Hold Pusten 04 2025 by Hold Pusten

KOMMENTAR: Kan vi stole på KI

HJERNENS ALDER: MR og KI gir svar

FERSK DOKTOR: Mette Karen Henning

Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Min arbeidsplass:

Topp moderne i Stavanger

Økonomisk sikkerhetsnett for det viktigste i livet ditt

En barneforsikring gir både barnet og familien økonomisk trygghet hvis noe skulle skje. Forsikringen er et godt supplement til offentlige støtteordninger, og kan gjøre en stor forskjell hvis barnet ditt får varig nedsatt funksjonsevne eller blir ufør.

Som medlem får du en av markedets beste priser på barneforsikring. Vi håper du aldri får bruk for den.

NRFs forsikringkontor 23 11 35 89

post@radiografforsikring.no.

Bestill barneforsikring til medlemspris

Foto:

iStock

Innhold

AKTUELT OG FAGT

4 Studerer spinalvæsken med MR

8 Fastslår hjernens alder med MR

10 Måler effekten av kreftbehandling med MR elastografi

14 Kan vi stole på KI i helsetjenestene?

15 MR-sikkerhet: Nordisk uttalelse

16 På tomannshånd

«Vi anvendte en maskinlæringsmetode som så på volum, areal og tykkelse på tusen forskjellige punkter i hjernen, og som sammenlignet dette med et atlas av friske hjerner ved forskjellige aldre.»

Hjerneforsker Eva Birgitte Aamodt, les saken på side 8.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410

Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement: nrf@radiograf.no

650 kr. pr. år (Norge)

780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

18 Vitenskapelig artikkel: Radiograflederes ivaretakelse av fagutvikling for radiografer

FASTE SPALTER

25 Kryssord

26 Min arbeidsplass

33 Kryssordløsning

33 Uten raster

38 Hold Pusten fra arkivet

39 Quiz: Ti på tampen

«Radiografer og stråleterapeuter må få opplæring i bruk av KI-verktøy og forstå hvordan de kan integreres i klinisk praksis. De må også holde seg oppdatert på ny teknologi og beste praksis.»

Les NRF-fagsjef Håkon Hjemlys kommentar på side 14.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, elin.kjelle@usn.no

Forsidefoto: Hus i gamle Stavanger. BRIBAR/ISTOCK

FORBUNDSAKTUELT

12 Forbundslederen

30 Carls kommentar: Arbeidsgivers styringsrett

31 Disse har fått stipend

32 Kommentar av Vivian Skjeie

33 Etikk på agendaen

34 Det akademiske kvarter: Forskningsopphold i utlandet

36 NRFs kursannonser

«Jeg har lært om budsjetter og hvordan man skaper handlingsrom. Jeg har slått hardt mot hardt, fått medlemmene til å gå i takt – men også måttet gi etter, og frustrert sett noen ta disco-trinn, mens andre holder seg til valsen.»

Få med deg Vivian Skjeies refleksjoner rundt tillitsvalgtrollen på side 32.

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk AS

Fremskritt med MR av spinalvæske

Forskere studerer væskeflyten i hjernen, blant annet med MR og kontrast.

Det er imidlertid diskusjoner rundt tolkningen av hva de ser.

TEKST: TONE AGUILAR

– Vi har undersøkt pasienter med forstyrrelser i flyten av cerebrospinal væske ved hjelp av intratekal MR-kontrast i flere år, sier Geir Ringstad til Hold Pusten. Han er overlege i nevroradiologi ved Avdeling for radiologi ved OUS Rikshospitalet, og i samarbeid med nevrokirurg Per Kristian Eide forsker han på væskeflyten i hjernen og hvordan denne fungerer.

En av de senere studiene deres ble i fjor publisert i tidsskriftet, Nature communications, og her kommer de med et nytt funn om hvordan det ser ut på MR-bilder når kontrastvæsken beveger seg langs blodårene på utsiden av hjernen.

Studien har også blitt omtalt på forskning.no.

Smultringen

– Vi har beskrevet det vi observerer direkte på MR-bildene, fortsetter Ringstad.

– Og det er at når vi gir kontrast inn i ryggmargskanalen, så stiger den opp med ryggmargsvæsken og opp i hodet hvor kontrastmiddelet legger seg i rommet utenfor hjernen. Når du tar bilder av det, så ser kontrastvæsken ut til å ligge i et avgrenset rom rundt arteriene. I tverrsnitt har dette rommet form som en smultring, der blodåren er på innsiden. Han legger til at det er et ganske kortvarig fenomen.

– For når det går litt tid, er det kontrast også utenfor dette rommet, det vil si ikke bare rundt den nære periferien, men i hele væskerommet som omgir hjernen, sier han.

Spørsmålet, presiserer han, er hva det er som holder kontrasten i et slikt

avgrenset rom rundt blodåren.

– Og her er vi åpne for flere fortolkninger, påpeker han.

Ringstad forteller at en gruppe danske forskere oppdaget en fjerde hjernehinne hos mus, og at det var i jakten på om de kunne se en slik hinne hos mennesker, at han og Eide oppdaget denne smultringformen rundt blodårene som ligger utenfor hjernen, og som ingen har karakterisert før.

– Det er en mulighet at det vi ser, er hjernehinnen de danske forskerne skrev om, men det er også i tidligere grunnforskning beskrevet andre former for hinner rundt blodårer som er alternative forklaringsmodeller, sier Ringstad.

– Men det er vanskelig å si fordi funnene våre er gjort på levende pasienter, så vi har ikke mulighet til å ettergå dette med mikroskop.

Han peker også på at hjernehinnen danskene oppdaget, er beskrevet som å ligge som en hinne rundt hele hjernen, men det han og Eide ser, er heller en hinne som ligger rundt blodårene.

– Så om det er direkte overførbart, det er jeg ikke sikker på, medgir han og legger til at oppdagelsen av den fjerne hjernehinnen har vært omstridt.

«Det virker som om dette er en måte kroppen har innordnet seg på for mer effektivt å transportere spinalvæske og for så vidt de stoffene den spinalvæsken inneholder langs blodårene og mot hjernen.»

– Men vi tenker at uansett hva man kaller det, så ser vi at dette er et område som tillater raskere væsketransport på utsiden av hjernen. Fordi vi ser at kontrastmiddelet vårt, som er et slags sporstoff i denne spinalvæsken, beveger seg raskere i dette rommet enn på utsiden. Det virker som om dette er en måte kroppen har innordnet seg på for mer effektivt å transportere spinalvæske og for så vidt de stoffene den spinalvæsken inneholder langs blodårene og mot hjernen. Disse stoffene skal etter hvert fra væsken og inn i hjernen, og da kanskje bidra til å vaske hjernen.

Den fjerde hjernehinne Bak funnet av den fjerde hjernehinnen står hjerneforsker Maiken Nedergaard og kolleger. Nedergaard er

Geir Ringstad. FOTO:PRIVAT

hjerneforsker og professor ved Københavns universitet og ved universitetet i Rochester i New York. Hun står også bak oppdagelsen av det glymfatiske systemet i 2013, som er hjernens system for rensing av avfallsstoffer via hjernevæsken.

Følg QR-kodene og finn de omtalte studiene.

Når det gjelder beskrivelsen av den fjerde hjernehinnen, sier Nedergaard følgende til Hold Pusten:

«Det er kjent at hjernen har ulike hinner, og det vi fant i mus, var at en av disse hinnene var delt. Derfor anser vi det som en annen hinne.»

– Det er kjent at hjernen har ulike hinner, og det vi fant i mus, var at en av disse hinnene var delt. Derfor anser vi det som en annen hinne.

Hun forklarer videre at mesteparten av kunnskapen om hjernehinner baserer seg på studier av døde hjerner. – Med i dødt vev så forsvinner hjernevæsken, påpeker hun.

– Og hvis du har to hinner som er delt av et væskerom, vil rommet kollapse, og det vil se ut som det bare er én hinne hvis personen eller dyret har dødd.

Forskergruppen hennes brukte derfor in vivo-avbildning hos mus, og hun forteller at det var da de så det som man tidligere trodde var et hjernerom, i stedet var to rom delt av denne hinnen, beskrevet som den fjerde hjernehinnen. Oppdagelsen ble publisert i tidsskriftet Science.

I studiene anvendte de sporstoff med ulike bildeteknikker, blant annet MR, CT og PET.

Oppvaskmaskin

Nedergaard sammenligner videre vasken av hjernen med en oppvaskmaskin.

– Hvis rent vann blandes med skittent vann i oppvaskmaskinen, er ikke vasken veldig effektiv, sier hun.

Det samme med hjernen, som hun

forklarer at ligger og flyter i sin egen hjernevæske.

– Og vi antar at her er både skittent og rent vann, fortsetter hun.

– Dette er selvfølgelig veldig forenklet, men vi mener vi har to ulike rom i hjernen som skiller rent og skittent vann, og som gjør vasken av hjernen mer effektiv. Ren hjernevæske kommer inn via arteriene og skylles ut via det glymfatiske systemet.

Den danske forskeren mener videre at funnene til Ringstad og Eide om smultringformen som kontrastvæsken danner rundt blodårene på vei inn til hjernen, hovedsaklig viser det samme fenomenet som hva hun og kollegene har beskrevet i forbindelse med den fjerde hjernehinnen.

– Det er en hinne rundt blodårene som går inn i hjernen og som bidrar til at den rene hjernevæsken går rett inn i hjernen og ikke blandes så lett med den skitne væsken, sier hun.

Vannet må byttes

Ringstad sier at en av pasientgruppene som var med i studien deres, hadde voksenvannhode.

– Og hos disse pasientene så vi at de hadde langsommere transport langs blodårene, og det gikk også tregere før kontrastvæsken kom inn i hjernen, forteller han.

– Rommet rundt blodårene var tydelig utvidet, så vi lurer på om hinnen vi så, er litt ettergivelig eller slapp hos disse pasientene. Videre påpeker han at demens er en

av flere forhold som følger med diagnosen voksenvannhode.

– Og man har foreslått at vasken av hjernen har en viktig rolle for at hjernen skal kvitte seg med disse Alzheimer-slaggstoffene, som vi vet pasienter med voksenvannhode har en del av, legger han til.

Han peker riktignok på at de i denne studien ikke ser på hjernevasken, men på transporten inn til hjernen, det vil si langs arteriene.

– Og da langs de større arteriene på overflaten av hjernen og som fører mot hjernen, presiserer han og fortsetter: – Når væsken går fra hjernen, finnes det forskningsmiljøer som mener at stoffene fra hjernen går langs blodårene ut også, det blir jo da langs venene eller samleårene.

Han sier imidlertid at de på MR-bildene ikke ser tegn til ansamling av sporstoffer langs venene.

«Vi tror at spinalvæsken utveksles med hjernen fra overflaten, og at den deretter skilles ut via lymfeårer i hjernehinnen og langs nerverøtter i ryggmargskanalen.»

– Så vi tror at spinalvæsken utveksles med hjernen fra overflaten, og at den deretter skilles ut via lymfeårer i hjernehinnen og langs nerverøtter i ryggmargskanalen, fortsetter han og påpeker at de er tilhengere av teorien om at hjernen ligger og bader i sin egen væske, og at denne væsken må renses.

– Det blir som hvis du har en skitten vaskefille og du vrir den opp i det samme møkkete vannet i bøtten igjen og igjen, så blir fillen aldri ren, forklarer han.

– Du må bytte vannet.

Og studien deres om kontrastvæskens vei inn i hjernen viser at smultringen rundt blodårene kan ha en viktig funksjon ved at den bidrar til effektiv tilgang på rent vann som hjernen kan renses i.

Søppelet må ut av huset

Tidligere forskning indikerer at hjernevasken hovedsakelig skjer mens man sover.

FORSKNING

– Vi har gjort studier på tusenvis av mus, og alle disse tyder på at søvn er fordelaktig for hjernevasken, påpeker Nedergaard.

– Så vi er ganske sikre på at det er slik det er.

Hun legger imidlertid til at også dette, som mye annen hjerneforskning, er kontroversielt.

Ringstad og Eide har også studert søvn og utskillelse av hjernevæske hos mennesker ved hjelp av MR.

– Vi ga sporstoff til en gruppe som sov normalt, og så hadde vi en gruppe som var våkne hele natta, forteller han.

– Og da så vi i den studien at de som hadde vært våkne hele natta, der var det litt langsommere utskillelse fra hjernen.

Han legger til at man gjerne tolker det slik at lite søvn kan være en årsak til demens på grunn av at redusert utskillelse av amyloide-plakk og tauproteinet, hvis opphopning er sentrale i utviklingen av Alzheimer.

– Vi vet at tap av søvn har akutte effekter på hjernen, det merker vi alle når vi har sovet lite, fortsetter han.

– Men om det er en risikofaktor for å få Alzheimer, det er jeg usikker på fordi forskjellen i utskillelse av hjernevæsken mellom de som hadde sovet normalt og de som hadde vært våkne hele natten, var ikke stor.

Hjernebarken viktig

Radiologen forteller videre at det er mange som forsker på utskillelsen av hjernevæske.

– Og flere ha forsøkt å måle dette uten å gi kontrast, med såkalt noninvasiv avbildning, sier han.

– Men det som kjennetegner mye av den forskningen, er at de gjør målinger inne i hvit substans. Det kan være at de måler diffusjonsparametre med DTI-ALPS eller størrelsen på perivaskulærrom.

Han synes imidlertid det er problematisk at de måler i hvit substans.

– For igjen, det er det som skjer i hjernebarken som er det viktige, sier han.

– Det er der Alzheimer-stoffene avleires, det er der hjernecellene ligger, og det er der demens-sykdommer oppstår. Så jeg tenker at de som leter i hvit substans, de leter nok litt på feil sted, og jeg tror rett og slett at de måler noe annet enn hjernevasken.

For å måle utskillelsen av spinalvæsken fra hjernen, mener han følgelig at det er nødvendig med kontrast-undersøkelser.

Ringstad er en del av KG Jebsensenteret for hjernevæske-forskning ved OUS og Universitetet i Oslo, og gjennom dette senteret vil Oslo-miljøet

intensivere hjernevæske-forskningen de neste årene.

– En av de tingene vi jobber med nå, er å få etablert en helt ny test for å kunne måle utskillelsen av spinalvæsken, forteller han.

– Vi gir en ganske liten dose med kontrastvæske i spinalkanalen, og så tar vi blodprøver i etterkant for å se hvor fort spinalvæsken skilles ut.

Denne testen sier han spesielt kan bli nyttig med tanke på persontilpasset behandling.

– Ved noen sykdommer gir man medisin rett i spinalvæsken, men ingen vet hvor fort spinalvæsken skilles ut, slik at alle får samme dose, uttaler han og legger til at de hittil ser ganske store forskjeller i hvor fort hver og en av oss skiller ut spinalvæsken.

Så det kan hende at vi går med ulik kapasitet til å skille ut spinalvæsken, og kanskje også avfallsstoffer fra hjernen. Muligens kan testen også si noe om demensrisiko, siden man antar at avfallstoffer som avleires ved demenssykdommer, kan skylles ut fra spinalvæsken på samme måte som sporstoffene vi benytter.

Ønskescenario

Nedergaard på sin side forteller at studiegruppen hennes ser på ulike sykdomsforhold og hvorfor det glymfatiske systemet for utskillelse av hjernevæske feiler.

– Fordi hvis man forstår hvorfor det ikke fungerer, kan man kanskje gjøre noe for å bedre det, påpeker hun.

– Men jeg tror den største utviklingen på området er de kliniske studiene, og det som hadde vært fantastisk er om man kunne utviklet en enkel og billig MR-teknikk for å se på hjernevæskens flyt.

I et slikt ønskescenario kunne alle lett fått sjekket hvordan hjernevæsken flyter.

– Og vi kunne oppdaget forstyrrelser i flyten 10-20 år før en person får symptomer på demens, og slik starte behandling som bedrer den og følgelig reduserer betydningen dette har som risikofaktor i utviklingen av demenssykdom, konkluderer hun.

– Det ville vært utrolig.

post@holdpusten.no

Maiken Nedergaard. FOTO: ADAM FENSTER, UNIVERSITETET I ROCHESTER

Hold Pusten

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no

Hold Pustens opplag er på 3706, og tidsskriftet har 7000 lesere (tall fra Kantar).

Ansvarlig redaktør: Tone Rise

Mail: tone@holdpusten.no

Norsk Radiografforbund

Rådhusgata 4, 0151 Oslo

Nr. Annonsefrist

5 Mandag 20. oktober Onsdag 29. oktober

6 Mandag 8. desember Onsdag 17. desember

1 Mandag 2. februar Onsdag 11. februar

2 Mandag 23. mars Onsdag 8. april

3 Mandag 4. mai Onsdag 13. mai

4 Mandag 15. juni Onsdag 24. juni

MR gir hjernens biologiske alder

Ved hjelp av MR kan man kalkulere hvor gammel hjernen ser ut, hvilket igjen kan være med og si hvor stor risiko en person har for å utvikle demens.

TEKST: TONE AGUILAR

Biologisk alder øker demensrisikoen, ifølge en studie fra Oslo universitetssykehus. Artikkelen om forskningen ble publisert i tidsskriftet, GeroScience.

De anvender tre metoder for å angi biologisk alder, som er: alder basert på DNA, den totale mengden helseproblemer, og hvor gammel hjernen ser ut på MR-bilder.

Hjernealder basert på MR-bilder tar utgangspunkt i en tidligere studie som hjerneforsker Eva Birgitte Aamodt ved Avdeling for radiologi og nukleærmedisin ved OUS sto for. I den så de på MR-bilder tatt av pasienter med hjerneslag, og ved hjelp av maskinlæring kalkulerte de hvor gammel hjernen så ut og sammenlignet dette med pasientenes kronologiske alder. Studien ble publisert i Neurobiology of Aging.

«Det var da vi tenkte at hjernealder var en interessant markør, fordi den sier noe om hjernens generelle helsetilstand og egentlig også kroppens tilstand da det henger sammen.»

En samlende markør – Vi gjorde forskjellige studier for å prøve å se hvem som får demens eller kognitiv svikt etter hjerneslag, og vi fant at det var mange faktorer som spilte inn, sier Aamodt til Hold Pusten.

De ønsket riktignok å finne en samlende markør som kunne forutsi hvem som er utsatt for å få demens.

Eva Birgitte Aamodt.

FOTO: LINDA VARPE

– Det var da vi tenkte at hjernealder var en interessant markør, fordi den sier noe om hjernens generelle helsetilstand og egentlig også kroppens tilstand da det henger sammen, fortsetter hun.

Studien er en delstudie i Nor-coastprosjektet, som ser på kognitiv svikt hos hjerneslagpasienter fra fem ulike sykehus i Norge.

Her ble det tatt MR av pasientene i akuttfasen to til syv dager etter slaget, og etter 18 måneder og tre år.

Baserer seg kun på T 1 Radiolog ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved OUS, Mona Kristiansen Beyer, hadde ansvaret for MR-bildene som ble tatt i prosjektet.

Hun forteller til Hold Pusten at seriene som ble tatt, var 3D T1, 3D FLAIR, SWI og en diffusjonsvektet serie.

–Vi tok diffusjon for å se på det akutte hjerneslaget, FLAIR for å se på gamle arrforandringer og SWI for å se på blødninger, forklarer hun og presiserer: – Men for å kalkulere hjernealder, var det kun 3D T1-serien som ble brukt. De så følgelig bare på det strukturelle i hjernen for å beregne hjernealder.

– Og den gode oppløsningen på 3D-bildene gjør at man kan skille ulike vev og strukturer fra hverandre, påpeker radiologen.

«Vi anvendte en maskinlæringsmetode som så på volum, areal og tykkelse på tusen forskjellige punkter i hjernen, og som sammenlignet dette med et atlas av friske hjerner ved forskjellige aldre.»

Sammenlignet med friske hjerner

På bakgrunn avT1-serien ble det beregnet hjernealder rett etter hjerneslaget samt etter 18 og 36 måneder.

– Vi anvendte en maskinlæringsmetode som så på volum, areal og tykkelse på tusen forskjellige punkter i hjernen, og som sammenlignet dette med et atlas av friske hjerner ved forskjellige aldre, forklarer Aamodt.

– Og ut fra dette kunne vi se hvor mye eldre eller yngre hjernen til pasienten så ut i forhold til kronologisk alder.

Forskjellen mellom kronologisk alder

og hvor gammel hjernen ser og ut, brain age gap (BAG), ble brukt som en markør som de sammenlignet med kognitiv svikt hos pasientene etter 18 og 36 måneder.

De fant at en hjernealder som var lavere enn kronologisk alder, var forbundet med mindre risiko for kognitiv svikt 36 måneder etter hjerneslaget, mens de med en eldre hjerne hadde høyere risiko.

– Så har du en hjerne som er eldre enn alderen din, er risikoen høyere for at du får kognitive problemer etter et hjerneslag, presiserer hun.

Bør begrense risikofaktorer

Når det gjelder mulighetene funnene rundt hjernealder bringer med seg, poengterer Aamodt at det viktigste er å kunne forutsi om en pasient vil få kognitive problemer, både etter et hjerneslag og generelt.

– Slik at man kan sette i gang med tiltak for å prøve å forbedre det, sier hun videre.

– Det finnes dessverre ikke behandling for demens ennå, men man kan forsøke å motvirke det så godt man kan med å redusere risikofaktorer.

Hun ser også for seg at en automatisk beregning av hjernealder kan gjøre ting enklere i en klinisk setting.

– Det ville vært et drømmescenario om alle fikk regnet ut hjernealder slik at man kunne sette i gang med tiltak for å utsette demens hvis hjernealderen er høyere enn den faktiske alderen, fortsetter hun.

Hun mener riktignok ikke at man skal ta en MR spesifikt for å sjekke hjernealder.

Mona Kristiansen Beyer. FOTO: ØYSTEIN HORGMO/UNIVERSITETET I OSLO

utnytte ressursene og den potensielle informasjonen som ligger i MR-bilder som uansett tas.

– For det ligger mye informasjon i bildene som man ikke bruker fordi det foreløpig ikke er en metode som er klinisk tilgjengelig, påpeker hun.

Oppfølging avhengig av hjernealder

Spesifikt for hjerneslagpasienter mener Beyer at en person hvis hjerne ser eldre ut på MR enn personens reelle alder, bør følges opp på en annen måte enn de som har en yngre hjernealder.

Følg QR-kodene og finn de omtalte studiene.

– Men for pasienter hvor man uansett skal ta en MR, er det ganske enkelt å inkludere en T1-serie og regne ut hjernealder, påpeker hjerneforskeren.

– Så for alle som det tas MR av, så bør man beregne hjernealder. Og så kan man følge det opp over tid for å se om det er forandringer.

Hun ser derfor for seg at det kunne vært enkelt å få til dette som et supplement til en vanlig sjekk hos legen, og at det er en måte å bedre

– Man må gå videre og se på hva som er konsekvensene av å ha en eldre hjerne, sier hun og legger til:

– I dag har vi en standardbehandling ved hjerneslag, men kanskje skal vi behandle pasientene ulikt ut fra hjernealderen deres.

– Hvis hjernen din er eldre enn det du er, så kan det bety at du må følges opp lenger, trene lenger og ha en annen oppfølging av risikofaktorer. Hun trekker videre frem at studier viser at andre sykdommer, som MS og noen psykiske lidelser, i tillegg til

hjerneslag er forbundet med høyere hjernealder sammenlignet med den kronologiske alderen.

– Om det er sykdommen i seg selv som gjør det eller om det er livsstilen til pasientene eller medisinene, det vet vi ikke, fortsetter hun.

– Men dette er interessant å studere. En annen vei å gå er å se på de som har en yngre hjerne enn sine jevnaldrende og hva det er som bidrar til dette.

Trenger gode bilder

For radiografenes del mener hun det stiller større krav til bildekvalitet når MR-bilder skal legges til grunn for å regne ut hjernealder.

– For pasienten må ligge helt stille for at man skal få god bildekvalitet, og det skal ikke så veldig mye bevegelse til før grensen mellom grå og hvit hjernesubstans ikke blir så tydelig, påpeker hun.

– I tillegg er det viktig å få mest mulig ut av sekvensen og å jobbe med sekvensen på maskinen.

Hun sier de ser kvalitetsforskjell i de kliniske bildene, og at det her er mulighet til forbedring.

– Selv om det ikke er et krav om at bilder som brukes i klinikken, nødvendigvis skal ha forskningskvalitet, men når det tas bilder til et forskningsprosjekt, må man ha skikkelig god oppløsning, understreker hun.

For pasienter som nylig har hatt hjerneslag, medgir hun at det ikke er det letteste tidspunktet å ta MR-bilder på.

– Og når man skal ta flere sekvenser og man ikke vet hvor lenge pasienten greier å ligge stille, så er det lurt å ta den viktigste sekvensen, i dette tilfellet T1-sekvensen, først, poengterer hun og legger til at de ulike pasientgruppene er forskjellige og at det derfor er viktig å kjenne til de ulike behovene deres.

– Men nå kommer det nye teknikker med kunstig intelligens som jeg tror kommer til å hjelpe mye med tanke på å ta gode bilder uten å bruke like mye tid som man gjør nå, tilføyer hun. post@holdpusten.no

Måler effekten av kreftbehandling

Forskere har i prekliniske studier klart å måle effekten av kreftbehandling gjennom

MR elastografi. Fokuset er foreløpig på leverkreft, men også andre kreftformer kan være aktuelle i framtiden.

TEKST: TONE AGUILAR

Den norske fysikeren Sverre Holm har sammen med en fransk forskningsgruppe funnet en måte å karakterisere de ulike mekanismene som viser utviklingen av kreftsvulster.

«Dette kan få en viktig rolle i oppfølgingen av kreftbehandling.»

– Dette kan få en viktig rolle i oppfølgingen av kreftbehandling, sier Holm til Hold Pusten.

Han er professor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, og i fjor publiserte han sammen med sine franske kolleger ved forskningsinstituttet Inserm i Paris en artikkel i Science Advances, hvor de presenterer de nyere funnene deres om videreutviklingen av MR elastografi-metoden.

«Vi har tatt metoden videre, og vi har prøvd å tolke funnene ytterligere.»

– Vi har tatt metoden videre, og vi har prøvd å tolke funnene ytterligere, påpeker fysikeren og legger til:

– Og vi har kommet fram til en metode som kan gi oss et mål på kompleksiteten til kreftsvulstene.

Forskningen hans har også blitt omtalt på titan.no.

Måler stivhet – Elastografi er en form for palpering, fortsetter Holm.

– Men i stedet for at legen trykker med fingrene for å undersøke, er det en vibrerende boks som rister vevet samtidig som vi tar MR-bilder for å se på responsen av ristingen. Det kan også gjøres i kombinasjon med ultralyd.

MR elastografi har blitt brukt på lever i flere år, og da spesielt for å måle stivhet. Siri Fløgstad Svensson, medisinsk fysiker ved Oslo universitetssykehus, har i sitt doktorgradsarbeid som den første i Norge brukt metoden på hjernen og for å karakterisere hjernekreft. Utstyr og metoder fikk hun fra det franske forskningsmiljøet som Holm samarbeider med.

– Jeg ble ferdig med doktorgraden min i 2023, og jeg så på MR elastografi i hjernen hos pasienter med hjernekreft og hos friske frivillige, sier Svensson til Hold Pusten.

Hun understreker videre at når man tar bilder av bevegelsene i hjernevevet som ristingen fører til, så kan de si noe om hvorvidt hjernevevet er stivt eller ikke.

– Men det å snakke om at det er stivt eller mykt, det blir noe forenklet, sier hun. – Ved hjelp av MR elastografi kan vi måle elastisitet og viskositet. Og mens elastisitet måler hvor elastisk vevet er, så har viskositet å gjøre med hvor mye energi som går tapt når bølgen beveger seg gjennom vevet. Og det er nettopp viskositetsdelen Holm og kollegene har gravd seg dypere ned i i forbindelse med denne nye studien.

Som en blomkål

Metoden for å måle kompleksiteten til kreftsvulster er relatert til den fraktale

strukturen kreftsvulster har.

– En kreftsvulst ser ut som en blomkål, forklarer Holm.

– Og det har lenge vært kjent at når en kreftsvulst utvikler seg, så øker fraktaliteten. Det vil si at den blir mer kompleks, som kystlinjer i Norge i stedet for i Danmark.

Hva som gir kreftsvulsten denne blomkålformen, er et komplekst nett av blodårer.

Og for å måle hvor komplekst dette nettet er, har forskerne sett på hva som skjer med energien som den påførte ristingen genererer når denne bevegelsen forplanter seg gjennom kroppen. Noe av energien omdannes til varme, og ved å måle økningen i temperaturen i vevet kan de kalkulere dette energitapet, hvilket omtales som et absorpsjonstap.

I tillegg kan de se på forskjellen mellom dette absorpsjonstapet og energien som ble sendt inn, og slik beregne hva de kaller for et spredningstap. På bakgrunn av disse energitapene finner de informasjon om hvor komplekst blodårenettverket i kreftsvulstene er og følgelig hvor langt fremkommet svulstene er eller hvordan de påvirkes av behandling.

«Vi begynner med leveren først fordi det er et stort organ som det er lett å måle på.»

Fra mus til mennesker

Det var prekliniske undersøkelser av leverkreft hos mus som bidro til funnene og til utviklingen av

MR elastografi-metoden.

– Alle disse studiene ble utført ved forskningsinstituttet i Paris, påpeker Holm og utdyper:

– Jeg er teoretiker og samarbeidet med den norske matematikeren Knut Sølna ved universitetet i California og med det franske miljøet om utviklingen av de matematiske formlene.

I Paris er de godt i gang med å prøve det ut på mennesker.

– Og da er det personer med tarmkreft som har metastaser i lever, som det først blir testet ut på, forklarer han og legger til:

– Vi begynner med leveren først fordi det er et stort organ som det er lett å måle på. Ellers ser fysikeren for seg at MR elastografi er en metode som kommer mer og mer i årene framover.

«Det som er morsomt med dette prosjektet, er at det er blitt noe som kan brukes og som også industrien er i ferd med å lage et produkt på.»

Utviklingen av metoden for å komme dit de er i dag, har riktignok vært tidkrevende.

– Jeg var på et forskningsopphold i Paris i 2009, og det var da jeg fikk disse samarbeidspartnerne der, forteller han og føyer til:

– Så det har tatt tid, men det som er morsomt med dette prosjektet, er at det er blitt noe som kan brukes og som også industrien er i ferd med å lage et produkt på.

Ser etter endringer i biomekanikken

Svensson forteller at forskningsgruppen hun er en del av ved OUS, nå holder på med en studie hvor de bruker MR elastografi for å se på effekten av behandling på hjernekreft.

– Vi følger opp pasienter med den mest aggressive formen for hjernekreft, glioblastom, sier hun og forklarer videre:

– Standard behandling for disse er operasjon, stråleterapi og cellegift, men i vår studie gir vi i tillegg en blodtrykksmedisin som har vist seg å være lovende i behandling av andre krefttyper.

MR elastografi er en av teknikkene de benytter for å se om det er noe som endres i vevet.

– Så vi er opptatt av å se om biomekanikken forandrer seg, fortsetter hun.

– Og hvis det er slik at legemiddelet vi prøver ut har en effekt, ønsker vi å undersøke hvilke endringer som skjer i vevet; blir det stivere eller mykere, mer eller mindre viskøst.

Hun peker på at hjernen oppfører seg annerledes enn andre organer.

– MR elastografi er mye brukt på

Her finner du studien i Science Advances.

lever, og der er det slik at hvis du har en syk lever, så blir den stiv, sier hun. – Og det samme gjelder kreft andre steder i kroppen, hvor det typisk blir en hard klump. Men disse aggressive hjernesvulstene blir i stedet mykere enn vanlig hjernevev.

Samtidig, presiserer hun, at det kan hende at vevet rundt hjernesvulsten presses sammen og blir hardere.

– Så vi tror det er en forskjell i svulsten og vevet rundt, uttaler hun.

Spydspissen

I motsetning til Holms forskningsgruppe bruker Svensson & co. tradisjonell MR elastografi.

– For forskningen deres er spydspissen og utviklingen av hva det egentlig er vi ser med MR elastografi, understreker hun og utdyper:

– Disse bølgene som sendes inn i vevet, bremses opp, men vi vet ikke om energien forsvinner fordi den absorberes i vevet eller om den spres. Og hva skjer med viskositeten og hvordan det henger sammen med strukturen til blodkarene i svulsten.

I studien hun selv bidrar i, sier hun at de måler energitapet av bølgene som sendes inn.

– Med den tradisjonelle MR elastografi-metoden vi bruker, kan vi se at noe er skjedd uten at vi vet hva som er hva, presiserer hun.

Hun klassifiserer derfor Inserms og Holms forskning og mulighetene som denne åpner opp for med hensyn til oppfølging av kreftbehandling i framtiden, som veldig spennende. post@holdpusten.no

Sverre Holm. FOTO: UNIVERSITETET I OSLO

Siri Fløgstad Svensson. FOTO: ØYSTEIN HORGMO/UNIVERSITETET I OSLO

Prosjekt X for helsetjenestene

Fredag 29. august lanserte Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre nok et utvalg som skal foreslå endringer i organisering og finansiering for en sammenhengende helsetjeneste i Norge. Helsereformutvalget, som er navnet (bare å lære seg det først som sist), skal ledes av Gunnar Bovim. Han har tidligere blant annet ledet arbeidet med den mye omtalte Helsepersonellkommisjonen som i 2023 leverte sin rapport. Det har kommet noe kritikk til overflaten for valget av Bovim igjen.

I mandatet kan vi lese at det åpnes opp for en bred, grundig og fordomsfri gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene våre. Helsereformutvalget skal foreslå tiltak med mål om en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste, der innbyggere, pårørende og fagfolk opplever én felles helsetjeneste, uavhengig av om du får hjelp i eller jobber i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Det er ikke småtteri. Men, for eksempel tror jeg at manglende samhandling plager pasientene i Norge langt mer enn vi vil innrømme. Hvor mange pasienter har ikke opplevd at ulike bildediagnostiske undersøkelser må gjøres om igjen når de flyttes mellom nivåene, mellom kommuner og mellom ulike sykehus? At tidligere undersøkelser ikke er tilgjengelig for sammenligning når ny undersøkelse skal planlegges og så videre. Hvor mange pasienter må ikke forholde seg til to og tre ulike sykehus når de gjennomgår tøffe behandlingsregimer? Listen av momenter som ikke fungerer for pasientene, kan alltids gjøres lengre. Om man vil.

«Vi har relativt lange køer, og selv etter at svært mange har gjort en stor ekstrainnsats for å få dem ned gjennom Vestres ventetidsløfte, så har ikke det gjort noe med det grunnleggende: Manglende kapasitet og mangel på fagfolk.»

Mye er bra i vårt helsevesen, men vi trenger å se nøye etter forbedringer. Vi har relativt lange køer, og selv etter at svært mange har gjort en stor ekstrainnsats for å få dem ned gjennom regjeringens ventetidsløfte, så har ikke det gjort noe med det grunnleggende: Manglende kapasitet og mangel på fagfolk. Her er arven etter Helsepersonellkommisjonen at færre skal gjøre mer, og helsesektoren ikke kan regne med stor vekst i antall hender. Det er nettopp det; helsesektoren vil forbli, en relativt arbeidsintensiv sektor. Hvordan vi enn snur og vender på det; sykehusene vil trenge flere hender og hoder. Hvordan skal ellers den berømmelige eldrebølgen, som er her nå, håndteres?

«Selv om dette er nok et utvalg for helsesektoren, så er jeg en betinget optimist.»

Jeg ser frem til de forslag til tiltak som kommer på bordet når utvalget skal levere sin rapport 1. november 2026. Selv om dette er nok et utvalg for helsesektoren, så er jeg en betinget optimist. Vi trenger å forenkle der vi kan, vi må gjøre noe med finansiering av sykehus og medisinsk-teknisk utstyr som MR og CT, PET-skannere og så videre, slik at vi ikke skiller oss negativt ut fra land vi liker å sammenligne oss med.

«Sykehusene må bygges store nok. Vi blir ikke best i verden på diagnostikk og behandling av kreft uten nok fagfolk og uten moderne og oppdatert utstyr. Slik er det.»

Sykehusene må bygges store nok. Vi blir ikke best i verden på diagnostikk og behandling av kreft uten nok fagfolk og uten moderne og oppdatert utstyr. Slik er det.

Prosjekt X? Det var helse- og omsorgsministerens navn på utvalget da han tidligere antydet at det var behov for et større utredningsarbeid for å få til en mer helhetlig organisering av helsetjenestene i Norge.

Hva blir X-faktoren som må til for at fremtidige utfordringer i helsesektoren skal løses?

Vi behøver tiltak for å trekke til oss fremtidig ungdom. Slik at X = levelige lønns- og arbeidsvilkår. X = muligheter for utvikling; for gode etter- og- videreutdanningstilbud. Det tror jeg er blant de viktigste X-faktorene. bent.r.mikalsen@radiograf.no

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen

Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

Er kunstig intelligens til å stole på i helsetjenestene?

VED HÅKON HJEMLY

Kunstig intelligens (KI) har potensial til å revolusjonere helsetjenestene ved å forbedre diagnostikk, behandling og pasientomsorg. Men er KI til å stole på, og hvordan sikrer man seg mot feil? Dette spørsmålet er avgjørende for radiografer og annet helsepersonell som vurderer å ta i bruk KI-baserte verktøy.

Nøyaktighet og pålitelighet

KI-systemer må gjennom grundig testing og validering for å sikre at de gir nøyaktige og pålitelige resultater. Testing på store og varierte datasett er essensielt for å minimere risikoen for feil. Det er også viktig at datasettene er relevante for det applikasjonen skal brukes til. Uten dette kan KI-verktøyene bli en trussel snarere enn en hjelp.

Datasikkerhet og personvern

Beskyttelse av pasientdata er kritisk. KI-systemer må overholde strenge retningslinjer for datasikkerhet og personvern for å forhindre uautorisert tilgang og misbruk av sensitive helseopplysninger. En lekkasje av pasientdata kan ha katastrofale konsekvenser.

Transparens og forklarbarhet

KI-systemer må være transparente, og helsepersonell må kunne forstå og forklare hvordan beslutninger tas. Dette bidrar til å bygge tillit og gjør det mulig å identifisere og korrigere eventuelle feil. Uten transparens kan KI-verktøyene miste sin troverdighet.

Regulatorisk godkjenning

KI-verktøy må oppfylle nasjonale og internasjonale regulatoriske krav før de kan tas i bruk i klinisk praksis. Dette sikrer at de er trygge og effektive. Uten regulatorisk godkjenning kan KI-verktøyene bli en juridisk hodepine.

Opplæring og kompetanseheving

Hvordan kan radiografer utnytte Kl?

Radiografer og stråleterapeuter må få opplæring i bruk av KI-verktøy og forstå hvordan de kan integreres i klinisk praksis. De må også holde seg oppdatert på ny teknologi og beste praksis. Uten riktig opplæring kan KI-verktøyene bli ineffektive.

«KI-systemer må gjennom grundig testing og validering for å sikre at de gir nøyaktige og pålitelige resultater.»

Samarbeid med utviklere

Et tett samarbeid mellom radiografer og «teknologer» er essensielt for å utvikle og implementere KI-løsninger som er tilpasset kliniske behov. Uten samarbeid kan KI-verktøyene bli dårlig tilpasset og ineffektive.

Kritisk evaluering

Radiografer bør kontinuerlig evaluere KI-verktøyene de bruker, for å sikre at de oppfyller høye standarder for kvalitet og sikkerhet. Dette inkluderer å være oppmerksom på eventuelle begrensninger og feil, og stiller krav til oppdatert kompetanse innen både teknologi og diagnostikk. Uten kritisk evaluering kan KI-verktøyene bli en risiko.

Pasientkommunikasjon

Det er viktig å kommunisere med pasienter om bruk av KI i deres behandling, inkludert fordelene og eventuelle risikoer. Pasienter har krav på informert samtykke i valg om deres diagnostikk og behandling. Dette bidrar til å bygge tillit og forståelse. Uten god kommunikasjon kan KI-verktøyene skape usikkerhet og mistillit hos pasientene.

Eksempler fra praksis

Doseplanlegging for kreftpasienter :

Et KI-basert segmenteringsverktøy brukes i doseplanlegging for flere typer kreft innen stråleterapi. Dette verktøyet hjelper med å nøyaktig avgrense tumorområder, noe som forbedrer presisjonen i strålebehandlingen.

Beslutningsstøtte i bildediagnostikk

Vestre Viken HF med flere har inngått kommersielle avtaler for å bruke KI i flere typer radiologiundersøkelser. Dette bidrar til å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet med å gi svar på undersøkelser. I tillegg til kortere ventetider for pasienter og rekvirenter frigjør KI som beslutningsstøtte for radiografene tid for radiologene. Ved å fokusere på disse områdene og lære av praktiske eksempler kan radiografer bidra til å sikre at KI-verktøy blir en pålitelig og verdifull del av helsetjenestene.

Viktige regler og initiativer i Norge I Norge er det flere viktige reguleringer og initiativer for bruk av kunstig intelligens i helsetjenestene:

1 Felles Kl-plan for helse og omsorgstjenesten 2024–2025 : Helsedirektoratet har utarbeidet en plan som fokuserer på trygg og effektiv bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten. Denne planen inkluderer tiltak for kvalitetssikring, kompetanseheving, og samarbeid på tvers av sektorer[R 1].

2 Felles Kl-forordning (Al Act): Norge implementerer EUs KI-forordning, som legger til rette for trygg og etisk bruk av KI. Forordningen stiller krav til KI-systemer basert på risikonivå og forbyr systemer med uakseptabel risiko [R 2] .

3. KI Norge:

En nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI, etablert for å styrke nasjonal innsats og fungere som en veileder og samarbeidspartner mellom ulike aktører [2] .

Internasjonale standarder

Internasjonalt jobbes det med flere standarder for å sikre trygg og effektiv bruk av KI i helsetjenesten. Norsk Radiografforbund deltar i Standard Norges speilkomité som

MR-SIKKERHET

Referanser

[1] Felles KI-plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse og omsorgstjenesten 2024–2025 [2] Gjør Norge klar for trygg og innovativ KI-bruk – regjeringen.no [3] Kunstig intelligens – Helsedirektoratet

følger og gir innspill til både IS0/I EC JTC 42 og CEN sine pågående arbeider:

Denne komiteen utvikler internasjonale standarder for KI, inkludert etiske retningslinjer og tekniske spesifikasjoner for bruk i helsetjenestene [3] .

European Committee for Standardization (CEN):

CEN arbeider med å utvikle standarder som støtter implementeringen av EUs KI-forordning, med søkelys på helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter [3].

Disse initiativene og standardene bidrar til å sikre at KI brukes på en måte som er trygg, etisk og effktiv, både nasjonalt og internasjonalt.

[1]: Helsedirektoratet [2]: Regjeringen.no [3]: Helsedirektoratet

Fellesnordisk uttalelse om MR-sikkerhet

I NRFs rapport om MR-sikkerhet i Norge fra 2022, ble det foreslått å se på et samarbeid med de andre radiograforganisasjonene i Norden. Flere av de nordiske forbundene samt EFRS ga også økonomisk støtte og avga personell ressurser til arrangering av en ISRRTworkshop om MR-sikkerhet i København i 2024 – ISRRT er den internasjonale radiograforganisasjonen. Dette arrangementet ble en faglig og økonomisk suksess, og av overskuddet ble det satt av midler til å sette sammen en nordisk arbeidsgruppe for å utarbeide felles anbefalinger om radiografers rolle med tanke på MR-sikkerhet. En gruppe MR-eksperter fra fire nordiske land – samt ledere i NSR – møttes for en to-dagers workshop i København på nyåret i 2025. Her ble det utarbeidet et utkast til det som etter hvert ble et posisjonsnotat som fremhever radiografens

Her finner du den fellesnordiske uttalelsen.

Her finner du NRFs rapport om MR-sikkerhet.

Håkon Hjemly (Norge), Paivi Wood (Finland), Tiina Nusiainen (Finland), Kathrine Erenskjold (Danmark), Marthe Jørgensen (Norge), Johan Kilberg (Sverige), Ann Dorte Blankholm (Danmark), Boel Hanson (Sverige), Bent R. Mikalsen (Norge) og Claus Brix (Danmark).

sentrale rolle i å skape et trygt MR-miljø.

Arbeidet bygger på internasjonale retningslinjer, støttes av den internasjonale radiograforganisasjonen, den europeiske radiograforganisajonen og den internasjonale organisasjonen for MR-radiografer, og vil være en viktig referanse for våre forbund i arbeidet med å styrke vår profesjon i det kliniske sikkerhetsarbeidet ved MR. HÅKON HJEMLY – FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Håkon Hjemly er fagsjef i Norsk Radiografforbund.

FOTO: SVERRE JARILD

Ønsker seg flere studiestillinger

I 2003 ble Mette Karen Henning radiograf. 22 år etterpå har hun en fersk ph.d.

Hun skulle ønske videreutdanning og mastergrader i større grad ble lagt opp som stillinger.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

44 år gamle Henning antyder at det har vært litt krevende å finne balansen mellom jobb, arbeidet med doktorgraden og fritid. Til vanlig jobber hun som radiograf, og på hjemmebane har hun mann og tre barn. – Jeg har alltid likt å studere. Jeg har likt balansen mellom normalitet i klinikk, og forskning. Jeg tror forskning på fulltid ville vært for ensomt for meg, sier hun litt humrende og ser tilbake.

Hun har arbeidet halvt om halvt med doktorgraden, og som fagradiograf på CT-seksjonen ved Rikshospitalet.

– Den teknologiske utviklingen innen faget har vært stor. Jeg husker at jeg begynte å jobbe med single-slice-CT. Ett bilde om gangen. Etter et par år tok jeg videreutdanning i CT, deretter mastergrad i CT i England. Jeg husker godt da vi fikk multi-slice-CT. Dette var jo en slags revolusjon, spesielt for undersøkelser av hjerte, sier hun og forklarer.

– CT-undersøkelse av hjertet er utfordrende på grunn av bevegelsen. Det var en stor milepæl at CT kunne erstatte enkelte undersøkelser som tidligere ble utført med konvensjonell angiografi, sier hun.

«Det er viktig å ha en sjef som støtter og selv vet hva studiet innebærer.

Ledelsen må prioritere forskning og utdanning, og ikke bare produksjon. For å stimulere til mer utdanning burde det jobbes for studiestillinger. Ikke bare for doktorgrader, men også for å ta videreutdanning og master.»

Viktig for alle

Stråledosene har i tillegg generelt blitt redusert ved hjelp av ny teknologi.

– Den lavere dosen med stråling er viktig for alle pasienter, men spesielt viktig ved

undersøkelser av barn. Og vi ser antall undersøkelser med CT, også av barn, øker. I dag brukes i tillegg CT-bildene til flere formål, ettersom teknologien i alle deler av sykehuset er utviklet betydelig. Nye metoder for behandling utvikles stadig, forklarer hun og kommer med nok et eksempel på nye løsninger.

– Nå brukes dataene fra CT-undersøkelsene blant annet til 3D-printing av proteser. Også operasjoner i hjertet på barn planlegges visuelt med 3D, lister hun opp.

Men da Henning startet på studiet i radiografi, hadde hun begrenset kjennskap til profesjonen.

– Jeg likte å kunne bidra til god kvalitet på bildene. Jeg jobbet to år før jeg begynte på videreutdanningen i CT, og fikk stilling som fagradiograf rett etter. Å ha en faglig engasjert sjef var helt klart avgjørende for at jeg gikk videre med mastergrad. Min daværende sjef hadde selv mastergrad i MR og så betydningen av at radiografer skaffet seg høyere akademisk utdanning, inkludert kompetanse innen forskning. Hun var svært støttende.

Studiestillinger viktig

Hun utdyper sitt syn på ledelse.

– Det er viktig å ha en sjef som støtter og selv vet hva studiet innebærer. Ledelsen må prioritere forskning og utdanning, og ikke bare produksjon. For å stimulere til mer utdanning burde det jobbes for studiestillinger. Ikke bare for doktorgrader, men også for å ta videreutdanning og master.

Hun tror det at det i dag ikke er et formelt krav til videreutdanning eller mastergrad for å inneha fagstillinger, er en grunn til at det ikke til rette for flere studiestillinger.

Hun bruker andre profesjoner i helsevesenet som eksempel.

– Her kan vi sammenlikne med å gå fra vanlig sykepleier til intensivsykepleier. Vi bør få studiestillinger sånn som dem. Da vil man sikre forutsigbarhet og jevnt øke

tallet på radiografer med høyere akademisk utdanning. I tillegg vil det bidra til økt aktivitet innen forskning hos radiografer generelt, sier Henning.

Hun tok videreutdanning og mastergrad på fritiden.

– Jeg håper både Radiografforbundet og avdelingsledelsene kunne jobbe sammen for å få til studiestillinger. Da slipper radiografene i så stor grad å bruke fritiden sin på høyere akademisk utdanning. Mens for doktorgradsstipendiater er det avsatt tid. Jeg møtte mye forståelse underveis i arbeidet med doktorgraden. Jeg har fått mye støtte både av ledelsen og ikke minst kolleger, både radiografer og radiologer, forteller hun.

«Et bredere samarbeid mellom akademia og klinikkene er kjempespennende.»

– Bra for pasientene

Antallet radiografer med doktorgrad er generelt lavt. Få av dem har direkte tilknytning til det kliniske miljøet.

– De jobber primært i akademia. Et bredere samarbeid mellom akademia og klinikkene er kjempespennende. At det kliniske miljøet får mer eierskap til utdanningen enn i dag, vil være veldig positivt for både studentene, radiografene og aller viktigst, pasientene, sier hun.

– For å få bedre bidrag inn i grunnutdanningen må man bli flinkere til å benytte hverandres ressurser. Ha mer kontakt der radiografer veileder studenter og bidrar inn i undervisninga, sier Henning og blir mer teknisk.

Ser til Sverige

Fotontellende CT er en ny teknologi som er omtalt som en revolusjon i Norge.

– Vi har pr i dag kun to fotontellende CT-skannere i klinisk bruk. Én i Tromsø og én i Bergen. Tar vi en kikk over grensa til

«Da jeg begynte, hadde radiologene den største teknologiske kunnskapen. Nå er det radiografene som ofte har denne kompetansen.»

Sverige, har de derimot rundt 15 skannere. Jeg hadde fotontellende CT som tema for min prøveforelesning til ph.d.-graden, fordi denne teknologien er høyst aktuell, sier hun. – Da jeg begynte, hadde radiologene den største teknologiske kunnskapen. Nå er det radiografene som ofte har denne kompetansen. Det er viktig at vi er med og bidrar for å bruke teknologien for det den er verdt, sier hun og forklarer mer om egen utdanning.

– Både master og doktorgrad har gått på optimalisering i bruk av intravenøse kontrastmidler og bildekvalitet. Internasjonalt er det også mye søkelys på optimalisering og bærekraft relatert til bruk av kontrastmidler og teknologi. Og økonomisk fokus, fordi kontrastvæske er kostbart.

CT-teknikk og prosedyrer har generelt blitt mer persontilpasset. Forskning har vist at individuell tilpasning av kontrastmiddel forbedrer kvaliteten og utnytter ressursene bedre.

– Vil du forklare mer om hva du har dykket ned i?

– Ja, jeg gjorde min doktorgrad nettopp på å vurdere ulike metoder for dosering av kontrastmiddel for pasienter med ulik størrelse og kroppssammensetning. Utvikling innen medisinsk-teknisk utstyr går så raskt at det er en stor fordel å være i kontakt med klinikken for å holde seg oppdatert. Jeg tror det å gå i klinikk har en stor verdi, fordi flere fagfolk jobber sammen. Å selv være en del av et klinisk miljø, fange opp utfordringer og påse at inkluderingen av pasienter går som planlagt, er helt avgjørende for en vellykket innsamling av data.

– I dag er pasientene mer varierte med tanke på størrelse og kroppskomposisjon, fortsetter Henning.

– I takt med endringer i befolkningen generelt deler vi pasientene inn i tre kategorier. Muskuløs, normal eller overvektige. Vi så på BMI, alder, kroppskomposisjon og så videre Da kan man med større sikkerhet vite hvordan oppladningen av kontrastvæske blir påvirket, justert i forhold til alle de

forskjellige parameterne. Vi så også på variasjon i doseringsmetoder og mengder mellom ulike sykehus og institusjoner. Og også variasjoner mellom sentralsykehus og universitetssykehus, i forhold til lokale sykehus, lister hun opp.

– Hvordan kan funnene brukes?

– Håpet er å bidra til økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker dosering av kontrastmiddel, og forhåpentligvis mer felles prosedyrer på de forskjellige sykehusnivåene. Nå er det stor variasjon i hvordan sykehus gjennomfører undersøkelsene.

– Du har nevnt balanse. Hva har du gjort for å få til alt?

– Jeg har hatt grunn til å måtte gå hjem til familien. Da har jeg fått koble av fra studiene, og fått perspektiv på hva som er viktig i livet. Å ta en doktorgrad om enn på en «litt rar måte» har betydd både alt og ingenting samtidig. Selv om jeg er første radiograf som disputerer på min avdeling på Rikshospitalet, har familien alltid kommet først, forteller hun med innlevelse. En annen del av forklaringen er kollegene Mette Karen Henning har jobbet sammen med.

– De er virkelig en heiagjeng. Jeg er veldig takknemlig for dem. Det er et helt team som står bak av kolleger, ledelse og veiledere, samt familie og venner, sier hun og tar en liten tenkepause.

– Jo, så har vi bodd fem minutter fra sykehuset. Uten for lang reisevei har jeg fått

brukt dagene veldig effektivt. Særlig i den intensive innspurten av avhandlingen var kort vei ekstra fint.

Tror flere utdannes

Mette Karen Henning kommer inn på strategiske betraktninger.

– Radiograf er en ung profesjon. Andre profesjoner vi jobber sammen med, har lange tradisjoner med høyere akademisk utdanning og doktorgrader. De har mer forutsigbare systemer for dette. Støtte og hjelp er helt avgjørende, og den har jeg virkelig opplevd at er der. Det er mange som heier på oss. Sammen med engasjerte og visjonære ledere har jeg stor tro på økt aktivitet i årene som kommer.

– Hvordan kom du inn i sykehusyrket helt fra starten av da?

– Jeg likte kombinasjonen mellom teknologi og helse, svarer hun mimrende og fremhever det menneskelige aspektet i jobben.

«Radiograf er en ung profesjon. Andre profesjoner vi jobber sammen med, har lange tradisjoner med høyere akademisk utdanning og doktorgrader. De har mer forutsigbare systemer for dette.»

– Når man liker folk og får mer erfaring, skjønner man hvor viktig kontakt med pasientene og instruksjon av pasientene påvirker kvaliteten på bildene. At teknikken fungerer, er ikke nok, vi må også ivareta hele oppgaven med pasientene.

– Hva gjør du framover?

– Jeg håper å finne balansen mellom klinikk, forskning og akademia slik at jeg både beholder min kliniske kompetanse og tilknytning til miljøet og førstehåndskunnskapen. Dette i tillegg til at jeg kan bidra inn mot utdanningen. De gjør en veldig viktig jobb, og jeg håper å bidra til å øke samarbeid og utveksling av kunnskap. Masteremnet i CT på OsloMet har jeg også vært tilknyttet i mange år som veileder. Dette er spennende faglig og jeg møter mange radiografer, både nyutdannede og fra klinikkene. Så håper jeg ellers å bidra til at flere tar master og doktorgrad innenfor vår profesjon. post@holdpusten.no

Flere kan ta høyere utdanning hvis studiestillinger opprettes, mener Mette Karen Henning. FOTO: PRIVAT

Radiograflederes ivaretakelse av fagutvikling for radiografer

RICHARD FJELLAKSEL1, SOLVEIG HOFVIND2 OG HELEN EGESTAD3

1FØRSTEAMANUENSIS, 2PROFESSOR II, 3DOSENT EMERITA, ALLE INSTITUTT FOR HELSE OG OMSORGSFAG, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

Korresponderende forfatter: Richard. fjellaksel@uit.no, +47 913 75 046

Nøkkelord

Fagutvikling, radiograf, forskning og ledelse

SAMMENDRAG

Innledning

Radiografers arbeidsoppgaver har endret seg betydelig siden 1970-tallet, fra assisterende roller til selvstendig arbeid med bildebehandling og diagnostikk. Denne endringen har medført økte forventninger til kompetanse om kunnskapsbasert praksis og fagutvikling. Denne studien ønsket å undersøke hvordan radiografledere utøver lederfunksjonen og samtidig ivaretar radiografenes faglige utvikling på radiologiske avdelinger i Norge.

Materiale og metode

Studien anvendte et kvalitativt studiedesign med semistrukturerte intervjuer av fire radiografledere fra ulike sykehus i Norge. Intervjuene ble gjennomført våren 2022 og undersøkte ledernes erfaringer med å balansere lederfunksjonen mellom administrative oppgaver og fagutvikling. Data ble analysert etter Kvale og Brinkmanns tre fortolkningsnivåer: 1) selvforståelsesnivået, 2) common sensenivået, og 3) teoretisk forståelsesnivå.

Resultater

Fire hovedkategorier ble identifisert: styrende rammer, administrasjon av avdelingen, kultur i avdelingen, og forskningsog faglig utviklingsarbeid.

Lederne opplevde høyt arbeidspress i eget arbeid og manglende ressurser til faglig utvikling, til tross for at dette ble ansett som viktig. De beskrev utfordringer med å engasjere radiografene i fagutvikling, og rapporterte varierende nivåer av faglig dedikasjon blant ansatte.

Konklusjon

Funn fra intervjuer med fire ledere viste at disse radiograflederne prioriterer administrasjon og drift fremfor fagutvikling, hovedsakelig på grunn av økonomiske rammer og begrensede ressurser. Det vil være behov for en helhetlig strategi som inkluderer bildediagnostiske avdelinger/enheter, utdanningsinstitusjoner og fagforbund for å styrke radiografenes faglige utvikling og etablere en kultur hvor dette verdsettes. Ledere bør også sette søkelys på å skape et støttende arbeidsmiljø som fremmer faglig vekst og samarbeid.

ABSTRACT

Introduction

The responsibilities of radiographers have changed significantly since the 1970s, evolving from assisting roles to independent work in imaging and diagnostics. This shift has led to increased expectations regarding competence in evidence-based practice and professional development. This study aimed to explore how radiography managers perform their leadership roles while simultaneously supporting the professional development of radiographers in radiology departments in Norway.

Materials and Methods

We used a qualitative study design, utilizing semi-structured interviews with four radiography leaders from different hospitals in Norway. Conducted in the spring of 2022, the

interviews investigated the leaders’ experiences in balancing administrative duties with facilitating professional development. Data were analysed following Kvale and Brinkmann’s interpretative frameworks.

Results

Four main categories were identified: governing frameworks, department administration, departmental culture, and research and professional development work. The managers reported experiencing high workloads and a lack of resources for professional development, despite recognizing its importance. They described challenges in engaging radiographers in professional development activities and reported varying levels of professional dedication among staff members.

Conclusion

Radiography leaders prioritized administrative operations and departmental efficiency over professional development, primarily due to financial constraints and limited resources. There is a need for a comprehensive strategy involving radiology departments, educational institutions, and professional associations to strengthen professional development and foster a culture that values continuous learning for radiographers. Leaders should also focus on creating a supportive work environment that encourages collaboration and promotes professional growth.

Innledning

Radiografers arbeidsoppgaver har endret seg betydelig siden utdanningen ble etablert på 1970-tallet i Norge og internasjonalt (1–4). Fra å være assistenter for radiologer jobber radiografer nå selvstendig med bildetaking, bildebehandling og noen

ganger diagnostikk (5). Utdanningen er nå knyttet til høgskoler og universiteter, med bachelorgrad som grunnutdanning og muligheter for å oppnå master- og doktorgrad. Endringene har bidratt til en akademisering av radiografifaget. Det gir forventninger om utøvelse av kunnskapsbasert praksis og forskningsog utviklingsarbeid blant radiografer, radiografledere og lærere ved utdanningsinstitusjonene.

Radiografene har selv ansvar for å sikre at arbeidet de utfører, er faglig, etisk og juridisk forsvarlig (6, 7), mens ledere ved sykehus har ansvar for blant annet å tilrettelegge for kompetanseheving (7). God ledelse anses som en forutsetning for å kunne tilby radiografifaglig arbeid av høy kvalitet, systematisk opplæring og utvikling av den enkelte helsearbeider (8, 9). Det har vært en rivende teknologisk utvikling i radiografyrket, og en studie fra 2004 viste at radiografer ga uttrykk for at de hadde utfordringer med å holde seg oppdatert med tanke på den teknologiske utviklingen (10).

Radiograffunksjonen og radiografifaglig arbeid er debattert i flere internasjonale miljøer. I 2021 fremla The International Society of Radiographers and Radiological Technologists (ISSRT) dokumentet «Radiographer/Radiological Technologist Definition», som inneholder en felles beskrivelse av radiograffunksjonen (11). I forbindelse med radiografens funksjon beskrives nøkkelområder i radiografens ansvarsforhold for at radiografen skal utføre evidens-basert praksis; bruk av teknologi, optimalisering av medisinsk avbildning, pasientomsorg og strålingssikkerhet (11). Radiografen anvender kritisk tenkning og etisk vurdering samtidig som teknologisk kompetanse, samhandlingskompetanse og pasientrettede kunnskaper utøves (11).

Radiografer tar ofte del i datainnsamling i studier som utføres i Norge, men er lite involvert i forskningsog utviklingsarbeid relatert til radiografifaglig arbeid (12) Det er få studier i Norge og internasjonalt relatert til radiografifaglig arbeid som er tilgjengelige via PubMed

i dag. Noen studier viser at radiografer ønsker å være delaktig i forskning og fagfordypning (12, 13), men at de opplever barrierer (14). En av barrierene er tilrettelegging fra egne ledere (12, 14) Radiografledere kan påvirke den faglige utviklingen i avdelingen han/hun leder, og kompetansen og utviklingen til den enkelte radiograf (6, 7). Kunnskapsgrunnlaget for radiografifaglig lederskap er imidlertid svært begrenset (15).

Radiografledere må forholde seg til gitte rammer med komplekse mål, og opplever utfordringer innad i organisasjonen, spesielt økonomiske utfordringer som de i sin posisjon i organisasjonen ikke hadde mulighet til å løse (16). Med de stramme økonomiske rammene og knappe personellmessige ressursene som rapporteres i dag, kan det være krevende å være mellomleder, slik mange radiografledere er (17).

Mellomledere på en ortopedisk klinikk opplever liten mulighet til å gjennomføre endringer, på grunn av manglende forståelse mellom toppledelse og klinikkens behov for endring (17). Hvordan radiografledere kan, bør og skal navigere, og hvordan de faktisk løser utfordringene i dette knappe «rommet», er lite omtalt. Et relevant spørsmål er hvordan radiografledere kan tilrettelegge for faglig utvikling for radiografer i en hektisk hverdag hvor hovedmålet er å gjennomføre et stort volum av undersøkelser på en sikker og trygg måte for pasientene, der det også er krav om inntjening. Med det som bakgrunn ønsket vi å undersøke hvordan norske radiografledere tilrettelegger for fagutvikling for radiografer på radiologiske avdelinger i Norge og hvordan radiografledere prioriterer i arbeidshverdagen. Problemstilling: Hvordan tilrettelegger radiografledere for fagutvikling for radiografer på radiologiske avdelinger i Norge?

Materiale og metode

Vi benyttet kvalitativt forskningsdesign som inkluderte semistrukturerte dybdeintervjuer. I dybdeintervjuer er hensikten å oppnå dybdekunnskap og

helhetlig forståelse (18, 19). Intervjuet var delvis strukturert og fleksibelt, og ikke planlagte temaer kan tas opp. Interaksjonen mellom forsker og informant vektlegges, noe som innebærer gjensidig informasjonsbytte og sosial interaksjon (18,19).

Rekruttering og gjennomføring av intervju

Forfatterne benyttet eget nettverk i det norske radiografmiljøet for å rekruttere informanter. Vi kontaktet radiografledere på fire ulike sykehus i Norge, ut fra kriteriene om variert erfaring og antatt evne til å gi god, fyldig og variert informasjon. Formålet var å forstå hvordan lederfunksjonen opplevdes for en bestemt gruppe, noe som tilsier at få informanter er tilstrekkelig (18). Metodelitteraturen beskriver ikke antall informanter entydig, men antall informanter bør være på bakgrunn av hva som fremkommer i intervjuene. Når nye intervjuer viser samme aspekter som tidligere, sies at det oppnås «en metning» (18, 20). Intervjuguiden ble utviklet av forfatterne på bakgrunn av egen kunnskap og studier som omhandlet helsefaglig mellomlederes ansvar. Spørsmål knyttet til ledernes arbeidsoppgaver, erfaringer, ansvar, radiografenes muligheter for videreutvikling og forskning innen eget fagfelt, samarbeid og kultur sto sentralt. Intervjuguiden ble brukt som veileder for intervjuet siden intervjuene forløp forskjellig ut fra hva lederne vektla. Intervjuene ble utført våren 2022 på Teams. Hvert intervju varte i 50-60 minutter og ble transkribert ordrett av forfatterne kort tid etter at intervjuene var avsluttet.

Analyser

Vi gjennomførte en kvalitativ analysestrategi, inspirert av Kvale og Brinkmann (18). Etter transkripsjon ble intervjuene lest flere ganger av de tre forfatterne for å få et overordnet og et detaljert inntrykk av innholdet. Analysen fulgte Kvale og Brinkmanns fortolkningsnivåer; selvforståelse, common sense og teori. Empirien ble tolket på flere plan og inndelt i meningsenheter, se tabell 1

Analyseprosessen foregikk først ved

Tabell 1: Skjematisk fremstilling av analyseprosessen

Analysesteg Tematisk kategorier som ble analysert

Første Radiografifaglig utvikling

Andre Oppnåelse av overordnede mål

Tredje Styrende rammer

1) selvforståelsesnivået, som var en sammenfatning av informantenes og forskernes forståelse av empirien. Da fremkom kategoriene: Søkelys på faglig utvikling, støtte fra egne ledere, forventninger til radiografene og radiografifaglig kunnskap. Deretter fremkom 2) common sense-nivået, hvor det foregikk en allmenn fortolkning, fortolkning ut fra informantenes kontekst som har en bredere forståelsesramme enn informantenes egen. Her fremkom: sørge for å nå overordnede mål, å administrere avdelingen, søkelys på arbeidsmiljøet og bidra til forbedring og utvikling. I siste analysefase 3) teoretisk forståelsesnivå, ble det benyttet en teoretisk ramme ved tolkning. Da fremkom: styrende rammer, administrasjon av avdelingen, kultur i avdelingen og forskningsog faglig utviklingsarbeid.

Etikk

Studien baserte seg på skriftlig samtykke fra deltakerne, som fikk informasjon om studien og om deres rett til innsyn og konfidensialitet. Informantene ble også informert om muligheten til å trekke seg når som helst uten begrunnelse. Ingen trakk seg fra studien. Informantene ble anonymisert med nummer, og dere uttalelser er gjengitt i kursiv. Lydopptakene ble lagret sikkert og slettet etter transkripsjon. Siden studien inneholdt personopplysninger, ble den meldt og registrert hos personvernombudet i SIKT –kunnskapssektorens tjenesteleverandør, prosjektnummer 967044.

Støtte fra egne ledere Forventninger til radiografene

Administrasjon av avdelingen

Styrker og svakheter

Radiografifaglig kunnskap

Arbeidsmiljø Faglig utviklingsarbeid

Kultur i avdelingen

I litteraturen er teoretisk metning, variasjonsbredde og pragmatiske hensyn beskrevet å være av betydning for det antall informanter som kreves i kvalitativ forskning (18, 20). Fire informanter kan anses som et lite antall, men tilstrekkelig dersom metning og variasjonsbredde anses som oppnådd (21). Styrken i studien var knyttet til en spesifikk gruppe deltakere, radiografledere i norske sykehus som besitter dyptgående kunnskap og erfaring innen feltet. Intensjonen i denne studien var å undersøke radiograflederes fagutøvelse. Etter fire dybdeintervjuer opplevde vi metning, og etter diskusjonen konkluderte vi med at nye intervjuer sannsynligvis ikke ville tilføre ny empiri. Ved at flere av informantene vektla samme aspekter på samme måte og ved at deres uttalelser samsvarte med teori, oppnådde vi informasjonsmetning.

Resultater

Det ble gjennomført dybdeintervjuer av fire radiografledere ved fire radiologiske avdelinger ved ulike sykehus i Norge (tabell 1).

I analysene fremkom fire kategorier som radiograflederne vektla. Disse var knyttet til 1) styrende rammer, 2) administrasjon av avdelingen, 3) kultur i avdelingen og 4) forskningsog faglig utviklingsarbeid

Styrende rammer

Forsknings- og faglig utviklingsarbeid

Alle radiograflederne uttrykte at de opplevde stor arbeidsbelastning, med et bredt spekter av arbeidsoppgaver. Lederne anså det som sitt hovedansvar å sørge for tilstrekkelig bemanning, slik at undersøkelser og behandlinger kunne gjennomføres i henhold til oppsatt program. Samtidig var det et betydelig press knyttet til å overholde økonomiske rammer, noe som ofte førte til lojalitetskonflikter. Leder 2 beskrev det slik: Det viktigste er å ha ansatte på jobb for å produsere og sørge for god økonomi Flere ledere opplevde at økonomiske begrensninger gjorde det vanskelig å oppfylle kravene fra ledelsen, og to av informantene fortalte at de kun mottok negative tilbakemeldinger fra sine overordnede. Leder 3 sa: J eg får stort sett negative tilbakemeldinger fra mine ledere, så lenge jeg ikke hører noe, så er det bra. Det er en del av det å være leder. Jeg må ta upopulære avgjørelser. Samtidig opplevde lederne at det var krevende å ivareta personalet og pasientsikkerheten innenfor de økonomiske rammene. Alle informantene rapporterte at det var utfordrende å gjennomføre alle arbeidsoppgavene, særlig på grunn av få ansatte og høyt sykefravær. Leder 3 sa: Sykehuset vil gjerne ha fokus på kvalitet, pasientsikkerhet og akkreditering, men er ikke villig til å sette inn de stillingene som skal til for å opprettholde det. Jeg har flere ganger forsøkt å løfte opp behov til min egen klinikksjef. Men økonomien er presset. Lederne opplevde også at radiografene ikke alltid forsto eller aksepterte at lederne måtte forholde seg til økonomiske krav og målsetninger, noe som skapte ytterligere utfordringer. Leder 4 fortalte: D et er sprik mellom alt man skal gjøre, og at det skulle vært flere på jobb. Så skal jeg forklare til radiografene at det er budsjettet som styrer. Det kan være vanskelig.

Tabell 2: Beskrivelse av informantene

Kjønn Erfaring Mastergrad Størrelse på sykehus Department type

Radiografleder 1 M >5 år Ja

Radiografleder 2 M >5 år Nei

Radiografleder 3 K >5 år Ja

Stort

Medium

Radiografleder 4 K >5 år Nei Stort

1Med avdelingsleder menes leder over seksjonsledere, overordnet ansvar for seksjonsledere/enhetsledere.

Samtidig er lederne opptatt av kompetanse og pasientsikkerhet. Leder 2 forteller: Vi må ha kompetanse på plass for å ivareta pasientsikkerhet og trygghet Alt i alt fikk vi inntrykk av at lederne opplevde at de sto i en krevende balansegang mellom økonomiske krav, personalets behov og pasientsikkerhet.

Administrasjon av avdelingen Tidsbruk og prioriteringer i lederrollen

Ledernes arbeidsdager var i hovedsak fylt med møtevirksomhet der møtene handlet om drift og logistikk. Møteagendaene innehold punkter om økonomi, vente- og svartider, timeoppsett, turnusplan, nye prosedyrer, avvik, oppfølging av sykemeldte, personalsaker og fagutvikling. Informantene redegjorde for de ulike møtene: personalmøter, seksjonsmøter, møter med tillitsvalgte, med verneombud, med andre ledere og ivaretakelse av eksterne personer som kom på besøk til avdelingen. Leder 1 sa: Hverdagen er utfordrende og består stort sett av møter hele dagen. Det er ingen tid igjen når møtene er ferdige og jeg skal begynne å ta tak i tingene som jeg egentlig skulle gjort. Slik er det å være leder. I intervjuene kom det frem at å administrere avdelingen handlet om å følge opp møtevedtak, nyansettelser, innkjøp av utstyr, oppfølging og gjennomføring av undervisning, prosjekter og endringer i prosedyrer.

Begrensninger i faglig utvikling og kvalitetsarbeid

Alle ledere mente at innføring av nye teknologier ga et forsterket behov for

kompetanseheving blant radiografene, og at det var deres ansvar, men at de anså det som svært utfordrende å få til i den daglige driften. Leder 2 sier: Vi har jobbet i mange år med å få lagt inn fagdager i turnus til fagansvarlige slik at de får oppdatere seg selv og får gitt informasjon til radiografer og leger. Vi mister fagdager når det er sykefravær. Lederne sa at de følte seg låst i den daglige produksjonen, og at det var vanskelig å ta radiografer ut fra laboratoriet for å jobbe med prosedyrer, kvalitetssikring eller faglig utvikling. Ved alle avdelingene var det stort sykefravær og begrensede muligheter til å ta inn vikarer. Leder 3 uttrykte: Jeg skulle ønske at jeg hadde mer tid i hverdagen til å sette av tid til faglig aktivitet. Som leder drukner du i den daglige driften.

Kommunikasjon i avdelingen

Alle informantene ga sterkt uttrykk for at de ønsket at radiografene skulle trives i jobben og at de forsøkte å tilrettelegge for godt samhold i avdelingen. De presiserte at de opplevde personlig kontakt med sine ansatte som viktig, og at de var opptatt av relasjonsbygging der de forsøkte å opptre støttende. Leder 3 sa: Jeg har fått tilbakemeldinger om at de opplever at jeg er der for dem, de vet de kan komme til meg hvis det er noe, de opplever at de får god støtte fra meg, at de får hjelp, at de blir sett, at jeg prøver å finne løsninger med de begrensninger jeg har. Lederne fortalte at radiografene vanligvis er tilfredse og at de for det meste har et godt samarbeid. Samtidig uttrykte alle lederne at det var utfordringer med kommunikasjonen mellom radiografene. Kulturen beskrives som menneskelig

Avdelingsleder1

Seksjonsleder

Avdelingsleder1

Seksjonsleder

støttende, men at fagkunnskap sjelden ble diskutert eller delt. Leder 4 sa: Radiografene er veldig fornøyde, de trives veldig godt. Vi skal jobbe mer med kommunikasjon, er en utfordring. Jeg tror vi kunne være flinkere å gi andre ros og at man blir flinkere å ta imot kritikk. Det har vi snakket om på de siste møtene, hvordan vi vil ha det, hvordan vi ønsker å jobbe sammen. Spesielt på laboratorier der det er veldig travelt, der vi har akutt drift, dårlige pasienter og flere radiografer. Lederne uttrykte ønske om flere faglige diskusjoner og at radiografene delte fagkunnskap med hverandre. Leder 1 sa: Det er ikke alle radiografene som er faglig dedikerte, en del går på automatikk og bare følger prosedyrer. Vi ønsker å snu det, prøver å motivere radiografene.

Alle lederne påpekte at radiografene er utrygge når de blir bedt om å holde faglige foredrag for hverandre. Leder 2 fortalte: Den interne undervisningen har vi jobbet mye med og for å ufarliggjøre fremlegg slik at alle kan bidra . Lederne fortalte at de oppmuntrer radiografene til å undervise hverandre, men at de opplever mye motstand. Alle lederne fremhevet at de ønsker «å tvinge» dyktige radiografer til å ha intern undervisning og stille krav om foredrag for kolleger etter å ha deltatt på eksterne kurs og konferanser. Samtidig var de usikre på hvordan det kunne påvirke tryggheten til den enkelte radiograf, og kulturen i avdelingen. Leder 4 trakk frem at kommunikasjonen mellom radiografene kan ha betydning for trygghetsfølelsen: Vi har en prosedyre når du søker på kurs eller videreutdanning så er en del av det at man har, et lite fremlegg når man kommer hjem.

Da sier noen heller nei til kurs. Vi har prøvd å si at du skal utfordre deg selv, da lærer du noe nytt når du har et lite foredrag.

Forsknings- og faglig utviklingsarbeid

Det kom frem fra resultatene at lederne omtaler forskning i liten grad og heller fokuserer på fagutvikling. Lederne ønsket å tilrettelegge for faglig utvikling, men opplevde det utfordrende både på grunn av økonomien og lite engasjement fra radiografene. Lederne fortalte historier der de har møtt motstand før oppstart av fagrelaterte prosjekter. De lederne som likevel har fortsatt med slike prosjekter selv om det var for resurskrevende, har erfart at det har ført til faglig kompetanseheving og tilfredse radiografer. Leder 3 sa: Vi har ikke ressurser til faglig aktivitet, vi prøver med de midlene vi har, det er vanskelig. Lederne ser nødvendigheten av at radiografer videreutvikler seg faglig. Alle informantene uttrykte at det var utfordrende å tilrettelegge for radiografenes fagutvikling. Leder 3 sa: Den skvisen du kommer i, på den ene siden ønsker virkelig å få til aktiviteter, men så må du bare erkjenne at det går ikke, vi klarer ikke. Jeg ser når vi har hatt folk på videreutdanning og prøver å legge til rette for lesedager, det går ikke

Informantene fortalte at de opplevde skuffelse over egen radiografgruppe når de møter radiografer som ikke tar imot muligheter til å øke egen kompetanse. De forventet at radiografene vektla sitt personlige ansvar for å sikre at arbeidet ble utført faglig forsvarlig, men opplevde ofte at radiografer ikke var bevisste på dette ansvaret. Leder 3 sammenlignet legene og radiografenes motivasjon for fagutvikling: Legene gjennomfører kompetanseløft for egen interesse for at de skal bli bedre på egen jobb. Jeg opplever dessverre at for radiografene er motivasjonen mye knyttet til lønn . Når radiografer tar imot tilbud om å heve egen kompetanse, kan det føre til en smitteeffekt i avdelingen. Det kan oppstå konkurranse om hvem som får mulighet til faglig utvikling. Leder 1 fortalte: Da har radiografene fått en helt annen vinkling og syn på sin rolle som radiograf. Det har en smitteeffekt, andre radiografer blir faglig skjerpet.

Flere av lederne har opplevd at radiografer i avdelingen er blitt mer faglig engasjerte når andre har økt kompetansen og antall faglige diskusjoner økte. Lederne så dette i sammenheng med å sikre kvaliteten på arbeidet som ble utført. Selv om lederne ønsket å tilrettelegge for at radiografer skal gjennomføre videreutdanninger og masterstudier, fortalte de at det var enklere å tilrettelegge for kursaktivitet. Alle informantene sendte radiografer på kurs som Norsk Radiografforbund arrangerer. Samtidig sa de at de kunne gjort mer for å øke fagutviklingen i avdelingen, både ved å utnytte forskningsressurser som er tilgjengelige på sykehuset, og ved å planlegge bedre og tilrettelegge for faglig videreutvikling for radiografene frem i tid.

På grunn av stor arbeidsbelastning med administrative gjøremål som må utføres, kan fagutvikling forskyves eller utgå. Leder 2 fortalte: Vi har en forskningsansatt på sykehuset. Han får lite feedback fra oss, det er litt kultur at det er sånn, vi gidder ikke å delta, men vi burde gjøre det.

Diskusjon

Resultatene fra denne studien viser at radiografledere på sykehus i Norge opplever arbeidet som utfordrende. De prioriterer tilstrekkelig bemanning og administrasjon av avdelingen for å oppnå overordnede mål om effektivitet og inntjening. Prioriteringene kommer i konflikt med å tilrettelegge for forskningsog utviklingsarbeid.

Radiograflederne som deltok i studien, ga uttrykk for at de ønsket å tilrettelegge for fagutvikling, men at det måtte vike for opprettholdelse eller økt undersøkelsesvolum, og andre krav fra overordnede ledere.

Radiograflederes dilemma

Press om opprettholdelse eller økt undersøkelsesvolum og andre krav fra overordnede ledere gjør at radiografleder opplever at de må ta upopulære avgjørelser og har vanskeligheter med å formidle avslag om forskningsog utviklingsarbeid på grunn av økonomiske rammer, noe som kan føre til demotivasjon og en følelse av faglig stagnasjon blant radiografene. På samme måte

som for sykepleierne kan krav til effektivitet og økonomi føre til svekkelse av faglig kompetanse (22). Det er tidligere reist spørsmål om radiografers motivasjon for faglig utvikling som ble knyttet til økonomisk kompensasjon fremfor personlig og faglig vekst (12).

Ønsker, krav og forutsetninger kan være veldig forskjellige i en radiografgruppe og dermed utfordrende å håndtere samtidig som man ivaretar rettferdighetsprinsippet og har et ønske om å løfte faglig engasjement og kunnskap i hele gruppen.

Økonomiske rammer og New Public Management-prinsipper (23) synes å ha en dominerende innflytelse på prioriteringer og aktiviteter i radiologiske avdelinger. Disse prinsippene kan stå i kontrast til helsevesenets omsorgsverdier og krav til kvalitet. Sykehus er en kunnskapsorganisasjon der ledernes arbeidsoppgaver utføres i en kultur som omfatter omsorg for pasient og teknologi (24). Radiograflederne har lite rom for å tilby kompetanseheving (16). New Public Management, har som mål å oppnå økt effektivitet, men det innebærer en rekke konsekvenser hvor manglende fagutvikling er nevnt som en av dem (23). Dette kan føre til en kultur på radiologiske avdelinger hvor økonomiske mål anses som viktigere enn faglig utvikling, og hvor kortsiktige mål veier tyngre enn langsiktige investeringer i fagutvikling og personell. Radiografledere har utfordringer med å motivere radiografer til økt innsats, fokus i helsevesenet er å øke aktiviteten samtidig som budsjettene skal overholdes (16).

Resultatene i denne studien viser at radiografledere, ofte rekruttert internt, rapporterer om lojalitetskonflikter og utfordringer med å møte forventninger fra arbeidsgiver og ansatte med faglig autonomi. Dette kan føre til en oppgaveorientert ledelse hvor fagutvikling ikke prioriteres. En studie fra Norge viser at sykepleieledere rapporterer de samme utfordringene knyttet til forventninger og krav som stilles både fra overordnede ledere og fra medarbeidere (25). Videre hevder de at mellomledere i hovedsak driver oppgaveorientert ledelse og noe

relasjonsorientert ledelse, men har lite tid til endringsorientert ledelse slik som fagutvikling (25).

Radiograflederne i denne studien ga uttrykk for at hovedutfordringen deres var mangel på ressurser til å gjennomføre tiltak de mente var nødvendige for å opprettholde eller oppnå tilfredsstillende kvalitet på arbeidet som ble utført. Medisinsk bildediagnostikk er i rask utvikling og trenger sterkt lederskap for å profilere yrket og lede profesjonen til en mer autonom fremtid (2, 26). Dette støttes av Yelder i en artikkel fra 2006, hvor det hevdes at ledere i radiologiske avdelinger bør ha høy grad av selvinnsikt, visjoner, driv og personlige egenskaper som kan motivere og lede mennesker (26).

Radiografers ønske om faglig utvikling

Informantene i denne studien ga uttrykk for at radiografene viste varierende grad av faglig dedikasjon. Noen var motiverte og ønsket faglig vekst, mens andre var fornøyde med å utføre rutineoppgaver. Dette kan ha sammenheng med en kultur som ikke vektlegger faglig utvikling. En studie av Sim og Radloff fra 2009 hevder at radiografer har lav selvtillit og apati på grunn av lav faglig status og begrenset faglig anerkjennelse fra annet helsepersonell (27). Videre kan radiografer foretrekke kjente prosedyrer og ha frykt for ekstraarbeid (27). Radiografene ufører ulikt arbeid ved de ulike laboratoriene. For eksempel kan arbeid på thoraxlaboratorium og mammografiscreening oppleves som trygt og forutsigbart av noen, mens andre kan oppleve det rutinepregede som demotiverende med tanke på faglig utvikling (28). Mye av radiografens arbeid blir utført i henhold til prosedyrer, uten at radiografen reflekterer eller improviserer (27). Utvikling krever at det stilles spørsmål, at det reflekteres og at det diskuteres rundt arbeidet som utføres (27). Det er også hevdet at radiografers søkelys på klinisk kompetanse, streng etterlevelse av prosedyrer og mangel på autonomi på arbeidsplassen har påvirket radiografenes motivasjon, vilje og evne til å lære, på en negativ måte

(27). Ved MR, angiografi, intervensjon, CT, klinisk mammografi og ved akuttsituasjoner kan det stilles krav til mangfoldig kompetanse som består av integrasjon av teoretisk og praktisk kunnskap der radiografen forener tekniske og relasjonelle handlinger (29). I disse situasjonene skal radiografer tilpasse prosedyrer ut fra henvisninger og ta utgangspunkt i den unike situasjonen og pasienten. Radiografen skal bearbeide inntrykkene kognitivt, reflektere, løse utfordringer og vise et mangfold av ferdigheter (29). Et bevisst forhold til disse faktorene kan stimulere søken etter faglige refleksjoner og utfordringer. Hackmann (28) beskriver personer som stiller spørsmål, som kunnskapsrike. De mestrer i stor grad oppgavene de utfører og ønsker sannsynligvis faglig vekst.Personer med mindre kunnskap kan foretrekke arbeid som er mindre avhengig av deres egen innsats. De vil ha mindre behov for vekst og kan føle seg truet av muligheter for personlig vekst (28).

Ansvar for faglig utvikling

Det er også viktig å anerkjenne at radiografenes faglige utvikling ikke bare er ledernes ansvar, men at radiografene, deres fagforbund, og utdanningsinstitusjonene også har et ansvar. Radiografer er en relativt ung helsefaglig yrkesgruppe i Norge og har begrenset tradisjon med å forholde seg til og lede eget fag, og å jobbe med forskningsog utviklingsarbeid. En nasjonal innsats for å bevisstgjøre og enes om kjerneområdene i radiografifaget kan trolig bidra til å styrke fagutviklingen, hvor Norsk Radiografforbund har en sentral rolle. Lederne i denne studien trekker frem at kommunikasjon og kultur i avdelingene bør endres. Sithole (15) skriver at evne til kommunikasjon, mellommenneskelig relasjonsbygging, og til å utføre rasjonelle organisatoriske og strategiske handlinger er viktige egenskaper for å utføre god radiografledelse. En kollektiv innsats er derfor nødvendig for å fremme kultur der faglig utvikling er integrert i hverdagspraksis og verdsatt på lik linje med produksjonsmål og økonomiske resultater. Denne studien avdekker at radiografledere opplever at tilbud om kurs og videreutdanning oppfattes

som ekstraarbeid snarere enn som en mulighet for personlig og faglig vekst blant radiografene. Noen radiografer ønsker ikke å delta på faglige kurs hvis de må presentere faglig innhold til kolleger etter kursets avslutning. Flaata (30) anbefaler at ledere ikke skal stille krav om presentasjon etter deltakelse etter fagkurs og kongresser. Dette kan være et symptom på en kultur der det å holde seg faglig oppdatert ikke er en integrert del av yrkesidentiteten. For å endre denne oppfatningen, kan det være nødvendig med en strategisk tilnærming som inkluderer det å fremme faglig stolthet, å anerkjenne og belønne faglig engasjement, og å skape strukturer som støtter kontinuerlig læring og utvikling. Yielder (26) hevder at i medisinsk diagnostikk trengs ledere fra egen profesjon som kan bidra til at de ansatte øker sin kompetanse. At lederne ikke utnytter muligheter for fagutvikling, kan tyde på at de er preget av en hierarkisk kultur der ledere skal være gode organisatorer som koordinerer og som er opptatt av effektivitet (24). Videre kan resultatene i denne studien tyde på at strategier for forskningsog utviklingsarbeid mangler for radiografer på institusjonsavdelings- og seksjonsnivå. Studier har vist at selv om radiografer i likhet med annet helsepersonell har hatt mulighet til å gjennomføre mastergrader og doktorgrader, har radiografer i norske sykehus i liten grad prioritert dette (13, 31). Det kan indikere at det er et uutnyttet potensial til faglig utvikling blant radiografene, men at kulturen i røntgenavdelingene ikke vektlegger og verdsetter radiografifaglig forskningsog utviklingsarbeid (32). Årsakene til det kan være at majoriteten av radiografene trives på jobb og anser sin hovedoppgave som å ta bilder (12). Det er mulig at radiografene dermed ikke ser behovet for fagutvikling og dermed ikke er villige til å ta del i arbeidet med å utvikle faget. En nasjonal forskningsog utviklingsstrategi kan bidra til å gi retning og struktur til fagutviklingsarbeidet, og være et verktøy for å argumentere for nødvendige ressurser.

Resultater fra radiografledere i denne studien kan oppfattes som at det er en kultur blant radiografer der

radiografer i liten grad diskuterer og utfordrer eksisterende praksis.

Ledere kan spille en viktig rolle i å bryte denne tausheten ved å oppmuntre til åpen dialog, ved å skape trygge rom for diskusjon og ved å fremme en kultur der konstruktiv kritikk og faglige diskusjoner er velkomne. Sithole (15) trekker frem at ideelle verdier i radiografifaglig ledelse bør være å engasjere og å fremme samarbeid. Det er som oftest radiologer som «godkjenner» arbeidet og prosedyrene radiografene utfører. Dette kan være en barriere for faglig utvikling og innovasjon. Radiografene får sjelden tilbakemelding på arbeidet de utfører. Bildene er i seg selv tilbakemeldingen, og det radiografen har ansvar for. Dette kan føles lite definerbart og føre til manglende motivasjon for å gjøre en faglig bedre jobb.

Konklusjon

Resultatene i denne studien kan tyde på at radiografledere prioriterer å organisere avdelingen, og at de i liten grad tilrettelegger for forskningsog utviklingsarbeid for radiografene. Studien er basert på intervjuer med fire radiografledere på norske sykehus. Radiograflederne opplever liten forståelse og vilje fra egne ledere til å tilrettelegge for fagutvikling, og de erfarer en viss grad av motstand blant radiografer i egen avdeling. I tillegg tyder resultatene i studien på at lederne bør gripe mulighetene for å prioritere forskningsog utviklingsarbeid og definere sin egen rolle som leder for det radiografifaglige arbeidet med å ta det ansvaret.

Det anbefales å etablere en strategi som gir rom for faglig utvikling i tillegg til det administrative og organisatoriske lederskapet ved bildediagnostiske avdelinger. Dette vil kreve innsats fra faggruppen, inkludert ledelse, utdanningsinstitusjoner og fagforbund for å gjøre radiografer rustet til å møte nye og spennende utfordringer innen bildediagnostikk, på en profesjonell måte. richard.fjellaksel@uit.no

Referanser

1. Decker S. The lived experience of newly qualified radiographers (1950–1985): An oral history of radiography. Radiography. 2009;15.

2. Hogg P HD, Bentley H Leadership in the development of the radiographic profession. Imaging and Oncology. 2007:54-60.

3. Murphy A, Ekpo E, Steffens T, Neep MJ. Radiographic image interpretation by Australian radiographers: a systematic review. J Med Radiat Sci. 2019;66(4):269-83.

4. Egestad H. Hvordan var den nyutdannede radiografens arbeidssituasjon og opplevelser på 1970-tallet? Hold Pusten. 2023;3:25-9.

5. Kjelle E, Berntsen A, Myklebust AM. Reporting radiographers in Norway – A qualitative study on implementation, organisation, and outcomes. Radiography. 2024;30(3):945-50.

6. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), (2000, Sist endret LOV2024-06-21-44 fra 01.01.2025).

7. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven), (2001, Sist endret LOV-2024-06-25-53 fra 01.07.2024).

8. Helse- og omsorgsdepartementet. Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. 1997.

9. ...og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten. Til deg som leder og utøver, (2005).

10. White P, McKay J. The Specialist Radiographer - Does the role justify the title? Radiography. 2004;10:217-27

11. The International Society of Radiographers and Radiological Technologists: Radiographer / Radiological Technologist Definition), 2021. https://www. isrrt.org/wp-content/uploads/2023/07/ ISRRT_radiographer_definition.pdf

12. Egestad H,Hofvind S.; Fjellaksel R. Utøvelse og utvikling av radiografifaget i Norge. En kvalitativ studie. Hold pusten. 2023;6:24-9.

13. Saukko E, Andersson BT, Bolejko A, Debess J, Fridell K, Henner A, et al. Radiographers’ involvement in research activities and opinions on radiography research: A Nordic survey. Radiography (Lond). 2021;27(3):867-72.

14. Bwanga O. Barriers to Continuing Professional Development (CPD) in Radiography: A Review of Literature from Africa. Health Professions Education. 2020;6(4).

15. Sithole S-J. Leadership in radiography : exploring radiographers’ experiences in leadership Doktorgrad. 2013. https:// www.researchbank.ac.nz/server/ api/core/bitstreams/3270c024130d-4e7c-bdde-b88b44e6ff42/ content

16. Winther-Larssen EH. Samhandlingsreformen, vil innføringen

kreve nye tjenester innen radiologi? Masteroppgave ved Institutt for helse og samfunn. Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo. 2013.

17. Johnsen CK. Endringsledelse i offentlig helsevesen. Masteroppgave VID vitenskapelige høgskole Oslo. 2023.

18. Kvale S, Brinkmann S. InterViews: Learning the craft of qualitative research interviewing, 2nd ed. Thousand Oaks, CA, US: Sage Publications, Inc; 2009. xviii, 354xviii, p.

19. Thagaard T. Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 5 utgave. Bergen. Fagbokforlaget. 2018.

20. Olsen H. Kvalitative kvaler: kvalitative metoder og danske kvalitative interviewundersøgelsers kvalitet: Akademisk; 2002.

21. Malterud K, Siersma VD, Guassora AD. Sample Size in Qualitative Interview Studies: Guided by Information Power. Qual Health Res. 2016;26(13):1753-60.

22. Naustdal A. Kompetanseutvikling under press – erfaringer til sjukepleieleiarar etter omorganisering av sjukehusa. Sykepleien Forskning. 2010;5(4):286-92.

23. Fellesskapets sykehus. Norges offentlige utredninger; 2023. Report No.: 2023: 8.

24. Høst T. Ledelse i helse- og sosialsektoren. : Universitetsforlaget; 2014.

25 Gjøsæter Å. Førstelinjeledelse (Rapport fra studie av førstelinjeledelse innenfor petro-maritime virksomheter). 2009.

26. Yielder J. Leadership and power in medical imaging. Radiography. 2006;12(4):305-13.

27. Sim J, Radloff A. Profession and professionalism in medical radiation science as an emergent profession. Radiography. 2009;15:203-8.

28. Hackman JR. Work redesign and motivation. Professional Psychology. 1980;11(3):445-55.

29. Egestad H. Kunnskap i radiografipraksis. Nordisk Tidsskrift for helseforskning 2008;4:32-48

30. Flaata HP. Radiograf- en profesjon som svinner hen eller vinner frem? [Masteroppgave for master i organisasjon og ledelse, spesialisering i innovasjon og endringsledelse. 2019. https://ntnuopen. ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/ handle/11250/2739157/Flaata%2C%20 Hans%20Pindar.pdf?sequence=2

31. Egestad H, Halkett GKB. A Delphi study on research priorities in radiation therapy: The Norwegian perspective. Radiography. 2016;22(1):65-70.

32. Decker SJ, Grajo JR, Hazelton TR, Hoang KN, McDonald JS, Otero HJ, et al. Research Challenges and Opportunities for Clinically Oriented Academic Radiology Departments. Acad Radiol. 2016;23(1):43-52.

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID FOTO: TONE RISE

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 9. oktober 2025, skriv «Kryssord HP 4» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 33 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

Topp moderne og faglig

TEKST: HILDE SKOGLAND KLOGH

Evidia Stavanger holder til i moderne og funksjonelle lokaler sentralt i Stavanger, like ved Paradis stasjon. Beliggenheten gir oss enkel tilgang med både bil, buss og tog.

Historisk utvikling

Gjennom tre tiår har avdelingen vært gjennom flere eierskifter og

navneendringer – fra Curato Røntgen (2010), til Aleris Røntgen (2016), og siden 2022 under navnet Evidia.

Denne reisen har vært preget a kontinuerlig faglig og teknologisk utvikling. Evidia er i dag et internasjonalt radiologisk konsern der vi deler kunnskap, erfaringer og teknologiske løsninger på tvers av landegrensene.

I oppstarten tilbød vi røntgen, ultralyd, BMA og mammografiundersøkelser,

hovedsakelig til selvbetalende pasienter og forskningsprosjekter. Etter hvert som etterspørselen endret seg investerte vi i CT- og MR-maskiner på samtlige avdelinger. I 2003 installerte vi vår første 1,5T MR i Stavanger, til stor glede for våre medarbeidere og samarbeidspartnere. Med dette fikk en betydelig større del av befolkningen i regionen dra nytte av moderne og tidlig diagnostikk.

FOTO: TRAVEL FAERY/ISTOCK

«Min erarbeidsplass» en stafett der radiologiske avdelinger og virksomheter presenterer seg selv, og deretter utfordrer neste. Denne gang kan du lese om radiografene som arbeider ved Stavanger.Evidia

faglig solid

Tett offentlig samarbeid

Etter fem års drift fikk avdelingen refusjonsavtale med det offentlige. I dag har vi avtale med Helse Vest RHF. Majoriteten av undersøkelsene hos oss utføres gjennom offentlige avtaler, der pasientene kun betaler egenandel.

Vi har også avtaler med forsikringsselskaper og tar imot turister og cruisegjester, som vi har mange av, særlig i sommersesongen.

Vår avdeling er den eneste private tilbyderen av brystdiagnostikk i Stavangerregionen – et tilbud som vi har hatt siden oppstarten. Hos oss tilbyr vi trippeldiagnostikk ved spørsmål om kuler, samt rutinekontroller for kvinner utenfor den offentlige screeningordningen – spesielt i aldersgruppene 40–50 år og over 69 år.

Moderne fasiliteter

I 2021 flyttet vi inn i nye, moderne lokaler sammen med Aleris sykehus. Lokalene er skreddersydd for å sikre en god pasientopplevelse, samt trivsel og effektiv logistikk for våre medarbeidere – med hele avdelingen samlet på ett plan.

Vår utstyrspark inkluderer:

• MR

• CT

• Røntgen

• Mammografi

• Ultralyd

• BMA Fagmiljø og kompetanse

Avdelingen består av et engasjert, sammensveiset og nytenkende team. Vi ivaretar pasientene med omsorg og oppmerksomhet, kombinert med høy fagkompetanse. Arbeidstiden er hovedsakelig dagtid, med noen kveldsvakter, samt lørdagsarbeid hver

en veldig sporty gjeng, og stiller blant annet årlig opp i Rosa sløyfe-løpet. Bak fra venstre: Einar Kårstad, Dejan Jovanovic, Michael Shcubert, Stine Helle og Sofie Zetterstrøm. Foran fra venstre: Hilde Klogh, Inger Meland og Karen Bratholm.

fjerde uke. Våre medarbeidere har også fri alle helligdager. Radiografene våre rullerer på de fleste modaliteter, og alle er opplært i MR – vår mest brukte modalitet. Flere av våre radiografer har videreutdanning i blant annet CT og MR. Kompetanseutvikling står sentralt hos oss. Våre ansatte har gode muligheter til faglig utvikling og blir oppfordret til å delta på kurs og faglige seminarer for å holde seg oppdatert. Vi har undervisning hver måned for alle medarbeidere i konsernet. Radiografmøter avholdes lokalt, med workshops og internundervisning.

«Kompetanseutvikling står sentralt hos oss. Våre ansatte har gode muligheter til faglig utvikling og blir oppfordret til å delta på kurs og faglige seminarer for å holde seg oppdatert.»

Vi har egne prosjektgrupper som arbeider med optimalisering av protokoller og standardisering av undersøkelser på tvers av avdelinger. Utstyrsparken vår er topp moderne og vi jobber alltid for å være i forkant med nye løsninger og de nyeste programvarene. Våre radiografer og radiologer samarbeider tett i hverdagen og er alltid frempå med gode forslag til forbedringer.

Hos oss utfører vi et svært bredt spekter av undersøkelser, inkludert ortopedi, nevro- og leverundersøkelser, angiografi og prostataundersøkelser på MR, samt generelle utredninger, ØNH og hjerteundersøkelser på CT.

Våre radiografer bidrar også på tvers av avdelingene i konsernet og reiser gjerne og jobber på andre avdelinger i vårt langstrakte land.

Samarbeid med andre helseaktører Evidia Stavanger har et tett samarbeid med Stavanger universitetssjukehus (SUS), og er en sterk bidragiver til å redusere ventetider. Vi mottar også henvisninger fra fastleger, avtalespesialister, kiropraktorer og manuellterapeuter.

Arbeidsmiljø og trivsel

Vi er en sosial og engasjert gjeng, og trivsel i arbeidshverdagen står høyt. I fjor ble julebordet arrangert på

Disse har vært:

Preikestolen fjellhytte, og flere tok turen til platået i november – med sol, snø og alle årstider på én dag. Vi er en veldig sporty gjeng, som deltar på ulike løp og arrangementer, og vi stiller årlig i Rosa sløyfe-løpet – en hjertesak for selskapet.

Jevnlig samles alle ansatte i konsernet til Evidia-dagen. I 2024 vant avdeling Stavanger pris for prestasjonene til vårt fantastiske team.

Gjengen som jobber hos oss, er i alle aldersgrupper og noen har vært med oss nesten helt siden oppstarten.

Om vi skal si det selv, har vi Norges fineste radiologiske avdeling. post@holdpusten.no

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus, Betanien sykehus i Bergen, Radiumhospitalet og Kysthospitalet i Hagevik.

Eira Lunde Kjærland og Stine Helgesen Helle på MR.

Nenad Luketic og Sofia Balthasar på CT-sjalterommet.

F.v.: Leif Aalvik, Victoria Vatsvåg, Endre Førde, Hilde Klogh og Ingrid Sommerfeldt på tur.

Det har aldri vært enklere å bli lurt

Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT

Hva kan en arbeidsgiver bestemme?

Ulike variasjoner av dette spørsmålet er det jeg får flest henvendelser om i løpet av en ordinær arbeidsuke. For å kunne svare ut henvendelsene er det nødvendig å foreta en konkret vurdering av hvor langt arbeidsgivers styringsrett rekker i det aktuelle tilfellet.

Det er ikke mulig gi en fullstendig oversikt over tematikken i en enkelt artikkel, men noen hovedpunkter er det mulig å peke på.

Lede, fordele og kontrollere

Arbeidsgivers styringsrett er en ulovfestet norm, men den er uomtvistelig og tilsluttet gjennom langvarig og samstemt rettspraksis. Styringsretten definerer det juridiske handlingsrommet arbeidsgiver har til å bestemme over arbeidstakere og virksomheten.

Gjennom sin styringsrett har arbeidsgiver rett «… til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt rett til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør». Arbeidsgiver er imidlertid underlagt generelle saklighetsnormer, og styringsretten rammes inn av en rekke begrensninger etablert gjennom blant annet lov og avtale.

Eksempelvis begrensninger som ligger til stillingen ved en utlysning og etterfølgende innrammingen av den aktuelle rollen det er tale om. En ansatt rørlegger kan ikke uten videre beordres til å utføre elektrikerarbeid, veldig forenklet.

Noen av styringsrettens utgangspunkter Utgangspunktet for ethvert arbeidsforhold mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver er arbeidsavtalen.

Avtalen danner utgangspunktet for det rettslige forholdet mellom partene, og etablerer rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. I sin natur er en arbeidsavtale en forpliktende avtale som

andre avtaler, men arbeidsmiljøloven etablerer en rekke ufravikelige forutsetninger for inngåelse av en slik avtale.

«Styringsretten definerer det juridiske handlingsrommet arbeidsgiver har til å bestemme over arbeidstakere og virksomheten.»

Eksempelvis skal en arbeidsavtale være skriftlig, samt inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-6. Arbeidsavtalen inngås ved tilbud og aksept, og alminnelige kontraktrettslige normer er relevante ved tolkningen av avtalen.

Forarbeidene til den gamle arbeidsmiljøloven av 1977 understreker at det er tre grunnleggende forutsetninger for den individuelle arbeidsavtale, jf. Ot.prp. nr. 3 (1975-1976) Om lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v, side 32: Arbeidsgiverens styringsrett, arbeidstakerens arbeids- og lydighetsplikt og arbeidsgiverens omsorgsplikt.

Lojalitetsplikten

Lojalitetsplikten går i sin kjerne ut på at arbeidstaker er forpliktet til å opptre lojalt overfor arbeidsgiver. Forpliktelsen er ikke lovfestet, men følger naturlig av ansettelsesforholdet og er gjentatte ganger tilsluttet gjennom rettspraksis.

«Også for arbeidsavtaler gjelder den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold, som tar utgangspunkt i hva partene har rimelig grunn til å forvente av hverandre», jf. HR-2021-605-A.

Generelle regler for

lojalitetsforpliktelsen lar seg ikke sette opp, og dens innhold og omfang må bygges på hva som kreves av redelighet og god tro i kontraktsforhold.

Generelt saklighetsprinsipp Som nevnt finnes det mange lovog avtalefestede begrensninger i styringsretten. Eksempelvis etablerer arbeidsmiljøloven kapittel 10 tydelige begrensninger i arbeids- og hviletid, og tariffavtaler rammer inn en rekke begrensninger i form av minstelønnssatser med videre.

Det er imidlertid ikke slik at arbeidsgiver, foruten etablerte eksplisitte begrensninger, kan utøve styringsretten uinnskrenket.

«Styringsretten begrenses imidlertid også av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn.», jf. Kårstø-dommen Rt. 2001 s 418. I arbeidsretten legges det til grunn et generelt saklighetsprinsipp, med utgangspunkt i at arbeidsgivers beslutninger skal bygge på saklige hensyn. Dersom det er tale om en inngripende beslutning, blir kravene til saklighet skjerpet.

Det sagt, det er verdt å minne om rollefordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det er arbeidsgiver som leder virksomheten, og dersom arbeidsgiver har foretatt en driftsbeslutning arbeidstaker ikke er enig i, er ikke dette i seg selv grunnlag for å hevde at beslutningen ikke bygger på saklige hensyn.

Seinvakt-dommen

Avslutningsvis kan vi peke på en konkret dom. Den såkalte seinvakt-dommen, jf. Rt-2009-1465.

Dommen illustrerer hvordan arbeidsgivers styringsrett kan begrenses av avtalte forutsetninger ved inngåelse av en arbeidskontrakt, og gir et bilde av hvordan styringsrettens

STIPEND

NRFS UTDANNINGSSTIPEND 2025

rekkevidde rammes inn etter en konkret skjønnsmessig vurdering.

To sykepleiere ble ansatt i Bergen kommune under den forutsetning at de ikke kunne jobbe dagtid. De ble ansatt som seinvakter. Arbeidsgiver ønsket senere å endre turnusen deres slik at de også skulle jobbe dagtid, da arbeidsgivers behov på dette tidspunktet hadde endret seg.

Spørsmålet var: Kunne arbeidsgiver gjøre denne type endring innenfor styringsretten, eller hadde arbeidsgiver avtalt seg bort fra en slik anledning ved avtaleinngåelse i dette konkrete tilfellet?

Høyesterett gir her sykepleierne medhold i at arbeidsgiver ikke kan sette dem inn i en turnus som inkluderer dagarbeid. Høyesterett påpeker at arbeidsgiver ikke kan foreta vesentlige endringer i arbeidsforholdets grunnpreg uten å gå veien om en endringsoppsigelse med de formelle krav som følger. Arbeidstakere som er ansatt i en spesifikk rolle eller funksjon, kan ikke uten videre settes til andre roller eller funksjoner som bryter med forutsetningene for ansettelsesforholdet.

carl.christian@radiograf.no

Disse har fått stipend!

Her kan du se hvem som har fått NRFs utdanningstipend for 2025.

Dette skriver forbundsstyret om ordningen:

Norsk Radiografforbunds utdanningsstipend er et medlemstilbud som skal stimulere til at forbundets medlemmer kan øke sin kompetanse gjennom videreutdanning samt å drive fagutvikling. Stipendordningen er ikke ment å skulle erstatte virksomhetenes ansvar for en planmessig kompetanseutvikling for sine ansatte, snarere være et supplement og støtte til de av våre medlemmer som tar videreutdanning.

Følgende medlemmer tildeles støtte i 2025:

Anette Lavik, master kunnskapsbasert praksis bruk av KI og CT, kr 14 000

Anne Synnøve Gautefald, videreutdanning brystkreftdiagnostikk, kr 11 000

Charlotte Haglund, videreutdanning brystkreftdiagnostikk, kr 11 000

Irene Sæten, master i helse og teknologi - spesialisering i radiografi CT, kr 14 000

Malin Johansen, videreutdanning stråleterapi, kr 11 000

Malin Ravnåsen, videreutdanning stråleterapi, kr 11 000

Nina Hegelstad, videreutdanning stråleterapi, kr 11 000

Renate Jakobsen, videreutdanning brystkreftdiagnostikk, kr 11 000

Silje Horvei, videreutdanning stråleterapi, kr 11 000

Silje Sunniva Clemetsen, master helse og teknologi –spesialisering i radiografi TAVI, kr 14 000

Tonje Gravdal, videreutdanning stråleterapi, kr 11 000 post@holdpusten.no

VED CARL CHRISTIAN GRUE SOLBERG, FORHANDLINGSSJEF I NRF

FOTO: SVERRE JARILD

FOTO: BARTEK SZEWCZYK/ISTOCK

Refleksjon rundt tillitsvalgtrollen

På en ferietur med en kollega kom –som så ofte – praten inn på jobb. Hun så på meg og spurte: – Hva får du egentlig for å være foretakstillitsvalgt, Vivian?

Jeg skjønte straks at hun mente økonomisk kompensasjon. – Får? svarte jeg med et smil. – Nei, det er stort sett ansvar – og en og annen dose kjeft.

Denne sommeren markerer jeg 25 år som radiograf – et lite sølvbryllup, om du vil. I løpet av disse årene har jeg alltid, på en eller annen måte, vært involvert i tillitsvalgtrollen der jeg har jobbet. Hvorfor? Kort og godt fordi jeg er et ja-menneske – og fordi det aldri har vært en kø av radiografer som ivrer etter å bli tillitsvalgt.

«Den fantastiske norske modellen med et velfungerende partssamarbeid krever at noen faktisk gjør jobben.»

Alle vil være medlem (og det er bra), men få vil ta på seg jobben. Den fantastiske norske modellen med et velfungerende partssamarbeid krever at noen faktisk gjør jobben. Så da den sittende foretakstillitsvalgte ga seg for noen år siden og ingen hadde meldt seg, sa jeg ja – igjen.

Så da blir det: tillit – ja; valgt – tja.

Tiden min som «tvungen» foretakstillitsvalgt i Helse Bergen har gitt meg mye: kunnskap, forståelse, frustrasjon, latter, vennskap, lange møter med lunken kaffe – og en direktør som alltid kjenner igjen ansiktet mitt, og av og til husker navnet.

Rollen har løftet blikket mitt utover min egen avdeling, min egen profesjon og min egen arbeidsplass. Jeg har lært om budsjetter og hvordan man skaper handlingsrom.

Jeg har slått hardt mot hardt, fått medlemmene til å gå i takt – men også måttet gi etter, og frustrert sett noen ta disco-trinn, mens andre holder seg til valsen.

Jeg har lært at i organisasjonslivet er det kjøttvekta som rår, men at man som liten også kan ha en stor stemme.

Jeg har forstått at foretaksmodellen ikke nødvendigvis er den beste måten å drive

Ved Vivian Skjeie, fagradiograf ved Seksjon for nukleærmedisin ved Haukeland universitetssjukehus og vara i NRFs forbundsstyre.

FOTO: TONE RISE

offentlige sykehus på, og at mye er politisk styrt og preget av prestisje.

Nye bekjentskap med femstjerners tillitsvalgte fra FO og Fagforbundet har det også blitt. De noe lange, og noen ganger litt kjedelige møtene med foretaksledelsen og personal- og organisasjonsavdelingen får et løft av de småvittige – og ofte litt lange – innleggene fra Delta.

Gode og konstruktive tillitsvalgt-treff i

«Rollen har løftet blikket mitt utover min egen avdeling, min egen profesjon og min egen arbeidsplass.»

regi av NRF sentralt har det vært, og en fin gjeng med tillitsvalgte i Helse Bergen. Men det som slår meg, er at uansett hvor jeg er i dette apparatet, så er vi gamle. Ingen fornærmelse overfor dere andre jeg har truffet i alle år – men vi har passert middagshøyden. Sånn er det i FTVgjengen i Helse Bergen også, med unntak av YLF – men som navnet tilsier (Yngre legers forening) skulle det bare mangle. Er det sånn at det er pondus og erfaring som gir gjennomslag, eller har vi ikke bruk for litt ungt pågangsmot og entusiasme i gruppen også? For det er jo ofte fremtidens

arbeidsplass vi diskuterer og legger planer for på foretaksnivå. Seniorpolitikk, ja – men også langvakt, oppussing av sentralblokk og jobbglidning. Det er 300 gravide arbeidstakere i Helse Bergen til enhver tid, og ingen av dem er tillitsvalgt på foretaksnivå. Vi diskuterer bruk av moderne hjelpemidler, kunstig intelligens og fremtidens helsevesen. Ledere som synes man alltid skal ringe inn når man er syk, mens de yngre tenker en snap er helt innafor – det er jo sånn de stort sett kommuniserer.

Administrerende direktør i Helse

«Jeg har lært at i organisasjonslivet er det kjøttvekta som rår, men at man som liten også kan ha en stor stemme.»

Bergen avsluttet sommertalen sin med en invitasjon til samtaler med unge arbeidstakere i foretaket om hva deres perspektiv på ting er – det synes jeg er en kjempeidé.

Kanskje burde vi – lokalt eller sentralt i NRF – i oppfølgingen av rekrutteringen av medlemmer, som vi så nydelig gjør på grunnutdanningen, invitere unge som kanskje har et tillitsvalgtengasjement de ikke får utløp for, til en tillitsvalgtworkshop – kall det gjerne NRF Ung.

Men nå skal det sies, jeg får lite kjeft i rollen som foretakstillitsvalgt. Eller, litt kjeft blir det jo – ellers hadde jeg vel ikke gjort jobben min. Heldigvis kommer den sjelden fra medlemmene. Jeg tror de aller fleste er rimelig fornøyde – og takknemlige – for at noen gidder.

Noen ganger dukker det til og med opp en e-post i innboksen med et «takk for jobben du gjør». Det varmer og minner meg på hvorfor jeg fortsatt sier ja. Men hver gang det er en tillitsvalgt jeg ikke klarer å få med på Teams under TV-møtene våre, blir jeg minnet om at tiden går – og at det kanskje er på tide å slippe til noen yngre krefter. post@holdpusten.no

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 3 ble Børge Storheil, Sjetnmarka, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 25.

UTEN RASTER

VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Du vet du er radiograf når ...

Alle tror du jobber med radio.

ETIKK

I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

Pasient kommer direkte fra kreftlege/henvisende lege og har akkurat fått en alvorlig beskjed angående diagnose. Stråleterapeut opplever å havne i en skvis fordi pasienten er «i sjokk» og er i utgangspunktet avhengig av å kunne ta imot viktig informasjon. Hvor riktig er det at de kommer direkte til en viktig planleggingsundersøkelse i denne tilstanden, når denne undersøkelsen ligger til grunn for hele behandlingsforløpet?

Her finner du de mest brukte satsene for forskningsopphold i utlandet.

I seks måneder hadde radiograf og stipendiat Øystein Kallevåg et forskningsopphold ved Universitetet i Aberdeen i Skottland. Her gir han råd til andre om planlegging av slike opphold. FOTO: ØYSTEIN KALLEVÅG

Utvid horisonten med forskningsopphold i utlandet!

Jeg har fra nyttår i år fullført et seks måneders langt forskningsopphold som en del av min ph.d.-utdanning.

I den forbindelse vil jeg dele mine erfaringer med tanke på hvordan et slikt opphold kan la seg gjøre også for oss radiografer.

Et akademisk forskningsopphold krever både faglig og praktisk forberedelse. Det er mange avtaler og praktiske forhold som må avklares, og mitt klare råd er å starte tidlig. Punktene under er basert på erfaringer fra mitt opphold ved Universitetet i

Aberdeen i Skottland. Jeg ble tatt opp på ph.d.-utdanning med ekstern finansiering ved Universitet i Stavanger, og det ga ikke kvalifisering til utenlandsstipend fra utdanningsinstitusjon eller Forskningsrådet. I tillegg var det ikke etablert samarbeid med utenlandske universiteter som passet med mitt forskningsområde.

Faglig samarbeidspartner Ved å bruke mitt nettverk og spesifikt en veileder i Stavanger med stort

internasjonalt kontaktnett fikk jeg kontakt med flere universiteter i Skottland som alle hadde forskningserfaring med Resting State fMRI. Etter noe utveksling av e-poster var det tre forskningssentre som pekte seg ut som aktuelle, og jeg reiste over til Skottland for fysisk møte. Da pekte Aberdeen Biomedical Imaging Centre ved Universitet i Aberdeen seg ut som et svært godt alternativ. Vi gjorde avtale om at forskningsopphold var ønskelig for begge parter, og jeg kunne gå videre i planleggingen av oppholdet.

Ved Øystein Kallevåg, stipendiat ved Universitetet i Stavanger og leder i Radforum. FOTO: PRIVAT

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

«Et akademisk forskningsopphold krever både faglig og praktisk forberedelse. Det er mange avtaler og praktiske forhold som må avklares, og mitt klare råd er å starte tidlig.»

Jeg vil absolutt anbefale å få på plass avtale med utenlandsk universitet så tidlig som mulig i prosessen.

Finansiering

Det finnes mange muligheter for utenlandsstipend ved universiteter, fra nasjonale forskningsfond, internasjonale utvekslingsprogrammer og lokale samarbeidspartnere.

Det finnes veiledende satser for ph.d.-studenter som skal utenlands, som kan brukes for å utarbeide budsjett.

I arbeidet med finansiering er det vesentlig å lage et realistisk budsjett som inkluderer reise, bolig, strøm, bredbånd, kommunale avgifter, forsikring og eventuelle skoleavgifter, det siste hvis familie skal være med under oppholdet. I mitt tilfelle ble lønnsutgifter finansiert av arbeidsgiver og et forskningssenter i Helse Stavanger. Resten av budsjettet ble dekket gjennom samarbeidende forskningssentre, egen arbeidsgiver, stipendmidler og noe egenfinansiering.

Praktiske forhold:

Sørg for å avklare og inngå formell avtale med et universitet slik at alle tilganger kan tas i bruk ved ankomst. Visum og oppholdstillatelse til Storbritannia ble ordnet ved at oppholdet var på mindre enn seks måneder. Et lengre opphold ville vært vanskelig å få til.

Siden deler av min familie var med under oppholdet, var bolig og skoleplass et vesentlig moment. Bolig var svært vanskelig å få avklart tidlig, og hvilken skole vi kunne søke på, var avhengig av hvor vi kom til å bo. Av den grunn måtte vi ha hjemmeskole noen uker i starten.

Vær dessuten klar over at det tar mye tid og krefter å anskaffe nødvendige ting som bankkonto, strømavtaler, kommunale avgifter, bredbånd, mobilabonnement og andre ting man behøver for å bo i et nytt land.

Arbeidet med å etablere og gjennomføre et forskningsopphold ved Universitetet i Aberdeen har vært omfattende med en hel del planlegging før det kunne

realiseres. Det faglige utbyttet var svært godt, og det ble en flott opplevelse for hele familien, så jeg kan på det sterkeste anbefale andre radiografer å gjøre det samme. post@holdpusten.no

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 7000* radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

*TALL FRA KANTAR

Etterutdanning: Fagkurs

CT godt og blandet

15.–17. oktober 2025 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Etter endt fagkurs skal deltageren ha tilegnet seg kunnskap om optimalisering av CT-protokoller med søkelys på bildekvalitet og dose samt ha fått kjennskap til de forskjellige leverandørenes løsninger for dosemodulering og håndtering av metallartefakter

Kursdeltageren skal også ha fått styrket sin kunnskap om intravenøs kontrastmiddelbruk på CT, fått oppdatert kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk på forskjellige anatomiske områder, samt fått innsikt i bruken av kunstig intelligens innenfor CT.

Målgrupper

Radiografer og radiologer med kortere eller lengre erfaring, medisinske fysikere som jobber med CT samt andre med interesse.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Fagkurs: Etterutdanning

Kunstig intelligens (KI)

Teori og praksis

23.–24. oktober 2025 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en generell forståelse for kunstig intelligens (KI). Deltageren skal også ha fått en innføring i hvordan KI påvirker helsevesenet og effektene det gir Deltageren skal ha fått utvidet forståelse for hvordan kunstig intelligens forandrer bildediagnostikken, samt ny og oppdatert kunnskap om hva som kreves for å ta teknologien i bruk trygt og effektivt. Deltageren skal også ha fått dypere innsikt i KI-løsningene som benyttes i Norge, hva er erfaringene er og hvordan validering sikrer ibruktagelsen. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått forståelse for hvordan Kl-prosjekter i bildediagnostikken best kan ledes og gjennomføres.

Målgrupper

Radiografer, radiologer, medisinske fysikere, stråleterapeuter og andre med interesse.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Sverre Jarild

Fagkurs: Etterutdanning

MR-SIKKERHET

veien mot MRSO i Norge

30.–31. oktober 2025 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Etter endt fagkurs skal deltakeren fått oppdatert og utviklet kunnskapen om ivaretakelse av MR-sikkerhet «på nivå som tilsvarer internasjonale anbefalinger for MRSO-radiografer» og i tråd med strålevernforskriftens anbefalinger om kompetanse på området samt lovkrav om forsvarlig pasientbehandling i tjenestene. MR-radiografer har et ansvar for ivaretakelse av sikkerheten for pasienter, pårørende og personale i MR-miljøet.

Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått styrket ekspertisen på aktuelle faremomenter og sikkerhetsaspekter, maskinens komponenter og sikker håndtering. Deltakeren skal også ha fått konsolidert kunnskapen om nasjonale og internasjonale anbefalinger for MRsikkerhet.

Målgrupper

Radiografer, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern

den gravide arbeidstakeren og den gravide pasienten

12.–13. november 2025

Hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått oppdatert kunnskap om ivaretagelse av strålevern for både den gravide og ammende arbeidstakeren, og den gravide pasienten. Deltageren skal også ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og fått oppdatert kunnskap om ny forskning på strålevern innen medisinsk strålebruk.

Målgrupper:

Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Foto: Trond Bergesen.

Hold Pusten fra arkivet

VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten

Siste sak på programmet under organisasjonspolitisk råd var diskusjon om Hold Pusten. Mye av denne diskusjonen dreide seg om hvordan

Hold Pusten skal kunne få tilgang til godt fagstoff. Som kjent har redaksjonen til tider hatt store problemer med å fylle bladet med slike, noe som også har vært kritisert. Under diskusjonen viste det seg at de fleste er redd for å skrive artikler. Dette kan ha mange årsaker.

Gjennomgående var at folk er «redd» for å ikke skrive bra nok, og man frykter at det man måtte ha å bidra med ikke vil holde en høy nok kvalitet.

Men Hold Pusten er et blad for radiografer. Mesteparten av stoffet bør være skrevet av radiografer, så en gang

Ny CT-gave

må man begynne. Det er ikke nødvendig å skrive store fine vitenskapelige artikler. Mest matnyttig er det kanskje med små innlegg om praktiske ting som gjøres rundt ved de forskjellige arbeidsplassene. Kretslederne tar opp dette i sine respektive kretser, og oppfordrer medlemmene til å være mer aktive i forhold til sitt fagtidsskrift.

Enkelte mener at Hold Pusten skal være et rent fagblad, med strenge rammer. Oppfatningen til møtedeltakerne er at dette ikke er hva medlemmene flest ønsker. Hold Pusten skal både være medlemsblad for NRF og fagtidsskrift. Potensielle artikkelforfattere må ikke skremmes bort fordi at listen legges langt høyere enn

I 1994 besluttet sanitetsforeningene i Follo og Enebakk å gi 3 millioner kroner til Ski sykehus for innkjøp av CTapparat. Pengene har stått på bankbok siden da i påvente av at sykehuset skulle skaffe til veie personale og lokaler til plassering av utstyret.

Radiolog er nå ansatt, og sykehuset skal begynne utbyggingsarbeide til sommeren. CT’en kan derfor være på plass tidligst tidlig i 1997. Et skår i gleden er at man får ikke en CT til 3 millioner i dag. Derfor håper man på en ekstrabevilgning på to millioner kroner for å kunne finansiere kjøpet.

Kilde: Østlandets Blad Fra Hold Pusten nummer 4 1996

radiografer flest kan rekke. Radiografutdanningenes engasjement i tidsskriftet ble etterlyst. Det er ikke ofte å lese fagartikler som kommer fra skolene, hverken fra undervisningspersonale eller studenter. Våre læresteder, som sitter inne med så mye kunnskaper både om radiografi og om korrekt presentasjon av fagstoff, burde være flittige bidragsytere til Hold Pusten. Forfattere av gode studentoppgaver bør oppfordres til å presentere disse i artikkelform.

Viktig er det også at ikke stoff om røntgendiagnostikk helt overskygger de andre grenene innen radiografien. Det må arbeides for mer stoff også fra andre kanter.

Fra Hold Pusten nummer 4 1996

Fra Hold Pusten nummer 7 1996

Norsk

Radiografforbund

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef:

Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef:

Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Quiz: Ti på tampen

1 Ved hvilket sykehus står skulpturen på bildet?

2 Hva het Kaley Cuocos rollefigur i serien The Big Bang Theory?

3 Et latinsk uttrykk som betyr «i bølgene» brukes ofte om noe som går skeis, hva er uttrykket?

4 Hva heter hovedstaden i Estland?

5 Hvem spilte litteraturlærer med en ukonvensjonell stil i filmsuksessen «Dead Poets Society» fra 1989?

6 Hva er «meieriprodukter» på engelsk?

7 Hvor lang tid etter befruktning begynner fosterets hjerte å slå? Tre, seks eller tolv uker?

8 Hvilken slange beveger seg raskest i verden?

9 Hvem har skrevet om Sophia, pappa og farmor i romanen «Sommerboken»?

10 Hvem er ansvarlig redaktør i Nettavisen?

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2025

Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato

5 20. oktober 29. oktober

6 8. desember 17. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Hvor står denne skulpturen?

FOTO: TONE RISE

Svar: 1) Ahus 2) Penny 3) Ad undas 4) Tallin 5) Robin Williams 6) Diary 7) Tre uker 8) Svart mamba 9) Tove Jansson 10) Gunnar Stavrum

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Med MEDRAD® Centargo tar det bare 20 sekunder å klargjøre CT-injektoren for en ny pasient.1

Finn ut mer om hvordan Bayer forbedrer CT-arbeidsflyter på: https://radiology.bayer.no/products/medrad-centargo

Bare ta kontakt om du vil vite mer

Regional Manager

Marius Lindhom Ackenhausen Mobile: +47 99 64 89 36 E-mail: marius.ackenhausen@bayer.com

MEDRAD® Centargo is a CE marked medical device (CE 2797). Manufacturer: Bayer. ©2025 Bayer. Reference: 1 Kemper C, et al. Medical Devices: Evidence and Research. 2022;15:79–87. Bayer AS | Drammensveien 288 | NO-0283 Oslo | Tel: +47 23 13 05 00 | radiology.bayer.no