Kloke valg på private røntgeninstitutter

Kloke valg i praksis

Forskere ved NTNU står i samarbeid med Aleris Røntgen og Unilabs Norge bak et prosjekt som har til hensikt å redusere bruken av radiologiske undersøkelser med lav nytteverdi.

VED EIVIND RICHTER ANDERSEN, STIPENDIAT VED NTNU, FREDRIK NOMME, MEDISINSK SJEF I UNILABS NORGE, GREGOR JAROSCH VON SCHWEDER, MEDISINSK SJEF I ALERIS RØNTGEN), INGRID BRANDSÆTER, STIPENDIAT VED NTNU), ELIN KJELLE (POST.DOC. VED NTNU) OG BJØRN MORTEN HOFMANN, PROFESSOR VED NTNU

I Norge har bildediagnostiske undersøkelser en sentral rolle i helsevesenet. Dette medfører et høyt forbruk av radiologiske tjenester, noe som bør komme pasientene til gode. Riksrevisjonen pekte i 2017 på en betydelig variasjon i bruk av radiologiske tjenester (1), noe som kan tyde på et over- eller underforbruk av tjenester. Videre har internasjonal litteratur anslått at mellom 20 og 50 prosent av radiologiske tjenester kan representere lavverditjenester (2, 3), definert som tjenester som gir lite eller intet utbytte for pasienter, eller der risiko for skade overstiger sannsynlige fordeler (4). Både under- og overforbruk av undersøkelser, inklusive undersøkelser av lav verdi, er en utfordring for den enkelte pasient, for fagfolk og for helsetjenesten.

I 2018 lanserte Den norske legeforening kampanjen Gjør kloke valg etter mønster fra den internasjonale kampanjen Choosing Wisely. I dag er til sammen tolv organisasjoner, deriblant Norsk Radiografforbund, tilsluttet kampanjen, som har som formål å motvirke unødvendig og potensielt skadelig medisinsk aktivitet, særlig med tanke på overutredning, overdiagnostikk og overbehandling. For eksempel har Norsk radiologisk forening bidratt med seks anbefalinger til undersøkelser som generelt bør unngås.

Forskere ved NTNU har i samarbeid med Aleris Røntgen og Unilabs Norge etablert forskningsprosjektet Improving Radiological Services (IROS), som har til hensikt å redusere bruk av radiologiske lavverditjenester for å frigjøre ressurser til undersøkelser og prosedyrer med høy nytteverdi for pasientene. En forskningsgruppe vil i denne forbindelse innføre et tiltak rettet mot følgende tre undersøkelser beskrevet i Gjør kloke valg: • Unngå MR lumbosacralcolumna ved korsryggsmerter uten varselsymptomer av kortere varighet (4-6 uker) • Unngå MR caput ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer • Unngå MR kne ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops eller låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring.

Fra 1. mai 2022 vil innholdet i henvisningene vurderes opp mot de anbefalte

Undersøkelse Problemstilling Berettiget hvis: MR lumbal/ lumbosacralcolumna Korsryggsmerter • Konservativ behandling er forsøkt og kirurgi overveies • Varighet < 4-6 uker med varselsymptomer ELLER • Varighet > 4-6 uker Varselsymptomer • Feber • Andre infeksjonstegn • Historie på skade • Nylig spinalpunksjon • Ledsagende allmennsymptomer • Tilkommet vannlatingsvansker • Andre alvorlige eller økende nerveutfall

MR caput Hodepine Hodepine med varselsymptomer • Akutt debut • Raskt økende frekvens og alvorlighet • Hodepine som vekker pasienten • Svimmelhet • Tap av koordinasjon • Nytilkommet nerveutfall • Sykehistorie med cancer eller immunsvikt • Parestesier • Brenning • Stikking • Prikking • Kløe • Nummenhet • Maurkryping

MR kne Fremre knesmerter • Forsøkt fysikalsk behandling uten bedring • Hydrops • Låsning/klikking i leddet

MR kne ved fremre knesmerter trekkes frem som en av undersøkelsene som bør unngås dersom pasienten ikke har hydrops eller låsning, eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring.

ILLUSTRASJONSFOTO: IKONOKLAST/ISTOCK

faglige kriterier som fremkommer i kampanjen (se tabell 1). Henvisninger som ikke vurderes som berettiget, eller som mangler tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre berettigelsen, vil returneres.

Retursvaret vil inneholde en begrunnelse for returen, og en anmodning om å sende ny henvisning med tilleggsinformasjon dersom det skulle foreligge ny klinisk informasjon eller symptomutvikling/varighet som tilsier at kriteriene til berettigelse likevel er oppfylt.

Retur av henvisninger er i seg selv ingen ny praksis, men berettigelse vil nå knyttes direkte opp til Gjør kloke valg-kampanjens konkrete kriterier. Slik retur forventes å fungere som en metode for faglig bevisstgjøring og påminnelse hos henviser. De konkrete henvisningskriterier kan benyttes av henviser dersom man er i tvil om en undersøkelse bør gjennomføres og som støtte i møte med pasienter som «krever» å få utført undersøkelser som ikke anses indiserte.

Økt press på helsetjenester kan føre til at pasienter med et stort behov for tjenester må vente unødvendig lenge som følge av stor pågang og lange køer. I IROS vil man forsøke å imøtekomme denne utfordringen. n post@holdpusten.no

Referanser:

1. Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøkelse av bruken av polikliniske bildediagnostikk. Oslo2017. 2. Hendee WR, Becker GJ, Borgstede JP, Bosma J, Casarella WJ, Erickson BA, et al. Addressing overutilization in medical imaging. Radiology. 2010;257(1):240-5. 3. Rao VM, Levin DC. The overuse of diagnostic imaging and the Choosing Wisely initiative. Ann Intern Med. 2012;157(8):574-6. 4. Scott IA, Duckett SJ. In search of professional consensus in defining and reducing low-value care. Med J Aust. 2015;203(4):179-81.

TUNGT Å JOBBE?

Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite. Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside. Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern. Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen

info@calmed.se +46 (0)31 281 795 www.calmed.se