plan legger opp til (...) Ordningen der lærerens beskjeftigelse som ikke passer inn i fagenes årsramme ikke planlegges, må reguleres.

Her er det noen formuleringer som kan oppfattes som kryptiske. Hva betyr egentlig dette? Jo, disse setningene omhandler to varianter av det som populært kalles timekutt. I den første formuleringen utfordres praksisen der det kuttes i antall timer læreren skal undervise i forhold til antall timer elevene har rett på i henhold til

lb # 5-21 tariffspalten

Målet er at høy kompetanse skal lønne seg. Virkemiddelet for å oppnå dette er lønnsforhandlinger nær den det gjelder.

Kollektive lokale lønnsforhandlinger er ikke målet, men det er virkemiddelet for å oppnå målet. Foto: iStock

læreplanen og opplæringsloven. Dette er en svært ugrei praksis, men det har vært vanskelig for Lektorlaget og andre lærerorganisasjoner å få has på til tross for at elevene blir fratatt sine rettigheter. Dersom en lærer faktisk underviser fem timer mindre enn læreplanen tilsier, kan man ikke kreve at alle timene inngår i arbeidsplanen. Men hvor blir timene av, og hvordan skal læreren undervise i alle læreplanens kompetansemål når mye av tiden blir borte?

Den andre formuleringen omtaler det som i skolen ofte kalles «undertid». Dette er et begrep vi unngår å bruke. Begrepet «undertid» impliserer at det er noe læreren skylder eller må arbeide inn. Det er avtalefestet at hele beskjeftigelsen til læreren skal planlegges, slik at arbeidsdagene blir mer forutsigbare og jevnt fordelt. Regelverket rundt dette er veldig uklart formulert i avtalen, og vi ønsker at det skal komme tydeligere fram at det ikke er mulig å operere med en «vikarpott», eller at

arbeidsgiveren «sparer opp» vikartimer til slutten av skoleåret.

handlingsskikk. Det er heller ikke reelle forhandlinger dersom en part ikke får mulighet til å legge fram sine krav.

Mål 3: Reell medbestemmelse Virkemiddel 16: Forhandlingsrett

Landsmøtet bestemmer

Her sier tariffpolitisk program blant annet: Arbeidsgiveren og arbeidstake­ ren må respektere forhandlingsplikten.

Det skal være reelle forhandlinger når avtalene tilsier det.

Som erfarne tillitsvalgte vet, er det forskjell på drøfting og forhandling. Forhandle kan man bare gjøre når man har rett til det etter avtaleverket. Dersom en avtale sier at det skal forhandles, skal forhandlingene være reelle. En reell forhandling innebærer forhandlingsmøter der partene skal gi og ta. Det må være formell innkalling til møter, og det skal skrives protokoll. Dersom for eksempel en arbeidsgiver i forbifarten sier: «Vi gjør som vi har gjort det før, er dere ikke enige i det?», så er det ikke en reell forhandling, og dermed brudd på god for-

Det er landsmøtet som skal vedta nytt tariffpolitisk program for Norsk Lektorlag i november, og innholdet er allerede diskutert og gjennomgått på de fleste fylkesårsmøtene. Et vedtatt dokument blir en ramme som organisasjonen skal jobbe innenfor.

Tariffpolitisk program er ment å være et dokument som kan brukes av hele organisasjonen. Den politiske ledelsen og forhandlerne i Norsk Lektorlag skal bruke det som grunnlag i tarifforhandlinger og annet tariffarbeid. Men også de lokale tillitsvalgte trenger et slikt dokument å støtte seg på i arbeidet som tillitsvalgt. Et tariffpolitisk program vil også være nyttig å lese for eksisterende og potensielle nye medlemmer som vil sette seg inn i hva Norsk Lektorlag mener.

27

28

aktuelt lb # 5-21

Gratisarrangement for Oslostudentene 10. november inviterer studentlagene ved UiO og MF til foredraget «I hodet på en tenåring» for studentmedlemmene våre i Oslo.

Tema for foredraget er psykisk helse og ungdom, og foredragsholder er psykolog Lars Halse Kneppe. Han jobber ved pedagogisk-psykologisk tjeneste og ved flere videregående skoler i Oslo. Kneppe har skrevet bøkene I hodet på en tenåring og Sykt flink, om ungdom og psykisk helse.

Arrangementet avholdes i andre etasje på Internasjonalen på Youngstorget.

Det blir gratis matservering, og mulighet til å kjøpe seg drikke i baren. De som ønsker å delta, må melde seg på arrangementet via våre nettsider: norsklektorlag.no/kalender onsdag 10. november kl. 18.00–20.00 Internasjonalen, Oslo

lb # 5-21 leserinnlegg lb # 5-21 aktuelt

Elever og lærere trenger oppdaterte læremidler Elevene har fått nye læreplaner, men mange tvinges til å bruke utdaterte læremidler. Fem av ti lektorer sier det er vanlig med utdaterte læremidler på deres skole.

UNDER FEM AV TI lektorer i videre­gående

skole rapporterer at det er kjøpt inn nye læremidler etter fagfornyelsen. I grunnskolen viser sjokktallene at under en av ti har nye læremidler. Det viser Lektorlagets læremiddelundersøkelse.

Når elevene skal nå kompetansemålene og skolen oppfylle sitt samfunnsmandat, er det lærerne som skal avgjøre metoder og virkemidler i undervisningen. Det var Stortingets klare beskjed. På papiret er de offentlige skoleeierne enige.

I et felles notat fra Forum for læremidler støtter arbeidsgivernes organisasjon KS at: «kommunene og fylkeskommunene må samarbeide tett med profesjonsfel­ lesskapene på den enkelte skole, slik at lærere og elever sikres et mangfold av likeverdige læremidler. Læreren i det enkelte fag har et profesjonelt ansvar for å ivareta faglige, pedagogiske, didaktiske og etiske vurderinger når læremidler for egne elever skal velges.»

Både Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Universitets- og høyskolerådet og alle lærerorganisasjonene er enige om dette.

Dette blir kun tomme visjoner om ikke skoleeiere og skoleledere sørger for å sette lærerne i førersetet når læremidler skal kjøpes inn. Vi erfarer at mange skoleeiere og skoleledere fratar faglærerne muligheten til å velge de læremidlene som de ser er best egnet i sine fag og for sine klasser.

Flere enn seks av ti lektorer ønsker seg større valgfrihet for læremidler i sine fag, men mer enn ni av ti skoleledere svarer at det stort sett er de selv

som beslutter hva som skal kjøpes inn av digitale ressurser og læremidler.1 Når skoleeier skal velge, heter det gjerne at elevene får gratis digitale læremidler. Men dette koster, både for faglærerne som må bruke mer tid på å finne «gratis» læremidler med varierende faglig kvalitet, og for elevene som mister papirbøker og fratas ekskursjoner. Skal elevene få både utdannelse og dannelse, trenger de læremidler både på papir og i digital form.

Dette skoleåret har åtte av ti elever fått sin egen skjerm. Selv om de lærer mindre av å lese på skjerm. Jo lenger ned i klassetrinnene, jo større er de negative virkningene av å lese på skjerm. Det dokumenterer forskningen.2 Allikevel har skoleeierne i årevis satset mest på digitale enheter, og droppet innholdet, der er billigst godt nok.

I stedet for å kjøpe læremidler laget de NDLA selv. Nå er det elevene i grunnskolen som skal avspises med like billige læremidler gjennom FriDA3. Og alt skal på skjerm, koste hva det koste vil.

Fagfornyelsen skulle gjøre elevene litt klokere. Mer dybdelæring, tydeligere progresjon og prioritering av de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling innenfor fagenes rammer, er målene.

Innføring av et nytt læreplanverk i skolen er alltid krevende. Legger du til koronahåndtering og skoleeiere som holder tilbake de nødvendige innkjøpene av oppdaterte læremidler, og som mener de selv skal avgjøre om lære­

Under fem av ti lektorer i videregående skole rapporterer at det er kjøpt inn nye læremidler etter fagfornyelsen. I grunnskolen viser sjokktallene at under en av ti har nye læremidler.

Foto: NTB Morten Hval

bøker skal brukes eller ikke, får du det komplette kaos.

Det blir ingen fart i fagfornyelsen om ikke skoleeierne blar opp penger til læremidler, og om de ikke setter lærerne og lektorene i førersetet.

Fagpolitisk utvalg i Norsk Lektorlag: Øystein Hageberg, hovedtillitsvalgt i Oslo kommune Karoline Torkildsen, tillitsvalgt ved Oslo handelsgymnasium Knut Kirknes, leder av fagutvalg for historie Sigurd Vagstad, leder av fagutvalg for matematikk Ingrid Brekke, leder av fagutvalg for musikk Noter 1 NIFU-rapport 2021:2 2 https://www.apollon.uio.no/artikler/ 2021/1_skole_skjerm_vs_papir.html 3 Fri Digital Arena, skoleeiernes initiativ til skoleeierproduserte læremidler i grunnskolen.

29

30

fra arkivet lb # 5-21

!

Historisk tilbakeblikk

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

100 år siden

50 år siden

Kompetanskravene

Verbbøying og faenskap

Det vilde være godt om man i 7. klasse også kunde begynne på et fremmed spog, enten tysk eller engelsk.

Når jeg ikke ubetinget vil foreslå dette, så er det ikke fordi jeg er bange for at elevene ikke skulde makte det, men fordi jeg tror det blir vanskleig å skaffe helt kompetente lærere. Det er for tiden vanskelig nok å skaffe kompetente sproglærere til den høiere skole, og hvordan skulde det da gå hvis et fremmed sprog blev innført i alle 7. folkeskole-klasser i landet. Og det må vi huske på: en dårlig begynner-undervisning er verre enn ingen.

Elever i 1. kl. i gymnaset fikk til oppgave å oversette fra norsk til tysk språk pluskv. av det norske verbet å være, altså hadde vært. Den respektive frekvens av svar er: war gewesen (4), hatte geworden (4), hatte wird (2), og de følgende med ett eksemplar hver: war gebin, hatte gewesen, war wären, hatte bin, hatte waren, hatte bleiben, hatte werden …

Pugg er stygt. Det er det styggeste ordet i språket nest etter faen. Likevel står det faktum fast at det er mange ting en lærer fortest og best ved pugg. Pugg er en snarveg til kunnskap i emne der det ikke er noe å forstå, der det bare gjelder å vite at slik er det.

Eksamen og insekter Norsk stil ved artium i aar: Den ene valgfrie (litterærkritiske) oppgave lå meget høit og passet for så vidt for de modneste kandidater. Men da unge mennesker i 18–20-årsalderen ofte er i villrede m.h.t. sin egen modenhet, er det ikke annet enn hvad man kunde vente, at også umodne kandidater følte sig tiltrukket av opgaven; ja nettop de minst modne flagret om det opstillede problem som insektet om lyset, og med samme fatale resultat.

Sensornaiviteten og landsmål Der er fler og fler byskoler som legger vinn på å skrive landsmålet naturlig d.v.s. uten den fortvilede jargon som man henter fra Garborgs og Vinjes lyrikk i poesi og prosa for å kaste blår i øinene på naive censorer.

Nynorskpessimismen Nynorsk skurrar i finansverda. Den skal ha uvanlege evner som kan ha råd til å stilla seg nedst på trappestigen i privat­ administrasjonen, reklame og salsapparat og halda på nynor­ sken, dialekten. Det blir dyre ord for han eller henne.

Sitat frå Berge Furre

10 år siden Tja Statsråd Tora Aasland uttalte til VG 8. september at hun føler seg trygg på at pengene som går til rekrutteringskampanjene i GNIST, totalt 59 millioner kroner, er vel anvendte penger.

Lektorbladet 5-2011

Lektorbladet 5-2011

HADDE ALDRI HØRT OM DEN , men innser at den må ha blitt gjennomført. Det jeg snakker om, er politiets nærpreposisjonsreform. Når politiet setter «nær» foran en reform, så betyr det at de tar noe bort. I dette tilfellet preposisjoner.

Leser du en helt vanlig nyhetssak om politiet, så står det ikke noe som helst om i hvilken retning de gjør ting. Nei, det står «skadede kjørt sykehus» eller «mistenkte kjørt arresten».

Nå vil sikkert enhver påståelig gnom på pauserommet mene at det er innlysende at den skadede er kjørt til og ikke fra sykehuset, og at den mistenkte ikke er kjørt verken forbi eller rundt arresten. Men skal rett være rett? Eller har de et eget kurs på Politihøgskolen med 15 studiepoeng norsk uten preposisjoner?

Og er det nødvendig med så mange reformer? La meg prøve å forklare noen av dem ved hjelp av en pølsebod.

Jernbanereformen: Oppretter et selskap som eier selve bygningen, et annet selskap som eier innredningen, et som har ansatt den som står der, et selskap som har ansvar for brød og bare det, og et som har ansvar for pølsa. Så setter du ketchup og sennep ut på anbud.

Regionreformen: Slår sammen pølse­ boden med naboen. Noen steder er det en viss logikk i at de ligger ved siden av hverandre og deler det samme kundegrunnlaget, andre protesterer høylytt over å bli slått sammen med pølse­ boden på den andre siden av fjorden.

Nærpolitireformen: Legger ned pølse­boder i distriktene fordi det vil gi mer pølse til folket. Beholder noen pølse­boder, men det er ikke sikkert at de har pølse. Setter opp bobil som kjører rundt i distriktene og selger pølse, men aldri når du er sulten.

New public management: Alt defineres som kundeforhold. Pølsa har et kundeforhold til brødet, som igjen er

kunde av den lille lappen av matpapir.

19-åringen som jobber i pølseboden, bruker det meste av skiftet sitt til å skrive rapporter om hvilken bevegelse som benyttes når brus settes inn i kjøle­ skapet.

Tillitsreform: Bare fyll pølser i pølse­ kokeren, altså. Jeg håper jeg sa bare fyll på pølser. Dere fyller vel på pølser?

Så er det valg, og det kommer inn noen nye som sier at de er mot reformer, og særlig de reformene som de forrige

hadde. Så de lager sine egne reform­ reformer, som i realiteten er enda flere reformer. Og sånn går no dagan.

Selv er det bare en reform jeg ønsker, og det er reformen at de som lager reformer, må stoppe opp og tenke gjennom om det faktisk er en nødvendig reform. Ellers får vi gjøre som politiet, sette «nær» foran noe så de kan ta det bort. En nær reform.

Knut mot havet

32

spørsmål og svar lb # 5-21

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Ny jobb og permisjon Jeg har fått tilbud om jobb på en høgskole som jeg har takket ja til. Jeg er imidlertid litt usikker på om dette er en passende jobb for meg og ønsker å ha en retrettmulighet i fall jeg ikke trives med oppgavene. Har jeg krav på permisjon fra min undervisningsstilling?

SVAR : Det finnes ingen bestemmelse i

hverken tariffavtalen eller loven som gir deg rett til permisjon for å prøve deg i en annen stilling. Jeg vil råde deg til å sjekke personalreglementet på skolen eller i kommunen/fylkeskommunen i tilfelle arbeidsgiveren har egne lokale bestemmelser. Om det ikke finnes, så sjekk hva slags praksis arbeidsgiveren din har. Dersom du kjenner til at mange andre har fått permisjon for å prøve seg i en annen jobb, kan du peke på dette i din søknad. Arbeidsgiverne skal nemlig likebehandle med mindre de saklig kan begrunne forskjells­ behandling.

Marianne

vært bedre med vikarordning, med et prosentvis nedslag i stillingen min. Kan jeg bruke stipendet til å betale vikar?

SVAR : Med stipendordning har du

ikke krav på fri fra jobb for å studere utover det som er nedfelt i hovedavtalen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene med lesedager før eksamen (på visse vilkår) og fri på eksamensdagen(e). Hvis du trenger mer fri, må du avtale det med arbeidsgiveren din. Du kan bruke stipendet til å betale vikar, men stipendet er ikke stort nok til å dekke vikar fullt ut. Stipendordningen er rigget for at du skal ta studier på toppen av jobben og få en godtgjøring for den innsatsen, for tiden kr 120 000 for 30 studiepoeng over et skoleår. Ordningen passer derfor ikke for alle, og det er uheldig at det blir satt som vilkår for å få videreutdanning at man må søke stipendordning. Sørg for å skrive en avtale med rektor om hvordan dere skal løse videreutdanningen din rent praktisk, og om hva skolen dekker. Lykke til!

Dagne

Vikar eller stipend Jeg skal ta videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet til høsten, og har fått innvilget stipendordning. Jeg fikk beskjed fra rektor om at det bare var aktuelt å søke stipendordning hvis jeg skulle ha noe håp om å få anbefalt søknaden. I min livssituasjon ville det

Med eller uten tillegg Jeg tok først en mastergrad i historie, og deretter tok jeg PPU. Er det lektor med tillegg eller lektor som er riktig stillingskode for meg?

SVAR : Med mastergrad i bunn og der­

etter PPU vil du ha til sammen 360 studiepoeng og plasseres i stillingskoden lektor med tillegg. Kravet er nemlig minst 360 studiepoeng inkludert mastergrad og PPU. For stillingskoden lektor er kravet minst 300 studiepoeng, inkludert mastergrad og PPU. I KSområdet finnes reglene i hovedtariffavtalens vedlegg 2. Oslo kommune har ingen skriftliggjøring av kravene, men praktiserer tilsvarende regler.

Simen

GLU og videregående Jeg tar nå grunnskolelærerutdanning 5-10, der jeg har fordypning i matematikk. Jeg vil til slutt ha 135 studie­ poeng i matematikk når jeg har fullført utdanningen. Kravet for å undervise i matematikk på videregående skole er 60 studiepoeng. Fyller jeg kravene med min GLU-utdanning?

SVAR : Nei, du må enten ha Lektor

8–13-utdanning eller minimum 60 studiepoeng i rene matematikkfag for å kunne undervise i matematikk på videregående skole. GLU-utdanningen kvalifiserer deg i henhold til forskrift til å undervise på trinnene 5 til 10.

Dagne

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss.

Se også norsklektorlag.no/oss/

lb # 5-21 organisasjonsnytt • quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

3.

Heter det «gå hjem og spise» eller «gå hjem å spise»?

4.

Fortsett tallrekken: 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, x, x, x.

5.

Hva består legeringen messing av?

6.

Hva heter legering på engelsk?

7.

Hva heter forfatteren som slo gjennom med romanen Me before you i 2012 – og solgte over 700 000 eksemplarer i norsk oversettelse?

8.

Hva betyr det tyske ordet «Schaufenster»?

12. Nevn et årstall i den hellenistiske perioden.

13. Hva heter fotballklubben som har sin hjemmebane på Intility Arena?

14. Nevn det fulle navnet på to av døtrene til Märtha Louise.

15. Hva heter sider- og juiceprodusenten som holder til i Balestrand?

16. Hva heter den nye skolebyråden i Oslo?

17. Hva driver en taksidermist med?

18. Hva heter stillingskoden tilsvarende «Lektor med tilleggsutdanning» i Oslo kommune?

9.

Hvilken by ligger lengst nord – Paris eller Budapest?

19. Hva heter HBO-serien der Kate Winslet spiller en hardkokt politi­ etterforsker i en amerikansk småby?

10. Hvordan uttales ordet for «melk» på spansk?

20. Hva kjennetegner hår som er teksturert?

Svar

2.

Hvem har nylig gitt ut boka «Derfor må du vite at jeg er same» og skal spille hovedrollen i filmen om Alta-aksjonen?

11. Hva heter den nye regjerings­ erklæringen?

1. Tonje Brenna 2. Ella Marie Hætta Isaksen 3. «Gå hjem og spise» 4. 34, 55, 89 5. Kobber og sink 6. Alloy 7. Jojo Moyes 8. Utstillingsvindu 9. Paris 10. «Letsje» (leche) 11. Hurdalsplattformen 12. 323–30 fvt.

13. Vålerenga 14. Maud Angelica Behn, Leah Isadora Behn og Emma Tallulah Behn 15. Balholm 16. Sunniva Holmås Eidsvoll 17. Utstopping av dyr 18. Lektor med opprykk 19. Mare of Easttown 20. Det er krøllete

1.

Hvem er kunnskapsminister i Norge?

Nevn et årstall i den hellenistiske perioden?

33

34

organisasjonsnytt lb # 5-21

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen.

Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

34

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Advokat og leder av juridisk kontor

Forhandlingssjef

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Fagsjef utdanning

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Juridisk rådgiver

Kommunikasjonssjef

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Siri Stang Mobil: 995 94 951 ss@norsklektorlag.no

Organisasjonsrådgiver

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 934 27 206 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 940 17 641 acb@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Lektorstudentene nasjonalt Leder Sara Berge Økland Tlf.: 991 07 516 sara.berge.okland@ gmail.com

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Thanh Tan Tran thanh.tran3888@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com

Even Bremnes Stokke evenstokke@hotmail.com

Universitetet i Stavanger (UiS)

E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Hilde Tørhaug Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

35

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 27. oktober 2021.

Neste utgivelse: Lektorbladet 6/2021 kommer ut 15. desember.

Materiellfrist er 25. november.

Lise Landøy (fung-leder) lise.landoy@hotmail.com

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Asgeir Stanghelle Tlf.: 979 58 870 asgeir.stanghelle@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Har du en kollega som hører hjemme hos oss?

Foto: Eva Rose

Alle nyvervede medlemmer får bomullsnettet med uglemotiv i velkomstgave.

Verve en kollega før landsmøtet er over 19. november, og vær med i trekningen av en iPhone 13 Mini.

Verv en kollega før landsmøtet, og vinn en iPhone 13 Mini!

Du finner en oversikt over alle våre vervepremier på verv.lektor.no.