Bærekraft

KIRSTI BLOM OG ÅSHILD ØNVIK PEDERSEN

HVA ER BÆREKRAFT?

HVA ER BÆREKRAFT? 17 VEIER TIL FRAMTIDEN

17 VEIER TIL FRAMTIDEN

KIRSTI BLOM, f. 1953 er skjønnlitterær forfatter og forfatter av sakprosabøker for barn og unge. ÅSHILD ØNVIK PEDERSEN, f. 1969, er økolog og forsker ved Norsk Polarinstitutt.

© 2025 Kirsti Blom og Åshild Ønvik Pedersen DESIGN: Björk Bjarkadóttir | Interface Media TRYKK OG INNBINDING: Interface Media

Diktet Og likevel synger de av Mansur Rajih er opprinnelig skrevet på arabisk.

Ren Powells har gjendiktet til engelsk og Kirsti Blom har gjendiktet fra engelsk til norsk.

BAKSIDEBILDE: Unsplash FORSIDEBILDE: Pexel Pixapay ISBN 978-82-300-2930-5 Materialet i denne utgjevinga er verna etter åndsverklova. Det er derfor ikkje tillate å kopiere, avfotografere eller på annan måte gje att eller overføre heile eller delar av innhaldet i utgjevinga utan at det er heimla i lov eller følgjer av avtale med Kopinor.

All bruk av heile eller delar av utgjevinga som innmating eller som treningskorpus i generative modellar som kan skape tekst, bilete, film, lyd eller anna innhald og andre uttrykk, er ikkje tillate utan særskild avtale med rettshavarane.

Bruk av materialet i utgjevinga i strid med lov eller avtale kan føre til inndraging, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

KIRSTI BLOM OG ÅSHILD ØNVIK PEDERSEN HVA ER BÆREKRAFT? 17 VEIER TIL FRAMTIDEN

4 | HVA ER BÆREKRAFT?

I denne boka forteller vi om de 17 bærekrafts­ målene og hvordan alle må med i arbeidet for å skape bærekraftig utvikling.

FNS 17 BÆREKRAFTSMÅL | 5

Innhold

BÆREKRAFTSMÅL 1

UTRYDDE FATTIGDOM 13 BÆREKRAFTSMÅL 2

UTRYDDE SULT 19 BÆREKRAFTSMÅL 3

GOD HELSE OG LIVSKVALITET 25 BÆREKRAFTSMÅL 4

GOD UTDANNING 31 BÆREKRAFTSMÅL 5

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE 39 BÆREKRAFTSMÅL 6

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD 45 BÆREKRAFTSMÅL 7

REN ENERGI TIL ALLE 51 BÆREKRAFTSMÅL 8

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST 59

6 | HVA ER BÆREKRAFT?

BÆREKRAFTSMÅL 9

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR 67 BÆREKRAFTSMÅL 10

MINDRE ULIKHET 73 BÆREKRAFTSMÅL 11

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKAL SAMFUNN 79 BÆREKRAFTSMÅL 12

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON 85 BÆREKRAFTSMÅL 13

STOPPE KLIMAENDRINGENE! 91 BÆREKRAFTSMÅL 14

LIVET I HAVET 101 BÆREKRAFTSMÅL 15

LIVET PÅ LAND 107 BÆREKRAFTSMÅL 16

FRED, RETTFERDIGHET OG VEL­ FUNGERENDE INSTITUSJONER 113 BÆREKRAFTSMÅL 17

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE 119

FNS 17 BÆREKRAFTSMÅL | 7

8 | HVA ER BÆREKRAFT?

Og likevel synger de Verden er vakrere enn vi kan forestille oss Verden er en elv og luften fuglesang og grønt tre Den knapt synlige bevegelsen i løvet er sang Drømmer uten grenser kjærlighet morgen årstidene løper over i hverandre Verden svever i evighet rundt solen Dette er verden Vakrere enn vi ønsker å vite og mer tander Mer sårbar enn vi evner å innse MANSUR RAJIH

FNS 17 BÆREKRAFTSMÅL | 9

FNs 17 bære­ kraftsmål

B

ærekraft betyr rettferdighet for verdens folk nå og i framtiden og for jordkloden.

Da andre verdenskrig sluttet etter fem år i 1945, ønsket mange land å samarbeide for at det aldri skulle bli krig igjen. 51 land dannet De forente nasjoner, FN. I dag består FN av 193 land. FN er verdens viktigste organisasjon for å hindre krig og få slutt på fattigdom og natur – og klimakrise.

Allerede i 2015 vedtok FN-landene 17 bærekraftsmål og 169 delmål. 10 millioner mennesker sendte inn forslag som de mente måtte til for å skape en bedre verden. Bærekrafts­ målene ble resultatet og er en arbeidsplan for å gi menneskene det vi trenger i dag uten å ødelegge for dem som kommer etter oss.

Verdens innbyggere og ledere må jobbe på tre områder for å sikre bærekraft. De tre om­ rådene er natur, samfunn og økonomi. Det innebærer at de fattigste landene må få bedre vilkår og de rikeste må avstå fra vekst. Når alle tre jobber sammen og får like stor betydning oppstår bærekraft. I 2015 lovet verdens ledere å arbeide for bærekraft og at jorden skal være et bedre sted for mennesker, dyr og natur i 2030.

Rettferdighet må kjempes for hver dag, også for de som ikke er født ennå, for naturen og alle levende skapninger. Bærekraftsmålene er red-

10 | HVA ER BÆREKRAFT?

Bærekraftsmålene rommer håp og tro, uttrykker vilje, er vei­ visere for handling og bærer i seg store tanker, drømmer om en bedre jord for alle og utgjør ett felles mål.

skap for å få det til. De rommer håp og tro, uttrykker vilje, er veivisere for handling og bærer i seg store tanker, drømmer om en bedre jord for alle og utgjør ett felles mål.

FN har 193 medlemsland.

viktig!

FNs bærekraftsmål er verdens arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Brundtland-kommisjonen, som daværende statsminister i Norge ledet, forklarer hva bærekraftbegrepet betyr: En utvik­ ling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulig­ hetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

FNS 17 BÆREKRAFTSMÅL | 11

12 | HVA ER BÆREKRAFT?

BÆREKRAFTSMÅL

UTRYDDE FATTIGDOM

1

FNS 17 BÆREKRAFTSMÅL | 13

K

loden byr på store rikdommer og goder, men vi fordeler dem urettferdig.

De åtte rikeste menneskene i verden eier like mye som nesten halvparten av alle andre. Fattigdom og ulikhet splitter og hindrer løsning på klimakrisa. Fred i landene og fattigdomsbekjempelse må til for å stoppe klimaendringene.

I dag er hvert 12. menneske ekstremt fattig og har mindre enn 19 kroner dagen å leve for. Økt velstand gir arbeidsplasser, som betyr skatteinntekter og dermed skoler, utdanning, helsevesen, veier, jernbane, flyplasser og et mangfoldig kulturliv. Det er de fattigste som må få økonomisk vekst.

60 prosent av verdens fattigste bor sør for Sahara i Afrika. Mange er bønder som dyrker jorda, samler og sanker det årstidene byr på.

De bidrar nesten ikke til oppvarmingen av kloden. Men det er hos dem klimaendringene og ekstremværet rammer hardest. Folk opplever tørke og at åkrene blir til ørkenaktig mark, og enorme regnskyll og uvær vasker vekk avlinger og jordsmonn. Det blir mindre å spise, prisene stiger og til slutt blir det matmangel.

14 | HVA ER BÆREKRAFT?

I dag er hvert 12. menneske ekstremt fattig og har mindre enn 19 kroner dagen å leve for.

Til info!

viktig!

→ 60 prosent av verdens fattige bor sør for Sahara. → Halvparten av verdens folk bor i land som bruker mer på gjeldsnedbetaling enn utdanning og helsehjelp. → Kampen for å utrydde fattigdom er av de største utfordringene på kloden vår.

Verden er rik, men vi fordeler godene urettferdig.

De åtte rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av alle andre.

UTRYDDE FATTIGDOM | 15

Nye økonomiske spilleregler i verden må til.

Klimaendringene gir ekstremvær. Det er de fattigste landene som rammes hardest.

16 | HVA ER BÆREKRAFT?

Verdens 10 prosent rikeste personer står for halvparten av CO2.utslippene.

Landene som avgir minst, ligger i Afrika.

De fattigste landene får ikke bukt med fattigdommen alene. Resten av verden må stå bi. De rikeste har mye av skylden for situasjonen. I kolonitiden fra 1500-tallet, men særlig fra 1870

og ut på 1900-tallet forgikk det en økonomisk utbytting og et grovt ran av råvarer fra Afrika, Asia og Amerika. Verdiene bygget opp industri og rikdom i Europa. Ennå sender fattige land billige råvarer til den rike verden hvor de blir foredlet og solgt dyrt tilbake.

Nye økonomiske spilleregler i verden må til.

Toll på varer må fjernes så de fattigere landene kan selge varene sine på et større marked.

Nasjonal gjeld må slettes så pengene kan betale for å bygge bærekraftige samfunn i stedet for gjeldsnedbetalinger. Små bedrifter trenger gunstige lån. Forandring i økonomien må også komme nedenfra. Alle land må dele sine tekno­ logikunnskaper.

Verdens 10 prosent rikeste personer står for halvparten av CO2.utslippene. Landene som avgir minst, ligger i Afrika. Nøkkelen til større likhet er mer rettferdig fordeling. En skatt på fem prosent i året av verdens multimillionærer og milliardærer kan bringe to milliarder mennesker ut av ekstrem fattigdom.

Velstående land er nødt til å senke forbruket for å nå FNs bærekraftsmål. Det er mye å gå på. Vi må gjøre smarte valg. Hva i overfloden vil vi bevare, og hva kan vi skrote? Livskvalitet med tid til familie, venner og hverandre og en levende natur er viktigere enn større forbruk.

Målet er verdige liv for alle, nå og i framtiden.

UTRYDDE FATTIGDOM | 17

18 | HVA ER BÆREKRAFT?

BÆREKRAFTSMÅL

UTRYDDE SULT

2

FNS 17 BÆREKRAFTSMÅL | 19

D

et er mat nok til alle på jorda. Planter gror, lar seg dyrke, noen dyr kan temmes og gir menneskene melk og kjøtt, i havet svømmer fisk og sjøpattedyr.

Alt vi spiser kommer opprinnelig fra naturen.

Menneskene kan forsyne seg, men ikke så mye at det blir lite og ingenting igjen til nye generasjoner.

I dag sørger naturen for mer mat, kraft og materialer enn noen gang. Men planeten strever, og det blir mindre natur og flere ødelagte økosystemer. Det svekker menneskehetens livsgrunnlag.

Til sammen forbruker menneskene 1,7 jordkloder hvert år. I 2024 kom jordas overforbruksdag 1. august. Etter den dagen tok jordas befolkning for seg av ressurser planeten ikke klarer å fornye. Datoen inntreffer tidligere for hvert år. Det kommer av de rike landenes høye forbruk og av at vi blir stadig flere mennesker på kloden, 8 milliarder nå, i 2070 antagelig 10 milliarder.

Norge er storforbrukere. Hvis alle lever som oss må det 3,6 jordkloder til hvert år for å dekke forbruket. En person fra Norge behøver åtte fotballbaner hvert år for å opprettholde levestandarden.

20 | HVA ER BÆREKRAFT?

I dag sørger naturen for mer mat, kraft og materialer enn noen gang.

Til info!

viktig!

→ Menneskene forbruker 1,7 jordkloder hvert år. → Alle barn har rett til nok mat og drikke, sier FNs Barnekonvensjon. Den kalles for barnas grunnlov og gir alle barn under 18 år samme rettigheter. → 400 millioner barn får for lite å spise. → Å dyrke mer mat der folk bor hindrer sult.

Det er mat nok til alle på jorda.

UTRYDDE SULT | 21

Naturkatastrofer, uro, krig og flukt fører med seg plutselig sult. Men den stille, langvarige sulten gjør at barn og voksne får for lite mat over tid.

22 | HVA ER BÆREKRAFT?

Et likestilt land­ bruk er med på å bekjempe sult og fattigdom.

FN sier at den viktigste årsaken til at verdens naturmiljø ødelegges, er det vampyriske overforbruket i den rike verden.

Naturkatastrofer, uro, krig og flukt fører med seg plutselig sult. Men den stille, langvarige sulten gjør at barn og voksne får for lite mat over tid. I dag sulter 800 millioner mennesker i det stille, det er hvert tiende menneske på kloden. Sult betyr at verden ikke mestrer opp­ gaven som sivilisert samfunn. Mat er grunn­ leggende for å leve. Alle har rett på sunn, nær­­ings­­rik mat året rundt. Det er ikke rettferdig at mange legger seg sultne om kvelden. Å dyrke mer mat der folk bor, hindrer sult.

Småbønder og landarbeidere i den fattigere del av verden, og særlig kvinner, må få billige smålån for å kjøpe jordlapper, redskaper, skaffe seg bedre frøsorter og utstyr til å forbedre jordbruket sitt. De må få tilgang på vann, ny teknologi og markeder der de kan selge varene sine.

Kvinner gjør halvparten av arbeidet i land­ bruket, men eier bare 13 prosent. Et likestilt landbruk er med på å bekjempe sult og fattigdom.

Sult betyr at verden ikke mestrer oppgaven som sivilisert samfunn.

UTRYDDE SULT | 23

124 | HVA ER BÆREKRAFT?

Bærekraftsmål 17 samler alle de andre 16 opp i seg.

De er 17 mål for å forandre verden.

FNS 17 BÆREKRAFTSMÅL | 125

Bærekraft er rettferdighet for folk og jordkloden både nå og i framtiden.

FN’s bærekraftsmål er veier å gå for en bedre verden.

Bærekraftsmål 13, STOPPE KLIMA­ ENDRINGENE!, er det eneste med utropstegn. Det haster med handling fordi verden har så kort tid å gjøre det på. Klimakrisa kjenner ingen lande­ grenser og rammer alle. Nå trengs et vi for at bærekraftsmålene skal bli virkelighet i hele verden.

ISBN 978-82-300-2930-5