«Vi ser på dette som et av de store utviklingstrinnene i CT-historien.» Kjell Fladstad i Siemens
Kjell Fladstad. FOTO: TONE RISE
Anders Persson. FOTO: PRIVAT
– Og kanskje vil man kunne se lungeforandringer som lungefibrose tidligere, forteller han. – Når det gjelder covid-19, så vet man at noen pasienter får kroniske forandringer i lungene som fibrose, og med denne teknikken skulle man kunne se mye mer. Må nå vise at vi kan
Persson presiserer at de ikke vet alt om hvor gode bilder den nye CT-maskinen tar ennå. – Siden vi akkurat nå er de eneste som har denne maskinen, så kan vi ikke lese
oss til hvor bra det blir, så oppgaven vår nå blir å finne indikasjonene for hva maskinen er god til, sier han. Han understreker at det var moro å bli valgt ut i dragkampen om å få den nye CT-maskinen. – Vi er små i forhold til de andre kandidatene, men vi er raske, vi har god tverrfaglig forskning, og vi jobber med pasienter, sier forskeren. Maskinen gir riktignok et betydelig ansvar. – Så nå må vi vise at vi kan, understreker Persson. – Og dette blir veldig spennende, for det er helt klart at kombinasjonen som teknikken gir, med lavere stråledose og høyere oppløsning, er et vinnende konsept som kommer til å bli en del av mange områder av helsevesenet.
Et spørsmål om tid før alle har maskinen
Fladstad i Siemens mener også dette blir en viktig CT-teknikk i fremtiden. – Vi tenker at denne CT-teknikken vil bli etterspurt, nettopp fordi det er høyere oppløsning, lavere stråling og økt informasjon fra hvert skann, sier han. Foreløpig er maskinen i Linköping en prototype som kun brukes til forskning, og akkurat når den kommer ut på markedet er ikke klart. Persson mener at det om et par år vil være flere sykehus som har denne forsknings-CT-en. – Og i løpet av 3-4 år tror jeg teknikken vil være i bruk klinisk, uttaler han. – Det tar tid å validere og teste teknikken, men om ti år er det mulig at alle har en CT-maskin som denne. Han presiserer at alle leverandører i dag arbeider med å utvikle denne nye CT-teknologien, men at det er Siemens som har kommet lengst. – Om noen år vil alle leverandører ha teknikken, antar han. n
Ingen nytte av strålebehandling etter kirurgi En studie indikerer at det i hovedsak ikke er noen nytte av postoperativ strålebehandling for pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Resultatene av studien ble lagt frem på ESMO-kongressen tidligere i høst, og overlege og kreftforsker ved Oslo Universitetssykehus Åslaug Helland forteller til Dagens Medisin at studien inkluderer 501 pasienter med ikke-småcellet lungekreft som ble operert for lymfeknuter i rommet mellom brystkassen og lungene. Halvparten fikk stråleterapi over fem uker mens resten ikke fikk denne behandlingen. Resultatet var at det ikke var noen signifikant forskjell i overlevelse mellom de to gruppene. – Studien konkluderer imidlertid at undergrupper av pasienter kanskje har nytte av denne behandlingen, uttaler Helland til
Hold Pusten 6/2020
Dagens Medisin, men legger til at det gjenstår å finne ut av hvilke undergrupper dette gjelder. Hun mener videre at det nå ikke er så god grunn til å fortsette
med den postoperative strålebehandlingen for denne pasientgruppen, og at studier som dette er svært viktige for å unngå å gi behandlinger som ikke virker da all
behandling har bivirkninger. – Men med mer kunnskap av denne typen kan vi lage bedre retningslinjer, sier hun. TONE AGUILAR
FOTO: ISTOCK
13
