Hold Pusten 05 2025 by Hold Pusten

Verdien av styrearbeid

KI setter oss i en unik posisjon

Bli med og utvikle radiograffaget!

Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Stråleterapi:

En helt vanlig dag på jobben

Kan vi forbedre arbeidsflyten for bedre pasient outcomes?

Med MEDRAD® Centargo tar det bare 20 sekunder å klargjøre CT-injektoren for en ny pasient.1

Finn ut mer om hvordan Bayer forbedrer CT-arbeidsflyter på: https://radiology.bayer.no/products/medrad-centargo

Bare ta kontakt om du vil vite mer!

Regional Manager

Marius Lindhom Ackenhausen Mobile: +47 99 64 89 36

E-mail: marius.ackenhausen@bayer.com

Innhold

AKTUELT OG FAG

4 En helt vanlig dag på jobben for to stråleterapeuter

10 KI og CT avdekker leverkreft mer effektivt

12 KI og MR ved utredning av prostatakreft

14 MR spektroskopi og gliom

20 På tomannshånd

24 Hva styrer radiografutdanningene etter?

22 Strålesenter på vent

22 Haseem Ashraf er blitt professor

«Med et godt team rundt meg fant jeg ut at vi kunne redusere mengden kontrastvæske ved å blande inn saltvann.»

Møt Cathrine H. Kristiansen, fersk doktor, på side 20.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund

ISSN 0332-9410

Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement: nrf@radiograf.no

650 kr. pr. år (Norge)

780 kr. pr. år (utland)

NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

22 Nytt strålebygg i Østfold

23 CT med KI i Moss

23 Mer bruk av radiofarmaka

28 Et globalt perspektiv på rekruttering

FASTE SPALTER

9 Kryssord

28 Etikk på agendaen

28 Uten raster

30 Min arbeidsplass: Flekkefjord sykehus

39 Kryssordløsning

42 Hold Pusten fra arkivet

43 Quiz: Ti på tampen

«Generelt er nok radiologer litt nevrotiske og redd for å overse kreft, noe KI ikke plages med.»

Radiolog Anniken Haslund, les saken på side 14.

FORBUNDSAKTUELT

8 Forbundslederen: Vi trenger mer omstilling

16 Carls kommentar: Perspektiver rundt lønnsdanelse

18 Verdien av styrearbeid

34 Påfyll for ledere og tillitsvalgte:

36 – KI setter oss i en unik situasjon

37 Lederforum ønsker seg et medlem til

37 Et fruktbart jobbklima

39 Det akademiske kvarter

40 NRFs kursannonser

«Radiografen er i en unik posisjon til å justere og tilpasse, problematisere og diskutere funn i KI-bilder.»

NRF-leder Bent R. Mikalsen, du møter ham på side 36.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, elin.kjelle@usn.no

Forsidefoto: Tone Rise

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk AS

En helt vanlig dag på jobben

Camilla Grindeland Boer og Jannicke Nøkling Moi er begge stråleterapeuter med spesialistgodkjenning fra Norsk Radiografforbund.

Camilla jobber med doseplanlegging ved Seksjon for medisinsk fysikk, og Jannicke jobber med stråleterapibehandling ved Seksjon for stråleterapi, begge på Kreftklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

De to er hittil de eneste som innehar NRFs spesialistgodkjenning innen stråleterapi.

«Onkologen bestemmer hvilken dose tumoren skal få, så er det min jobb å påse at tumoren får den rekvirerte dosen samt at risikoorganer får så lite stråling som mulig.»

Hvordan ser en typisk arbeidshverdag ut for dem, og hvordan kommer spesialisttittelen til nytte?

– Jeg jobber utelukkende på doseplan, arbeidet består blant annet av import og kontroll av bildegrunnlag (MR, CT eller PET), sier Camilla.

Hun tegner risikoroganer for onkologene. Det vil si organer som er kritiske for planen, for eksempel lunger eller hjerte hvis det er bryst som skal bestråles.

– Og så lager jeg doseplan, bestemmer hvor strålene skal gå. Onkologen bestemmer hvilken dose tumoren skal få, så er det min jobb at tumoren får den rekvirerte

Stråleterapeutene Jannicke Nøkling Moi (t.v.) og Camilla Grindeland Boer forteller om en spennende og variert yrkesretning med mange muligheter. Og de forsikrer om at det er mye radiografi i hverdagen også for stråleterapeuter.

dosen samt at risikoorganer får så lite stråling som mulig, sier hun.

Hun forteller at hun også bidrar litt inn mot forskning.

– Det er viktig at radiografer og stråleterapeuters kunnskap kommer til nytte i forskning, vi er veldig verdifulle ressurser faglig sett, sier hun og legger til:

– Jeg er opptatt av at stråleterapeuter og radiografer skal eie sitt eget fag.

– Kan du si litt om hvordan du bidrar i forskning?

– Det er gjerne med kunnskap og opplæring av forskere, og så hjelper jeg med prosedyrer eller lager doseplan for forskningen.

Jannicke jobber direkte med behandling av pasienter. Noen dager gir hun strålebehandling, andre ganger tar hun MR-bilder som skal brukes som bakgrunn for doseplan og strålebehandling.

– Når planen er laget, er det vår oppgave å sørge for at behandlingen gjennomføres som det er tenkt, forteller hun.

«Vi kan også tilpasse en doseplan som tar hensyn til dagens anatomi – for organer beveger som kjent på seg.»

Hun forteller at de også tidvis jobber med såkalt online adapsjon, hvor de tar hensyn til de daglige anatomiske endringene hos pasienten.

– På den tradisjonelle måten prøver vi å få det til å ligne på utgangspunktet fra bildene på dag én, da må vi få pasienten til å ligge helt likt hver gang, slik at for eksempel tarm og blære ligger så likt som mulig under bestrålingen.

– Men vi kan også tilpasse hver dag en ny doseplan som tar hensyn til dagens anatomi – for organer beveger som kjent på seg.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Dette gjør de takket være KI og en Ethos Linac.

Online adapsjon har de hatt tilgang til på Haukeland i tre-fire år. Snart kommer St. Olavs hospital etter.

– Det er langt fra alle som tilbyr dette nå, men det er fremtiden, og min hverdag dreier seg mye om det, sier Jannicke.

Ved siden av den daglige jobben underviser Jannicke radiografstudenter i stråleterapi ved Høgskolen på Vestlandet, og i online adapsjon ved OsloMet. Camilla underviser i henholdsvis i doseplanlegging og protondoseplanlegging ved de samme utdanningsinstitusjonene.

Som Hold Pusten tidligere har omtalt, kom Bergen i gang med sitt protonterapitilbud i mai, noen uker etter Oslo. Men Camilla har jobbet med protonterapi siden 2017.

– Jeg har blant annet laget sammenlignende doseplan med fotoner og protoner frem til i våres for pasienter som ble vurdert sendt ut av landet for protonbehandling.

Jannicke er ikke direkte involvert i protonbehandling, men tar MR-bilder som brukes som grunnlag for doseplan ved slik behandling.

Jannicke har vært spesialist i tre år, Camilla i to.

– Kan dere si litt om prosessen frem mot godkjenning?

«Da vi så kravene for å bli spesialist, så vi at vi stort sett kunne sjekke ut alt. Så det er mer en anerkjennelse og systematisering av den kompetansen vi sitter på.»

Også Jannicke forteller at hun er blitt god på å dokumentere alt det ekstra faglige arbeidet hun innlater seg på, så hun har dokumentasjonen klar.

Og du som leser: Ta det som et tips hvis du tenker at du en gang vil søke.

Begge de to stråleterapeutene har fagansvar på arbeidsplassen. De bidrar altså blant annet med undervisning. Camilla forteller om opplæring av andre i protonterapi.

– Jeg har lenge jobbet med kompetansebygging ved seksjonen, så mye av dokumentasjonen var på egen arbeidsplass, sier hun.

– Da vi så kravene for å bli spesialist, så vi at vi stort sett kunne sjekke ut alt. Så det er mer en anerkjennelse og systematisering av den kompetansen vi sitter på, sier Jannicke.

– Blir det til at dere deltar mer i faglig aktivitet som å undervise eller gå på kurs når det nærmer seg regodkjenningen som dere må søke om hvert femte år?

– Jeg tror at det er ganske likt uansett, sier Jannicke og legger til:

– Men det er positivt med kravene som stilles for at man skal få regodkjenning, spesielt når det gjelder det å dele av sin egen kompetanse. Og til at man følger med i utviklingen og passer på å holde seg faglig oppdatert.

– Hvorfor valgte dere i sin tid stråleterapi?

– Jeg begynte å jobbe med doseplan før jeg tok videreutdanning, så jeg kunne like gjerne ta den, når jeg allerede jobbet med det, sier Camilla.

– Det var litt jobb å samle attester på noe av undervisningen jeg har gitt, sier Camilla, som også forteller at hun har passet på å spare på dokumentasjon når hun har tatt kurs eller selv formidlet fag til andre.

– Det er for eksempel artikler jeg har vært medforfatter på, eller ting jeg har presentert på konferanser, sier Camilla, som har en master i helsevitenskap, som også var en viktig del av dokumentasjonen.

Jannicke forteller at det var litt tilfeldig at hun tok videreutdanningen da den ble tilgjengelig for tyve år siden.

– Men for en utvikling det har vært innen vårt fagfelt! sier Camilla. De forteller om et variert yrke med mange muligheter.

– Vil dere anbefale videreutdanningen til andre?

– Absolutt! Det er veldig mange veier å gå. Doseplan, CT, MR, PET, protonterapi.

Camilla Grindeland Boer jobber på doseplan, arbeidet består blant annet av import og kontroll av bildegrunnlag, fra MR, CT eller PET.

Jannicke Nøkling Moi foran Ethos linac-en som gjør det mulig å få tilpasset doseplan ut fra dagens anatomi.

Dette er NRFs spesialistgodkjenningsordning

NRFs spesialistgodkjenningsordning er en intern godkjenning i forbundet, i motsetning til den offentlige godkjenningsordningen som for eksempel legespesialister får. Godkjenningen er ment å være et kvalitetsstempel. Målet er å sikre faglig oppdatering og at de som blir spesialister, skal kunne dokumentere at de har kompetanse på et visst nivå.

– Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, har forbundsleder Bent R. Mikalsen tidligere uttalt til Hold Pusten.

For å kunne søke spesialistgodkjenning må du være medlem i NRF og oppfylle visse krav med tanke på erfaring, faglig videreutvikling og formidling av eget fagområde. Når du først er godkjent, må du søke hvert femte år om å få regodkjenning, og da dokumentere at du stadig oppdaterer deg faglig for eksempel gjennom deltagelse på relevante kurs, og at du fortsatt er aktiv i formidling av eget fagområde. Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning som spesialist.

Områder det kan søkes innen: MR, CT, mammografi, nukleærmedisin, beskrivende radiografi/ultralyd, angiografi og intervensjon konvensjonell radiografi og stråleterapi.

Les mer om ordningen her.

RØNTGENSYSTEM

Precision i5

Motorisert veggstativ Enkel og lett betjening Ergonomi og Arbeidsflyt i særklasse

«En stor del av arbeidet vårt handler om radiografi og å kunne tolke normalanatomi og patologi i både CT- og MR-bilder.»

– En stor del av arbeidet vårt handler om radiografi og å kunne tolke normalanatomi og patologi i både CT- og MR-bilder, sier Camilla.

– Vi tar bilder og analyserer dem, vi må kjenne igjen anatomien i bildene for å sikre at vi gir riktig behandling.

– Slik var det ikke for 20 år siden, da jobbet vi mer på bakgrunn av ytre markører, da hadde vi ikke tilgang på slike bilder som vi har i dag, sier Jannicke og legger til:

– Og husk, du er fortsatt radiograf selv om du velger å satse på stråleterapi, det er mye radiografi i min hverdag, mye MR, CT og PET.

– Ja man slutter ikke å være radiograf, tvert imot, istemmer Camilla.

– Mye av vår kompetanse innen radiografi er nyttig og gjør arbeidet spennende!

tone@holdpusten.no

Decotron AS Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset, T: +47-63871200 firmapost@decotron.no I www.decotron.no

Decotron er en del av Santax Nordic Group, som i over 70 år har levert røntgenutstyr til nordiske sykehus. Vi er kjent for høy kvalitet og driftssikkerhet.

Vi trenger mer omstilling

Statsbudsjettet for 2026 som nylig ble lagt frem, er omtalt som nøkternt, og det er ingen reell prioritering av helsesektoren. Ironisk skråblikk: Det vil være ulike meninger om hvorvidt et budsjett på mer enn 2000 milliarder kroner kan karakteriseres som nøkternt, et budsjett som er balansert med 580 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland.

Mye av den foreslåtte veksten på 3,143 millioner kroner til sykehusbudsjettene spises opp av økte kostnader knyttet til demografi, nye oppgaver og effektiviseringskrav, beregnet til 2,8 milliarder kroner. Det kan derfor hevdes at rammebetingelsene styrkes med 3,4 milliarder kroner brutto, svært mye mindre netto.

Mye av den foreslåtte veksten til sykehusbudsjettene spises opp av økte kostnader knyttet til demografi, nye oppgaver og effektiviseringskrav, skriver Bent R. Mikalsen.

På den positive siden – Sykehuset Kalnes får nytt stråle- og somatikkbygg til 4,3 milliarder. Det settes av midler til nytt somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus og til Mjøssykehus ved Sykehuset Innlandet.

Det er satt av 125 millioner kroner til rekruttering til helseog omsorgssektoren, spesielt for unge utenfor utdanning og arbeid. Det er også positivt – noe av løsningen på framtidig

kompetansemangel ligger her – flere av de som står utenfor må inn i utdanning og jobb. Det er i tillegg satt av 215 millioner kroner for å rekruttere og beholde personell i helsetjenestene.

Isolert sett mye penger til flere store prosjekter – så hvorfor behov for omstilling?

Flere forhold kan trekkes frem. Regjeringen har et mål om økt aktivitet i helsesektoren og en videreføring av

«Sykehusene får mindre igjen, og de ansatte innen bildediagnostikk må sannsynligvis gjøre mer for mindre – sammenlignet med dagens nivå. Her må det tenkes reelt nytt –mer effektiv deling av oppgaver. For eksempel.»

ventetidsløftet. Samtidig underreguleres refusjonene til offentlige laboratorier og radiologiske tjenester med 79 millioner kroner. Sykehusene får mindre igjen, og de ansatte innen bildediagnostikk må sannsynligvis gjøre mer for mindre – sammenlignet med dagens nivå. Her må det tenkes reelt nytt – mer effektiv deling av oppgaver. For eksempel. Økningen til sykehusene dekker ikke det reelle behovet gitt at vi står godt inne i en eldrebølge. Helseforetakene går i tillegg samlet sett med store underskudd, i mai 2025 på rundt 1,1 milliarder kroner. Mye av økningen går med til å betjene løpende renter på lånegjeld. Den samlede gjelden for norske helseforetak var på 62,5 milliarder kroner i 2024, med en årlig renteutgift på 3,3 milliarder kroner i 2025. Med et relativt høyt rentenivå er det fremdeles dyrt å låne. Kanskje viktigst. Norge står overfor et vendepunkt med høyere vekst i utgiftene enn inntektene. Handlingsrommet i statsbudsjettene vil bli mindre, og vil blant annet avhenge av utviklingen i Norges inntekter, og ikke minst i utgiftene til blant annet trygd, flyktninger, helse og omsorg samt en nødvendig satsing på langtidsplanen for forsvaret.

Uten en streng og reell prioritering i statsbudsjettene på samfunnets kjerneverdier, noe vi ikke ser i dette budsjettet, vil behovet for omstilling i helsetjenestene, inkludert sykehusene, bli store.

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

FOTO: BAONA/ISTOCK

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 21. november 2025, skriv «Kryssord HP 5» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 39 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

KI gjør det lettere å finne leverkreft

Forskere har utviklet en ny KI-metode som gjør arbeidet med å finne leversvulster på CT-bilder mer effektivt.

TEKST: TONE AGUILAR

– Litt av problemet med KI-verktøy som skal hjelpe til i tydingen av bilder, er at det egentlig ikke er designet spesifikt for CT-bilder, men for bilder generelt, forteller Kristoffer Wickstrøm til Hold Pusten og fortsetter:

«Litt av ideen i dette prosjektet var å utnytte den gode forbindelsen vi har med klinikere ved UNN som forstår hvordan et CT-bilde oppfører seg, og å utnytte det til å trene KI-algoritmen.»

– Og det betyr at måten KI blir trent opp på, ikke er helt slik CT-bilder oppfører seg. Så litt av ideen i dette prosjektet var å utnytte den gode forbindelsen vi har med klinikere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som forstår hvordan et CT-bilde oppfører seg, og å utnytte det til å trene KI-algoritmen.

Wickstrøm er en del av Forskningsgruppen for maskinlæring ved Universitetet i Tromsø (UiT), som blant annet står bak senteret for forskningsdrevet innovasjon, Visual Intelligence. Og det er gjennom dette senteret forskerne ved UiT og UNN har samarbeidet tett for å utvikle den nye KI-metoden.

Tilbakemeldingene har vært imponerende bra så langt.

Algoritmer og 3D-modell

En av forskerne ved UNN som er spesielt involvert i arbeidet, er gastrokirurg og

Keyur Radiya. FOTO: PRIVAT

doktorgradsstipendiat Keyur Radiya.

– Doktorgradsprosjektet mitt går ut på å finne algoritmer til en maskinlæringsmodell slik at den oppdager ulike typer svulster i lever, forklarer Radiya til Hold Pusten.

– Algoritmene skal i tillegg brukes til å fremstille en 3D-modell som kan være et verktøy når man skal lage en operasjonsplan og for å vise til pasienter og studenter. Radiologenes arbeid med CT-bilder for å oppdage svulster i lever kan være tidkrevende. KI-modellen kan derfor spare dem for mye tid.

– Men det er radiologenes beskrivelse som er gullstandarden, påpeker gastrokirurgen og utdyper:

– Radiologene må godkjenne KI-resultatet og de får også jobben med å redigere 3D-modellen som genereres.

Han presiserer følgelig at KI på ingen måte erstatter radiologene.

– Vi kommer ikke til å stole helt på KI,

i hvert fall ikke i 2025, fordi fallhøyden er for stor, og det går direkte ut over pasientene, uttaler han.

– Så vi kommer til å bruke KI som et verktøy.

Radiya forteller videre at de holder på med å teste algoritmene i klinikken blant kirurger over hele landet.

– Og tilbakemeldingene har vært imponerende bra så langt, sier han.

– Det fungerer, og de fleste synes det er et nyttig verktøy.

Database med mange CT-bilder Wickstrøm på sin side poengterer at KI-metoden inngår i et større prosjekt med analyse av CT-bilder av lever.

– Grunnen til at vi i første omgang fokuserer på CT lever, er at det er dette Radiya jobber med, samt at vi har tilgang til en database med veldig mange CT lever-bilder av pasienter, sier maskinlæringsspesialisten.

– Når det gjelder KI, så er det slik at jo mer data du har, jo bedre blir den.

De ønsket derfor å unytte databasen som består av CT-bilder av pasienter som har vært på UNN og som har fått metastaser i lever.

– Pasientene har også blitt fulgt opp over tid, og det er bortimot tusen CT-bilder i databasen, fremhever Wickstrøm.

– Og da blir treffsikkerheten, som er en kombinasjon av algoritmene og mengden data, bedre.

Når metoden de har utviklet blir brukt på et nytt CT-bilde, leter KI etter bilder i databasen som ligner. Og hvis bildet som hentes fram viser en kreftdiagnose, så kan det være en indikator for at det også finnes kreft i de nye bildet.

«Det som er spesielt med algoritmen vi har benyttet, er at den i tillegg til å finne et bilde som ligner, gir en forklaring på hvorfor bildene er like.»

– Så man søker i en database med masse bilder ved hjelp av KI, hvilket heter content based image retrieval, det vil si innholdsbasert bildeinnhenting, fortsetter han.

– Det som er spesielt med algoritmen vi har benyttet, er at den i tillegg til å finne et bilde som ligner, gir en forklaring på hvorfor bildene er like.

Ved andre metoder som dette, forklarer han at bildene hentes fram uten at man får en forklaring på hvorfor.

Systemet de har utviklet, kan også fremheve forskjellige trekk og strukturer i organet som kan gjøre det enda lettere å identifisere en svulst. Dette er basert på den kliniske kunnskapen legene sitter på.

– Og vi har sett at når vi inkluderer klinisk informasjon i treningen av algoritmen, så forbedrer man treffsikkerheten på å hente inn de riktige bildene, påpeker Wickstrøm.

Tilpasset CT lever

Selv deres søkelys har vært på CT leverbilder, presiserer Wickstrøm at ideene også

kan benyttes på andre typer bilder.

– Et CT-bilde måler Hounsfield units, og litt av poenget er å innstille metoden slik at det passer for Hounsfield units til lever, sier han.

– Så slik sett er metoden tilpasset CT lever, men Hounsfield units kan innstilles slik at det tilpasses andre organer, som for eksempel prostata, og det kan tilpasses andre bildemodaliteter, blant annet PET, hvor det også er en fysisk måling som har informasjon man kan utnytte.

Han ser riktignok for seg at man kanskje kunne designet et system hvor man kan se på flere ulike organer samtidig.

– Slik at man ikke trenger å ha forskjellige systemer, poengterer han.

– Men da må man samle inn mye data for de ulike organene.

Bør evalueres mer effektivt

Både Radiya og Wickstrøm synes utviklingen innen KI og bildediagnostikk er spennende.

– Og mange av oss som forsker på dette, sitter på lovende resultater som vi tror kunne vært til nytte, påpeker Wickstrøm.

– Men dette hjelper ikke før man har fått gjort en ordentlig studie, gjerne en randomisert kontrollstudie. Denne typen studier er imidlertid kostbare og tar mye tid. Så når resultatene av studien er klare,

kan det hende at teknologien nesten er utdatert.

Derfor mener han man muligens bør finne andre metoder å evaluere ved hjelp av.

– Vi må evaluere på best mulig måte slik at det er trygt for pasientene, og samtidig at vi klarer å ta i bruk ting på en litt mer effektiv måte, sier han og legger til: – I stedet for å vente på at pasienter skal komme inn, kan vi for eksempel bruke data som eksisterer. Og ved å velge ut dataene på en måte som er mest mulig realistisk, så slipper man kanskje å gå veien om en randomisert kontrollstudie.

Robuste algoritmer

Bildene som ligger til grunn for KI-metoden som de har utviklet, er CT-bilder med kontrast.

– Og i databasen er det mange forskjellige bilder med ulik bildekvalitet, medgir han.

– Når man injiserer kontrastvæske, vil man best mulig skille mellom metastaser og levervev. Men det er ikke alltid like lett å time dette, og kvaliteten kan variere litt.

Et annet av prosjektene ved senteret ser nettopp på om man klarer å trene KI-algoritmer til å bli robuste med tanke på varierende bildekvalitet.

– Hvis alle bildene hadde sett like ut, så hadde det vært mye enklere for KI, fortsetter han.

– Men det reelle i klinikken er at bildekvaliteten varierer noe, derfor tror jeg ikke det er realistisk. Så jeg tror heller radiografene skal fortsette å gjøre jobben de gjør, og så må man heller klare å trene KI til å forstå bildene, selv om kvaliteten på noen av bildene skulle være dårligere. Med tanke på jobben radiografer gjør, trekker Radiya fram at de er veldig flinke med de ulike protokollene.

– Men en ting jeg kunne ha ønsket meg, er at CT- og MR-bilder av samme pasient hadde blitt tatt med de samme koordinatene, sier han.

– For pasienten er den samme inni, og hvis man klarer å ta bildene med samme koordinatorer, så betyr det at man kan bruke 3D-modellen som utvikles på bakgrunn av CT direkte på MR-bilder også. For neste trinn når det gjelder arbeidet deres med å utvikle KI-algoritmer, er å begynne å inkludere MR-bilder. post@holdpusten.no

Kristoffer Wickstrøm. FOTO: PETTER BJØRKLUND

KI letter jobben ved utredning av prostatakreft

Drammen sykehus tar i bruk kunstig intelligens i forbindelse med prostatakreftutredning med MR-undersøkelser og MR-veiledede biopsier. Dette kan spare mange radiologtimer og gi bedre arbeidsflyt.

TEKST: TONE AGUILAR

– Prostatakreftutredning krever mye tid og ressurser, både fra radiologisk og kirurgisk avdeling, sier overlege og leder for urologisk seksjon ved Drammen sykehus i Vestre Viken, Thomas Fredrik Næss-Andresen, til Hold Pusten.

– Hvis radiologene finner et område hvor de tror det kan være kreft, så tegner de inn dette området og konturen av prostata for hånd i et dataprogram, slik at vi urologer får opp markeringen på ultralyd-maskinen når vi skal ta vevsprøver av prostata.

Nå får de en KI-applikasjon som både tegner inn prostatakonturen og mulige svulster automatisk, og som beregner prostatavolumet. Data herfra kan direkte overføres til en 3D-modell som urologene bruker ved biopsi. Da ser urologen hvor svulsten er og kan sikre at det blir tatt prøver fra akkurat disse områdene.

Sykehuset gjennomførte i fjor, som de første i Norge, en testperiode for å prøve ut KI-applikasjonen for radiologi sammen med systemet for prostatabiopsi. De fant ut at dette sparer radiologene for minst ti minutter per pasient som skal biopseres. I tillegg bedres pasientflyten, og det spares tid på urologisk poliklinikk. – Vestre Viken gjør 1500 MR prostataundersøkelser i året, og mange av pasientene skal til biopsi, så det spares svært mange radiologtimer i året, påpeker Næss-Andresen.

Færre unødvendige biopsier?

Testperioden for KI-applikasjonen varte i tre måneder, og det var tre erfarne radiologer som brukte applikasjonen. To av radiologene gjennomgikk i etterkant funnene på rundt 90 pasienter og sammenlignet KI-svarene med radiologenes vurdering. Under

halvparten av pasientene ble biopsert.

– Og det var ganske bra samsvar, både i markering av hvor svulstene var og vurdering av risiko for kreft av betydning, PI-RADS score, forteller MR-ansvarlig radiolog ved Drammen sykehus, Anniken Haslund, til Hold Pusten.

Næss-Andresen medgir at de var engstelige for at KI skulle finne mer ufarlig kreft.

– Fordi overbehandling er et problem når det gjelder prostatakreft, sier han.

– Men applikasjonen fant ikke flere av de gode svulstene, samtidig som den var god til å finne de onde svulstene.

Haslund sier også at KI-applikasjonen fungerte bra.

– For de pasientene vi hadde biopsisvar på, fant vi ikke at KI overså aggressive svulster, presiserer hun og legger til:

– For lesjonene der det var sprik, så vi på hvorvidt det var KI eller radiolog som hadde rett. Og inntrykket vårt etter testperioden er at radiologer markerte litt flere usikre lesjoner i perifer sone, PI-RADS 3, som viste seg å ikke være kreft av betydning.

De fant videre at KI overså noen små lesjoner i perifer sone, små PI-RADS 4, mens KI, på den andre siden, markerte flere lesjoner i overgangssonen enn radiologene.

– Vi radiologer tror at de fleste ikke var kreft, men alle disse lesjonene er ikke biopsert, så det vet vi ikke sikkert, sier Haslund og utdyper:

– Generelt er nok radiologer litt nevrotiske og redd for å overse kreft, noe KI ikke plages med. Så vi har en idé om at vi med KI kan bidra til at færre pasienter ender opp med lesjoner som skal biopseres, og at vi får færre pasienter som biopseres unødvendig.

Bedre arbeidsflyt

Haslund forteller videre at, slik det har vært hittil, så har radiologene måttet gå inn på en egen stasjonær arbeidsplass for manuelt å tegne konturen av prostata og lesjoner inn i MR-bildene, før de sender det over til urologene.

– Dette gjøres ofte når pasientene skal til biopsi, som regel en stund etter at MR-undersøkelsen er utført, og innebærer derfor et betydelig dobbeltarbeid for oss radiologer, påpeker hun.

– Og så tar det en del tid for sykepleierne på urologisk poliklinikk som må komme ned og overføre data fra vår maskin til urologenes maskin. Med KI-løsningen så kan vi mens vi gjør diagnostikken, også ferdigstille segmentering og biopsi-markering. Og da kan urologene hente det de trenger, på et hvilket som helst tidspunkt.

Hun understreker derfor at i tillegg til at de sparer minst ti minutter per undersøkelse på de undersøkelsene som skal tegnes, så blir også selve arbeidsflyten bedre.

– Foreløpig er ikke applikasjonen designet for automatisk sammenlikning med forrige undersøkelse, men denne funksjonen håper vi vil komme, presiserer radiologen.

– Så vi ser for oss at det kan bli et veldig nyttig verktøy for å monitorere den nokså store pasientgruppen som går til aktiv overvåkning med gjentatte MR-undersøkelser.

Større fleksibilitet

Næss-Andresen peker dessuten på at det er en fordel at KI-applikasjonen kan lastes ned over alt.

– Slik at radiologene kan sitte på en hvilken som helst datamaskin, de kan til og med jobbe hjemmefra, så man får også mye større fleksibilitet, sier han.

Når det gjelder radiografene, mener han ikke dette KI-verktøyet kommer til å

påvirke hverdagen deres nevneverdig.

– Kanskje bare det at tidligere har det vært radiologen som har vært flaskehalsen fordi det ikke har vært nok radio loger til å vurdere undersøkelsene som har vært gjennomført, og nå med denne KI-hjelpen, kan det hende at flaskehalsen flyttes fram til selve MR-prosedyren, uttaler urologen.

«MR har begrenset kapasitet, og diagnostikken krever mye radiologtid, men med denne kunstige intelligensen håper vi å få gjennom flere pasienter med mindre ressursbruk, uten at KI finner mer ufarlig prostatakreft som må biopseres unødvendig.»

Heller ikke Haslund ser for seg at denne KI-applikasjonen får veldig stor innvirkning på jobben radiografene gjør.

– Den krever bare aksial T2 og diffusjon, sier hun.

– Vi har valgt å legge snittene slik at de har samme volum og posisjon hver gang. Applikasjonen krever det ikke, men vi har valgt å gjøre det.

Hun presiserer for øvrig at applikasjonen ikke er veldig låst, og at den tar både 3D- og 2D- sekvenser.

– Fungerer for oss

Haslund understreker at det hun spesielt liker med denne KI-applikasjonen, er at radiologene aktivt tar stilling til om de godtar lesjonene som KI har markert.

– Og vi kan også redigere lesjonen eller legge til noe, fortsetter hun.

– Så vi har kontroll på prosessen, det er ikke slik at alt dumpes rett i PACS-et.

Hvilket hun synes er en god løsning.

– Spesielt så lenge vi ikke har bygget opp en veldig stor tillit til at KI er bedre enn oss, fortsetter hun.

– For erfaringen er foreløpig begrenset, og hvis vi stoler blindt på teknologien, kan det være en risiko.

Radiologen er også fornøyd med at de har evaluert at applikasjonen fungerer for dem.

– Noen ganger blir verktøy innkjøpt og tatt i bruk uten at noen vurderer om dette fungerer for de som skal bruke det, sier hun og utdyper:

– Dette er ikke et forskningsverktøy, det er noe man kan kjøpe, men det er viktig å vite at det fungerer for oss, med våre bilder, med våre radiologer og med vårt system.

Hun anbefaler derfor andre avdelinger å gjøre lignende vurderinger for å forsikre seg om at den spesifikke teknologien fungerer i deres setting.

– Og når det gjelder KI, så er jeg helt sikker på at det kommer på

flere og flere områder, uttaler hun.

– Foreløpig er vi i en fase hvor jeg opplever at sykehusledere er veldig teknologi-optimister og tror at alle våre utfordringer kan løses med KI. Det tror jeg er ganske langt frem, men jeg tror det er klokt å begynne med små prosjekter som man har mulighet til å bygge erfaringer på.

Systematisk utrulling

I forbindelse med innføringen av KI-applikasjonen vektlegger Næss-Andresen at det skal gjøres systematisk.

– Når vi nå skal rulle denne applikasjonen ut som en fast ordning, bør vi sørge for at det blir så optimalt som mulig, sier han.

– Så vi skal roe litt ned, og gjøre ting riktig slik at vi får utnyttet systemet maksimalt.

Dette gjelder for eksempel noen tilleggsfunksjoner som de ikke brukte i testperioden.

– Blant annet er det mulig for kirurgen som sitter nede på poliklinikken med pasienten å hente over bildene til den maskinen vi bruker når vi tar vevsprøver, utdyper han.

– Og bildene hentes automatisk uten å involvere noen fra røntgenavdelingen, hvilket er en stor fremgang fordi dette er noe vi har brukt mye tid på tidligere.

Han forklarer også at de med denne KI-løsningen kan lage en tredimensjonal modell av svulsten.

– Denne 3D-modellen kan vi ta med inn på operasjonsstuen, slik at det er lettere for oss å vite hvor svulsten ligger når vi skal fjerne prostatakjertelen, poengterer urologen.

Han peker dessuten på at dette KI-verktøyet kan spille inn i debatten rundt prostatascreening.

– Tidligere har man tenkt at prostatascreening fører til at man påviser mer av den ufarlige prostatakreften, og at det blir mer overbehandling, sier han.

– MR har begrenset kapasitet, og diagnostikken krever mye radiologtid, men med denne kunstige intelligensen håper vi å få gjennom flere pasienter med mindre ressursbruk, uten at KI finner mer ufarlig prostatakreft som må biopseres unødvendig.

Derfor mener han det er viktig å være på hugget i forhold til å innføre ny teknologi som dette.

– Vi trenger derfor hele tiden at det er noen som sjekker om det er ting vi kan forbedre eller forenkle, påpeker han.

– Og her har både klinikere, radiologer og radiografer en viktig rolle med å melde fra hvis man kommer på noe lurt. post@holdpusten.no

Anniken Haslund. FOTO: MORTEN FEIRUD/DRAMMENS TIDENDE

Thomas Fredrik Næss-Andresen. FOTO: PRIVAT

MR spektroskopi og gliom

Studie undersøker hvorvidt

MR spektroskopi og maskinlæring kan bidra til en bedre diagnose ved den alvorlige hjernekreftvarianten gliom.

TEKST: TONE AGUILAR

– Det er mange som ser på hvordan man kan forbedre spektroskopi med ulike MR-sekvenser, men vi valgte en annen vinkling som besto i å se om vi med maskinlæring fikk mer nytte av sekvensene som brukes i dag, sier Erin Beate Bjørkeli til Hold Pusten.

Bjørkeli er ansatt ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, og studien, som ble publisert i PLOS Digital Health, inngikk i doktorgraden som hun disputerte til tidligere i år.

Mye prosessering

– Jeg har jobbet med maskinlæring tidligere og litt med MR-fysikk, men ikke spektroskopi spesifikt, forteller hun og utdyper:

–Jeg var imidlertid kjent med at en utfordring med spektroskopi er at det er lite brukt klinisk fordi det er vanskelig å få tak i gode nok data.

Hun peker på at spektroskopidataene er vanskelige og tidkrevende å behandle, og at de som tolker bildene, må ha spesialkompetanse på dette.

– Spektroskopidataene må prosesseres mye da det er mye støy i dem, sier hun.

– I tillegg har man problemer med at det brukes ulike typer software i behandlingen av bildene, som gjør det vanskelig å sammenligne data på tvers av klinikker.

Hun ville derfor teste ut ulike maskinlæringsmodeller på spektroskopibilder av gliomer for å se om det var mulig å tolke noe ut av rådataene.

– Det har vært andre studier som har brukt maskinlæring på spektroskopi tidligere, presiserer hun.

– Men da er maskinlæringen som regel brukt for å takle en del av prosesseringen, som for eksempel å fjerne støy mens vi har prøvd å bruke

det på en større del av prosessen. Og de fant at ved å bruke maskinlæring på spektroskopiens rådata, så kunne de skille mellom gliomer og friskt hjernevev uten at dataene trengte å behandles.

Problem med lav oppløsning Bjørkeli trekker videre frem at MR spektroskopi kan gi detaljert

informasjon om metabolismen i hjernevevet som igjen kan bidra til en bedre diagnose av gliom.

– Men de metabolittene eller de molekylene vi er interessert i å måle i hjernen med spektroskopi, dem er det ofte veldig lave konsentrasjoner av, og da blir oppløsningen av bildene lav og varierende, sier hun og utdyper: – Tanken er at spektroskopi skal

Wilhelm Iversen. FOTO: KRISTIAN WIBE-EIDISSEN

brukes sammen med andre former for MR, men det er vanskelig å sammenligne hvis du ikke får et bilde hvor du ser grensene på et gliom, og når bildene har ulik oppløsning.

I doktorgraden hennes inngikk derfor også to studier hvor de forsøkte å øke oppløsningen på spektroskopibildene.

– Dette for å få et tydelig bilde av gliomet og for lettere å bruke spektroskopien i kombinasjon med andre MR-undersøkelser og annen bildediagnostikk, sier hun.

Til dette brukte de også kunstig intelligens.

– Vi samarbeidet med kolleger ved NTNU og St. Olavs hospital som holdt på med PET-MR og som også hadde spektroskopidata, forteller Bjørkeli.

– Og da vi økte oppløsningen på spektroskopibildene de hadde, så vi at det var bedre overlapp med biopsiene vi hadde samlet inn basert på PET-bildene sammenlignet med hvis vi bare brukte spektroskopien i lav oppløsning.

Fryktelig mye data

PET-MR-radiograf ved St.Olavs hospital Wilhelm Iversen jobber fast med forskningsprosjekter. Han var riktignok ikke med og samlet inn dataene som Bjørkeli brukte i studiene sine da disse ble samlet inn for en tid tilbake.

– Men spektroskopi har vært lovende lenge, selv om det ikke har blitt noe breaking point ennå, sier han til Hold Pusten.

– Det er derfor fortsatt i forskningsøyemed de bruker det, og hos oss gjør de mye spektroskopi på 7T-maskinen. Der får de et høyere signal, så med tanke på hjernetumorutredning er det nok mer lovende på 7T enn på 3T.

Her finner du den omtalte studien.

Ellers mener han det viktige med Bjørkelis studie er å se om man kan få nytte av kunstig intelligens til å tolke alle dataene i spektroskopien.

– Fordi det er fryktelig mye data, og de forskjellige gradene av hjernetumor kan ha overlappende karakteristikker som det kan være vanskelig å skille fra hverandre, sier han.

– Og da kan KI være til hjelp for å luke ut ting.

MR-sekvensene som ble benyttet i dataene Bjørkeli benyttet, forteller Iversen at besto av både 3D T1, 3D FLAIR, T 2 , diffusjon, perfusjon og en 3D T1 etter kontrast.

– Men det som var spesielt med disse forskningssekvensene, var at den radioaktive traceren ble gitt når pasienten lå i maskinen, og så tok de PET-opptaket fra tid null slik at de så opptaket av traceren over tid, sier han.

– Hele protokollen varte i 45 minutter.

PET og spektro i samme slengen Iversen trekker riktignok frem en utfordring i forbindelse med opptaket av spektroskopibildene som ble benyttet i studien.

– Spektroskopi-opptaket ble kjørt sammen med PET-opptaket, forklarer han.

– Og når du gjør et PET-opptak, så har du ikke mulighet til å flytte pasienten. Slik at når de skulle ta spektroskopibildene, så kan det være at de ikke hadde en optimal sentrering.

Ideelt sett mener han derfor at spektroskopien burde ha blitt kjørt utenfor PET-MR-opptakene.

– Fordi da kunne man kanskje ha flyttet pasienten noen millimeter eller centimeter for å få tumor i senter, uttaler han.

– For utfordringen for oss radiografer

med spektroskopi er å plassere spekteret så optimalt som mulig i forhold til hjernetumoren, og den er aldri lik.

Han synes imidlertid det er artig å være med og samle inn datagrunnlag til forskningsprosjekter.

– Og da vil vi at dataene skal bli best mulig, for det er der vi radiografer kommer inn; vi bistår forskerne til å få en optimal sekvens ut fra hva de er ute etter, understeker Iversen.

Veiledende for biopsi

Når det gjelder spektroskopi for gliompasienter og utprøvingen av maskinlæringsmodeller som Bjørkeli har gjort, peker hun på at det er et problem at det er lite spektroskopidata tilgjengelig.

– Og hvis man skal trene maskinlæringsmodeller som skal brukes klinisk, vil man gjerne ha et stort datasett som aller helst er fra mange ulike klinikker, sier hun.

Men denne utfordringen til tross, så mener hun at spektroskopi har et stort potensial.

– Det som er fint med spektroskopi av gliomer sammenlignet med vanlig MR, er at man kan se endringer i metabolismen og hvor tumoren er mer aggressiv, uttaler Bjørkeli.

– I teorien kan man skille på ulike mutasjoner med spektroskopi. Men her er det biopsi som er gullstandarden, og foreløpig tenker jeg at spektroskopi er mest aktuell som en veiledning for biopsi, slik at legene bedre vet hvor de skal ta biopsien.

I tillegg mener hun spektroskopi kan bli nyttig for å studere hvordan pasienter responderer på medisiner.

– For ved å studere endringer i metabolismen, kan man se hvordan tumor responderer på behandling tidligere enn hva du kan se med vanlig MR, presiserer hun.

– Men maskinlæring er viktig for å kunne gjøre spektroskopi mer anvendelig, og dette er, som sagt, avhengig av at det er samlet inn mye data med god nok kvalitet. post@holdpusten.no

Erin Beate Bjørkeli. FOTO: PRIVAT

Perspektiver rundt lønnsdannelse

Ser vi vekk i fra grunnleggende sikkerhetselementer som fravær av risiko for helseskade, er lønn det viktigste enkeltelementet i kontraktsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Lønn er betegnelsen for en arbeidstakers vederlag i penger.

Reallønnen, den nominelle inntekt justert for prisendringer, måler hvor mye varer og tjenester man kan kjøpe for pengene. Lønn er med andre ord essensielt for livsopphold. Ved ansettelse avtaler arbeidsgiver og arbeidstaker, arbeidsavtalens parter, lønnen, og arbeidstaker skal kunne legge til grunn at arbeidsgiver ikke kan sette den ned i kraft av sin styringsrett.

Arbeidstaker har krav på en skriftlig arbeidsavtale, og blant minimumskravene til arbeidsavtalen er at den avtalte lønn skal oppgis, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-6. Utbetaling av lønn og feriepenger skal skje i henhold til ufravikelige og fravikelige krav definert i aml. § 14-15.

Partene må med andre ord forholde seg til enkelte definerte rammer ved avtaleinngåelsen. Lovbestemte utgangspunkter er imidlertid ikke de eneste som bidrar til å ramme inn avtalefriheten.

Supermodell

I det norske systemet er arbeidslivets parter gitt en sentral rolle i lønnsdannelsen.

Systemet hviler på den forutsetning at majoriteten av arbeidstakere- og arbeidsgivere organiserer seg i foreninger, som systematisk kan representere deres interesser i kollektive forhandlinger.

Med lønnsdannelsen sikter vi til hvordan lønnen til en arbeidstaker på samfunnsnivå blir til.

Modellen bygger på samarbeid, forhandling, sentralisering og koordinering, og tar sikte på en bred og rimelig fordeling av samfunnets verdiskaping.

Overordnet kan vi si at lønnsfastsettelsen i Norge preges av tre hovedpunkter, med et tilleggspunkt:

Frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri setter rammen for lønnsveksten. Resultatet fra disse forandlinene gir en retningsgivende norm som de øvrige tariffområdene forholder seg til.

Kollektive lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, hovedsakelig gjennom årlige tariffoppgjør. Markedsforhold, som tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.

I tillegg må statens rolle nevnes, hvor staten gjennom inntektspolitikken, arbeidsmarkedstiltak, eventuelle inngrep i arbeidslivskonflikter med videre blir en viktig spiller. Forholdet mellom staten og organisasjonene som utgjør arbeidslivets parter, omtales som trepartssamarbeidet, og samarbeidet mellom disse er ment å sikre rettferdig fordeling, konkurransekraft og stabilitet.

Tariffoppgjør

Ved ansettelsestidspunktet er det naturlig for arbeidstaker å fremme sine interesser lønnsmessig.

Det er helt naturlig å forhandle lønn ved ansettelse. Selv om man ikke alltid får gjennomslag for alt man ønsker seg, og at handlingsrommet blant annet defineres av markedsforhold, finnes det ingen øvre grense for hva arbeidsgiver kan tilby. Utover det arbeidsgiver selv definerer som forsvarlig, selvsagt.

Arbeidsgiver er imidlertid pliktig å følge noen minstenivåer.

Med unntak av noen lovbestemte minstelønnsbestemmelser for noen bransjer, med opphav i allmenngjorte tariffavtaler, har vi ingen lovbestemt minstelønn i Norge. Mange organisasjoner har imidlertid blitt enige om ulike varianter av minstelønnssatser gjennom etablering av ulike tariffavtaler.

De kollektive tarifforhandlingene er det viktigste referansepunktet for en arbeidsgiver og en arbeidstaker når de setter seg ned for å diskutere vilkårene i forbindelse med en ansettelse.

En tariffavtale er en skriftlig avtale omhandlende lønns- og arbeidsvilkår,

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

«Ta diskusjonen i lokallaget, sørg for at forhandlingsutvalget har gode eksempler og argumenter å bringe til bordet når de setter seg ned med arbeidsgiver for å gjennomføre oppgjøret.»

mellom en arbeidstaker- og en arbeidsgiverorganisasjon, eller en sammenslutning av disse, jf. arbeidstvistloven § 1 bokstav e.

Annethvert år revideres disse gjennom kollektive forhandlinger, og hvert år reforhandles lønnsbestemmelsene i avtalene.

Frontfagsmodellen sørger for koordinering, og økonomiske prognoser fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) utgjør utgangspunktet for det partene blir enige om. Enkelte organisasjoner gjennomfører både sentrale og lokale forhandlinger, enkelte utelukkende sentrale, og enkelte kun lokale.

B-dels-overenskomster

I Norsk Radiografforbund forhandler vi hele lønnsmassen lokalt.

Den store majoriteten av våre medlemmer jobber i sykehus eller private røntgeninstitutter, og sokner til tariffområdet Spekter Helse. Arbeidsgiverforeningen Spekter er motpart i de overordnede delene av disse forhandlingene, men i det enkelte lønnsoppgjør er din arbeidsgiver i forhandlinger med ditt lokallag.

Ubekvemstillegg, minstelønnssatser, vilkår ved forskjøvet vakt med videre er regulert i den lokale B-dels-overenskomsten – den lokale tariffavtalen.

Den største gruppen av våre medlemmer som ikke sogner til dette systemet, har arbeidsgiverforeningen Virke som motpart. Typisk jobber disse i sykehuslignende virksomheter organisert som ideelle stiftelser. Lokallagene våre i dette tariffområdet forhandler også hele lønnsmassen lokalt.

Under de lokale forhandlingene blir man i oddetallsår enige om alt som har med økonomi å gjøre. I partallsår er hele tariffavtalen oppe til revisjon. Lønnspolitikken defineres lokalt, så du som medlem har anledning til å påvirke profilen på oppgjøret. Gjør deg selv tilgjengelig for forhandlingsutvalget – har de behov for hjelp?

Har du noen tanker om hva som ville være en fornuftig prioritering?

Neste hovedoppgjør nærmer seg med stormskritt, og jo bedre forberedt man er, jo større er sannsynligheten for gjennomslag.

Ta diskusjonen i lokallaget, sørg for at forhandlingsutvalget har gode eksempler og argumenter å bringe til bordet når de setter seg ned med arbeidsgiver for å gjennomføre oppgjøret.

Som organisert i Norsk Radiografforbund har du anledning til å påvirke oppgjøret.

Bruk den!

Trenger dere

en

ny insufflator for CT-kolografi?

Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.

•Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

•Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.

Finnes også uten ledning, med batteridrift.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se

+46 (0)31 281 795 w ww.calmed.se

Verdien av styrearbeid

Jeg kan vel si at jeg på en aller annen måte alltid har vært engasjert og involvert i tillitsvalgtrollen både lokalt som plasstillitsvalgt i en god del år, men også som hovedtillitsvalgt i to omganger, og nå også som styremedlem.

Jeg ble valgt inn som vara i NRF-styret i 2012, og ble etter landsmøtet i 2015 valgt inn som ordinært styremedlem. Min vei inn i styret kom etter at jeg i flere år hadde sittet som hovedtillitsvalgt i nåværende Evidia Røntgen. Det skal også sies at jeg var en av radiografene som var med og forhandle fram en tariffavtale mellom den gangen Sentrum Røntgen og Norsk Radiografforbund.

Som vara deltok jeg lite i styrearbeidet før 2015, men jeg fikk tilsendt mye styredokumenter og saker på e-post, og ved å lese sakspapirene holdt jeg meg relativt oppdatert på det som skjedde i den styreperioden og ble kjent med mye av det som ventet da jeg ble valgt inn i styret. Det er veldig interessant å se fra innsiden hvordan Radiografforbundet arbeider med små og store saker, hvordan de samarbeider med andre organisasjoner, og hvordan de jobber opp mot departement et cetera.

«Når man vet at 25 prosent av alle de radiologiske undersøkelsene som blir gjort i løpet av et år, gjøres i det private, er vi en viktig brikke i det norske helsevesenet.»

Gjennom styrearbeidet håper jeg å bidra til at også radiografer i det private blir synlige i forbundssammenheng og har en stemme inn i sentrale avgjørelser. Vi er ikke så mange sammenlignet med radiografene som jobber i det offentlige, men når man vet at 25 prosent av alle de radiologiske undersøkelsene som blir gjort i løpet av et år, gjøres i det private, spiller vi en viktig rolle i det norske helsevesenet. Vi har nok en litt annen jobbhverdag med en friskere pasientgruppe og et helt annet tempo enn på sykehusene, men vi er på lik linje opptatt av de samme lønns- og arbeidsvilkårene som radiografer som jobber i det offentlige.

Styret møtes fire ganger i året, to fysiske møter og to digitale møter. Skal jeg være ærlig, synes jeg ikke at det blir like mye diskusjoner i møtene på Teams som ved fysiske møter, men det fungerer helt fint. Det skal sies at mange av de sakene vi går igjennom, er faste saker som forbundets økonomi og orienteringssaker, hva det jobbes med innad i forbundet, lønn og tariff, fag og politikk, men også relevante høringssaker. Det jobbes veldig godt på alle fronter, selv om det ikke alltid synes like godt. De fleste sakene vi jobber med i styret, er godt gjennomarbeidet i AU, før de blir presentert for oss, og så kan vi komme med våre meninger, før det til slutt blir tatt en avgjørelse.

I de årene jeg har vært styremedlem, har det vært jobbet med flere viktige saker. Det er vanskelig å trekke fram noen, men at forbundet har fått etablert ni interne spesialistgodkjenninger, er veldig bra.De er ikke en del av det akademiske systemet, men spesialistgodkjenningene krever blant annet bachelorgrad, relevant etterutdanning, formidlingsevne og at man er aktiv i klinisk stilling. Dette er et løft for forbundet, men også for radiografgruppen i sin helt. Jeg er sikker på at de er med på å utvikle profesjonen og å bane vei for flere lærerike, utfordrende og spennende oppgaver for radiografene.

I juni 2022 kom det en rapport om MR-sikkerhet utarbeidet av Norsk Radiografforbund. Bakgrunnen var at det meldtes bekymring fra flere fagmiljøer rundt utydelig rammeverk og ivaretagelse av MR-sikkerhet.

Selv meldte jeg dette inn som sak på et styremøte i den første perioden jeg satt som styremedlem. Styret vedtok på et styremøte i 2020 at dette var en viktig sak å jobbe videre med. Det ble så opprettet en referansegruppe, og jeg var heldig å få sitte i den både fordi jeg er fagradiograf på MR, kommer fra det private og er veldig opptatt av MR-sikkerhet, men også i form av min rolle som styremedlem i NRF.

Vi fikk som mandat å undersøke hvilke erfaringer MR-radiografene har og hvilken rolle de spiller med tanke på å ivareta pasientsikkerheten ved MR-undersøkelser i Norge. Dessuten ble vi bedt om å presentere anbefalinger for å bedre pasientsikkerheten og pasientflyt på grunnlag av funnene vi gjorde.

Jeg kan trygt si at det ble gjort et godt stykke arbeid med rapporten, og vi i referansegruppen hadde mange gode diskusjoner underveis. Siden den ble ferdigstilt, har den blitt presentert på kongresser og i faglige fora for radiografer i inn- og utland. I etterkant av rapporten ble det etablert et samarbeid med de andre nordiske landene og det resulterte i en ISRRT-workshop om MR sikkerhet i København i 2024. Og nå i år kom det en felles uttalelse fra de nordiske radiografforbundene, MRI safety position statement. NRF har også fått etablert et eget fagkurs om MR-sikkerhet i kjølvannet av denne rapporten.

I den tiden jeg har vært styremedlem, har også forbundet blitt mye mer synlig utad og deltar aktivt i ulike fora for å fremme radiografenes rolle. Det er svært positivt. Ved å sitte i styret får man et helt unikt innblikk i organisasjonsarbeid, og man får en helt annen innsikt i hvorfor ting er som de er. Så det kan varmt anbefales, dersom du vurderer å innlate deg på et styreverv. post@radiograf.no

Ved Hilde Oline Brodshaug, radiograf ved Evidia Lillestrøm, hovedtillitsvalgt ved Evidia og styremedlem i NRF.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no

Hold Pustens opplag er på 3706, og tidsskriftet har 7000 lesere (tall fra Kantar). Nr Annonsefrist

Ansvarlig redaktør: Tone Rise

Mail: tone@holdpusten.no

Norsk Radiografforbund

Rådhusgata 4, 0151 Oslo

6 Mandag 8. desember Onsdag 17. desember

1 Mandag 2. februar Onsdag 11. februar

2 Mandag 23. mars Onsdag 8. april

3 Mandag 4. mai Onsdag 13. mai

4 Mandag 15. juni Onsdag 24. juni

5 Mandag 14. september Onsdag 23. september

6 Mandag 16. november Onsdag 25. november

– Faglig samarbeid en nøkkel

– Snakk med andre fagfolk om ideer som kanskje kan bli til en master eller ph.d.

Får du også det økonomiske på plass, kan mye være gjort på veien mot en ph.d., sier

Cathrine H. Kristiansen, som nylig ble første radiograf ut med doktorgrad på Ahus.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

Helt i starten flyttet Kristiansen til Danmark. Greia var at hun hadde fått sterk interesse for å jobbe med mennesker og teknologi. Derfor ville hun studere til radiograf i Ålborg.

– Jeg lot meg friste av å være litt utenlands, forteller hun ivrig.

Egentlig var det litt tilfeldig at det ble radiografi.

– Jeg hadde deltidsjobb og ble kjent med en som var radiograf, sier hun.

Reise og studielønn

Mange tror uttrykket «det er når man reiser, at man lever» er sitat fra den reiseglade forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Faktum er at den verdenskjente dikteren H.C. Andersen er opphav til sitatet. Uansett.

– For meg har det vært bra å reise og jobbe utenlands. Jeg var ferdig radiograf i Ålborg i 2000. Jeg opplevde faget som konkret og håndfast. Det var litt tilfeldig, men jeg hadde også en venninne som bodde i Danmark.

– Dessuten er mannen min halvt dansk. Jeg ville gjerne prøve at vi skulle bo borte fra Oslo. Jeg trivdes så godt at jeg jobbet i halvannet år som radiograf på sykehuset i Ålborg etter studiet. På toppen av alt var det en stor fordel at vi som studerte radiografi, fikk lønn mens vi studerte. Månedslønn, fordi danskene trengte flere radiografer, sier Kristiansen.

I Ålborg jobbet hun i et traume-team. Hardt skadde pasienter ble behandlet av teamet som hadde flere typer spesialister.

– Da alarmene gikk og trafikkskadde kom inn, jobbet vi under adrenalin-kick. Det var spesielt. Å jobbe sammen med anestesisykepleier og kirurger med flere, var spennende. Men snart ville mannen min tilbake fordi han savnet fjellene i Norge, forteller hun. Snart ventet en ny jobb i hjemlandet.

– Jeg ville gjerne blitt lenger i Danmark, men vi flyttet tilbake. Jeg begynte som radiograf på Rikshospitalet. Vi bodde faktisk i sykehusleilighet i starten.

– Mer sykdom på Riksen Kristiansen sammenligner jobbene i Ålborg og på Rikshospitalet.

– På Rikshospitalet ble det å jobbe mer med pasienter med spesielle sykdommer i stedet for hardt skadde pasienter. Jeg begynte å dykke dypere ned i faget og har jobbet med CT hele tiden. I tillegg har jeg vært innom MR og røntgen i Ålborg. Der husker jeg vi var i mørkekammeret med røntgenkassettene for å fremkalle filmene som ble til fysiske røntgenbilder, mimrer hun.

Kristiansen ler litt og kommenterer de enorme tekniske framskrittene hun har sett blant utstyret. Samtidig har hun alltid likt å fordype seg i fag. Dermed tok hun mastergrad i 2015, ved Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen.

«Jeg liker å jobbe med en større oppgave og forske videre på faget. Fordype meg i temaer jeg brenner for, for eksempel bruken av CT.»

– Jeg studerte helsevitenskap fordi mer teori fristet. Jeg liker å jobbe med en større oppgave og forske videre på faget. Fordype meg i temaer jeg brenner for, for eksempel bruken av CT. Mastergraden besto så klart av flere fag og forskning, hvilket jeg ble mer og mer interessert i, forklarer hun.

Kristiansen begynte som fagradiograf på Ahus og fikk mer ansvar.

– Jeg jobbet med å optimalisere protokoller og fikk mer ansvar etter å ha lært mer, sier hun.

Så ble det ph.d.

Nå jobber Kristiansen ved OsloMet i en 20 prosent stilling med undervisning i radiografi. Hun veileder også studenter. – Jeg liker kombinasjonen med 80 prosent som fagradiograf på Ahus veldig godt. Kombinasjonen akademia og praksis er fin. Da kan man ta med problemstillinger fra klinikken og inn i undervisningen, forklarer 52-årige Kristiansen og kommer inn på doktorgraden hun nylig ble ferdig med.

Det forklares at ph.d.-prosjektet ble et samarbeid mellom OsloMet og Ahus, at hun ble en slags brobygger mellom akademia og klinikk.

– Jeg var egentlig både stolt og fornøyd med mastergraden, men så jobbet jeg sammen med to radiologer. Vi skulle altså optimalisere protokoller. Jeg ble involvert og syntes det var gøy å være med på mer forskning. De to motiverte meg, for jeg visste nesten ikke hva det var å ta en ph.d. Det tok kanskje et år å bli nok motivert. Da gikk jeg til ledelsen min for å få en avtale om tid til å ta doktorgraden, forklarer Kristiansen.

1500 kroner literen for kontrast Hun fikk en idé om å redusere mengden kontrastvæske. Med teamet rundt seg startet de med en ny CT-maskin i 2017.

«Med et godt team rundt meg fant jeg ut at vi kunne redusere mengden kontrastvæske ved å blande inn saltvann.»

– Grunnideen var min. Med et godt team rundt meg fant jeg ut at vi kunne redusere mengden kontrastvæske ved å blande inn saltvann. Vi hadde en ny og bedre CT av typen Dual Energy-teknikk spektral CT. Den gir mer detaljert

Cathrine H. Kristiansen husker godt fremkalling av røntgenfilmer i mørkekammer. Nå er hun første radiograf med ph.d. på Ahus. Her er hun under disputasen.

NORRIDGE

FOTO: ELISABETH

informasjon om vev og materialer i kroppen, beretter Kristiansen.

– Mindre kontrastvæske er bra for pasienter, og for miljøet ved at mindre væske går ut i kretsløpet. I tillegg er kontrastvæske dyrt, og koster antagelig sikkert så mye som 1500 kroner per liter.

– Du har nevnt flere faggrupper i forbindelse med din ph.d., kan du si mer?

– Vi har mye å hente innen forskning og utvikling. Det skjer ved at radiografer samarbeider med medisinske fysikere og radiologer. Man må plusse på litt egen motivasjon og engasjement fra den enkelte radiograf. Da kan vi lære av andre faggrupper ved å involvere oss i akademia. Å finne flere samarbeidsparter i flere fagmiljøer er bra når man skal ta en ph.d., svarer hun og kommer igjen inn på Danmark.

– At jeg jobbet i Danmark, har ført til at min ph.d. ble et internasjonalt samarbeid. At man tør å bevege seg litt ut, muliggjør at et internasjonalt samarbeid blir lettere å få til. Fordelen er å kunne forske mer internasjonalt, og spre kunnskapen mer, ikke bare jobbe alene. Å dele erfaringer skaper mer engasjement og nysgjerrighet, utbroderer Kristiansen.

– Hva skal til for at flere radiografer kan ta master eller ph.d., tenker du?

– Selv har jeg fått jobbe som stipendiat femti prosent av tiden, og femti prosent som radiograf. Jeg har tatt graden over seks år. Mine ledere har vært veldig støttende. Fleksibilitet er nødvendig, for det

Cathrine H. Kristiansens avhandling, «Spektral CT med redusert dose jodkontrastmiddel i utredning av hjerte- og karsykdom», består av artikler publisert i tidsskriftene European Radiology og The International Journal of Cardiovascular Imaging. Målet har vært å kartlegge muligheten for å redusere mengden jodkontrastmiddel i CT-angiografi ved hjelp av dual-energy-teknikk, og finne hvilke strategier for kontrastmiddeladministrering som gir best resultat.

blir litt bytting av vakter og tilrettelegging for at hverdagen skal gå rundt. Selv har jeg også måttet være fleksibel med lesing av fag i helger og på kvelder, medgir hun.

«Når

man får publisert en

forskningsartikkel,

ser man at man har nådd målene.»

– Studiet gir energi, for opplevelsen av å få til noe nytt er god. Når man får publisert en forskningsartikkel, ser man at man har nådd målene. Framgangen blir jeg motivert og tryggere av, forteller hun og legger til at å forske på noe man er skikkelig interessert i, gir ekstra pågangsmot. Kristiansen mener at hvis man brenner for noe som kan studeres mer, skal man gjøre det.

– Snakk med andre fagfolk over tid, om ideer som kanskje kan bli til en master eller ph.d. Får man også det økonomiske i orden, kan nærmest alle få til å studere. For samler man råd, blir man mer engasjert. Til slutt begynner man å studere, det er ikke så skummelt som man kan tro. Bare hopp i det!

Kristiansen støtter de som tar til orde for å få opprettet tilrettelagte studiestillinger.

– Poenget med egne studiestillinger har jeg lest om i Hold Pusten tidligere, men også sett selv. Men radiografene har jo ikke egne studiestillinger i likhet med andre som for eksempel sykepleierne. Jeg vet flere som sier vi som radiografer lettere må få komme oss videre.

– Men har AS Norge nok penger til egne studiestillinger, da?

– Gitt den enorme tekniske utviklingen vi ser på utstyret vi har, må vi få sette oss bedre inn i konsekvensene det får. Da kan vi få brukt utstyret til stadig flere pasienter. Og slik bruke pengene på en best mulig måte for samfunnet. Det er da vel opplagt at vi trenger mer kunnskap for å utnytte og forbedre ressursbruken for pasientene, poengterer hun.

– Da kan sykehusene spare penger, når vi som fageksperter bedre finner ut hvilke pasienter som trenger hvilke undersøkelser og behandlinger. Vi har mye utstyr, og det trengs flere studiestillinger. Som universitetssykehus skal ikke bare radiologer og andre medisinske faggrupper kunne forske. Radiografer kan være med å forske mer enn vi ser i dag, slår Kristiansen fast.

Ny teknologi, som for eksempel fotonteller eller KI, er engasjerende og gir energi. Flere studiestillinger kan bidra til bedre mulighet til å få kompetanse på ny teknologi.

Hun bor i Ski og jobber ved Ahus’ modersykehus på Nordbyhagen.

– Jeg brukte de hjemme som prøvepublikum før disputasen. De har vært støttende. I forkant ble det hektisk med lesing. En ph.d. kan betraktes som et «logistikkmaraton.» For å nå målet må man ta en ting om gangen. Man må jobbe med de små målene, for da blir det bra på veien til det store målet. Sette delmål i stedet for å prøve å forstå helheten i begynnelsen, sier hun.

– Med ferdig grad blir det vel mer tid til familien hjemme, sier Kristiansen, som har tvillingjenter på 20 – de var gode å ha som «publikum» da hun øvde til disputasen, kan hun fortelle.

– Jeg kan sikkert også trene litt mer, og kanskje snart få tatt meg en runde og være mer sosial.

– Hvordan var det å levere i fra seg den store skriftlige avhandlingen?

– Å tørre å gi fra seg noe man har skrevet, skjer også underveis. Jeg har levert fra meg stoff til veilederne mine og sagt «her er det jeg har klart til nå, dere får hjelpe meg videre.» Jeg har turt å få hjelp. Arbeidet med oppgaven har dermed blitt morsommere og morsommere når jeg har fått veiledning, for da blir oppgaveteksten bare bedre og bedre. Sånn blir resultatet av det skriftlige bare mer enn bra nok, utborderer Kristiansen. post@holdpusten.no

Stråleterapisenter satt på vent

Etter planen skulle det bygges fire nye strålesentre i Helse Sør-Øst; i Drammen, Skien, Østfold og ved Ahus.

Men nå skriver Helse Sør-Øst i en pressemelding på sine nettsider at det planlagte stråleterapisenteret ved Ahus utsettes. Dette på grunn av at behovet for stråleterapi er lavere enn forventet.

Ifølge en vurdering av behovet for strålekapasitet som er gjort i helseregionen, er det sannsynlig at trenden med reduksjon i forventet behov for strålebehandling vil fortsette. Faktorer som bidrar til dette, kan være mer bruk av nye og bedre medikamentelle kreftbehandlinger samt at hypofraksjonert behandling, som består av færre behandlinger med kraftigere bestråling, blir mer vanlige.

Strålesenteret ved det nye sykehuset i Drammen er ferdig. Neste ut er strålesenteret ved sykehuset i Telemark i Skien mens planleggingen av og arbeidet med stråleterapienheten ved sykehuset i Østfold fortsetter.

I tillegg til det reduserte behovet for stråleterapi begrunner styret i Helse Sør-Øst avgjørelsen om å utsette strålesenteret ved Ahus med at ved OUS fortsatt gir god behandlingsdekning.

Haseem Ashraf er blitt professor

Primus motor for innføring av lungekreftscreening i Norge, Haseem Ashraf, er blitt professor ved Universitet i Oslo.

Ashraf, som er radiolog og overlege ved Akershus universitetssykehus, sier til Healthtalk at han vil bruke professorutnevnelsen til å styrke forskningen på tidlig diagnostikk og fremme innføringen av nasjonal lungekreftscreening.

Bak professorutnevnelsen ligger mange år med forskning. Blant annet har han de senere årene ledet norske pilotstudier om lungekreftscreening.

Hans egen doktorgrad var også innen lungekreftscreening, og denne tok han ved Københavns Universitet i 2009. Siden har han jobbet som thorax-radiolog ved Ahus og vært tilknyttet Universitetet i Oslo hvor han har vært veileder for flere doktorgradsstipendiater.

Han sitter også i faggruppen som Helsedirektoratet nedsatte for å vurdere en implementering av lungekreftscreening i Norge.

Ashraf har gjennom mange år hatt søkelys på tidlig diagnostikk av hjerte- og lungesykdommer.

– Tidlig diagnostikk fører oftest til bedre prognose for pasientene, men også bedre kostnad–nytte for samfunnet, uttaler han til Healthtalk og legger til: – Jeg håper dette professoratet bidrar til å få mer søkelys på lungekreftscreening og at vi kan få et nasjonalt tilbud i Norge.

Nytt strålebygg ved Sykehuset Østfold

Sykehuset Østfold har fått bevilget en lånesøknad som sikrer at prosjektet med nytt stråle- og somatikkbygg går som planlagt. Det nye stråleterapibygget skal stå klart i 2031. Dette kommer frem i en omtale av det økonomiske bevilgningen på sykehusets hjemmesider.

Sykehuset ble informert om bevilgningen på 4,3 milliarder kroner i forbindelse med et besøk av statsminister Jonas Gahr Støre og helseog omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Prosjektsjef Anette Siebenherz sier i sykehusets omtale at dette er en viktig milepæl for den videre planleggingen.

– Vi er i gang med å forberede forprosjekt og er nå ett skritt nærmere å sette spaden i jorda midtveis i 2027, sier hun.

Sykehusets administrerende direktør, Helge Stene-Johansen, er også glad over den økonomiske bevilgningen.

– Det er svært viktig at vi nå får et nytt og større bygg som er tilpasset behovet i Østfold og Vestby, men det er også viktig hvordan vi jobber, og at vi jobber med innovasjon, tar i bruk nye teknologiske løsninger og satser på oppgavedeling, uttaler Stene-Johansen.

Det blir ikke noe nytt stråleterapisenter ved Ahus med det første.

FOTO: ELISABETH NORRIDGE

VED TONE AGUILAR

Haseem Ashraf. FOTO RABANA MAQSOOD

Ny CT med KI i Moss

Sykehuset Østfold Moss har fått ny CT-maskin med kunstig intelligens som bedrer bildekvaliteten og reduserer stråledoser Sykehuset opplyser om den nye CT-en på sine hjemmesider, og her informerer de at den bruker KI for å rekonstruere bildene og for kameraposisjonering av pasienten.

Den kunstige intelligensen i maskinen er trent til å skille mellom ulike vev.

– Dette gir maskinen evnen til å fjerne støy i bildene og dermed forbedre bildekvaliteten betraktelig. Det gir oss mulighet til å utføre undersøkelser med lavere stråledoser uten at det går på bekostning av bildekvaliteten, uttaler fagradiograf CT Ali Salahi i nettsaken.

Noe han fremhever er viktig for pasienter som ofte må ha en CT-undersøkelse, som kreftpasienter. En pasientgruppe som stadig øker, og som bidrar til den økte etterspørselen etter disse undersøkelsene ved sykehuset.

I taket over maskinen finnes det et kamera som ved hjelp av KI beregner pasientens kroppsstørrelse, og justerer høyden på bordet hvilket bidrar til at pasienten ligger midt i maskinen.

Fagradiograf på CT Karen Sandbakken påpeker i saken at det at maskinen har riktig kroppsstørrelse, er essensielt for at maskinen skal kunne regne ut riktig stråledose.

Maskinen har dessuten en laser som brukes for å kontrollere at pasienten ligger riktig før CT-undersøkelsen gjennomføres.

Mer bruk av radiofarmaka

I de kommende årene ventes det en økning i bruken av radiofarmaka i Norge. Dette vil kreve en strategi for håndtering av radioaktivt avfall.

Dette kommer frem i rapporten «Radiofarmaka i Norge i dag og utvikling mot år 2100» fra DSA. – Den forespeilede økningen i produksjon og bruk av radiofarmaka i Norge gjør at vi kan forvente økte mengder radioaktive utslipp og avfall. Det vil i tillegg være et behov for å håndtere radioaktive stoffer med lengre halveringstid enn det dagens radioaktive legemidler har, sier fungerende avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen i DSA i en pressemelding på dsa.no.

Det er som kjent DSA som står for håndteringen av radioaktivt avfall i Norge, og dette styres av forurensingsloven.

Rapporten tar også for seg hvordan andre land håndterer utslipp og avfall fra radiofarmaka, og den indikerer at det er behov for en nasjonal strategi for håndtering av radioaktivt avfall fra radiofarmaka.

Hva styrer radiografutdanningene etter?

VED AUD METTE MYKLEBUST1, ØYSTEIN OLSEN2, CARINA SKANTZ3, TOR ERLEND FJØRTOFT4, KRISTOFFER HAY5 OG

ELI

HØLLELAND EIKEFJORD6

1Førsteamanuensis, USN; 2førsteamanuensis, NTNU; 3radiograf, SiV; 4radiograf, HUS; 5radiograf, OUS; 6førsteamanuensis, HVL.

Innledning

Høsten 2017 startet et stort utviklingsarbeid for å lage nasjonale retningslinjer innen helseog sosialfag. Arbeidet resulterte i en forskrift om felles rammeplan for alle grunnutdanningene og mange nye forskrifter, deriblant forskrift om retningslinje for radiografutdanning. Første kull som ble utdannet etter denne nye forskriften, var i 2023. Alle de fem

radiografutdanningene i Norge har utviklet egne studieplaner som tilfredsstiller kravene i forskriften. Det er en rask teknologisk utvikling innenfor bildediagnostikk og behandling, og spørsmålet er om forskriften som ble laget i 2020, fortsatt tar opp i seg alt en bachelorutdanning (grunnutdanning) i radiografi skal inneholde?

Styringssystemet for helseog sosialfagutdanninger

Kunnskapsdepartementet er eiere av alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og styrer hvordan slik utdanning skal foregå i Norge. Norge forholder seg

til Bologna-prosessen. Denne tilsier at det er tre hovednivåer på høyere utdanning: bachelor (tre år), master (to år) og doktorgrad (tre år). Profesjonsstudiene innfor helseog sosialfag er styrt av nasjonale forskrifter som beskriver innhold, læringsutbytter og i noen grad hvordan studiet skal organiseres. Styringssystemet for helseog sosialfagutdanningene har tre nivåer: Universitets- og høyskoleloven gir hjemmel for faglig styring av utdanningene gjennom rammeplaner

Forskrift om felles rammeplan for alle grunnutdanningene. Rammeplanen fastsetter felles formål og felles innhold for alle grunnutdanningene. Den setter også rammer for arbeidet med retningslinjer for hver enkelt utdanning. Forskrift om retningslinjer for hver enkelt utdanning.

I tillegg skal forskriftene bygge på Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og rammeverket til EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF). Læringsutbytter som skal oppnås skal beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetans e.

De nasjonale retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjøre en minstestandard for kompetanse.

Forskrift om rammeplan for radiografutdanning

Forskrift om rammeplan for radiografutdanning beskriver sju kompetanseområder:

• Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi

• Fysikk og bildedannelse

• Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk

• Strålevern

• Digitalisering og e-helse

• Forskning, fagutvikling og innovasjon

• Helsepolitikk og samfunn

Hva studentene skal oppnå innenfor hvert av disse kompetanseområdene, er beskrevet med kompetanse, ferdigheter og generell kompetanse.

Oppbygging av studiet

Forskriften sier også noe om hvordan radiografstudiet skal bygges opp:

Utdanningen skal fremme integrering av teoretiske og praktiske emner, sikre en jevn studieprogresjon gjennom utdanningsløpet for å oppnå krav til sluttkompetanse angitt i forskriften, ferdighetstrening bør starte i første studieår og foregå kontinuerlig gjennom hele studieløpet, det bør tilrettelegges for praksisstudier ved bildediagnostisk avdeling i løpet av første studieår, og studenten skal gis mulighet til fordypning i et selvvalgt tema i løpet av studiet.

Det er et viktig prinsipp for utdanningsinstitusjonene at de har en viss autonomi, det vil si at de ønsker en viss frihet til å utforme utdanningen i tråd med kompetanse og profil ved den enkelte utdanningsinstitusjonen. Dette medfører at de fem norske radiografutdanningene har laget fem ulike utdanningsløp, men der sluttkompetansen for utdannende radiografer er lik.

Da forskriften kom i 2020, fikk utdanningene kun ett år for å utvikle nye studieplaner i tråd med forskriften. Dette er svært kort tid, da alle utdanningsinstitusjonene har egne kvalitetssystemer og egne akkrediteringsrutiner som må følges. Tross dette klarte alle å starte utdanning etter ny forskrift høsten 2021.

Praksisstudier

Videre sier forskriften at praksisstudier skal inngå som en sentral del av radiografutdanningen og utformes slik at de sikrer at læringsutbytte oppnås. Praksisstudier skal gi studentene erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi. Pasientrettede praksisstudier skal som hovedregel ha en varighet på minimum 30 uker, hvorav minst én lengre praksisperiode bør utgjøre minimum 12 uker og skal som et minimum omfatte konvensjonell røntgen, CT og MR. Andre fagområder som nukleærmedisin/PET, stråleterapi, mammografi, barneradiografi, intervensjonsradiografi eller ultralyd bør tilbys etter tilgjengelighet. Praksisstudier skal sikre kompetanse i pasientobservasjon, iverksettelse av tiltak og ivaretakelse av kritisk syke pasienter, og erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid.

En av intensjonene i RETHOSarbeidet var at tjenestene (praksis) og utdanningsinstitusjonene skulle utvikle

FOTO: FATCAMERA/ISTOCK

forskriftene sammen og dermed skape en bedre forståelse for utfordringer der utdanningen inneholder både teoretiske studier og praksisstudier.

Styringssystemet har gjennomgått en evaluering som nylig er offentliggjort. Her pekes det på at praksis er et uløst problem. Utfordringer med å sikre kapasitet og praksis har vært en generell utfordring lenge, og er også drøftet i profesjonsmeldingen (7 Meld. St. 19 (2023-2024)).

Flere av utdanningene opplever utfordringer relatert til praksis. For det første er tilgang til praksisplasser sett på som vanskelig. For det andre er utdanningsinstitusjonene usikre på kvaliteten på veiledningen som studentene får i sin praksis. Mange veiledere i praksis har ikke veiledningskompetanse. For universitets- og høyskoleinstitusjonene så er dette en utfordring som krever at tjenesteinstitusjonene får et klarere pålegg om å ta imot praksisstudenter, og sikre at de får god kvalitet på veiledningen. For tjenestene er det ofte et spørsmål om ressurser. De etterlyser ofte midler for å dekke kostnader eller kompensere for tid ansatte bruker på veiledning.

Evalueringen påpeker at læringsutbyttebeskrivelsene hadde gjort det enklere for praksisstedene å forstå hva de skal levere/gjøre, men at læringsutbyttebeskrivelsene fortsatt er for akademiske eller teoretiske til at de er enkle å omsette til praksis.

«Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fungerer etter intensjonen, men det er nødvendig å følge med på utviklingen innenfor radiograffaget og gjøre endringer når det er påkrevet.»

Hva har utdanningene gjort?

Høsten 2022 ble det gjort en enkel kartlegging av hvilke endringer de fem utdanningsinstitusjonene som tilbyr radiografutdanningen

Det ble sendt følgende spørsmål til alle studielederne:

• Hva er de tre største endringene i ny studieplan etter ny forskrift?

• Hva har vært den største utfordringen med den nye forskriften?

• Hvordan fordeles de 30 ukene med praksis på semestrene?

• Hva vektlegges i de ulike praksisperiodene?

• Hva har dere som utviklingsfokus de neste tre årene?

• I hvilken grad mener dere at den nye forskriften møter fremtidens kompetansebehov for grunnutdanning av radiografer?

Endringer som er gjort, er at det er et høyere taksonomisk nivå på læringsutbytter innen anatomi, fysiologi, og spesielt patologi, større vektlegging av CT, MR og kunstig intelligens, e-helse og på kritisk syke pasienter. Én utdanning har flere emner med reduksjon i antall studiepoeng per emne, mens en annen har endret til større emner med kun to emner per semester.

Utdanningene har løst organisering av praksis ulikt. Alle har implementert praksis i første studieår, enten observasjonspraksis eller et praksisemne, og alle har innført lengre praksisperioder i tråd med forskriften. De fleste utdanningene har definert innhold i hver praksisperiode, enten konvensjonell røntgen, CT og MR. Noen utdanninger har også spesifisert antall uker for praksis innenfor stråleterapi, mammografi, nukleærmedisin og «klinisk praksis». En av utdanningene definerte ett tematisk fokus i hver periode: 1) Pasienten i sentrum, 2) Pasient og teknologi, 3) Kunnskapsbasert praksis og teknologi, 4) Tverrprofesjonelt samarbeid og 5) Advanced Patient Care (engelsk emne). Lengden på de ulike praksisperiodene varier fra én dag til én og to uker observasjonspraksis, og fra fire til tolv uker innenfor ulike modaliteter eller tematisk fokus.

Alle utdanningene jobber med digitalisering av praksisstudiene, dette innebærer digitale løsninger for praksisoppfølging og skjemaer. Verktøy det jobbes med, er for eksempel RESPONS og ToppN. Flere av utdanningene ønsker også å videreutvikle samarbeidet med praksis. Det jobbes også med utvikling av undervisnings- og vurderingsformer til mer studentaktive læringsmetoder og andre former for eksamen. Dette kan

blant annet være bruk av chatboter, videoer, podcaster, medstudentvurdering et cetera.

Utdanningsinstitusjonene har også søkelys på forskning og kunnskapsbasert undervisning. Innenfor forskning gjøres det mye bra arbeid innen mange faglige retninger og innenfor utdanningsforskning. Dette området er det viktig for utdanningene å ha søkelys på nå i en tid da budsjettene innenfor UH-sektoren er kraftig redusert, og det gjelder å finne gode løsninger for hvordan undervisning og forskning kan gjennomføres og utvikles framover.

Flere av utdanningene påpeker at forskriften kun dekker grunnleggende radiografi på en god måte, og at det kreves videreutdanninger og/eller mastergradsutdanninger på et mer avansert nivå. Dette står også på spill nå da økonomien i utdanningsinstitusjonene tilsier at tilbud blir kuttet.

Framtidens kompetansebehov Studielederne fikk følgende spørsmål: «I hvilken grad mener dere at den nye forskriften møter fremtidens kompetansebehov for grunnutdanning av radiografer?»

Forskriften gir rom for utvikling framover, en av studielederne sier: «Forskriften gir rom for utvikling i takt med framtidens kompetansebehov og teknologiutvikling. Fint at de ulike utdanningsinstitusjonene er litt ulike og kan spesialisere seg slik det er gjort nå»

Samtidig mener en at inndelingen i modaliteter gir begrensinger: «Forskriften kunne vært mindre knyttet til spesifikke modaliteter eller teknikker for å møte raske endringer innenfor fagfeltet i fremtiden».

Hvorvidt utdanningene klarer å ta innover seg ny utvikling som kunstig intelligens, blir stadig diskutert, en sier: «Fremtidens kompetansebehov vil påvirkes av nye innovative løsninger, ikke minst kompetanse innenfor kunstig intelligens»

Det påpekes også fra studielederne at en bachelorutdanning i radiografi bare gir grunnkompetanse, en sier: «Forskriften sikrer viktig grunnkompetanse (sentrale kompetanseområder) – så har utdanningene frihet til å videreutvikle og tilpasse læringsutbytter under de enkelte kompetanseområdene.

Retningslinjene understreker viktigheten av kunnskapsbasert praksis, og utdanningene må jobbe etter disse prinsippene, det sikrer at kandidatene vi utdanner, får kompetanse i å «lære å lære», bruke gode verktøy». En annen påpeker: «Den nye forskriften dekker grunnleggende radiografi. Radiograffaget er blitt såpass spesialisert at det er behov for videre utdanning innen alle modaliteter etter 3-årig grunnutdanning».

Studielederne mener også at det er en styrke at utdanningene er forskjellige, og at det ikke bør etterstrebes likhet i utdanningene. De ulike utdanningene har forskjellige styrker, blant annet hvilken spesifikk kompetanse som finnes hos de ansatte.

Hvordan kan praksis påvirke utdanningene?

Alle utdanningene har eksterne og interne retningslinjer å forholde seg til. Utdanningsinstitusjonene er eid av Kunnskapsdepartementet og får hvert år et oppdragsbrev fra sin eier. Alle helseforetakene er eid av Helse- og omsorgsdepartementet og får sine prioriteringer derfra.

Utdanningsinstitusjonene blir kvalitetssikret av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) I tillegg har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) et nasjonalt ansvar for forvaltningsoppgaver.

Alle de fem radiografutdanningene har en felles møteplass, UHR fagorgan. Dette er en viktig arena for diskusjon om innhold, organisering og utvikling av radiograffaglig kompetanse.

Hver utdanningsinstitusjon har sitt eget kvalitetssystem i sin institusjon som utdanningene må forholde seg til (evalueringer). I kvalitetssystemene inngår det systematiske evalueringer av emner og studieprogram. Her inngår også «programråd» der representanter fra utdanningen, praksis og studenter møtes. Det finnes også andre samarbeidsorgan der utdanning og praksis møtes, for eksempel i helseregionene. Det finnes også samarbeidsavtaler mellom utdanningene og helseforetakene der både samarbeid, roller og antall praksisplasser er nedfelt.

Studieplanene er en kontrakt mellom utdanningsinstitusjonene og studentene,

de skal få det som står i studieplanen, og det er lange og strenge prosesser for å gjøre endringer i denne for studenter som er tatt opp til studiet.

Studenter i praksis er viktig for å lære seg yrkesutøvelsen, og veiledere er en viktig rollemodell for studentene. Hvordan de blir tatt imot, veiledet og behandlet i praksisperioden, har direkte innvirkning på den enkelte students læringsprosess, men også på muligheten for rekruttering av nye radiografer for sykehusene.

Praksisperiodene har som oftest en emnebeskrivelse med kompetanse, ferdigheter og generell kompetanse som skal oppnås i løpet av perioden. Til tross for at læringsutbyttene som skal oppnås er styrt av emneplanene, har praksis og veilederne stor påvirkning på hvordan læringsutbyttene kan oppnås, og hvordan læringsprosessen og utbyttet er for den enkelte student.

Konklusjon

Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fungerer etter intensjonen, men det er nødvendig å følge med på utviklingen innenfor radiograffaget og gjøre endringer når det er påkrevet. Forskriften gir til en viss grad rom for slike endringer. Alle kan melde fra om endringer de ønsker inn i forskriften, og dette blir vurdert jevnlig av en gruppe nedsatt fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Problemet med tilgang til praksisplasser må utdanningsinstitusjonene sammen med praksisfeltet ta på alvor og finne løsninger for. Dette problemet må utdanningsinstitusjonene sammen med praksisfeltet ta på alvor og finne løsninger for. Det er helt avgjørende at man sikrer tilstrekkelig antall praksisplasser, samtidig er det også svært viktig å finne løsninger på hvordan man sikrer at kvaliteten på veiledningen som studentene får i sin praksis er god nok. I tiden fremover er det mye som tyder på at det vil bli mangel på radiografer for å imøtekomme det behovet som vil være i helsetjenesten. Vi vil være helt avhengige av et godt samarbeid mellom utdanningene og praksis for å utdanne gode og mange nok radiografer for fremtiden. post@holdpusten.no

Referanser:

• Bologna- prosessen: https://www.regjeringen. no/no/dokumenter/ meld.-st.-7-20202021/ id2779627/?ch=3

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse: https://hkdir.no/

• KPMG (2023). Evaluering av styringssystem for helseog sosialfagutdanningene (RETHOS). Delrapport utarbeidet av KPMG og Samfunnsøkonomisk analyse for Kunnskapsdepartementet. evaluering-av-styringssystemfor-helse-ogsosialfagutdanningene-rethos.pdf (regjeringen.no)

• KPMG (2025) Evaluering av styringssystem for helse – og sosialfagutdanningene (RETHOS) https://www.regjeringen.no/ contentassets/ac375cdca5 4842f791fb138bd6e82c87/ hovedrapport-rethos-endeligversjon.pdf.

• Kunnskapsdepartementet (2017) Forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanninger – Lovdata

• Kunnskapsdepartementet (2019) Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning - Lovdata

• Lov om helseforetak (2022), helseforetaksloven (LOV-202206-10-37) – Lovdata

• Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (2001), spesialisthelsetjenesteloven – Lovdata

• Lov om spesialisthelsetjenesten (2024) – Lovdata

• Lov om universiteter og høyskoler (2005), universitets- og høyskoleloven – Lovdata

• Lov om universiteter og høyskoler (2024), universitets- og høyskoleloven – Lovdata

• nokut.no

• Meld. St. 19 (2023-2024), profesjonsnære utdanningar over heile landet – Meld. St. 19 (2023–2024

UTEN RASTER

VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Du vet du er radiograf når ...

Alle synes du er strålende.

ETIKK

I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

Pasient med demens

GLOBALT SAMARBEID

Hvordan rekruttere radiografer og stråleterapeuter og unngå frafall

Det har i mange land og verdensdeler vært en økende utfordring med mangel på radiografer og stråleterapeuter. Dette har vært tema i flere møter mellom den internasjonale og den europeiske radiograforganisasjonen (henholdsvis ISRRT og EFRS) de siste årene, og man har nå kommet dit at et større vitenskapelig samarbeidsprosjekt er i gang.

Dette prosjektet har fått navnet «Global Radiographer Workforce Survey» (Grows). På norsk heter det «Forståelse av den globale radiografarbeidsstyrken: Trender, utfordringer og beste praksis innen rekruttering og unngå frafall».

Det vil om kort tid bli sendt ut to spørreundersøkelser, én til radiograf- og stråleterapi-organisasjoner og fagforbund, og en lignende til individuelle radiografer og stråletera-peuter. Spørreskjemaene blir oversatt til en rekke språk for å minimere språklige barrierer.

Målet med dette prosjektet er å få en helhetlig forståelse av den nåværende globale situasjonen for arbeidsstyrken, og å identifisere nøkkelfaktorer som påvirker rekruttering, og frafall av radiografer, samt å lære av eksempler på beste praksis for tjenestetransformasjon og fagutvikling.

Dette samarbeidet er et globalt initiativ ledet av Christina Malamateniou og Emily Skelton ved City St. George’s Radiography Research Group (CRRAG). Resultater og data fra prosjektet vil kunne være til hjelp for både internasjonale, regionale og nasjonale myndigheter og fagorganisasjoner i arbeidet med å bedre rekruttering av radiografer og stråleterapeuter og sikre kvalitet innen bildediagnostikk og stråleterapi.

HÅKON HJEMLY, FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

Eldre inneliggende pasient henvises til x-modalitet, pasienten har langtkommet kognitiv svikt og undersøkelsen krever samarbeid og forståelse for instrukser. Henvisende lege ønsker å prøve å gjennomføre undersøkelsen. Det er ønskelig å gjøre et forsøk, men til hvilken grad når pasienten ikke forstår hvorfor hun er der og har vanskeligheter med å kommunisere? FOTO: TERO VESALAINEN/ISTOCK

Det har aldri vært enklere å bli lurt

Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

Hold Pusten

«Min arbeidsplass» er en stafett der radiologiske avdelinger og virksomheterpresenterer seg selv, og deretterutfordrer neste. Denne gang kan du lese om radiografene som arbeider ved Sykehuseti Flekkefjord.

Sykehuseet i Flekkefjord i venstre i bildet.

Trivsel og selvstendighet

VED ANNE TURID DAL, SIRI AASEN BU OG SIGNE MELAND EGELAND

Vi er lokalisert helt vest i Agder – vakkert plassert ved kysten, omtrent midtveis mellom Stavanger og Kristiansand. Dette gjør at vi er nærsykehus ikke bare for Flekkefjord og andre i Lister-regionen, men også for områder over fylkesgrensen til Rogaland.

Flekkefjord er en ordentlig sørlandsk småby. Her bor cirka 9000 innbyggere med fantastiske muligheter for friluftsliv, skjærgård og natur rett utenfor døren, samt et rikt kulturliv. Blant annet kan vi nevne at Norges lengstlevende rockefestival arrangeres her.

Flekkefjord sykehus, slik det fremstår i dag, ble åpnet i 1955. Sykehuset er, som byen ellers, relativt lite – og det merker man både som pasient og ansatt i positiv forstand! Alle hilser på hverandre i gangene. Stemningen er god, og det er lett å føle seg velkommen her.

Flekkefjord er et akuttsykehus med et velfungerende akuttmottak, der radiografene har en aktiv rolle i flere tverrfaglige team. Vi deltar i trombolyseteam, medisinsk team, akuttortopedi og vurderingsteam ved større traumer. Dette gir stor variasjon i arbeidsoppgavene og verdifull breddeerfaring. Radiografene jobber selvstendig og håndterer et bredt spekter av oppgaver, også på kveld, natt og helg. Hver dag byr på nye utfordringer, og det er sjelden man vet nøyaktig hva som venter. Som ved mange andre avdelinger rundt om i landet er det polikliniske programmet kun en pekepinn.

Selv om traumefunksjonen ved sykehuset er satt på vent siden sommeren 2022, gjennomføres det fortsatt regelmessige øvelser og simuleringer i traumemottak for å

opprettholde kompetanse og beredskap. Det stilles krav om at alle gjennomfører KITS, kurs i traumesykepleie. Det gjelder alle som inngår i traumeteamet, også radiografer i turnus.

Radiologisk avdeling

Flekkefjord sykehus er en del av Sørlandet sykehus helseforetak. SSHF består av Arendal sykehus, Kristiansand sykehus og Flekkefjord sykehus. Organisatorisk hører radiologisk avdeling i Flekkefjord til samme avdeling i Kristiansand. Sammenslåingen ble gjennomført januar 2023. Avdelingene har etter sammenslåing hatt felles prosedyrer.

«Den faglige interessen er stor, og det er ofte gode faglige diskusjoner innad i gruppen.»

Vår seksjon består fast av to merkantil og tretten radiografer inkludert enhetsleder.

Blant disse er to seksjonsradiografer på hhv. konvensjonell røntgen og CT. Seksjonsradiografene har det faglige ansvaret for sitt felt i tillegg til ulike administrative oppgaver. Vi har to kvalitetskoordinatorer fra henholdsvis avdeling Arendal og Kristiansand/Flekkefjord i tillegg til kvalitetskontakt fra Flekkefjord. I det daglige har vi som oftest lokal radiolog på sykehuset. De spesialiserte fagområdene på CT ivaretas av radiologer i Kristiansand. Undersøkelsene beskrives på tvers av lokasjon. På vakt forholder vi oss til radiologer i både Kristiansand og Arendal, avhengig av problemstilling.

«Vi

lærer fort å jobbe selvstendig og å stole på egne evner.»

Radiografene jobber tredelt turnus, med helgevakter hver 3.-4. uke. Bemanning på kveld/natt/helg er én radiograf. Vi lærer fort å jobbe selvstendig og å stole på egne evner. Man står sjelden helt alene, selv om det ikke nødvendigvis er andre med samme kompetanse på jobb. Vi jobber tett med sykepleiere, leger og annet personale fra både akuttmottak, legevakt, ambulanse og sengeposter på huset. Ellers er både radiografer og radiologer ved de øvrige sykehusene i foretaket kun en telefon unna. Avdelingen har søkelys på faglig utvikling. Den faglige interessen er stor, og det er ofte gode faglige diskusjoner innad i gruppen. Internundervisning avholdes nær ukentlig, ofte digitalt med de andre sykehusene i foretaket. Det avholdes også felles fagdager på tvers av lokalsykehusene i helseforetaket for å bidra til god kommunikasjon og samhørighet mellom

både planlagte og akutte under- (Carestream), fleksibelt og effektivt ved

Jenifer Olivia Santos-Hurum (radiograf), Samantha Afsheen Dean (radiograf), Anne Turid Dal (radiograf), Signe Meland Egeland (radiograf), Sadam Abakar Ibrahim (radiograf), Viktoria Skagestein Bråten (radiografstudent), Ingrid Lutro (radiograf).

Fra venstre: Solfrid Hamre (enhetsleder), Siri Aasen Bu (radiograf), Bård Anders Klee Kjølmoen (radiograf), Arnt Brian Sollie (radiograf), Arna Fossdal (sekretær).

Stående fra venstre: Jenifer Olivia Santos-Hurum (radiograf), Anne Turid Dal (radiograf), Samantha Afsheen Dean (radiograf) og Signe Meland Egeland (seksjonsradiograf). Sittende fra venstre: Viktoria Skagestein Bråten (radiografstudent), Sadam Abakar Ibrahim (radiograf), Ingrid Lutro (radiograf), Zana Jalal Qadir (radiograf).

og har reist langt, kun for å få jobbe på avdelingen vår. Hos oss sitter latteren løst i lunsjen. Det er ufarlig å ta opp hva enn det måtte være. Vi har opprettet vår egen trivselspatrulje, som fungerer helt utmerket. Ofte blir det organisert middag på restaurant. I lunsjen på fredager blir det is, peanøtter og nonstop når det trengs. Her glemmes aldri en bursdag!

Siden vi er et mindre sykehus, kjenner alle hverandre på tvers av avdelinger. Den gode kommunikasjonen gjør at pasientene får helhetlig oppfølging og blir fulgt videre i behandlingsforløpet, uten å falle mellom to stoler. Ikke så rent sjeldent kommenterer pasienter at det er så trygg og god stemning på huset. Vi tror dette skyldes et solid arbeidsmiljø, et tett og velfungerende samarbeid mellom avdelingene og høy faglig kompetanse hos de ansatte. Vi tror alle pasienter og ansatte føler seg sett ved Flekkefjord sykehus. post@holdpusten.no

Disse har vært:

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus, Betanien sykehus i Bergen, Radiumhospitalet, Kysthospitalet i Hagevik og Evidia Stavanger.

Påfyll for ledere og tillitsvalgte

Nylig avholdt NRF sin årlige konferanse hvor tillitsvalgte og ledere får faglig påfyll og muligheten til å bli bedre kjent med likesinnede over to dager. Her er en liten rapport.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Som vanlig var deler av programmet felles og noe er separat for de to gruppene.

Arrangementet startet med en fellesbolk, og første taler ut var forbundsleder Bent. R. Mikalsen med foredraget «Kunstig versus naturlig intelligens – konkurranse eller lagspill?», det kan du lese mer om nedenfor.

I denne bolken var de også innom oppfølging av sykefravær i regi av NAV Arbeidslivssenter.

I sine separatbolker oppsummerte de tillitsvalgte blant annet årets lønnsoppgjør – og i lys av det så de fremover mot neste, og de skal så nærmere på pensjon i KLP.

Lederne på sin side var innom KI

I to dager var tillitsvalgte og ledere samlet i hovedstaden i september.

som hjelp ved turnusplanlegging, og de skal så på hvordan det er å jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljø. For å nevne noe.

Orienterte om NRF På programmet for de tillitsvalgte sto også en prat om Norsk Radiografforbund i regi av

Husk å bruke både tittel og navn når du presenterer deg overfor pasientene, oppfordret Thor Eivind Halvorsen.

sekretariatsleder Thor Eivind Halvorsen.

«Husk å være en god veileder for praksisstudentene, husk å spørre studenter og nyansatte om de er medlem, og husk å minne nyansatte som er medlemmer, på å melde NRF ved bytte av arbeidsgiver», sa han.

Han kom også inn på NRFs ferske medlemsundersøkelse, der det blant annet fremgår at folk gjerne vil lese

mer om fag og fagutvikling og om lønn og tariff i Hold Pusten. Han benyttet derfor anledningen til å oppfordre de tillitsvalgte som har noe å melde, om å sende inn bidrag, og om å oppfordre dem de er tillitsvalgte for, om det samme.

Bidrag kan sendes: tone.rise@holdpusten.no

Halvorsen orienterte også om forbundets forsikringer.

Til slutt minnet han om at alle radiografer og stråletera peuter bør huske å presentere seg med yrkestittel, altså for eksempel: «Jeg heter X og er radiograf». Det er en enkel måte å fremme faget på, sa sekre tariatslederen.

– KI setter oss i en unik posisjon

IT-revolusjonen kom i sin tid først til de bildediagnostiske avdelingene, på samme måte er radiografer og stråleterapeuter nå blant de første som tar i bruk KI, sier NRF-forbundsleder Bent R. Mikalsen.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

På årets Høstkonferansen og Lederdagene i september holdt forbundslederen foredraget «Kunstig versus naturlig intelligens – konkurranse eller lagspill?»

Der kom han kom blant annet inn på skremmescenarier enkelte har sett for seg om at KI vil gjøre både radiologer og radiografer overflødige, noe som jo ikke har slått til.

Han sa videre at det i år er planer om innføring av KI innen bildediagnostikk og stråleterapi i alle regioner og de fleste helseforetak, mange har som kjent tatt det i bruk allerede.

Forbundslederen kom også inn på Vestre Viken, som var først ute og gikk bredt ut med å innføre beslutningstøtte på skjelett.

«Jeg har aldri har sett så mange radiografer i mediene i forbindelse med implementeringene i Vestre Viken, så slik sett har KI bidratt til å gjøre radiografene mer synlige.»

– Jeg har aldri har sett så mange radiografer i mediene i forbindelse med implementeringene i Vestre Viken, så slik sett har KI bidratt til å gjøre radiografene mer synlige, sa Mikalsen sa

Endringene KI fører med seg, krever en rolleutvikling for radiografer og stråleterapeuter, sa Bent. R. Mikalsen i sitt foredrag om kunstig intelligens i bildediagnostikken.

«I motsetning til flere andre helseprofesjoner er radiografer og stråleterapeuter i en unik posisjon til å ta i bruk og forbedre helsetjenestene ved hjelp av KI.»

også at Vestre Viken fortsetter implementeringen av KI til flere modaliteter, blant annet MS-diagnostikk ved bruk av MR.

Videre påpekte han at man er i gang med å teste bruk av KI innen mammografiscreeningen, og at man flere steder bruker KI som beslutningsstøtte ved røntgen thorax.

Så vi ser som kjent bare begynnelsen.

– Og på samme måte som ITrevolusjonen i sin tid kom først til de bildediagnostiske avdelingene, er bildediagnostikk og stråleterapi nå blant de første som tar i bruk KI, sa Mikalsen. – I motsetning til flere andre helseprofesjoner er radiografer og stråleterapeuter i en unik posisjon til å ta i bruk og forbedre helsetjenestene ved hjelp av KI, fortsatte han, og utdypet:

– Radiografen er i en unik posisjon til å justere og tilpasse, problematisere og diskutere funn i KI-bilder. Radiografen ser bildene først og har pasientkontakten.

– Mens stråleterapeutene er i en unik posisjon til å justere og tilpasse doseplaner og strålebehandling ved hjelp av KI.

«Radiografer og stråleterapeuter er brukere av KI, ikke offer for KI, så: Kunstig intelligens og naturlig intelligens – ja takk – begge deler.»

Disse endringene vil ifølge Mikalsen nødvendigvis bety en profesjons- og rolleutvikling for radiografer og stråleterapeuter. Endringene stiller krav til større kunnskap innen anatomi, patologi og diagnostikk.

Og konklusjonen?

– Radiografer og stråleterapeuter er brukere av KI, ikke offer for KI, så: Kunstig intelligens og naturlig intelligens – Ja takk – begge deler.

Ønsker seg en leder til

Wenche Synnøve Andreassen og Wenche Maasø sitter i styringsgruppen for NRFs Lederforum. De har vært med og ut arbeide programmet for Lederdagene, som NRF arrangerte i september. Det har også tredjemann i gruppen, Ole Jørgen Ulvang – han var ikke til stede da bildet ble tatt.

Andreassen og Maasø sier til NRFs utsendte at de ønsker seg innspill fra folk der ute både når det gjelder form og innhold på Lederdagene fremover.

De vil også gjerne ha med seg et fjerde medlem i styringsgruppen.

På spørsmål om hvorfor det er attraktivt å sitte i denne gruppen, svarer de at man får være med på å løfte frem temaer som er aktuelle for ledere, og at man kan bidra til å sette søkelys på ledere som er medlemmer i forbundet, og at det igjen kan gjøre at flere ledere finner sin plass i NRF.

Wenche Synnøve Andreassen (nummer to f.v.) og Wenche Maasø ønsker seg en leder til med på laget. Her er de sammen med fagutviklingsleder Hans Flaata og forbundsleder Bent R. Mikalsen – begge i NRF – på Lederdagene.

Det er dessuten veldig sosialt og hyggelig, kan de fortelle, og man får muligheten til å dele ledererfaringer med likesinnede.

Andreassen leder til daglig Seksjon for MR ved Ullevål universitetssykehus, mens Maasø leder Avdeling for bildediagnostikk ved Bærum sykehus. Ulvang leder Avdeling for medisinsk service ved Kirkenes sykehus.

Og, du: Fikk du lyst til å bli med i styringsgruppen? Det er bare å melde sin interesse, send en e-post til: hans@radiograf.no

Et fruktbart jobbklima

– Klimaet på arbeidsplassen må være slik at man skal kunne si fra om ting på en respektfull måte, sa Joy Buikema Fjærtoft i et foredrag til lederne om psykologisk trygghet.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Fjærtoft er organisasjonspsykolog og prosjektleder i Avdeling for pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.

– Psykologisk trygghet er viktig for pasientsikkerheten og for de ansatte. Et dårlig ytringsklima kan påvirke forsvarligheten i helsetjenesten, og en positiv kultur kan bidra til bedre pasientutfall, begynte hun med å si.

Hun fortalte at psykologisk trygghet handler om kultur og arbeidsmiljø.

Ved en dårlig kultur kan det for eksempel ligge en personlig risiko i å ytre seg, man eksponerer seg, og vet ikke hva slags respons man får.

«Psykologisk trygghet er viktig for pasientsikkerheten og for de ansatte. Et dårlig ytringsklima kan påvirke forsvarligheten i helsetjenesten, og en positiv kultur kan bidra til bedre pasientutfall.»

Hun nevnte hånliggjøring, bagatellisering, himling med øynene og ufine kommentarer som eksempler på reaksjoner som kan få folk til å legge bånd

på seg. Eller straff i form av at man eksempelvis ikke får fornyet et vikariat, eller går glipp av en forfremmelse man ellers kunne håpet på.

«Det å si fra betyr ofte at man må ut av komfortsonen.»

I den motsatte enden av skalaen er reaksjoner som at man viser interesse, lytter godt, takker, gjennomfører forslaget, og kanskje gir belønning i form av at den som sier fra, får større ansvar.

«Kollegial støtte kan være en buffer mot stress, mens mangel på slik støtte kan være en ekstra stressbelastning, som igjen kan bidra til en dårlig kultur.»

Hun understreket at det ikke nødvendigvis er slik at det er de som har et godt sosialt miljø, de som typisk reiser på hyppige turer og drikker fredagspils, som opplever størst grad av psykologisk trygghet, det kan rett og slett bli for hyggelig:

– Det kan være vanskelig for de som er midt i kosegruppa å si fra om ting. Det å si fra betyr ofte at man må ut av komfortsonen, og man må kunne si fra til hverandre på en respektfull måte, sa hun.

Fjærtoft trakk frem hierarki som en barriere for psykologisk trygghet, selv om Norge har et relativt egalitært arbeidsmiljø sammenlignet med mange andre land, kan det være vanskelig for eksempel for en radiograf å si fra til en overlege.

«Ledere har et ansvar for å bygge en respektkultur.»

Hun nevnte kollegial støtte som viktig for psykologisk trygghet:

– Kollegial støtte kan være en buffer mot stress, mens mangel på slik støtte kan være en ekstra stressbelastning, som igjen kan bidra til en dårlig kultur.

– Ledere har et ansvar for å bygge en respektkultur, som igjen kan bidra

til høy grad av psykologisk trygghet, sa hun videre.

Og hvordan gjør de så det?

– De bør gå runden for å få folk til å si fra, invitere til det, sa Fjærtoft.

– Ledere har også et ansvar for for eksempel å ta affære mot personer som er særlig ufine, og de må gjøre sitt for å mykne hierarkiet, oppfordret hun videre.

Skal det være trygt å melde fra, må det altså være høy grad av psykologisk trygghet:

Man skal kunne være åpne om feil, det skal være rom for kritikk, man skal kunne utfordre, det skal være greit ikke å vite alt – det skal være lov å spørre, og det skal være rom for alle, et inkluderende miljø.

Fjærtoft trakk frem en kirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, som blant annet har utarbeidet følgende kjøreregler for sine ansatte:

Det skal være nulltoleranse for trakassering, nedlatenhet og latterliggjøring, og arbeidstagerne oppfordres til: Å møte kolleger, nye og gamle, på en profesjonell måte, å løfte sine kolleger ved å gi ros og anerkjennelse, å lytte og si fra dersom man ser eller hører at en kollega blir utsatt for uønsket adferd, og å tenke på hvordan man selv kan bidra til et godt arbeidsmiljø.

tone.rise@holdpusten.no

– Klimaet på arbeidsplassen må være slik at man skal kunne si fra om ting på en respektfull måte, sa Joy Buikema Fjærtoft.

Bli med og utvikle radiografifaget!

VED WENCHE E. MEISINGSET

Er du en av radiografene som brenner for fagutvikling og forskning? Kanskje du allerede har deltatt på noen av Radforums arrangementer, eller kanskje du bare har lyst til å bidra mer aktivt til å løfte radiografifaget?

Nå har du sjansen – Radforum søker nye styremedlemmer! Tre av oss som har sittet de to siste årene, kom inn med ulik erfaring både innen fagområde og erfaring med forskning. Llikevel ser vi at den kunnskapen vi kommer inn med, er viktig for å kunne utvikle dette videre. Det har vært to lærerike år.

Hva gjør styringsgruppen?

Styringsgruppen består av fire medlemmer som velges for to år. Sammen har vi ansvaret for den daglige driften av forumet, og vi velger i stor grad selv hvilke satsinger og aktiviteter vi ønsker å utvikle. Blant tidligere aktiviteter finner du:

• Seminarer for masterog doktorgradsstudenter

• Skrivekurs

• Faglige inspirasjonskvelder

• Foredrag på sykehus

• Veiledning på fagartikler til Hold Pusten

• Drift av Radforums egen facebookside

Hva forventes av deg?

Det viktigste du kan bidra med, er engasjement. Vi tilpasser oppgaver til den enkeltes erfaring og kapasitet, men vi forventer at du setter av tid til vervet. Vanligvis har vi fire møter i året – to digitale og to fysiske. Vervet godtgjøres etter gjeldende satser.

Hvorfor bli med?

• Som en del av vår styringsgruppe får du:

• Mulighet til å påvirke forumets profil og satsingsområder

• Delta i og arrangere spennende kurs, seminarer og fagkvelder

• Bli kjent med engasjerte kolleger fra hele landet

• Et nettverk innen både akademia og klinisk praksis

• Bidra til økt kvalitet og synlighet for radiografifaglig forskning og utvikling

Hvem er vi?

Dette er en unik mulighet til å kombinere egen faglig utvikling med å bidra til å løfte profesjonen – og vi lover at det skal være både givende og gøy!

Hvem ser vi etter?

Vi ønsker oss et mangfoldig styre med ulik bakgrunn, erfaring, kjønn og geografisk tilhørighet. Har du en mastergrad eller ph.d., er faglig nysgjerrig og klar for nye utfordringer, vil vi gjerne høre fra deg.

Slik søker du Send oss CV og noen ord om deg selv og dine faglige interesser innen 16. november. Har du spørsmål, kan du ta kontakt med oss på radforum@radiograf.no.

Radforum har behov for din kunnskap og ditt engasjement – bli med på laget!

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter og gir generelle råd angående FoU-arbeid.

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no.

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 4 ble Irene Monslaup, Bergen, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 9.

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern

den gravide arbeidstakeren og den gravide pasienten

12.–13. november 2025

Hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått oppdatert kunnskap om ivaretagelse av strålevern for både den gravide og ammende arbeidstakeren, og den gravide pasienten. Deltageren skal også ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og fått oppdatert kunnskap om ny forskning på strålevern innen medisinsk strålebruk.

Målgrupper:

Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Foto: AzureAD, Adobe Stock

Bildebehandling og kunstig intelligens

– det siste nye og hvordan vi kan bruke det

11.–13. februar 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om kunstig Intelligens (KI) og bruken av den i bildediagnostikken. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og CT inkludert 3D rekonstruksjon.

Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått styrket kunnskapen om grunnleggende prinsipper for digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, optimale valg av eksponeringsparametere, AEC, sensitivitet, spesiisitet og stråledoser. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i å vurdere et godt bilde, også med generelle praktiske tips og triks fra andre brukere.

Målgrupper

Radiografer, radiologer, medisinske fysikere og alle med interesse.

Mer informasjon og påmelding: radiograf .no/fagkurs

Foto: Sverre Jarild

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi

ki- og scriptbasert stråleterapi

12.–13. mars 2026

Hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål: scriptbaserte systemer, inkludert hvordan de fungerer og anvendes i klinisk praksis. Deltakerne skal også kunne analysere fordeler og begrensninger ved bruk av både KI- og scriptbaserte løsninger i doseplanlegging og pasientbehandling, samt anvende relevante KI- og scriptbaserte verktøy i case-eksempler for å optimalisere behandlingsplaner.

Etter endt fagkurs skal deltakerne også kunne reflektere over hvordan utviklingen av KI- og scriptbaserte metoder kan påvirke stråleterapeutens rolle og fremtidige kompetansebehov.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Barneradiografi

– med et blikk for både barn og bilde

18.–20. mars 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse.

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap om barnet som pasient, tilrettelegging etter alder, projeksjoner og diagnostikk innen røntgen thorax, abdomen og skjelett, barn på CT og MR, barnemishandling og strålevern.

Deltageren skal også ha fått ny kunnskap og trygghet til å ivareta barna og deres foresatte på en god måte i møtet med bildediagnostisk avdeling, både faglig og medmenneskelig.

www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Sverre Jarild.

Hold Pusten fra arkivet

VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN PÅ 90-TALLET

Mammografibråk i Sverige II

I forrige utgave av Hold Pusten i samme spalte hadde vi et oppslag om at Älvsborg län i Sverige hadde besluttet å stoppe med rutinemessige mammografiundersøkelser. Vedtaket medførte sterke protester fra leger, riksdagspolitikere og folket som helhet. Det er nå bestemt at kvinner mellom

50 og 69 år selv skal få velge om de ønsker regelmessig innkallelse til mammografi undersøkelse eller ei. Kvinner skal også på eget initiativ kunne få utført slik undersøkelse dersom de ønsker det. Sosialstyrelsen anbefaler i dag mammografiscreening hos kvinner mellom 40 og 74 år, men det er opp til de enkelte

Stråleterapien roper på radiografer!

Strålebehandling er en viktig oppgave overfor kreftpasienter. I statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober er kreftbehandling et satsningsområde. Det antas i dag at det er et underforbruk av strålebehandling i Norge, noe som påfører pasienter med langtkommen kreft unødige smerter og lidelser.

Dette underforbruket bygger etter min oppfatning på at tilbudet er for lite, dvs. kapasiteten er for liten. Man vet også at kreftforekomsten i Norge vil øke betraktelig i de nærmeste årene, og dette vil igjen medføre økt etterspørsel etter strålebehandlingstilbud. I Statsbudsjettet er det satt frem forslag vedr. tiltak for økt rekruttering av helsepersonell og kompetanseutvikling. Det er foreslått avsatt 1 million kroner for økt rekruttering av stråleterapeuter.

Våre myndigheter ser altså at behovet for stråleterapeuter vil øke. I de siste tiårene har radiografene utpekt seg om gruppen med den mest målrettede grunnutdanning for arbeid med stråleterapi. Grunnutdanningen i radiografi omfatter pleie/ omsorg/teknologi. Stråleterapiavdelingene har i likhet med røntgenavdelingene tatt i bruk stadig mer avansert høyteknologisk utstyr. Ny kunnskap innen medisinsk onkologi, klinisk strålebiologi og medisinsk fysikk fører også til betydelige fremskritt, både når det gjelder leveutsiktene for pasientene og også når det gjelder å bedre livskvaliteten etter strålebehandling.

Stråleterapi er i meget stor grad et teamarbeid, et team bestående av onkologer, medisinske fysikere og

Landsting å avgjøre hvilke grupper som skal kalles inn. Det arbeides nå med nye retningslinjer for screeningen, men disse ventes ikke klare før i begynnelsen av 1997.

Kilde: Dagens Nyheter Fra Hold Pusten nummer 4 1996

stråleterapeuter. Skal ønskede mål og resultater oppnås, er det avhengig av god samordning av innsatsen og kunnskapene fra de enkelte fagdisipliner. Det krever gjensidig kunnskap og forståelse av de forskjellige fagdisipliner teamet er avhengig av. For å sikre kvalitet på stråleterapien er det helt nødvendig at det utdannes personell med kunnskap og kompetanse når det gjelder pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr samt at disse må ha innsikt innen onkologi, strålebiologi og klinisk fysikk. Som nevnt ovenfor er radiografene meget godt rustet til å begi seg inn på dette feltet. Stråleterapeuter vil bli en etterspurt yrkesgruppe fremover. Det blir viktig at radiografer søker seg til stråleterapiavdelingene for å dekke opp behovet.

Ved å søke seg til stråleterapi får man en unik sjanse til videreutdanning/spesialisering innen et av våre «egne» fagfelt.

Og sist, men ikke minst, de radiografer som søker denne utdanningen, får «lønn» under utdanningen. Etter endt utdanning, får man også uttelling i form av høyere lønn. Dessuten er det et meget krevende, utfordrende og givende arbeidsfelt

Som jeg har nevnt ovenfor vil kreftbehandling, og deriblant strålebehandling, bli et satsningsområde fremover. Dersom det ikke finnes nok stråleterapeuter, dvs. radiografer med videreutdanning i stråleterapi, kan det igjen bli slik at man istedet trekker inn andre grupper som kan se dette som et meget interessant arbeidsområde.

Forbundsleder Inger Johanne Sivertsen i Hold Pusten nr 10 1996

Norsk

Radiografforbund

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef:

Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef:

Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hva kalles væskelaget som ofte ligger oppå rømme og gresk yoghurt i boksen?

Quiz: Ti på tampen

1 Når man åpner en rømme- eller yoghurtboks, ligger det ofte et væskelag øverst. Hva er dette?

2 Hva heter de to brødrene til Kari Bremnes?

3 På hvilken øy ligger Ny-Ålesund?

4 Hva slags dyr er en bichon frisé?

5 Hvilket motemerke er kjent for sin poloskjorte med en hesterytter på logoen?

6 Hva heter det verdensomspennende selskapet som ble opprettet i 2009, og som virkelig har utfordret tradisjonelle drosjetjenester?

7) Hva betyr det greske «jamas»?

8) Hva er hovedstaden i Egypt?

9) MDG-politiker Ingrid Liland søkte midt i valgkampen om å få et sært utradisjonelt mellomnavn. Hvilket?

10) Hvem kom i høst med boken «Alt jeg har lært om ledelse»?

landene rundt de nordvestre delene av Middelhavet 5) Ralph Lauren 6) Uber 7) «Skål» 8) Kairo 9) Sperregrensen 10) Oljefondsjef Nicolai Tangen

Svar: 1) Myse 2) Lars og Ola 3) Svalbard 4) Det er en liten hund – som trolig stammer fra

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

0332-9410

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2025

Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato

6 8. desember 17. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

FOTO: JULIA SUDNITSKAYA/ISTOCK

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Forsikring til medlemspris

Som medlem i Norsk Radiografforbund får du svært gunstige betingelser på forsikring. Du får blant annet:

• Gjennomsnittlig 60 % besparelse på livsforsikring

• Kollektiv innbo-, reise- og barneforsikring med gode vilkår til stabilt lave priser

• God rabatt på individuelle skadeforsikringer som bil-, hus- og hytteforsikring

• Rådgivning når du trenger det

• Profesjonell bistand ved eventuell tvist om skadeoppgjør

NRFs forsikringkontor | 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no

Les mer her