strålebehandling Synkrotronrøntgen gir svar rundt

Synkrotronrøntgen gir svar rundt øresykdom

Forskere ved Uppsala universitet har ved hjelp av synkrotronrøntgen funnet viktige svar på hva som ligger bak øresykdommen Ménières sykdom.

TEKST: TONE AGUILAR

Ménières sykdom skyldes for mye væske i labyrinten i det indre øret, og den kjennetegnes av svimmelhet, kvalme, oppkast, øresus og nedsatt hørsel. I en pressemelding fra Uppsala universitet informerer sykehuset om hvordan forskere ved institusjonen, ved hjelp av synkrotronrøntgen av tinnigbein fra donerte kropper har man oppdaget et dreneringssystem som har en betydelig rolle ved Ménières sykdom. – Synkrotronrøntgen gir oss fantastiske bilder av det indre øret, og disse bildene gjør oss i stand til bedre å studere det indre ørets anatomi slik at vi kan får en større forståelse for hva som skjer ved Ménières sykdom, sier Helge RaskAndersen til Hold Pusten.

Han er øre-nese-hals-lege og forsker ved Uppsala universitet og en av dem som står bak studien.

Rask-Andersen forklarer videre at det er svært vanskelig å studere det indre øret, fordi det omgis av et veldig hardt bein. – Men den høye energien ved synkrotron går gjennom beinet, slik at vi bedre kan studere anatomien og for første gang kan se det kapillære nettverket i det harde benet, fortsetter han.

Kombinasjon av synktrotron og micro-CT

Undersøkelsen er et samarbeid med universitetet i Saskatoon i Saskatchewan i Canada. – Vi får synkrotronbildene tilsendt fra Canada, og så analyserer vi dem her i Uppsala, forteller Rask-Andersen.

Synkrotron-samarbeidet med Canada har foregått de siste fire årene.

– Vi bruker også et 3D-program hvor vi setter inn alle snittene slik at vi får frem et tredimensjonalt bilde, sier han videre.

I tillegg til synktrotron har de i Uppsala tatt micro-CT. – Ved micro-CT får man en veldig fin avbilding av hørselsnerven og blodåren i den indre øregangen, forklarer forskeren.

Han peker på at de ved synktrotron ikke alltid får så god oppløsning av alle mykdelene i den indre øregangen. – Noen av disse ser man bedre på micro-CT med Lugol-kontrast, avklarer han. – Derfor kombinerer vi synktrotron og micro-CT for å se alle detaljene i øret.

Analogier til øyet

Rask-Andersen poengterer videre at synktrotron ikke kan brukes på pasienter. – Den har altfor høye energimengder derfor kan den i dag ikke anvendes klinisk, men det er mulig at teknikken i fremtiden kan modifiseres slik at man kan analysere mennesker med den, uttaler han. Synktrotronbildene de bruker i studien er altså tatt av donerte tinningbein. – Og på bakgrunn av disse får vi en forståelse for hvor komplisert anatomien i det indre øret er, og hvordan systemet her fungerer, påpeker legen. – Når man har det anatomiske bildet klart for seg, så ser man ting annerledes når man studerer det med vanlig konvensjonell CT, og det kan følgelig være en fordel når man tolker CT-bildene man får.

Det å ha et bedre bilde av det indre ørets anatomi, er også svært nyttig med tanke på Cochlear-implantater, forteller han.

– Anatomien i det indre øret er svært komplisert, og nettopp derfor er det nyttig for kirurgen å kjenne anatomien bedre før han skal sette inn implantatet.

Når det gjelder Ménières sykdom, så peker forskeren på at et viktig mål for forskningen med synkrotronrøntgen er å finne en medisin som er effektiv uten at det forstyrrer øret. – I tillegg til at funnene våre gjør at vi kan forstå sykdommen bedre, så kan de også bidra til at vi ser analogier til øyet, sier han. – For eksempel kan et høyt trykk i øregangen sammenlignes med glaukom, og kanskje kan man gi den samme medisinen i øret som i øyet for å senke dette trykket. n post@holdpusten.no

«Ved micro-CT får man en veldig fin avbilding av hørselsnerven og blodåren i den indre øregangen.»

Helge RaskAndersen. FOTO: PRIVAT

«Den høye energien ved synkrotron går gjennom beinet, slik at vi bedre kan studere anatomien og for første gang kan se det kapillære nettverket i det harde benet.»