Lektorbladet # 3 2020

Page 1

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  #3-2020, 19. årgang

Antibac to school Side 2–13

Illustrasjon: Pål Dybwik

Kollektivismen

Fremtidig eksamen

Bør all etterutdanning være kollektiv? Nei! mener Norsk Lektorlag. Side 14–15

Flere vil endre trekkordningen og ha mer elevinnflytelse på eksamen Side 18–19


2

3-20

leder   lb # 3-20

Ca. 1 meter

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

ETTER ÅTTE UKER beinhard jobbing hjemmefra med digitale undervisnings- og vurderingsopplegg måtte mye forkastes og tilpasses en fragmentert skolehverdag og en daglig kamp om å holde elever, kohorter og kollegaer én meter fra hverandre. Så kommer beskjeden om at smittevernveilederen er tolket for strengt, og at man må lese veilederen grundigere. Det viser seg at en meter ikke nødvendigvis er en meter. Denne nyheten, hvis den har nådd Paris, må ha skapt oppstandelse i Meterbyrået i Sèvres. Men verken franskmennene eller de hundre byråkratene i Justervesenet kan bidra med presisjon når man ikke vet om én meters avstand gjelder fra skulder til skulder eller fingertupp til fingertupp. Det de garantert kan bekrefte, er at når pultene står én meter fra hverandre, lar det seg ikke gjøre å smyge mellom rekkene uten å bryte smittevernsreglene. Og når beskjeden om å lese veilederne grundigere går til en gruppe arbeidstakere som

i sin helhet befinner seg på PIAACs øverste ferdighetsnivå av avanserte lesere – er det ikke rart at lærerstanden provoseres. Samtidig, etter timevis av ubetalt koronamerarbeid, digital slitasje og stadige omveltninger av arbeidshverdagen, får man beskjed om at det ikke er utsikter til verken knapper eller glansbilder i lønnsoppgjøret. Kanskje bør vi stille andre krav og bytte ut lærer-, adjunkt og lektortitler med centurion, primus pilus og andre kohortrelaterte titler? Uten at det hadde hjulpet en centimeter på tiår med lønnsetterslep. Ikke ca. litt engang.

En lektors korona-klagesang Jeg er – egentlig – glødende opptatt av undervisningen, toppmotivert og engasjert. Men jeg har vært med i gamet i tredve år og sett at kravene og arbeidsoppgavene stadig øker. Jeg har bitt tennene sammen på hjemmekontoret, dokumentert, oppdatert meg faglig, slåss som en ensom Don Quijote mot lite intuitive datasystemer og stadig høyere krav om toppkarakterer fra elevene. Og gitt mitt beste – uansett. Med 135 elever var det ikke rolig før skolene stengte heller, men i den nye digitale hverdagen ble arbeidsdagene mine i gjennomsnitt tolv timer lange. ­Helgen før påske brukte jeg til å rette seksti geografiprøver. Helgen før det igjen var det tutorials for å bli bedre på fjernundervisning. Lære tusen smarte grep, orientere meg i all verdens muligheter til chat, konferanse, diskusjoner, gruppehjemmeside, Lock Down Browser, Skype, Zoom, og unevnelig mange gode

råd og tips – det fins et osean av muligheter til den som holder på å drukne. Jeg har snakket med alle klasser via konferansefunksjonen – ensomt! Jeg snakker, ingen elev vil si noe, ikke slår de på kamera heller. Jeg, derimot har «outet» meg med bad hair og ser at jeg virkelig ikke har noen gode vinkler. Jeg har laget «gruppehjemmesider» – her er jeg litt stolt, og har besøkt de forskjellige gruppene. Jeg er spent om dette har hatt den ønskete læringseffekten. Ledelsen min har fulgt oss opp med jernhånd. Det har vært digitale møter med hele kollegiet, avdelingsmøter, medarbeidersamtaler, faglagsmøter, teammøter, møter med lærere som man kan jobbe sammen med for å spare litt tid. Men i sum er ingen tid spart. Hvor er den gylne middelveien? Kan man be om litt omsorg for egen del, tro? Å få en smiley fra rektor på mail er fint, men er det nok?

Nå er vi nærmest over natten tilbake på skolen igjen. Det er nye runder med grunnlag for standpunkt, og ingen eksamener å forberede elevene til. Det kommer klager på mail, både fra foreldre og fra elevene selv. De har visst ikke lært noe på hjemmeskolen, og det er lærerens skyld.. Jeg skulle nesten ønske jeg var jurist for å kunne svare, men jeg er forsiktig og saklig, må ikke skrive noe dumt. Men hvordan skal jeg svare på klagen på nitten sider som nettopp kom inn i postkassen – og det FØR standpunkt er satt? Jeg besinner meg og sender den videre til Lektorlaget i håp om at de sender ut en redningsbøye mens jeg trår vannet. Jeg nærmer meg 60 med stormskritt, og jeg synger på siste verset.

Lektoren


# 3-20

Innhold

7 Usikkert om lønn

Lønnsveksten for 2020 er nedjustert fra 3,6 til 1,5 prosent.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Status korona

7

Lønnsoppgjøret utsatt

8

Koronavettreglene i skolen

9

Yrkesskadeerstatning ved korona

9

Bruk av munnbind

10 Medlemsundersøkelse

18–19 Eksamen og vurdering Mange har sagt hva de synes om fremtidens eksamens- og vurderingsordninger.

14 Vil ha kollektiv etterutdanning 16 Mer etter- og videreutdanning

til lektorene

17 Filming under skjørtet i retten 18 2000 om eksamen

og vurdering

20 Stress og press blant barn og

unge

24 Skjerpede krav i

voksenopplæringen

20–23 Stress og livsmestring

Blir egentlig livet enklere om man prøver å fjerne all belastning?

25 Cand.smile. 26 Historisk tilbakeblikk 27 Vi leker ikke skole, Guri Melby

Ørjan Arve Sunde

28 Juridisk talt 30 Tariffspalten – samarbeid

i krisetider

32 Digitale kurs for tillitsvalgte

Norsk Lektorlag har i vår startet utvikling av digitale kurs for tillitsvalgte.

32 Digital kursing for tillitsvalgte 34 Særlig detaljstyrt stilling 35 Fylkesårsmøter 36 Spørsmål og svar 37 Lektorquiz 38 Kontaktinformasjon


4

politisk leder   lb # 3-20

Det digitale eksperimentet Koronakrisen har tvunget frem fulldigital undervisning, og bakom synger politikere som drømmer om nettbrett til alle og reduksjoner i læremiddel­ budsjettet. Vårens erfaringer vil påvirke undervisningen når elevene igjen møtes fysisk i klasserommet, men vil koronakrisen kunne forandre skolen totalt?

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

JEG HAR VÆRT digital siden jeg i midten av 1980-årene brukte Nordisk institutt i Trondheims eneste datamaskin på et forsk­ningsprosjekt om bildemediene og skolen. Siden har jeg vel vært en betinget entusiast og en varm tilhenger av å inkludere musikk, bilder, film og etter hvert digitale muligheter i fagundervisningen i den tro at det både øker motivasjonen og utvikler elevenes kognitive og estetiske ferdigheter. Det gir uendelige kilder til relevant fagstoff utenfor læreboka, men jeg har likevel holdt fast både i læreboka, klasseromsdialogen og tradisjonelle undervisningsmetoder i tillegg.

Digitale verktøy tilpasset undervisning De digitale verktøyene vi bruker, er ikke primært laget for undervisning, og kommersielle multinasjonale selskaper som Microsoft og Facebook blir plattformene vi tvinges til å bruke for å kunne undervise og holde kontakten med elevene. Mange hadde allerede godt innarbeidede rutiner og strukturer i form av interne læringsplattformer med planer, oppgaver, presentasjoner, og faglige kvalitetssikrede lenker styrt av faglæreren. Selv brukte jeg i mange år Fronter, og bygget opp digitale klasserom for hvert fag og hver klasse. Med nye læreplaner og nye klasser blir det bare å begynne helt på nytt i den plattformen arbeidsgiveren bestemmer at vi skal bruke – hvis de i det hele tatt legger opp til noe slikt, da. Det er jo billigere å bruke det som allerede ligger der åpent for alle, til tross for store svakheter ved personvern.

sess, der vi forventes å beherske stadig ny digital teknologi og samtidig ha oppdatert og kvalitetssikret fagkunnskap.

Truer læringsfellesskapet Digitaliseringen fører til økende individualisering. Omvendt undervisning, «flipped classroom», legger opp til at læreren legger ut gjennomgang av faglig stoff på nettet. Elevene ser på dette hjemme, og så brukes skoletiden på at læreren snakker med én og én eller små grupper, mens de andre for eksempel løser oppgaver. Brukt av og til er omvendt undervisning bra. Men blir dette den dominerende metoden, mister man den verdifulle læringskulturen i klassefellesskapet. Elevene er i tett dialog med læreren og hverandre, de kobler nytt lærestoff sammen med hva de vet fra før, hva de lurer på, og hva som er sentrale elementer i den nye kunnskapen. Ikke minst gir det rom til refleksjon, argumentasjon og kildekritikk. Og alt det er vanskelig å få til når det bare skal jobbes individuelt.

Teknologien øker ikke nødvendigvis læringen

Det tause klasserommet

Teknologien øker ikke nødvendigvis læringen eller tiden det tar å lære noe, men den gjør tilgangen til faglig innhold uendelig mye større. Den faglige godteridisken er fristende, men det er ikke sikkert at alt er like godt eller sunt. Vi har også erfart i disse koronatider at digitale plattformer er slitsomme i lengden. Vi får vondt i hodet og kroppen, og savner den fysiske dialogen og kontakten. Vårt digitale konsum handler jo ikke bare om jobb og læring, både lektorer og elever sjekker Facebook, Instagram og Twitter, vi leser digitale nyheter, hører på podcaster og slapper av med strømmeserier når arbeidsdagen er over. Vi er samtidig i en livslang læringspro-

Hermetiske og ferdige lærerforedrag på nett tar ikke høyde for at elevene har ulikt utgangspunkt, og gir ikke anledning til å sjekke ut at alle er med, inkorporere nye perspektiver og koble opp mot det elevene er opptatt av. Kollegaer forteller at det er så stille i dagens klasserom, stadig færre tør å stille spørsmål og delta i klassesamtalen. De vil helst snakke med læreren alene, uten at andre hører hva de sier. Vi trenger å gå i dybden


lb # 3-20   politisk leder

Et taust klasserom der alle sitter og knotter og kommuniserer digitalt med de andre i klassen – eller andre fysiske steder – er mitt fremtidsmareritt.

sammen, og vi trenger å løse faglige problemer i fellesskap. Et taust klasserom der alle sitter og knotter og kommuniserer digitalt med de andre i klassen – eller andre fysiske steder – er mitt fremtidsmareritt. Digital teknologi er laget for å løse problemer, men er ikke selve løsningen. Menneskene er fortsatt viktigst. Vi lærer gjennom det vi tenker og det vi gjør, ikke ved at vi bruker et nettbrett. Lektoren er fortsatt avgjørende for læringen, gjennom sine kunnskaper om faget, innholdet i faget og didaktiske og pedagogisk tilrettelegging av undervisningen uansett verktøy. Vi må gjøre de digitale verktøyene til våre venner, bruke dem der de har en hensikt og fungerer godt. Elevene trenger faglig ledelse og faglig samhandling for å lære.

Kan fremme og hemme stress Digital undervisning har vist seg å være positivt for elever med sosial angst. Flere medlemmer melder om at denne elevgruppen tør opp og i større grad bidrar faglig når hun eller han har læreren for seg selv i digital samtale. Men andre elever blir stresset av at de må gjøre mer på egen hånd, at de blir isolert fra vennene og det sosiale fellesskapet. Elever som sliter med motivasjonen, og elever som har hatt mye fravær tidligere, har en tendens til å «forsvinne» når fravær ikke skal føres. Å opprettholde normal døgnrytme kan også være vanskelig når man bare er hjemme. Ikke alle elever er like digitalt kompetente. For den digitale lektoren i koronatiden er stress også noe av det første som nevnes. Det er slitsomt å undervise digitalt, ha alle møter med kollegaene på nett og chatte med elever som tar kontakt til alle døgnets tider. Og ikke minst skal oppleggene være faglig gode og varierte. Det tar tid. Mye tid.

«Den nye eleven» Høgskolelektor Siri Wieberg Klausen har nettopp skrevet en doktorgradsavhandling om digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i videregående opplæring1, forskning som er spesielt aktuell i disse dager. «Den nye eleven» beskrives av lærerne som «utålmodige» når de krever at undervisningen «ikke må være kjedelig»; den skal være «morsom». Lærere på yrkesfag og studiespesialiserende opplever at undervisningen i dag må «underholde», «gå fort», «være variert», og at det «fungerer [ikke] lenger å undervise på tavla». I tillegg sier lærerne at undervisningen de gir, må være «visuell». Elevenes medievaner og digitale fritidskompetanse påvirker og rekontekstualiserer undervisningen, ifølge Wieberg Klausen.2 Hun mener samtidig at det er en myte at alle unge mennesker er digitalt kompetente. De kan sosiale medier og gaming, men de er ikke like gode på de digitale ferdig­ hetene skolen krever. Hun frykter at denne elevgruppen faller utenfor faglig.3 Wieberg Klausen viser til at det i utdanningspolitiske dokumenter er tydelig teknologioptimisme, og kritiserer en tenkning hun hevder er preget av kapitalisme og nyliberalisme i perioden fra 2013 og frem til fagfornyelsen. «Den nye elevens» digitale potensiale må «dyrkes frem»: Det er åpenbart at utdanningsmyndighetene anser «den nye eleven» for i seg selv å representere en ny form for ekstern sosial struktur som skolen bare må tilpasse seg. I de utdanningspolitiske dokumentene argumenteres det også hyppig for at det nasjonale næringslivet trenger «oppdatert IKTkompetanse» fordi oljen ikke vil være en evig inntektskilde, og fordi eldrebølgen er underveis. Sosiale struktu-

rer i samfunnet er dermed i endring. Norge må følgelig satse på å utvikle digital kompetanse som nasjonen kan leve av i fremtiden. Dagens elever tildeles derfor rollen som fremtidige digitale innovatører og entreprenører for næringslivet.

Hva betyr dette for fagfornyelsen? Vi kan være enige eller uenige i det politiske og ideologiske aspektet hos Wieberg Klausen, men uansett vil vi møte noen sentrale dilemmaer. Elevene er annerledes enn de var for bare noen år siden, og de nye læreplanene forutsetter langt på vei velfungerende, motiverte og selvstendige elever. De skal utdanne seg i og arbeide og leve i en digital verden vi ikke vet hvordan blir. Samtidig skal faglige kunnskaper, tradisjoner og dannelsesaspektet ivaretas. Vi skal også ta vare på alle elever, også de som trenger hjelp både faglig, sosialt – og digitalt. Fagutvalgene i Norsk Lektorlag og sentralstyret har pekt på at mange av læreplanene i fagfornyelsen er åpne og ulne, og at kompetansemålene krever at de som skal undervise er faglig kompetente. Og svaret er uansett ikke bare å kjøre på med mer digitalisering. Om ikke annet, tror jeg de siste to månedene har vist at fellesskapet og læringsmiljøet i klasserommene har vært savnet av de aller fleste.

Noter 1 https://brage.inn.no/inn-xmlui/ handle/11250/2643315. Fra kritt til programmering: en kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i norsk videregående opplæring. Høgskolen i Innlandet 2020. 2 https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2643315, s. 246 3 https://forskning.no/hogskolen-iinnlandet-innovasjon-partner/krisenkommer-til-a-endre-skolen/1663742

5


6

aktuelt   lb # 3-20

Tre månader med koronaskule Like brått som skulebygga vart stengde – vart dei opna igjen. Overarbeidde og slitne lærarar og lektorar treng å få ei snarleg avklaring om korleis skulekvardagen vil bli til neste skuleår. AV | Inger Johanne Rein

DET NÆRMAR SEG tre månader sidan

skulebygga vart stengde – og snart ein månad sidan dei opna opp igjen. Etter eit par veker er det klart at undervisningstilbodet er særs ulikt frå skule til skule og frå kommune til kommune. Det er utfordringar med altfor raske prosessar utan at tillitsvalde er godt nok involverte, det er mangel på informasjon, det er utfordringar med skuleskyss, og ikkje minst har mange skular for små og få klasserom til å klare å overhalde smittevernreglane inne, og arbeidsromma til lærarane er heller ikkje utforma slik at dei er trygge for dei tilsette i skulen.

God tid – eller ikkje I spørjetimen på Stortinget 20. mai vedkjende kunnskapsminister Guri Melby at situasjonen etter gjen­opninga av skulane var krevjande, men ho mente skulane hadde fått god tid på seg til å førebu gjenopninga. Dette siste stemmer ikkje heilt med tilbakemeldingane frå tillitsvalde i Norsk Lektorlag. Hovudtillitsvalde i Norsk Lektorlag har meldt inn at fristen var altfor kort då det vart bestemt at skulane skulle opne igjen. Lite informasjon og til dels lite involvering av dei tillitsvalde var eit stort problem. Det vart laga nye læreplanar som ofte var rigide og lite gjennomtenkte. Dei tillitsvalde fortel også om utfordringar med å overhalde smittevernreglane i små klasserom, i

«Heldigvis er det ikke lenge til sommerferien, og medlemmene er innstilt på å holde ut frem til standpunktkarakterer er satt. Likevel, det er viktig at statsråden får krystallklar tilbakemelding på at dagens løsning ikke er bærekraftig. Hvis de rådende smittevernstiltakene fortsetter utover høsten, må man finne andre løsninger.» Tillitsvalgt i Norsk Lektorlag

tronge gangar og på arbeidsromma. Og dersom ein har klart overhalde reglane inne, er det umogeleg å handheve ein meters-regelen i friminutta. Rita Helgesen meiner det er svært viktig å få på bordet forventningar og viktige avklaringar for neste skuleår. Både stenginga av skulen og gjenopninga har medført svært mykje ekstraarbeid for allereie overarbeidde lærarar og lektorar. Neste skuleår må det avtalast på skulenivå og i det enkelte faget korleis ein løyser oppgåver og krav innanfor gjeldande arbeidstidsavtale – særleg dersom det framleis vert kombinasjonar av klasseromsundervisning og digital undervisning og klassene er splitta opp i små grupper som krev dobbel undervisningstid.

Uavklart om fråvær og eksamen Statsråden har allereie sagt at det ikkje er råd å seie noko sikkert om korleis det vert i skulen til hausen, men at vi må

vente og sjå utover sommaren. Ho kan heller ikkje love at ein frå neste skuleår er tilbake til normalen med eksamen og fråværsføring når skuleåret 2020–2021 startar. Melby la til at FAFO leverer sin sluttrapport frå evalueringa av fråværsgrensa innan 1. juni, og at departementet deretter, uavhengig av koronasituasjonen, vurderer om det er grunn til å gjere meir varige endringar i fråværsreglane. – No som vi nærmar oss skuleferie, er det svært viktig at vi i god tid før skulestarten i august veit kva som ventar oss. Ingen kan forvente at lærarstanden skal gå inn i eit nytt arbeidsår utan å får betalt for alt ekstraarbeidet som dei gjer. Eg forstår at det er vanskeleg for statsråden å spå korleis hausten blir, men vi veit at det vil handle om ressursar, organisering og planlegging – og dersom skuleleiarane skal få dette til på ein god måte, må tillitsvalde inn i planlegginga i god tid, seier Rita Helgesen.


lb # 3-20   aktuelt

Usikkerheit om lønnsoppgjeret Regjeringa har nedjustert forventa lønnsvekst i 2020 frå 3,6 til 1,5 prosent. I KS er dette allereie fordelt. AV | Inger Johanne Rein

MYKJE LÅG TIL rette for eit godt lønns-

oppgjer for lektorane i 2020, men så kom koronaviruset. Fellesforbundet og Norsk Industri rakk såvidt å setje seg ved forhandlingsbordet 10. mars før heile Noreg vart koronastengt. 3. august skal Fellesforbundet og Norsk Industri møtast igjen for å setje rammene for kva norsk økonomi toler – det såkalla frontfaget.

Ned til 2 prosent Lønnsveksten i 2020 var opphaveleg anslått til 3,6 prosent, men koronakrisa har gjort at regjeringa justerte ned forventa lønnsvekst til 1,5 prosent i revidert nasjonalbudsjett. Statistisk sentralbyrå har til samanlikning eit vekstanslag på 2,0 prosent. Dersom årsveksten i 2020 blir på 1,5 prosent, er dette allereie fordelt på tilsette i kommunar og fylkeskommunar. I KS er overhenget på 1,3 prosent, i Oslo kommune er overhenget 0,87 prosent. I begge områda er det ei gliding på 0,2–0,3 prosent. Overhenget er lønnsauken du allereie har fått i oppgjeret året før, og gliding er lønnstillegg gitt utanom lønnsoppgjera. Det betyr at det meste av ramma for vekst allereie er fordelt, og dette er dårleg nytt for dei lærargruppene med lengst utdanning som stod for tur i det som var forventa skulle bli eit godt 2020-oppgjer.

Skulle vore eit lektoroppgjer Fjorårets lønnsoppgjer gav eit lønnsløft til sjukepleiarane, og då fulgte lærergruppene med kortast utdanning

Mykje låg til rette for eit godt lønnsoppgjer for lektorane i 2020, men så kom koronaviruset.

med på lasset og fekk same lønnsløftet. Lærarar og adjunktar med tre og fire års utdanning fekk ein lønnsvekst frå 5,7 til 11,9 prosent alt etter ansiennitet. Adjunktar med tillegg og lektorgruppene fekk ein lønnsvekst mellom 3,0 og 3,3 prosent. I meklingsprosessen vart det, slik Akademikerne oppfatta det, lagt gode føringar for å løfte lektorane i oppgjeret 2020. Det vart mellom anna sett ned to utval, der den eine skulle analysere og samanlikne lønnsstatistikken frå 2004 til 2019 for undervisningspersonale med andre kommunetilsette. Denne rapporten skulle ligge som underlagsmateriale for årets oppgjer. Her skulle mellom anna lektorane i vidaregåande skule skiljast ut som eiga gruppe. Det andre utvalet skulle sjå på utfordringane med å rekruttere og behalde lærarar og lektorar – og foreslå tarifftiltak for å oppnå dette.

– Rapportane er ikkje ferdige, men målsetjinga er at dei skal vere ferdige før sommaren, seier Tonje Leborg, forhandlingsansvarleg for Norsk Lektorlag i Oslo og KS. Ho er representanten for Akademikerne i utvalet som skal sjå på rekrutteringa. Det er framleis usikkert kva som skjer over sommaren. NHO har opna for å hoppe over årets lønnsoppgjer – LO strittar imot. Utdanningsforbundet har signalisert at det ikkje er umogeleg å sjå føre seg ei utsetjing av oppgjeret til neste år. Nokre manar til at offentleg tilsette må vise solidaritet med arbeidslause og permitterte no som økonomien går dårleg. Og sjølv om mange har stor forståing for dette, er det også frustrasjon over at tilsette i offentleg sektor alltid får beskjed om vise måtehald når det går godt i det private og å vise solidaritet når det går dårleg.

7


8

aktuelt   lb # 3-20

NORSK LEKTORLAGS

KORONAVETTREGLER I SKOLEN  1. Trygge skoler krever entydige lokale ­smitte­vernregler som konkretiserer nasjonale smittevernveiledere. Kunnskapsministeren har understreket behovet for å finne gode lokale løsninger, og at smittevernveilederne er dynamiske dokumenter som kan justeres, basert på tilbakemeldinger fra dem som skal ta dem i bruk.

2. Krise krever samarbeid: Tett dialog med ­tillitsvalgte gir tryggere skoler.

God involvering av tillitsvalgte er avgjørende for en trygg gjenåpning. De tillitsvalgte kjenner driften lokalt, og kan bidra konstruktivt til forsvarlig håndheving av hygiene- og smitteverntiltakene. Arbeidsgiverne må bruke medbestemmelsesorganene aktivt. Verneombudet må også delta aktivt.

3. Følg alltid hovedprinsippene for trygt samvær på skolene: • syke skal ikke møte • redusert kontakt mellom personer • gode rutiner for håndhygiene og renhold

4. Gruppestørrelsen må tilpasses romstørrelsen – alltid minst én meters avstand mellom personer.

Er klasserommet for lite for hele gruppen, må den deles. Smittevernveilederen for de høye skoletrinnene er tydelig på at personer skal holde én meters avstand, men utydelig på gruppestørrelse. Dette må derfor sees i sammenheng. I barneskolen skal faste grupper (kohorter) redusere smittefare, også her er én meters avstand viktig, selv om det kan være vanskelig å følge for de aller minste elevene.

5. Bruk helsefaglig kompetanse til smittevern­ opplæring.

Skolering av alle ansatte og elever om veilederens innhold vil være avgjørende for effekten. Skolens helsesykepleier eller annen helsefaglig kompetanse må tas i bruk for å gi ansatte og elever nødvendig opplæring i godt smittevern. Fordi smitteverntiltak kan bli endret over tid og avviklet gradvis, kan det også være behov for å skolere ansatte og elever ytterligere dersom smittevernpraksisen blir vesentlig endret.

Koronavettregler i skolen per 26. mai 2020.

6. Respekter fagkunnskap: Lektorer og lærere skal undervise, renholdere skal utføre smittevask. Veilederen legger opp til langt mer omfattende daglig rengjøring enn tidligere, men er ikke tydelig på hvem som skal gjøre jobben. Det må derfor påregnes økt bruk av renholdere. Renholdsoperatør er et eget fag. Både for godt og trygt renhold, men også for undervisningspersonalets samlede arbeidsbelastning, kan ikke elevene eller undervisningspersonalet få ansvar for økt renhold.

7. Trygg håndvask krever nok tid og nok avstand.

Når mange på skolen trenger å vaske hendene samtidig, må gode rutiner som tar høyde for tidsbruk og trygg avstand, være på plass.

8. Mindre fysisk kontakt er godt smittevern. Utnytt digitale verktøy til møter og gjør egnet arbeid hjemme.

Få skoler er bygget med så mye plass til hver ansatt som kreves nå. Både arbeidsrom og fellesrom legger ofte opp til at ansatte må sitte og bevege seg svært tett. For best mulig smittevern bør alt arbeid som er egnet til det, fortsatt gjøres hjemmefra eller med digitale verktøy (videomøter) o.l.

9. God undervisning krever forsvarlig arbeidsbe­ lastning over tid. Nok bemanning er avgjørende. Ekstra undervisningsarbeid må kompenseres.

Lokale planer for skoleåpning bør ha på plass hvordan sykefravær skal håndteres, hvis mange ansatte blir syke samtidig. Digital fjernundervisning skaper i seg selv merarbeid, og må fortsette for elever som trenger dette. Når dette skal kombineres med skoleundervisning som påvirkes av smitteverntiltakene, er det behov for flere ansatte. Det er en viktig del av et forsvarlig og forebyggende smittevernarbeid at skolene tar i bruk nok tilkallingsvikarer. Pålagt undervisning utover den enkeltes årsrammer for undervisning er overtid.

10. Ansatte i risikogrupper har rett til tilrettelegging

etter individuelle behov.

Arbeidsgiver har lovpålagt ansvar for å tilrettelegge. Dette må diskuteres konkret med den ansatte, ledelsen må tilpasse graden av tilrettelegging etter behovet hos den ansatte. Folkehelseinstituttet anbefaler at arbeidstakere i risikogrupper i samråd med arbeidsgiveren vurderer behovet for tilrettelagt arbeid vurdert ut fra individuell risiko. Folkehelseinstituttet har tydelig fastlagt at disse tre gruppene har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19: 1) personer over 65 år, 2) personer med hjerte- og karsykdom og 3) personer med diabetes.


lb # 3-20   aktuelt

Yrkesskadeerstatning ved koronasmitte Koronasmitte ble tatt inn på listen over sykdommer som kan gi rett til yrkesskadeerstatning for helsepersonell. Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter overfor Norsk Lektorlag at smitte påført i undervisningssituasjoner kan falle inn under reglene for yrkesskade. I APRIL ENDRET regjeringen yrkesska-

dereglene i folketrygden, slik at helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb, sikres gode økonomiske rettigheter. Reglene gjelder fra 1. mars 2020. Reglene omfatter primært ansatte i helsevesenet, men det ble også lagt opp til at regelendringene skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset. – Vi tok kontakt med arbeids- og sosialdepartementet umiddelbart for å få klarhet i om dette også ville gjelde

for lærere som må gå tilbake til klasserommene og potensielt utsettes for en større smitterisiko, forteller Norsk Lektorlags advokat, Else Leona McClimans.

Lærerne omfattes av reglene I brev fra departementet 12. mai bekreftes det at smitte påført i undervisningssituasjoner kan omfattes av disse nye yrkesskadereglene. – Dette var viktig å få bekreftet for våre medlemmer, siden det fortsatt er usikkert hvilke langtidsskader korona­ smittede kan få, og i hvilket omfang, sier McClimans.

For å få godkjent en sykdom som yrkessykdom må den ha blitt påført arbeidstakeren mens vedkommende var «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», og smitten må anses påført der i miljøer med «særskilt sykdoms- eller smittefare». Reglene for yrkesskade vil altså gjelde dersom man blir smittet på jobb av covid-19 og får påfølgende alvorlige komplikasjoner. Korona­ smitte og covid-19 ble ført opp på listen over sykdommer som kan gi rett til yrkesskadeerstatning fordi man i denne fasen ikke vet nok om ettervirkningene av koronaviruset.

Nikabforbudet og munnbind Forbudet mot ansiktsplagg for lærere i undervisningen gjelder ikke munnbind. DERSOM MAN UNDERVISER flere store

klasser og er bekymret for å bli smittet av koronaviruset, er det da lov å bruke munnbind for å beskytte seg i skolen? Generelt sett er det greit å forholde seg til fagmyndighetenes smittevernråd, og de har ikke anbefalt bruk av munnbind i skoleverket. Likevel, en klok skoleeier vil antagelig ikke nekte bekymrede lærere å bruke munnbind, men kan komme med samme argumenter som diskusjonen om nikab-forbudet i norsk skole, nemlig at den non-verbale kommunikasjonen er så viktig for forholdet lærer–elev at det er viktig at ansiktet er synlig i undervisningssituasjonen. Bruk av munnbind kan forvan-

ske kommunikasjonen mellom lærer og elev. Det er et generelt forbud mot å bruke ansiktsplagg i norsk skole. Dette gjelder for både lærere og elever på alle trinn, inkludert høyskolesektoren. Begrunnelsen bak forbudet er at ansiktsuttrykk er en del av kommunikasjonen mellom mennesker og det som er viktig i en opplæringssituasjon. Forbudet mot ansiktsplagg for lærere gjelder bare i undervisningssituasjonen, ikke ellers.

Unntak Bestemmelsen har et unntak for verneutstyr og smittevernutstyr. Forbudet mot ansiktsplagg gjelder ikke hvis det

er klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller trygghetsmessige forhold som tilsier bruk. Forbudet rammer altså ikke plagg brukt på grunn av kulde eller sterk sol, utkledningsutstyr som blir brukt i samband med skuespill, bandasjer, munnbind eller verneutstyr. Forarbeidene sier ikke noe mer enn dette om munnbind. Skoleeier kan nok ikke nekte deg å bruke munnbind dersom du opplever deg som mindre smitteutsatt gjennom å bruke munnbindet, særlig ikke om du kan vise til at du daglig er i kontakt med mange elever på tvers av såkalte kohorter. Dersom du selv er syk, må du selvsagt holde deg hjemme.

9


10

aktuelt   lb # 3-20

Rapport fra hjemmekontoret Lektorene melder om økt arbeidsbelastning, utfordringer med elever som forsvinner, og få retningslinjer – men mange peker også på lærdommene en kan trekke ut av månedene med fjernundervisning av elevene. AV | Inger Johanne Rein

MEDLEMMENE I NORSK Lektorlag har i

Seks av ti jobbet mer

en medlemsundersøkelse fortalt om sine erfaringer etter to måneder med PC på kjøkkenbenken med undervisning og elevkontakt via skjerm med få retningslinjer fra skoleledelsen, enkelte også med oppfølging av egne barn. Erfaringene spriker, men felles for de aller fleste er at perioden har vært mer arbeidskrevende og slitsom enn normalen.

Norsk Lektorlag sendte i april en medlemsundersøkelse til yrkesaktive medlemmer, og har fått svar fra 1500. Ni av ti har jobbet hjemmefra fra skolene ble stengt 12. mars. Seks av ti har jobbet mer i perioden, og av disse har nesten fire av ti jobbet fire til seks timer mer per uke, mens nesten to av ti oppgir å ha jobbet mer enn tolv timer mer per uke enn normalt. De viktigste årsakene

til større tidsbruk er at det er mer tidkrevende å søke kontakt med og følge opp elever, at det er mer tidkrevende å forberede undervisningen i denne situasjonen, og at det også er mer tidkrevende å gjennomføre undervisning kun via digitale flater. Flere oppgir krevende arbeidsforhold både knyttet til mangel på godt utstyr, forventninger om digital tilgjengelighet fra morgen til kveld og tidkre-

Mange har savnet både kollegaer og elever i den perioden skolebyggene har vært stengt - og alt skolearbeidet ble flyttet til hjemmekontorene. Her er ansatte ved Oslo handelsgymnasium før koronaviruset. (Foro: Eva Rose)


lb # 3-20   aktuelt

vende oppfølging av elever. Andre viser til at det er krevende å skulle følge opp egne barn på toppen av generell økt arbeidsbelastning. I underkant av én av ti oppgir at de har jobbet mindre i perioden – og dette kobles til at de har små barn hjemme som har gjort det vanskelig å jobbe fullt ut. Andre oppgir en mindre belastende arbeidssituasjon på grunn av større fleksibilitet i når og hvor undervisningen skulle forberedes, med redusert reisetid og færre møter.

Digital slitasje og bruk av privat utstyr I tillegg til dette oppgir over 60 prosent at det er tidkrevende med for mange systemer for rapportering, elevkontakt og fjernundervisning. Halvparten av lektorene oppgir at de har fått opplæring i bruk av digitale verktøy i undervisningen – mens nesten like mange (43

prosent) ikke har fått det. Bare én av fem oppgir at de har fått didaktiske retningslinjer om hvordan en kan undervise på en god måte i perioden skolene er stengt, og av disse har flest fått slike retningslinjer av sin fagleder eller avdelingsleder. Alle har brukt sitt eget utstyr: mobil, PC, Mac, bredbånd og hodetelefoner. Bare seks prosent av lektorene oppgir at skolen har en ordning for kompensasjon for bruk av eget utstyr. Én av fem sier også at de nylig har kjøpt inn utstyr for egen regning for å klare å gjennomføre undervisningen hjemmefra på en god måte.

Tilgjengeligheten Flertallet av lektorene forteller at det har manglet retningslinjer fra skoleledelsen på hvor tilgjengelig man skal være overfor elevene, og det aller fleste har hatt problemer med å holde dette innenfor en normalarbeidstid. De

fleste har jobbet uten å få retningslinjer fra skoleledelsen om digital tilgjengelighet. Så mange som seks av ti lektorer har ikke hatt retningslinjer på dette.

Er det ført fravær? 40 prosent av lektorene har ført fravær i perioden. Over halvparten av dem som har ført fravær, gjør det på grunn av lokale retningslinjer eller for egen oversikt og kontroll. 60 prosent av de spurte mener manglende fraværsføring har gitt uheldige konsekvenser for elevene. De aller fleste oppgir i fritekst at de elevene som slet før nedstengningen, er de samme som forsvinner i fjernundervisningen. Selv om noen peker på at enkelte elever som har slitt med engasjement på skolen, plutselig er mer aktive nå, er de fleste tilbakemeldingene at elever som sliter, lettere faller fra når ikke der er noen fraværsføring eller fraværsgrense.

Det er meldt inn til statsråden – MEDLEMSUNDERSØKELSEN HAR GITT

oss verdifull informasjon om hvordan perioden med hjemmeundervisning har fungert. Vi har allerede meldt fra om flere av funnene i samtaler med kunnskapsminister Guri Melby. Blant annet har vi pekt på at det ofte ikke settes inn vikar, og at det har vært mangelfull opplæring i bruk av digitale verktøy, sier Rita Helgesen. – Slik jeg leser svarene, opplever de aller fleste at denne perioden har vært krevende. Medlemmene har gjort en formidabel innsats for at elevene skal få så god undervisning som mulig, og har tatt utfordringene på strak arm til tross for manglende opplæring, teknologi som svikter, og varierende støtte fra ledelsen, sier hun. Tilbakemeldingene fra medlemmene er at fjernundervisning er arbeidskre-

vende og slitsomt, og mange har kommentert at skillet mellom arbeid og fritid nesten er opphevet. Hun mener det er et tankekors at de aller fleste svarer at de ikke vet om de får betalt for all overtiden. – Beslutningen om at fraværs­ reglene ikke skulle gjelde denne våren, har ført til mye ekstra arbeid for å følge opp elevene – særlig for kontaktlærerne, påpeker hun, og legger til at lektorene strekker seg langt for å ivareta den enkelte eleven, og mye lenger enn arbeidstidsavtalen krever. Helgesen mener at erfaringene vi har gjort oss nå, må tas med inn i neste skoleår. Det er ganske sannsynlig at det vil bli både digital og fysisk undervisning, og å stå i den spagaten er veldig slitsomt. Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte viser at mange er bekymret.

– Det er viktig at vi finner gode løsninger på hver enkelt skole i tett samarbeid mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver, både nå på tampen av skoleåret, men også til høsten, sier Helgesen.

11


12

aktuelt   lb # 3-20

DETTE SIER LEKTORENE OM HJEMMESKOLE Tidsbruk og arbeidsbelastning Vi hadde krav til samme bundne tid som v ­ anlig, men det var ikke lett å holde seg til den når elever jobbet utover ettermiddag/kveld og trengte hjelp. Med andre ord: Det var ikke arbeidsgiver som krevde mer jobbing, men i praksis måtte det gjøres sånn. Å være digital lærer ble av elevene synonymt med at læreren er tilgjengelig HELE TIDEN. Får henvendelser til alle døgnets tider, syv dager i uken. Alt som «bare gjøres i forbifarten» og «innimellom» av kontakt med elever og kollegaer, må nå planlegges, eller ringe opp flere ganger før kontakt etableres. Alt tar mer tid. Enorm møtevirksomhet via Skype, alle t­ eammøter, ­avdelingsmøter, felles­møter etc. ble gjennomført. Rigid! Som om man ikke trodde at vi gjør jobben. Man er tilgjengelig i forskjellige plattformer (Facebook Teams, It's Learning), så telefon plinger hele tiden, til klokka halv tolv på kvelden. Linjen mellom arbeidstid og privatliv er på noen dager nesten ikke eksisterende. Det har gått overraskende fint å jobbe hjemmefra, men arbeidsmengden og arbeidsbelastningen er mye større. Vi jobber mye mer enn vi skal og burde, og får ingen kompensasjon for det. I tillegg må vi bruke privat digitalt utstyr som vi ikke får kompensasjon for.

Det verste når det gjelder økt arbeidsbelastning, er at det er møter for hver eneste klasse hver eneste uke om hvordan det går. Noen ganger må vi sende inn rapporter i forkant av møtene også. Mye mer effektivt med hjemmeskole – jeg får gjort mye mer på kortere tid uten unødvendige møter som tar for lang tid ellers. Har følt mye på at mitt ansvar som lærer har blitt prioritert i stedet for mitt ansvar som forelder, at ønsket og oppfordringen fra arbeidsgiver om å være tilgjengelig for elever går utover min fritid og tid med barn. Jeg sjekker mail konstant, får hodepine og vondt i ryggen av lange økter framfor PC-en, baler med digitale verktøy og sier til barnet mitt altfor ofte at «jeg jobber, vent litt.»

Hva med elevene Når det gjelder elevene, så gikk det for fort med nedstenging med hensyn til å vise dem hva vi skal gjøre med nettundervisning. Ikke alle har klart dette like godt. Når elevene kommer tilbake på skolen, må vi bruke tid på å få inn rutiner for nettundervisning, også for å kunne være mer fleksibel i hverdagen (forhåpentligvis) og for at de skal vite hva de skal gjøre om vi må stenge ned raskt en annen gang. Den digitale skolen bidrar positivt for enkelte elevers mestring og læring. Dette er elever som oftest er motivert og selvgående i utgangspunktet. Det kan også fungere godt for elever som synes det kan være slitsomt å forholde seg til det sosiale på skolen. Nå kan fokusere på læringsarbeidet. Jeg opplever det som særlig anstrengende når elevene ikke viser seg på skjermen og man underviser vis à vis en svart skjerm istedenfor ansikter.


lb # 3-20   aktuelt

Ledelse eller autonomi Ikke god informasjon fra ledelsen. Liten respekt for undervisningssituasjonen. Turer fram med å lage planer for oss, i en situasjon der alt er usikkert, f.eks. mht. om det ble eksamen, når skolen skulle åpne, restriksjoner osv. Det ble tidlig kommunisert fra skolens ledelse at vi skulle gi vel så mye opplegg/oppgaver som i en vanlig skoleuke. Det var viktig at «læringstrykket var høyt». Dette ble endret etter noen klager fra foresatte i uke 2, og da skulle vi gjøre hel­ omvending. Det har vært liten støtte fra både avdelingsleder og andre i skolens ledelse annet enn «klapp på skulderen» og «dere er så flinke»-eposter. Denne perioden har vært en ensom opplevelse der vi har vært alene om hele ansvaret for undervisningen. Jeg har ikke hørt ett ord fra verken avdelingsleder eller andre i ledelsen om hvordan det går. Vi ble kastet ut i dette etter én times opplæring i Teams, som vi aldri hadde brukt tidligere.

Det at lærere har delt opplegg, ideer med hverandre, har vært flott. Bratt læringskurve for en del digitale verktøy, men også nyttig og spennende å lære seg en del nytt. Skulle bare hatt det spredt over en lengre periode. Savner å møte elever og kollegaer ansikt til ansikt på skolen, men fjernundervisning og hjemmeskolen fungerer i grunnen overraskende greit.

Vurderingsgrunnlag Ikke lov å føre fravær, men må likevel sikre at elevene deltar. Bruker mye tid på «å oppspore» og mase på elever som ikke deltar. Vanskelig å sikre læring og karaktergrunnlag for disse elevene. Også vanskelig å dokumentere ikke-deltatt når fraværsføring ikke er lov, noen elever utnytter nok dette. En utfordring er karaktergrunnlag. Vi får beskjed fra ledelsen om at manglende deltakelse i undervisning kan føre til manglende karaktergrunnlag (og dermed IV), men jeg er tvilende til om jeg vil få støtte fra ledelsen dersom jeg setter IV på bakgrunn av dette. Og det er en veldig flytende grense for hva som er «manglende deltakelse i undervisningen».

Positive erfaringer Når situasjonen først har blitt som den har, har de digitale mulighetene vært fantastiske. Jeg syns det går over all forventning å gjennomføre undervisning digitalt. Men jeg har like mye stolthet i å lage gode opplegg nå som på skolen, så jeg bruker ekstra tid på å planlegge undervisning. Jeg har lært mye mer om mulighetene som fins i hjemmeskole, og det gjelder skolen som helhet også. Beste digitale opplæringsperioden i skolens historie. Nå fikk vi lære det jeg har etterspurt fra IT-avdelingen tidligere.

Fraværsføring eller ikke fraværsføring I realitet kan elevene være borte så mye de vil – uten konsekvenser, men jeg tror ikke alle har skjønt det helt. Uheldig. Det rammer særlig de elevene som ikke har rammer hjemme, når skolen som er det eneste faste, også forsvinner, blir alt vanskelig. Døgnrytme, kosthold mm. Jeg tror fraværsføring i denne unntakstilstanden kunne ha ført til enda større konsekvenser både for de samme elevene og for andre. I tillegg kommer ekstraarbeidet med fraværsføring som en ekstrabelastning på oss i en hverdag med mye mer arbeidsbelastning. De fleste elevene har fått fleksitid og håndterer det greit, men for noen er denne situasjonen svært ødeleggende. De får ikke den oppfølgingen de trenger. Spesielt ugunstig for de som er lite motiverte, eller innføringsklassene på vgs. De trodde jo at de hadde fått fri når det ikke ble ført fravær. Nok et tiltak som gjør skolehverdagen enda litt mer uforpliktende for elevene. Nok et tiltak som gjør elevene mindre forberedt på møtet å møte virkeligheten ­utenfor skoleporten.

13


14

aktuelt   lb # 3-20

Foreslår kollektiv tvangstrøye «Det er svært oppsiktsvekkende at Utdanningsdirektoratet gir uttrykk for at de synes all kompetanseutvikling bør skje kollektivt, og at individuell etterutdanning ikke skal forekomme.» AV | Inger Johanne Rein

DETTE HAR NORSK Lektorlag meldt inn til både Utdannings-

direktoratet og til kunnskapsminsiter Guri Melby. Fredag 15. mai deltok Rita Helgesen på et møte med Utdanningsdirektoratet der det ble lagt frem et forslag til retningslinjer for tilskudd til etterutdanning i den desentraliserte ordningen DeKomp. Forslag har provosert Norsk Lektorlag så kraftig at det er sendt et like kraftig varsku til statsråden. Forslag har provosert Norsk Lektorlag så kraftig at det er sendt et like kraftig varsku til statsråden.

Oppsiktsvekkende – Vi finner det svært oppsiktsvekkende at Utdanningsdirektoratet ignorerer Stortingets klare premiss om at ingen av skolens fag skal nedprioriteres, og at behovet for individuell kompetanseutvikling skal ivaretas. Tvert imot gav de i møtet eksplisitt uttrykk for at all kompetanseutvikling bør skje kollektivt, og at individuell etterutdanning ikke skal forekomme, sier Rita Helgesen. I ordlyden fra Utdanningsdirektoratet står det at «kompetansetiltakene er barnehage- og

skolebaserte, dvs. de bør favne så mange lærere/ansatte som mulig og fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele barnehagen/skolen.»

Brev til statsråden Utdanningsdirektoratet ønsket ingen forslag til tekstlige endringer i forslaget til retningslinjer, derfor har Norsk Lektorlag sendt innspill til både Udir og statsråden. – Skulle disse retningslinjene gå gjennom, vil det være vanskelig eller umulig for ansatte å delta på etterutdanning basert på individuelle behov. Da vil den eneste muligheten for lærere og lektorer til relevant faglig påfyll gå gjennom en langt mer tidkrevende videreutdanning for å få dekket behovet for kompetanseutvikling, sier hun.

Lite faglig – Jeg kan ikke forstå hvordan Utdanningsdirektoratet kan tro det skal komme noe av kvalitet ut av et forslag om en kollektiv etterutdanningspakke. Lektorer har i årevis meldt fra om meningsløse planleggingsdager og fellesmøter som stjeler verdifull tid fra faktisk planlegging av undervisning og faglig oppdatering. Vi hører også om lektorer som nektes å dra på Universitetets åpne og gratis fagdager, men som i

Skoleeiers ansvar for faglig og pedagogisk kompetanseutvikling Opplæringsloven § 10–8.Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.


lb # 3-20   aktuelt

En kompetanseutvikling som «favner så mange lærere som mulig» og som «fremmer kol­lektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele skolen» – det er IKKE dette lektorene etterspør.

stedet må sitte på felles planleggingsdager og hvor de får minimalt faglig utbytte, sier Helgesen. Lærerkollegiene er svært ulikt sammensatt, og det er liten grunn til å anta at kollegaer har samme behov for etterutdanning selv om de deler arbeidsplass. På én skole kan en matematikklærer trenge etterutdanning i programmering, mens en nyutdannet matematikklektor trenger kompetanse om standpunktvurdering. – En ordning med desentralisert kompetanseutvikling som skal legge lokale behov til grunn, kan ikke styres fra Schweigaards gate 15 B. Kompetanseutvikling som «favner så mange lærere som mulig», og som fremmer kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele skolen» – det er IKKE dette lektorene etterspør, slår hun fast. Det er lovpålagt at skoleeier skal sørge for kompetanseutvikling for å fornye og utvide faglig og pedagogisk kunnskap. Lærelystmeldingen fra 2017 ligger til grunn for DeKompordningen, og her understrekes fagenes viktige betydning i skolen: «Både nasjonale og lokale myndigheter må sikre at ingen av skolens fag nedprioriteres, verken i grunnutdanning eller i individuell og kollektiv kompetanseutvikling.»

Våre tillitsvalgte må få reell innflytelse DeKomp-ordningen har hittil ikke virket som den nedenfra og opp-ordningen som var intensjonen. Kontakten mellom de enkelte skolene ved skoleledere og aktuelle samarbeidsfora må få klarere retningslinjer, sier Rita Helgesen. Retningslinjene må påse at sammensetningen av samarbeidsforaene blir mer enhetlig. Tillitsvalgte i alle aktuelle arbeidstakerorganisasjoner må sikres representasjon på alle nivåer, slik at også de ansattes behov blir lyttet til. Formuleringen «relevante parter» i utkastet til retningslinjer er veldig ullen. Alle ansatte er relevante, og de bør være representert av sine fagforeninger i lokale og regionale fora. Én representant kan ikke tale på vegne av og ivareta behovene for alle lærere i hele utdanningsløpet.

Bedre informasjonsflyt om etterutdanningstilbud Retningslinjene må utformes slik at DeKomp får større transparens, sier Rita Helgesen. Det må stilles krav til bedre informasjon både internt og eksternt, slik at ordningen både kan inspiseres og inspirere med gode oversikter over hvilke kurstilbud som planlegges og gjennomføres regionalt. Utdanningsdirektoratet må gis ansvar for å koordinere informasjon om ordningen og påse at det utarbeides oversikter over behov og tilbud. Det er bevilget hele 230 millioner kroner til DeKomp-

ordningen for 2020. Norsk Lektorlag vil bruke alle anledninger til å minne om at faglig etterutdanning i forbindelse med fagfornyelsen ikke må glemmes i de andre regionale satsingene som er på trappene. Både Tett på-satsing og yrkesfagsatsing skal nå kjempe om oppmerksomheten regionalt med hensyn til kompetanseutvikling i skolesektoren. En prioritering av skreddersydde regionale kurs med disiplinfaglig innhold også for våre medlemsgrupper vil være et tegn på at skoleeierne ønsker å utvikle denne gruppen som den ressursen den er. – Det vil være et kjærkomment bidrag til at de med den høyeste kompetansen, ikke forsvinner ut av skolen i mangel av faglige utviklingsmuligheter, avslutter Rita Helgesen.

Kompetanseplaner må på plass på skolene – Norsk Lektorlag forventer at aktørene i etter- og videreutdanningsordningene ser ordningene i sammenheng, sier Rita Helgesen. Det må dessuten stilles krav til lokalt arbeid med kompetanseplaner for de ansatte. I referansegruppen for DeKomp, som skal overvåke ordningen, er Norsk Lektorlag representert ved seniorrådgiver Dagne Nordli. Her blir det stadig rapportert om at enkeltskoler mangler helhetlige planer for kompetanseutvikling for sine ansatte. – Jeg mener skoleeier må kunne dokumentere prosesser for involvering på den enkelte skole og aktiv bruk av kompetanseplaner, som de er pålagt gjennom hovedtariffavtalen, for at de skal få tilskudd, sier Rita Helgesen.

Hva er DeKomp? «DeKomp» står for desentralisert kompetanseutvikling og er en etterutdanningssatsing der skoleeiere utvikler egne kompetanseutviklingstiltak for lærere i samarbeid både med den enkelte skolen og med universitets- og høyskolesektoren. Målet er et skreddersydd kurstilbud som møter lokale kompetanseutviklingsbehov. Økonomisk støtte gis som statlige midler til skoleeiere og universiteter og høyskoler. Oppstart var i 2018. Fylkeskommunene har deltatt i ordningen fra 2019. Ordningen får kritikk for ikke i tilstrekkelig grad å involvere lærere og deres tillitsvalgte i å kartlegge behov og å utvikle relevante faglige kurstilbud i tråd med disse. Norsk Lektorlag etterlyser en sterkere satsing på faglige kurs i regional regi.

15


16

aktuelt   lb # 3-20

Vil ha mer etter- og videreutdanning for lektorene Det er lite tilbud om etter- og videreutdanning for lektorene. I videre­ utdanningen er det er fortsatt lærere som ikke fyller kompetansekravene for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, som har prioritet. AV | Dagne Nordli

HVER MAI MÅNED får Norsk Lektorlag sentralt frustrerte med-

lemmer på tråden som ikke er kommet med i videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet. De høyt utdannede når ofte ikke opp når det skal tildeles begrensede videreutdanningsplasser. Lærere som ikke fyller kompetansekravene for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, har fremdeles prioritet. – Dessverre står det heller ikke så bra til når det gjelder tilpassede tilbud om etterutdanning i regional regi for vår medlemsgruppe, lektorene. Dette er svært uheldig, siden lektorene som gruppe i størst grad av undervisningspersonalet er interessert i faglig påfyll. De er dessuten i mange tilfeller faglige ressurspersoner som skolene vil lene seg tungt på i implementeringen av fagfornyelsen, sier Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen.

Norge på jumboplass i kompetanseheving Et bakteppe: TALIS 2013-undersøkelsen viser at Norge i OECD-sammenheng bruker lite på kompetanseheving av lærere. Det samme bekreftes i nyere forskning fra TIMMS Advanced 2015. Bare 18 prosent av matematikklærerne har tatt etter- eller videreutdanning med faglig innhold, mot 73 prosent i Russland, 66 prosent i USA og 41 prosent i Sverige. PISA-forskningen bekrefter at etterutdanningskurs med fokus på hvordan lærere kan implementere kognitivt stimulerende oppgaver i undervisningen, har god effekt. Elevene selv og deres mening skal heller ikke glemmes: Lærelyst-meldingen1 pekte på at viktigst for elevene er at de som underviser, kan faget sitt. For å lykkes er det en forutsetning at lærerprofesjonene har eierskap til kompetanseutviklingssystemet.

Etter- og videreutdanning – hva er forskjellen?

Noter 1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.st.-21–20162017/id2544344/?ch=4

Begrepene brukes ofte om hverandre, men viser egentlig til to ulike former for kompetanseheving: • Videreutdanning er utdanning som gir studiepoeng • Etterutdanning er kompetanseheving i form av fagkurs, der man ikke avlegger eksamen med studiepoeng

Lektorene er den gruppen av undervisningspersonalet som i størst grad av er interessert i faglig påfyll. Foto: Eva Rose


lb # 3-20   aktuelt

Snikfilming opp i tingretten For ett år siden filmet en elev opp under skjørtet på læreren sin, og delte filmen på sosiale medier. Han nektet å akseptere boten han fikk, og i slutten av mai møtte eleven i Inntrøndelag tingrett. LEKTORBLADET HAR TIDLIGERE omtalt

saken om lektoren som i en klassetime ble filmet under skjørtet av en 18-årig elev mens hun sto med ryggen til og hjalp en annen elev. Elevens video­ snutt ble umiddelbart delt med en russegruppe, før lektoren samme dag ble gjort oppmerksom på videoen via en annen lærer ved skolen. Hun opplevde både filmingen i seg selv, så vel som spredningen av videosnutten på sosiale medier, som krenkende. Det som gjorde saken enda verre for henne var at hun ikke fikk støtte fra skoleledelsen i å politi­anmelde saken. – Filmingen var krenkende og ydmykende. Det tok fra meg makt, integritet og makt i klasserommet, uttalte lektoren i retten.

Anbefalte å anmelde – Vi ble kontaktet av den tillitsvalgte ved skolen, og vi anbefalte han å bli med medlemmet for å anmelde forholdet, forteller advokat Else Leona McClimans.

To uker etter hendelsen meldte derfor lektoren saken til politiet, som ga skoleeleven en bot på 6000 kroner for brudd på straffelovens § 266 om hensynsløs atferd. Dette nektet eleven å godta, fordi han ikke erkjenner straffskyld. Saken gikk derfor til tingretten.

Opp i tingretten Tirsdag 26. mai kom saken opp digitalt i Inntrøndelag tingrett. Lektorlagets advokatfullmektig Marianne Pedersen var oppnevnt som medlemmets bistandsadvokat i saken. I retten forklarte 18-åringen at han først tullet med at han skulle filme, men så tok han opptak fordi medelevene lo. Samtidig med at han filmet under skjørtet til lektoren, ble han selv filmet av en medelev som også delte dette på Snapchat med tittelen: «Sykt. Han filme under» Snapen, en video på ca. tre sekunder, ble sendt til elevens «russegruppe» på 19 personer.

Skolen ville ikke anmelde Avdelingslederen ved skolen møtte også i retten. Det ble opplyst i retten at skolen tok saken opp i et ledermøte og de søkte råd hos fylkeskommunen da de fikk vite at lektoren ikke ville legge saken bort. Resultatet av dette ble med en dags utvisning og nedsatt karakter i oppførsel for eleven. – Vi står for at vi ikke har politimeldt saken, sa avdelingslederen i retten. Vi mener at skolens sanksjoner er gode nok, sa avdelingslederen i retten.

Ville øke boten – Forsvareren til eleven uttalte i retten at man ikke ser mer enn en dametruse, og at dette ikke er spesielt krenkende. Aktor derimot la ned påstand om at boten økes til 7200 kroner, alternativt 14 dager soning i fengsel. I tillegg vil aktor ha tiltaltes mobil inndratt. Dommen falt fredag 29. mai etter at Lektorbladet hadde gått i trykken.

Ikke finn dere i krenkelser! NORSK LEKTORLAGS ADVOKAT er sterkt

kritisk til handlingslammede skoleledere. Denne typen krenkelser skal anmeldes, sier Else Leona McClimans. – Elever vet at snikfilming av lærere er forbudt. De vet også at spredning av bilder og filmer tatt uten samtykke er forbudt. Likevel skjer det, uten at skolene klarer å håndtere det, og uten at skolen anmelder elevene for snikfilmingen, sier McClimans.

Problemet med denne typen elevatferd er tiltakende. – Det er ikke filmingen alene som er problematisk, men den massive spredningen dette kan få gjennom sosiale medier, sier hun. Derfor må skolen gi tydelige signal til elevene at det er grenser for hvilken type atferd som aksepteres, men like viktig er det å vise egne arbeidstakere

at de kan stole på at arbeidsgiver står opp for dem når de trenger det. – Vold, trusler eller trakassering i klasserommet er ikke en privatsak – det er arbeidsgivers ansvar å følge opp at også lærere har et godt psykososialt miljø på jobb. Vi har derfor samme oppfordringen til alle lektorer: Ikke finn dere i filmatiserte intimkrenkelser! Og hvis det skjer: Meld inn til oss, så vi kan gi bistand, oppfordrer hun.

17


18

aktuelt   lb # 3-20

ENDRINGER I EKSAMEN OG VURDERING

Over 2000 høringssvar Det nærmer seg høsten 2020 og nye eksamens- og vurderingsordninger. Kanskje endres trekkordningen og forholdet mellom eksamen og standpunkt. Kanskje strammes det inn på hjelpemidler til eksamen, og kanskje får elevene større innflytelse i valg av eksamensfag. AV | Inger Johanne Rein

UTDANNINGSDIREKTORATET SENDTE TIDLIGERE i vår ut forslag

til endringer i eksamens- og vurderingsordningene som følge av fagfornyelsen. Innen fristen hadde over 2000 organisasjoner, skoler og enkeltpersoner svart.

Karakter i orden og oppførsel Av 2000 høringssvar ønsket 384 å beholde karakterer i orden og oppførsel. 294 ville fjerne dem. De fleste av instansene listet opp både fordeler og ulemper, for eksempel at det kan oppleves som både motiverende og demotiverende. – Vi hadde en engasjert debatt på landsmøtet om dette, og det var en klar oppslutning om å beholde karakterene. Jeg er glad for at mange er på linje med oss i dette spørsmålet, sier Rita Helgesen. Norsk Lektorlag:  beholde karakterene Utdanningsforbundet:  beholde karakterene Skolenes landsforbund:  ikke svart Skolelederforbundet:  fjerne karakterene

Forholdet mellom standpunkt og eksamen Dagens ordning, som Norsk Lektorlag støtter, er at bestått eksamen, er bestått i faget. Utdanningsdirektoratet la fram fire alternativer for bestått i faget: kun bestått standpunkt, kun bestått eksamen, bestått både eksamen og standpunkt eller at man enten må ha bestått standpunkt eller bestått eksamen. Flertallet av høringsinstansene støtter at en elev skal ha to muligheter til å få bestått i faget: enten bestått standpunkt eller eksamen. Ingen store høringsinstanser foreslo å støtte forslaget om at begge deler kreves bestått for å ha bestått i faget. – Dersom dette får gjennomslag, vil eksamens rolle svekkes. Jeg frykter også at det kan føre til karakterinflasjon, sier hun.

Norsk Lektorlag:  Bestått eksamen er bestått i faget. Utdanningsforbundet:  Bestått standpunkt er bestått i faget. Skolenes landsforbund:  Ikke svart Skolelederforbundet:   Bestått standpunkt eller bestått eksamen er bestått i faget.

Trekkordning Mange av høringsinstansene ønsker endringer i trekkordningen. Norsk Lektorlag er ganske alene om å ville beholde dagens trekkordning. Norsk Lektorlags prinsipielle utgangspunkt er at alle fag i skolen er like viktige, og at alle fag i prinsippet bør være eksamensfag. Å gjennomføre eksamen for hver elev i alle fag er verken økonomisk eller praktisk gjennomførbart, gitt dagens rammer. Lektorlagets sentralstyre mener at en bør vurdere å gjøre noe med vektingen av karakterene på vitnemålet. Skolelederforbundet vil ha endringer og skriver at dette kan bety at flere får eksamen, og at det kan bli en merbelastning, men at det likevel blir en mer rettferdig ordning enn at noen få trekkes ut.

Økt elevinnflytelse i valg av eksamensfag Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet ønsker større elevinnflytelse i valg av eksamensfag. Norsk Lektorlag fraråder dette. Det var omtrent like mange kommuner og fylkeskommuner som svarte ja til økt elevinnflytelse som nei. Utdanningsforbundet er skeptisk til at elevene skal velge helt fritt, og foreslår at de kan velge noen fag som mulige trekkfag, eventuelt noen få fag som ikke er trekkfag, eller at elevene i større grad får ta stilling til oppgavetype og eksamensform. Utdanningsforbundet skriver at de er positive til nye eksamensformer som for eksempel hjemmeeksamen, gruppeeksamen og par-eksamen. De skriver også i høringssvaret at det bør vurderes om mappevurdering kan være en aktuell eksamensform i noen fag.


lb # 3-20   aktuelt

Eksamen ved Bryne videregående skole. Foto: Leif Harboe (Flickr)

Skolenes landsforbund har ikke svart på spørsmålet. Det har heller ikke KS. Skolelederforbundet vil ha økt elevinnflytelse og argumenterer med at dette vil øke rettferdighetsfokuset og støtte dybdelæringsprinsippene. – Elever har svært få eksamener i videregående skole. De velger selv programfagene, og det betyr at de allerede har innflytelse siden de er garantert å komme opp til eksamen i programfag, sier Helgesen.

Flere eksamener 17 prosent av høringsinstansene ønsker eksamen i praktiske og estetiske fag som en del av trekkordningen på 10. trinn, 28 prosent er mot dette. Flertallet av kommunene er mot fordi de frykter at fagene og eksamen blir for teoretiske. Flertallet av organisasjonene er for, fordi det vil likestiller fagene og de vil ha eksamen på fagenes premisser. Det er også stor støtte til muntlig-praktisk eksamen i flere fag, særlig i matematikk og naturfag.

Sentralt gitt eksamen på YF Det var stor tilslutning til at norsk vg2 YF skal være sentralt gitt eksamen. Det samme ønsker man for matematikk 1P-Y og 1T-Y.

Hjelpemiddel til eksamen Utdanningsdirektoratet stilte spørsmål om ansvaret for å definere tillatte hjelpemidler skal legges til dem som har ansvar for å utarbeide eksamen. Nei, svarer både Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet. Ja, sier Skolelederforbundet, mens verken Skolenes landsforbund eller KS har svart på dette. Norsk Lektorlag mener hjelpemiddelbruk på eksamen må avgjøres på nasjonalt nivå, og ikke overlates til den enkelte skoleeieren. Tilgangen til hjelpemidler må avklares nasjonalt, og være lik for alle innenfor et fag. Nasjonale retningslinjer bør kunne åpne for variasjoner mellom fagene, men ikke innad i faget. Elevene skal konkurrere på like vilkår for skole- og studie­plasser, og må ha forutsigbare og like vilkår i eksamenssituasjonen. Nasjonale retningslinjer for hjelpemiddelbruk vil også kunne bedre sensorenes arbeidsbetingelser.

Utdanningsdirektoratet utarbeider en oppsummering for videre behandling i Kunnskapsdepartementet innen 1. juni 2020. Utdanningsdirektoratet har nettopp sendt ut forslag til en rekke endringer knyttet til klage på vurdering. Fristen for å uttale seg er 31. august 2020.

19


20

aktuelt   lb # 3-20

Det nødvendige ubehaget – Hvis du skal prøve å unngå all smerte i livet, må du sitte musestille hjemme og løse ganske enkle kryssord i påvente av at døden skal inntreffe. AV | Inger Johanne Rein DA PSYKOLOG TRYGVE Børve deltok på

Lektorkonferansen i 2019, stilte han spørsmål ved om evnen til å håndtere livet blir bedre ved at man fjerner belastning i barn og unges liv. – Smertetrykket og symptommengden ser ut til å være like stor som før, men de unge i dag tåler mindre enn tidligere. Hvis ungdom tror livet skal være en lykkereise, er det ikke så rart at de opplever en forventningsbrist. Mange unge håndterer dette fint, men noen tåler ikke helt virkeligheten, sa han Børve mener dette er et problematisk aspekt ved hele den nord­europeiske kulturen vår: tanken om at psykisk smerte, lidelse og ubehag er noe vi bør unngå.

Tankekraft Trygve Børve har jobbet som psykolog i over tyve år, og de siste tre årene har han holdt kurs i livsmestringsprosjektet «Tankekraft» for lærere og videregående elever i Østfold. Av over 200 lærere som har deltatt på kurset, hadde flere i utgangspunktet reservasjoner mot å jobbe med livsmestring idet kurset har startet. De var gjerne utkommandert av skoleledelsen og var usikre på om dette var noe de som faglærere skal jobbe med, men nesten alle snur i løpet av kurset. Evalueringene av kurset er veldig gode, og noen melder faktisk inn at de har endret elevsynet sitt etter å ha jobbet med tematikken. Børve forteller at motivasjonen for å delta på kurs i livsmestring har vært sprikende i ulike elevgrupper. – Eleven på tømrerlinjen har ofte ikke vært like motivert som elevene på helse og sosial, sier han, men legger til at han tror at også de motvillige elevene har fått med seg redskaper de kan

I mars var 14 deltakere fra PPT og oppfølgingstjenesten i Viken på et femdagerskurs i Tankekraft for oppfølgingstjenesten i Sarpsborg. Diskusjonene fra kurset fortsatte ut i lunsjen.

ha bruk for senere i livet. Det er nettopp dette forskerne ved Folkehelseinstituttet har ønsket å se på – langtidsvirkningene ved å kurse unge i å håndtere livets helt normale utfordringer.

Lærerne har en viktig rolle Når begge foreldrene til de fleste av elevene er i fullt arbeid, har det falt mye på skolen å lære dem om å håndtere livet. Noen foreldre ser ut til å ha en ide om at livet til barna deres bør være smertefritt, og ringer til skolen for det minste opplevde ubehag hos eleven. – Man kan godt mene at det er urimelig, og ikke innenfor fagområdet til lærerne, men skolen er en arena hvor vi kan lære dem å mestre utfordringer bedre. Når vi får livsmestring inn

i skolen, gir det mulighet for å trene på noen kjerneferdigheter – på å tåle bedre, sier han.

Må kunne mer – Jeg møter mange lærere som sier at de ser at det er noe galt, men at de ikke får eleven til å åpne seg og fortelle, forteller han. Psykologen legger til at dette er vanskelige samtaler. Han ser på det som et stort paradoks at det er psykologer som er opplært og har trening i avdekkende samtaler, mens det er lærerne som faktisk havner i situasjonen der disse mulighetene kommer. Kunnskapsbanken til lærerne må være større. I dag kan de fleste lærere ikke nok, og da er det en risiko for at de trør feil og skader mer enn de gagner.


lb # 3-20   aktuelt

Børve mener at lærerne ikke kan trekke seg unna og si at dette ikke er deres fagområde. – Det er lærerne som er i klassene, og som kjenner elevene sine. Dersom man bare skal basere seg på folk utenfra som kommer og snakker om livsmestring, får det liten relevans og blir uten kontinuitet. Livsmestring bør flyte fritt mellom fagene, mener han.

Psykolog Trygve Børve har hatt mange turer til Østfold for å kurse elever og lærere i livsmestring.

Psykologer tror på belastning Psykologer som gruppe virker å være mer opptatt av å bedre unges evne til å tåle belastning – så lenge den er innenfor normalen. Deler av det pedagogiske miljøet er kanskje mer opptatt av hvordan man skal beskytte og hindre stress. Børve erfarer gjennom arbeidet med barn og unge at de bruker språket til å lage et problem som egentlig ikke finnes. De diagnostiserer seg selv og det de opplever som vanskelig, som sosial angst, i stedet for å si at det er ubehagelig å stå foran klassen og snakke. – Vi fagfolk har trodd at åpenhet om psykiske problemer er bra. Man kan sikkert diskutere dette når man ser i hvilken grad unge mennesker bruker klinisk språk om vanlige problemer, sier han.

Det nødvendige ubehaget – Vi ser at problemet ikke er selve ubehaget, men viljen til å oppleve ubehag. En del ungdommer strever med å presse seg, sier han. Men det innebærer ofte ubehag å forberede seg på prøve og å lære noe. – Det er ikke eksamen i seg selv, eller leksene eller høringssituasjonen i klassen. Det er evnen din til å tåle det. Hvis man tar bort alt for å skåne elevene, hvordan skal de da tåle livet?

Han har tro på å lære barn og unge hensiktsmessig tenking. At de må lære seg ferdigheter som å hilse på ukjente, si nei og si ja og rydde opp i konflikter. – Livsmestring er ikke synonymt med psykisk helse eller fravær av plager. Livsmestring er større enn det. Å lære å håndtere ubehaget er helt essensielt for mennesker, og skolen spiller en svært viktig rolle i å lære de unge dette, avslutter han.

Tankekraft – et livsmestringsprogram TANKEKRAFT ER EN kognitiv metode

for livsmestring og er et kurs utviklet av psykolog Trygve Børve på oppdrag fra Folkehelseinstituttet. Forskerne ønsker å følge de deltakende ungdommene over tid og se på framtidig yrkesdeltakelse og sykefravær. Flere fylker ble invitert i 2017, men bare Østfold fylkeskommune sa ja. Totalt har 2600 elever gått gjennom livsmestringskurset, og i tillegg har 220 lærere og

lektorer i videregående skole i Østfold blitt kurset og gitt redskaper som hjelper denne kommunikasjonen og hjelpe elevene til å se på seg selv fra utsiden. I en periode på ti uker ble det undervist i livsmestringskurset Tankekraft ved ni videregående skoler i Østfold fylkeskommune og én skole i Ski kommune som en del av den vanlige skoleundervisningen. Forskerne vil undersøke om Tankekraft styrker elevenes livskvalitet, selv-

følelse, selvkontroll, skolekarakterer og tro på egne evner. Om det forebygger og minsker plager som angst og depresjon, og frafall fra skolen. Undersøkelsen skal publiseres i 2020. Forskerne skal koble datamaterialet til UngData, og håper å få midler til å følge elevene i opptil 15 år etterpå for å se på fullført utdanning, yrkesvalg og arbeidsdeltakelse.

21


22

aktuelt   lb # 3-20

Livsmestring, stress og belastning Etter mange år med kritikk av skolens prestasjonsjag og testregime – og en til dels enøyd holdning om at alt av belastning må bort – er det kommet til stemmer og bøker som balanserer bildet noe. Bedre før – eller ikke Anne Grønlie, lektor på Drammen videregående skole, skrev tidligere i år om at det ikke er en sykdom å ha en dårlig dag. Innlegget ble publisert etter at flere psykologer hadde uttalt seg i media. Hvor den ene mener vi fokuserer for mye på problemene, og den andre mener det er viktig at problemene kommer til overflaten sånn

at unge forstår at de ikke er alene med problemene sine. – Hva gjør det med selvtilliten til ungdommer at voksne lærer dem at de ikke greier ting selv? Må de virkelig kurses, serveres, kjøres og hjelpes for å klare de samme tingene som generasjonene før dem klarte helt selv, var et av spørsmålene hun stilte i Drammens Tidende.

Innlegget gav umiddelbar respons fra eleven Marius Sjølyst, som slett ikke var overbevist om at alt var bedre før. – Den største forskjellen mellom da og nå er at dagens ungdom aldri får pause fra presset, stresset, mobbing og vurderinger. Det følger oss fra kaffen om morgenen til hodet treffer puta om kvelden. Telefonen har blitt alle sin tillitsfulle venn på godt og vondt, skriver han i samme avis uka etter.

Polarisert diskusjon I boken Generasjon Prestasjon går professor i kultur- og samfunnspsykologi, Ole Jacob Madsen, grundig gjennom hvordan unge i Norge objektivt har det, og hvordan de subjektivt opplever livet sitt. I boken peker han blant annet på hvor polarisert diskusjonen om stress og press i skolen er. Grovt forenklet har du dem som mener nyliberalisme, individualisme og prestasjonsjag ødelegger barn og unge, og at vi må forandre samfunnet og dermed skolen: fjerne alt som kan stresse: karakterer, eksamen, fraværsgrense og inntakskrav, la elevene starte skoledagen senere, gi dem varmmat og ta bort karakter i orden og oppførsel. Så har du den andre siden, som syns ungdommen bare må skjerpe seg litt. Ta ansvar, stå opp, gjøre lekser, ta eksamen, bli bevisst på hvor godt vi faktisk har det her i landet. Forstå at små nederlag og slit er normalt, og at dette må til for å lære hvordan man skal takle livet med sine utfordringer. Felles for begge sidene er at de overser og undergraver relevansen til argumenter fra den andre siden.


lb # 3-20   aktuelt

Foreldre må slippe taket Psykologen Line Marie Warholm har skrevet boken Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket. Hun mener foreldres vennskap med dagens tenåringer har gått for langt: Foreldre strekker seg alt de kan for å hjelpe tenåringene med hverdagssysler, og vil gjerne skåne dem for alle livets hindringer. I boken skriver hun at dersom foreldre blir så

nære og beskyttende at grensene viskes ut mellom barn og voksne, kan det i ytterste konsekvens gjøre ungdommene psykisk syke og helt ute av stand til å løse livets utfordringer. – Mange av tingene vi gjør for ungdom i dag, er bjørnetjenester. Vi skaper unge voksne som ikke er helt rustet for livet. Vi må heller gi ungdommene mer motgang, så de kan

lære seg å tåle livet, i stedet for at vi skal beskytte dem mot alt ubehag og all smerte hele tiden. Om vi ikke stiller krav til tenåringene våre, undervurderer vi dem. Det er ingenting som bygger mestring og selvtillit så bra som å få prøve seg på ting. Om vi verken stiller krav eller grenser, fratar vi ungdommen mye mestring, uttalte Warholm i et intervju i Dagsavisen.

Skolestress Rapportert skolestress har vært stabilt siden 1994, likevel er det en økende oppmerksomhet mot skolen som hovedårsaken til unges stress. I EN SYSTEMATISK kunnskapsoversikt

fra Kunnskapssenter for utdanning i 2017 gjennomgikk forskerne over 2500 studier med potensiell relevans for spørsmålet: Hva kan forårsake stress i skolen? Det ble valgt ut 33 studier fra 28 land som man anså hadde kvalitet og relevans for å finne svar.

Peker på skolen Kunnskapsoppsummeringen viser at på tvers av land og regioner har opplevelsen av skolestress har vært relativt stabil siden 1994. Det er også vanskelig å si hvor mye av stresset de unge rapporterer om, som skyldes skolen, og hva som må tilskrives mer generelle utviklingstrekk i samfunnet. På toppen av dette er stress vanskelig å definere, vanskelig å måle og følgelig vanskelig å forske på. Barn og unge som opplever stress og psykiske helseproblemer, peker likevel på skolen som kilde til stress og helseplager. Stress i skolen tilskrives en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger – både egne forventninger og forventninger de føler kommer fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet.

Kjønnsforskjeller De fleste studiene viser at jenter opplever stress oftere og i større grad enn

gutter. Det ser ut til at jenter er mer avhengige enn gutter av å ha gode sosiale relasjoner i og utenfor skolen. Samtidig kan det virke som om jenter stresser hverandre. Noen studier indikerer at gutter og jenter takler stress ulikt, at gutter i større grad responderer på stress gjennom utadrettet atferd eller inntar en kynisk holdning til skolen, mens jenter får mer innadvendte symptomer som depresjon, utmattelse og en følelse av utilstrekkelighet. Flere av studiene har sett på to hovedområder som kan forårsake stress: sosiale relasjoner og skolearbeid. Flere opplever lekser som noe som stjeler tid de heller ville brukt på venner og fritidsaktiviteter. Det ser ut til at en opplevelse av selvkontroll og engasjement i skolearbeidet kan virke beskyttende mot stress og utbrenthet.

Litt stress er nødvendig Oppsummeringen viser det samme som er påpekt av psykolog Trygve Børve: Elevene som mangler beredskap mot daglig stress – særlig når det gjelder konflikter med jevnaldrende. Studiene viser hvor viktig det er at elevene har de nødvendige ressursene og strategiene for å kunne håndtere egnes og andres forventninger. Strategier for

å håndtere stress ivaretar de positive sidene ved stress og beskytter mot de negative. Det er forskjell på positivt og negativt stress, og litt stress er nødvendig for å kunne prestere. Skolen skal hele tiden balansere elevenes trivsel og det at de har det bra, mot det at de også skal yte – og noen ganger være ekstra skjerpet fordi de skal yte ekstra mye.

Sosiale medier og summen av alt Forskningsoppsummeringen peker på at det er kunnskapshull i forskningen på hvordan barn og unge opplever stress. Blant annet sier de at det trengs studier som undersøker forholdet mellom stress og bruk av sosiale medier. Det trengs også kvalitative studier om hva det er ved skolen som stresser barn og unge – og hva som kan tilskrives forventninger fra foreldre og andre samfunnsforhold. Til tross for at noen mener skolen i seg selv er en helserisiko, er altså ikke forskningen så entydig: I et moderne samfunn møtes barn og unge av så mange krav og forventninger at det er vanskelig å identifisere stressfaktorer som kan tilskrives skolen alene. Trolig er plagene forårsaket av «summen av alt».

23


24

aktuelt   lb # 3-20

Skjerpa krav i vaksenopplæringa Norsk Lektorlag vil ha krav om 60 studiepoeng i norsk som andrespråk og samfunnsfag for lærarar som underviser i norsk etter integreringslova. AV | Inger Johanne Rein

REGJERINGA VIL HA endringar i intro-

duksjonslova og statsborgarlova og foreslår mellom annet skjerpa krav til munnleg norsk. Dei foreslår å heve kravet frå nivå A2 til nivå B1 for å oppnå norsk stats­borgarskap. På nivå B1 kan ein uttrykke seg enkelt og samanhengande om kjende emne som ein ofte møter i samband med arbeid, skule og fritid. Dei aller fleste er negative til skjerpinga av språkkravet. 107 av 121 høyrings­innspel seier nei til B1 som språkkrav for å få norsk stats­ borgarskap.

integreringslova. Norsk Lektorlag vil ha krav om 60 studie­p oeng relevant kompetanse både for å undervise i norsk og i samfunnskunnskap, i tillegg til at dei meiner regjeringa må sørge for at nødvendige overgangsordningar og opptrappingsordningar kjem på plass. – Å kunne språk og forstå samfunnet er avgjerande for god integrering. Norsk Lektorlag meiner det er på høg tid å innføre kompetansekrav for norsk­opplæring etter integreringslova, seier Rita Helgesen.

60, ikkje 30 studiepoeng

Same rett til kvalifisert lærar

Norsk Lektorlag legg meir vekt på krava til lærarane i vaksenopplæringa. Regjeringa foreslår å innføre eit krav om minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk for lærarar som underviser i norsk etter

Kunnskapsdepartementet presiserer at kompetansekravet på 30 studiepoeng er et minimumskrav. – Vår erfaring er at kommunar og fylkeskommunar i liten grad tilset personar med høgare kompetanse

enn minimumskravet. Vi fryktar difor at dette i praksis vil fungere som eit maksimumskrav, seier Helgesen. Ho legg til at når målet med lovendringa er å auke sysselsettingsgraden hos innvandrarar, er det avgjerande med gode norskferdigheiter og grunnleggjande samfunnskunnskap. Då vert det heilt feil å nedprioritere nivået på opplæringa. Måndag 18. mai var ei rekkje organisasjonar inviterte til ein open digital høyring i kommunal- og forvaltningskomiteen. Fleire høyringsinstansar har påpeikt at 30 studiepoeng er for lågt, men departementet meiner eit krav om 60 studiepoeng vil gjere det vanskeleg for mange kommunar å få tak i kvalifiserte norsklærarar, og at det vil være kostbart med vidareutdanning. Norsk Lektorlag åtvarar mot å legge kortsiktig økonomisk tenking og praktiske utfordringar til grunn. – Flyktningar og innvandrarar må få same rett til kvalifiserte lærarar som barn og unge i ordinær grunnopplæring, seier ho.

Flyktningar og innvandrarar må få same rett til kvalifiserte lærarar som barn og unge i ordinær grunnopplæringa. Foto: istock.com


Cand.smile.

Tro på systemet DE SOM SLEIT med å stå opp da klokka ringte og det var tidenes morgen. Det er de jeg stammer fra. Slikt sett har jeg vært ganske fornøyd med de månedene vi har gått gjennom. Måneder som har vært merkelige. Ikke fordi de har hatt andre navn enn de vanlige mars, april og mai, men fordi store deler av samfunnet har lagt seg til nye vaner. Ikke så mye at folk begynte å hamstre, og selv helt grunnleggende varer ble mangelvare en periode. Det er vi ferdig med. Og all vitsing om å være med hjem og se på dopapirsamlingen. Det ble aldri det samme å få en mail med «skal vi møtes på Teams og se på dopapiret mitt?». Sånn som det har vært de siste månedene, så gjelder det å ha tro på systemet – og på at det fungerer. Egentlig passer det inn med hvordan vi er i denne delen av verden. Vi liker å tro på systemet. Som når du ligger i stolen hos tannlegen med munnen full av rør og slanger. Da gjelder det å ha tro på systemet. Eller som jeg sa til tannlegen min sist jeg var der: «Aaaahhcchhh eeeeääää aaaa.» En i familien min tror også på systemet. I stad kikket jeg ut av vinduet, og konkluderte med at «jøss, det har begynt å regne». Hvorpå vedkommende person i sofaen, uten å kikke opp fra sin iPad, konkluderte med at «nei, ifølge Yr skal det ikke regne nå». Men om det er noe som er galt, så er også det systemets feil. Som de som står på kjøpesenteret og snakker om at de ikke gidder å handle i sentrum. Det var så mye triveligere i gamle dager da det var folk der. Hadde det vært folk i sentrum nå, så hadde de også handlet der. Så kom denne våren, og store deler av systemet flyttet over på hjemmekontor og kontakt via internett. Og det har ikke brutt sammen. Det er klart at enkelte ting kunne vært gjort bedre,

men vi lever fortsatt. Og nå vil arbeidsgiveren min at vi skal tilbake inn i systemet igjen så fort som mulig. Særlig den delen som går på å kunne styre. En sjef jeg kjenner, konkluderte med at den fleksibiliteten vi har hatt de siste månedene, har fungert overraskende bra. Det var jo faktisk veldig okei. Men nå, nå er det på tide at vi kommer oss tilbake til hverdagen igjen. Det slår meg at vi denne våren har kunnet gripe sjansen til å gjøre ting på nye måter, men den var ikke til å rikke.

Og i mellomtiden har jeg våknet, og trodd det var tidenes morgen. Stått opp, helt kaffe i maskineriet og logget meg på enda et uendelig møte. Hørt at det klinger i klokker som går feil, bikkjer som bjeffer og folk som spiser knekkebrød. Den som tier, samtykker. Eller har mikrofonen på mute.

Knut mot havet


26

fra arkivet   lb # 3-20

!

Historisk tilbakeblikk

Den høiere Skole/Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

for 100 år siden

for 50 år siden

Lønnsadvarsel til studentene

Tysk i gymnaset Når tysk er vanskeleg for ein jamt intelligent elev, blir det verre for ein mindre flink. Svært mange går i dag i gymnaset utan spesielle evner eller spesiell motivering. Dei fleste av desse elevane utan evner eller motivering går vel på engelsklina, for der er det lettast å få ein dårleg artium. Så lenge ein ikkje blir einig om kor mange som skal gå gymnaset, vil nivået gå ned anten vi vil det eller ikkje, fordi hovudprinsippet i undervisninga vil bli å få så mange som muleg gjennom eksamen. Den Høgre Skolen, juni 1970

for 10 år siden

155 studentmedlemmer Begynder man paa det filologiske studium eller realstudiet, vil der gaa 6–7 aar før studiet kan avsluttes med embedseksamen. I denne tid kan man gjøre regning paa at bruke mindst 3000 kr. om aaret. Man bør betænke sig vel før man begynder paa et kostbart og langvarig studium for efter endt utdannelse at bydes saadanne kaar. Ingen ideelle grunde bør kunne føre til at man ofrer sig for et arbeide hvis samfundsmæssige betydning samfundet selv finder at kunde vurdere saa lavt. Vil man bli lærer, bør man begynde paa en lærerskole … som har betydelig større begyndergager end de som staten nu byr lærerne ved de høiere skoler. Vi opfatter det som vor pligt paa det mest indtrængende at advare alle aarets nye studenter mot at begynde at studere filologi eller realfag. Den høiere Skole, juni 1920

I april gikk det ut en undersøkelse til alle Norsk Lektorlags 155 studentmedlemmer. Ni av ti ville jobbe i videregående skole Kun tre prosent av de som svarte ville jobbe i grunnskolen. Bare ti prosent svarte at det var lønn og gode arbeidstidsordninger som gjorde at de ville utdanne seg til lektorer. Lektorbladet nr. 3–2010


lb # 3-20   leserinnlegg

Ørjan Arve Sunde

lektor og avdelingsleder i ungdomsskolen, medlem av tariffpolitisk utvalg og leder av fagutvalget for skoleledere i Norsk Lektorlag

Vi leker ikke skole, Guri Melby REGJERINGENS BESLUTNING OM at alle

elever plutselig skal tilbake til skolen, kom som en stor overraskelse på de fleste i skolen. Og på mange måter viser det mistillit til den vanskelige jobben landets skoler har utført siden 12. mars. På svært kort tid la alle lærerne om fra undervisning i klasserommene, til den digitale hjemmeskolen. De brukte masse tid på å lage opplegg som skulle passe til den nye undervisningsformen. De brukte mye tid på å følge opp elever både faglig og sosialt. Og de brukte enormt mye tid på å tilrettelegge, slik at elevene fikk vist den kompetansen de har tilegnet seg i disse ukene. Også for å få elevene på 10. trinn til å vise sluttkompetansen de har i fagene. 7. mai nedvurderte Guri Melby dette arbeidet ved å gi uttrykk for at nå skulle elevene kobles på skolen igjen. Den svidde for veldig mange lærere. Mange aktører har gjentatte ganger uttrykt en bekymring for elever som har opplevd utfordringer i hverdagen,

og ikke har hatt skolen som sitt faste møtepunkt. Alt arbeidet som skolene har lagt ned for å følge opp elevene, blir oversett, og det har vært med på å påvirke beslutningen om en rask gjenåpning av skolen. Mange lærere har for øvrig lurt på hvor alle disse bekymringene har vært, når skolen har sendt elevene hjem til en nesten åtte uker lang sommerferie. Eller alle andre friperioder for elevene gjennom året. Guri Melby hevder at skolene visste i god tid hva som ville komme. 30. april sendte hun brev til skolene og skrev at målet var at alle elevene skulle tilbake på skolen før sommeren. Samtidig ville vi få kortere frist enn med de yngste klassetrinnene. Vi fikk tre dager på å legge om hele undervisningen. Nye timeplaner skulle lages, klasser på opptil 30 elever skulle deles opp og organiseres i kohorter, og det skulle tilrettelegges for en blanding av oppmøte på skolen og fortsatt hjemmeskole.

Det var en nesten umenneskelig oppgave for skoleledere og lærere. Ja da, Guri Melby ga oss hele uken. Men hva hjelper det når kommuneledelser rundt omkring skal imponere sin regjering, og pålegger skolene å åpne for alle trinn allerede mandag 11. mai? Såpass burde regjeringen forstått ville skje. Var det en god opplevelse å få elevene tilbake til skolen? Selvsagt. Har vi laget gode nok planer som sikrer elever og ansatte en trygg hverdag? Ja, jeg mener det. Det er bare det at vi kunne laget bedre planer, dersom vi hadde fått frist til 18. mai. Og da kunne skoleledere og lærere rundt om i landet sluppet det umenneskelige arbeidet med å organisere en ny skolehverdag. Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 14. mai 2010

27


28

juridisk talt   lb # 3-20

Den store sommerferiekollapsen I motsetning til hva «folk flest» tror, har ikke lektorer mer ferie i løpet av et år enn andre arbeidstakere. Lektorer har hverken mer eller lengre ferie enn folk flest; de har fem ukers ferie.

Advokat, leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

Forskjellen er at undervisningspersonalets ferie må tas i juli. Øvrige dager med fri er arbeidsfrie perioder som følge av at lærere i skoleåret har en høyere gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid enn 37,5 timer. Før lærere går ned i den årlige kollektive sommerferiekollapsen som delvis består av undervisningsfri og lovfestet sommerferie, kommer alltid spørsmålene om ferie: Hva er det egentlig som gjelder? I hvilken grad kan arbeidsgiveren kreve at lektor jobber i ferien med klagebegrunnelser? Har nyutdannede lærere rett til feriepenger? Og hva med «senioruka»? I etterkant av sommerferien får vi spørsmål om det er mulig å få utsatt ferie på grunn av sykdom.

Ferie i juli For undervisningspersonale i KS og Oslo kommune skal de samlede arbeidsoppgavene utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere over 60 år). Arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål, men følger som utgangspunkt elevenes skoleår, pluss avtalte planleggingsdager. Lærere i KS-området må avvikle hele ferien (fem uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger. For å finne første feriedag, teller du fem uker bakover fra siste virkedag i juli (lørdag regnes som virkedag). De arbeidsfrie periodene etter skoleslutt og før skolestart, høstferie, vinterferie, jul og påske regnes ikke som feriedager: Dette er dager med undervisningsfri, som kompenserer for at lærere i løpet av skoleåret har gjennomsnittlig 43 timers uker istedenfor 37,5 timers uker.

Arbeid i feriemodus En del lærere og lektorer kan bli bedt om å besvare spørsmål om klager i løpet av sin sommerferie. Elever har rett til å klage både på karakterer de har fått – og ikke fått. Klagefristen på eksamens- eller standpunktkarakterer er ti dager. For praktiske fag og realkompetansevurderinger er det tre uker. Dette gjør at klagefrister kan strekke seg langt ut i sommerferien. Faglæreren må begrunne karakteren om eleven krever dette, før saken oversendes til klageinstansen. Denne vurderer saken og sender den eventuelt tilbake til skolen for videre håndtering og endelig fastsetting av karakter av rek-

tor. De fleste skolene har etter hvert fått gode rutiner, men vi hører fortsatt om ubetalt arbeid i forbindelse med klagesaksbehandling. Arbeid som utføres i undervisningsfrie perioder eller i ferien, skal kompenseres med tilsvarende avspasering på egnet tidspunkt.

Hva med sykdom i ferien? Ferieloven er helt tydelig på at om du blir helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag du skulle hatt før ferien. Blir du syk i løpet av ferien, skaff legeattest, ettersom du da fra første sykedag kan kreve at et tilsvarende antall dager senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes «uten ugrunnet opphold» når du kommer tilbake på jobb. Det er bare feriedager som kan kreves erstattet. Blir du syk i den tiden som er definert som undervisningsfri, blir dette ikke erstattet. På den annen side opptjener undervisningspersonale rett til undervisningsfri selv om de er syke i en arbeidsperiode. Det er bare arbeidstakers egen sykdom som gir rett til utsatt ferie. Barns og andre familiemedlemmers sykdom gir ikke rett til ny ferie. Hvis sykdom gjør at du ikke får tatt ferien, kan du kreve å få overført inntil tolv virkedager ferie til neste ferieår.

Overføring av ferie til året etter? Syk eller ikke syk; inntil tolv feriedager kan overføres til året etter. Dersom du


Lektorer har hverken mer eller lengre ferie

lbenn # 3-20   juridisk talt folk flest. Fem uker er ferie, resten

er kompensasjon for at de i skoleåret har gjennomsnittlig 43 timers uker istedenfor 37,5 timers uker. Foto: istock

heller ikke neste år bruker alle feriedagene dine, og uansett hvor mange dager du måtte ha til gode, kan bare tolv dager overføres til året etter. Dersom du har flere feriedager til gode enn tolv, bortfaller disse. Tidligere kunne man få utbetalt manglende brukte feriedager. Det kan man som hovedregel ikke lenger. Begrunnelsen for å gjøre regelverket om ferie såpass lite fleksibelt som det nå er, er at mange arbeidsgivere tidligere spekulerte i å betale arbeidstakere for å ikke ta ut feriedager. Hovedhensynet bak ferieloven er å ivareta arbeidstakernes behov for årlig ferie.

Ekstraferien – senioruka – «seniluka» Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, får en ekstra uke ferie hvert år, altså fem virkedager. Ferie­ lovens betegnelse er «ekstraferie» – ikke «senior­uke», «seniluka» eller «den sjette ferieuka», som den også kalles. Kjært barn har mange navn. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når ekstraferien tas, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas

samlet eller stykkevis. Lektoren må varsle rektor minst 14 dager før ferien skal starte. Det er ikke mulig å «samle opp» senioruka over flere år til en ekstra lang ferie, ettersom bare tolv virkedager ferie kan overføres årlig.

Særregel for feriepenger Det er egne regler for feriepenger etter første yrkesår i skolen. Du kan nemlig få full lønn i ferietiden første yrkesår i stedet for feriepenger. Det kreves i så fall at tre forhold er oppfylt: 1) Både faglig og pedagogisk utdanning skal være fullført, såfremt du ikke er ansatt på vilkår. 2) Samlet opptjente feriepenger ville ha gitt lavere utbetaling. 3) Du skal ha vært ansatt for minst ett år. Her regnes også vikariater som «avløser hverandre», som et sammenhengende arbeidsforhold. Undervisningspersonale som har hatt hel/delvis studiepermisjon med eller uten lønn, og som kommer tilbake til samme arbeidsgiver har samme rettighet.

Foreldrepermisjon og ferie Folketrygdens regelverk for foreldrepermisjon er ikke tilpasset lærernes arbeidstidsavtale og gir utallige mulighetene for kreative løsninger. Undervisningspersonale har ikke rett på å få stanset permisjonen midlertidig i de mange undervisningsfrie periodene. Man går dermed «glipp av» de undervisningsfrie periodene ved at disse ikke trekkes fra totalt antall permisjonsdager. Det er lov å bruke feriedager som en «pause» i foreldrepermisjonen, og starte permisjonen etter ferien.

Sommerferie med undervisningsfri gjelder bare for undervisningsstillinger Det er best å være lærer om sommeren og bjørn om vinteren, sies det. Men arbeidstidsordningen i skolen gjelder kun dem som har en undervisningsstilling. Det betyr at ansatte i skoleledelsen, inkludert avdelingsledere, ikke omfattes med mindre de har en stillingskode som er en undervisningsstilling.

29


30

tariffspalten   lb # 3-20

Samarbeid i krisetider Et godt samarbeid mellom partene fra departementsnivå og helt ned på den enkelte skolen er svært viktig for å få til gode løsninger i hverdagen – men i krisetider er det helt essensielt!

Seniorrådgiver Tonje Leborg

DE SISTE UKENE har vært krevende for våre medlemmer og tillitsvalgte. Arbeidsdagen har først i åtte uker vært preget av hjemmekontor. Det har vært krav om digital oppfølging av elever i kombinasjon med egne barn hjemme og uklare retningslinjer fra arbeidsgiveren. I neste fase har man kommet tilbake til skolebygget, men til en arbeidshverdag med strenge smitteverntiltak uten fraværsregelen eller eksamen. Store omveltninger med korte varsler og både veiledninger og retningslinjer har vært uklare. Allikevel melder våre tillitsvalgte om at det har gått greit, lærere og lektorer er positive og jobber hardt!

Høy tillit Hvordan har vi fått til dette? Jo, med et godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I Norge er det lang tradisjon for å samarbeide og finne kompromisser. Dette er et ganske særnorsk fenomen, og en del av bakgrunnen for den høye graden av tillit i landet. Undersøkelser viser at vi nordmenn stoler på myndighetene, vi stoler på naboen, og vi stoler på arbeidsgiveren. Videre er det klare regler for hvordan arbeidsgiveren og arbeidstakeren skal samarbeide. Da krisen traff landet tidligere i år, måtte man komme fram til gode løsninger, og parter på alle

nivåer opprettet ekstraordinære kontaktpunkter. Det var viktig at alle parter ble hørt, og at man kom frem gode løsninger som alle parter kunne leve med.

Hyppigere toppmøter Regjeringens arbeidslivs- og pensjonspolitiske råd, ledet av arbeids- og sosialministeren, har eksistert i en årrekke som et møtepunkt for partene i arbeidslivet. I vår har dette rådet trappet opp kontakten for å løse de utfordringene som har dukket opp i kjølvannet av koronakrisen. Rådet består ellers av lederne for Hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, der vi er representert gjennom Akademikerne. I møtene har partene diskutert behovet for tiltak i arbeidslivet knyttet til pandemien med tanke på permitteringer, arbeidstidsordninger, bemanning, ferie m.m. Hovedorganisasjonene har også gitt sine tilbakemeldinger om koronaloven. Akademikerne la blant annet vekt på at koronaloven på arbeidslivsområdet ikke bør erstatte tariffavtaler, og at partene alltid må involveres. Både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har mantraet vært å være løsningsorienterte og fleksible, men også å vise hvor smertegrensen går.

Møter med KS Norsk Lektorlag har også tatt initiativ til hyppigere møter med arbeidsgiverorganisasjonen KS enn vanlig. Vi har tatt opp saker som våre medlemmer har vært opptatt av og bekymret for. I disse møtene har det vært stor grad av enighet om at lokal medbestemmelse er veldig viktig for å få gode løsninger.


lb # 3-20   notiser

Det var mye vi sentralt og våre medlemmer var bekymret for i midten av mars, da skolebyggene skulle stenges, og i slutten av april da skolebyggene gradvis skulle åpnes igjen. Hva skulle skje med vikarer ved sykdom, ville lektorer få betalt bredbånd hjemme, hvem skal vaske pulter og toaletter og hvordan forholde seg til smittevern? Det er umulig å lage sentrale retningslinjer for alt, derfor er det viktig at partene setter seg sammen lokalt og lager egne retningslinjer tilpasset sin skole. Hvis rektor ensidig tolker de sentrale veilederne for lokal tilpasning, vil ikke resultatet bli godt. Med involvering av de tillitsvalgte, vil alt ligge til rette for gode løsninger.

Medbestemmelse gir tilfredshet Norsk Lektorlag sentralt har oppfordret våre tillitsvalgte til å kreve ekstraordinær medbestemmelse de siste ukene, men vi har også anbefalt dem å vise fleksibilitet og være løsningsorienterte. Vi har hatt jevnlig kontakt med våre tillitsvalgte for å gi dem bistand. I tilbakemeldingene til oss, har det vært betryggende å høre at samarbeidet stort sett går godt lokalt, og at våre tillitsvalgte er med i utarbeidelsen av lokale retningslinjer. Men noen steder har våre medlemmer ikke blitt involvert, og dette er urovekkende. Sammenhengen mellom medbestemmelse og grad av tilfredshet er slående. Tilbakemeldinger fra hovedtillitsvalgte har vist at der medbestemmelsen har fungert dårlig, har de lokale løsningene heller ikke vært så bra. Der det har vært stor grad av medbestemmelse, har man funnet lokale ordninger som har fungert. Dette viser at et godt samarbeid mellom partene fra øverst i arbeidsog sosialdepartementet og helt ned på den enkelte skolen er svært viktig i hverdagen for å få til gode løsninger, men i krisetider er det helt essensielt! Da er det godt at partene i arbeidslivet gradvis siden den første hovedavtalen ble utarbeidet i 1935, har utviklet et godt system for samarbeid både sentralt og lokalt. På den måten lå grunnlaget der da krisen traff oss i mars.

Ikke sykepenger ved selvpåført karantene ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET fastsatte fredag 17. april en ny for-

skrift slik at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger. Personer som ilegges karantene etter opphold i utlandet har i dag rett til sykepenger. Dette ble gjort for at innbyggere skulle ha inntektssikring og arbeidsgivere ikke skulle bli unødvendig belastet på grunn av smittevernstiltak og reiseråd som følge av koronapandemien. I påsken kom det fram eksempler på at folk hadde trosset reiseråd fra Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet og dermed pådratt seg karantene ved hjemkomst til Norge. Reglene ble gitt med virkning for reiser fra og med fredag 17. april.

Endringer i studielån og stipend KUNNSKAPSDEPARTEMENTET HAR FASTSATT enkelte endringer i regler for

utdanningsstøtte for 2019–2020 som følge av utbruddet av koronavirus som et krisetiltak for studenter og elever. Stortinget har bevilget en milliard kroner til at 8000 kroner av tilleggslånet kan omgjøres til stipend for å hjelpe studenter som taper inntekt våren 2020. Det legges også til rette for at lån og stipend mottatt våren 2020 og som betales tilbake fordi søkeren heller ønsker å søke om dagpenger, ikke regnes med i antall år man kan få lån og stipend fra Lånekassen. Ordningen gjelder for personer som valgte å søke lån og stipend fra Lånekassen i tidsrommet fra 16. mars til og med 15. april 2020, men som nå ønsker å motta dagpenger i stedet.

Vil styrke digital undervisning Regjeringen vil løyve 80 millioner kroner til å forbedre hjemmeundervisningen og 60 millioner til innkjøp av digitale læremidler. I tillegg er det satt av 5,5 millioner kroner til å øke kunnskapen om bruk av digitale verktøy i skolen. Kunnskapsminister Guri Melbye tror at vi må regne med noe hjemmeundervisning også i tiden fremover selv om elevene nå i større grad kommer til å være på skolen. Med den digitale undervisningen har mange kommuner og fylkeskommuner tatt i bruk flere nye verktøy som videokonferanse, nettpratløsninger og digitale læremiddel. Dette gir kommunene økte kostnader. Og for en del kommuner er det nødvendig å gjøre investeringer for å lykkes med digital omstilling, uavhengig av koronakrisen.

31


32

aktuelt   lb # 3-20

Digital kursing for tillitsvalgte Norsk Lektorlag har i løpet av våren startet utvikling av digitale kurs i tillitsvalgtarbeid siden ordinære kurs er avlyst.

– VI FØLGER HELSEMYNDIGHETENES

råd, og har derfor avlyst de to første av høstens planlagte kurs. Vi er foreløpig avventende til hva som skjer med resten av de planlagte kursene, sier Tonje Leborg. – For å kunne gi et tilbud til nye og gamle tillitsvalgte besluttet vi å jobbe frem digitale kurs, og i mai ble det derfor produsert flere filmer med informasjon til Lektorlagets tillitsvalgte, forteller hun. Kurset i lokale lønnsforhandlinger 26. august og kurset i inkludering og diskriminering 10.–11. september er avlyst. Enn så lenge er det planen å gjennomføre resten av kursene i høst: I mai ble det spilt inn en rekke filmer som skal supplere de ordinære kursene til Norsk Lektorlag. Roger Johnsen håndterer lys og bilde, Tonje Leborg snakker om hovedavtalen i KS.

GRUNNKURS FOR TILLITSVALGTE 21.–22. september Sted: Quality Hotell 33, Oslo Målgruppe: nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper samt praktiske case-oppgaver. Alle tillitsvalgte bør gjennomføre dette kurset så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

AVTALEVERKET OSLO KOMMUNE

YTRINGSFRIHET OG PÅVIRKNING

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være en grundig gjennomgang av hovedavtalen og hovedtariffavtalen (Dokument 24 og Dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

På dette kurset vil du lære om ytringsfrihet i skolen og få en grundig innføring i ytringsfrihetens prinsipper. Du vil også få opplæring i hvordan du kan være med på å medvirke på arbeidsplassen, og hvordan du kan bruke media som påvirkningskanal – både de sosiale og tradisjonelle medier. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

15.–16. oktober Sted: Torggt. 2 i Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i Oslo kommune.

24.–25. november Sted: Quality Hotell 33, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte, fylkesledere og fagutvalgsmedlemmer.

Følg med på nettsidene om disse kursene blir gjennomført eller avlystHar du spørsmål, kan du ta kontakt med Tone Arntzen; tlf. 24 15 50 00.


lb # 3-20   aktuelt

Høyesterett avviste Saers’ anke LEKTOR CLEMENS SAERS gikk til retts-

sak etter å ha blitt utsatt for vold fra en elev ved Oslo handelsgymnasium i 2014. Etter å ha tapt i to rettsinstanser, anket Saers til Høyesterett. Anken til Høyesterett ble avvist 17. mars 2020. Det betyr at dommen fra Borgarting lagmannsrett blir stående. Det var et enstemmig ankeutvalg som ikke fant tilstrekkelig grunn til at saken skulle bli fremmet for Høyesterett. Saers er pålagt å betale 22 875 kroner i sakskostnader for ankeutvalget. Norsk Lektorlag vil følge nøye med på hvordan skoleeiere gir lærere informasjon om risiko på arbeidsplassen.

– Avklaringen i Saers-saken fra Høyesterett innebærer at lagmannsrettens klare beskjed til norske skoleeiere blir stående: Taushetsplikt hindrer ikke skolens ledelse i å informere alle skolens lærere om utagerende elever, sier leder Rita Helgesen.

Nei i Oslo bystyre Oslo bystyre stemte den 13. mai 2020 ned et forslag fra representant Bjørn Revil fra Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Oslo kommune skal beklage overfor Clemens Saers at han ble utsatt for en alvorlig voldshandling i forbindelse med at han utførte

sitt arbeid som lærer, foreslo Revil. I tillegg foreslo han at Oslo kommune skulle dekke saksomkostningene for begge parter. Clemens Saers opplyser på sin nett­ side at det har kostet han 1 630 700 kroner å prøve saken i tre rettsinstanser. Til nå har nesten 3000 mennesker gitt støtte til ham. Per 23. mai er det gitt ca. 911 000 kroner i støtte til Saers.

ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold? Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker. Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging. Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.). Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelser til advokaten. KONTAKTINFORMASJON: Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no

33


34

innlegg   lb # 3-20

Jan Fredrik Vogt

Mathias Sandulescu

Helle C. Nyhuus

Arne Jørgen Løvland

fylkesleder i Norsk Lektorlag Vestfold

1. nestleder i Norsk Lektorlag

nestleder i Norsk Lektorlag Møre og Romsdal

fylkesleder i Norsk Lektorlag Agder

Særlig detaljstyrt stilling OVER HELE LANDET tok lærerne utfor-

dringen med skjermskole på strak arm. Men selvstendigheten vi trenger for å løse elevenes små og store utfordringer, er truet. Lærerne og lektorene besto prøven, da alle fikk hjemmeskole. Over natten måtte nye metoder tas i bruk. Overgangen til skjermskole ble vellykket fordi læreryrket har lange tradisjoner som selvstendig stilling. Vi er vant til å ta ansvar og jobbe selvstendig, hver dag tar vi ventede og uventede utfordringer i klasserommet på strak arm. Det er helt nødvendig for å hver uke kunne hjelpe og håndtere opptil 150 til 180 elever på deres vei mot kunnskap og dannelse. I videregående opplæring har mange av oss fem til seks ulike klasser, de fleste med opp mot 30 elever. Ingen av dem er like. Både skoleeiere og skoleledere ønsker i stadig større grad å styre sine lærere og lektorer, både deres arbeidstid og undervisningsutøvelse. Med detaljstyring forsvinner evnen til selvstendighet, som vi mener er et viktig element i læreryrket. Derfor er det viktig at skoleeiere og skoleledere ennå ikke har fått gjennomslag for å detaljstyre mer av tiden vår enn de allerede har, for vi vet fra forhandlingene om

arbeidstid i skolen at arbeidsgiverne fortsetter å presse på for det. Arbeidsgivere har rett til å lede, fordele og kontrollere ansattes arbeid. Generelt i samfunnet får de som jobber i selvstendige stillinger, mer frihet, og arbeidsgiverne bruker styringsretten mindre. Men i skolen går det motsatt vei, rektor får og bruker styringsretten stadig mer. Rektors ledergruppe eser ut, særlig i videregående skole. Og rektor og de nye mellomlederne vil styre «aktivt» – det må jo bevises at mer ledelse gjør ting bedre. Da vi gikk over til skjermskole, fra den ene dagen til den andre, var det knapt med digitale verktøy. Det læreren i dag har utover gamle lærebøker, en PC med standardprogrammer og tilgang til NDLA, har hun som regel betalt av egen lomme. Også mobiltelefon og bredbånd må læreren dekke selv, selv om det er helt nødvendige arbeidsverktøy når elever trenger hjelp og forventer svar også utenom vanlig arbeidstid. I stedet for at skoleeiere og skoleledere arbeider for bedre rammer for lærere og elever, opplever mange lærere nå stadig sterkere tiltak for detaljstyring av undervisningens innhold og metode. Fylkespolitikerne begrenser friheten til å velge lærebøker

og andre læremidler, ved å sende store summer rett til NDLA i stedet for å la lærere og elever velge. Metodefriheten utfordres stadig når skoleledelsen ber oss gå mer i takt på den enkelte skolen. Hver rektor skal selge inn sin skole som unik og «bedre enn før». Mange trekker oppgitte sammenligninger til da Frankrike hadde like timeplaner i hele landet, og utdanningsministeren kunne se på klokken og si: «Nå lærer franske elever algebra.» Når overgangen fra skole til hjemmeskole har vært så vellykket, bør den selvstendig praktiserende læreren få oppmerksomhet. Vi elsker jobben vår, elevene våre og fagene våre. Mange heier på oss nå. Husk dette når vi skal tilbake til normalsituasjonen. Lektorer, adjunkter og lærere må få fortsette å bruke sin selvstendige stilling til elevenes beste. Så skal vi heie på skoleeiere og skoleledere som prioriterer å gi oss det verktøyet vi etterspør.


lb # 3-20   aktuelt

Årsmøter på Zoom Fylkeslagenes årsmøter får en litt annen form i år. Flere av fusjonene mellom fylkeslag blir ikke gjennomført før til høsten.

– DET ER SKIKKELIG leit å ikke kunne

delta på fylkeslagenes årsmøter i år, for dette er noe av det mest givende og viktige jeg gjør som leder av Norsk Lektorlag. Da møter jeg medlemmene og de tillitsvalgte og blir kjent med hva de er opptatt av, sier Rita Helgesen. Det var planlagt årsmøter i Lektorlagets ulike fylker med kurs for tillitsvalgte og hyggelig middag for medlemmene, men i mars ble det klart at ordinære årsmøter ikke kom til å la seg gjennomføre. I samråd med fylkes­ lederne og sentralstyremedlemmene ble det besluttet å arrangere årsmøter via Zoom. – I løpet av disse månedene har de aller fleste av medlemmene våre blitt godt vant med nettmøter og ser at dette kan fungere selv om det ikke er en fullgod erstatning for fysiske årsmøter, sier Roger Johnsen, som er ansvarlig for å hjelpe til med innkalling til og avvikling av årsmøtene. Foreløpig er det bare Rogaland som har gjennomført årsmøtet sitt, og dette gikk helt fint. – Det er ingen tvil om at det fysiske, personlige møtet har stor betydning i en fagforening, og så snart situasjonen normaliseres vil Norsk Lektorlag legge til rette for å få arrangert møter igjen, for dette er gode sosiale plattformer for både tillitsvalgte og medlemmer, sier generalsekretær Nina Sandborg.

OVERSIKT OVER FYLKENES ÅRSMØTER Rogaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. mai Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27. mai Østfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. juni* Buskerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. juni* Innlandet (fusjon) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. juni Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11. juni Agder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17. juni Vestland (fusjon) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. september Troms og Finnmark (fusjon) . . . . . . . . . . . . . . . . . høst 2020 Nordland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . høst 2020 Akershus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . høst 2020 Møre og Romsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . høst 2020

Rogaland var første fylke som tok i bruk ut Zoom som møtearena for fylkesårsmøte.

Vestfold og Telemark (fusjon) . . . . . . . . . . . . . . . høst 2020 *Viken (fusjon) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . høst 2020

35


36

spørsmål og svar   lb # 3-20

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg

Lesedager ved eksamen Jeg er lektor ansatt i grunnskolen og skal nå ta eksamen i et ettårig kurs i engelsk. Hvor mange lesedager har jeg krav på i forbindelse med eksamen? SVAR: Du har krav på to lesedager så sant du har ordinært arbeid de to dagene like før eksamen og arbeidsgiveren din mener den nye kompetansen du får, er av betydning. I forbindelse med avleggelse av eksamen gis det permisjon med lønn for eksamensdagen(e), i tillegg til to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer tre sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes om det trengs ytterligere tilrettelegging. Det er som sagt lagt inn som en forutsetning at du ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen.

Tonje

Studere et tredje fag Jeg er for tiden PPU-student på heltid med disiplinfagene norsk og historie og håper på stilling i videregående skole. Jeg ønsker meg et tredje undervisningsfag, og vurderer et år med tilleggsutdanning (60 studiepoeng) når jeg er ferdig utdannet lektor for å stille sterkere på arbeidsmarkedet og for å kunne få lønn som lektor med tillegg. Er det da spesifikke krav til at faget jeg tar som tilleggsutdanning, er et undervisningsfag i skolen?

SVAR: Så lenge du tar tilleggsutdanningen din før du blir ansatt i skolen som lektor, og ikke som videreutdanning når du er i kommet i jobb, står du fritt til å velge tilleggsfag og få lønnsmessig uttelling for det. Det er jo likevel fornuftig å velge et fag som gir deg en bredere vifte av fag du etter hvert kan undervise i. Dine egne interesser avgjør, med et blikk til arbeidsmarkedet, selvsagt. Det kan være lurt å satse på tilleggsfag som er obligatoriske skolefag, som religion, eller som gir deg verdifull kompetanse for å få undervise i programfag. Du kan også ta fag som er relaterte til det du allerede nå studerer – for eksempel et av de samfunnsvitenskapelige fagene. Dette vil styrke mulighetene dine til å kunne undervise i samfunnsfag eller i ett eller flere programfag på videregående, for eksempel sosiologi og sosialantropologi, historie og filosofi eller politikk og menneskerettigheter. Det er skoleeier/rektor som avgjør hva som er relevant kompetanse for å undervise i fag som ikke har en direkte kobling til et universitetsfag, så du gjør lurt i å forsikre deg om at det du studerer som tilleggsfag, vanligvis betraktes som relevant for faget/fagene du ønsker å undervise i. Universitetenes nettsider og deres fagbeskrivelser er her gode kilder. I videregående er det et generelt krav for å undervise i et fag at man har minimum 60 relevante studiepoeng.

Redusert stilling og barnehagekø Vi står uten barnehageplass fra høsten av. Mannen min og jeg ønsker derfor å være hjemme med barnet inntil vi forhåpentligvis får barnehageplass. Vi tenker å dele uken mellom oss. Har jeg rett til å få redusert arbeidstid? SVAR: Når det gjelder retten til redusert arbeidstid, finner du bestemmelse om dette i § 10–2 i arbeidsmiljøloven. Ansatte har rett til redusert arbeidstid hvis man kan vise til at det foreligger «helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner». Omsorg for barn kan falle innunder det siste punktet. Ifølge Arbeidstilsynet skal vektige velferdsgrunner først og fremst imøtekomme «foreldrenes ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Foreldre med barn under 10 år og aleneforeldre anses å ha vektig grunn». Forutsetning for å få redusert arbeidstid er at dette ikke vil medføre en vesentlig ulempe for skolen. Det innebærer at det skal en del til før arbeidsgiver kan si nei. Vær oppmerksom på at når du først har avtalt en ordning med redusert arbeidstid, kan du ikke kreve å komme tilbake i full stilling før den avtalte perioden er over, med mindre det er ledig behov.

Marianne Dagne


lb # 3-20   aktuelt

Valg av hovedtillitsvalgte Valg av hovedtillitsvalgte skal nå kunne skje digitalt. Dermed får flere medlemmer mulighet til å delta i valget - uavhengig av om de deltar på fylkesårsmøtet. HOVEDTILLITSVALGTE HAR EN svært vik-

tig funksjon i organisasjonen. Tidligere har det vært tradisjon for å gjennomføre valg av hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen i tilknytning til fylkes­årsmøtet, men etter hvert som medlemsmassen har vokst, er det ikke bare medlemmer i fylkeskommunene lenger. Nå fordeler medlemmene seg på ulike arbeidsgivere, fylkeskommuner, kommuner og private skoler, og her skal det velges ulike hovedtillitsvalgte. Styret i Norsk Lektorlag foreslår nå at valg av hovedtillitsvalgte skal skje separat og i hovedsak elektronisk. På

den måten vil alle medlemmer ansatt i henholdsvis kommune eller fylkeskommune kunne delta i valg av hovedtillitsvalgt uavhengig av om de deltar på fylkeslagets årsmøte. Når man har én eller flere kandidater til vervet som hovedtillitsvalgt, skal sekretariatet bistå med gjennomføring av valget. Kandidaten(e) stiller med portrettfoto og en kort skriftlig egenpresentasjon for distribusjon til medlemmene. Denne informasjonen distribueres til medlemmene sammen med lenken til nettsiden for valgdeltakelse.

Hvert medlem får da en unik lenke til avstemningen. Medlemmer som ikke har avgitt stemme, mottar en påminnelsese-post når fristen nærmer seg. Når fristen for deltakelse er gått ut, velges vinnerkandidat basert på simpelt flertall. Fylkeslederen underretter kandidatene om resultatet, deretter medlemsmassen for øvrig. Sekretariatet vil bistå med den praktiske gjennomføringen og samarbeide med det enkelte lokallaget om hvordan valget best kan gjennomføres.

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

4. Hva er den dominerende religionen i Etiopia? 5. Hvordan fortsetter rekken av tall: 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, x, x, x? 6. Hva kaller man en slik rekke med tall? 7. Hvor trekker gjøken om vinteren? 8. Nevn et år dronning Victoria regjerte i Storbritannia. 9. Hvor mange land grenser Tyskland til? 10. Og Frankrike? 11. Og Spania? 12. Hvem er nummer fire i den norske arverekkefølgen?

15. Hvilken kjent arkitekt har tegnet Y-blokka i Oslo sentrum og det som i dag heter Hotell 33 på Økern i Oslo? 16. Når var sist gang det ikke var lov med barnetog på 17. mai? 17. Hva heter øvelsen som utføres i horisontal stilling med bare hender og tær i berøring med underlaget hvor man hever kroppen opp til armene er strake, og senker seg deretter ned mot underlaget? 18. Hvem har vært programleder i God kveld Norge siden 1997? 19. Hvordan starter andre vers av «Norge i rødt hvitt og blått»? 20. I hvilken avtale finner man bestemmelser som gjelder tillitsvalgtes rettigheter og plikter?

Svar

3. Hva kalles bestemmelsen som gjorde at nynorsk og bokmål ble sidestilt som målformer i Norge?

14. Hva er rombeporfyr?

12. Märtha Louise 13. 1990 14. En flekkete bergart skapt av lava 15. Erling Viksjø 16. 1944 17. Armhevinger/ pushuper 18. Dorthe Skappel 19. En vårdag i en solskinnsstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun 20. Hovedavtalen

2. Hvilken svensk/norsk forfatter skrev romanen «Å smyge forbi en øks» i 1998 og «Jeg foreslår at vi våkner» i 2020?

13. I hvilket år ble Grunnloven endret slik at ikke lenger mann går foran kvinne i arverekkefølgen?

1. Berit Kjøll 2. Beate Grimsrud 3. Jamstillingsvedtaket 4. Kristendom 5. 21, 34, 55 6. Fibonaccitall 7. Afrika sør for Sahara 8. 1837–1877 9. 9 10. 8 (9 hvis vi regner kanaltunellen til Storbritannia) 11. 3 (4 med Gibraltar)

1. Hva heter lederen for Norges idrettsforbund?

37


38

organisasjonsnytt   lb # 3-20

Norsk Lektorlags sentralstyre 2017–2019 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus. Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen. Studentobservatør Henriette Sandberg.

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Administrasjonskonsulent

Ansatte i sekretariatet

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no


Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Malin Wallstad malinw@outlook.com Tlf.: 482 26 078

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Eugen Sebastian Hovden Haush sebhovden@hotmail.com Tlf.: 934 04 686

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com Tlf.: 915 58 740

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com Tlf.: 991 07 516

Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com Tlf.: 412 75 516

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. mai 2020. Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 4/2020 sendes ut 27. august. Materiellfrist er 11. august Lektorstudentene 2020 sendes ut i august før studiestart. Materiellfrist er 11. juni.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Akershus

Møre og Romsdal

Trøndelag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Agder

Nordland

Telemark

Arne Jørgen Løvland Tlf.: 975 05 760 arlo@vaf.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live.nielsen@vtfk.no

Buskerud

Oppland

Troms

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@­oppland. org

Hilde Markussen Tlf.: 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Oslo

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Finnmark Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Hedmark Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Rogaland Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Vestfold

Østfold Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Sogn og Fjordane Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Fra 1. januar 2020 ble flere fylker slått sammen gjennom regionsreformen. Landsmøtet har vedtatt at vi skal gå over til ny struktur og at dette vil bli gjennomført fram mot landsmøtet 2021. Inntil videre fortsetter fylkeslederne i de gamle fylkene.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no    norsklektorlag    @norsklektorlag


Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Takk for en formidabel innsats denne våren!

norsklektorlag.no/verving eller send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963 Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

Verv to

få et solid bomulls­nett, lektorkrus eller en minnepinne

få lektorsekken eller termokrus

– Norges raskest voksende fagforening