9 minute read

Kronikk: Stråleterapeuters kompetanse i en europeisk kontekst

Stråleterapeuters kompetanse i en europeisk kontekst – hvordan ligger vi an?

AV EIVIND RICHTER ANDERSEN, STIPENDIAT OG STRÅLETERAPEUT, ANNA GULLHAUG, UNIVERSITETSLEKTOR, OSLOMET OG ERIC SUNDQVIST, UNIVERSITETSLEKTOR OG STUDIEKOORDINATOR VED VIDEREUTDANNINGEN I STRÅLETERAPI, OSLOMET

Dette er SAFE Europe

Safe and free exchange of EU radiography professionals across Europe (SAFE Europe) er et Erasmus+-finansiert forskningsprosjekt med flere samarbeidspartnere som har som mål å undersøke hva som kreves av stråleterapeutene for at de skal utføre sin profesjon, og dette sett i sammenheng med utdanningen som tilbys over hele Europa. Et mål er å identifisere forskjellene mellom ferdighetene og utfylle disse slik at nivåforskjellene kan utjevnes. Les mer om dette på safeeurope.eu.

Det finnes mange betegnelser på en stråleterapeut. I litteraturen brukes blant annet therapeutic radiographer, radiation therapist eller radiation therapy technologist (1). Nylig ble tittelen radiation therapist innlemmet i ESCOs klassifiseringsliste over profesjoner i Europa. Interessant nok klassifiseres denne som technicians and associate professionals, mens (therapuetic) radiographers klassifiseres som health professionals (2-4). Dette vitner om en manglende harmonisering av stråleterapeuters kompetanse i Europa.

SAFE EUROPE-prosjektet har til hensikt å adressere nettopp manglende harmonisering ved å undersøke og identifisere sprik og mangler i ferdigheter som kreves for at stråleterapeuter skal kunne utføre sitt arbeid på tvers av landegrenser (5). Prosjektgruppen publiserte nylig en artikkel (heretter kalt studien) hvor kompetansenivå til stråleterapeuter som arbeider ved linearakseleratorer ble undersøkt gjennom intervjuer av ledere, stråleterapeuter og undervisningspersonell (1).

Studien peker på noen viktige områder hvor kunnskapshull kan representere en trussel for pasientsikkerheten. I denne kronikken vil vi diskutere den norske stråleterapiutdanningens oppbygning mot et utvalg sentrale funn i studien. Grunnlaget fra Norge baseres i hovedsak på rapporten «Evaluering av videreutdanning i stråleterapi ved OsloMet – storbyuniversitetet» (6).

Kompetanse og pasientsikkerhet

Stråleterapi er et fag i rask utvikling. Utstrakt bruk av bildeveiledet stråleterapi (IGRT), overflateveiledet stråleterapi (SGRT) og forestående bruk av adaptiv stråleterapi stiller store krav til stråleterapeuter ved behandlingsapparatene. Tekniske ferdigheter innen eksempelvis bildeopptak og bildeverifikasjon sammen med anatomisk kunnskap er essensielt. Videre fører mer presis behandling til bruk av høyere stråledoser, gjerne i kombinasjon med annen behandling. Dette gir mer kompliserte behandlingsforløp, noe som fordrer høykompetente stråleterapeuter som kan vurdere pasienters gjennomføringsevne (complience) og identifisere, samt følge opp, bivirkninger og komplikasjoner.

I et pasientsikkerhetsperspektiv er manglende harmonisering av kompetanse svært bekymringsfullt. Vi anser dette som problematisk av flere grunner: 1) Andre yrkesgrupper vil ha ulik (og kanskje en misforstått) formening om stråleterapeuters kompetanse, noe som kan vanskeliggjøre samarbeid. 2) Stråleterapeuter vil ha ulike ansvarsområder i ulike land. 3) Manglende harmonisering av kompetanse vanskeliggjør internasjonalt samarbeid. 4) manglende harmonisering av profesjonstittel vanskeliggjør overføring av eksempelvis forskningsresultater til en norsk kontekst. 5) manglende mulighet for arbeidsmobilitet innenfor Europa.

Utdanning i Norge og EU

Utdanningen til stråleterapeut er varierende innen EU, både med henblikk på utdanningens lengde og innhold (7). Selv etter endt utdanning på tilsynelatende samme utdanningsnivå er stråleterapeuters kompetanse svært varierende (7).

I Norge er utdanningen til stråleterapeut ett års fulltids videreutdanning (60 ECTS) etter fullført bachelorgrad i radiografi (6). Videreutdanningen i stråleterapi har fire teoretiske emner som dekker et bredt spekter av faglige områder (se tabell 1). I tillegg kommer et eget praksisemne som dekker to praksisperioder på totalt åtte uker.

Hvert emne bygger på det foregående. Dette er ment å imøtekomme det brede ansvarsområdet som en stråleterapeut i Norge har, og inkluderer både planlegging og gjennomføring av strålebehandling, informasjon til pasienter før og under behandling, samt identifisering og oppfølging av bivirkninger (6). I Norge gjennomføres om lag 85 prosent av strålebehandlingen poliklinisk (8). Stråleterapeutene vil derfor representere den daglige kontakten med spesialisthelsetjenesten, og fungerer som et bindeledd mellom pasient og andre profesjoner innenfor helsevesenet (6).

I Europa kan utdanningsveien til å bli stråleterapeut være et rent stråleterapiutdanningsforløp eller en kombinasjonsutdanning som inkluderer eksempelvis bildediagnostikk og stråleterapi (1, 7). De fleste respondentene i studien mente at utdanningen burde være på minimum bachelor-nivå (EQF6. Se for øvrig tabell 1 over EQF-nivå).

Likevel beskriver studien et utdanningsprogram i Tyskland på EQF4-nivå og et kombinasjonsprogram (stråleterapi, bildetaking og elektrofysiologi) i Polen på EQF5-nivå (7). Stråleterapiundersøkelsen 2021 viste imidlertid at det er bred enighet blant norske ledere om at stråleterapiutdanningen i Norge burde økes til mastergradsnivå (EQF7) (10). Norske ledere ønsker altså stråleterapeuter med adskillig høyere kompetansenivå enn det som tilbys av enkelte land i Europa. Derfor planlegges det for at videreutdanningen i stråleterapi skal kunne inngå i den planlagte masterutdanningen i helse og teknologi (HETEK), slik at det kreves få ekstra studiepoeng for å kunne oppnå en mastergrad. Dog vil det fortsatt være mulig å kun ta ettårig videreutdanning i stråleterapi uten å gjennomføre en full masterutdanning med tilhørende masteroppgave. Sammenlikning av stråleterapeuters kompetansenivå kan imidlertid ikke gjøres ut fra utdanningsnivået alene, da teoretisk innhold, mengde stråleterapi

ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN

Emne Beskrivelse

STRÅL 6010

STRÅL 6020

STRÅL6110

STRÅL6200 Emnet omhandler grunnleggende kunnskap om strålebehandling; klinisk fysikk, dosimetri, apparatlære og kvalitetssikring.

Emnet omhandler generell og spesiell onkologi samt kommunikasjon med og omsorg for kreftpasienter, med spesiell vekt på de omsorgsbehov som er relevant under strålebehandling.

Emnet omhandler behandlingsopplegg, behandlingsplanlegging, vurdering av strålebiologiske effekter samt kvalitetssikring i stråleterapi.

Emnet består i sin helhet av et prosjektarbeid som omhandler et relevant tema innenfor stråleterapifaget.

og klinisk praksis er svært varierende innen europeiske lands utdanningssystemer (1).

Kritisk tenkning

Ulik evne til kritisk vurdering ble i studien trukket frem. Stråleterapeuter har varierende autonomi i beslutningssituasjoner og kompetanse i bildeverifikasjon og anatomi, noe som kan føre til at kritisk tenkning hos stråleterapeuter ikke oppfattes som et viktig kompetanseområde (1). Dette vurder vi som svært bekymringsfullt. IGRT og adaptiv strålebehandling fører til at en rekke viktige valg må tas i behandlingssituasjonen, og kritisk tenkning og iverksettelse av tiltak vil være avgjørende for en god og sikker pasientbehandling.

En stor fordel med den den norske programplanen for videreutdanning i stråleterapi er at hele stråleterapiprosessen vektlegges sterkt, hvor både planlegging, utføring og kvalitetssikring av behandling har stort fokus. Emnet strålebiologi og behandlingsplanlegging er eksempelvis om lag dobbelt så stort i antall studiepoeng i Norge sammenliknet med Danmark og Sverige (6). Det er vår mening at en solid basiskunnskap innen planlegging, gir bedre stråleterapeuter ved behandlingsapparatene.

Dette anses som viktig da god kjennskap til behandlingsplaner, risikoorganer og marginer gjør at norske stråleterapeuter kan gjøre velfunderte prioriteringer ved bildeverifikasjon, forutse mulige bivirkninger og således gi adekvat informasjon til pasienter, samt identifisere systematiske avvik og fremme ideer om mulige forbedringer ved fremtidige behandlingsopplegg. Det er altså grunn til å tro at en norsk stråleterapeut som arbeider med behandling, har en dypere forståelse rundt slike aspekter enn

Tabell 1: European Qualification Framework (EQF) (9).

EQF 4 Fullført videregående opplæring EQF 5 Fagskoleutdanning EQF 6 Bachelorgrad EQF 7 Mastergrad EQF 8 Doktograd (ph.d., dr.philos)

stråleterapeuter fra våre naboland. Samtidig sikrer grunnutdanningen som radiograf god kompetanse innen ulike bildemodaliteter og bildefremstilling. Norske stråleterapeuter har dermed et godt grunnlag til kritisk å vurdere viktige aspekter for avlevering av sikker behandling, og står godt rustet til å ta gode avgjørelser, både selvstendig og som en del av et tverrfaglig team.

Forskning og utvikling (FoU)

Studien trekker frem at manglende forskningskompetanse representerer en trussel for pasientsikkerheten, spesielt med tanke på evnen til å erverve og implementere ny kunnskap (1). I Radiografforbundets yrkesetiske retningslinjer heter det i §2.2:

Radiografen bidrar til kontinuerlig fagutvikling og forskning, og følger de regler og prinsipper som gjelder for slik virksomhet (11).

Dette vil i større grad kunne imøtekommes dersom videreutdanningen løftes til mastergradsnivå, noe som som nevnt etterlyses av norske stråleterapiledere (10).

Nyutdannede stråleterapeuter i Norge synes imidlertid ikke å være interessert i drive FoU-arbeid tidlig i karrieren (6). Dette samsvarer med funn fra studien hvor det blir opp til den enkelte om man skal øke sin kompetanse etter endt utdanning (1).

At opprettholdelse av fagkompetanse og formidling av fagkunnskap blir tilfeldig, er problematisk. Samtidig beskrev samtlige intervjuobjekter i den norske evalueringen at de ikke følte seg kompetente til å drive frem egne prosjekter (6). At videreutdanningen legges til masternivå, kan bidra til at flere stråleterapeuter tar mastergrad og øker sin forskerkompetanse. Dette vil være viktig for opprettholdelse av god og trygg pasientbehandling, for videre fag- og profesjonsutvikling, samt for best mulig bruk av utstyr og kvalitetssikring av arbeidsmetoder. Dette fordrer imidlertid at den enkelte avdeling har en plan for hvordan slik kompetanse skal benyttes og hvordan kunnskapsformidling skal foregå.

Et helhetlig fokus

Norske ledere ønsker økt helhetlig fokus på pasienten, spesielt med tanke på palliasjon og komorbiditet, samt bedre kunnskaper innen geriatri og kommunikasjon (6). I studien ble også farmakologi beskrevet som dårlig dekket i studieprogrammene i EU. Noen anså farmakologi som svært viktig for å få en helhetlig forståelse av en onkologisk pasient, mens andre vurderte farmakologi som mindre viktig da det ble ansett som «sykepleiestoff» (1). I Norge dekkes formell kompetanse i farmakologi av grunnutdanningen. Videre gis det innføring i prinsippene ved onkologisk farmakologi (for eksempel kjemoterapi, immunterapi, strålesensitizere) ved videreutdanningen i stråleterapi. Det vil være naturlig å i større grad implementere farmakologi som ledd i en holistisk tilnærming til multimodal behandling av den onkologiske pasient. Opprettholdelse av ikke-teknisk kunnskap bør sikres for å bidra til god pasientoppfølging, og for at stråleterapeuten skal kunne opprettholde sin funksjon som bindeledd til andre profesjoner.

En stadig utvikling av legemidler og behandlingsmetoder fordrer kontinuerlig oppdatering av kunnskap. Slik kunnskapsoppdatering vil være en kontinuerlig prosess som bør settes i system og kvalitetssikres, for på denne måten å unngå at tilegning av kunnskap blir tilfeldig.

Oppsummering

En norsk stråleterapeut har en rekke ansvarsområder, noe som krever høy kompetanse. Det er vår mening at den norske stråleterapiutdanningen danner et godt grunnlag for ivaretakelse av disse områdene ved behandlingsapparatet, sammenliknet med funn beskrevet i studien. Videreutdanningen i stråleterapi må sammen med fagmiljøene tilrettelegge for vedlikehold og videreutvikling av kunnskap og ferdigheter i tråd med utviklingen av faget, både på tekniske og ikke-tekniske områder. Det er et stort behov for å harmonisere profesjon og utdanning i Europa, og SAFE-Europe-prosjektet er et viktig steg i riktig retning. Prosjektet vil kunne gi en mer enhetlig profesjonsforståelse, sikre rett kompetanse, og åpne muligheter for en sikker arbeidsflyt av stråleterapeutressurser på tvers av landegrenser. Vi må ha en felles forståelse av rolle og kompetanse for å sikre en god og sikker pasientbehandling. n post@holdpusten.no

Referanser

1.Couto JG, McFadden S, McClure P, Bezzina P, Beardmore C, Hughes C. Competency level in radiotherapy across EU educational programmes: A cross-case study evaluating stakeholders’ perceptions. Radiography (Lond). 2022;28(1):180-6. 2.European comission. European skills/Competences, qualifications and Occupations - Radiographer 2022 [cited 2022 09.03.2022]. Available from: https:// ec.europa.eu/esco/portal/occupation?uri=http%3A% 2F%2Fdata.europa.eu%2Fesco%2Foccupation%2F7 639a601-6db0-41ed-9fb0-813d9b8beb05&conce ptLanguage=en&full=true#&uri=http://data.europa. eu/esco/occupation/7639a601-6db0-41ed-9fb0813d9b8beb05. 3.European comission. European skills/Competences, qualifications and Occupations - Radiation therapist 2022 [cited 2022 09.03.2022]. Available from: https://ec.europa.eu/esco/portal/occu pation?uri=http%3A%2F%2Fdata.europa. eu%2Fesco%2Foccupation%2Fe139b0a3-3bc54c33-bfbf-51ac20ac12fa&conceptLanguage=en&f ull=true#&uri=http://data.europa.eu/esco/occupation/ e139b0a3-3bc5-4c33-bfbf-51ac20ac12fa. 4.European comission. European skills/Competences, qualifications and Occupations - Therapeutic radiographer 2022 [cited 2022 09.03.2022]. Available from: https://ec.europa.eu/esco/portal/occupation ?uri=http%3A%2F%2Fdata.europa.eu%2Fesco% 2Foccupation%2Fa9e54177-a185-404d-b6e615663d31137e&conceptLanguage=en&full=tr ue#&uri=http://data.europa.eu/esco/occupation/ a9e54177-a185-404d-b6e6-15663d31137e. 5.SAFE Europe. Safe and free exchenage of EU Radiography professionals across Europe 2022 [05.02.22]. Available from: https://www.safeeurope. eu/. 6.Malinen E, Degerfält, Jan, Schellhorn ER. Evaluering av videreutdanningen i stråleterapi ved OsloMet – storbyuniversitetet. Oslo; 2019. 7.Couto JG, McFadden S, McClure P, Bezzina P, Camilleri L, Hughes C. Evaluation of radiotherapy education across the EU and the impact on graduates’ competencies working on the linear accelerator. Radiography (Lond). 2021;27(2):289-303. 8.Levernes S DL, Danielsen T, Heikkilä IE. Stråleterapi i Norge - Generelle trender 2001-2015. DSA-rapport 2019:03. Østerås: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet; 2019. 9.Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 2014 [11.02.22]. Available from: https://www. regjeringen.no/contentassets/e579f913fa1d45c2bf2219afc726670b/nkr.pdf. 10. <NRF Stråleterapiundersøkelsen 2021.pdf>. 11.Norsk Radiografforbund. Yrkesetiske retningslinjer for radiografer 2021 [05.02.22]. Available from: https://www.radiograf.no/files/2021/11/30/Etiske_ retningslinjer_for_radiografer_2021.pdf.

This article is from: