Bjørka ved Jekkanes Den gamle bjørka ved Jekkanes speller Chopin, strekker greinan over blåløng og skogstjerner, svinger på lauvsvansen. Sett deg inntel meg, sei ho, og åpner favna, så skal du få lytte tel sevja som sprenger i veden min, tel lauvets mollstemte tona, tel grooven i alt det grønne. Joda, bjørka er musisk, med særlig sans for harmonian i et stille yr i et morragry. Ho speller sitt Regndråpepreludium. Teller ikkje årringan. Frøkter verken krig eller global oppvarming. Lepjer vann mellom elvesteinan. Strekker og vender lauvverket etter sola, rister klorofyllet på plass i bladcellen, mens trekrona valser i sommarbrisen. Meininga med livet, sei ho, e en klassisk osmose. Meininga med livet, sei eg, e ei feskeøkt her ved Jekkanes. Ho kiler meg lekent i nakken med et nyutsprunget bladhjerte, og fortsetter å leve i musikken sin.
39
