1 minute read
Drømmen
from Dikt og sanger
Der fjell møter himmel
Ved foten av Nappen med utsikt mot Straumen der Botn ligg speilblank i rav og pastell, og Vasskartind strekker på nakken og glaner mot Kvitfjellet, Snetind en forsommarkveld.
Landet e vakkert der fjell møter himmel, der hav møter strender, der eg møtte deg. Andørja-fjellan, Vår Herre sin gave tel folket og landet, tel deg og tel meg.
Ea ho padler i fjæretangbeltet. Småseien tørrtrør i strømmen langs land. Terna og måsen på jakt etter føda; en sang og en alo frå flomål og strand.
Eg møtte ei jenta på midtsommarfesten; ho holdt meg i handa, ho tente nån glør. Eg tenkte at kjærleiken den har no landa; men ho tok tel vengan og fløtta langt sør. Et liv det gjer mangfold, et liv det gjer daga; nokken dem plystrer så muntre av sted. Andre gjer gråvér med sorg og med plaga, men Andørja-fjellan de blir alltid med.
Fjellan gjer utsikt tel bygd og tel gårda; sinnet blir prega av stengsel og vy. Et bilde på livet med havblekk og båra; fjellan gjer rammer for livets revy.
No sitt eg ved bordet og kikker ut glaset, ser båtan som segler langs leia mot nord. Har kaffe i koppen, har lefsa på fatet; eg takker for stunda eg fekk ved ditt bord.
Bilde 10
