Foreslår kollektiv tvangstrøye

«Det er svært oppsiktsvekkende at Utdanningsdirektoratet gir uttrykk for at de synes all kompetanseutvikling bør skje kollektivt, og at individuell etterutdanning ikke skal forekomme.»

AV | Inger Johanne Rein

DETTE HAR NORSK Lektorlag meldt inn til både Utdanningsdirektoratet og til kunnskapsminsiter Guri Melby. Fredag 15. mai deltok Rita Helgesen på et møte med Utdanningsdirektoratet der det ble lagt frem et forslag til retningslinjer for tilskudd til etterutdanning i den desentraliserte ordningen DeKomp. Forslag har provosert Norsk Lektorlag så kraftig at det er sendt et like kraftig varsku til statsråden. Forslag har provosert Norsk Lektorlag så kraftig at det er sendt et like kraftig varsku til statsråden.

Oppsiktsvekkende –Vi finner det svært oppsiktsvekkende at Utdanningsdirektoratet ignorerer Stortingets klare premiss om at ingen av skolens fag skal nedprioriteres, og at behovet for individuell kompetanseutvikling skal ivaretas. Tvert imot gav de i møtet eksplisitt uttrykk for at all kompetanseutvikling bør skje kollektivt, og at individuell etterutdanning ikke skal forekomme, sier Rita Helgesen. I ordlyden fra Utdanningsdirektoratet står det at «kompetansetiltakene er barnehage- og

skolebaserte, dvs. de bør favne så mange lærere/ansatte som mulig og fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele barnehagen/skolen.»

Brev til statsråden Utdanningsdirektoratet ønsket ingen forslag til tekstlige endringer i forslaget til retningslinjer, derfor har Norsk Lektorlag sendt innspill til både Udir og statsråden. –Skulle disse retningslinjene gå gjennom, vil det være vanskelig eller umulig for ansatte å delta på etterutdanning basert på individuelle behov. Da vil den eneste muligheten for lærere og lektorer til relevant faglig påfyll gå gjennom en langt mer tidkrevende videreutdanning for å få dekket behovet for kompetanseutvikling, sier hun.

Lite faglig –Jeg kan ikke forstå hvordan Utdanningsdirektoratet kan tro det skal komme noe av kvalitet ut av et forslag om en kollektiv etterutdanningspakke. Lektorer har i årevis meldt fra om meningsløse planleggingsdager og fellesmøter som stjeler verdifull tid fra faktisk planlegging av undervisning og faglig oppdatering. Vi hører også om lektorer som nektes å dra på Universitetets åpne og gratis fagdager, men som i

Skoleeiers ansvar for faglig og pedagogisk kompetanseutvikling Opplæringsloven § 10–8.Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.

En kompetanseutvikling som «favner så mange lærere som mulig» og som «fremmer kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele skolen» – det er IKKE dette lektorene etterspør.

stedet må sitte på felles planleggingsdager og hvor de får minimalt faglig utbytte, sier Helgesen.

Lærerkollegiene er svært ulikt sammensatt, og det er liten grunn til å anta at kollegaer har samme behov for etterutdanning selv om de deler arbeidsplass. På én skole kan en matematikklærer trenge etterutdanning i programmering, mens en nyutdannet matematikklektor trenger kompetanse om standpunktvurdering. –En ordning med desentralisert kompetanseutvikling som skal legge lokale behov til grunn, kan ikke styres fra Schweigaards gate 15 B. Kompetanseutvikling som «favner så mange lærere som mulig», og som fremmer kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele skolen» – det er IKKE dette lektorene etterspør, slår hun fast.

Det er lovpålagt at skoleeier skal sørge for kompetanseutvikling for å fornye og utvide faglig og pedagogisk kunnskap. Lærelystmeldingen fra 2017 ligger til grunn for DeKompordningen, og her understrekes fagenes viktige betydning i skolen: «Både nasjonale og lokale myndigheter må sikre at ingen av skolens fag nedprioriteres, verken i grunnutdanning eller i individuell og kollektiv kompetanseutvikling.»

Våre tillitsvalgte må få reell innflytelse DeKomp-ordningen har hittil ikke virket som den nedenfra og opp-ordningen som var intensjonen. Kontakten mellom de enkelte skolene ved skoleledere og aktuelle samarbeidsfora må få klarere retningslinjer, sier Rita Helgesen. Retningslinjene må påse at sammensetningen av samarbeidsforaene blir mer enhetlig. Tillitsvalgte i alle aktuelle arbeidstakerorganisasjoner må sikres representasjon på alle nivåer, slik at også de ansattes behov blir lyttet til. Formuleringen «relevante parter» i utkastet til retningslinjer er veldig ullen. Alle ansatte er relevante, og de bør være representert av sine fagforeninger i lokale og regionale fora. Én representant kan ikke tale på vegne av og ivareta behovene for alle lærere i hele utdanningsløpet.

Bedre informasjonsflyt om etterutdanningstilbud Retningslinjene må utformes slik at DeKomp får større transparens, sier Rita Helgesen. Det må stilles krav til bedre informasjon både internt og eksternt, slik at ordningen både kan inspiseres og inspirere med gode oversikter over hvilke kurstilbud som planlegges og gjennomføres regionalt. Utdanningsdirektoratet må gis ansvar for å koordinere informasjon om ordningen og påse at det utarbeides oversikter over behov og tilbud. Det er bevilget hele 230 millioner kroner til DeKompordningen for 2020. Norsk Lektorlag vil bruke alle anledninger til å minne om at faglig etterutdanning i forbindelse med fagfornyelsen ikke må glemmes i de andre regionale satsingene som er på trappene. Både Tett på-satsing og yrkesfagsatsing skal nå kjempe om oppmerksomheten regionalt med hensyn til kompetanseutvikling i skolesektoren. En prioritering av skreddersydde regionale kurs med disiplinfaglig innhold også for våre medlemsgrupper vil være et tegn på at skoleeierne ønsker å utvikle denne gruppen som den ressursen den er. –Det vil være et kjærkomment bidrag til at de med den høyeste kompetansen, ikke forsvinner ut av skolen i mangel av faglige utviklingsmuligheter, avslutter Rita Helgesen.

Kompetanseplaner må på plass på skolene –Norsk Lektorlag forventer at aktørene i etter- og videreutdanningsordningene ser ordningene i sammenheng, sier Rita Helgesen. Det må dessuten stilles krav til lokalt arbeid med kompetanseplaner for de ansatte.

I referansegruppen for DeKomp, som skal overvåke ordningen, er Norsk Lektorlag representert ved seniorrådgiver Dagne Nordli. Her blir det stadig rapportert om at enkeltskoler mangler helhetlige planer for kompetanseutvikling for sine ansatte. –Jeg mener skoleeier må kunne dokumentere prosesser for involvering på den enkelte skole og aktiv bruk av kompetanseplaner, som de er pålagt gjennom hovedtariffavtalen, for at de skal få tilskudd, sier Rita Helgesen.

Hva er DeKomp? «DeKomp» står for desentralisert kompetanseutvikling og er en etterutdanningssatsing der skoleeiere utvikler egne kompetanseutviklingstiltak for lærere i samarbeid både med den enkelte skolen og med universitets- og høyskolesektoren. Målet er et skreddersydd kurstilbud som møter lokale kompetanseutviklingsbehov. Økonomisk støtte gis som statlige midler til skoleeiere og universiteter og høyskoler. Oppstart var i 2018. Fylkeskommunene har deltatt i ordningen fra 2019. Ordningen får kritikk for ikke i tilstrekkelig grad å involvere lærere og deres tillitsvalgte i å kartlegge behov og å utvikle relevante faglige kurstilbud i tråd med disse. Norsk Lektorlag etterlyser en sterkere satsing på faglige kurs i regional regi.