Hold Pusten 02 22 by Hold Pusten

Hold Pusten Nr. 2 – 2022 – 49. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Protoner versus fotoner Kloke valg i det private

Møt forbundsleder Bent R. Mikalsen

Balansekunstneren

radiology.bayer.com

Smart Protocols. Because Every Body Is Different. Patient-centric Workflow for Individualized Care Bayer’s MEDRAD® Centargo CT injection system is now available with Workflow Solutions //Smart Protocols software, streamlining the personalization process into a few clear steps.

1. Apply exam-time check of eGFR according to site guidance

2. Calculate injection protocol based on patient, contrast media concentration and tube voltage

3. Verify that the protocol settings comply with IV access policies

*In conjunction with available Automated Documentation

2797

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35, Box 606, SE-169 26 Solna. Tel: +46 (0)31 748 28 80

Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16

Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

More information on: radiology.bayer.se

More information on: radiology.bayer.dk

More information on: radiology.bayer.no

PP-PF-RAD-DK-0027 (DK,NO,SE)

With a modern, streamlined user interface, modality worklist integration* and built-in barcode reader, Centargo easily incorporates //Smart Protocols into the workflow. With barcode reader for automatic data entry, getting the information required to personalize protocols could not be simpler.

September 2021

Injector and Contrast Media Considerations for Personalized Protocols

4 På NRFs landsmøte på tampen av fjoråret ble Bent R. Mikalsen gjenvalgt som forbundsleder for tredje gang. Den stadig mer populære forbundslederen er nå inne i sitt syvende år i rollen, og det er på tide at flere av Hold Pustens lesere blir litt bedre kjent med ham. Du møter ham i portrettet på side 4. Vinnerne av Fagartikkelprisen 2021 er kåret, vi avslører hvem de er, på side 15. Forskere ved NTNU står i samarbeid med Aleris Røntgen og Unilabs Norge bak et prosjekt som har til hensikt å redusere bruken av radiologiske undersøkelser med lav nytteverdi. Det kan du lese om på side 16. Og hvordan ligger egentlig norske stråleterapeuter an kompetansemessig dersom man sammenligner dem med kolleger i andre europeiske land? Det kan du lese om på side 22. Dette er noe av det du finner i denne utgaven av Hold Pusten.

Innhold Aktuelt og fag 4 Portrett: Bent R. Mikalsen 15 De får fagartikkelprisen 15 Nettkongrtess i Wien 16 Kloke valg på private røntgeninstitutter 18 Forskning: Protoner vs. fotoner 20 UL mot plastsøppel 22 Kronikk: Stråleterapeuters kompetanse i en europeisk kontekst 26 Fagartikkel: Forskning på beskrivende radiografer Faste spalter 15 Stillingsannonse 21 Stillingsannonse

25 35 36 43

Kryssord Kryssordløsning Min arbeidsplass: Sykehuset Innlandet Gjøvik Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 14 Forbundslederen: Oppgjør i en urolig tid 21 Utlysning, NRFs stipend for videreutdaning 21 Utlysning, NRFs FoU-stipend 39 Kommentaren: Mot et spennende oppgjør 42 Det akademiske kvarter

«Jeg forsøkte meg som fisker et halvt års tid.» Møt forbundsleder Bent R. Mikalsen på side 4.

Og, du: Er det noe du gjerne vil at vi skriver om, så tips oss! tone.rise@holdpusten.no Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Trykk: Merkur Grafisk ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 2/2022

PORTRETT

Hold Pusten 2/2022

Balansekunstneren Han beskrives som en samlende leder som kan se ting fra flere sider. Nå er han i gang med sitt syvende år som forbundsleder. Hvem er egentlig Bent R. Mikalsen? TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS «Fornuften har en tendens til å møtes

på midten», skal være hans motto når frontene er steile. Det sier flere som kjenner Bent Ronny Mikalsen (58). Han er pragmatiker og den gylne middelveis mann, det er derfor han egner seg så godt i rollen. sies det. En iboende kritisk sans, har han visst, han spiser ikke alt, men har snarere en «vent nå litt»-holdning. Og han har en evne til å forsøke å se ting fra flere sider. Kanskje var det det som gjorde ham i

Hold Pusten 2/2022

stand til å navigere seg gjennom en potensielt brennbar sak på landsmøtet før jul så elegant som han gjorde: Medlemmene ved Ahus hadde fremmet forslag om at NRF skal gå over til sentrale lønnsforhandlinger fra neste tariffoppgjør. Her hadde forbundsstyret gjort en grundig jobb på forhånd, og forbundslederen belyste historien med lokale forhandlinger strukturert og sindig fra talerstolen. Han presenterte statistikk som viste at radiografer de senere år i snitt ikke

har kommet særlig dårlig ut sammenlignet med for eksempel sykepleiere, og at man ved syv helseforetak faktisk i snitt har kommet noe bedre ut på minstelønnsstigene. Og han sa at modellen var gunstig for radiografene de første årene. «Men det betyr ikke at det alltid skal være sånn», sa han og inviterte til diskusjon. «Jeg ønsker at vi diskuterer dette ordentlig, og at vi kan gå herfra med en ro rundt dette.» «Landsmøtet er forbundets øverste organ, dere avgjør» og «NRF er deres, vi er her for å gjøre det dere vil,» var mantraet. Resultatet ble at de aller fleste delegatene stemte imot forslaget fra Ahus, og det var ikke en gang tilløp til noen hissig diskusjon før avstemningen. Mange i radiografmiljøet trekker frem

PORTRETT

Foreldrene jobba alltid hardt da de var yrkesaktive. Den egenskapen har forbundsleder Mikalsen arvet.

måten han løste dette på, som eksemplarisk. Han viste seg som en samlende leder. Det han sa, og måten han sa det på – inviterende, rolig og varm – inngir tillit, sier man.

«Jeg forsøkte meg som fisker i et halvt års tid, det skulle ikke være uprøvd.» Oppvokst ved Barensthavet

Antrukket i grå skorte, matchende tynn ullgenser og koksgrå dressjakke over sorte jeans er han klar for lunsj i gamle Østbanehallen i Oslo. Vi har nesten lokalet for oss selv. – Æ går for kveite. Og en Peroni libra. Han rekker kelneren menyen i det han bestiller. Fisk holder aldri den kvaliteten på restaurant i Oslo, eller andre steder for den saks skyld, når man er oppvokst nordpå og vant til sprellende ferske saker, påpeker han. – Men vi får satse på at det er et godt valg likevel.

For Bent R. Mikalsen, det er slik han helst presenterer seg, ble født en sikkert kald februardag i 1964 i Gravdal i Lofoten, da han var to flyttet familien til Båtsfjord i Finnmark. I landets største fiskevær*, ut motBarentshavet, vokste han opp som den eldste av tre gutter. Far var fisker, og mor jobbet på sykehjemmet i byen. – Du ville ikke gå i fars fotspor og bli fisker? – Jeg forsøkte meg som fisker i et halvt års tid, det skulle ikke være uprøvd. Men det var ikke noe for meg. – Det er et hardt yrke. Opp klokka 04.00 og lange dager med tungt fysisk arbeid. Og mye sjøsyke, sier han med en grimase, som for å demonstrere kvalmen han erindrer mens han forteller. Han beskriver begge foreldrene som hardtarbeidende, – De jobba alltid. Og det var hele tiden underforstått at man skulle klare seg selv tidligst mulig. Det var derfor naturlig at Bent Ronny tok strøjobber og jobbet i ferier og helger fra han var ung voksen.

Mens de to brødrene, som er en 5-6 år yngre enn ham, begge satset på jobb i byggebransjen, skulle Bent Ronny velge en helt annen vei. – Hva er den mest skjellsettende opplevelsen i livet ditt? – Jeg mista en bror da jeg var 2-3 år, han døde av hjernehinnebetennelse. Jeg husker ikke noe av det selv, men det preget så klart foreldrene, og er en dyster del av familiehistorien. Barndommen i Båtsfjord tenker han tilbake på som fri og bekymringsløs. – Vi fiska i fjellvann med slukstang, og vi dorga med oter, forteller han. Han husker multeturer på myra, skiturer og lek på skøyter. – Det var mye bær – og mye mygg! Og mye snø, sier han og smiler. – Det er hyggelige minner jeg sitter igjen med i dag. Båtsfjord hadde rundt 3000 innbyggere da han vokste opp, i dag har fraflytting resultert i at tallet er nede i drøyt 2200. Hjemme var det ikke sjelden politiske diskusjoner rundt middagsbordet.

Hold Pusten 2/2022

We pioneer breakthroughs in Healthcare For everyone. Everywhere

Verdens første fotontellende CT-skanner fra Siemens Healthineers er et kvantesprang innen CT-teknologi med reduserte stråledoser og bedre visualisering av vev.

Den høye oppløsningen avdekker selv små strukturer, som er til god støtte i klinisk beslutningstaking.

CT-en NAEOTOM Alpha har en ny type detektorteknologi som drar bedre nytte av de fotonene som genereres via røntgenrøret. Ulike strukturer av vev kan nå visualiseres tydeligere, noe som gir en stor gevinst innen blant annet hjerte- og lungediagnostikk og onkologi. Den høye oppløsningen avdekker selv små strukturer, som er til god støtte i klinisk beslutningstaking. I onkologi kan man mer presist skille mellom ulike tumortyper og dermed behandle mer målrettet og effektivt.

Spesielt for diagnostikk av barn har teknologien stor nytteverdi.

Teknologien setter en ny standard på hva som er mulig å avbilde med CT.

siemens-healthineers.com/NAEOTOM-Alpha

Flere fordeler med den nye teknologien er blant annet: • Økt bildeoppløsning • Reduserte stråledoser med opptil 45% • Mulighet til å skanne lungene i høy hastighet, uten at pasienten må holde pusten

PORTRETT

– Det kunne være høy stemning, sier han og legger til: – Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg liker å holde meg orientert, og det engasjementet har jeg arvet av foreldrene, særlig mor. På skolen var favorittfagene samfunnsfag, naturfag, matte og engelsk. – Jeg fikk fritak fra å rekke opp handa fra en lærer, hun sa jeg holdt meg til saken og betraktet vel det jeg sa som brukandes. Dette, minnes han, avstedkom protester fra de andre elevene. – Naturlig nok, det var jo ikke rettferdig, innrømmer han glatt. Midt på åttitallet var det tid for

militærtjeneste, og ferden gikk sørover, der han avtjente sin verneplikt i garden. Også dette ser han tilbake på som en fin tid, en tid som ga nye perspektiver for en «fra utkanten», som han formulerer det. – Det var inspirerende, fint å skjønne at Båtsfjord ikke er verdens navle. – Ikke Norge heller, legger han til. – Var det tøft? – Ja. Jeg sto vakt på Slottet, Akershus festning og på Skaugum. Vi hadde 40 døgn i felt, og om vinteren sto vi ofte i forferdelig kulde, time ut og time inn. – Men det var ikke tøffere enn det måtte være, legger han lakonisk til.

Nytt liv på Vestlandet

Tilbake i Båtsfjord tok han seg jobb på den lokale fiskefabrikken og hjørnesteinsbedriften Aarsæther. – Jeg var i frysen, det var knallhardt fysisk med mange tunge løft. I tillegg jobbet han deltid som vakt på den ene av de to lokale pubene. Der traff han Irene. Hun var 18 han 22. Kveita kommer på bordet. Han drysser umiddelbart raust på med salt og pepper. – Du krydrer før du smaker? – Mat skal smake mye. Et års tid etter han møtte Irene, fikk de en jente. Begge ønsket seg utdannelse, og de måtte ut. Ferden gikk til Karmøy, der

Hold Pusten 2/2022

«Demokratiske prosesser i Norge tar tid. (…) Man må derfor ha lange perspektiver, og legge utålmodighet litt fra seg.»

– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg liker å holde meg orientert, sier Bent R. Mikalsen.

de fikk jobb på Sildeoljefabrikk. – Jeg jobbet ute med lossing, igjen fysisk tungt arbeid, sier Bent Ronny. Etter et halvt år gikk fabrikken konk, og Bent Ronny tok studiespesialisering som privatist. Snart hadde han studieplass i Bergen på radiografi og fysioterapi. Han var teknisk interessert og likte den berømmelige kombinasjonen av det og omsorgsbiten, så valget falt på radiografi. Det ble tre år med pendling med hurtigbåt til Bergen. – Dette var også et sikkert veivalg.

Hold Pusten 2/2022

Ikke uviktig med tanke på at barn nummer to kom til verden i løpet av studietiden. Irene på sin side utdannet seg til lærer og etter hvert spesialpedagog. Bent R. Mikalsen var altså en moden radiografstudent som visste hva han ville. I 1994 begynte han som fersk radiograf på Haugesund sjukehus hvor han blant annet jobbet med generell røntgen, og hvor han etter hvert ble fagradiograf på CT. Men det var MR som fascinerte mest, sånn hadde det vært fra start, og det var det han skrev om i oppgaven under studiet. Snart var han å finne på det første videreutdanningskullet i MR i Trondheim, i 2003. Det betydde ny pendling, denne gang med helgesamlinger. Etter hvert var han med og bygge opp MR-tilbudet i Haugesund. Som radiograf beskrives han av kolleger som bestemt og en som stiller strenge kvalitetskrav til seg selv og andre. Han ble snart avdelingsradiograf i MR på Haugesund. På familiefronten kom det to barn til. Parallelt med denne utviklingen tok Mikalsen på seg tillitsvalgtverv, han ble med i NRF-styret, og han ble foretakstillitsvalgt i Helse Fonna. I 2015 ble han ansvarlig for bildediagnostikk i Helse Fonna, det rakk han å være i et halvt års tid. For folk hadde da for lengst begynt å peke på Mikalsen som en passende arvtager da Anna Pettersen, som var forbundsleder i NRF i 18 år, nærmet seg pensjonsalder. «Han kom inn som nestleder, og vi skjønte snart at han kunne overta. Han er en traust kar, han er dyktig, en man kan stole på, og en som virkelig kan representere forbundet. Det var en lettelse for meg å vite at han var klar til for oppgaven,» sier Pettersen til Hold Pusten. – Da Anna ga seg, var mine barn store nok til at jeg kunne ta på meg et slikt verv, sier Mikalsen. For det innebar en stor endring i livssituasjonen, nå ble det pendling igjen, denne gang ukentlig til Oslo.

Målrettet

At Bent Ronny Mikalsen er en målrettet mann, viser følgende episode: På en fest for mange år tilbake kom han og noen andre i snakk om kropp og vekt. De andre trodde ikke på ham da han sa hvor mye han veide. De mente han løy av seg flere kilo. Han sto på sitt, og det endte med at de tok fram en vekt. – Den viste 90 kilo. Da jeg så det tallet, fikk jeg en aha-opplevelse. Han bestemte seg der og da for at han skulle ned en 10-12 kilo, og kort tid etter begynte han å løpe, noe han hadde gjort mye før. Det tok ikke mer tid enn nødvendig før han hadde nådd sitt mål, og siden har han holdt den vekten. «Han er i uforskammet god form,» sier de som kjenner ham. «Men han jobber for det». Nå løper han flere ganger i uken, og i Oslo spaserer han 20 minutter ned til kontoret i Rådhusgata hver morgen. – Det klarner hodet og bra for kropp og sinn, sier han. Og han er stadig å finne på ulike løp og halvmaraton her og der. Familekjær

Noen fisefin gourmet skal han ikke anklages for å være. Ferdige pannekaker eller en boks fiskegrateng kan fort bli middagsløsningen når han er alene.På jobbreiser til utlandet er han den som helst bare strener rett over veien fra hotellet til nærmeste biffhus fremfor å bruke tid på å finne noe som i andres øyne er bedre. – Jeg velger gjerne kjøtt og potet, jeg spiser for å overleve, forteller han. God mat tilhører for ham helgene hjemme på Karmøy, der det fredag og lørdag diskes opp med godsaker på bordet. Da er han ifølge kona en riktig så god kjøkkenassistent med potskrelling og oppvask som ansvarsområde. Plassene rundt bordet fylles da også gjerne opp av barna, som nå for lengst er ute av redet. De ringer hjem på forhånd og spør hva som er på menyen, for disse kveldene er noe alle ser frem til. Ting tar tid

Etter nyvalg på landsmøtet i november i fjor er Mikalsen nå inne i sin tredje periode og sitt syvende år i rollen som forbundsleder. I en normaluke reiser han inn til Oslo mandag og hjem til Karmøy

PORTRETT

Radiografer og stråleterapeuter spiller en svært viktig rolle i helsevesenet, det bør synliggjøres mer, sier Bent R. Mikalsen

Hold Pusten 2/2022

torsdag kveld. Skal man dømme ut fra hvor tidlig han er på kontoret i Rådhusgata og hvor lange kvelder han sitter, trives han ikke spesielt godt alene i den lille leiligheten han disponerer ved Sofienbergparken sentralt i Oslo. – Du er forbundsleder på syvende året. Savner du noen ganger å jobbe som radiograf? – Ja, jeg savner klinikken fra tid til annen. Det er en egen dynamikk i røntgensystemet. Og jeg ser tilbake på tiden ved Haugesund sjukehus som veldig bra. Det var et godt arbeidsmiljø med en balansert kjønnsblanding og et godt klima for faglig utvikling. – Hva var den største overgangen for deg da du gikk fra å være MR-radiograf til å bli forbundsleder? – Jeg måtte sette meg inn i mye. Særlig var dette med nasjonale retningslinjer for høyere utdanning innen helse- og sosialfag, RHETOS, nytt for meg, sier han. RHETOS står for Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. At politiske prosesser tar tid, fikk han også lære seg. – Demokratiske prosesser i Norge tar tid. Når du jobber med å få på plass endringer, tar det kanskje mange år før du er i havn. Man må derfor ha lange perspektiver, og legge utålmodighet litt fra seg, sier han og tar en god slurk av det alkoholfrie ølet. – Man får ikke endra ting kjapt. Og ofte må man si ting ti ganger til myndigheter før man får gehør, fortsetter han og er snar med å understreke at dette ikke bare er negativt. – Det er positivt i det lange løp, det gir stabilitet og gode prosesser.

«Mediene tar ikke hensyn til et så lite forbund. Men vi fikk mye synlighet via streiken.» Et helt menneske

Folk som kjenner Mikalsen fra hans tidlige år i NRF-styret, beskriver ham som rolig og tilbakelent, ikke den som tar gulvet, ingen kampmann. Men han kan være tydelig når han føler at en sak går i feil retning. – Det er viktig å være ærlig, kommenterer han på det. Og han kan bli sint når han mener det

Hold Pusten 2/2022

er på sin plass. For eksempel i fase 3-forhandlingene med Spekter i 2018, da skal han ha frest og vært fly forbanna. Det beskrives som interessant av de som var til stede. Han oppleves altså som en samlende leder, han er kunnskapstørst, skarp, nysgjerrig og spørrende, mener folk vi har snakket med. Han brenner for faget, «du finner ikke mer fagidiot enn ham i organisasjonslivet», sies det. Når vi ber folk om å si noe om hans negative sider, får vi skuffende lite kjøtt på beinet. Beklageligvis, for vi er ikke ute etter et portrett av typen «O, store sol!». Det kan skyldes at folk kvier seg for å kritisere en sittende leder, men det handler kanskje i stor grad om at Mikalsen nyter respekt for sin dyktighet, sin vilje til å få til noe, og for hvordan han har utviklet seg på de seks årene han har sittet som forbundsleder. Han kom jo inn som fersk i rollen, det er en skole i seg selv. Noe småtteri har vi likevel klart å spa frem, slik at vi kanskje kan unngå et rent glansbildeportrett: Språklig har han en tendens til å bruke faste uttrykk på en rar måte, for eksempel putter han inn «som sådan» i tide og utide. Det hender han er påståelig, og han kan være litt for selvsikker, mener noen, han går for eksempel ikke av veien for å begynne en setning med «det dokker ikke forstår, er at …» i en meningsbrytning. Han liker å ha oversikt, men kan bil hakket for detaljorientert, sies det også. Når han mener og vil noe, kan han stå på krava, men det hender også at holdningen han har med seg inn i en diskusjon, ikke er den samme når diskusjonen er over. Han har en tendens til å lese bøker av typen «Napoleon på 150 sider», og siden fremstå som ekspert på temaet. Skjønt han legger ikke skjul på at han har tatt en slik snarvei, og sannsynligvis er det et uttrykk for en genuin interesse for å tilegne seg kunnskap og holde seg orientert. «Å se nyhetene med ham kan være en interessant affære, han har alltid sterke meninger, og det er ikke alltid kommentarene han serverer i sånne situasjoner, egner seg på trykk», blir vi fortalt. I lunsjen på jobb kan han godt lire av seg en blondinevits, særlig når det er flertall av menn rundt bordet. «Mannen er tross alt fra Finnmark,» sier noen til hans forsvar. Og har du ham på tomannshånd,

oppleves han ofte som en lyttende og tilstedeværende person som kan invitere til gode samtaler. Han er, for å si det med Bjørnson, velsignet med et muntert sinn. Han har et stabilt godt humør, og er ikke typen som tar seg selv for alvorlig, tvert imot beskrives han som en mann med sans for humor og glimt i øyet. Når det for eksempel av og til er nødvendig å lette på trykket i forhandlingssammenheng, er det gjerne han som gjør det, rapporterer kolleger i Unio Spekter, der han er nestleder. De trekker også frem at han er løsningsorientert og inkluderende, at han bidrar til å bygge samhold, at han skjønner sin rolle, og at han har god organisasjonsforståelse. Fra samme hold sies det at hans samlende person og evne til å se ting fra flere sider, gjør at han blir lyttet til også utenfor NRF. At han har et ønske om å ivareta andre, kommer også til uttrykk i måten han opptrer overfor NRFs medlemmer på. Han har stor omsorg for medlemmene, og følger gjerne egenhendig opp og sørger for å informere om utviklingen i en sak. «I hvilken annen organisasjon har medlemmene hotline til forbundslederen?» spørres det. Omsorgsbiten gjør seg også gjeldene på privaten: Så snart deres egne barn var ute av redet, tok han og Irene en slektning som trengte fosterhjem, under sine vinger. Når vi ber kona fortelle om hans svake sider, trekker hun frem at han alltid har veldig god tid. Når de skal ut og reise, for eksempel, og hun vil være ute i god tid, blir han gjerne klar i siste liten. – Det er en nødvendighet med tanke på at jeg flyr to-tre ganger per uke, sier han selv om denne egenskapen. Det skal legges til at Irene legger til at han alltid rekker det han skal. Denne evnen til ro var sikkert god å ha da han plutselig satt fast på Feiringklinikken med NRFs forhandlingssjef, og det ikke var utsikter til at det skulle gå noen buss tilbake til Oslo med det første. – Det var vinter og sol, og vi fikk snakket litt med noen tillitsvalgte der, er Mikalsens kommentar til det. – Og vi kom oss hjem, legger han til. Han har også et utpreget konkurranseinstinkt, på quiz med forbundets

PORTRETT

Mye vil endre seg for radiografene i fremtidens helsevesen, for eksempel kan vi vente oss mer fjernstyring av bildediagnostiske tjenester, sier forbundslederen.

Hold Pusten 2/2022

sekretariat, for eksempel, gir han ikke opp, han skal vinne. Og så har han en garasje som visstnok er blitt en gjenganger i samtaler blant venner. – Hvorfor får du aldri opp garasjen? – Det kommer til å skje, sier han og smiler lunt. Det handler om at jeg liker å fikse ting selv, og nå ukependler jeg til Oslo og har ikke all verdens tid til sånt. – Jeg satser på at 2022 blir året da det skjer. Det sies, og bekreftes, at han som yngre styremedlem i NRF en gang var med og «ristet av seg» tidligere forbundsleder og alltid hønemor Anna Pettersen på styretur i utlandet, så gutta kunne ta seg en fest, for så å møte opp et stykke uti første sesjon neste dag. Men det hører til unntakene. Han er en sosial type, og tar seg gjerne en øl, men går aldri over streken, sier nære kolleger i dag. «Han blir med på fest, likevel står han tidlig opp og løper neste dag, noe som setter oss andre i et dårlig lys,» sies det med glimt i øyet fra Unio-hold. Men før han takker for seg utpå kvelden, trekker han gjerne frem gitaren. Det er en lidenskap han har. Lenge var han gitarist i et band som spilte coverlåter innen 60- og 70-tallsrock. Høydepunktet i musikkarrieren kom da de fikk være med og spille på Kulturnatt i Haugesund. Nå er hobbyen for lengst lagt på is, men det hender han klimprer litt for seg selv mens han ser på nyheter i leiligheten i Oslo. Alltid på

Nær familie beskriver Bent R. Mikalsen som en snill og kjærlig far og betsfar (det er blitt to barnebarn hittil). Blant de øyeblikkene han setter mest pris på i livet, er når han sitter klokken 07.00 om morgenen på kjøkkenet på Karmøy. Da er det bare han, kaffekoppen og radioen. Han er også veldig glad i sol og varme, og ferierer gjerne i Hellas og Spania. Men selv når han er på ferie i varmen, er han alltid på med tanke på jobb. Som da Irene skulle ta seg en drink i baren på Syden-ferien, og han «bare skulle sjekke en mail», det varte og rakk, men ingen Bent Ronny dukket opp, – Jeg har ansvar for å svare ut, da blir det fort slik i denne jobben. Det blir en livsstil, sier han.

Hold Pusten 2/2022

Og ferie eller ei, jobbveska er alltid med. Dette henger nok også sammen med hans sterke arbeidsmoral. «Den er enorm og har fulgt ham hele livet», forteller kona. Under pandemien, for eksempel, da han jobbet fra hjemmet på Karmøy, gikk han opp på loftet, der hjemmekontoret er, hver morgen klokken 07.30. Han var bare nede og spiste lunsj, og så opp igjen til det var tid for middag i 17-tiden. Kona forteller at det bare har hendt én gang at han ikke gikk på jobb. Da var han satt ut av spill i to-tre dager på grunn av strekk i ryggen.

«Det vil komme store endringer, men det er radiografer og stråleterapeuter vant til å ta på strak arm.» «Nei, på jobb skal han om han så går med hodet under armen,» sier Irene til Hold Pusten. Denne på-heten kom også tydelig til uttrykk under streiken i fjor. Da kjørte han og sekretariatsleder Thor Eivind Halvorsen i NRF fra sted til sted og traff streikende radiografer. «Det var ganske intenst, vi dro for eksempel fra OUS til Martine Hansens hospital på 30 minutter, da var det lunsj og multitasking i bilen, for det skjedde jo også andre ting som måtte svares ut. Bent Ronny var oppriktig interessert i å treffe flest mulig av våre streikende medlemmer,» sier Halvorsen til Hold Pusten. Streiken ble på flere måter en positiv erfaring for NRF og forbundslederen. Den ga forbundet uventet drahjelp med tanke på synlighet. For mens sykepleierne også i vanlige tider nærmest har direktelinje til Nrk, for å si det med Mikalsen, er det til vanlig nesten umulig for lille Radiografforbundet å bli hørt eller lagt merke til der ute. Mikalsen har selv skrevet en lang rekke kronikker og sendt ut pressemeldinger, for eksempel om presset på bildediagnostikk i helsevesenet generelt, eller om vaksinesituasjonen tidlig i pandemien. – De blir bare sendt ut i intet, det er som oftest null reaksjon, sier han oppgitt. – Mediene tar ikke hensyn til et så lite forbund. Men vi fikk mye synlighet via streiken, fortsetter han. For plutselig ble Mikalsen bedt om å

kommentere lederlønninger i offentlig sektor i Klassekampen, og han ble invitert for å debattere samme tema i Nrks Debatten. Tariff og profesjonsutvikling

Vi har beveget oss ut for fotografering. Solen glitrer, og landskapet på Akershus festning er dekket av snø. Rådhusklokka slår, og forbundslederen mimrer tilbake til da han var her som gardist. Frostrøyken snirkler seg ut av munn og nese for hvert ord og hver pust. Fuglekvitter og fjern trafikksus er alt som høres når rådhusklokka stilner. – Hva er du mest fornøyd med å ha fått til i den perioden du har sittet som forbundsleder? – Vi har fått løfta en viktig tariffsituasjon høyt på dagsordenen i Unio-systemet. Og vi har fått løfta frem våre tanker om profesjonsutvikling for radiografer og stråleterapeuter politisk. – Det er også gledelig at vi har fått på plass en intern spesialistgodkjenningsordning på åtte områder, og at vi har etablert et godt system for opplæring av tillitsvalgte. – Hva blir viktig fremover? – Å få profesjonen mer på kartet, vi spiller en svært viktig rolle i helsevesenet, og det bør synliggjøres mer. – Videre blir det viktig å påvirke politisk med tanke på rolleutvikling og kompetansebehov fremover. Mye vil endre seg, for eksempel kan vi vente oss mer fjernstyring av bildediagnostiske tjenester i fremtiden, sier han og skuer mot fjorden. – Jeg er redd rollen vår vil oppleve mer press, vi må være med og påvirke så fremtidens helsevesen får den kompetansen og sammensetningen som er nødvendig. – Det vil komme store endringer, men det er radiografer og stråleterapeuter vant til å ta på strak arm. – Det har vi gjort de siste 20-30 år, og det skal vi fortsette med. Vi er beredt. n tone.rise@holdpusten.no *Båtsfjord er sammen med Hammerfest Norges største fiskevær. KILDE: SNL

VIGNETT FORBUNDSLEDEREN

Oppgjør i en urolig tid De siste fem årene har vært noen særskilte år tariffmessig. Mye uro i etterkant av 2018 oppgjøret samt en påfølgende pandemi har lagt utfordrende rammer for tillitsvalgte lokalt som sentralt. Teams kan brukes til mye – men ikke til lønnsforhandlinger mellom partene, er en lærdom. Som om det ikke hersker nok usikkerhet i forkant av oppgjøret, så er selve modellen for de norske lønnsforhandlingene, frontfagsmodellen, under press og debatt. Det er åpen uenighet mellom partene på arbeidstakersiden før lønnsoppgjøret. Unio vedtok nylig et krav om at frontfagsmodellen skal praktiseres slik den opprinnelig var ment: At en troverdig ramme fra industrien danner en norm, og ikke et underestimert tak for hele offentlig sektor. Høyskolegruppene i offentlig sektor har to års lønnsmessig etterslep som må tas igjen, sammenlignet med privat sektor. For å få det til trenger man særskilte tiltak for denne gruppen. Vi merker oss at LO med Fagforbundet i spissen ikke er enig i den tilnærmingen som vi har sammen med de andre forbundene i Unio. LO ser på Unios utspill som usolidarisk og er ikke villig til at høyskolegrupper innen for eksempel spesialisthelsetjenestene skal ha en prioritet inn i årets lønnsoppgjør. Lønnsnivået for våre grupper ligger per februar 2022 cirka 30 000 kroner under det som er en gjennomsnittslønn for alle arbeidstakere i Norge. Radiografer og stråleterapeuter sammen med de andre høyskolegruppene i offentlig sektor får lite igjen for de ekstra årene de bruker på utdanning utover videregående skole. Vi ser at praktiseringen av frontfagsmodellen gjennom årene ikke har maktet å forskyve lønnsrelasjonene i favør av dem med lengre utdanning. Det pekes på at dette igjen vil medføre økende problemer med rekrutering til de yrkene med lengre utdanning i offentlig sektor. Norsk Radiografforbund kan ikke vise til at det mangler svært mange radiografer i Norge, og at mange stillinger står ubesatt. Men vi ser at det stadig lyses ut flere

stillinger, og flere avdelinger rapporterer at der er få eller ingen søkere til aktuelle stillinger. Det er i dag omtrent ti ganger flere stillinger utlyst enn for bare et år siden. Fra Sverige og Danmark rapporteres det til dels om reell mangel på radiografer; og vi vet at de skandinaviske landene til dels fungerer som et felles arbeidsmarked for radiografer og stråleterapeuter. Noe er i ferd med å endre seg, og i framskrivinger er det da også forventet at vi trenger flere radiografer i årene fram mot 2035.

«Vi merker oss at LO med Fagforbundet i spissen ikke er enig i den tilnærmingen som vi har sammen med de andre forbundene i Unio.» Foreløpig ingen stor mangel, altså, men likevel – som den spesialiserte gruppen radiografer og stråleterapeuter er, vil vi ha et lavere «knekkpunkt» på når en mangel på kompetanse blir kritisk. Dette ser vi blant annet i at det med stor sannsynlighet vil bli rekrutteringsutfordringer i spesialiserte grupper som for eksempel stråleterapeuter. Blant andre spesialiserte grupper som eksempelvis MR-radiografer ser vi også endringer de senere år: erfarne og kompetente MR-radiografer synes å være etterspurt og ettertraktet i sykehusene. Vi ser det også ved de virksomhetene som er presset på å levere MR-diagnostikk innen de ulike fristene i pakkeforløpene, ja – så er også MR-radiografene tilsvarende presset. Radiografene innen disse tjenestene kan ikke erstattes i en håndvending, vi pleier å si at radiografene er sine egne vikarer. Jo mindre gruppen av spesialister er, jo større arbeidspress vil det innebære for den enkelte når den samme gruppen skal være sine egne vikarer. Det sier seg kanskje selv: En kritisk tjeneste som er presset på personell og ressurser, vil ikke holde over tid. Radiografer

har i tillegg en særskilt plass i strålevernlovgivningen som gjør at vi ikke uten videre kan erstattes av andre yrkesgrupper. Her skiller vi oss fra hvordan rekrutteringsutfordringer løses i for eksempel grunnskolen. Samlet sett er doble vakter og ustrakt bruk av overtid for at tjenestene skal gå rundt, et bevis på at radiografer og stråleterapeuter besitter uunnværlig og kritisk kompetanse for virksomhetene. FAFO-rapporten fra våren 2020 «Mellom menneske og maskin» viste at det å stå i yrket har blitt mer krevende, med økte kompetansekrav og en mer stressende hverdag der ny teknologi og nye pasientgrupper medfører at vi skiller oss fra befolkningen ellers når man sammenligner nøkkelparameter. Spørsmålet er om dagens lønnsnivå er egnet til å lokke de neste generasjoner inn til våre yrker, og om frontfaget skal sette de endelige grenser for lønnsutviklingen til ti tusenvis av ansatte i en stadig mer kompetansedrevet spesialisthelsetjeneste. Det er den utfordringen den norske modellen for lønnsforhandlinger må finne en løsning på. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 2/2022

NOTISER

FAGARTIKKELPRISEN

Får pris for artikkel om brystimplantater og kompresjon Vinneren av Fagartikkelprisen 2021 er kåret. Av med seieren stakk Yasmina Habbachi, Linda Jaha, Noura Hamed, Semanur Tektas, Caroline Hanto, og Solveig Hofvind, som står bak artikkelen «Hvor mye kompresjonskraft tåler brystimplantater?». Juryen, som har bestått av Håkon Hjemly, Trude Camilla Frøseth, Elin Kjelle og Gunvor Gipling Wåde, begrunner sin avgjørelse som følger: Artikkelen er velskrevet, temaet har stor aktualitet, og resultatene kan bidra til mer kunnskap og forskning om mammografiundersøkelser av kvinner med brystproteser. Juryen er også imponert over at artikkelen er basert på radiografstudenters bacheloroppgave, og håper den inspirerer til reye komp oppfølgende forskning om Hvor m ft tåler sjonskra ntater? temaet. la brystimp Vi gratulerer! Du møter vinnerne i neste nummer. FAGA RT

IKKEL

av imp lant som blan atene fore komme t ann forere et biop ved inn imp grep Det er lantatet util si, der nåle n kan hev sikt mam permog det at kom et (11). presjons implant rafi kan vær bryster ater som for e lik for kraften ved en tilders kvinner kvin Eklunds teknikk, nerav bruken med jonen som benytKompres om implant med tross for natu kompres lantater. Tilaten avrlige jons hard lantater gi inne brystimp er grunn teneepå eller eldr kraf mykkvinner ten redu med brystimp implanta t Norge, opererer skade e. den å tåler g av for inkluder e grafi sere fibr implant risiko mammo s ved mye kraft brystimplantater Sammendra flere kvinner fra vestlige land, innebære en mulig norske øse ater som I tillegg kan kt. kap ke hvor fast kelsen undersø Stadig annåelse kvalitet seldvar undersø som blir følge e, kan undersø er deni denne Innledning: studien og kvinnen i to n sma av mammografi, fen (8). innen nua ngen anbefal kg og 20 kg Ifølge for radiogra Målsettikg passet metode kg, 10 kg, 15 t på te kom len til Kre på natu engstelse både bildekvalitet. ert med 5den kan føre til kompresjonskraf pres komprim rlige brys oppnå adekvat gisteret timplan leverand ør) ble jonskraf ftre tes. Dette ert med en ger med å gransket. komprim fra og tene utfordrin t, tate ten mottatt r (8). teneog«vridd» 4 nye kompres implanta 11–18 av implanta radiografene Anbefal 7–8 kvinner og kg for ble ogrammene» fjernet fra «mamm e. Videre jons ble bryskrafDeretter inge ersøkelsog før de blir skadet. on (10 som var det anta jon. t har r om implantater mammografiund og på kompres visuell inspeksj 14 inge : lave ved s etter at standard Metode retene, hverken n refe e en anbefal «exp lle skader før for å etterlign implanta ingene jon av rans er, besk ert opinionskompres kt for eventue er». projeksjoner studien er tuft eller etter ». Kva tene ble undersø bilder og «mammogramm for rive r vide rt før ne fra denne et litet re 20 kg. Implanta ble observe skad i tabeller, g av resultate e, rup at det fore sma overførin eller lekkasje nua blir fremstilt imp len tur ogutvises skjønn ligger ved Resultatene for skade, ruptur ogrammene». lantatet likevel en påfølgen bør Ingen form tilpasses risiko . Det børund lav, men ing av «mamm skader. jonen Resultater: er granskn de synlige ved kom lekk økegjør at kompres tene eller (8). tene ga ingen kvinne som r med. alde presjon. Risi asje fra av implanta av implanta den enkelte Kompresjon ren til lekkasje koen forhold hos Tidruptur, jon, Konklusjon: er imp lige kompres det kan være da lant re grafi, hadde garantit atet til klinisk praksis, lantater, silikon, mammo brystim Brystimp tatene id på fem plantate Søkeord: år, på (8, 13). markedet men de nye r en Figu r 3: Et implant Ifølge leve har økt gara ste implangam rand melt produk atene erstatte øren Me ntitiden (ven stre) ntor blir radiogra og et en beg tets levetid. t ved rup nytt tur inn rensnin Det vil (høy brystet fer kvier seg der pro enfo re) imp dukters g på antall si at det ikke r lantat. kunne til kvinner for å kom ILLUSTRASJONSFOTO: €10ISTOCK tatning år når 00 er primere med gi kun dersom blir gitt som ved rup det gjelnskapsb implant ater økonom tur. Opp ruptur aserte om kom et senere stadiumimp retnings. For å til i sykdomsforl fore kan lantasjo øpet isk Tabell som lede presjonskraf blant annet skyldes linjer mer tasbist nsdatoe kom detand annet 1: Plan to projeksjoner at ope brystimplan av hvertforbryst, t har r av det n. Det inn en ti år to gram rasjon, tatet test skygger for delerdige Kreftre frontbilder for å sikre høy kvalitet offe met fra (cranio-caudal-stråleganging av av brystvevet utgi anestes te går til og for sensitivitet implant , på ge scre gisteret, brystkrentli Trin sten på mammogram i og andCC)blan som følg fter. Derog svulmammografi og to undersøkelsen. aten som imp mene. I tillegg ft i Nor eningpro re nød t skråbildern(mediolatera e med Aktivite l-oblikanlant que-strålega periode e av kap utilstrekkelig kompresjons Brystimplan ge, plan ven ulik ng, MLO) (8). Ved t selkontr tater inneholder kom brystimsaltvann lagt er skad tilaktu atet pres 1 vil gara på ti kraft begrenset fremstilling år fra føre plantater eller silikon (8). Implantater jons imp (6). r innenfo etbenyttes ofte Eklunds kraft saltavnkjertelvevet med teknikk (13). ntie og ved kun dek lant Figur 1 viser mammogram vannsoppløsning har r en Det innebærer Visuell insp asjonsd(9, s.62). vridning åttepres te et ytre skall av mer av ke kom bilder,eksj atoen, komfireon av silikon produk hvor Kom primerte brysterTilmed . og eravanser implantaog mer jon tros presjon fylt med terstatn brystimplan saltvann, ofte er større for iher 2 tatet komprimere tidliger simplantater. s og udie som sterilt tene ing brystimplan fire hvor mens Radiografer kvinnene, samlest silikonimpla en før dige i e kan es oppleve ntater stud tatet Foto har et skall mammograsøk fant mot bak bekreft av silikon ier som graf Dette få diagat slike inngrep e- dyttes fiundersøkelkom (5).erin preskvinner vi svæpå brystveggen risiko for å og er fylt med silikongele. jonskrafmed slik at kjertelvevet gjør g med mtale tyder høyere 3 9-pand førserdeav brystimrede stadium rt få covid-1 foran mobilkam plantater som viste 26% implantatet 1blir Brystimplan t medie-o under et seneretatene for ere på , NOURA komprimere noe eft utfordrende, hvo CC-p kan JAHA tim ytterlig skadet. brys 1 , LINDA være s (figur rate era økt brystkr dråpefort plan rojenostiser harog de brystim (8). mye kan n var NE CHIengstelige uten bli ksjo2) En tater tålerKompresjon eller 1 , CAROLI versus runde,høyere for n 5,3 rupimplantatet. bidrarfor kohorts å skade medmede og de kan ha glatte (4).I YASMINA HABBA UR TEKTAS hve rhar vist at4risikoen til at kjertelvevet eller turemien tudie blant kvinner ruviste 1 tillegg er det 3rt også 38% overflater over en større r per Studien studie enår. (10). I de risiko hosCC-p vistfordeles Derte 2005 for norsk vari HAMED , SEMAN HOFVIN overflate Studien å ble ikke En 100 høyere roje det er. e for oppnå er rapporblant å at redu- tert at silikonimpla 2 SOLVEIG viste også plantat optimal fremstilling imp eft ikke sjansen n n- eksjo sykdommen lantsere brystkr overlappend 5 for tasjonstit,medav i utgjør 90–95% HANTHO , typkjertelvevet. er samme jonntat ater plantat 5 kg kjertelvev, for å dø avav atSlike e imp å utvikle Deteks nter ved OsloMe undersøkelse bevegelsesus kompres alle er (6). er, risiko brystimplan kombrystim 1 Tredjeårsstude CC-p lantat fore karphet, sdenogså plantat plantat av detr kan (14). Siliktidkrevende tatene spredt rojeksjo ijon Norge strålingbrystim kvinner samtmed sten (3). Alle og iograf, Akershu uten brystim + eksp ytreogskal være 2 (5). stråledose implantater er myke imp ongelee med kvinner disse ognmed 6 (6, 8). af 3derm Kunnskap 2021, Brystrad 10 kg når de opereresonering es hos Radiogr komed føre let ved skadlignet n kan laninn, ehus, standard kompres men det omkringligg e som oppdag CC-proje om brystimplan sive petanse lekk til lekk undersøkelse mammografi universitetssyk Vedisteret e ellerat svulsten endejon tater ut brystvevet ksjonog bilde+ eksp kan asje men rup takingstekni Kreftreg vi er gjennom endre konsistens 7 kker er derfor nødvendig 15 som følge av en onering professor, det som den fibr . Dersom siliktur, og immunkompres MLO-pro reaksjon på detkginnsatte kall øse Da vil jon fremmedleg ekstraka- kapsele onet jeksjon + eksp emet. silikone esbrystim Det kan føre 8 onering psulær n, har 20 kg til kom Innledning Dersom t legg dannelse av en fibrøs opererer inn e seg kvinner kapMLO-pro Norge, sel rundt silikonimpla presjon omkring silik onet rt i brys ruptur. Stadig flere inklude ntatet jeksjon ikke lekk + eksp (11). Direkte liggend iske tvevet. vestlige land, 9 skade eller5traume kosmet one te er plantater i det som e ring kg mot brystet kan også gjen fibrøse de hyppigs kalles 2). MLO-pro en av presjon medføre endretkom Mangleutført (1, akaI år kapsele nom den intr hvor det er konsistens jeksjon + eksp på brystimn, har psulær som blir nde 10 onering plantatet10(11). at antall vi synnsk inngrepene risiko forhelsetilkun kg rup En studie kompres fra 2013 viste at MLO-pro apsg Statens skade plantat er,run tur (3). skade forårsaket av jon + av 2000 ansloved mam brystim jeksjon nlag om kirurgiske ekspone haddemografi brys instrumentimnylig 11 15 kg plan ter under (3). En ring kvinner som av 50 000 innleggelse kan kom av brystimplan Vridning føre til tater taFigur ant tene var årsakenpres jon + 2: Eklunds teknikk var i underk at man av impl til 51–64% ekspone (8). av rupturene 12 antat ge 20 kg i brystimplan ring i CC-p 20 tater kom (12). Visu i, Videre roje pres kan ruptur ell insp ksjon jon + n til Habbach

EL FAGARTIKK

oppgave er bachelor lagt Artikkelen Hantho har Hold Pusten og Tektas. og Jaha, Hamed 6/2021 bildetaking hjulpet til med har til rette og , mens Hofvind tolking av dataene ne veiledet studente

eksj mam mogram on av mer

grammer

Figur 1: Mammo sjon (7).

ekspone 20 kg både i CC– og MLO-pro ring implanta kompres implantater tene etter jon + med innlagte og kompres ekspone bryster jon ring

jek-

av begge

Hold Pusten

Hold

6/2021

Pusten 6/20

RADIOGRAF MED MR KOMPETANSE BILDE-RS Radiograf, Vestre Viken Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken, seksjon Ringerike søker ny medarbeider. Vi søker etter en faglig dyktig og engasjert radiograf med MR kompetanse. Seksjon Ringerike er en del av Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken. Avdeling for bildediagnostikk er fordelt på Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, inklusive Hallingdal Sjukestue på ÅL. I tillegg er Brystdiagnostisk senter og Nukleærmedisinsk seksjon lokalisert i Drammen. Ringerike sykehus har blant annet 1 MR, 2 CT, 1 ultralyd lab, 1 gjennomlysnings lab og 3 generelle fulldigitale labber; der en CT lab og en konvensjonell lab er stasjonert på Hallingdal Sjukestue. Avdelingen er full digitalisert med Carestream PACS/RIS. Arbeidsoppgaver - Radiograffaglige oppgaver - Seksjonen utfører undersøkelser/prosedyrer innen CT, MR, gjennomlysning, ultralyd og konvensjonell røntgen Kvalifikasjoner - Autorisasjon som radiograf - Radiograffaglig erfaring og MR kompetanse - Gode språkferdigheter i norsk skriftlig og muntlig - Personlig egnethet og engasjement vil bli vektlagt

Nettkongress i Wien

Elin Kjelle er ECR har blitt hardt rammet av covid-19-pandemien. for øvrig nyansatt Kongressen ble avlyst i 2020 og gjort om til en som vitenskapelig online-affære i 2021. I mars i år fant det sted en redaktør i Hold online kongress, og det skal i tillegg arrangeres en Pusten. fysisk kongress i midten av juli. I ECR Overture, som er navnet på den nettbaserte biten, fant vi til sammen syv nordmenn på programmet. Elin Kjelle fra USN var en av dem, og hun presenterte sin forskning på prosjektet med fjernstyring av CT ved Hallingdal sjukestue. Prinsippet er at radiograf fjernstyrer CT fra røntgenavdelingen i sykehuset på Hønefoss og at ambulansepersonell posisjonerer pasient i CT-gantry og gjør de nødvendige forberedelser lokalt. Dette genererte noen spørsmål om kompetanse og om oppgavedeling til paneldiskusjonen, og Kjelle pekte på en del utfordringer omkring dette i sitt svar. Prosjektet pågår fortsatt, da man ønsker å inkludere flere pasienter før man evaluerer og eventuelt ser på hvordan dette kan bli fast praksis. HÅKON HJEMLY

Hold Pusten 2/2022

Personlige egenskaper - Evne til å kunne arbeide selvstendig og fungere godt i team - Være fleksibel, strukturert og nøyaktig - Mestre arbeid i hektiske situasjoner og være ansvarsbevisst - Liker å holde seg faglig oppdatert - Bidrar til et godt arbeidsmiljø Vi tilbyr - Godt arbeidsmiljø og hyggelige kollegaer - Utfordrende og variert arbeid - For tiden turnus arbeid 35,5 t/uke - Lønn i henhold til gjeldende overenskomst Søknadsfrist 24. april, kontaktperson Karoline Pedersen, radiografleder, tlf: 414 64 244

GJØR KLOKE VALG

Kloke valg i praksis Forskere ved NTNU står i samarbeid med Aleris Røntgen og Unilabs Norge bak et prosjekt som har til hensikt å redusere bruken av radiologiske undersøkelser med lav nytteverdi. VED EIVIND RICHTER ANDERSEN, STIPENDIAT VED NTNU, FREDRIK NOMME, MEDISINSK SJEF I UNILABS NORGE, GREGOR JAROSCH VON SCHWEDER, MEDISINSK SJEF I ALERIS RØNTGEN), INGRID BRANDSÆTER, STIPENDIAT VED NTNU), ELIN KJELLE (POST.DOC. VED NTNU) OG BJØRN MORTEN HOFMANN, PROFESSOR VED NTNU I Norge har bildediagnostiske under-

søkelser en sentral rolle i helsevesenet. Dette medfører et høyt forbruk av radiologiske tjenester, noe som bør komme pasientene til gode. Riksrevisjonen pekte i 2017 på en betydelig variasjon i bruk av radiologiske tjenester (1), noe som kan tyde på et over- eller underforbruk av tjenester. Videre har internasjonal litteratur anslått at mellom 20 og 50 prosent

av radiologiske tjenester kan representere lavverditjenester (2, 3), definert som tjenester som gir lite eller intet utbytte for pasienter, eller der risiko for skade overstiger sannsynlige fordeler (4). Både under- og overforbruk av undersøkelser, inklusive undersøkelser av lav verdi, er en utfordring for den enkelte pasient, for fagfolk og for helsetjenesten. I 2018 lanserte Den norske legeforening kampanjen Gjør kloke valg etter mønster fra den internasjonale kampanjen Choosing Wisely. I dag er til sammen tolv organisasjoner, deriblant Norsk Radiografforbund, tilsluttet kampanjen, som har som formål å motvirke unødvendig og potensielt skadelig medisinsk aktivitet, særlig med tanke på overutredning, overdiagnostikk og overbehandling. For eksempel har Norsk radiologisk forening

bidratt med seks anbefalinger til undersøkelser som generelt bør unngås. Forskere ved NTNU har i samarbeid med Aleris Røntgen og Unilabs Norge etablert forskningsprosjektet Improving Radiological Services (IROS), som har til hensikt å redusere bruk av radiologiske lavverditjenester for å frigjøre ressurser til undersøkelser og prosedyrer med høy nytteverdi for pasientene. En forskningsgruppe vil i denne forbindelse innføre et tiltak rettet mot følgende tre undersøkelser beskrevet i Gjør kloke valg: • Unngå MR lumbosacralcolumna ved korsryggsmerter uten varselsymptomer av kortere varighet (4-6 uker) • Unngå MR caput ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer • Unngå MR kne ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops eller låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring. Fra 1. mai 2022 vil innholdet i henvisningene vurderes opp mot de anbefalte

Undersøkelse

Problemstilling

Berettiget hvis:

Varselsymptomer

MR lumbal/ lumbosacralcolumna

Korsryggsmerter

• Konservativ behandling er forsøkt og kirurgi overveies • Varighet < 4-6 uker med varselsymptomer ELLER • Varighet > 4-6 uker

• Feber • Andre infeksjonstegn • Historie på skade • Nylig spinalpunksjon • Ledsagende allmennsymptomer • Tilkommet vannlatingsvansker • Andre alvorlige eller økende nerveutfall

MR caput

Hodepine

Hodepine med varselsymptomer

• Akutt debut • Raskt økende frekvens og alvorlighet • Hodepine som vekker pasienten • Svimmelhet • Tap av koordinasjon • Nytilkommet nerveutfall • Sykehistorie med cancer eller immunsvikt • Parestesier • Brenning • Stikking • Prikking • Kløe • Nummenhet • Maurkryping

MR kne

Fremre knesmerter

• Forsøkt fysikalsk behandling uten bedring • Hydrops • Låsning/klikking i leddet

Hold Pusten 2/2022

TUNGT Å JOBBE? Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale. MR kne ved fremre knesmerter trekkes frem som en av undersøkelsene som bør unngås dersom pasienten ikke har hydrops eller låsning, eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring. ILLUSTRASJONSFOTO: IKONOKLAST/ISTOCK

faglige kriterier som fremkommer i kampanjen (se tabell 1). Henvisninger som ikke vurderes som berettiget, eller som mangler tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre berettigelsen, vil returneres. Retursvaret vil inneholde en begrunnelse for returen, og en anmodning om å sende ny henvisning med tilleggsinformasjon dersom det skulle foreligge ny klinisk informasjon eller symptomutvikling/varighet som tilsier at kriteriene til berettigelse likevel er oppfylt. Retur av henvisninger er i seg selv ingen ny praksis, men berettigelse vil nå knyttes direkte opp til Gjør kloke valg-kampanjens konkrete kriterier. Slik retur forventes å fungere som en metode for faglig bevisstgjøring og påminnelse hos henviser. De konkrete henvisningskriterier kan benyttes av henviser dersom man er i tvil om en undersøkelse bør gjennomføres og som støtte i møte med pasienter som «krever» å få utført undersøkelser som ikke anses indiserte. Økt press på helsetjenester kan føre til at pasienter med et stort behov for tjenester må vente unødvendig lenge som følge av stor pågang og lange køer. I IROS vil man forsøke å imøtekomme denne utfordringen. n post@holdpusten.no

Referanser: 1. Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøkelse av bruken av polikliniske bildediagnostikk. Oslo2017. 2. Hendee WR, Becker GJ, Borgstede JP, Bosma J, Casarella WJ, Erickson BA, et al. Addressing overutilization in medical imaging. Radiology. 2010;257(1):240-5. 3. Rao VM, Levin DC. The overuse of diagnostic imaging and the Choosing Wisely initiative. Ann Intern Med. 2012;157(8):574-6. 4. Scott IA, Duckett SJ. In search of professional consensus in defining and reducing low-value care. Med J Aust. 2015;203(4):179-81.

Hold Pusten 2/2022

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite. Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside. Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern. Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

FORSKNING

Protoner versus fotoner En studie skal undersøke hvorvidt protonterapi er bedre enn fotonterapi for pasienter med diffust avgrensede hjernesvulster. TEKST: TONE AGUILAR Det finnes nemlig lite forskning på

effekten av protonterapi sammenlignet med vanlig strålebehandling, og det ønsker forskere i Norge og Sverige å gjøre noe med, ifølge Dagens Medisin. – Vi føler oss ganske trygge på at vi skal vise at protoner er like trygt som fotoner for denne pasientgruppen, sier Petter Brandal til Hold Pusten. – Samtidig har vi et klart håp om å vise at protoner gir mindre bivirkninger, og det er på dette området protonene skal vise seg å være fotonene overlegne. Brandal er onkolog og fagansvarlig overlege på området hjernesvulster ved Radiumhospitalet, og han leder PROGLIO-studien som er et samarbeid mellom Norge og Sverige. Halvparten av de norske pasientene som rekrutteres, skal sendes til Sverige for å motta protonterapi mens den andre halvparten skal få behandling med fotoner ved sitt regionale norske sykehus. Etter at oppstarten av prosjektet har blitt utsatt flere ganger på grunn av covid, startet studien opp i januar i år. Den skal inkludere pasienter over en tre-års periode, og pasientene vil bli fulgt opp i 15 år.

Ideell pasientgruppe

Onkologen mener pasienter med diffust avgrensende svulster er den ideelle pasientgruppen å gjøre denne typen studier på. – De fysiske egenskapene til protonene er slik at vi bedre kan avgrense strålebehandlingen til det området vi ønsker sammenlignet med hva vi klarer med fotoner, påpeker han og fortsetter: – Når du har diffust avgrensede svulster og bruker protoner som gir en skarpere avgrensning av stråledosen enn det man har hatt med fotoner, så kan det teoretisk sett medføre at prognosen blir dårligere med protoner enn med fotoner. Han presiserer han ikke tror dette er tilfellet. – Men vi kan ikke vite det, så derfor er hovedhensikten med PRO-GLIO-studien å se på dette slik at vi kan være sikre på at

pasientenes leveutsikter ikke blir dårligere med protoner. Siden protonbehandling er dyrere enn strålebehandling med fotoner, så påpeker han at det også må være en annen grunn til å bruke protoner. – Så det andre delmålet med studien er derfor å se på om man får mindre bivirkninger ved protonterapi, avklarer Brandal. PRO-GLIO-studien skal se på om pasientene selv rapporterer mindre bivirkninger og om man får mindre objektive bivirkninger. – Av de objektive bivirkningene er det først og fremst kognitive bivirkninger vi skal ta for oss, og det vil bli gjort nevropsykologisk testing av alle pasientene, sier han. Mindre aggressive svulster

Alle pasientene som skal inkluderes i studien er operert for hjernesvulst, og de går igjennom MR-undersøkelser med både diffusjon og kontrast. – Vi tar mange dynamiske MR-serier, og bruker både T2 og FLAIR, indikerer Brandal. Han forklarer videre det har lite for seg å studere langtidsbivirkninger ved de mest aggressive gliomene, glioblastomer, hvor forventet levetid er 15-18 måneder for de som har best prognose. Det er derfor IDHmuterte svulster som ikke er så aggressive og hvor gjennomsnittlig levealder er 8-10 år eller 15 år og mer de skal se på i PRO-GLIO-studien. – Selv om disse pasientene er uhelbredelig syke, så skal de leve i mange år, og da er det av klar interesse å finne ut av om vi kan senke risikoen for langtidsbivirkninger. Stopper brått

Når det gjelder selve strålebehandlingen, så forteller stråleterapeut ved Oslo universitetssykehus, Morten Egeberg Evensen, til Hold Pusten at pasientene som deltar i studien og som får fotoner, får standardbehandlingen og samme type doseplan som alle pasienter med denne typen hjernesvulster.

Evensen har jobbet som stråleterapeut siden han var ferdig utdannet radiograf i 2006, og i 2014 deltok han på sitt første kurs i protonterapi som var organisert av European Society for Radiotherapy and Oncology (ESTRO). Siden har han vært engasjert i protonterapi, og han har deltatt i flere studier rundt strålebehandling. Nå er han også engasjert i PRO-GLIO-studien. – Til daglig har jeg fagansvar for strålebehandling av sentralnervesystemet og barn ved Radiumhospitalet, forteller han. – Så mange av pasientene som er aktuelle for PRO-GLIO-studien, faller under mitt fagområde og er pasienter jeg jobber med hver eneste dag. For pasienter med den type svulster som inkluderes i studien, sier han det er vanlig med 30-33 strålefraksjoner og 1,8 gray per fraksjon. – Og det er det samme antallet behandlingsoppmøter både for de som får fotonog protonterapi, sier han. Behandlingene gir også den samme dosen. – Vi har de samme målsetningene for doser til tumor, avklarer stråleterapeuten. – Men hvordan dosen fordeler seg utenfor tumor, er det som er den store forskjellen mellom de to strålemodalitetene. Evensen poengterer at fordelen med protoner er at de stopper brått, og at man derfor får veldig lav eller ingen stråledose når man er forbi målvolumet. – Fotoner stopper teoretisk sett aldri, men de vil halveres ved avstand og fortsette ut av pasienten, hvilket betyr at det på baksiden av svulsten som skal stråles, fortsatt kan settes en del dose, sier han. – Jobben min ved vanlig doseplanlegging er, kort sagt, å finne ut hvordan jeg skal få mest mulig dose til målvolumet og minst mulig dose på utsiden. En lur tyvstart

Stråleterapeuten synes både fotoner og protoner er spennende, og han sier det er spesielt interessant å være med og kunne bygge opp et nytt behandlingstilbud til pasientene. – Og så har vi et veldig godt og inkluderende miljø på Radiumhospitalet hvor jeg føler at vår kunnskap som stråleterapeuter blir veldig verdsatt av andre profesjoner, og det er klart det inspirerer til å være med og

Hold Pusten 2/2022

Petter Brandal.

Morten Egeberg Evensen.

bidra i forskningsstudier som dette, fremhever han. – Og selv om en har jobbet med protonterapi i mange år, så er det mange ting som er uutforsket, og man må gjøre litt nybrottsarbeid hvilket alltid er givende. At de i forbindelse med PRO-GLIOstudien skal sende pasienter til Sverige, ser han på som en tyvstart med protonterapien i Norge. – Det gir oss mulighet til å lære hvordan de gjør ting i Sverige, og vi kan dra nytte av erfaringene deres i oppstarten av protonanleggene i Norge, uttaler han. – Det skaper et godt samarbeid mellom landene som jeg tror er sunt og bra. At de gjennom studien dessuten kan se hvordan de i Sverige løser doseplanleggingen for stråleterapi, tror han også kan inspirere til å øke kvaliteten i planene for strålebehandling. – For i stråleterapien er det veldig mange måter og veier fram til en god behandlingsplan, presiserer han. – Og en god behandlingsplan er som regel et kompromiss mellom dose til tumor og dose til friskt vev. Hva som er det beste kompromisset, er alltid vanskelig å avgjøre og noe vi diskuterer fram og tilbake. Brandal trekker også fram samarbeidet med Sverige som en av studiens positive bivirkninger. – Det er bra at vi i Norge og Sverige får harmonisert behandlingen, både innad i de to landene og mellom dem, sier han. – Blant annet bør vi bli flinkere til å definere det området som skal strålebehandles og til å definere nærliggende organer som ikke bør ha mer enn en viss dose, såkalte risikoorganer. Og ikke minst må vi få laget et oppfølgingsopplegg som pasientene vil ha nytte av også i framtiden når denne type pasienter ikke inkluderes i studie. Legen håper derfor at studien skal

kunne bidra til å sette mer søkelys på rehabilitering av pasientene.

FOTO: CISCO

Hold Pusten 2/2022

FOTO: PRIVAT

Samvalg i vinden

Videre påpeker han at kunnskapen studier som denne bidrar med, er viktig med tanke på at pasient og lege i fellesskap skal kunne ta det beste behandlingsvalget. – Jeg tror pasientene vekter ting ulikt, sier han og skisserer et scenario hvor man for eksempel i framtiden får kunnskap om at protoner ved en spesifikk diagnose gjør at pasienter lever bedre, men kortere mens de kanskje lever lenger og muligens litt dårligere med fotoner. – Noen tenker at de heller vil leve bedre og kortere, og de vil derfor velge protonbehandling. For andre vil det være viktigere å leve lenger og kanskje litt dårligere, så de vil heller ha behandling med fotoner,. – Dette med samvalg med pasienten er i vinden, og med mer kunnskap vil vi kunne utvikle verktøy for at pasientene i framtiden skal kunne delta i beslutningsprosessen på en helt annen måte og med en helt annen evidens enn hva man kan i dag. I framtiden tror han imidlertid at protonterapi kommer til å ta over for fotonterapi på mange områder. – Spesielt gjelder dette for hjernekreft, og det er fordi protonterapi har overlegne dosimetriske egenskaper sammenlignet med fotonterapi, presiserer onkologen. – Så når vi får muligheten til å bruke protonterapi flere steder i verden, kommer vi til å foretrekke protoner fremfor fotoner. Vil finne flere og flere

Evensen ser for seg at fotoner og protoner i framtiden vil være to likeverdige behandlingstilbud hvor vi kan velge det som er best. – Spørsmålet alle nå prøver å få svar på, er hva som er best behandling for de ulike pasientene, sier han.

Og her kommer de store studiene inn i bildet, PRO-GLIO-studien deriblant, for å svare på dette. – Jeg tror vi vil finne flere og flere pasienter som har nytte av protonterapi, og så vil det være noen pasienter som ikke har nytte av det, og hvor foton faktisk er bedre, mener stråleterapeuten. At færre pasienter i Norge i dag blir sendt til protonbehandling enn de som burde ha hatt det, mener han er klart. – Fordi det er en omstendelig prosess å sende dem til utlandet, og de siste to årene med covid har gjort det enda vanskeligere. Han ser derfor frem til at protonanleggene i Norge kommer i drift. – Jeg tror det blir veldig bra å kunne velge det som er best for pasienten uten å tenke på logistikken med å sende dem utenlands, sier han. Må vite hvor det bråstopper

Og som stråleterapeut gleder han seg til at protonanlegget er på plass ved OUS. – Det er veldig stor interesse hos oss for protonterapi, forteller han og legger til at stråleterapeuter generelt har god forståelse av protoner. – Men spisskompetansen for å jobbe direkte med det, det har vi ikke ennå. I 2022 skal de riktignok ansette folk og begynne å bygge opp kompetansen. – Vi har snakket med de som jobber med selve behandlingsdelen ved det danske protonsenteret i Århus, og der beregner de et halvt års tid med opplæring før man kan begynne å bruke utstyret, sier han. Videre trekker han frem at til tross for at mye av planleggingen er den samme ved fotonog protonterapi, så kreves det høyere presisjon når man skal jobbe med protoner. – Fordi protoner er mye mer følsomme for forandring, så må man være mer nøye. – For der hvor fotoner blåser gjennom det meste, så vil protonene bråstoppe. Og det at de stopper så brått, gjør at vi må vite hvor de bråstopper, slik at de ikke bråstopper for seint eller for tidlig. Evensen poengterer at protonpasientene nok må følges opp mye nøyere enn pasienter som får fotoner. – Endringer hos pasienten kan påvirke dosefordelingen ganske mye mer enn ved fotoner, så vi vil nok i større grad måtte ta nye undersøkelser av pasientene underveis i behandlingen og måtte gjøre korreksjoner i planene, presiserer han. n post@holdpusten.no

FORSKNING

UL mot plastsøppel I et EU-prosjekt får ultralyd en viktig rolle med hensyn til å rense havet for plastsøppel. TEKST: TONE AGUILAR

Forsknings- og innovasjonsprosjektet

In-no-plastic ledes av Sintef, men er et samarbeid mellom flere europeiske land. Ifølge Gemini.no er målet å gjenvinne inntil 90 prosent av plastsøppel i havet. En av utfordringene med å samle inn plastsøppel er at mye av det er svært små partikler som mikroog nanoplast. Og i prosessen med å samle inn disse partiklene har de utviklet en ultralydteknologi kalt Separaptor, som sammen med flokkuleringsmidler og en trommel skal samle opp og sile ut denne typen plastsøppel i vann. Lager et nettverk

Bak utviklingen av ultralydteknologien står det tyske selskapet Nanobay. – Separaptor-teknologien støtter flokkuleringsmidlene og gjør at de kan arbeide mer effektivt, sier Matthias Bischoff i Nanobay til Hold Pusten. UL-teknologien i seg selv sier han at fungerer ved at ultralydbølger lager en type nettverk som det forurensende vannet ledes gjennom. – Mikroplast og andre partikler skyves langs nettverket og samles ved enkelte knutepunkt hvor flokkuleringsmidlene som tilsettes vannet, fungerer som et bindemiddel, forklarer Bischoff.

– Med andre ord er den klebrige effekten av flokkuleringsmiddelet mer konsentrert, og partiklene blir større på grunn av at de flokker seg og de blir på en størrelse som gjør at de kan fjernes i en trommel. Han sier videre at ultralyd utøver en sterk kraft på mikroog nanopartiklene siden de er så små, og dette uten at vannstrømmen hindres. – Frekvensen og tettheten av ultralyden kan tilpasses ulike bruksområder, påpeker han. Robot og pant

Blant produktene som inneholder mikroog nanoplast, er munnbind, og In-noplastic-prosjektet kan imøtekomme et potensielt problem som følge av koronapandemien hvor brukte munnbind kommer på avveie og havner i havet. I tillegg til ultralyd, flokkuleringsmiddel og trommel så skal det i prosjektet prøves ut en robot som fungerer med kunstig intelligens som skal samle plastavfall langs strender og et pantesystem for plast hvor de som plukker plastsøppel, får gaver og rabattkuponger. Prosjektet startet i oktober 2020 og skal vare i tre år. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2022

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbunds FoU-stipend 2022

Norsk Radiografforbund mener det er verdifullt og ønskelig at våre medlemmer gis muligheten til fordypning og utviklingsarbeid som kan bidra til tjenesteutvikling samt profesjonsutvikling innen våre fagområder. Stipender til forsknings og utviklingsarbeid (FoU)er derfor et viktig virkemiddel som er ment å støtte opp om FoU arbeide i de enkelte virksomhetene.

For 2022 er det totalt avsatt kr 200 000 til forsknings og utviklingsarbeid og forbundsstyret har vedtatt følgende fokusområder for 2022: l Faglige prosjekter innen strålevern, berettigelse innen bildediagnostikk, metode- og kvalitetsutvikling samt innovasjon innen bildediagnostikk, kunstig intelligens innen radiografi og stråleterapi. l Prosjekter som omhandler kompetansehevende tiltak som har kvalifisert NRF medlemmer til nye roller og der tiltak har bidratt til økt effektivitet, innovative løsninger samt økt kvalitet i helsetjenestene.

Søknadsfrist: 15. mai 2022 med tildeling i september 2022. Den som søker stipend må være à jour med kontingentinnbetalingen samt må ha vært medlem i minst et år. Det vises ellers til retningslinjer for tildeling av stipend, om krav til dokumentasjon på hva en søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om det søkes støtte fra andre instanser. Merk søknaden «FoU-stipend 2022» Søknadsskjema og retningslinjer finnes på www.radiograf.no. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Norsk Radiografforbunds utdanningsstipend 2022 Utdanningsstipend er et medlemstilbud for deg som medlem av Norsk Radiografforbund. Stipendene er ment å være et supplement og en støtte til de som er i et utdanningsløp. For 2022 er det avsatt kr. 100.000 i budsjett øremerket utdanningsstipend og det kan søkes støtte til videreutdanninger og mastergradsstudier. Ved tildeling vil studieretninger innen sentrale fagområder som radiografi, beskrivende radiograf, ultralyd, stråleterapi og nukleærmedisin, samt ledelse innen de nevnte fagområder, vektlegges

SOMMERVIKAR RADIOGRAF HALLINGDAL SJUKESTUGU BILDE-RS Seksjon Ringerike, Vestre Viken Vi søker sommervikar, med mulighet til forlengelse av vikariatet. Avdeling for bildediagnostikk er fordelt på Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, inklusive Hallingdal Sjukestue på ÅL. I tillegg er Brystdiagnostisk senter og Nukleærmedisinsk seksjon lokalisert i Drammen. Det er en CT lab og en konvensjonell lab som er stasjonert på Hallingdal Sjukestugu. Avdelingen er fulldigitalisert med Carestream PACS/RIS Det er per i dag foreløpig 1,5 årsverk knyttet til Bildediagnostikk på Ål. Radiografene på Ål er underlagt seksjonsleder Bilde Ringerike. Arbeidsoppgaver - Utførerradiograffaglig arbeid med teknikker for billedtaking. - Utøver strålevern. - Ivaretar pasientens behov for omsorg og pleie. - Bidrar til forsvarlig og effektiv pasientbehandling. - Samarbeider med lege og utfører evt. delegerte oppgaver. - Administrerer forordnede legemidler i henhold til retningslinjer for legemiddelhåndtering. - Underviser og veileder studenter, kollegaer og annet personale. - Deltar i nærliggende oppgaver ved behov - Samarbeider i seksjonen/avdelingen/sykehuset for å bidra til et godt sosialt og faglig miljø. Kvalifikasjoner - Autorisasjon som radiograf - Radiograffaglig erfaring foretrekkes Personlige egenskaper - Gode samarbeidsevner - Være fleksibel, strukturert, nøyaktig og kunne arbeide selvstendig - Være løsningsorientert og ta initiativ - Personlig egnethet vil bli vektlagt

Den som søker stipend må være ajour med kontingentinnbetalingen og ha vært yrkesaktiv medlem i minst et år. Det vises til retningslinjer for tildeling av stipend, om krav til dokumentasjon på hva en søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om det søkes støtte fra andre instanser.

Vi tilbyr - Godt arbeidsmiljø og hyggelige kollegaer - Utøvelse av radiograffunksjonen og andre nært tilhørende oppgaver. Tett samarbeid med poliklinikken, legevakt, sengepost og legesentre i Hallingdal - Lønn ihenhold til gjeldende overenskomst - Ål har et rikt kulturtilbud, og ligger sentralt ved Bergensbanen

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på www.radiograf.no. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Søknadsfrist 24. april, kontaktperson Karoline Pedersen, radiografleder, tlf: 414 64 244

Søknadsfrist: 15. mai 2022 med tildeling i juni 2022.

Hold Pusten 2/2022

KRONIKK

Stråleterapeuters kompetanse i en europeisk kontekst – hvordan ligger vi an? AV EIVIND RICHTER ANDERSEN, STIPENDIAT OG STRÅLETERAPEUT, ANNA GULLHAUG, UNIVERSITETSLEKTOR, OSLOMET OG ERIC SUNDQVIST, UNIVERSITETSLEKTOR OG STUDIEKOORDINATOR VED VIDEREUTDANNINGEN I STRÅLETERAPI, OSLOMET Det finnes mange betegnelser på en strå-

leterapeut. I litteraturen brukes blant annet therapeutic radiographer, radiation therapist eller radiation therapy technologist (1). Nylig ble tittelen radiation therapist innlemmet i ESCOs klassifiseringsliste over profesjoner i Europa. Interessant nok klassifiseres denne som technicians and associate professionals, mens (therapuetic) radiographers klassifiseres som health professionals (2-4). Dette vitner om en manglende harmonisering av stråleterapeuters kompetanse i Europa. SAFE EUROPE-prosjektet har til hensikt å adressere nettopp manglende harmonisering ved å undersøke og identifisere sprik og mangler i ferdigheter som kreves for at stråleterapeuter skal kunne utføre sitt arbeid på tvers av landegrenser (5). Prosjektgruppen publiserte nylig en artikkel (heretter kalt studien) hvor kompetansenivå til stråleterapeuter som arbeider ved linearakseleratorer ble undersøkt gjennom intervjuer av ledere, stråleterapeuter og undervisningspersonell (1). Studien peker på noen viktige områder hvor kunnskapshull kan representere en trussel for pasientsikkerheten. I denne kronikken vil vi diskutere den norske stråleterapiutdanningens oppbygning mot et utvalg sentrale funn i studien. Grunnlaget fra Norge baseres i hovedsak på rapporten «Evaluering av videreutdanning i stråleterapi ved OsloMet – storbyuniversitetet» (6). Kompetanse og pasientsikkerhet

Stråleterapi er et fag i rask utvikling. Utstrakt bruk av bildeveiledet stråleterapi (IGRT), overflateveiledet stråleterapi (SGRT) og forestående bruk av adaptiv stråleterapi stiller store krav til stråleterapeuter ved behandlingsapparatene. Tekniske ferdigheter innen eksempelvis bildeopptak og bildeverifikasjon sammen med anatomisk kunnskap er essensielt.

Dette er SAFE Europe Safe and free exchange of EU radiography professionals across Europe (SAFE Europe) er et Erasmus+-finansiert forskningsprosjekt med flere samarbeidspartnere som har som mål å undersøke hva som kreves av stråleterapeutene for at de skal utføre sin profesjon, og dette sett i sammenheng med utdanningen som tilbys over hele Europa. Et mål er å identifisere forskjellene mellom ferdighetene og utfylle disse slik at nivåforskjellene kan utjevnes. Les mer om dette på safeeurope.eu.

Videre fører mer presis behandling til bruk av høyere stråledoser, gjerne i kombinasjon med annen behandling. Dette gir mer kompliserte behandlingsforløp, noe som fordrer høykompetente stråleterapeuter som kan vurdere pasienters gjennomføringsevne (complience) og identifisere, samt følge opp, bivirkninger og komplikasjoner. I et pasientsikkerhetsperspektiv er manglende harmonisering av kompetanse svært bekymringsfullt. Vi anser dette som problematisk av flere grunner: 1) Andre yrkesgrupper vil ha ulik (og kanskje en misforstått) formening om stråleterapeuters kompetanse, noe som kan vanskeliggjøre samarbeid. 2) Stråleterapeuter vil ha ulike ansvarsområder i ulike land. 3) Manglende harmonisering av kompetanse vanskeliggjør internasjonalt samarbeid. 4) manglende harmonisering av profesjonstittel vanskeliggjør overføring av eksempelvis forskningsresultater til en norsk kontekst. 5) manglende mulighet for arbeidsmobilitet innenfor Europa. Utdanning i Norge og EU

Utdanningen til stråleterapeut er varierende innen EU, både med henblikk på utdanningens lengde og innhold (7). Selv etter endt utdanning på tilsynelatende samme utdanningsnivå er stråleterapeuters kompetanse svært varierende (7). I Norge er utdanningen til stråleterapeut ett års fulltids videreutdanning (60 ECTS) etter fullført bachelorgrad i radiografi (6). Videreutdanningen i stråleterapi har fire teoretiske emner som dekker et bredt spekter av faglige områder (se tabell 1). I tillegg kommer et eget praksisemne som dekker to praksisperioder på totalt åtte uker. Hvert emne bygger på det foregående. Dette er ment å imøtekomme det brede ansvarsområdet som en stråleterapeut i

Norge har, og inkluderer både planlegging og gjennomføring av strålebehandling, informasjon til pasienter før og under behandling, samt identifisering og oppfølging av bivirkninger (6). I Norge gjennomføres om lag 85 prosent av strålebehandlingen poliklinisk (8). Stråleterapeutene vil derfor representere den daglige kontakten med spesialisthelsetjenesten, og fungerer som et bindeledd mellom pasient og andre profesjoner innenfor helsevesenet (6). I Europa kan utdanningsveien til å bli stråleterapeut være et rent stråleterapiutdanningsforløp eller en kombinasjonsutdanning som inkluderer eksempelvis bildediagnostikk og stråleterapi (1, 7). De fleste respondentene i studien mente at utdanningen burde være på minimum bachelor-nivå (EQF6. Se for øvrig tabell 1 over EQF-nivå). Likevel beskriver studien et utdanningsprogram i Tyskland på EQF4-nivå og et kombinasjonsprogram (stråleterapi, bildetaking og elektrofysiologi) i Polen på EQF5-nivå (7). Stråleterapiundersøkelsen 2021 viste imidlertid at det er bred enighet blant norske ledere om at stråleterapiutdanningen i Norge burde økes til mastergradsnivå (EQF7) (10). Norske ledere ønsker altså stråleterapeuter med adskillig høyere kompetansenivå enn det som tilbys av enkelte land i Europa. Derfor planlegges det for at videreutdanningen i stråleterapi skal kunne inngå i den planlagte masterutdanningen i helse og teknologi (HETEK), slik at det kreves få ekstra studiepoeng for å kunne oppnå en mastergrad. Dog vil det fortsatt være mulig å kun ta ettårig videreutdanning i stråleterapi uten å gjennomføre en full masterutdanning med tilhørende masteroppgave. Sammenlikning av stråleterapeuters kompetansenivå kan imidlertid ikke gjøres ut fra utdanningsnivået alene, da teoretisk innhold, mengde stråleterapi

Hold Pusten 2/2022

ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN

Emne

Beskrivelse

STRÅL 6010

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap om strålebehandling; klinisk fysikk, dosimetri, apparatlære og kvalitetssikring.

STRÅL 6020

Emnet omhandler generell og spesiell onkologi samt kommunikasjon med og omsorg for kreftpasienter, med spesiell vekt på de omsorgsbehov som er relevant under strålebehandling.

STRÅL6110

Emnet omhandler behandlingsopplegg, behandlingsplanlegging, vurdering av strålebiologiske effekter samt kvalitetssikring i stråleterapi.

STRÅL6200

Emnet består i sin helhet av et prosjektarbeid som omhandler et relevant tema innenfor stråleterapifaget.

og klinisk praksis er svært varierende innen europeiske lands utdanningssystemer (1). Kritisk tenkning

Ulik evne til kritisk vurdering ble i studien trukket frem. Stråleterapeuter har varierende autonomi i beslutningssituasjoner og kompetanse i bildeverifikasjon og anatomi, noe som kan føre til at kritisk tenkning hos stråleterapeuter ikke oppfattes som et viktig kompetanseområde (1). Dette vurder vi som svært bekymringsfullt. IGRT og adaptiv strålebehandling fører til at en rekke viktige

Hold Pusten 2/2022

valg må tas i behandlingssituasjonen, og kritisk tenkning og iverksettelse av tiltak vil være avgjørende for en god og sikker pasientbehandling. En stor fordel med den den norske programplanen for videreutdanning i stråleterapi er at hele stråleterapiprosessen vektlegges sterkt, hvor både planlegging, utføring og kvalitetssikring av behandling har stort fokus. Emnet strålebiologi og behandlingsplanlegging er eksempelvis om lag dobbelt så stort i antall studiepoeng i Norge sammenliknet med Danmark og Sverige (6). Det er vår mening at en solid

basiskunnskap innen planlegging, gir bedre stråleterapeuter ved behandlingsapparatene. Dette anses som viktig da god kjennskap til behandlingsplaner, risikoorganer og marginer gjør at norske stråleterapeuter kan gjøre velfunderte prioriteringer ved bildeverifikasjon, forutse mulige bivirkninger og således gi adekvat informasjon til pasienter, samt identifisere systematiske avvik og fremme ideer om mulige forbedringer ved fremtidige behandlingsopplegg. Det er altså grunn til å tro at en norsk stråleterapeut som arbeider med behandling, har en dypere forståelse rundt slike aspekter enn

KRONIKK

Tabell 1: European Qualification Framework (EQF) (9).

EQF 4

Fullført videregående opplæring

EQF 5

Fagskoleutdanning

EQF 6

Bachelorgrad

EQF 7

Mastergrad

EQF 8

Doktograd (ph.d., dr.philos)

stråleterapeuter fra våre naboland. Samtidig sikrer grunnutdanningen som radiograf god kompetanse innen ulike bildemodaliteter og bildefremstilling. Norske stråleterapeuter har dermed et godt grunnlag til kritisk å vurdere viktige aspekter for avlevering av sikker behandling, og står godt rustet til å ta gode avgjørelser, både selvstendig og som en del av et tverrfaglig team. Forskning og utvikling (FoU)

Studien trekker frem at manglende forskningskompetanse representerer en trussel for pasientsikkerheten, spesielt med tanke på evnen til å erverve og implementere ny kunnskap (1). I Radiografforbundets yrkesetiske retningslinjer heter det i §2.2: Radiografen bidrar til kontinuerlig fagutvikling og forskning, og følger de regler og prinsipper som gjelder for slik virksomhet (11). Dette vil i større grad kunne imøtekommes dersom videreutdanningen løftes til mastergradsnivå, noe som som nevnt etterlyses av norske stråleterapiledere (10). Nyutdannede stråleterapeuter i Norge synes imidlertid ikke å være interessert i drive FoU-arbeid tidlig i karrieren (6). Dette samsvarer med funn fra studien hvor det blir opp til den enkelte om man skal øke sin kompetanse etter endt utdanning (1). At opprettholdelse av fagkompetanse og formidling av fagkunnskap blir tilfeldig, er problematisk. Samtidig beskrev samtlige intervjuobjekter i den norske evalueringen at de ikke følte seg kompetente til å drive frem egne prosjekter (6). At videreutdanningen legges til masternivå, kan bidra til at flere stråleterapeuter tar mastergrad og øker sin forskerkompetanse. Dette vil være viktig for opprettholdelse av god og trygg pasientbehandling, for videre fag- og profesjonsutvikling, samt for best mulig bruk av utstyr og kvalitetssikring av arbeidsmetoder. Dette fordrer imidlertid at den enkelte avdeling har en plan for hvordan slik kompetanse skal benyttes og hvordan kunnskapsformidling skal foregå.

Et helhetlig fokus

Norske ledere ønsker økt helhetlig fokus på pasienten, spesielt med tanke på palliasjon og komorbiditet, samt bedre kunnskaper innen geriatri og kommunikasjon (6). I studien ble også farmakologi beskrevet som dårlig dekket i studieprogrammene i EU. Noen anså farmakologi som svært viktig for å få en helhetlig forståelse av en onkologisk pasient, mens andre vurderte farmakologi som mindre viktig da det ble ansett som «sykepleiestoff» (1). I Norge dekkes formell kompetanse i farmakologi av grunnutdanningen. Videre gis det innføring i prinsippene ved onkologisk farmakologi (for eksempel kjemoterapi, immunterapi, strålesensitizere) ved videreutdanningen i stråleterapi. Det vil være naturlig å i større grad implementere farmakologi som ledd i en holistisk tilnærming til multimodal behandling av den onkologiske pasient. Opprettholdelse av ikke-teknisk kunnskap bør sikres for å bidra til god pasientoppfølging, og for at stråleterapeuten skal kunne opprettholde sin funksjon som bindeledd til andre profesjoner. En stadig utvikling av legemidler og behandlingsmetoder fordrer kontinuerlig oppdatering av kunnskap. Slik kunnskapsoppdatering vil være en kontinuerlig prosess som bør settes i system og kvalitetssikres, for på denne måten å unngå at tilegning av kunnskap blir tilfeldig. Oppsummering

En norsk stråleterapeut har en rekke ansvarsområder, noe som krever høy kompetanse. Det er vår mening at den norske stråleterapiutdanningen danner et godt grunnlag for ivaretakelse av disse områdene ved behandlingsapparatet, sammenliknet med funn beskrevet i studien. Videreutdanningen i stråleterapi må sammen med fagmiljøene tilrettelegge for vedlikehold og videreutvikling av kunnskap og ferdigheter i tråd med utviklingen av faget, både på tekniske og ikke-tekniske

områder. Det er et stort behov for å harmonisere profesjon og utdanning i Europa, og SAFE-Europe-prosjektet er et viktig steg i riktig retning. Prosjektet vil kunne gi en mer enhetlig profesjonsforståelse, sikre rett kompetanse, og åpne muligheter for en sikker arbeidsflyt av stråleterapeutressurser på tvers av landegrenser. Vi må ha en felles forståelse av rolle og kompetanse for å sikre en god og sikker pasientbehandling. n post@holdpusten.no

Referanser

1.Couto JG, McFadden S, McClure P, Bezzina P, Beardmore C, Hughes C. Competency level in radiotherapy across EU educational programmes: A cross-case study evaluating stakeholders’ perceptions. Radiography (Lond). 2022;28(1):180-6. 2.European comission. European skills/Competences, qualifications and Occupations - Radiographer 2022 [cited 2022 09.03.2022]. Available from: https:// ec.europa.eu/esco/portal/occupation?uri=http%3A% 2F%2Fdata.europa.eu%2Fesco%2Foccupation%2F7 639a601-6db0-41ed-9fb0-813d9b8beb05&conce ptLanguage=en&full=true#&uri=http://data.europa. eu/esco/occupation/7639a601-6db0-41ed-9fb0813d9b8beb05. 3.European comission. European skills/Competences, qualifications and Occupations - Radiation therapist 2022 [cited 2022 09.03.2022]. Available from: https://ec.europa.eu/esco/portal/occu pation?uri=http%3A%2F%2Fdata.europa. eu%2Fesco%2Foccupation%2Fe139b0a3-3bc54c33-bfbf-51ac20ac12fa&conceptLanguage=en&f ull=true#&uri=http://data.europa.eu/esco/occupation/ e139b0a3-3bc5-4c33-bfbf-51ac20ac12fa. 4.European comission. European skills/Competences, qualifications and Occupations - Therapeutic radiographer 2022 [cited 2022 09.03.2022]. Available from: https://ec.europa.eu/esco/portal/occupation ?uri=http%3A%2F%2Fdata.europa.eu%2Fesco% 2Foccupation%2Fa9e54177-a185-404d-b6e615663d31137e&conceptLanguage=en&full=tr ue#&uri=http://data.europa.eu/esco/occupation/ a9e54177-a185-404d-b6e6-15663d31137e. 5.SAFE Europe. Safe and free exchenage of EU Radiography professionals across Europe 2022 [05.02.22]. Available from: https://www.safeeurope. eu/. 6.Malinen E, Degerfält, Jan, Schellhorn ER. Evaluering av videreutdanningen i stråleterapi ved OsloMet – storbyuniversitetet. Oslo; 2019. 7.Couto JG, McFadden S, McClure P, Bezzina P, Camilleri L, Hughes C. Evaluation of radiotherapy education across the EU and the impact on graduates’ competencies working on the linear accelerator. Radiography (Lond). 2021;27(2):289-303. 8.Levernes S DL, Danielsen T, Heikkilä IE. Stråleterapi i Norge - Generelle trender 2001-2015. DSA-rapport 2019:03. Østerås: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet; 2019. 9.Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 2014 [11.02.22]. Available from: https://www. regjeringen.no/contentassets/e579f913fa1d45c2bf2219afc726670b/nkr.pdf. 10. <NRF Stråleterapiundersøkelsen 2021.pdf>. 11.Norsk Radiografforbund. Yrkesetiske retningslinjer for radiografer 2021 [05.02.22]. Available from: https://www.radiograf.no/files/2021/11/30/Etiske_ retningslinjer_for_radiografer_2021.pdf.

Hold Pusten 2/2022

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: TROND BERGERSEN

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 23. mai, skriv «Kryssord HP 2» i emnefeltet. NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig lodd, fra og med denne gang er premien tre «Flax for livet». På side 35 finner du løsningen på kryssord nummer 1 22 og du ser hvem som vant.

Hold Pusten 2/2022

FAGARTIKKEL

Forskning på bedre utnyttelse av beskrivende radiografer

Denne artikkelen ble først publisert i tidsskriftet Radiography og gjengis med tillatelse.

Det er gjennom mange år godt dokumentert at beskrivende radiografer tyder og rapporterer muskel- og skjelettrøntgenbilder på sammenlignbart nivå med radiologer. En ny slik studie kan derfor synes unødvendig da den virker å slå inn åpne dører. Men de fleste studiene som slår fast at beskrivende radiografer holder mål, baserer seg på røntgenundersøkelser av traume-/akuttpasienter og ikke i like stor grad på undersøkelser henvist av allmennpraktikere/fastleger. Dette er trolig også en årsak til at man flere steder i Storbritannia ser begrensninger på omfanget av beskrivende radiografers praksis basert på henvisningskilde, pasientalder og anatomisk område. Denne artikkelen baserer seg på en robust forskningsundersøkelse i Storbritannia hvor man undersøkte nettopp hvordan beskrivende radiografer presterer sammenlignet med konsulterende radiologer i tyding og rapportering av røntgenbilder av muskel- og skjelett som er henvist fra fastleger. I Storbritannia er det stor mangel på både radiologer og radiografer, og det nasjonale helsevesenet i Storbritannia (NHS) har utredet og funnet behov for 500 flere beskrivende radiografer de neste fem årene. Økningen i bruk av beskrivende radiografer er en del av en helhetlig strategi for å levere kostnadseffektive økninger i rapporteringskapasitet. Beskrivende radiografer som fullt ut utnytter omfanget av opplæring og kunnskaper, skal bidra til å maksimere effektiviteten. HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Agreement in the reporting of General Practitioner requested musculoskeletal radiographs: Reporting radiographers and consultant radiologists compared with an index radiologist G. CAIN a, , L.J. PITTOCK b, K. PIPER b, M.R. VENUMBAKA a, M. BODOCEANU a a Radiology Department, Colchester Hospital, Turner Road, Colchester CO4 5JL, UK b Faculty of Medicine, Health and Social Care, Canterbury Christ Church University, North Holmes Road, Canterbury CT1 1QU, UK

ARTICLE INFO Article history: Received 9 October 2021 Received in revised form 5 December 2021 Accepted 7 December 2021 Available online xxx

Keywords: X-ray Musculoskeletal Reporting Radiographer Radiologist Agreement

ABSTRACT

Introduction: This study assessed the inter-observer agreement of reporting radiographers and consultant radiologists compared with an index radiologist when reporting General Practitioner (GP) requested musculoskeletal radiographs. The potential effect of discordant reports on patient management and outcome was also examined. Methods: Three reporting radiographers, three consultant radiologists and an index radiologist reported on a retrospective randomised sample of 219 GP requested musculoskeletal radiographs, in conditions simulating clinical practice. A speciality doctor in radiology compared the observers’ reports with the index radiologist report for agreement and assessed whether any discordance between reports was clinically important. Results: Overall agreement with the index radiologist was 47.0% (95% CI, 40.5e53.6) and 51.6% (95% CI, 45.0e58.1) for the consultant radiologists and reporting radiographers, respectively. The results for the appendicular and axial skeleton were 48.6% (95% CI, 41.3e55.9) and 40.9% (95% CI, 27.7e55.6) for the radiologists, and 52.6% (95% CI, 45.2e59.8) and 47.7% (95% CI, 33.8e62.1) for the radiographers, respectively. The difference in overall observer agreement between the two professional groups with the index radiologist was not statistically significant (p ¼ 0.34). Discordance with the index radiologist’s reports was judged to be clinically important in less than 10% of the observer’s reports. Conclusion: Reporting radiographers and consultant radiologists demonstrate similar levels of concordance with an index radiologist when reporting GP requested musculoskeletal radiographs. Implications for practice: These findings contribute to the wider evidence base that selected radiographers with appropriate postgraduate education and training are proficient to report on musculoskeletal radiographs, irrespective of referral source. © 2021 The College of Radiographers. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

Hold Pusten 2/2022

Introduction

A chronic shortage of consultant radiologists and sustained increases in demand for radiology services represent a persistent challenge for the National Health Service (NHS).1 Demand is anticipated to grow substantially over the next 5 years during the Covid-19 recovery phase.2 Alternative strategies used to help manage reporting shortfalls, such as outsourcing and autoreporting, bring their own challenges. In the United Kingdom £193 million was spent on outsourcing/insourcing in 2019, which the Royal College of Radiologists calculated as the equivalent of the combined salaries of more than half of the existing radiologist workforce.3 Auto-reporting may be an appropriate tool for managing workloads in limited circumstances, such as follow-up images for fracture clinic patients, but wider use risks missed or delayed diagnoses.4 In 2003 the Department of Health introduced the skills mix initiative to help meet the rising demand for diagnostic services; this included the delegation of reporting activities to appropriately trained radiographers.5 While the widespread use of reporting radiographers has increased reporting capacity,3 there is still significant regional variation in their use,4 and limitations placed on their scope of practice.6–8 The value of skills mix initiatives has been recognised in a recent NHS England report2 which has estimated an additional 500 reporting radiographers will be needed over the next 5 years to help meet demand. In 2014 the scope of practice of musculoskeletal reporting radiographers at a large District General Hospital (DGH) was extended to include General Practitioner (GP) referrals, with the intention of improving report turnaround times and reducing outsourcing costs. It has been argued that reporting GP radiographs is a more complex task than accident and emergency (A&E) reporting where a binary decision about the presence or absence of a fracture is often all that is required.9 Furthermore, GP radiographs are normally only seen by the reporting practitioner hence it is vital the reports produced are accurate and meet requisite standards. In the absence of explicitly defined standards, acceptable reporting performance is typically assessed by comparison with the performance of the average competent practitioner.10–12 There is definitive evidence that reporting radiographers can accurately report musculoskeletal radiographs in clinical practice at a level comparable to consultant radiologists.13–15 However, these studies were primarily focused on the interpretation of musculoskeletal radiographs in the A&E/trauma context. Although there is strong evidence from the academic setting to support the reporting of non-A&E/ GP radiographs by radiographers in an examination environment, 16 there is limited research in the clinical setting.9 A robust research study was, therefore, undertaken to substantiate radiographer performance in GP reporting to ensure no loss of quality from the delegation of this task. Aim and objectives

The aim of this study was to determine whether reporting radiographers report GP requested musculoskeletal radiographs with a similar level of proficiency as consultant radiologists, in clinical practice conditions. The primary objective was to assess the inter-observer agreement of radiographers and radiologists compared with an index radiologist; the

Hold Pusten 2/2022

secondary objectivewas to examine the potential effect of discordant reports on patient management and outcome. Method

Study design, setting and ethical approvals A prospective quasi-experimental observer agreement study was performed using a non-inferiority approach. The study took place in a single department of radiology within a NHS DGH in the East of England. Ethical approvals were obtained from the Faculty of Medicine, Health and Social Care, Canterbury Christ Church University and the local Research and Development department. The study was classified as service evaluation therefore full NHS Research Ethics Committee approval was not required. Each participant was given a participant information sheet relevant to their role in the study. Informed consent was obtained from all participants prior to data collection. Sample size To calculate an appropriate sample, estimates were required for the expected percentage agreement of the two groups with the index radiologist, any postulated difference between them and a non-inferiority margin.17 Robinson et al.18 estimated variability of 9 - 10% between consultant radiologists when interpreting A&E musculoskeletal radiographs. The complexity of GP reporting, with wider range of descriptive and interpretative observations, is likely to result in greater inter-observer variability. Brealey et al.9 found consultant radiologists reported A&E radiographs more accurately than GP radiographs, 86% (95% Confidence Interval (CI): 82e89) and 77% (95% CI: 72e81), respectively. To the author’s knowledge, no previous study has compared the performance of reporting radiographers, with clinical experience reporting GP radiographs, with that of consultant radiologists. There is no evidence of a difference in performance between reporting radiographers and radiologists when reporting A&E requested musculoskeletal radiographs15 or chest radiographs.19 On these grounds, the assumed percentage agreement was 77% for both professional groups with a 10% non-inferiority margin. Based on these assumptions a sample of 219 examinations was required to adequately power the study to detect a difference between the two groups, if one existed (Appendix: sample size calculation). Case selection All GP requested X-ray examinations of the appendicular and axial skeleton were eligible for inclusion which reflects the local practice of the reporting radiographers. No exclusions were made on the basis of patient age or the technical adequacy of the radiographs (Table 1). In order to infer how well the observers can report all GP radiographs it was necessary for the sample to be reflective of the typical clinical case-mix.20-22 The radiology information system was interrogated for GP requested X-ray examinations across all hospital sites for the 2018 calendar year. The proportion of each anatomical regionwas quantified and used to calculate the number of cases required for each area, using a system adapted from Neep et al.22 (Fig. 1). To account for seasonal effects on the prevalence of different types of pathology the data were further stratified by time. Using the random number

FAGARTIKKEL G. Cain, L.J. Pittock, K. Piper et al.

Radiography xxx (xxxx) xxx

Table 1 Table 1 Inclusion and exclusion criteria for case selection. Inclusion and exclusion criteria for case selection. Criteria G. Cain, L.J. Pittock, K. Piper et al. Modality

Inclusion

Exclusion Radiography xxx (xxxx) xxx All other imaging modalities (e.g. computed tomography, magnetic resonance imaging, ultrasound, ﬂuoroscopy) Contrast studies Visceral examinations (e.g. chest and abdomen)

Plain X-ray

Table 1 Inclusion and exclusion selection. Anatomical region criteria for case Musculoskeletal examinations (appendicular and axial skeleton) Criteria Inclusion Referral source General practice Modality Plain X-ray

Anatomical region

Exclusion Sources other than General practice (e.g. accident and emergency, minor injuries, All other imaging modalities (e.g. computed tomography, magnetic resonance inpatient, outpatient) imaging, ultrasound, ﬂuoroscopy) Contrast studies Visceral examinations (e.g. chest and abdomen) 9,13,23,25-27 to who made the observer reports. For the purposes of comparison,

Musculoskeletal examinations

18,19,28,29

expert observers when reporting radiographs, and this (appendicular axialselected skeleton)for function in Microsoft Excel (2010) casesand were each Referralreproducibility source General practice limited adversely affects diagnostic accuracy.30 A 3-month period until the quota for each anatomical regionwas double/triple blind consultant radiologist report would provide a 19,31,32 filled. approach, a random sample GP radiographs but isof costly in terms of more Using reliablethis reference standard stratified anatomical region and timethan was generated. time andbyresources. Therefore, rather measure reporting

been a single consultant radiologist report. While this is a pragmatic way to approximate diagnostic accuracy for training reports and audit purposes, the use of a single expert and report as of gist agreed on the presence, location, type a reference standard has limited validity whenoptions: assessing the abnormality and recorded one of the following to who made the observer reports. Forobservers the purposes of comparison, performance of highly experienced as there is no the arbiter knew which report was produced by the index Agreed normal: both reports agree the examination is normal; independent verification of disease status. Indeed, there isradiolconogist. The arbiter judged whether observer radiolo Agreed abnormal: both reportsthe agree on alland the index abnormalities siderable variation between expert observers when reporting gistpresent; reports agreed on the presence, location, and type of 18,19,28,29 radiographs, and this limited reproducibility abnormality and one of the following options: Undercall: therecorded observer report fails to identify anyadversely of the ab.30 affects diagnostic accuracy A double/triple blind consultant normalities cited in the index radiologist report; Agreed normal: both agree thereliable examination is some normal; Partial undercall: thereports observer fails to identify of radiologist report would provide areport more reference stan Agreed abnormal: both reports agree on all the abnormalities 9,31,32 the abnormalities cited in the index radiologist report, or gives dard1 but is costly in terms of time and resources. Therefore, present; an incomplete description of an abnormality; rather than measure reporting accuracy, the current work assesUndercall: the observer report fails toadditional identify any of the ab Overcall: the observer report identiﬁes abnormalities sednormalities inter-observer agreement in radiologist reporting of GP radiographs for in the index not cited in cited the index radiologist report. report; radiographers and radiologists when compared an some index of Partial undercall: the observer report fails to with identify 35 index radiologist report, or gives the abnormalities citedetinal.the Adapted from Brealey radiologist.

Sources other than General practice (e.g. was accident and emergency, injuries, the arbiter knew which report produced by theminor index radiolinpatient, outpatient) ogist. The arbiter judged whether the observer and index radiolo-

18,19,28,29 expert observers when reporting radiographs, and this accuracy, the current work assessed inter-observer agreement in 30 A limited reproducibility adversely affects diagnostic accuracy. reporting of GP radiographs for radiographers and radiologists Participants double/triple blind consultant when compared with an indexradiologist radiologist.report would provide a Three consultant radiologists and three reporting radiographers more reliable reference standard19,31,32 but is costly in terms of were using aTherefore, convenience sampling The time recruited and resources. rather than approach. measure reporting Reporting radiographers had each completed accredited postgraduate accuracy, the current work assessedaninter-observer agreement in The radiographs were viewed as anonymised teaching ﬁles on reporting ofinGP radiographs for and radiographers and radiologists programme clinical were authorised to inde- in diagnostic monitors inreporting Digital Imaging and Communications when compared with an index radiologist. 33 pendently musculoskeletal from all referral Theradiographs participants provided their Medicine report (DICOM) format. interpretation for each case independently blind to in allcliniother sources. The radiologists were employed as and consultants 24,34 Reporting All musculoskeletal relevant previous interpretations, avoid biases. cal radiology andtoall had related experience reporting The radiographs were viewed as anonymised teaching ﬁles on radiographs were available, but previous reports and imaging from radiographs in clinical practice. The index radiologist had over diagnostic monitors Digital ImagingThe andreports Communications in alternative modalitiesinwere excluded. were entered 33 with subspecialist interest in 13 years’ consultant experience The provided their Medicine (DICOM) format. into pro-forma which contained theparticipants patient demographics (age, musculoskeletal imaging. The arbiter was aand specialty doctor in interpretation each history case independently blind to all other gender) and thefor clinical provided at the time of the request. relevant previous interpretations, to avoid related biases.24,34 radiology with over 6 years’ experience postAll specialisation. radiographs were available, but previous reports and imaging from Assessment of observer agreement alternative modalities were excluded. The reports were entered The arbiter compared the reports from the two professional Test methods into pro-forma which contained the patient demographics (age, groups with those of the index radiologist for agreement. There Agreement orthe accuracy? gender) and clinical history provided at the time of the request. were three reports for each case, an index radiologist report and The measurement of reporting accuracy in image interpretation two participant observer reports. The arbiter had access to the requires a reference standard against which the observer Assessment of observer clinical details for each agreement case but not the radiographs and was blind reports be compared; any disagreements it is assuThe can arbiter compared if the reports from the occur two professional 23,24 groups of the index radiologist forThe agreement. med thatwith the those observer report is incorrect. referenceThere were three reports for each case, an radiologist report and standard used in studies assessing theindex reporting performance of two participant observer reports. The arbiter had access to the radiographers in the clinical practice setting has traditionally clinical details for each case but not the radiographs and was blind

an incomplete description of an abnormality; When the observer and index radiologist reports were judged to Overcall: the observer report identiﬁes additional abnormalities Reporting be discordant no attempt was made to assess which report was cornot cited in the index radiologist report. rect the study was designed agreement accuracy. The as radiographs were viewedtoasinvestigate anonymised teachingnot files on

diagnostic in Digital Adaptedmonitors from Brealey et al.35Imaging and Communications in 33 Assessment of the effect of discordant reports on patient outcome Medicine (DICOM) format. The participants provided their When the observer and index radiologist reports were judged to Most GPs are unable to review radiographic images themselves interpretation forattempt each case blind to allwas other be discordant no wasindependently made to assessand which report corand rely on the report issued to help inform patient management 24,34 interpretations, to avoid related biases. All relevant previous rect as the study was designed to investigate agreement not accuracy. 36,37 Patient management decisions are and therapeutic decisions.

radiographs were available, but previous reports and imaging from

Assessment of the effectwere of discordant on patient alternative modalities excluded.reports The reports were outcome entered into Most GPs are unable to review radiographic images pro-forma which contained the patient demographics themselves (age, gender) and rely on the report issued to help inform patient management and the clinical history provided at the time of the request. and therapeutic decisions.36,37 Patient management decisions are

Figure 1. Quantifying the proportion of cases required for each anatomical region.

Figure 1. Quantifying the proportion of cases anatomical region.for each anatomical region. Figure 1. required Quantifyingfor theeach proportion of cases required

Hold Pusten 2/2022

Reiseforsikring til medlemspris

Ingen egenandel

Familie

Kr 1 049 Én person

Kr 954 • Medlemspris på reiseforsikring til medlemmer av Norsk Radiografforbund • Ingen egenandel • Gjelder i hele verden • Gjelder på reiser inntil 100 dager Flytt reiseforsikringen din i dag! Les mer på www.radiografforsikring.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 11 35 89 eller post@radiografforsikring.no.

Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no

FAGARTIKKEL

G. Cain, L.J. Pittock, K. Piper et al.

Assessment of observer agreement Statistical analyses The arbiter compared the reports from the two professional The percentage agreement reports produced by theand reporting therefore mediated by the GP'sinresponse to the report any between and reports might affect management plans, with and groups with those of the index radiologist for agreement. There variation radiographers the consultant radiologists compared 35,38,39 Therefore, there was patient outcome. were three reports for each case, an index radiologist report andultimately the index radiologist are presented with 95%when CIs.41 The two discordance between the observer and index radiologist reports the two participant observer reports. The arbiter had access to the proportions z-testwas used to measure the significance of any arbiter judged whether this might have a clinically important effect clinical details for each case but not the radiographs and was on patient differences in the agreement rates between the two professional management and outcome. For the purposes of this blind to who made the observer reports. For the purposes of studygroups. analysis was repeated for the expected effectand/ of dis‘patientThis outcome’ was defined as changes in the present comparison, the arbiter knew which report was produced by theor future cordant reports on patient outcome. health conditions of management a patient thatand could be linked to index radiologist. The arbiter judged whether the observer and discordant X-ray reports; for example, death, disability, increased disease severity, pain/discomfort.40 The arbiter recorded whether index radiologist Results discordance was clinically important using musculoskeletal one of the following reports agreed on the presence, location, and type of abnormality A random sample of 219 GP requested radiothree options: and recorded one of the following options: graphs stratified by anatomical region and time was generated. • Agreed normal: both reports agree the examination is normal;� NoTable 2 shows 128 were female, mean age 62.3 (range 10e108); difference: patient management (treatment or advice) is not • Agreed abnormal: both reports agree on all the abnormalities expected and 91 were male, mean age 62 (range 2e91). Fig. 2 illustrates to change and therefore no effect on patient outcome; the present; flow of patients throughdifference: the study. patient The reasons for referral are � Clinically unimportant management may have varied in butTable no likely effect patient outcome; • Undercall: the observer report fails to identify any of the presented 3. The mostoncommon reasons for examinati� Clinically patient would have likely abnormalities cited in the index radiologist report; ons of theimportant upper anddifference: lower limbthe were pain (38.2% and 40.8%) received different management that would affect patient • Partial undercall: the observer report fails to identify some of and trauma (22.5% and 9.0%), respectively. The majority of outcome. the abnormalities cited in the index radiologist report, or gives axial examinations were performed for back pain (31.4%) or an incomplete description of an abnormality; sciatica/radiating pain Table 4 presents the percentage Adapted from Brealey et (12.9%). al.35 • Overcall: the observer report identifies additional abnormaliagreement between the observers’ and the index radiologist ties not cited in the index radiologist report. reports and the expected effect of discordant reports on patient Statistical analyses management and outcome for all Xray examinations with 95% The percentage agreement reports by the reporting Adapted from Brealey et al.35 CIs. Tables 5 and 6 showinthe resultsproduced for the appendicular and agreem radiographers and the consultant radiologists compared with the axial skeleton, respectively. Overall agreement with the index 41 nificant two51.6% proportions radiologistwas are 47.0% presented with CIs. Theand When the observer and index radiologist reports were judged toindexradiologist (95% CI,95% 40.5e53.6) (95% CI, tions th z-test was used to measure the significance of any differences in the be discordant no attempt was made to assess which report was 45.0e58.1) for the consultant radiologists and reporting radio- the exa agreement rates between the two professional groups. This analysis correct as the studywas designed to investigate agreement not was repeated graphers, for respectively. The effect observed difference reports in agreement the expected of discordant on pa-rates aminati accuracy. the two was not statistically significant (z=-0.96, on all t tient between management andgroups outcome. little va p=0.34). For just under 20% of the examinations abnorm the observers’ reports agreed with the index radiologist that Assessment of the effect of discordant reports on patient outcome Results radiolog the examination was normal; and approximately 30% of the Most GPs are unable to review radiographic images themselves some o random sample 219 GP requested musculoskeletal radiotheofobservers’ reports agreed with the index radio- radiogr and rely on the report issued to help inform patient management A examinations stratified by abnormalities anatomical region time of was generated. logist on all the cited.and In terms undercalling, and therapeutic decsions.36,37 Patient management decisions are graphs this did Table 2 shows 128 were female, mean age 62.3 (range 10e108); and there was little variation between the two groups not identify- (z ¼ �1 therefore mediated by the GP’s response to the report and any 91 were male, mean age 62 (range 2e91). Fig. 2 illustrates the flow append ing any of the abnormalities present in the index radiologist variation between reports might affect management plans, and of patients through the study. The reasons for referral are presented 35,38,39 Clin report; however, the radiologists were significantlyofmore likely to ultimately patient outcome. Therefore, when there was in Table 3. The most common reasons for examinations the upper manage partially some of the (z=2.08, p=0.04). discordance between the observer and index radiologist reports and lower limbundercall were pain (38.2% andabnormalities 40.8%) and trauma (22.5% and radiolog 9.0%),Conversely, respectively. majority ofwere axialmore examinations were pertheThe radiographers likely to overcall the arbiter judged whether this might have a clinically important 6.4e14. for back pain (31.4%) sciatica/radiating pain (12.9%). abnormalities; while thisordid not reach the threshold for statis- phers, r effect on patient management and outcome. For the purposes offormed Table presents the percentage the obtical 4significance overall (z=-1.67,agreement p=0.095), between the difference was discord this servers' and the index radiologist reports and the expected effect of study ‘patient outcome’ was defined as changes in the present found to be significant for appendicular examinations (z=-2.35, signific discordant reports on patient management and outcome for all Xdance ( and/ or future health conditions of a patient that could be lin- ray examinations p=0.019). Clinically important discordance (i.e.the likely effect with 95% CIs. Tables 5 and 6 show results foron ked to discordant X-ray reports; for example, death, disability, the appendicular patient management and outcome) between theOverall observer and the patient and axial skeleton, respectively. agreeincreased reports was 8.7% (95% and 9.6% 17.4e28 mentindex with radiologist the index radiologist was 47.0% (95%CI, CI, 5.6e13.2) 40.5e53.6) and again n 51.6%(95% (95%CI, CI,6.4e14.2) 45.0e58.1) for consultant the consultant radiologists and disease severity, pain/discomfort.40 The arbiter recorded whether for the radiologists and reporting (z ¼ 0.6 radiographers, respectively. The observed difference in discordance was clinically important using one of the followingreporting radiographers, respectively. The observed difference in clinically the ind three options: are illus Table 2 • No difference: patient management (treatment or advice) Tabl Demographic characteristics of patients included. reports is not expected to change and therefore no effect on patient Characteristic Value tant lea outcome; Possible Female sex, n (%) 128/219 (58.4) • Clinically unimportant difference: patient management may Age year radiolog have varied but no likely effect on patient outcome; Mean (SD) 62.3 (20.1) commo Range 10e108 • Clinically important difference: the patient would have signific Male sex, n (%) 91/219 (41.6) likely received different management that would affect patient sympto Age year sions r Mean (SD) 62.0 (20.7) outcome. Range

Adapted from Brealey et al.

2e91

servers the bas

SD - standard deviation. 4

Hold Pusten 2/2022

G. Cain, L.J. Pittock, K. Piper et al.

Radiography xxx (xxxx) xxx

Table 3 Reason for X-ray referral provided at the time of the request. Appendicular skeleton (n ¼ 175) Reasons for referral, upper limb Pain Trauma, history Reduced range of movement Bony tenderness Soft tissue swelling Paraesthesia Bruising Deformity Other

n/89 (%)a 34 (38.2) 20 (22.5) 13 (14.6) 4 (4.5) 4 (4.5) 3 (3.4) 2 (2.2) 2 (2.2) 7 (7.9)

Reasons for referral, lower limb (including pelvis) Pain Trauma, history Reduced range of movement/mobility Soft tissue swelling Orthopaedic surgery, history Bony tenderness Stiffness Arthropathy, history Giving way, knee/hip Unable/difﬁcult to weight-bear Crepitus Lump, bony/soft tissue Bruising/discolouration Knee effusion Radiating pain Other Unspeciﬁed

n/223 (%)a 91 (40.8) 20 (9.0) 17 (7.6) 16 (7.2) 11 (4.9) 11 (4.9) 10 (4.5) 8 (3.6) 8 (3.6) 6 (2.7) 3 (1.3) 3 (1.3) 2 (0.9) 2 (0.9) 2 (0.9) 8 (3.6) 5 (2.2)

Axial skeleton (n ¼ 44)

n/70 (%)a 22 (31.4) 9 (12.9) 7 (10.0) 6 (8.6) 5 (7.1) 5 (7.1) 3 (4.3) 2 (2.9) 2 (2.9) 7 (10.0) 2 (2.9)

Reasons for referral Back pain Sciatica/radiating pain Trauma, history Bony tenderness Neck pain Reduced range of movement Paraesthesia Cervical radiculopathy/radiating pain Facial bones pain Other Unspeciﬁed

a A number of patients were referred for more than one reason, appendicular skeleton 100/175 (57%) and axial skeleton 21/44 (48%). All reasons for referral are included in Table 3.

Table 4 Observer agreement and effect of discordant reports on patient management and outcome for reporting all X-ray examinations (appendicular and axial skeleton). Criteria

Agreement with index radiologist Overall agreement, n (%) [95% CI] Agree the examination is normal, n (%) [95% CI] Agree on all abnormalities present, n (%) [95% CI] Undercall, n (%) [95% CI] Partial undercall, n (%) [95% CI] Overcall, n (%) [95% CI] Effect of discordant reports Clinically important difference, n (%) [95% CI] Clinically unimportant difference, n (%) [95% CI] No difference, n (%) [95% CI]

Observers (number of XR examinations)

Values

CR group (n ¼ 219a)

RR group (n ¼ 219a)

103 (47.0) [40.5e53.6] 39 (17.8) [13.3e23.4] 64 (29.2) [23.6e35.6] 26 (11.9) [8.2e16.8] 66 (30.1) [24.5e36.5] 24 (11.0) [7.5e15.8]

113 (51.6) [45.0e58.1] 43 (19.6) [14.9e25.4] 70 (32.0) [26.1e38.4] 23 (10.6) [7.1e15.3] 47 (21.6) [16.5e27.4] 36 (16.5) [12.1e21.9]

�0.96 �0.49 �0.62 0.46 2.08 �1.67

0.34 0.62 0.53 0.65 0.04 0.095

19 (8.7) [5.6e13.2] 55 (25.1) [19.8e31.3] 42 (19.2) [14.5e24.9]

21 (9.6) [6.4e14.2] 49 (22.4) [17.4e28.3] 36 (16.4) [12.1e21.9]

�0.33 0.67 0.75

0.74 0.50 0.45

CR - consultant radiologist; RR e reporting radiographer. a The 3 observers in each group reported 73 separate examinations; a total of 219 for the CR and RR groups, respectively. b Z-test critical value: ±1.96.

Table 5 Observer agreement and effect of discordant reports on patient management and outcome for reporting appendicular X-ray examinations. Criteria

Observers (number of XR examinations)

Values

CR group (n ¼ 175)

RR group (n ¼ 175)

85 37 48 21 53 16

92 39 53 16 36 31

(52.6) [45.2e59.8] (22.3) [16.8e29.0] (30.3) [24.0e37.5] (9.1) [0.6e14.3] (20.6) [15.2e27.2] (17.7) [12.8e24.0]

�0.75 �0.26 �0.59 0.87 2.09 �2.35

0.45 0.80 0.56 0.38 0.04 0.019

12 (6.9) [4.0e11.6] 37 (21.1) [15.7e27.8] 34 (19.4) [14.3e25.9]

�0.22 0.76 0.27

0.83 0.44 0.79

(48.6) [41.3e55.9] (21.1) [15.7e27.8] (27.4) [21.4e34.5] (12.0) [8.0e17.7] (30.3) [24.0e37.5] (9.1) [5.7e14.3]

11 (6.3) [3.6e10.9] 43 (24.6) [18.8e31.5] 36 (20.6) [15.2e27.2]

CR - consultant radiologist; RR e reporting radiographer. 5

Hold Pusten 2/2022

Partial undercall, n (%) [95% CI] Overcall, n (%) [95% CI] Effect of discordant reports Clinically important difference, n (%) [95% CI] Clinically unimportant difference, n (%) [95% CI] No difference, n (%) [95% CI]

FAGARTIKKEL

13 (29.5) [18.2e44.2] 8 (18.2) [9.5e32.0] 8 (18.2) [9.5e32.0] 12 (27.3) [16.3e41.9] 6 (13.6) [6.4e26.7]

CR - consultant radiologist; RR e reporting radiographer. a Non applicable - samples must be � 5 to calculate.

Radiography xxx (xxxx) xxx

Discus

and any ns, and ere was ports the nt effect of this ent and/ nked to ncreased whether ollowing

e) is not utcome; ent may Figure 3. Percentage agreement and clinically important discordance: observer reports compared with the index radiologist report (with 95% conﬁdence intervals).

ve likely patient

delayed or missed cancer diagnosis. Examples of other abnorma-

Figure 2. Flow of patients through the study.

eporting with the portions es in the analysis s on pa-

delayed or missed cancer diagnosis. Examples of other abnormallities cited in the index radiologist report but not reported by the ities cited in the index radiologist report but not reported by the observers’ that may have been clinically important include rotaobservers’ that may have been clinically important include rotator tor disease cuff disease vertebral fractures (10%) and possible cuff (10%),(10%), vertebral fractures (10%) and possible prosthetic prosthetic(7.5%). loosening (7.5%). loosening

The reques agreem rapher the ra 47.0% conco contai radiol observ discor cant. T appro muscu diolog cantly cited i was m should pairs n key e overca discor overca

Table 7 important discordance ratestwo between two groups was not Discussion agreement rates between the groupsthe was not statistically sigDifferences between the observer and index radiologist reports considered ‘clinically important’ nificant (z ¼ �0.96, p ¼ 0.34). For just under 20% of the examinastatistically significant (z=-0.33, p=0.74). Clinically unimportant The main findings of this study are that when reporting GP Abnormalities cited in the index radiologist report not reported by CR and/or RR tions the observers' reportsmanagement agreed with the radiologist that discordance (i.e. patient mayindex vary but no likely requested musculoskeletal radiographs there is comparable theeffect examination was normal;was and25.1% approximately 30% of theand exon patient outcome) (95% CI, 19.8e31.3) agreement between consultant radiologists and reporting aminations the observers’ reports agreed with the index radiologist Possible fracture/swith (appendicular skeleton) 22.4% (95% CI, 17.4e28.3) for the radiologists and radiograpradiographers an index radiologist. The overall agreement Possible bone tumour or tumour-like lesion on all the abnormalities cited. In terms of undercalling, there was hers, respectively; andthe again statistically significantany difference between the radiologists and radiographers with the index Rotator cuff disease little variation between twono groups not identifying of the Vertebral fracture/s was demonstrated p=0.50). The overall agreement radiologist was 47.0% and 51.6%, respectively. While this may abnormalities present(z=0.67, in the index radiologist report; however,ofthe Possible prosthetic loosening the two groups the indexmore radiologist andpartially rates of undercall clinically be considered low concordance, less than 10% of the observers’ radiologists were with significantly likely to Basilar invagination Hip labralwere pathology some of the abnormalities ¼ 2.08, p in ¼ Fig. 0.04). Conversely, the important discordance are(zillustrated 3. Table 7 shows reports judged to contain a clinically important disagrePossible atlantoaxial instability radiographers were more likely to the overcall abnormalities; while the reasons discordance between observers’ reports and the ement: 8.7% and 9.6% for the radiologists and radiographers, Possible spondyloarthropathy this did not reach the threshold forclinically statisticalimportant significance overall Bone metastases index radiologist may have been leading to respectively. The very small observed differences in rates of agre(z ¼ �1.67, p ¼ 0.095), the difference was found to be significant for Failure of orthopaedic fixation a change in patient management and outcome. Possible fractures ement andosteoarthritis clinically important discordance between the two Facet joint appendicular examinations (z ¼ �2.35, p ¼ 0.019). of the appendicular cited in thelikely indexeffect radiologist report groups was not statistically significant. The data do not suggest Calcific tendonitis Clinically importantskeleton discordance (i.e. on patient Total but unreported by the observers were most common any increased risk to patients from appropriately trained radiomanagement and outcome) between thethe observer and thereason index CR - consultant radiologist; e reporting radiographer. for a clinically (25%), and e.g. if9.6% a significant graphers reporting onRRGP requested musculoskeletal radiographs radiologist reportsimportant was 8.7%discordance (95% CI, 5.6e13.2) (95% CI, 6.4e14.2) for the consultant radiologists and reporting radiograbony injury was missed it could cause persistent symptoms or when compared with consultant radiologists. It is interesting phers, respectively. observed difference in clinically important disability. PossibleThe bone tumours or tumour-like lesions requithat the radiologist group was significantly more likely to partidiscordance rates between the two groups was not statistically ring further diagnostic work-up unreported the observers ally undercall some of the abnormalities cited in the index radio-6 significant (z ¼ �0.33, p ¼ 0.74). Clinically unimportant discorwere the second most common reason (17.5%).Working on the logist report while the radiographer group was more likely to dance (i.e. patient management may vary but no likely effect on basis outcome) of worst case such could result overcall some abnormalities. However, this should be interpreted patient wasscenario, 25.1% (95% CI,discrepancies 19.8e31.3) and 22.4% (95%inCI,a G. Cain, L.J. Pittock, K. Piper et al. Radiography xxx (xxxx) xxx 17.4e28.3) for the radiologists and radiographers, respectively; and again Tableno 6 statistically significant difference was demonstrated (z ¼ 0.67, pagreement ¼ 0.50).and The overall agreement two groups with Observer effect of discordant reportsof onthe patient management and outcome for reporting axial X-ray examinations. the index radiologist and rates of clinically important discordance Criteria Observers (number of XR examinations) Values are illustrated in Fig. 3. CR group (n ¼ 44) RR group (n ¼ 44) Z P Table 7 shows the reasons discordance between the observers' Agreement with index radiologist reports and the index radiologist may have been clinically imporOverall agreement, n (%) [95% CI] 18 (40.9) [27.7e55.6] 21 (47.7) [33.8e62.1] �0.64 0.52 tant leading to a change in patient management and outcome. N/Aa Agree the examination is normal, n (%) [95% CI] 2 (4.5) [1.3e15.1] 4 (9.1) [3.6e21.2] N/Aa Possible of the appendicular skeleton cited in16the index Agreefractures on all abnormalities present, n (%) [95% CI] (36.4) [23.8e51.1] 17 (38.6) [25.7e53.4] �0.22 0.83 Undercall, n (%) [95% 5 (11.4) [5.0e24.0] 7 (15.9) [7.9e29.4] �0.62 0.53 radiologist report butCI] unreported by the observers were the most Partialreason undercall, [95% CI] important discordance (25%), 13 (29.5) 11 (25.0) [14.6e39.4] 0.48 0.63 common forn a(%)clinically e.g.[18.2e44.2] if a Overcall, n (%) [95% CI] 8 (18.2) [9.5e32.0] 5 (11.4) [5.0e24.0] 0.90 0.37 significant bony injury was missed it could cause persistent Effect of discordant reports symptoms or disability. Possible bone tumours or tumour-like leClinically important difference, n (%) [95% CI] 8 (18.2) [9.5e32.0] 9 (20.5) [11.2e34.5] �0.27 0.79 unimportant difference, n (%) [95% CI] 12 (27.3) 12 (27.3) [16.3e41.9] 0.00 1.00 sionsClinically requiring further diagnostic work-up unreported the [16.3e41.9] oba N/Aa No difference, n (%) [95% CI] 6 (13.6) [6.4e26.7] 2 (4.5) [1.3e15.1] N/A servers were the second most common reason (17.5%). Working on - consultant radiologist; RR e reporting radiographer. theCR basis of worst case scenario, such discrepancies could result in a

al radionerated. 08); and the ﬂow esented he upper 2.5% and ere per9%). the obeffect of or all Xsults for l agree3.6) and sts and rence in

Non applicable - samples must be � 5 to calculate.

Discussion

Hold Pusten 2/2022 The main ﬁndings of this study are that when reporting GP requested musculoskeletal radiographs there is comparable

ports compared with the index radiologist report (with 95% conﬁdence intervals).

delayed or missed cancer diagnosis. Examples of other abnormalities cited in the index radiologist report but not reported by the observers’ that may have been clinically important include rotator cuff disease (10%), vertebral fractures (10%) and possible prosthetic loosening (7.5%).

cited in the index radiologist report while the radiographer group was more likely to overcall some abnormalities. However, this should be interpreted with caution since the classification of report pairs not in complete agreement was trichotomous based on the key element of discordance, i.e. undercall, partial undercall or overcall. This probably represents a design flaw as in many cases discordant observer reports contained both undercalling and overcalling of incidental/secondary findings and the selection of

Table 7 Differences between the observer and index radiologist reports considered ‘clinically important’ (i.e. would likely affect patient management and outcome). Abnormalities cited in the index radiologist report not reported by CR and/or RR

Possible fracture/s (appendicular skeleton) Possible bone tumour or tumour-like lesion Rotator cuff disease Vertebral fracture/s Possible prosthetic loosening Basilar invagination Hip labral pathology Possible atlantoaxial instability Possible spondyloarthropathy Bone metastases Failure of orthopaedic ﬁxation Facet joint osteoarthritis Calciﬁc tendonitis Total

Total number of occurrences, n (%) CR group

RR group

CR þ RR

5 (26.3) 3 (15.8) 2 (10.5) 2 (10.5) 1 (5.3) 1 (5.3) 1 (5.3) 1 (5.3) 1 (5.3) 1 (5.3) 0 0 1 (5.3) 19

5 (23.8) 4 (19.0) 2 (9.5) 2 (9.5) 2 (9.5) 1 (4.8) 1 (4.8) 1 (4.8) 1 (4.8) 0 1 (4.8) 1 (4.8) 0 21

10 (25) 7 (17.5) 4 (10) 4 (10) 3 (7.5) 2 (5) 2 (5) 2 (5) 2 (5) 1 (2.5) 1 (2.5) 1 (2.5) 1 (2.5) 40

CR - consultant radiologist; RR e reporting radiographer.

with caution since the classification of report pairs not in complete agreement was trichotomous based on the key element of 6 discordance, i.e. undercall, partial undercall or overcall. This probably represents a design flaw as in many cases discordant observer reports contained both undercalling and overcalling of incidental/secondary findings and the selection of just one option by the arbiter was somewhat subjective. A detailed exploration of the differences between the discordant reports could be completed as part of a subsequent analysis. Various published and unpublished studies have assessed the performance of radiographers reporting plain radiographs culminating in a meta-analysis by Brealey and co-workers,15 which included 29,868 examinations from 12 studies. The principal findings were that radiographers report plain radiographs at 92.6% and 97.7% sensitivity and specificity, respectively. However, the included studies were mostly conducted in the A&E/trauma setting. The greater complexity in GP reporting means that the results of this meta-analysis may have limited applicability in this setting. Piper, Paterson and Godfrey16 showed that radiographers at the end of an accredited postgraduate training programme can provide highly accurate reports on musculoskeletal radiographs from A&E and non-A&E sources, such as, General Practice. Using a triple blind consultant radiologist report as the reference standard, the mean accuracy scores for A&E and non-A&E examinations were 93.9% and 92.5%, respectively.However, the study usedmanufactured test banks with a range of pathologieswhich, by design,were not representative of a typical clinical case-mix.20,21 Moreover, the selective removal of ‘difficult’ cases inwhich a consensus reference standard report could not be reachedmay have introduced biaswhichwould be expected to inflate observer performance indices.18 So while it may not be appropriate to generalisemeasures of diagnostic accuracy fromtheir study to clinical practice, this type of assessment is an essential first step in the evaluation of radiographer’s ability to accurately report trauma and non-trauma pathology. Only one previous study has directly compared the diagnostic performance of reporting radiographers and consultant radiologists reporting GP radiographs in clinical practice conditions.9 Using a single consultant radiologist as the reference standard, the radiologists reported the radiographs more accurately than the radiographers, 77% and 73% respectively. In their study the radiographers were not

Hold Pusten 2/2022

authorised to report GP referrals in clinical practice so it could be argued that this was not a fair comparison. Accuracy can be expected to improve over time with clinical experience and expertise.10,42 In our study the observers’ agreement with the index radiologist was marginally higher for the radiographers than the radiologists, but this could be due to chance. However, only around half of the observers’ reports were concordant with the index radiologist reports. This low concordance requires some explanation. In contrast to A&E reporting which generally relates to a limited range of pathology, there is a wider range of possible abnormalities that may be relevant to the clinical question in GP reporting. Increasing the number of descriptive and interpretative observations inevitably increases the frequency of opportunities for disagreement. Comparing reports for agreement was a crucial component of the study and any subjective assessment of agreement is likely to be made with some error, particularly when reports are complex.31,35 Moreover, the criteria used to judge reports’ agreement on the presence, location and type of abnormality were strictly applied by the arbiter because a separate judgement was made about whether discrepant reports would affect patient management. Hence the low concordance found in our study should not be a cause for concern since less than 10% of observers’ reports were sufficiently discordant to be considered clinically important. Brealey and colleagues9 also assessed the effect of discordant GP reports on patient outcome and found that discordant radiographer reports resulted in fewer cases that might adversely affect patient outcome than discordant radiologist reports. The reversewas found in our study, but the difference between the two professional groups was <1% and not statistically significant. There are some limitations to this study. First, the use of an index radiologist to provide the reference report may be regarded as a limitation as on occasions the reports produced may have been wrong. The index radiologist, however, is an experienced consultant with subspecialist interest in musculoskeletal imaging. Second, the study used a single internal arbiter. Ideally, an experienced panel of consultant radiologists from another hospital should have compared the reports for concordance.31 Third, the research was conducted under controlled conditions. The consequent awareness of being studied may have influenced the observers’ reporting behaviour.43 Forth, while there was little observed difference between the two groups there is some

FAGARTIKKEL

statistical uncertainty; the estimates of the 95% confidence intervals reflect some uncertainty about the true differences. Fifth, the trichotomus classification of undercall, partial undercall or overcall is open to error when more than one abnormality is present. Finally, the assessment of a small number of observers at a single site means the study has limited generalisability. Conclusion and implications for practice

This study shows that reporting radiographers and consultant radiologists demonstrate similar levels of concordance with an expert index radiologist when reporting GP requested musculoskeletal radiographs. Furthermore, there was no evidence that discordant radiographer reports pose any increased risk to patient management and outcome than discordant radiologist reports. These findings contribute to the wider evidence base that selected radiographers with appropriate postgraduate education and training are proficient to report on musculoskeletal radiographs, irrespective of referral source. Placing restrictions on the practice of reporting radiographers within the scope for which they have been trained and educated is not supported by the evidence. Unfortunately, limitations on reporting radiographers’ scope of practice in terms of referral source, patient age and anatomical area are still evident in plain radiograph reporting.6e8 Providing reporting radiographers are team working in partnership with radiologists, the only restrictions on practice should be their knowledge and competence.11 NHS England2 has recommended the increased use of reporting radiographers as part of a comprehensive strategy to deliver cost-effective increases in reporting capacity now and over the coming years. Reporting radiographers working at their full scope of practice for which they have been trained and educated should help maximise efficiency. Future research to inform reporting policy could be a cost-benefit analysis to assess whether the reporting of musculoskeletal radiographs from all referral sources by reporting radiographers is a cost-effective alternative to radiologist reporting. Conflict of interest statement

No competing interests to declare. Acknowledgments

The authors are very grateful to the participant observers Dr J.J. Todd, Dr M. Al-Dabbagh, Dr H. Nazir, W. Verrier, J. Parrott and S. Oxley. Without their assistance this study would not have been possible. We thank T. Fry for proof reading this article. Appendix A. Supplementary data

Supplementary data to this article can be found online at https://doi.org/10.1016/j.radi.2021.12.004.

References 1. Nhsbenchmarking.nhs.uk. NHS benchmarking network: radiology project. Available from: https://www.nhsbenchmarking.nhs.uk/projects/radiology; 2019. 2. NHS England. Diagnostics: recovery and renewal. NHS England; 2020. 3. Royal College of Radiologists. Clinical radiology UK workforce census 2019 report. The Royal College of Radiologists; 2020. 4. Care Quality Commission. Radiology review: a national review of radiology reporting within the NHS in England. Newcastle upon Tyne: The Care Quality Commission; 2018 Jul. 5. Department of Health. Radiography skills mix: a report on the four-tier service delivery model. London: DOH; 2003. 6. Snaith B, Hardy M, Lewis EF. Radiographer reporting in the UK: a longitudinal analysis. Radiography 2015 May 1;21(2):119e23. 7. Milner RC, Culpan G, Snaith B. Radiographer reporting in the UK: is the current scope of practice limiting plain-film reporting capacity? Brit J Radiol 2016 Sep;89(1065):20160228. 8. Stevens BJ. A survey assessment of reporting radiographers’ scope of practice in the West Midlands region of the United Kingdom. Radiography 2019 Aug 1;25(3):214e9. 9. Brealey SD, King DG, Hahn S, Crowe M, Williams P, Rutter P, et al. Radiographers and radiologists reporting plain radiograph requests from accident and emergency and general practice. Clin Radiol 2005 Jun 1;60(6):710e7. 10. Robinson PJ. Radiology’s Achilles’ heel: error and variation in the interpretation of the R€ontgen image. Brit J Radiol 1997 Nov;70(839):1085e98. 11. Royal College of Radiologists and the Society and College of Radiographers. Team working in clinical imaging. 2012. 12. Woznitza N, Piper K, Burke S, Patel K, Amin S, Grayson K, et al. Adult chest radiograph reporting by radiographers: preliminary data from an in-house audit programme. Radiography 2014 Aug 1;20(3):223e9. 13. Piper K, Paterson A, Ryan C. The implementation of a radiographic reporting service for trauma examinations of the skeletal system in 4 NHS trusts. NHS Executive South Thames funded research project; 1999. 14. Robinson PJ, Culpan G, Wiggins M. Interpretation of selected accident and emergency radiographic examinations by radiographers: a review of 11000 cases. Brit J Radiol 1999 Jun;72(858):546e51. 15. Brealey S, Scally A, Hahn S, Thomas N, Godfrey C, Coomarasamy A. Accuracy of radiographer plain radiograph reporting in clinical practice: a meta-analysis. Clin Radiol 2005 Feb 1;60(2):232e41. 16. Piper KJ, Paterson AM, Godfrey RC. Accuracy of radiographers’ reports in the interpretation of radiographic examinations of the skeletal system: a review of 6796 cases. Radiography 2005 Feb 1;11(1):27e34. 17. Scally AJ, Brealey S. Confidence intervals and sample size calculations for studies of film-reading performance. Clin Radiol 2003 Mar 1;58(3):238e46. 18. Robinson PJ, Wilson D, Coral A, Murphy A, Verow P. Variation between experienced observers in the interpretation of accident and emergency radiographs. Brit J Radiol 1999 Apr;72(856):323e30. 19. Woznitza N, Piper K, Burke S, Bothamley G. Chest x-ray interpretation by radiographers is not inferior to radiologists: a multireader, multicase comparison using JAFROC (Jack-knife Alternative Free-response Receiver Operating Characteristics) analysis. Acad Radiol 2018 Dec 1;25(12):1556e63. 20. Brealey S, Scally AJ. Methodological approaches to evaluating the practice of radiographers’ interpretation of images: a review. Radiography 2008 Dec 1;14:e46e54. 21. Hardy M, Flintham K, Snaith B, Lewis EF. The impact of image test bank construction on radiographic interpretation outcomes: a comparison study. Radiography 2016 May 1;22(2):166e70.

Hold Pusten 2/2022

FAGARTIKKEL

22. Neep MJ, Steffens T, Riley V, Eastgate P, McPhail SM. Development of a valid and reliable test to assess trauma radiograph interpretation performance. Radiography 2017 May 1;23(2):153e8. 23. Robinson PJ. Plain film reporting by radiographersda feasibility study. Brit J Radiol 1996 Dec;69(828):1171e4. 24. Cohen JF, Korevaar DA, Altman DG, Bruns DE, Gatsonis CA, Hooft L, et al. STARD 2015 guidelines for reporting diagnostic accuracy studies: explanation and elaboration. BMJ Open 2016 Nov 1;6(11). 25. Loughran CF. Reporting of fracture radiographs by radiographers: the impact of a training programme. Brit J Radiol 1994 Oct;67(802):945e50. 26. Carter S, Manning D. Performance monitoring during postgraduate radiography training in reportingda case study. Radiography 1999 May 1;5(2):71e8. 27. Blakeley C, Hogg P, Heywood J. Effectiveness of UK radiographer image reading. Radiol Technol 2008 Jan 1;79(3):221e6. 28. Cockshott WP, Park WM. Observer variation in skeletal radiology. Skeletal Radiol 1983 Aug;10(2):86e90. 29. Tudor GR, Finlay D, Taub N. An assessment of inter-observer agreement and accuracy when reporting plain radiographs. Clin Radiol 1997 Mar 1;52(3): 235e8. 30. Bossuyt PM, Reitsma JB, Bruns DE, Gatsonis CA, Glasziou PP, Irwig LM, et al. The STARD statement for reporting studies of diagnostic accuracy: explanation and elaboration. Ann Intern Med 2003 Jan 7;138(1):W1e12. 31. Brealey S, Scally AJ, Thomas NB. Methodological standards in radiographer plain film reading performance studies. Brit J Radiol 2002 Feb;75(890): 107e13. 32. Piper K. Interpretation of clinical imaging examinations by radiographers: a programme of research. Doctoral dissertation. Canterbury Christ Church University; 2014. 33. Dicomstandard.org. DICOM standard (no date) Available from: https:// www.dicomstandard.org/current. 34. Brealey S, Scally AJ. Bias in plain film reading performance studies. Brit J Radiol 2001 Apr;74(880):307e16. 35. Brealey S, Piper K, King D, Bland M, Caddick J, Campbell P, et al. Observer agreement in the reporting of knee and lumbar spine magnetic resonance (MR) imaging examinations: selectively trained MR radiographers and consultant radiologists compared with an index radiologist. Eur J Radiol 2013 Oct 1;82(10):e597e605. 36. Grieve FM, Plumb AA, Khan SH. Radiology reporting: a general practitioner’s perspective. Brit J Radiol 2010 Jan;83(985):17e22. 37. Royal College of Radiologists. Standards for interpretation and reporting of imaging investigations. The Royal College of Radiologists; 2018. 38. Brealey S. Measuring the effects of image interpretation: an evaluative framework. Clin Radiol 2001 May 1;56(5):341e7. 39. Woznitza N, Devaraj A, Janes SM, Duffy SW, Bhowmik A, Rowe S, et al. Impact of radiographer immediate reporting of chest X-rays from general practice on the lung cancer pathway (radioX): study protocol for a randomised control trial. Trials 2017 Dec;18(1):1. 0. 40. Liu Y, Avant KC, Aungsuroch Y, Zhang XY, Jiang P. Patient outcomes in the field of nursing: a concept analysis. Int J Nurs Sci 2014 Mar 1;1(1):69e74. 41. Wilson EB. Probable inference, the law of succession, and statistical inference. J Am Stat Assoc 1927 Jun 1;22(158):209e12. 42. Waite S, Grigorian A, Alexander RG, Macknik SL, Carrasco M, Heeger DJ, et al. Analysis of perceptual expertise in radiologyeCurrent knowledge and a new perspective. Front Hum Neurosci 2019 Jun 25;13:213. 43. McCambridge J, Witton J, Elbourne DR. Systematic review of the Hawthorne effect: new concepts are needed to study research participation effects. J Clin Epidemiol 2014 Mar 1;67(3):267e77.

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist? Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 1 ble Elise Gautestad, Bergen, vi gratulerer! Tre Flax for livet er sendt deg per snailmail. Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 25.

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3200 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten 1/2020

Hold Pusten 2/2022

MIN ARBEIDSPLASS

Sykehuset Innlandet Gjøvik VED IDA BJØRNSTAD NOREN Velkommen til Gjøvik, også kalt «den

hvite by ved Mjøsa». Denne gangen skal dere få bli litt bedre kjent med oss som jobber ved bildediagnostisk avdeling på Gjøvik sykehus. Men la oss først få presentere Gjøvik by, og kommunene rundt. I Gjøvik bor det ifølge Wikipedia 30 395 mennesker. I mjøskanten har Mjøsas svane tilholdssted, også kalt Skibladner, når den ikke er ute og ferdes mellom mjøsbyene i sommerhalvåret. DS Skibladner er verdens

eldste hjuldamper i rutegående trafikk. Gjøvik ligger sentralt i innlandet cirka to timer unna Oslo med kort vei til skog, fjell og vann. Midt i Gjøvik ligger vakre Gjøvik gård, omringet av blant annet fjellhallen som ble laget i forbindelse med OL i 94, Gjøvik sjokoladefabrikk, vitensenteret, bybadsstua ved mjøsa, båthavn, Hovdebakken, masse forskjellige shoppingmuligheter og et bredt utvalg av spisesteder. Hvis man beveger seg litt utenfor sentrumskjernen, finner man mange

fine turområder som for eksempel Øverbymarka, Vardalsåsen og Totenåsen. Ellers er det verdt å nevne at Gjøvik og omegn har mye å tilby innen musikk og kultur med flere ulike festivaler og sommershow (der er kanskje urbane totninger mest kjent). Høgskolen i Gjøvik, hvor man kan studere blant annet radiografi, ble i 2016 fusjonert med NTNU. Dette er et stadig voksende universitet, med mange muligheter innen blant annet helseyrker. De studentene som er i praksis hos oss, studerer på NTNU Gjøvik.

Hold Pusten 1/2022

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te. hvor dern da Gjøv n det e kan du le r s ik s yke å være r e om adio hus graf . ved

Sykehusfasaden.

Skibladner, Mjøsas hvite svane – Innlandets stolthet. FOTO: VISIT INNLANDET/WIKIMEDIA COMMONS

Bak f.v.: Hanne Henriksveen (assisterende overradiograf) og Stine Linnerud. Foran f.v.: Beate Bråten, Ida Bjørnstad Noren og Maren Braastad.

Hold Pusten 1/2022

Gjøvik sykehus har somatiske og psykiatriske avdelinger, med cirka 130 sengeplasser på somatiske avdelinger og cirka 20 på psykiatriske avdelinger. Vi har rehabiliteringssykehuset Solås like ved og Reinsvoll, som er et større psykiatrisk sykehus i Vestre Toten. Innlandets eneste stråleterapiavdeling ligger også her. Der låner vi CT-maskina en halv dag i uken for å ta i hovedsak polikliniske pasienter. På sykehuset har vi flere sengeposter, både kirurgiske og medisinske. Det er tre sengeposter med generell indremedisin, to kirurgiske sengeposter som behandler pasienter innen ortopedi, gastrokirurgi og overvektskirurgi. Ellers har vi føde-/ barselavdeling, gynekologisk avdeling, intensivavdeling, kreftenhet med sengepost, øre-, nese-, halsavdelig og tann-/ kjeveavdeling. Gjøvik sykehus og Lillehammer sykehus ligger begge i gamle Oppland fylke, og i 2017 ble sykehusene slått sammen til én divisjon, og i 2019 ble de bildediagnostiske avdelingene slått sammen med felles ledelse. I det daglige merker vi lite til sammenslåingen. Men i arbeidet mot en ny sykehusstruktur i hele innlandet jobbes det mot at avdelingene på alle sykehusene i innlandet skal ha like protokoller på de ulike modalitetene, felles ventelister, at radiologene beskriver på tvers av avdelingene, og at det skal bli færre ledere. Dette med tanke på at mange av funksjonene

til sykehuset innlandet skal samles under samme tak i et storsykehus en gang i fremtiden. Så vi går inn i en spennende periode hvor mange store avgjørelser som vil påvirke innbyggerne våre, skal tas. På avdelingen vår har vi fem røntgenmaskiner, hvorav to er mobile, én MR, én gjennomlysningslab, én CT og tre ultralydapparater. De stasjonære røntgenlabbene er decotronmaskiner fra ulike årstall. Det siste tilskuddet kom i 2021. De mobile røntgenlabene er av merket Shimadzu. Siste tilskudd kom i forbindelse med pandemien. MR-maskinen vår som er inne i sitt 14. leveår, er av merket Philips. Maskinen har blitt tatt godt vare på, og holder fortsatt stand. Men vi håper på at det i løpet av 2022 kommer på plass en ny, da det begynner å bli vanskelig å få tak reservedeler. Men vi har en dyktig gjeng på medisinsk-tekniskavdeling som er løsningsorienterte. Vi har også en gjennomlysningslab av merket Siemens. Her inne gjøres mye forskjellig, blant annet en del ERCP og ØVD. På ultralyd har vi tre Samsungapparater. Et av dem er gammelt og brukes stort sett bare til intervensjoner. Vi er 26 radiografer på avdelingen. Blant dem er det én overradiograf og én assisterende overradiograf, seks sekretærer

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

Bak f.v.: Nina Bargava (fagradiograf MR), Børge Sandstedt (overradiograf), Geir Djupdal, Kjell Arne Eide, Ståle Isaksen (beskrivende radiograf), Nina Moe, Fredrik Sperre (student) og Nebojsa Zivic.Foran f.v.: Patric Stefan Bucht (fagradiograf CT), Marit Kongssund Sanstedt, Jane Isaksen (sonograf), Guro duvholt Nalum, Marthe Nerseth og Anne Heidi Evenrud.

fordelt på fem årsverk, ni overleger, samt fem LIS i turnus. Radiografene har tilstedeværende vakt hele døgnet med beredskap på CT, røntgen og ved behov for assistanse på ultralyd. Vi har også MR-poliklinikk fire kvelder i uken, mens CT-poliklinikk blir satt opp ved behov og om vi har ressurser til det. Radiologene har hjemmevakt på kveld, natt og helg med tilstedeværelse på avdelingene noen timer på kvelden, dagtid på helg og ellers ved traumer og CT med spørsmål om hjerneslag. Tre av våre radiografer har tatt videreutdanning som beskrivende radiograf i henholdsvis Manchester og Oslo. De beskriver stort sett det meste av skjelettundersøkelser på røntgen for oss på Gjøvik, spesialistsenteret på Gran og for det lokalmedisinske senteret på Fagernes i Valdres. De er en kjemperessurs for avdelingen, med tanke på at det avlaster radiologene, og de er i tillegg flinke til å veilede radiografene i å ta best mulig bilder, og gi tilbakemeldinger. De sender ut en ukentlig mail om ulike temaer som gir oss mye bra faglig påfyll. Vi har også en radiograf som har

tatt videreutdanning som sonograf ved Høgskolen i Gjøvik (nå NTNU). Hun er fagansvarlig på ultralyd, bidrar til opplæring av nye LIS-er, underviser radiografstudenter og gjør mange forskjellige undersøkelser. At avdelingen har flere beskrivende radiografer og en sonograf som fungerer så godt i avdelingen, er vi veldig glad for. Etter å ha fulgt den mangeårige diskusjonen om jobbglidning mellom radiografer og radiologer er det fint å se hvor bra det fungerer på avdelingen. Når disse utdannet seg, stilte tidligere avdelingsoverlege opp som veileder og mentor. På spesialistsenteret på Gran er det en røntgenlab som drives av sykehuset på Gjøvik. Der jobber det en radiograf som i gjennomsnitt har 17 undersøkelser daglig. Dette driftes som en énmannsbedrift med alt det innebærer av programoppsett, å kalle inn pasientene, økonomi, organisere slik at spesialist kontorene er tilgjengelig og klare når pasientene kommer til time. Her får man utført rutineundersøkelser og ø-hjelpsundersøkelser. Ved behov for videre behandling må pasientene videre til Gjøvik sykehus. Radiografen på Gran

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Nasjonalt ankomstsenter og St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus og Sykehuset Innlandet Elverum.

har et tett samarbeid med de beskrivende radiografene. Ellers samarbeider hun med blant annet poliklinikkene på sykehuset, fastlegekontorene på Hadeland og ambulansetjenesten. Tilbakemeldingene fra henvisere og pasienter er gode etter at dette tilbudet kom på plass for noen år siden. Så dette var litt om oss og vår avdeling på Gjøvik. Nå gleder vi oss til å lese om stråleterapiavdelingen her på Gjøvik. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2022

KOMMENTAR

Mot et spennende oppgjør Først vil jeg som nylig valgt andre nest-

leder i NRF, etter benkeforslag og en nervepirrende votering mot en sterk kandidat, virkelig takke for tilliten. Jeg ser frem til arbeidet i kommende periode. Er det ikke det ene, så er det det andre. Når man endelig så slutten på covidpandemien, starter en krig i Europa. Det er helt uvirkelig og forferdelig trist. Det meste føles uviktig og sutrete i en slik tid. Likevel går livet videre og hverdagen dukker opp hver morgen. Vi står i år overfor et hovedoppgjør som det er vanskelig å se for seg ikke blir svært utfordrende. Selv om tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) taler for et «godt» oppgjør, er det slett ikke sikkert det monner for at hver enkelt skal beholde kjøpekraften. Det er energikrise i Europa, rekordhøye strømpriser, krig, grønt skifte og varslet renteoppgang. Dette vil føre til økt konsumprisindeks antagelig på linje med eller høyere enn rammen. I tillegg tapte man terreng til industri og handel atter en gang i fjorårets oppgjør. Det gjør det hele svært utfordrende, og det kan fort ende med streik i år igjen, enten man vil eller ikke. Spesiell grunn til det er signalene NHO og LO gir nå i forkant av oppgjørene. De peker til frontfagsmodellen og rammen, samtidig som de glemmer at det er frontfaget som stadig ender over rammen. Pandemien har også vist oss at det trengs et løft for å sikre nødvendig kompetanse i helsevesenet. Unio stiller spørsmål om frontfagsmodellen, og peker på det Holden III-utvalget kom frem til i 2013. Der ble det sagt: «Det er viktig at det er tilstrekkelig fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor til at det offentlige kan beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i områder med sterk konkurranse fra private arbeidsgivere». Det ser ikke ut til at frontfaget vil lytte til det. Derfor er det vanskelig å se for seg at ikke dette blir svært utfordrende og kan ende i konflikt. Spesielt siden regjeringen, som gikk til valg på å styrke det offentlige, har skygget banen og sagt at de har tillit til partene i arbeidslivet. Så neppe noe hjelp å få derfra. Ikke at det var mye hjelp å hente fra forrige regjering, men der var ikke lovnaden heller.

Hold Pusten 2/2022

Grunnen til at problemet med frontfagsmodellen oppstår, er at rammen for oppgjøret blir satt etter en kvalifisert idé om hvilken prisvekst frontfaget tåler for å være konkurransedyktig. Og den blir tilsynelatende satt forsiktig for å ikke risikere noe. Deretter må offentlig ansatte forholde seg til den rammen i sitt oppgjør på våren. Så viser det seg år etter år at frontfaget er mer konkurransedyktig enn man la opp til. Derfor øker lønningene til frontfaget mer enn rammen/ideen var når de er i havn med oppgjøret på senhøsten. En løsning jeg har diskutert med noen tillitsvalgtkolleger og prøvd å finne motargumenter mot, er: Hva om det faktiske sluttoppgjøret til frontfaget setter rammen for påfølgende år? Noen hevder da at man da kan ende opp med å øke lønnen usynkronisert i forhold til hvordan økonomien i landet går. Det mener jeg ikke er riktig, siden et lands økonomi er noe som ruller og går uavhengig av dato/årsskifte. Landets drift og økonomi starter ikke på scratch 01.01 hvert år. Økonomien lever selvstendig og er påvirket av helt andre faktorer enn dato. Avstanden i tid fra frontfagests oppgjør er sluttført og frem til offentlige forhandlinger starter, er ikke lengre i tid enn avstanden i tid fra majoriteten i det offentlige er sluttført til frontfaget er ferdig. Dessuten kunne man gjort avstanden i tid langt kortere, siden man da kunne startet de offentlige lønnsforhandlingene langt tidligere om man slapp å vente på TBUs tall og beregning av rammen. På den måten ville rammen blitt faktisk, og man slapp å se frontfagene rykke stadig lenger og lenger fra for hvert år. Hvorfor kan man ikke gjøre det slik? Jeg tenker det er lurt at vi alle bretter opp ermene og forbereder oss på det som kommer. Men at vi forholder oss saklige og peker på konkrete og viktige elementer. Jeg håper man kan komme til gode resultater uten å ende i konflikt. Vesentlige argumenter og ting å fokusere på, tenker jeg er: l Vi taper stadig terreng til frontfagene som setter rammen, mens de selv alltid ender over den. l Vil man at helsevesenet skal stå i andre rekke når man rekrutterer studenter til faget? l Radiologi er i en voldsom

utvikling, som er både krevende og kompetansekrevende. l FAFO har påpekt at radiografyrket er svært hektisk og belastende, samtidig som man stadig blir bedt om å jobbe fortere. l Økt poliklinisk virksomhet utover normalarbeidstid. l Kanskje man fortjener mer enn applaus fra balkongen etter innsatsen og lojaliteten som ble vist under pandemien. l På tide å gi «kvinneyrket» et likestillingsløft. Ettersom det er et hovedoppgjør, forhandles det også om innhold i B-deler. Der ser jeg for meg at arbeidstidsbestemmelser vil være det som vil bli hardest prøvd. Og jeg råder alle til å være svært påpasselige der. Endringer i slike bestemmelser vil være tilnærmet umulig å reversere om det skulle bli lettelser. Det er mulig mange, spesielt unge som ønsker å jobbe mye og ubeleilig, ikke helt ser problemet eller konsekvensene av lettelser. Men jeg ønsker, og håper andre er med meg i at radiografyrket skal være livslangt og kunne kombineres med ulike livsfaser, som for eksempel barn og familie. Lykke til med forhandlingene! post@holdpusten.no

Ved Øyvind Bjørklund Pettersen, radiograf og seksjonstillitsvalgt ved OUS Aker sykehus og andre nesteleder i NRFs forbundsstyre. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Kunskapsbasert praksis Hvordan utvikle kunnskapsbaserte prosedyrer og drive kvalitetsforbedring innen bildediagnostikk og strålebehandling? 5.–6. mai 2022 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakerne ha opparbeidet seg kunnskap og ferdigheter i hvordan man utvikler kunnskapsbaserte prosedyrer, og hvordan man gjennom tverrfaglige team kan drive kvalitetsforbedring i egen praksis. Gjennom kurset vil deltakerne få kunnskap om forskningsmetoder og kunnskapsbasert praksis som arbeidsform, samt ferdigheter i hvordan man finner, leser, kritisk vurderer og anvender forskning. I løpet av kurset skal deltakerne få jobbe kunnskapsbasert med en selvvalgt problemstilling/ prosedyre, og gjennom dette opparbeide seg kompetanse til å igangsette et kvalitetsutviklingsprosjekt i egen avdeling. Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter og andre yrkesgrupper med interesse

Illustrasjon: Adobe Stock, Baillou

Fagkurs: Etterutdanning

MR fysikk & teknikk 1.–3. juni 2022 på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Alle som jobber med, eller som skal begynne å jobbe med MR Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket sin kompetanse på grunnleggende MR fysikk og teknikk. Deltageren skal ha fått utvidet forståelse for maskinens oppbygging, prinsipper, bildedannelse, vekting, pulssekvenser (spinn og gradient ekko) og akselerasjonsteknikker. Deltageren skal også ha fått utviklet sine ferdigheter i å vurdere og justere opptaksparametre og undersøkelser. Etter endt fagkurs skal deltagerne i tillegg ha fått utviklet kompetanse på vurdering av berettigelse. For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 2/2022

Lederdagene 2022 15. og 16. september på hotell Opera i Oslo • • • • • •

Kulturbygging Lederverktøy Kommunikasjon Endringsledelse Kvalitetsforbedring Avslutningsforedrag: Jakten på det gode laget! med Roger Finjord

Målgrupper: Ledere og andre med interesse

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

Etterutdanning: Fagkurs

Skandinavisk nukleærmedisinkurs Nukleærmedisin og PET 22. og 23. september 2022 på hotell Opera i Oslo sentrum • Nye tracere på PET • Nye behandlingsmetoder innen nukleærmedisin • Basic nukleærmedisin i form av grunnleggende undersøkelser • Strålevern

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten 2/2022

DET AKADEMISKE KVARTER

Klar for faglig innsats VED GERDA AARHUS, NYTT STYREMEDLEM I RADFORUM Takk for tilliten det er å bli vald inn som medlem av styret i RadForum! Eg er ein radiograf med lang og variert erfaring, som har vore vitne til og deltakande i ei rivande teknologisk utvikling dei siste tretti åra. Faget vårt og moglegheit for fagleg utvikling har alltid interessert meg. Dei siste åra har fokuset mitt vore på MR-delen av faget, noko eg finn svært interessant. Tidlegare erfaringar er stort sett frå radiologiske avdelingar ved Telemark sentralsjukehus, Haraldsplass Diakonale Sjukehus og Haukeland universitetssjukehus. Der eg har jobba med røntgen, angiografi, CT, stråleterapi og MR. Gjennom åra har eg òg tatt ein del faglege kurs og utdanning. Blant anna realfag frå Universitetet i Bergen, bedriftsøkonomi frå BI, vidareutdanning innan MR og master i kunnskapsbasert praksis. Mastergraden har gitt meg kunnskap om metode, noko som gjer det mogeleg for meg å gjere meg nytte av og finne fram til kunnskap av verdi i det store havet av tilgjengeleg vitskapleg arbeid. Samstundes har eg fått kjennskap til verktøy som kan hjelpe oss til sjølve å vera ein del av denne kunnskapsutviklinga. Dette forstod eg ikkje nytten av før eg hadde tatt del i denne utdanninga. Så har du tid og energi, er masterstudiar hermed anbefalt. Dei siste åra har eg jobba som vikar ved bachelorutdanninga i radiografi ved Høgskulen på Vestlandet og frå januar 2022 er eg her på fast basis. Ved å tre inn i utdanninga har eg fått mange nye spanande oppgåver og på ein måte fått heile faget tilbake. Her treffer eg likesinna med interesse for fag og fagutvikling, og så langt trivs eg godt. Når eg no trer inn i styrevervet i Radforum, er det med håp om å få betre kjennskap til kva som rører seg av fagleg utvikling innan radiografi nasjonalt og internasjonalt, om å knytte spanande kontaktar og med eit ynskje om å vera med og legge til rette for/påverke slik at det skal vera større rom for radiografar som ynskjer

fagleg utvikling på master- og doktorgradnivå til å drive med fagleg utvikling i praksisavdelingane våre. Med det meiner eg at det opprettast fagstillingar med avsett tid til å jobbe fagleg og fagmiljø/forskingsgrupper som inkluderer radiografar ved sjukehusa, på lik linje som for andre yrkesgrupper me kan samanlikne oss med. Noko anna som engasjerer og opptar meg, er å finne ut av kva for faglege spørsmål det er

me radiografar er opptatt av og treng og stille for at me sjølve skal vera med og utvikle faget vårt. For å finne svar på dette, inviterer eg til samarbeid!

Beste helsing, Gerda Aarhus radforum@nrf.no

Lik NRF på Facebook! facebook.com/norskradiografforbund

Hold Pusten 2/2022

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Annonsere? Send en mail til:

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

anne-lise@lk-media.no

eller ring 996 48 546.

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hvilken jobb har hun?

Quiz: Ti på tampen

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 Marte Mjøs Persen fikk nylig ny jobb, som hva? 2 Hvor i kroppen produseres blodceller? 3 Hva heter galaksen som vår egen planet befinner seg i? 4 Hvilket bilmerke har modellen Cayenne?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hva heter verdens dyreste krydder? 6 Hva får du i Hellas hvis du bestiller saganaki? 7 Hvor regjerte Hades ifølge gresk mytologi? 8 Herrefotball: Hvilket land har vunnet flest VM-seire?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9 Hvem vant den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i 2021? 10 Hva slags klesdrakt bruker Donald Duck?

Svar: 1) Arbeids- og inkluderingsminster 2) I beinmargen 3) Melkeveien 4) Porsche 5) Safran 6) Stekt ost 7) I underverdenen 8) Tyskland 9) Italia (med bandet Måneskin) 10) Matrosdress

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 2/2022

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2022 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

13. juni

20. juni

5. september

12. september

10. oktober

17. oktober

28. november

5. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Unike X-tech cell® muliggjør mobil røntgen Det er mange fordeler med å bruke mobil røntgen. Å kunne undersøke pasienter i trygge omgivelser, utføre røntgenundersøkelser direkte på ulykkessteder og avlaste sykehus er bare noen av dem. Derfor har vi utviklet røntgenenheten !M1, som drives av X-tech cell®. Vår revolusjonerende batteriteknologi gjør at !M1 kan brukes hvor som helst, når som helst. Den unike kraften til X-tech cell® gir like høykvalitative røntgenbilder som i fast installert utstyr på sykehus. Et fulladet batteri gir opptil ni timers bruk og bare ti minutters lading gir

opptil

én

times ubegrenset bruk. Takket være den avanserte batteriteknologien er !M1 også den minste enheten på markedet. Dette gjør det mulig å ta røntgenbilder utenfor sykehus og dermed tilby flere pasienter rett behandling på rett sted.

Konkurranse

10 min ladetid: Opptil 5 minutters bruk

CHARGING

10 min ladetid: Opptil 60 minutters bruk CHARGING

OPERATION

Besøk www.solutionsfortomorrow.se for mer informasjon

Pust igjen!