Tariffspalten

26 tariffspalten   lb#5-21

Forhandlingssjef

Tonje Leborg

Noen punkter i nytt tariffpolitisk program

For to år siden var det utdanningspolitikken som ble vedtatt av landsmøtet. I år er det politikken knyttet til lønn og arbeidsforhold som skal opp til diskusjon. Jeg ser litt ekstra på et par av punktene i nytt tariffpolitisk program.

LANDSMØTET SKAL I ÅR diskutere nytt tariffpolitisk program. Dette skal erstatte et mer kortfattet lønnspolitisk program. Denne gangen er det utarbeidet et mer omfattende tariffpolitisk program som skal behandles av landsmøtet. Som den foreslåtte navneendringen tilsier, utvides programmet fra å omtale kun lønn, til også andre tariffpolitiske emner. Programmet er inndelt i tre hovedmål med tilhørende virkemidler. Hovedmålene er knyttet til tre sentrale områder: lønn, arbeidstid og medbestemmelse.

Stammespråk

For mange er tariffverdenen med sitt stammespråk ganske fremmed og fjernt. Representantene i arbeidsgruppa som har utarbeidet utkastet til programmet, er medlemmer og tillitsvalgte som har vært opptatt av å gjøre stoffet tilgjengelig. Det må likevel påpekes at det er en utfordring å formulere programmet så forståelig som mulig uten at språket mister sin presisjon. Mange begreper og formuleringer som er brukt i skolene, kan være brennbare blant forhandlerne i tariffverdenen fordi de underbygger en bestemt måte å praktisere og tolke tariffavtalen på. Derfor må det ofte brukes fagbegreper i sentrale tekster for å unngå å legge verdier eller innhold i begrepene som ikke var ment.

Jeg skal gå litt nærmere inn i et par av målene og virkemidlene som er foreslått i nytt tariffpolitisk program:

Mål 1: Høy kompetanse skal lønne seg Virkemiddel 1: Lønnsforhandlinger nær dem det gjelder

Målet er at høy kompetanse skal lønne seg. Virkemiddelet for å oppnå dette er lønnsforhandlinger nær den det gjelder. Kollektive lokale lønnsforhandlinger er ikke målet, men det er virkemiddelet for å oppnå målet. Dette punktet er kjernen i Norsk Lektorlags lønnspolitikk, og det som skiller oss i lønnspolitikken fra andre lærerorganisasjoner, nemlig kampen for å få en systemendring til kollektive lokale lønnsforhandlinger som et middel for å få bedre lønnsutvikling for lektorene. I det tariffpolitiske programmet er det forsøkt beskrevet hvilke kjennetegn gode lokale forhandlinger bør ha. Noen vil kanskje etterlyse ytterligere forklaringer og beskrivelser, men det er viktig å huske at dette dokumentet skal være et politisk dokument og ikke et opplæringsdokument. Det er derfor mer hensiktsmessig å ha en grundig opplæring av tillitsvalgte etter landsmøtet samt utarbeide fyldig informasjon på nettsidene til Norsk Lektorlag. Da vil det være mulig å forklare prosessene grundigere, og det kan utarbeides et sett med eksempler på kriterier som kan brukes i forhandlingene.

Mål 2: Fornuftig og fleksibel arbeidstid Virkemiddel 9: Stanse timekutt

Under dette virkemidlet står det: Lektorer og lærere som er satt til å undervise etter alle kompetansemålene i et fag, må råde over alle timene fagets læreplan legger opp til (...) Ordningen der lærerens beskjeftigelse som ikke passer inn i fagenes årsramme ikke planlegges, må reguleres.

Her er det noen formuleringer som kan oppfattes som kryptiske. Hva betyr egentlig dette? Jo, disse setningene omhandler to varianter av det som populært kalles timekutt. I den første formuleringen utfordres praksisen der det kuttes i antall timer læreren skal undervise i forhold til antall timer elevene har rett på i henhold til

lb#5-21   tariffspalten 27

Målet er at høy kompetanse skal lønne seg. Virkemiddelet for å oppnå dette er lønnsforhandlinger nær den det gjelder. Kollektive lokale lønnsforhandlinger er ikke målet, men det er virkemiddelet for å oppnå målet. Foto: iStock

læreplanen og opplæringsloven. Dette er en svært ugrei praksis, men det har vært vanskelig for Lektorlaget og andre lærerorganisasjoner å få has på til tross for at elevene blir fratatt sine rettigheter. Dersom en lærer faktisk underviser fem timer mindre enn læreplanen tilsier, kan man ikke kreve at alle timene inngår i arbeidsplanen. Men hvor blir timene av, og hvordan skal læreren undervise i alle læreplanens kompetansemål når mye av tiden blir borte? Den andre formuleringen omtaler det som i skolen ofte kalles «undertid». Dette er et begrep vi unngår å bruke. Begrepet «undertid» impliserer at det er noe læreren skylder eller må arbeide inn. Det er avtalefestet at hele beskjeftigelsen til læreren skal planlegges, slik at arbeidsdagene blir mer forutsigbare og jevnt fordelt. Regelverket rundt dette er veldig uklart formulert i avtalen, og vi ønsker at det skal komme tydeligere fram at det ikke er mulig å operere med en «vikarpott», eller at arbeidsgiveren «sparer opp» vikartimer til slutten av skoleåret.

Mål 3: Reell medbestemmelse Virkemiddel 16: Forhandlingsrett

Her sier tariffpolitisk program blant annet: Arbeidsgiveren og arbeidstakeren må respektere forhandlingsplikten. Det skal være reelle forhandlinger når avtalene tilsier det.

Som erfarne tillitsvalgte vet, er det forskjell på drøfting og forhandling. Forhandle kan man bare gjøre når man har rett til det etter avtaleverket. Dersom en avtale sier at det skal forhandles, skal forhandlingene være reelle. En reell forhandling innebærer forhandlingsmøter der partene skal gi og ta. Det må være formell innkalling til møter, og det skal skrives protokoll. Dersom for eksempel en arbeidsgiver i forbifarten sier: «Vi gjør som vi har gjort det før, er dere ikke enige i det?», så er det ikke en reell forhandling, og dermed brudd på god forhandlingsskikk. Det er heller ikke reelle forhandlinger dersom en part ikke får mulighet til å legge fram sine krav.

Landsmøtet bestemmer

Det er landsmøtet som skal vedta nytt tariffpolitisk program for Norsk Lektorlag i november, og innholdet er allerede diskutert og gjennomgått på de fleste fylkesårsmøtene. Et vedtatt dokument blir en ramme som organisasjonen skal jobbe innenfor.

Tariffpolitisk program er ment å være et dokument som kan brukes av hele organisasjonen. Den politiske ledelsen og forhandlerne i Norsk Lektorlag skal bruke det som grunnlag i tarifforhandlinger og annet tariffarbeid. Men også de lokale tillitsvalgte trenger et slikt dokument å støtte seg på i arbeidet som tillitsvalgt. Et tariffpolitisk program vil også være nyttig å lese for eksisterende og potensielle nye medlemmer som vil sette seg inn i hva Norsk Lektorlag mener.