5 minute read
Det nødvendige ubehaget
AV | Inger Johanne Rein
DA PSYKOLOG TRYGVE Børve deltok på Lektorkonferansen i 2019, stilte han spørsmål ved om evnen til å håndtere livet blir bedre ved at man fjerner belastning i barn og unges liv. –Smertetrykket og symptommengden ser ut til å være like stor som før, men de unge i dag tåler mindre enn tidligere. Hvis ungdom tror livet skal være en lykkereise, er det ikke så rart at de opplever en forventningsbrist. Mange unge håndterer dette fint, men noen tåler ikke helt virkeligheten, sa han
Børve mener dette er et problematisk aspekt ved hele den nordeuropeiske kulturen vår: tanken om at psykisk smerte, lidelse og ubehag er noe vi bør unngå.
Tankekraft
Trygve Børve har jobbet som psykolog i over tyve år, og de siste tre årene har han holdt kurs i livsmestringsprosjektet «Tankekraft» for lærere og videregående elever i Østfold.
Av over 200 lærere som har deltatt på kurset, hadde flere i utgangspunktet reservasjoner mot å jobbe med livsmestring idet kurset har startet. De var gjerne utkommandert av skoleledelsen og var usikre på om dette var noe de som faglærere skal jobbe med, men nesten alle snur i løpet av kurset. Evalueringene av kurset er veldig gode, og noen melder faktisk inn at de har endret elevsynet sitt etter å ha jobbet med tematikken.
Børve forteller at motivasjonen for å delta på kurs i livsmestring har vært sprikende i ulike elevgrupper. –Eleven på tømrerlinjen har ofte ikke vært like motivert som elevene på helse og sosial, sier han, men legger til at han tror at også de motvillige elevene har fått med seg redskaper de kan ha bruk for senere i livet. Det er nettopp dette forskerne ved Folkehelseinstituttet har ønsket å se på – langtidsvirkningene ved å kurse unge i å håndtere livets helt normale utfordringer.
Lærerne har en viktig rolle
Når begge foreldrene til de fleste av elevene er i fullt arbeid, har det falt mye på skolen å lære dem om å håndtere livet. Noen foreldre ser ut til å ha en ide om at livet til barna deres bør være smertefritt, og ringer til skolen for det minste opplevde ubehag hos eleven. –Man kan godt mene at det er urimelig, og ikke innenfor fagområdet til lærerne, men skolen er en arena hvor vi kan lære dem å mestre utfordringer bedre. Når vi får livsmestring inn i skolen, gir det mulighet for å trene på noen kjerneferdigheter – på å tåle bedre, sier han.
Må kunne mer
–Jeg møter mange lærere som sier at de ser at det er noe galt, men at de ikke får eleven til å åpne seg og fortelle, forteller han. Psykologen legger til at dette er vanskelige samtaler.
Han ser på det som et stort paradoks at det er psykologer som er opplært og har trening i avdekkende samtaler, mens det er lærerne som faktisk havner i situasjonen der disse mulighetene kommer.
Kunnskapsbanken til lærerne må være større. I dag kan de fleste lærere ikke nok, og da er det en risiko for at de trør feil og skader mer enn de gagner.
Børve mener at lærerne ikke kan trekke seg unna og si at dette ikke er deres fagområde. –Det er lærerne som er i klassene, og som kjenner elevene sine. Dersom man bare skal basere seg på folk utenfra som kommer og snakker om livsmestring, får det liten relevans og blir uten kontinuitet. Livsmestring bør flyte fritt mellom fagene, mener han.
Psykologer tror på belastning
Psykologer som gruppe virker å være mer opptatt av å bedre unges evne til å tåle belastning – så lenge den er innenfor normalen. Deler av det pedagogiske miljøet er kanskje mer opptatt av hvordan man skal beskytte og hindre stress.
Psykolog Trygve Børve har hatt mange turer til Østfold for å kurse elever og lærere i livsmestring. I mars var 14 deltakere fra PPT og oppfølgingstjenesten i Viken på et femdagerskurs i Tankekraft for oppfølgingstjenesten i Sarpsborg. Diskusjonene fra kurset fortsatte ut i lunsjen.
Børve erfarer gjennom arbeidet med barn og unge at de bruker språket til å lage et problem som egentlig ikke finnes. De diagnostiserer seg selv og det de opplever som vanskelig, som sosial angst, i stedet for å si at det er ubehagelig å stå foran klassen og snakke. –Vi fagfolk har trodd at åpenhet om psykiske problemer er bra. Man kan sikkert diskutere dette når man ser i hvilken grad unge mennesker bruker klinisk språk om vanlige problemer, sier han.
Det nødvendige ubehaget
–Vi ser at problemet ikke er selve ubehaget, men viljen til å oppleve ubehag. En del ungdommer strever med å presse seg, sier han.
Men det innebærer ofte ubehag å forberede seg på prøve og å lære noe. –Det er ikke eksamen i seg selv, eller leksene eller høringssituasjonen i klassen. Det er evnen din til å tåle det. Hvis man tar bort alt for å skåne elevene, hvordan skal de da tåle livet?
Flere fylker ble invitert i 2017, men bare Østfold fylkeskommune sa ja. Totalt har 2600 elever gått gjennom livsmestringskurset, og i tillegg har 220 lærere og lektorer i videregående skole i Østfold blitt kurset og gitt redskaper som hjelper denne kommunikasjonen og hjelpe elevene til å se på seg selv fra utsiden. I en periode på ti uker ble det undervist i livsmestringskurset Tankekraft ved ni videregående skoler i Østfold fylkeskommune og én skole i Ski kommune som en del av den vanlige skoleundervisningen.
Tankekraft – et livsmestringsprogram
TANKEKRAFT ER EN kognitiv metode for livsmestring og er et kurs utviklet av psykolog Trygve Børve på oppdrag fra Folkehelseinstituttet. Forskerne ønsker å følge de deltakende ungdommene over tid og se på framtidig yrkesdeltakelse og sykefravær.
Forskerne vil undersøke om Tankekraft styrker elevenes livskvalitet, selvfølelse, selvkontroll, skolekarakterer og tro på egne evner. Om det forebygger og minsker plager som angst og depresjon, og frafall fra skolen.
Han har tro på å lære barn og unge hensiktsmessig tenking. At de må lære seg ferdigheter som å hilse på ukjente, si nei og si ja og rydde opp i konflikter. –Livsmestring er ikke synonymt med psykisk helse eller fravær av plager. Livsmestring er større enn det. Å lære å håndtere ubehaget er helt essensielt for mennesker, og skolen spiller en svært viktig rolle i å lære de unge dette, avslutter han.
Undersøkelsen skal publiseres i 2020. Forskerne skal koble datamaterialet til UngData, og håper å få midler til å følge elevene i opptil 15 år etterpå for å se på fullført utdanning, yrkesvalg og arbeidsdeltakelse.
