4
politisk leder lb # 3-20
Det digitale eksperimentet Koronakrisen har tvunget frem fulldigital undervisning, og bakom synger politikere som drømmer om nettbrett til alle og reduksjoner i læremiddel budsjettet. Vårens erfaringer vil påvirke undervisningen når elevene igjen møtes fysisk i klasserommet, men vil koronakrisen kunne forandre skolen totalt?
Politisk leder har ordet Rita Helgesen
JEG HAR VÆRT digital siden jeg i midten av 1980-årene brukte Nordisk institutt i Trondheims eneste datamaskin på et forskningsprosjekt om bildemediene og skolen. Siden har jeg vel vært en betinget entusiast og en varm tilhenger av å inkludere musikk, bilder, film og etter hvert digitale muligheter i fagundervisningen i den tro at det både øker motivasjonen og utvikler elevenes kognitive og estetiske ferdigheter. Det gir uendelige kilder til relevant fagstoff utenfor læreboka, men jeg har likevel holdt fast både i læreboka, klasseromsdialogen og tradisjonelle undervisningsmetoder i tillegg.
Digitale verktøy tilpasset undervisning De digitale verktøyene vi bruker, er ikke primært laget for undervisning, og kommersielle multinasjonale selskaper som Microsoft og Facebook blir plattformene vi tvinges til å bruke for å kunne undervise og holde kontakten med elevene. Mange hadde allerede godt innarbeidede rutiner og strukturer i form av interne læringsplattformer med planer, oppgaver, presentasjoner, og faglige kvalitetssikrede lenker styrt av faglæreren. Selv brukte jeg i mange år Fronter, og bygget opp digitale klasserom for hvert fag og hver klasse. Med nye læreplaner og nye klasser blir det bare å begynne helt på nytt i den plattformen arbeidsgiveren bestemmer at vi skal bruke – hvis de i det hele tatt legger opp til noe slikt, da. Det er jo billigere å bruke det som allerede ligger der åpent for alle, til tross for store svakheter ved personvern.
sess, der vi forventes å beherske stadig ny digital teknologi og samtidig ha oppdatert og kvalitetssikret fagkunnskap.
Truer læringsfellesskapet Digitaliseringen fører til økende individualisering. Omvendt undervisning, «flipped classroom», legger opp til at læreren legger ut gjennomgang av faglig stoff på nettet. Elevene ser på dette hjemme, og så brukes skoletiden på at læreren snakker med én og én eller små grupper, mens de andre for eksempel løser oppgaver. Brukt av og til er omvendt undervisning bra. Men blir dette den dominerende metoden, mister man den verdifulle læringskulturen i klassefellesskapet. Elevene er i tett dialog med læreren og hverandre, de kobler nytt lærestoff sammen med hva de vet fra før, hva de lurer på, og hva som er sentrale elementer i den nye kunnskapen. Ikke minst gir det rom til refleksjon, argumentasjon og kildekritikk. Og alt det er vanskelig å få til når det bare skal jobbes individuelt.
Teknologien øker ikke nødvendigvis læringen
Det tause klasserommet
Teknologien øker ikke nødvendigvis læringen eller tiden det tar å lære noe, men den gjør tilgangen til faglig innhold uendelig mye større. Den faglige godteridisken er fristende, men det er ikke sikkert at alt er like godt eller sunt. Vi har også erfart i disse koronatider at digitale plattformer er slitsomme i lengden. Vi får vondt i hodet og kroppen, og savner den fysiske dialogen og kontakten. Vårt digitale konsum handler jo ikke bare om jobb og læring, både lektorer og elever sjekker Facebook, Instagram og Twitter, vi leser digitale nyheter, hører på podcaster og slapper av med strømmeserier når arbeidsdagen er over. Vi er samtidig i en livslang læringspro-
Hermetiske og ferdige lærerforedrag på nett tar ikke høyde for at elevene har ulikt utgangspunkt, og gir ikke anledning til å sjekke ut at alle er med, inkorporere nye perspektiver og koble opp mot det elevene er opptatt av. Kollegaer forteller at det er så stille i dagens klasserom, stadig færre tør å stille spørsmål og delta i klassesamtalen. De vil helst snakke med læreren alene, uten at andre hører hva de sier. Vi trenger å gå i dybden
