Han stod på katetret, med kvitbrent glasur. Eg fekk han av snille eleva. Den gong var eg løkklig, no e eg sur; skyldig e Adam og Eva. Kaffe i koppen, o salige stund, men no e den borte, forsvunnen. Den koppen var viktig, ja, rein medisin. Uten koppen så slit eg i grunnen!
Men så her i går, så dukka den opp. Den ropte HALLO ifrå skapet. Eg jubla og flirte og hadde det topp, borte var sorga og tapet. Moralen e enkel, og lett å forstå: Det må leites langt bedre i skapet. Den koppen e viktig, ja, rein medisin. Uten koppen så slit eg i grunnen!
Ja, kjeltringa finnes, i krik og i krok. De kravler som flua på lorten. Men ikkje eg trudde de fantes hos oss, at de lurte seg inn skoleporten! Koppen blei naska, e muligens sund, og no e den borte, forsvunnen. Den koppen var viktig, ja, rein medisin. Uten koppen så slit eg i grunnen!
Så lurer du kanskje no heilt tel sist: Kem stjal den, kem hadde skylda? Svaret gjer selvtukt, og gjør meg litt trist: Det var eiarn av koppen som tulla! Eg satte den vekk, eg glømte den bort, før var den savna, no funnen. Den koppen e viktig, ja, rein medisin. Uten koppen så slit eg i grunnen!
47
