Dårlig beredskap for farlige situasjoner

6 aktuelt   lb#5-21

For dårlig beredskap i farlige situasjoner

Nesten alle skoler har beredskap for alvorlige skolehendelser, men fire av fem skoler har ikke hatt beredskapsøvelser med elevene.

AV | Inger Johanne Rein

DET ER STORT SETT rolige og trygge forhold i norske skoler, men også her i landet kan det komme til å oppstå en alvorlig situasjon som masseslagsmål, knivangrep, bombetrussel, gisseltaking eller det nærmest utenkelige – skoleskyting. Uansett er det slik at skolen må håndtere de første kritiske minuttene selv, og da gjelder det ha en god beredskap.

Utdanningsdirektoratet har siden 2009 samarbeidet med politiet for å sikre et godt beredskapsarbeid i kommunene og fylkeskommunene. Målsetningen er å forebygge alvorlige hendelser på skolene, der våpen eller annen form for vold brukes eller trues med å tas i bruk.

Alle har planer

Nesten alle skolene oppgir at de har beredskapsplaner for å dekke alvorlige skolehendelser. Blant de videregående skolene oppgir 98 prosent at de har beredskapsplaner. Andelen er noe lavere blant grunnskolene med 91 prosent. Det ser også ut til å være noe forskjell uavhengig av skolestørrelser. Blant grunnskolene oppgir en høyere andel av de store skolene å ha beredskapsplaner sammenlignet med de små skolene.

Skolelederne på grunnskoler og videregående skoler ble våren 2021 spurt om arbeidet med forebygging av alvorlige hendelser i skolen. Skolelederne har fått de samme spørsmålene siden våren 2010.

De fleste skolene svarer at de har utarbeidet eller forbedret sine beredskapsplaner i løpet av de siste tre skoleårene. En høy andel har gjort det i samarbeid med skoleeieren (37 prosent). Videre har 24 prosent av skolene gjort det alene, og 21 prosent har gjort det i samarbeid med både skoleeieren og lokalt politi.

Halvparten øver

Halvparten av skolelederne svarer at de har holdt beredskapsøvelse ved skolen i løpet av de siste tre skoleårene. Blant dem som har holdt øvelse, har de fleste gjort det med ledelsen og lærere.

Andelen skoleledere som svarer at de har holdt beredskapsøvelse i løpet av de siste tre skoleårene, er høyest blant skolene i Oslo-området, og da særlig beredskapsøvelser med ledelsen og lærere (51 prosent). 12 til 18 prosent av skolene har hatt beredskapsøvelse med elevene. Flest i Oslo der 18 prosent har hatt beredskapsøvelse med elevene, færre Sør- og Vest-Norge hvor 12 prosent har hatt beredskapsøvelser.

Må ha beredskap

– Vi må ha en god beredskap i skolene. Selv om vi har vært forskånet for store og alvorlige hendelser til nå, må vi være godt forberedt hvis noe skulle skje. Det må gjøres med en viss varsomhet, så man ikke skaper unødvendig frykt eller smitteeffekter hvor fokus på beredskap gir ideer til voldelige handlinger. Det er likevel viktigere at både ansatte og elever handler raskt og riktig om en situasjon skulle oppstå, og den beste måten å gjøre det på er ved å ha beredskapsøvelser. Hvis vi vet hva vi skal gjøre i en krise og har snakket sammen om det, skaper det også trygghet, sier Rita Helgesen.

Hva gjør du om en farlig situasjon oppstår i klassen din eller på skolen? Bare halvparten av skolene har øvd på dette. Foto: iStock