Den nordnorske sommarn

Et hus inntel skogen der bjørka står grønn; folkan de våkner tel sola. Så deilig en morra, så varm og så skjønn; velsigna kvær solstund på jorda. Det skramles med koppa, det dekkes et bord. Den nordnorsk sommarn e her ved en fjord.

En ange frå skogen mot nese og kinn; det dufter så freskt utav lauvet. Blåklokka nikker tel sommarvarm vind, i enga soleie og kløver. I hjertan bor omsorg for alt det som gror. Den nordnorsk sommarn e her ved en fjord.

Bordet e dekka med mat og humør; det jåsses og flires, hør gleda. Kaffe og brødskiv med jordbær og smør, folkan i flortynne klea. Samla rundt bordet sett søster og bror. Den nordnorsk sommarn e her ved en fjord.

Ute i sundet en seilar mot sør, krysser i sønnavindsbrisen. Bauter mot styrbord med høvelig bør; sjøfolkan har ekspertisen. Kjølstripa glitrer, det sønges om bord. Den nordnorsk sommarn e her ved en fjord.

Livet det smiler der latteren bor. Ta vare på solglade stunder. Lytt etter småfuglans glade tenor, lauvsangarn søng om et under. Øverst i bjørka et kvitter i kor. Den nordnorske sommarn e her ved en fjord.

Best mens vi satt der, fór sommarn forbi; sola begynte å kave. Knapp var den gleda, den solvarme tid; skodda seig inn ifrå havet. I ferietida e lengselen stor. Den nordnorske sommarn e her ved en fjord.

Sola har lurt oss og gått seg en tur, e lunet og svikfull mot landet. Tel sengs inni skyan, surket og sur, no sleppes det regn mot vår panne. Sola e knipen, tok varmen og fór! Den nordnorske sommarn e her ved en fjord.

No minnes vi gårdagens soldekte bord. Sommarn må snarligen finnes! For no e vi nødne, treng varme og sol; gje oss nån daga å minnes. Nån daga med varme tel folket her nord! Den nordnorsk sommarn e her ved en fjord.