GJØR KLOKE VALG
Kloke valg i praksis Forskere ved NTNU står i samarbeid med Aleris Røntgen og Unilabs Norge bak et prosjekt som har til hensikt å redusere bruken av radiologiske undersøkelser med lav nytteverdi. VED EIVIND RICHTER ANDERSEN, STIPENDIAT VED NTNU, FREDRIK NOMME, MEDISINSK SJEF I UNILABS NORGE, GREGOR JAROSCH VON SCHWEDER, MEDISINSK SJEF I ALERIS RØNTGEN), INGRID BRANDSÆTER, STIPENDIAT VED NTNU), ELIN KJELLE (POST.DOC. VED NTNU) OG BJØRN MORTEN HOFMANN, PROFESSOR VED NTNU I Norge har bildediagnostiske under-
søkelser en sentral rolle i helsevesenet. Dette medfører et høyt forbruk av radiologiske tjenester, noe som bør komme pasientene til gode. Riksrevisjonen pekte i 2017 på en betydelig variasjon i bruk av radiologiske tjenester (1), noe som kan tyde på et over- eller underforbruk av tjenester. Videre har internasjonal litteratur anslått at mellom 20 og 50 prosent
av radiologiske tjenester kan representere lavverditjenester (2, 3), definert som tjenester som gir lite eller intet utbytte for pasienter, eller der risiko for skade overstiger sannsynlige fordeler (4). Både under- og overforbruk av undersøkelser, inklusive undersøkelser av lav verdi, er en utfordring for den enkelte pasient, for fagfolk og for helsetjenesten. I 2018 lanserte Den norske legeforening kampanjen Gjør kloke valg etter mønster fra den internasjonale kampanjen Choosing Wisely. I dag er til sammen tolv organisasjoner, deriblant Norsk Radiografforbund, tilsluttet kampanjen, som har som formål å motvirke unødvendig og potensielt skadelig medisinsk aktivitet, særlig med tanke på overutredning, overdiagnostikk og overbehandling. For eksempel har Norsk radiologisk forening
bidratt med seks anbefalinger til undersøkelser som generelt bør unngås. Forskere ved NTNU har i samarbeid med Aleris Røntgen og Unilabs Norge etablert forskningsprosjektet Improving Radiological Services (IROS), som har til hensikt å redusere bruk av radiologiske lavverditjenester for å frigjøre ressurser til undersøkelser og prosedyrer med høy nytteverdi for pasientene. En forskningsgruppe vil i denne forbindelse innføre et tiltak rettet mot følgende tre undersøkelser beskrevet i Gjør kloke valg: • Unngå MR lumbosacralcolumna ved korsryggsmerter uten varselsymptomer av kortere varighet (4-6 uker) • Unngå MR caput ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer • Unngå MR kne ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops eller låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring. Fra 1. mai 2022 vil innholdet i henvisningene vurderes opp mot de anbefalte
Undersøkelse
Problemstilling
Berettiget hvis:
Varselsymptomer
MR lumbal/ lumbosacralcolumna
Korsryggsmerter
• Konservativ behandling er forsøkt og kirurgi overveies • Varighet < 4-6 uker med varselsymptomer ELLER • Varighet > 4-6 uker
• Feber • Andre infeksjonstegn • Historie på skade • Nylig spinalpunksjon • Ledsagende allmennsymptomer • Tilkommet vannlatingsvansker • Andre alvorlige eller økende nerveutfall
MR caput
Hodepine
Hodepine med varselsymptomer
• Akutt debut • Raskt økende frekvens og alvorlighet • Hodepine som vekker pasienten • Svimmelhet • Tap av koordinasjon • Nytilkommet nerveutfall • Sykehistorie med cancer eller immunsvikt • Parestesier • Brenning • Stikking • Prikking • Kløe • Nummenhet • Maurkryping
MR kne
Fremre knesmerter
• Forsøkt fysikalsk behandling uten bedring • Hydrops • Låsning/klikking i leddet
16
Hold Pusten 2/2022
