FORSKNING
Protoner versus fotoner En studie skal undersøke hvorvidt protonterapi er bedre enn fotonterapi for pasienter med diffust avgrensede hjernesvulster. TEKST: TONE AGUILAR Det finnes nemlig lite forskning på
effekten av protonterapi sammenlignet med vanlig strålebehandling, og det ønsker forskere i Norge og Sverige å gjøre noe med, ifølge Dagens Medisin. – Vi føler oss ganske trygge på at vi skal vise at protoner er like trygt som fotoner for denne pasientgruppen, sier Petter Brandal til Hold Pusten. – Samtidig har vi et klart håp om å vise at protoner gir mindre bivirkninger, og det er på dette området protonene skal vise seg å være fotonene overlegne. Brandal er onkolog og fagansvarlig overlege på området hjernesvulster ved Radiumhospitalet, og han leder PROGLIO-studien som er et samarbeid mellom Norge og Sverige. Halvparten av de norske pasientene som rekrutteres, skal sendes til Sverige for å motta protonterapi mens den andre halvparten skal få behandling med fotoner ved sitt regionale norske sykehus. Etter at oppstarten av prosjektet har blitt utsatt flere ganger på grunn av covid, startet studien opp i januar i år. Den skal inkludere pasienter over en tre-års periode, og pasientene vil bli fulgt opp i 15 år.
Ideell pasientgruppe
Onkologen mener pasienter med diffust avgrensende svulster er den ideelle pasientgruppen å gjøre denne typen studier på. – De fysiske egenskapene til protonene er slik at vi bedre kan avgrense strålebehandlingen til det området vi ønsker sammenlignet med hva vi klarer med fotoner, påpeker han og fortsetter: – Når du har diffust avgrensede svulster og bruker protoner som gir en skarpere avgrensning av stråledosen enn det man har hatt med fotoner, så kan det teoretisk sett medføre at prognosen blir dårligere med protoner enn med fotoner. Han presiserer han ikke tror dette er tilfellet. – Men vi kan ikke vite det, så derfor er hovedhensikten med PRO-GLIO-studien å se på dette slik at vi kan være sikre på at
18
pasientenes leveutsikter ikke blir dårligere med protoner. Siden protonbehandling er dyrere enn strålebehandling med fotoner, så påpeker han at det også må være en annen grunn til å bruke protoner. – Så det andre delmålet med studien er derfor å se på om man får mindre bivirkninger ved protonterapi, avklarer Brandal. PRO-GLIO-studien skal se på om pasientene selv rapporterer mindre bivirkninger og om man får mindre objektive bivirkninger. – Av de objektive bivirkningene er det først og fremst kognitive bivirkninger vi skal ta for oss, og det vil bli gjort nevropsykologisk testing av alle pasientene, sier han. Mindre aggressive svulster
Alle pasientene som skal inkluderes i studien er operert for hjernesvulst, og de går igjennom MR-undersøkelser med både diffusjon og kontrast. – Vi tar mange dynamiske MR-serier, og bruker både T2 og FLAIR, indikerer Brandal. Han forklarer videre det har lite for seg å studere langtidsbivirkninger ved de mest aggressive gliomene, glioblastomer, hvor forventet levetid er 15-18 måneder for de som har best prognose. Det er derfor IDHmuterte svulster som ikke er så aggressive og hvor gjennomsnittlig levealder er 8-10 år eller 15 år og mer de skal se på i PRO-GLIO-studien. – Selv om disse pasientene er uhelbredelig syke, så skal de leve i mange år, og da er det av klar interesse å finne ut av om vi kan senke risikoen for langtidsbivirkninger. Stopper brått
Når det gjelder selve strålebehandlingen, så forteller stråleterapeut ved Oslo universitetssykehus, Morten Egeberg Evensen, til Hold Pusten at pasientene som deltar i studien og som får fotoner, får standardbehandlingen og samme type doseplan som alle pasienter med denne typen hjernesvulster.
Evensen har jobbet som stråleterapeut siden han var ferdig utdannet radiograf i 2006, og i 2014 deltok han på sitt første kurs i protonterapi som var organisert av European Society for Radiotherapy and Oncology (ESTRO). Siden har han vært engasjert i protonterapi, og han har deltatt i flere studier rundt strålebehandling. Nå er han også engasjert i PRO-GLIO-studien. – Til daglig har jeg fagansvar for strålebehandling av sentralnervesystemet og barn ved Radiumhospitalet, forteller han. – Så mange av pasientene som er aktuelle for PRO-GLIO-studien, faller under mitt fagområde og er pasienter jeg jobber med hver eneste dag. For pasienter med den type svulster som inkluderes i studien, sier han det er vanlig med 30-33 strålefraksjoner og 1,8 gray per fraksjon. – Og det er det samme antallet behandlingsoppmøter både for de som får fotonog protonterapi, sier han. Behandlingene gir også den samme dosen. – Vi har de samme målsetningene for doser til tumor, avklarer stråleterapeuten. – Men hvordan dosen fordeler seg utenfor tumor, er det som er den store forskjellen mellom de to strålemodalitetene. Evensen poengterer at fordelen med protoner er at de stopper brått, og at man derfor får veldig lav eller ingen stråledose når man er forbi målvolumet. – Fotoner stopper teoretisk sett aldri, men de vil halveres ved avstand og fortsette ut av pasienten, hvilket betyr at det på baksiden av svulsten som skal stråles, fortsatt kan settes en del dose, sier han. – Jobben min ved vanlig doseplanlegging er, kort sagt, å finne ut hvordan jeg skal få mest mulig dose til målvolumet og minst mulig dose på utsiden. En lur tyvstart
Stråleterapeuten synes både fotoner og protoner er spennende, og han sier det er spesielt interessant å være med og kunne bygge opp et nytt behandlingstilbud til pasientene. – Og så har vi et veldig godt og inkluderende miljø på Radiumhospitalet hvor jeg føler at vår kunnskap som stråleterapeuter blir veldig verdsatt av andre profesjoner, og det er klart det inspirerer til å være med og
Hold Pusten 2/2022
