Hold Pusten 06 2020

Hold Pusten Nr. 6 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

KI enkelt forklart

Virtuelt raster ved røntgen thorax

CPD – nye nordiske råd

Lev litt mer! Våre medlemsforsikringer gir deg ekstra sikkerhet om det skulle gå galt Vi kan ikke forhindre at ulykken skjer, men om den gjør det så skal du være trygg på at du får hjelpen du trenger. Det gir deg friheten og tryggheten til å leve litt mer.

Våre forsikringsspesialister har forhandlet frem noen av de beste avtalene på alle typer forsikringer i markedet. Du får svært gode vilkår til lavest mulig pris. Hos oss er det penger å spare!

Vi gir deg personlig service og nøytral rådgivning – hele veien.

• SPAR PENGER • HJELP VED SKADE • PERSONLIG SERVICE • NØYTRALE RÅD • VI FORHANDLER FOR DEG • DU STÅR IKKE ALENE

Det lønner seg å være medlem!

www.radiograf.no/forsikring | Telefon: 23 11 35 89

|

E-post: post@forsikring.radiograf.no

18

Robotene er her Kunstig intelligens (KI) er noe vi hører stadig mer om. Vi hører om fantastiske muligheter, om spådommer om yrkesgrupper som kommer til å bli overflødige og om skumle scenarier der vi mennesker mister kontrollen og at konsekvensene blir fatale. KI beskrives som det største som har skjedd oss siden internett. Eller siden Wilhelm Røntgen oppdaget røntgenstrålene. Sikkert er det at vi akkurat nå står oppi en teknologisk revolusjon som vil forandre hverdagen vår på mange måter. Det vil si, det er allerede så smått i gang: KI er her allerede. Vi har fått selvkjørende biler, for eksempel. Men vi trenger ikke å gå helt dit. Nar du foretar et søk på Google, lærer søkemotoren takket vare KI hva du er opptatt av, og den tilpasser etter hvert søkene dine, for å nevne noe som angår svært mange av oss hver dag. Det blir spennende å følge med på utviklingen fremover.

Professor i informatikk Morten Goodwin er en av våre fremste eksperter på KI og samtidig en utmerket formidler. Han har nå skrevet en bok som kan hjelpe oss til å forstå mer av hva KI er.

Den anmeldes på side 8. Du møter dessuten Goodwin i dialog om kunstig intelligens med NRF-fagsjef Håkon Hjemly på side 6.

24

Innhold Aktuelt og fag Kunstig intelligens:

4 Raskere MR med KI

6 Møt KI-forfatter Morten Goodwin

8 Bokanmeldelse: AI. Myten om maskinene 10 Stråleterapi: God effekt av økt stråledose ved lungekreft 12 CT-nyhet i Linköping 13 Studie på ikke-småcellet lungekreft: Ingen nytte av postoperativ strålebehandling 14 Synkrotronrøntgen gir svar rundt Ménières sykdom 16 På tomannshånd: sonograf Marie Byenfeldt

Hold Pusten nr. 6/2020

18 Fagartikkel: Virtuelt raster ved røntgen thorax Faste spalter 24 Min arbeidsplass 29 Kryssord 31 Kryssordløsning fra sist 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 9 Forbundslederen 30 Livslang læring: Nye nordiske anbefalinger 32 Kommentar: Jannecke Dalager 33 Det akademiske kvarter 34 NRFs spesialistgodkjenningsordning:: 40 spesialister hittil

«Du risikerer å bli husket i lang tid, selv om du ikke er klar over det selv.»

Les Jannecke Dalagers kommentar på side 32.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

34

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: iStock

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

FORSKNING

Raskere MR med KI Ved hjelp av kunstig intelligens kan man gjøre MR-skanninger på kortere tid samtidig som de har god kvalitet, viser studie.

Spørsmålet er om man kan stole på den kunstige intelligensen og om bildene reflekterer virkeligheten.

TEKST: TONE AGUILAR Bak studien står NYU Langone Health og Facebook. De første resultatene ble klassifisert som lovende, skriver Dagens Medisin.

I prosjektet FastMRI har de brukt kunstig intelligens til å rekonstruere MR-bilder av kneet, og de første resultatene indikerer at bilder fremstilt ved rekonstruksjonsmetoden var like gode som tradisjonelle MR-bilder. Rekonstruksjonen gjorde at de trengte å samle inn mindre data enn ved en tradisjonell MR-skann, hvilket bidro til at bildetakingen var fire ganger raskere.

– Dersom vi får til dette, vil det ikke bare gjøre at flere kan få tilbud om MR, men det kan også bidra til at MR kan erstatte andre typer bildeundersøkelser som ikke gir like mye informasjon som røntgen, sier Dan Sodickson til Dagens Medisin.

Sodickson er nestleder for forskning ved Institutt for radiologi ved NYU Langone Health.

Ikke så mye tid å spare på kneundersøkelser

Radiograf og MR-spesialist i Siemens Healthineers, Rolf Svendsmark, karakteriserer studien som svært spennende.

– Og det som gjør at dette virker pålitelig, er gruppen det kommer fra, da Sodickson er en av MR-guruene i verden, uttaler han til Hold Pusten.

– Det var Sodickson som i sin tid sto bak parallell imaging-metoden, som er en av de viktigste teknikkene vi i dag bruker for å akselerere.

Men når han ser nærmere på hva som er gjort så langt i studien, mener han ikke resultatene er så veldig revolusjonerende.

– Spesielt når vi snakker om kneundersøkelser, presiserer han.

– De snakker i prinsippet om at de gjør en undersøkelse på en fjerdedel av tiden, men i praksis så har de halvert opptakstiden på sin standard kliniske kneprotokoll,

4

det vil si at de går fra rundt tolv til rundt seks minutter i snitt.

I Norge, spesielt i privat setting, sier han at kneundersøkelser på seks minutter med god bildekvalitet allerede er vanlig.

– Det er følgelig ikke så mye å hente når det gjelder tid på denne undersøkelsen, men jeg vil tro det er andre typer undersøkelser som har et større potensial med hensyn til å spare tid, understreker Svendsmark.

– Og NYU Langone Health og Facebook har store ressurser, så det er all grunn til å tro at de ikke har tenkt å stoppe med dette, det blir kjempespennende å se hva som kommer.

Svendsmark medgir riktignok at det er litt skepsis når det gjelder å rekonstruere en del av bildene.

– For med protokollene vi har i dag, så vet man hva man ser og hva man ikke ser, men med en algoritme som man ikke er kjent med og som ikke er klinisk validert, vet man egentlig ikke hva man ikke ser, medgir radiografen.

Støy forandrer resultatet

Matematiker ved Universitet i Oslo Vegard Antun forteller også til Hold Pusten at studien fra NYU Langone Health og Facebook er interessant.

– Men det er mange som driver med det samme, derfor er ikke studien ny i så henseende, sier han.

Videre forklarer han at det er to tilnærminger for hvordan man kan rekonstruere bilder.

– Den ene er standardmetodene hvor man bruker matematiske analyser som kom for cirka 15 år siden, sier han.

– Og den andre er kunstig intelligens som jeg har jobbet mye med.

Antun er relativt fersk doktor, og i avhandlingen sin så han på hvordan artefakter påvirker bilder som rekonstrueres

Alexander Selvikvåg Lundervold.

FOTO: PRIVAT

med kunstig intelligens. Sammen med kolleger publiserte han en artikkel om temaet i tidsskriftet PNAS (pnas.org).

– Et av hovedfunnene i doktorgraden min var at hvis man legger på litt støy på bildet eller på målingene inne i MR-skanneren, så vil du komme ut med et helt feil bilde hvis du bruker kunstig intelligens, forteller han.

– Og det som kanskje er enda mer interessant, er at treningsprosessene man bruker for å trene den kunstige intelligensen, bidrar til å skape dette fenomenet.

Lett å lure

Et av problemene er at de rekonstruerte bildene kan overse patologier.

Antun mener følgelig det er et stykke igjen før man kan benytte kunstig intelligens for å rekonstruere bilder, da det må tas bedre høyde for ustabiliteten i bildene og konsekvenser artefakter kan få med hensyn til å en riktig rekonstruksjon.

– Kunstig intelligens er på vei inn over alt, fortsetter Antun.

– Men generelt er den kunstige intelligensen lett å lure, så det ville vært oppsiktsvekkende hvis ikke dette skjer med rekonstruksjon også.

Han understreker riktignok at kunstig intelligens har et meget stort potensial.

– Det som blir avgjørende framover, er å trene den slik at man får mer stabile metoder hvor man er sikker på at det som kommer ut, faktisk er det du tar

Hold Pusten 6/2020

FOTO: ISTOCK

Vegard Antun.

FOTO: PRIVAT

bilder av, understreker han.

– Når dette blir en realitet, er vanskelig å si, men innen en tiårsperiode kanskje.

For sin egen del kommer han til å jobbe videre med hvordan man skal designe algoritmer som gir en garanti for at de rekonstruerte bildene blir riktige.

Ser om det funker

Alexander Selvikvåg Lundervold ved Høgskulen på Vestlandet og Mohn Medical Imaging and Visualization Centre i Bergen, understeker i likhet med Antun og Svendsmark at det er gammelt nytt at man kan rekonstruere raskere med metoder brukt i NYU Langone Health og Facebook-studien.

Lundervold er matematiker og jobber spesielt med maskinlæring innen bildediagnostikk.

– Men hva som er nytt med denne studien, er at man ser hvorvidt disse bildene diagnostisk sett fungerer på lik linje med bilder som er rekonstruert med den matematiske standardmetoden, sier han til Hold Pusten.

Hold Pusten 6/2020

Rolf Svendsmark.

FOTO: TONE RISE

– Noe det ser ut til å gjøre.

Men han legger til: – Når det dette er sagt, så er dette et lite bidrag, og det er masse som gjenstår før dette faktisk kan tas i bruk.

Han trekker blant annet frem at det for eksempel bare ble tatt 108 bilder i studien, at det ble brukt én skanner, og at det kun var seks radiologer som så på bildene.

– Og da kommer det mye an på de seks, uttaler han.

For at studien skal bli klinisk praksis, sier han det ligger for dagen at de må se på alle utfordringene knyttet til stabilitet, og at de bør anvende Antuns metoder for å se på dette.

– Når det gjelder rekonstruksjon, så er arbeidet til Antun og kollegene veldig fint med tanke på å finne ut hva som feiler ved rekonstruksjon og for å forstå rammene rundt det hele, fortsetter Lundervold.

Han forklarer videre at siden matematikk består av relativt enkle byggesteiner, er vanskelig å fange opp kompliserte strukturer og fenomener matematisk sett.

– Dette fører til at matematikken typisk henger langt bak teknologien, presiserer han.

– I tillegg til matematisk modellering er det nødvendig med en klinisk validering hvor vi ser om det funker uten å ha forstått det helt matematisk sett.

Studien fra NYU Langone Health og Facebook er et steg i riktig retning slik sett, sier Lundervold og legger til: – Men det er behov for en mye grundigere klinisk validering.

En del av fremtiden

– Når noe ikke er klinisk validert, vil det alltid være litt skepsis, medgir Svendsmark.

– Men at kunstig intelligens kommer til å forandre radiografens hverdag, må vi forholde oss til.

Han trekker frem at mange radiografer bruker kunstig intelligens hver dag uten å tenke over det.

– Det kan være så enkelt som posisjonering av snittbokser, vinkling av snitt og denne typen hjelpemidler, sier han.

– Kunstig intelligens vil derfor bidra til raskere og bedre undersøkelser, og innføringen av det kommer til å komme gradvis.

Og rekonstruksjon av bilder mener han er en kjempespennende teknikk.

– Som utvilsomt er en del av framtiden, slår han fast. n post@holdpusten.no

5

DIALOG OM KI

«Det er for eksempel ikke vanskelig å se for seg radiografer med kjernekompetanse på for eksempel verifisere KI-algoritmene som en del av undersøkelsen.»

Les anmeldelsen av Morten Goodwins bok om KI på side 8.

Hva bør vi vite om KI? Hva vil kunstig intelligens (KI) bety for radiografer og stråleterapeuter fremover? Håkon Hjemly har spurt informatikkprofessor og forfatter Morten Goodwin.

VED HÅKON HJEMLY; FAGSJEF I NRF – I din nyutgitte bok om kunstig intel-

ligens nevner du eksempler fra medisinens verden, blan atnnet antyder du at bruk av KI i tolkning av røntgenbilder kan føre til at det blir bruk for færre radiologer i fremtiden. Radiografene sier du ikke noe direkte om, men hva tenker du om behovet for denne store yrkesgruppen som arbeider i grensesnittet mellom teknologi og bruk av radiologisk utstyr på den ene siden og kommunikasjon og omsorg for pasientene på den andre?

– Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg er ganske sikker på at det vil være behov for mange med høy teknologisk kompetanse, som radiografer, i all overskuelig fremtid. Kunstig intelligens er i dag

6

veldig god på å analysere bilder (for eksempel røntgenbilder), oppdage abnormiteter og diagnostisere. Radiolog-, radiograf- og stråleterapeutyrkene er så mye mer enn dette. Nå som vi ser mer og mer praktisk

«Jeg er ganske sikker på at det vil være behov for mange med høy teknologisk kompetanse, som radiografer, i all overskuelig fremtid.» bruk av kunstig intelligens på mange områder, inkludert medisin, ser jeg for meg at radiografen fortsetter å ha en sentral rolle.

Det er for eksempel ikke vanskelig å se for seg radiografer med kjernekompetanse på

for eksempel verifisere KI-algoritmene som en del av undersøkelsen.

– Hva bør yrkesgrupper som radiografer og stråleterapeuter ha av kompetanse om KI? – Jeg ser på KI-kompetanse på samme måte som all annen teknisk kompetanse.

For eksempel så kjører mange av oss bil i hverdagen, og vi trenger å forstå hvordan man styrer, girer og så videre, men vi trenger ikke å kunne noe om mekanikken i motoren eller girkassen. Slik er det her også. Mange bør forstå hvordan KI fungerer på samme nivå som å kjøre en bil, mens radiografer og stråleterapeuter med fordel kan ha kompetanse om hvordan algoritmene fungerer på et større detaljnivå.

– Pasienter har rett på informert samtykke om hva som skal gjøres av undersøkelser og behandling, noe som også er sentralt i radiografenes profesjonsetikk. Vil det være mulig å ivareta dette der vi ikke vet hvordan KI-teknologi har kommet frem til sitt forslag?

Vil KI-systemer bli så avanserte at de krever endringer av lovverk og profesjonsetikk?

Hold Pusten 6/2020

Når vi kjører bil, trenger vi å forstå hvordan man styrer, girer og så videre, men vi trenger ikke å kunne noe om mekanikken i motoren eller girkassen. Sånn er det med KI også, sier Morten Goodwin.

FOTO: ISTOCK

– Pasienters rett til informert samtykke er veldig viktig, og KI er ikke noe hinder.

Det er aldri slik at vi ikke vet hvordan KI-teknologien har kommet frem til sitt forslag. I motsetning til det mange tror, kommer dagens KI-algoritmer langt på vei med en forklaring på avgjørelsene, men forklaringen er ofte basert på mange parametere med liten praktisk nytte for en pasient. Det er mye innsats i forskningsmiljøene verden rundt for å øke forklarbarheten, så jeg er overbevist om at dette blir ivaretatt på sikt. I dag er det litt utfordrende, og menneskelige radiografer kan spille en viktig rolle. Det betyr at KI kan brukes som beslutningsstøtte, og KI-kompetente mennesker kan informere pasientene.

– Radiografers rolle har vært under kontinuerlig endring etter som man har fått ny teknologi parallelt med styrking av videreutdanningstilbudet og økt søkelys på effektivisering. Er det sannsynlig med en utvikling hvor radiografene får en rolle som overvåkere av KI-beslutninger? For eksempel for å fange opp åpenbare feil og som en faglig kontroll av funn og råd?

– Det er veldig naturlig å se for seg radiografene i en slik rolle. Jeg tenker at deres rolle kan være å ikke bare oppdage

Hold Pusten 6/2020

Professor i informatikk og forfatter Morten Goodwin regnes som en av våre fremste eksperter på kunstig intelligens.

FOTO: HUMANIST FORLAG

åpenbare feil, men drive en generell kvalitetskontroll av algoritmene, styre dem i riktig retning, og trene dem opp når de gjør feil.

– Hva tenker du om radiografens ansvar dersom en KI-basert beslutning fører til alvorlig feilbehandling av en pasient?

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på, og et fullgodt svar krever både juridisk og teknisk utvikling, og jeg har ikke svaret.

Når det er sagt, synes jeg det er viktig å ikke bruke KI som en form for ansvarsfraskrivelse. Altså, KI er verktøy som styres

av mennesker, og det er vi mennesker som kvalitetssikrer og validerer metodene i alle fagfelt – og radiografer er ikke noe unntak.

Det er selvsagt viktig at alt som brukes klinisk, er grundig testet og verifisert først.

Samtidig bør vi ikke sette umulige målestokker for oss selv. KI-algoritmene gjør feil hele tiden, og selv om slike feil kan få dramatiske konsekvenser for pasienter, bør vi først og fremst se på om KI-algoritmene totalt sett forbedrer undersøkelser, og ikke la enkeltfeil være dominerende.

– NRF arrangerer en rekke fagkurs for radiografer og stråleterapeuter. Dersom vi bestemmer oss for å arrangere kurs om KI for våre medlemmer, hva tenker du bør være målsetningen med det?

– Jeg er stor fan av learning by doing, og jeg tenker at et slikt kurs bør inneholde muligheten til å bygge opp og trene klassifiseringsalgoritmer, og algoritmer for objektdeteksjon og segmentering. Slik får medlemmene praktisk erfaring med hvordan algoritmene fungerer, for eksempel med et åpent kvalitetssikret datasett, noe man kan lese mer om på den nettsiden her: hakon@holdpusten.no

7

BOKANMELDELSE

Lettlest og lærerikt om kunstig intelligens HÅKON HJEMLY – FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Det er publisert enorme mengder arti-

kler og bøker om Artificial Intelligence (AI), eller kunstig intelligens (KI) på norsk, de siste ti-årene. Det aller meste er imidlertid på engelsk og ofte i en språkdrakt man nærmest må være dataingeniør for å forstå. Det finnes også mer lettleste bøker om temaet, men mange av disse minner mer om ren fantasi og science fiksjon-fortellinger. Flere av de publikasjoner som forsøker å forklare hva KI er og hvordan det fungerer, bærer etter min mening for mye preg av å være skrevet av personer med mye fagkunnskap, men med pedagogiske svakheter, og i mange tilfeller også med motiver om Denne boken kan langt på vei være det å fremstille sitt produkt på en mest mulig du trenger for bedre å forstå hva kunstig intelligens egentlig er, mener Håkon Hjemly, gunstig måte. Mange går rett å slett for skriver Håkon Hjemly.

FOTO: OSCAR HJEMLY fort frem og viser ikke KI-systemets logikk, og man tvinges nærmest til å akseptere at «sånn er det bare». hans nyutgitte bok. Han forklarer på Helt nylig kom det ut en litt anneren mer lettfattelig måte enn mange ledes bok om KI på Humanist andre hvordan teknologien har forlag: «AI. Myten om maskioppstått. Han gjør det også Få også nene» av Morten Goodwin. interessant å lese med bruk med deg Goodwin er ikke noen av humor og gjenkjennelige intervjuet med kjent forfatter for folk flest, eksempler. Han snakker om forfatter Morten dette er hans eneste bokforskeres søken etter selv å Goodwin på utgivelse så langt. Men han forstå intelligens, og deres side 6. har solid faglig bakgrunn forsøk på å imitere denne innen informatikk og han har intelligente oppførselen kunstig en doktorgrad i informatikk fra i maskiner. Han drar inn historien Universitetet i Aalborg. og motiver bak teknologien og kommer Morten Goodwin er norsk og har vokst med interessante opplysninger om menopp på Nøtterøy. Han er professor i infor- neskene bak, deres relasjoner, rivalisering matikk ved Universitet i Agder og nestleog hvordan det har gått (og går) med der ved Senter for kunstig intelligens, som dem. Han tar opp verdien av tilgang på er underlagt Institutt for informasjons- og data til utvikling av KI-systemer og hvorkommunikasjonsteknologi samme sted. for bruken av blant annet Facebook og Goodwin forsker på kunstig intelligens, Google er gratis. Den korte forklaringen og har spesialisert seg på teknikken dype er at opplysningene disse selskapene får nevrale nettverk. ved at vi bruker deres tjenester, er mer Om Goodwin sies det at han er en verdt enn penger. Den lange forklaringen aktiv populærvitenskapelig formidler, er boken hans.. og det kan jeg godt forstå etter å ha lest Boken inneholder en del slurvete feil i

8

Forfatter: Morten Goodwin Bokens navn: AI. Myten om maskinene Forlag: Humanist forlag

bruk av årstall og også noen språkfeil, men kan dette være en følge av at en ikke helt perfekt KI-algoritme står bak korrekturlesingen? Dette siste er også et viktig poeng for forfatteren, å få frem at KI-teknologien er langtfra feilfri. Han tar opp mange av de mytene KI er omspunnet med og forklarer hvorfor han mener verden mange ganger forledes til å bli med og hype opp denne teknologiens muligheter og fortreffelighet.

Selv om bokens tittel og det lille jeg hittil har referert til av innholdet, kan få en til å tro at dette dreier seg om kritikk av KI, må ikke forfatteren tolkes dit hen at han generelt advarer mot KI. En stor del av boken forsøker å svare på i hvilken grad KI-algoritmene oppfyller kravene til å ha nytteverdi; om de er robuste, generelle, og noe vi kan oppleve. Han skriver selv i avslutningen at vi ikke trenger «… å være dystopiske fordi noen bruker algoritmene til onde formål, og vi trenger ikke gi opp fordi AI noen ganger feiler. Vi må ikke glemme at vi allerede i dag har stor nytte av godt fungerende AI. Fagfeltet er i ferd med å bli revolusjonert. Det er absolutt ingen myte at KI fungerer og revolusjonerer».

Jeg anbefaler alle å sette seg inn i hva kunstig intelligens egentlig er, slik at man får bedre forståelse for hvorfor teknologien virker som den gjør, og bedre evne til å være kritisk. Denne boken kan langt på vei være det du trenger: Den er lettlest, underholdende og samtidig veldig informativ.

Spesielt er bruken av eksempler fra virkeligheten god (blant annet fra radiologien), og jeg ble gjentatte ganger sterkt berørt av å lese om eksempler på svært uheldige utfall av KI-algoritmer. «AI. Myten om maskinene» er en bok verdt å lese også for de som kan mye om KI fra før. n hakon@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2020

FORBUNDSLEDEREN

Året 2020 Der tidligere generasjoner har kunnet fortelle om to verdenskriger, spanskesyke og livet før og etter penicillin – har etterkrigsgenerasjonene vært forskånet for de store katastrofer og hendelser som har snudd opp ned på samfunn. Så påviste kineserne et nytt koronavirus ved inngangen til året.

Nå gjenstår det å skrive den endelige historien om koronaviruset av 2020 og ikke minst alle tiltak i kjølvannet av den pandemiske spredningen av viruset samt de samfunnsmessige følger det vil få. Nå midt oppe i fase to av pandemien er det imidlertid klart at covid-19 ikke er en sykdom alle skal ha, selv om snittalderen blant de som er døde til nå i Norge, er høy.

Vi gikk inn i mars måned, og den 12. stengte Norge mer eller mindre ned for å skåne sykehusene og tilgjengelig intensiv kapasitet.

Det var forventet at situasjonen med en pågående pandemi ville legge stort press på de ansatte og arbeidstidsordninger. Inn i påsken kom det på plass en sentral avtale i regi av Unio som skulle regulere overtidsgodtgjøring ved overtid i tilfeller der turnuser ble endret med kortere tidsfrister enn vanlig.

I utgangspunktet var det positivt å få på plass en sentral avtale som så seg fore å ha felles reguleringer for ekstra innsats og overtid i en vanskelig tid. Imidlertid viste deg seg snart at det ble mye arbeid for lokale tillitsvalgte for å få radiografer og stråleterapeuter til å bli omfattet av avtalen. Her kunne de lokale HR-systemene vært smidigere. Vi har også sett at avtalene har blitt misbrukt til å legge opp til endringer i turnus på kortere varsel enn det reelt sett var behov for.

Da Norge stengte ned, måtte radiografer og andre sykehusansatte åpne opp for koronasmittede pasienter – noe som også innebar å sette til side enkelte andre pasientgrupper. Manglende beredskap og kapasitet ved norske sykehus ble åpenbar, det være seg tilgjengelig smittevernutstyr, men også på sentrale funksjoner som intensivkapasitet. Norske sykehus var i utgangspunktet fylt opp med pasienter, også i korridorene, da pandemien rammet verden og Norge.

Hold Pusten 6/2020

«Pandemien har avdekket, i tillegg til manglende beredskap på viktige felter, at norske helseforetak opererer med en for lav grunnbemanning – ikke minst innen bildediagnostikk.»

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har norske sykehus et høyere belegg i det daglig enn sammenlignbare land innen OECDområdet. SSB-tallene er riktignok noen år gamle, men viser at norske sykehus har et belegg på i overkant av 90 prosent, mens snittet blant de sammenlignende landene ligger godt under 80 prosent. I Norge er det ingen politisk bestemt grense for hva belegget maksimalt skal være, men Helsetilsynet har anbefalt at gjennomsnittlig belegg ikke bør overstige 85 prosent ved akuttavdelinger.

Ved avdelinger med mye planlagt aktivitet er anbefalingene mellom 90 og 95 prosent.

Samlet sett resulterer det i at norske sykehus er helt på topp når det gjelder belegg, dette er blant annet et resultat av at norske sykehus bygges for små og ikke er tilpasset den store befolkningsøkningen vi har sett de siste 20 årene. Et høyt belegg betyr at liggetid må ned – som igjen gir kortere frister for utredning og behandling – og derav stort press på tjenester som bildediagnostikk.

I Fafo-rapporten «Mellom menneske og maskin» kommer det fram at norske radiografer ved inngangen til pandemien arbeidet i en presset tjeneste, bildediagnostikk var og er en etterspurt tjeneste – med eller uten en pandemi gående. Pandemien har avdekket, i tillegg til manglende beredskap på viktige felter, at norske helseforetak opererer med en for lav grunnbemanning – ikke minst innen bildediagnostikk, det er svært lite å gå på, og radiografer og stråleterapeuter er i stor grad sine egne vikarer. Overtidsbruken er stor, og radiografer opplever oftere enn andre yrkesgrupper at de må arbeide i et høyt tempo. Det er langt fra et ideelt utgangspunkt når vi nå nærmer oss en ny topp i smittespredningen – her kan liten tue velte store lass. Vi har sett at

det skal relativt få radiografer til i karantene før tjenestene lider og presset øker på de som står igjen.

I utgangspunktet ligger det ikke an til en ny sentral avtale som regulerer og gir fritak fra hovedreglene i arbeidsmiljøloven på arbeidstid samt varslingsfrister, så vil nok utviklingen med pandemien nasjonalt bli avgjørende for om det tas initiativ fra sentralt hold i retning en ny avtale.

Uansett vil sykehusene stå overfor store utfordringer dersom pandemien utvikler seg dithen at den for alvor legger beslag på tilgjengelige ressurser. Pandemien har vist hvor avhengige vi alle er av radiografer og andre helsearbeidere som står i førstelinjen i denne situasjonen. Helseforetakene har nå en gylden mulighet for å sette pris på og anerkjenne den innsatsen radiografer gjør døgnet rundt – 365 dager i året. De pågående lønnsforhandlingene er en god mulighet for arbeidsgivere å gjøre nettopp det, sette pris på innsatsen til radiografer og stråleterapeuter. bent.r.mikalsen@radiograf.no

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

9

FORSKNING

LUNGEKREFTFORSKNING

Svært god effekt av mer stråling Studie viser at økt stråledose gir betydelig bedre overlevelse hos pasienter med lungekreft, og dette uten økning i bivirkninger.

TEKST: TONE AGUILAR – Resultatene var mye bedre enn vi

hadde forventet, sier Bjørn Henning Grønberg til Hold Pusten.

Han er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og overlege på Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, og det var han som ledet studien hvor de sammenlignet pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som fikk standardbehandling med cellegift og strålebehandling med total stråledose på 45 gray og en gruppe hvor den totale stråledosen var 60 gray. Alle fikk strålingen med to fraksjoner per dag.

De som fikk høyest stråledose, hadde 50 prosent høyere overlevelse etter to år.

Studien ble presentert i vår på kreftkonferansen ASCO, der den også ble omtalt som et av konferansens highlights.

Ingen har gjort noe lignende

– I 1999 ble det dokumentert at det var bedre å gi strålebehandlingen i to fraksjoner per dag for denne pasientgruppen, forteller Grønberg.

– Men i det norske miljøet var det bekymring for bivirkninger, og få pasienter fikk dette.

Tradisjonen i Norge var å gi en litt større daglig dose.

– Vi gjorde derfor først en studie hvor vi fant at det å gi to fraksjoner var bedre, fortsetter kreftlegen.

– Men vi så at det var mye å gå på med tanke på dosen, derfor bestemte vi oss for å teste ut om det å øke stråledosen med to fraksjoner per dag ga en gevinst.

Hvilket innebærer at behandlingen gis over fire uker i stedet for tre.

– Dette er et unikt design da ingen har

10

gjort noe lignende før, sier han.

Frykten var imidlertid at det skulle bli mange flere bivirkninger. Grønberg avklarer at de så på både pasientrapporterte symptomer og lege-rapporterte bivirkninger.

– Det var ingen stor forskjell i ubehaget de to gruppene opplevde, sier han.

– Det eneste vi så, var at pasientene som fikk den høye dosen brukte noe lenger tid før de ble kvitt svelgproblemene som behandlingen ofte gir, men fire-fem uker etter at behandlingen var avsluttet var det ingen forskjell mellom de to gruppene.

Bjørn Henning Grønberg.

FOTO: LENE SÆTERNES

De gode resultatene et dilemma

Behandlingsformen med høyere stråledose og to daglige fraksjoner er i dag implementert som klinisk praksis for pasienter med småcellet lungekreft ved St. Olavs hospital.

– Jeg har også hatt kontakt med leger i utlandet som vil implementere dette umiddelbart, forteller Grønberg.

– Men siden studien var en fase II-studie, er det delte meninger om hvorvidt det er tilstrekkelig dokumentasjon, så det blir spennende å se i hvilken grad studien fører til endret behandling. Det har jo vært en inngrodd skepsis til det å gi to fraksjoner per dag.

Det at resultatene viste en såpass stor gevinst med tanke på overlevelse, peker han på at gjør det vanskeligere med hensyn til hvordan man skal følge opp studien.

– For selv om man i prinsippet bør gjøre en bekreftende studie, så er dilemmaet om vi kan gjøre det, sier han.

– For hva skal vi si til pasientene som deltar når de spør om bakgrunnen for studien? At vi tror den nye behandlingen er mye bedre en den gamle, og at de skal være med i en studie hvor de, for å bekrefte at den nye behandlingen er bedre, risikerer å få en dårligere behandling?

Grønberg leder også en annen pågående studie om småcellet lungekreft hvor man ser på effekten av cellegift, strålebehandling og immunterapi.

– Her har vi nå åpnet opp for å gi 60 gray, forteller han.

– Inntil nå har alle fått 45, derfor vil vi ha pasienter som har mottatt både standarddose og den høyere stråledosen og vil til en viss grad kunne se om vi klarer å reprodusere resultatene.

Det viktigste at det går bedre med pasientene

Ellers avklarer han at det store spørsmålet er om den nye behandlingen kan slå ut i

Hold Pusten 6/2020

Fiksert pasient gir bedre bilder.

CT Hodefiks for å fiksere hodet under CT-undersøkelse.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om FOTO: ISTOCK

forhold til andelen som kureres.

– Gjennomsnittsoverlevelse i de fleste studier på denne pasientgruppen er på rundt to år, sier han.

– Vi nådde to-års oppfølging i år, og nå blir det spennende å se hvor mange som er i live etter fem år. Dette vil vi vite i 2023.

Grønberg legger vekt på at det viktigste er å se at det går bedre med pasientene.

Går vi tilbake til tusenårsskiftet, presiserer legen at det fantes lite behandlinger til denne pasientgruppen.

– Lungekreft er fremdeles den kreftformen som tar flest liv, sier han.

– Og selv om det har skjedd store fremskritt i behandling av lungekreft, er det fremdeles behov for bedre behandling.

Så hvis vi kan bidra til å løfte behandlingstilbudet slik at pasientene lever lenger og er i god form, så er det det veldig tilfredsstillende.

Han peker ellers på at studien han ledet, er et samarbeid mellom norske, svenske og danske sykehus. Noe han er svært fornøyd med at de har fått til.

– For det hjelper ikke å ha en god idé hvis du ikke får folk med på det, understreker han. n

ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2020

11

CT-NYHET

Fremtidens CT Linköpings universitet har som de første i verden fått en ny type CT med foton-tellende detektorer som gir bilder med høyere oppløsning og lavere stråledose.

TEKST: TONE AGUILAR – Maskinen er en prototype fra Siemens med en detektor som kan måle energien i hvert foton, sier Anders Persson til Hold Pusten.

Han er professor i medisinsk bildediagnostikk og leder ved Centrum för medicinsk bildvetenskap och visualisering ved Linköpings universitet.

– I tillegg til å måle energien på hvert foton, kan den nye CT-maskinen måle antall fotoner og hvilken type stråler som treffer detektoren, fortsetter Persson.

– Sensitiviteten er mye høyere enn ved vanlige detektorer, og man kan med denne maskinen registrere og vise mange energier samtidig.

Produktspesialist på CT i Siemens Healthineers Norge, Kjell Fladstad, forteller at Siemens har jobbet med utviklingen av denne teknologien i flere år.

– Vi ser på dette som et av de store utviklingstrinnene i CT-historien, sier han til Hold Pusten.

– Dette kommer til å resultere i en intens forskning på effekten teknologien vil ha på undersøkelser av hjerte, hode, lunger, skjelett og bløtvev generelt. Det er heller ikke usannsynlig at det vil føre til utvikling av nye kontrastmidler, fortsetter Fladstad.

Optimalisert for foton-røntgen

Den nye CT-en i Linköping kom på plass i juli i år. Persson forteller at de ved Mayoklinikken i Rochester i USA har hatt en maskin i seks år hvor de har anvendt den nye teknikken. Dette er en dual source CT fra Siemens hvor en av detektorene er byttet ut med en foton-detektor.

– CT-maskinen vi har fått, er mer optimalisert for foton-røntgen, og man har justert mye slik at den skal fungere i en klinisk virksomhet, sier radiologen.

12

Bilde av hørselsbenet til et lite barn. Avstanden mellom stigbøylens to ben er 1.7 mm.

Han forteller at Mayo-klinikken også skal få en CT-maskin av samme type som den de har i Linköping.

– Men denne leveringen er forsinket på grunn av covid-19. Det vil ikke bygges flere testeksemplarer av akkurat disse forskningsmaskinene, og det er uklart når teknologien vil bli godkjent for klinisk bruk.

Ser mer

I månedene som kommer, skal de bruke den nye CT-maskinen i en rekke forskningsprosjekter.

– Vi har allerede gjort flere skanninger, og her har vi sett detaljer som man ikke ser på en vanlig CT-skanner, forteller Persson.

– Dette åpner opp for at man får veldig mye data å regne på. For selv om det å samle inn informasjonen går fort, så skal man etterpå ta hånd om all informasjonen.

Blant de mange prosjektene de skal

anvende CT-maskinen på, vil de se på menisker, leddbånd i kne, pancreas, osteoporose, små forandringer og metastaser i leveren, hjernen samt hjerte og kar.

– Hjertet er et viktig område, og vi har for eksempel forskning hvor vi ser på kalk i kransårene, fortsetter han.

Her sier han de ser kalken mye bedre enn ved vanlig CT. – Og vi får ikke blooming artefakter, og heller ikke artefakter rundt metall, presiserer han.

Forskeren har håp om at de ved hjelp av denne maskinen skal kunne oppdage enkelte typer kreft på et tidligere tidspunkt.

– Blant annet håper vi å kunne se kreft i bukspyttkjertelen tidligere slik at man kan operere før det er for sent, sier han.

– Dette vil vi derfor også forske på.

På grunn av den lave stråledosen kan denne teknikken også kan bli svært nyttig ved lungekreftscreening, ifølge Persson.

Hold Pusten 6/2020

«Vi ser på dette som et av de store utviklingstrinnene i CT-historien.»

Kjell Fladstad i Siemens

Kjell Fladstad.

FOTO: TONE RISE

Anders Persson.

FOTO: PRIVAT

– Og kanskje vil man kunne se lungeforandringer som lungefibrose tidligere, forteller han.

– Når det gjelder covid-19, så vet man at noen pasienter får kroniske forandringer i lungene som fibrose, og med denne teknikken skulle man kunne se mye mer.

Må nå vise at vi kan

Persson presiserer at de ikke vet alt om hvor gode bilder den nye CT-maskinen tar ennå.

– Siden vi akkurat nå er de eneste som har denne maskinen, så kan vi ikke lese

oss til hvor bra det blir, så oppgaven vår nå blir å finne indikasjonene for hva maskinen er god til, sier han.

Han understreker at det var moro å bli valgt ut i dragkampen om å få den nye CT-maskinen.

– Vi er små i forhold til de andre kandidatene, men vi er raske, vi har god tverrfaglig forskning, og vi jobber med pasienter, sier forskeren.

Maskinen gir riktignok et betydelig ansvar.

– Så nå må vi vise at vi kan, understreker Persson.

– Og dette blir veldig spennende, for det er helt klart at kombinasjonen som teknikken gir, med lavere stråledose og høyere oppløsning, er et vinnende konsept som kommer til å bli en del av mange områder av helsevesenet.

Et spørsmål om tid før alle har maskinen

Fladstad i Siemens mener også dette blir en viktig CT-teknikk i fremtiden.

– Vi tenker at denne CT-teknikken vil bli etterspurt, nettopp fordi det er høyere oppløsning, lavere stråling og økt informasjon fra hvert skann, sier han.

Foreløpig er maskinen i Linköping en prototype som kun brukes til forskning, og akkurat når den kommer ut på markedet er ikke klart.

Persson mener at det om et par år vil være flere sykehus som har denne forsknings-CT-en.

– Og i løpet av 3-4 år tror jeg teknikken vil være i bruk klinisk, uttaler han.

– Det tar tid å validere og teste teknikken, men om ti år er det mulig at alle har en CT-maskin som denne.

Han presiserer at alle leverandører i dag arbeider med å utvikle denne nye CT-teknologien, men at det er Siemens som har kommet lengst.

– Om noen år vil alle leverandører ha teknikken, antar han. n

Ingen nytte av strålebehandling etter kirurgi En studie indikerer at det i hovedsak ikke er noen nytte av postoperativ strålebehandling for pasienter med ikke-småcellet lungekreft.

Resultatene av studien ble lagt frem på ESMO-kongressen tidligere i høst, og overlege og kreftforsker ved Oslo Universitetssykehus Åslaug Helland forteller til Dagens Medisin at studien inkluderer 501 pasienter med ikke-småcellet lungekreft som ble operert for lymfeknuter i rommet mellom brystkassen og lungene.

Halvparten fikk stråleterapi over fem uker mens resten ikke fikk denne behandlingen.

Resultatet var at det ikke var noen signifikant forskjell i overlevelse mellom de to gruppene.

– Studien konkluderer imidlertid at undergrupper av pasienter kanskje har nytte av denne behandlingen, uttaler Helland til

Hold Pusten 6/2020

Dagens Medisin, men legger til at det gjenstår å finne ut av hvilke undergrupper dette gjelder.

Hun mener videre at det nå ikke er så god grunn til å fortsette

med den postoperative strålebehandlingen for denne pasientgruppen, og at studier som dette er svært viktige for å unngå å gi behandlinger som ikke virker da all

behandling har bivirkninger.

– Men med mer kunnskap av denne typen kan vi lage bedre retningslinjer, sier hun.

TONE AGUILAR

FOTO: ISTOCK

13

FORSKNING

Synkrotronrøntgen gir svar rundt øresykdom Forskere ved Uppsala universitet har ved hjelp av synkrotronrøntgen funnet viktige svar på hva som ligger bak øresykdommen Ménières sykdom.

TEKST: TONE AGUILAR Ménières sykdom skyldes for mye

væske i labyrinten i det indre øret, og den kjennetegnes av svimmelhet, kvalme, oppkast, øresus og nedsatt hørsel. I en pressemelding fra Uppsala universitet informerer sykehuset om hvordan forskere ved institusjonen, ved hjelp av synkrotronrøntgen av tinnigbein fra donerte kropper har man oppdaget et dreneringssystem som har en betydelig rolle ved Ménières sykdom.

– Synkrotronrøntgen gir oss fantastiske bilder av det indre øret, og disse bildene gjør oss i stand til bedre å studere det indre ørets anatomi slik at vi kan får en større forståelse for hva som skjer ved Ménières sykdom, sier Helge RaskAndersen til Hold Pusten.

Han er øre-nese-hals-lege og forsker ved Uppsala universitet og en av dem som står bak studien.

Rask-Andersen forklarer videre at det er svært vanskelig å studere det indre øret, fordi det omgis av et veldig hardt bein.

– Men den høye energien ved synkrotron går gjennom beinet, slik at vi bedre kan studere anatomien og for første gang kan se det kapillære nettverket i det harde benet, fortsetter han.

Kombinasjon av synktrotron og micro-CT

Undersøkelsen er et samarbeid med universitetet i Saskatoon i Saskatchewan i Canada.

– Vi får synkrotronbildene tilsendt fra Canada, og så analyserer vi dem her i Uppsala, forteller Rask-Andersen.

Synkrotron-samarbeidet med Canada har foregått de siste fire årene.

14

«Ved micro-CT får man en veldig fin avbilding av hørselsnerven og blodåren i den indre øregangen.»

– Vi bruker også et 3D-program hvor vi setter inn alle snittene slik at vi får frem et tredimensjonalt bilde, sier han videre.

I tillegg til synktrotron har de i Uppsala tatt micro-CT. – Ved micro-CT får man en veldig fin avbilding av hørselsnerven og blodåren i den indre øregangen, forklarer forskeren.

Han peker på at de ved synktrotron ikke alltid får så god oppløsning av alle mykdelene i den indre øregangen.

– Noen av disse ser man bedre på micro-CT med Lugol-kontrast, avklarer han.

– Derfor kombinerer vi synktrotron og micro-CT for å se alle detaljene i øret.

Analogier til øyet

Rask-Andersen poengterer videre at synktrotron ikke kan brukes på pasienter.

– Den har altfor høye energimengder derfor kan den i dag ikke anvendes klinisk, men det er mulig at teknikken i fremtiden kan modifiseres slik at man kan analysere mennesker med den, uttaler han.

Synktrotronbildene de bruker i studien er altså tatt av donerte tinningbein.

– Og på bakgrunn av disse får vi en forståelse for hvor komplisert anatomien i det indre øret er, og hvordan systemet her

fungerer, påpeker legen.

– Når man har det anatomiske bildet klart for seg, så ser man ting annerledes når man studerer det med vanlig Helge Raskkonvensjonell CT, Andersen.

FOTO: PRIVAT og det kan følgelig være en fordel når man tolker CT-bildene man får.

Det å ha et bedre bilde av det indre ørets anatomi, er også svært nyttig med tanke på Cochlear-implantater, forteller han.

«Den høye energien ved synkrotron går gjennom beinet, slik at vi bedre kan studere anatomien og for første gang kan se det kapillære nettverket i det harde benet.»

– Anatomien i det indre øret er svært komplisert, og nettopp derfor er det nyttig for kirurgen å kjenne anatomien bedre før han skal sette inn implantatet.

Når det gjelder Ménières sykdom, så peker forskeren på at et viktig mål for forskningen med synkrotronrøntgen er å finne en medisin som er effektiv uten at det forstyrrer øret.

– I tillegg til at funnene våre gjør at vi kan forstå sykdommen bedre, så kan de også bidra til at vi ser analogier til øyet, sier han.

– For eksempel kan et høyt trykk i øregangen sammenlignes med glaukom, og kanskje kan man gi den samme medisinen i øret som i øyet for å senke dette trykket. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2020

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler.

Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

PÅ TOMANNSHÅND

Marie Byenfeldts doktoravhandling viser at ultralyd leverelastografi er den mest pålitelige og mest effektive metoden vi har for å påvise og følge opp leverfibrose.

I HP 5 2020 hadde Marie Byenfeldt en artikkel om situasjonen for sonografer i Sverige. Du finner tidligere utgaver av Hold Pusten i menyen øverst på holdpusten.no.

Avansert sonograf Jobb og forskning har gått hånd i hånd for sonografen Marie Byenfeldt, som nylig har tatt doktorgrad på leverelastografi.

TEKST: TONE AGUILAR – I 2014 fikk vi ultralyd leverelastografi ved røntgenavdelingen hvor jeg jobber på Østersunds sjukhus, og da sa ansvarlig radiolog ved ultralydseksjonen til meg at jeg fikk ansvaret for denne, forteller Marie Byenfeldt til Hold Pusten.

På dette tidspunktet hadde hun jobbet i over 20 år som radiograf.

– Ultralyd leverelastografi var ikke så kjent da, og jeg var den eneste som gjorde denne undersøkelsen på en slik ultralydmaskin i hele Norden,

16

seir hun og fortsetter: – Jeg fant ingen metodebeskrivelser for å gjøre disse målingene best mulig, derfor måtte jeg lete i litteraturen selv.

Og med dette begynte forskerspiren i henne å blomstre.

I samme momentet ble det bestemt at de skulle få en sonograf ved røntgenavdelingen på Østersunds sjukhus, som for øvrig ligger i Jämtland, sør i Norrland, og de av radiografene som var interessert, ble bedt om å søke om å få ta den toårige sonografutdanningen

som tilbys ved Karolinska institutet.

Byenfeldt var ikke vond å be da denne muligheten kom.

– Jeg ville spesialisere meg i noe og grave meg ned i et tema. Samtidig ville jeg ha utfordringer og selvstendighet i jobben, sier hun.

Og valget falt på henne.

Grad på grad

På samme tid som Byenfeldt tok videreutdanningen i sonografi, tok hun også bacheloreksamen i radiografi. Fra før hadde hun nemlig den gamle radiografiske yrkesutdanningen, som ikke ga bachelorgrad.

Bachelorpapirene var i boks i 2015, og året etter fulgte hun opp med mastergrad, samme år var hun også ferdig

Hold Pusten 5/2020

«Den konstante utviklingen av faget gjør at vi hele tiden må tilegne oss ny kunnskap. Jeg vil derfor aldri si at jeg kan ultralyd, fordi det alltid finnes noe mer å lære, og det er dette som er så interessant.» sonograf. I januar 2017 var hun i gang med doktorgraden.

Avhandlingen, som tar for seg bruk av shear wave elastografi (SWE) ved leversykdommer, konkluderer med at ultralyd leverelastografi er den mest pålitelige og mest effektive metoden vi har for å påvise og følge opp leverfibrose.

Selv om metoden har eksistert som klinisk metode i mer enn ti år, har de vært sene med å innføre den i Sverige, og Byenfeldt mente derfor det var viktig å spre kunnskapen om fordelene ved ultralydbasert leverelastografi.

I en pressemelding Aleris sendte ut da hun disputerte tidligere i år peker hun på at European Association for the Study of the Liver (EASL) har anbefalt elastografi for å utrede leverfibrose siden 2015.

I motsetning til leverbiopsi, som har vært metoden man har brukt til å påvise leverfibrose, er ultralyd elastrografi en ikke-invasiv metode som er smertefri og uten kjent risiko for pasientene. Og hele undersøkelsen tar ti minutter.

Metoden er dessuten mer sensitiv og oppdager skrumplever i et tidligere stadium enn både konvensjonell ultralyd, CT og MR, noe som gir muligheten til å sette inn tiltak tidlig og øke overlevelsen for mange pasienter, uttaler Byenfeldt videre i pressemeldingen.

– Alt har hengt sammen i en rød tråd

Hele veien jobbet hun som radiograf ved siden av.

– Hvordan har det vært å kombinere jobb, utdanning og forskning?

– Det har gått bra, sier hun.

– Å studere og å forske har vært en forutsetning for meg for å komme videre kunnskapsmessig i det ansvaret jeg hadde med leverelasografi-ultralyden, og alt har hengt sammen i en rød tråd. For det var ikke slik at jeg sa til meg selv at jeg ville forske, og deretter lete etter hva jeg skulle forske på, avklarer hun før hun utdyper:

Hold Pusten 5/2020

– Forskningen har gitt meg svar på hvordan jeg skal gjøre jobben bedre, og datainnsamlingen har jeg gjort mens jeg har arbeidet, slik at det ble ikke noe ekstraarbeid slik sett.

Mens hun tok bachelorgraden sin, utførte hun en vitenskapelig litteraturstudie om leverelastografi.

– På mastergraden begynte jeg å se mer på sifrene jeg hadde samlet inn fra leverelastrografi-målingene, sier hun.

– Og jeg fortsatte å forske på leverelastografi i forbindelse med doktorgraden min, blant annet ønsket jeg å finne ut av hvorfor jeg fant store variasjoner for én og samme pasient, og hvorvidt det gikk an å forbedre resultatene ved å øke trykket på proben eller ved å endre pasientens posisjon.

Kunnskap er ferskvare

Mens hun arbeidet med doktorgraden sin, begynte hun i 2017 også å jobbe som sonograf ved Aleris Röntgen i Stockholm.

– I forskningsarbeidet mitt hadde jeg en veldig dyktig ultralydradiolog som veileder som jobbet ved Aleris, forteller hun.

– Jeg ville lære mer ultralyd av han og tok derfor også jobb i Aleris.

Byenfeldt er svært opptatt av hvor viktig det er å sørge for egen kunnskap.

– Kunnskap er ferskvare, sier hun.

– Den konstante utviklingen av faget gjør at vi hele tiden må tilegne oss ny kunnskap. Jeg vil derfor aldri si at jeg kan ultralyd, fordi det alltid finnes noe mer å lære, og det er dette som er så interessant.

Vi jobber alle for pasienten

– Jeg er den 24. radiografen som har disputert i Sverige, og i Østersund var jeg den første med doktorgrad på avdelingen uavhengig av yrkesgruppe, sier hun og legger til: – Det mangler forståelse for hva det innebærer å ta en doktorgrad, derfor er det vanskelig å få folk til å forske.

– Og hva med dine videre forskningsplaner, hvordan er de?

– Jeg kommer til å fortsette å forske på ultralydmetoder.

– Det er ting som jeg ser står igjen å gjøre, og det finnes alltid noe å gå videre på, uten at jeg eksakt vil gå inn på dette her.

Hun har utvilsomt fått blod på tann når det gjelder å forske, men noe av det viktigste hun sitter tilbake med etter doktorgradsarbeidet, er hvordan man skal søke ny kunnskap.

– Hvilke andre erfaringer vil du trekke frem?

– Hvordan man skal hjelpe andre som driver med ultralyd til å bli bedre, er essensielt, understreker hun.

– Fordi vi må aldri glemme at vi alle jobber for pasienten, og om jeg forsker, jobber som sonograf eller lærer opp andre i ultralyd, så er det pasienten som nyter godt av kunnskapen min.

Under arbeidet med doktorgraden startet hun et nasjonalt digitalt forskernettverk i radiografi.

«Blant annet ønsket jeg å finne ut av hvorfor jeg fant store variasjoner for én og samme pasient, og hvorvidt det gikk an å forbedre resultatene ved å øke trykket på proben eller ved å endre pasientens posisjon.»

– Det er det jeg er mest stolt av, sier hun.

– Jeg savnet et nettverk hvor jeg kunne søke om hjelp, så jeg tenkte, ok, jeg får starte et selv.

I oktober i fjor inviterte hun derfor forskere ved alle universitetene i Sverige til å delta på det første møtet i en såkalt journal club i radiografi, og interessen var stor. Nå møtes de en gang hver måned digitalt via Zoom eller Teams, og hver gang diskuterer en vitenskapelig artikkel, forteller hun.

– Mange radiografer som holder på med doktorgrad, har sagt at dette møtestedet har betydd mye for dem, og for oss som har disputert, er det viktig å holde kunnskapene vedlike og å fortsette å utvikle oss, sier hun. n post@holdpusten.no

17

FAGARTIKKEL

Hva skjer med bildekvalitet og stråledose ved bruk av virtuelt raster ved røntgen thorax?

DANIEL AADNEVIK, SILJE FLATABØ, ANETTE GULENG OG KIRSTEN BOLSTAD, SEKSJON FOR MEDISINSK FYSIKK, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Sammendrag:

Innen konvensjonell radiografi benyttes ofte et raster for å fjerne spredt stråling som ellers ville truffet detektor og bidratt til økt bildestøy, og resultatet blir forbedret bildekvalitet. Bruk av raster er også forbundet med en økning i stråledose.

De siste årene har virtuelle rastre blitt tilgjengelig hos flere leverandører av radiologisk utstyr. Dette er en programvare som matematisk fjerner støy fra bildet, og målet er å oppnå samme bildekvalitet som ved bruk av et fysisk raster uten å gi pasienten ekstra stråledose. I 2017 ble det installert en skjelettlab med virtuelt raster ved Haukeland universitetssjukehus: Carestream DRX-Evolution Plus.

Algoritmen kalles SmartGrid, og kan justeres i flere nivåer avhengig av hvor mye spredt stråling man ønsker å fjerne fra røntgenbildet.

Målet med studien var å vurdere hvilke innstillinger av SmartGrid som må benyttes for å gi et resultat som er mest mulig likt et røntgenbilde tatt med fysisk raster.

Stråledose ble også vurdert. Prosjektet tar for seg røntgen thorax (AP) og benytter et antropomorft fantom i to ulike størrelser.

Introduksjon

Innen konvensjonell radiografi benyttes ofte et rastre for å fjerne spredt stråling som ellers ville truffet detektor og bidratt til økt bildestøy. Bruk av raster bidrar også til forbedret kontrast i bildet sammenlignet med et bilde tatt uten raster.

Selv om rasteret forbedrer bildekvaliteten, er det også forbundet med en økning i stråledose. Det er fordi de fleste røntgenundersøkelser benytter automatisk eksponeringsteknikk som skal sørge for at detektoren får en forhåndsbestemt dose.

18

Ettersom rasteret absorberer deler av strålingen, vil automatikken kompensere for dette ved å øke stråledosen. Resultatet blir høyere pasientdose. Doseøkningen avhenger av spesifikasjonene til rasteret, valg av protokoll og krav til detektordose. (1-3) De siste årene har såkalte virtuelle rastre blitt tilgjengelig hos de fleste leverandørene av radiologisk utstyr. Virtuelt raster er en programvare som matematisk fjerner den spredte strålingen og støyen i et røntgenbilde som er tatt uten fysisk raster.

Hensikten med virtuelt raster er å oppnå tilsvarende bildekvalitet som ved bruk av et fysisk raster uten å gi pasienten ekstra stråledose.

I 2017 ble det installert en skjelettlab med virtuelt raster på Radiologisk avdeling ved Haukeland niversitetssjukehus: Carestream DRX-Evolution Plus. Det virtuelle rasteret «SmartGrid» kan justeres i flere nivåer, avhengig av hvor mye spredt stråling man ønsker å fjerne fra røntgenbildet. Denne parameteren kalles SmartGrid-value (SGV) og fastsetter forholdet mellom spredt stråling og primærstråling. Algoritmen SmartGrid har støtte for bruk av virtuelt raster på frontbilder av thorax, abdomen, pelvis, hofte og lumbalkolumna, men kunne ikke benyttes til sideprojeksjoner da prosjektet ble utført.

Denne studien vurderer derfor utelukkende thorax-bilder anterior-posterior (AP) ettersom SmartGrid-algoritmen er tilpasset nettopp denne projeksjonen.

Prosjektet ble utført høsten 2018 i samarbeid med en masterstudent innen medisinsk fysikk fra NTNU. Parameteren SGV lar brukeren justere forholdet mellom spredt stråling og primærstråling relativ til fabrikkinnstillingen. Fabrikkinnstilling er SGV = 0, og kan justeres på en skala fra -30 til +30.

Anbefalingen fra leverandør er at SGV holdes mellom -15 og +15. Dersom røntgenbildene tatt uten raster har lav kontrast og mye spredt stråling, kan verdien økes,

og for røntgenbilder med høy kontrast og lite spredt stråling kan den senkes. I denne studien ble det kun testet verdier mellom 0 og +15, ettersom bildene tatt uten raster hadde lavere kontrast enn ønskelig for undersøkelsen.

Det finnes ingen standardisert metode for å sammenligne bildekvaliteten mellom et virtuelt og fysisk raster, verken subjektivt eller objektivt. Målet med studien var å prøve ut en enkel metode for å vurdere hvilke innstillinger av SGV som må benyttes for å gi et resultat som er mest mulig likt et røntgenbilde tatt med fysisk raster. I tillegg ønsket vi å finne ut om SGV bør tilpasses pasientstørrelse.

Stråledose ble også vurdert.

Materiell og metode

Et antropomorft lungefantom (Lungman, Kyoto Kagaku) ble brukt til å vurdere bildekvalitet og stråledose. Opptakene ble gjort med to ulike fantomstørrelser; normal og stor pasient. Normal pasient tilsvarte kun Lungman fantom. For å simulere en stor pasient benyttes vevsekvivalente plater som legges utenpå fantomet.

Disse har en tykkelse på til sammen 6 cm.

Oppsettet er vist i figur 1.

Dagens thorax-protokoll med fysisk raster ble valgt som «gullstandard». For hver av de to fantomstørrelsene ble det gjort tre opptak; med fysisk raster, med SmartGrid og uten raster. Opptaksparameterne er beskrevet i tabell 1. Alle eksponeringene ble tatt med utgangspunkt i standard protokoll med doseautomatikk og 125 kV. Begge lungekamrene ble brukt for å regulere doseautomatikken, og avstand mellom rør og detektor (SID) var 180 cm.

Fantomet ble ikke flyttet mellom eksponeringene. Feltstørrelsen var også den samme for alle eksponeringene.

Eksponeringene tatt med SmartGrid og uten raster gir samme stråledose, ettersom SmartGrid kun er en postprosessering av et bilde tatt uten raster. Eksponeringen

Hold Pusten 6/2020

Figur 1: Foto som viser oppsett av fantom ved eksponering av «stor pasient», altså Lungman fantom med vevsekvivalente plater som legges utenpå fantomet. Foto: Anna Rekdal.

gjort med SmartGrid ble postprosessert med fire ulike innstillinger; SGV = 0, 5, 10, 15. Disse fire innstillingene ble sammenlignet med bildet tatt med fysisk raster.

DICOM-bildene ble først sendt til PACS, deretter eksportert og analysert i ImageJ(4).

Det finnes ingen standardisert metode for å sammenligne bildekvaliteten mellom et virtuelt og fysisk raster. Sammenligning av bildestøy eller kontrast-støy-forhold kan gjøres, men det vil ikke gi en helhetlig beskrivelse av bildekvaliteten, ettersom kontrasten varierer i hele røntgenbildet.

For å vurdere hvor kontrasten i bildet økes eller reduseres ved bruk av raster, kan man se på differansen mellom gråtonene i bildet. Hver piksel i røntgenbildet har en gråtoneverdi som indikerer lysstyrken til pikselen. Mørke piksler representerer områder med lav attenuasjon, for eksempel lungevev, mens lyse piksler

Hold Pusten 6/2020

differanse sier ikke noe om hvorvidt gråtoneverdien har økt eller blitt redusert sammenlignet med utgangspunktet, men hvor mye verdien har endret seg. Det nye bildet, heretter kalt differansebildet, indikerer hvilke deler av bildet som har endret gråtoneverdi som følge av rasterbruk.

Prosessen er illustrert i figur 2. Denne metoden forutsetter at fantomet ikke er flyttet mellom hver eksponering.

representerer områder med høy attenuasjon, for eksempel skjelettet. Gråtonene påvirkes både av eksponeringen og postprosesseringen.

Ved å bruke verktøyet ImageJ kan man subtrahere to bilder med ulik eksponering eller postprosessering. Det ene bildet subtraheres fra det andre, piksel for piksel, for å beregne et nytt bilde som viser absolutt differanse i gråtoneverdi. Absolutt

Tabell 1: Oversikt over fantomstørrelse, eksponeringsparametere, DAP og relativ dosereduksjon sammenlignet med dagens protokoll tatt med fysisk raster

Fantomstørrelse

Raster

mAs

DAP [mGycm2]

Normal

Fysisk

1,5

11,2

SmartGrid

0,5

3,3

71%

Uten

0,5

3,3

71%

Fysisk

4,5

30,9

SmartGrid

1

6,5

79%

Uten

1

6,5

79%

Stor

Relativ dosereduksjon

19

FAGARTIKKEL

Figur 2: Figuren illustrerer metoden for beregning av et differansebilde. Ett bilde subtraheres fra det andre for å indentifisere endring i gråtoneverdi som følge av endring i eksponering eller postprosessering. I dette eksemplet er det vist hvordan bruk av fysisk raster påvirker gråtoneverdien i hver piksel sammenlignet med et røntgenbilde tatt uten raster. Differansebildet (høyre) er fargekodet slik at lyse farger (gult) indikerer stor endring i gråtoneverdi mellom de to røntgenbildene, mens mørke farger (lilla) indikerer liten endring i gråtoneverdi. Langs ryggsøylen ser vi størst endring i gråtoneverdi (gul fargekode) mens områder i diafragma og hjertet indikerer liten endring i gråtoneverdi (lilla fargekode).

Først lages et differansebilde for opptaket gjort med og uten fysisk raster for å se hvilke områder av bildet som endrer gråtone ved bruk av fysisk raster. Deretter lages differansebilder for opptakene gjort uten raster og med SmartGrid. Det ble

beregnet totalt fem differansebilder; ett med fysisk raster og ett for hver av de fire SGV-innstillingene. Bildet tatt uten raster var utgangspunktet for alle differansebildene som ble laget.

Differansebildet fremhever områder

og nyanser i hele røntgenbildet som har endret gråtone som følge av fysisk raster og SmartGrid. Ved å sammenligne differansebildene istedenfor røntgenbildene var det lettere å vurdere hvilken innstilling av SGV som best etterligner det fysiske

Figur 3: Differansebilder for fysisk raster (øverst) og SmartGrid (nederst) for ulike SGV. Fantomet tilsvarer en normal pasient. Målet er å finne hvilken SGV-innstilling som gir et liknende differansebilde som differansebildet tatt med raster (øverst), altså tilsvarende fargekoder i ulike deler av bildet. Innstillingen SGV = 10 ble valgt fordi endringen i skulderpartiet ble vurdert som for stor ved SGV = 15.

20

Hold Pusten 6/2020

Figur 4: Differansebilder for fysisk raster (øverst) og SmartGrid (nederst) for ulike SGV. Fantomet har to vevsekvivalente plater og tilsvarer en stor pasient. Målet er å finne hvilken SGV-innstilling som gir et liknende differansebilde som differansebildet tatt med raster (øverst), altså tilsvarende fargekoder i ulike deler av bildet. Innstillingen SGV = 15 ble valgt fordi endringen i gråtoneverdi i lungevevet liknet mest på det fysiske rasteret for denne verdien, til tross for lyse områder i skulderpartiet.

rasteret, altså det differansebildet hvor fargekodene i de ulike delene av bildet samsvarer best med differansebildet for det fysiske rasteret.

En annen fordel med differansebilder er at vurderingen ikke trenger å gjøres på diagnostisk skjerm, hvor subjektiv oppfatning av bildekvalitet avhenger av lysforhold og skjermoppløsning. Det er også lettere å vurdere bildene uavhengig av radiolog, ettersom differansebildene er fargekodet. Det ble ikke utført statistiske tester, kun subjektiv sammenligning av differansebilder.

Den potensielle dosebesparelsen ved bruk av SmartGrid ble også vurdert ved å sammenligne dose areal produkt (DAP) for eksponeringene.

Resultater

Figur 3 viser differansebildene for fysisk raster og SmartGrid for normal pasientstørrelse. Basert på disse bildene ble det foretatt en visuell sammenligning for å finne hvilken SGV som best korresponderte med det fysiske rasteret. Ingen av differansebildene med SmartGrid var helt like som differansebildet med fysisk raster. Spesielt var endring i gråtoneverdi

Hold Pusten 6/2020

i ryggsøylen mindre med SmartGrid enn med fysisk raster. Differansebildene for SGV = 0 og SGV = 5 var mørk lilla i store deler av lungene, altså liten endring i gråtoneverdi, og derfor forskjellig fra differansebildet med fysisk raster.

Metoden viser at SGV = 10 og SGV = 15 vil være nærmere det fysiske rasteret når det gjelder endring i gråtoneverdi.

Innstillingen SGV = 10 ble valgt som den mest optimale verdien ettersom endringen i gråtoneverdi i skuldrene ble for stor ved SGV = 15, og fremstod med lys farge i differansebildet.

Tilsvarende ser vi i figur 4 at SGV = 15 er den mest optimale innstillingen for stort fantom hvor tilleggsplater er benyttet. Større fantom betyr mer spredt stråling, så det er naturlig å forvente at en høyere SGV vil gi bedre effekt. Både SGV = 10 og SGV = 15 kompenserer sterkt for spredt stråling i skuldrene, men SGV = 15 ble valgt ettersom endringen i gråtoneverdi i lungevevet var mest lik bildet tatt med fysisk raster.

Basert på vurdering av differansebildene og valg av SGV-innstilling for hver fantomstørrelse kan man sammenligne røntgenbildene og vurdere om bildene

har akseptabel kvalitet sammenlignet med røntgenbildet tatt med fysisk raster.

Røntgenbildene tatt med fysisk raster og optimal SGV-innstilling for hver pasientstørrelse er vist i figur 5.

Stråledosen ble redusert med 71 % ved bruk av SmartGrid sammenlignet med fysisk raster for normal pasientstørrelse.

For stor pasient ble stråledosen redusert med 79 % ved bruk av SmartGrid, se tabell 1.

Diskusjon

Ved innføring av nye programmer som påvirker bildekvaliteten, er det viktig at radiografer og radiologer vet hvordan algoritmen fungerer og hvordan den påvirker bildekvalitet og eventuelt stråledose til pasienten. SmartGrid har en tendens til å overkompensere for spredt stråling i skuldrene sammenlignet med et fysisk raster, og radiologen som vurderer bildene, må være klar over denne forskjellen slik at endringen ikke feiltolkes som patologi.

Et viktig funn er at fabrikkinnstillingen (SGV = 0) ikke var optimal sammenlignet med det fysiske rasteret.

SGV-innstillingen bør justeres for å

21

FAGARTIKKEL

bilde må tas på nytt dersom det viser seg at bildekvaliteten ikke var god nok. Et annet bruksområde hvor SmartGrid kan være fordelaktig er på stuerøntgen, hvor det kan være vanskelig å posisjonere røntgenrøret i riktig vinkel og avstand til et fysisk raster.

Feilposisjonering av fysisk raster kan også gi artefakter i bildet, noe man unngår ved bruk av SmartGrid.

Konklusjon

Figur 5: Røntgenbilder av fantomet tatt med fysisk raster (venstre) og «beste match» av SGV-innstilling (høyre) for ulike fantomstørrelser basert på likhet mellom differansebilder.

Endring i gråtoneverdi er synlig i skulderleddet for begge fantomstørrelsene, noe som også var godt synlig i differansebildene (se figur 3 og figur 4).

finne optimal kontrast sammenlignet med dagens protokoll, og SGV bør endres avhengig av pasientstørrelse. Større pasienter gir mer spredt stråling, og en høyere SGV er nødvendig for å kompensere for dette. En mulighet er å ha to protokoller, for normal og stor pasient, med ulik forhåndsinnstilling av SGV. Et annet alternativ er å manuelt justere SGV etter at undersøkelsen er utført. Dette kan gjøres så lenge rådata er tilgjengelig på modaliteten.

En thoraxundersøkelse består vanligvis av to røntgenbilder, front og side.

Algoritmen SmartGrid kunne ikke benyttes til sidebilder da studien ble utført, noe som gjør det utfordrende å implementere SmartGrid i daglig rutine. Frontbilder kan tas med SmartGrid, men radiograf må sette inn et fysisk raster for å ta sidebildet.

Denne logistikken er tidkrevende og brukerfeil kan lett oppstå.

Sammenligning av differansebilder er ikke en etablert metode for å vurdere bildekvalitet, men er nyttig for å visuelt forsterke forskjellene mellom de ulike SGV-bildene.

Fordelen med differansebilder er at de fremhever endring i gråtoner i hele bildet og er relativt intuitivt å forstå. Det er også lettere å finne optimal SGV-innstilling ved å sammenligne differansebildene fremfor

22

røntgenbildene.

Denne studien har flere svakheter.

Metoden er ment til å finne de innstillingene av SGV som best etterligner det fysiske rasteret. Resultatet er ikke nødvendigvis entydig, men kan redusere antall aktuelle alternativer som vurderes av radiolog. Vår studie mangler en systematisk vurdering fra radiolog(er) for å bekrefte at bildekvaliteten er akseptabel, samt hvilket SGV-alternativ som skal være gjeldene for protokollen. Målingene er utført på et antropomorft fantom, og det er usikkert om resultatene er direkte overførbare til kliniske bilder.

I utgangspunktet er røntgen thorax en lite dosekrevende undersøkelse. I denne studien ga bruk av SmartGrid en dosebesparelse på 71–79 % avhengig av pasientstørrelse. Dette er en vesentlig reduksjon i stråledose sammenlignet med et fysisk raster, selv om stråledosen er lav i utgangspunktet.

SmartGrid kan være mer praktisk for røntgenundersøkelser av barn, spesielt i tilfeller hvor raster vanligvis ikke benyttes.

Da kan SmartGrid forbedre bildekvaliteten uten at stråledosen økes. Ettersom det er mulig å bruke SmartGrid etter at røntgenbildet er tatt, kan det også hindre at et

Bildene tatt med SmartGrid er betydelig bedre enn bildene tatt uten raster, men likevel ikke på nivå med et fysisk raster.

SmartGrid overkompenserer for spredt stråling i skuldrene sammenlignet med fysisk raster, og det er viktig at radiolog er klar over dette slik at endringen ikke feiltolkes som patologi.

Studien vår viste en dosebesparelse på nærmere 80 % ved bruk av SmartGrid på røntgen thorax AP sammenlignet med et fysisk raster når doseautomatikk benyttes. En systematisk, klinisk vurdering er nødvendig for å kunne fastslå om SmartGrid gir god nok bildekvalitet til å erstatte et fysisk raster for røntgen thorax.

Vurderingen bør også ses i sammenheng med potensiell dosegevinst.

Vår metode ved å sammenligne differansebilder gjør det enklere å vurdere endring i gråtoneverdi og kontrast for ulike SGV-innstillinger, ettersom forskjellene i kontrast blir forsterket og fargekodet.

Målingene i studien vår indikerer at SGVinnstilling bør tilpasses pasientstørrelse. n post@holdpusten.no

Referanser 1. Uffmann M, Schaefer-Prokop C. Digital radiography: the balance between image quality and required radiation dose. European journal of radiology.

2009;72(2):202-8.

2. Roberts JA, Evans SC, Rees M. Optimisation of imaging technique used in direct digital radiography. Journal of Radiological Protection. 2006;26(3):287.

3. Chan CTP, Fung KKL. Dose optimization in pelvic radiography by air gap method on CR and DR systems–A phantom study.

Radiography. 2015;21(3):214-23.

4. Rasband WS. ImageJ. U S National Institutes of Health, Bethesda, Maryland, USA, https://imagejnihgov/ij/.

1997-2018.

Hold Pusten 6/2020

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

MIN ARBEIDSPLASS

Verdens nordligste rad VED KURT JONNY JOHANSEN, HELEN EGESTAD, HENNING NYSTED, RUNAR BERGLUND OG ANDREA FALK LORENTSEN FOTO: ISTOCK OG ANDREA FALK LORENTSEN Radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT) –

Norges arktiske universitet er en del av Institutt for helse- og omsorgsfag ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Radiografutdanningen er lokalisert på universitetsområdet i Tromsø i Medisinog helsefagbygget og har totalt 7,2 årsverk fordelt på heltids- og deltidsstillinger, deriblant en stipendiatstilling. Faglig bakgrunn hos ansatte er radiografer, stråleterapeuter, fysikere og farmasøyter.

Radiografutdanninga tar inn 35 studenter til bachelorprogrammet hver høst med et måltall på 24 uteksaminerte studenter hvert år. I tillegg tilbyr utdanningen to masteremner, ett i nukleærmedisin og ett i strålebiologi og strålevern.

Masteremnene inngår i master i helsefaglig utviklingsarbeid. Målgruppen er radiografer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, vernepleiere og tannpleiere. Studiet er et deltidsstudium over tre år med 120 studiepoeng. Fokus rettes mot kritisk analyse, håndtering av sammensatte helsefaglige problemstillinger og løsninger i helse- og omsorgstjenesten på mikro- og makronivå. Studentene oppnår avansert kompetanse på utviklings- og endringsarbeid, prosjekt- og prosessledelse.

Praksisstudier

Studentene er i praksisstudier ved ulike kliniske og somatiske avdelinger og røntgen- og stråleterapiavdelinger.

Praksisstedene er ved alle sykehusene fra Mosjøen i sør til Hammerfest i nord og Kirkenes i øst. Utdanningen har tre 20 % kombistillinger i Tromsø og én 10 % kombistilling i Bodø. Disse stillingene innehar radiografer ved røntgenavdeling eller lærere ved utdanningen for å styrke og utvikle nye samarbeidsformer og samarbeidsarenaer, samt tilrettelegge for gode læringssituasjoner for studenter.

24

Utdanningen har for tiden et samarbeidsprosjekt med røntgenavdelingen ved Universitets sykehuset i Nord-Norge (UNN) for å styrke fagutveksling og samarbeid mellom utdanningen og avdelingen for å oppnå bedre veiledning til studentene i praksis.

Utvekslingsavtaler og internasjonalt arbeid

Utdanningen har utvekslingsavtaler med radiografutdanninger i Danmark, England og Zambia.

I Danmark samarbeider utdanningen med Professionshøjskolen UCN i Ålborg og University College Copenhagen med utveksling av studenter i praksisstudier.

I England opprettet vi i 2018 en samarbeidsavtale mellom radiografutdanningen ved UiT og radiografutdanningen ved University of the West of England (UWE). To studenter fra UiT kan gjennomføre tredje års praksisperiode på totalt 12 uker i Bristol, og to studenter fra UWE kan gjennomføre røntgenpraksis ved røntgenavdelingen UNN Tromsø.

Opphold i England er populært, og det har vært konkurranse om hvem av studentene i Bristol som har fått anledning til å reise til Tromsø. Tromsø er en kjent turistdestinasjon for engelskmennene, og utvekslingsopphold her anses av dem som både eksotisk og faglig interessant.

Norge og England er sammenlignbare helsepolitisk og innen radiografens arbeid, men samtidig er det betydelige forskjeller i grunnutdanningene ved de to utdanningsinstitusjonene. Det forventes at radiografer ved UiT etter endt utdanning kan betjene et bredt spekter av modaliteter, med størst vekt på digital konvensjonell røntgen, CT og MR. I Bristol fokuseres det i hovedsak på digital konvensjonell røntgen, ultralyd og gjennomlysning.

Gjennomlysning på operasjonsstue er en stor del av den engelske radiografstudentens praksishverdag.

I Zambia har to studenter vært i 12 ukers praksis ved sykehus i Livingstone og Lusaka høsten 2019. Studentene har hatt praksis ved University Teaching Hospital (UTH) og Cancer Diseases Hospital

(CDH) i Lusaka. Her får de praksis ved konvensjonelle laboratorier, mammografi, CT, MR, angiografi, nukleærmedisin og stråleterapi. Radiografutdanningen ønsker å videreutvikle samarbeidet med Apex Medical University (LAMU) i Lusaka, men på grunn av koronasituasjonen har ingen studenter reist til Zambia høsten 2020.

I tillegg er utdanningen med i et ny oppstartet nettverk med radiografutdanninger i Nord-Sverige og Nord-Finland der det er ønskelig med blant annet student- og lærermobilitet. Nettverket planlegger intensivkurs om kunstig intelligens i radiografi i Tromsø høsten 2021.

Hold Pusten 6/2020

diografutdanning

Pedagogisk og teknologisk utvikling

Utdanningen vektlegger å være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

Bachelorprogrammet i radiografi utdanner kandidater som skal praktisere innenfor høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr. Med det som bakgrunn har radiografutdanningen investert i nye laboratorier.

Nye laboratorier

I januar 2020 fikk vi to nye røntgenapparater til bruk i undervisning,

Hold Pusten 6/2020

laboratorieøvelser og ferdighetstrening. Etter anbudsrunden ble Siemens Healthineers valgt som leverandør, og har levert produktene Multitom RAX konvensjonelt røntgenapparat og Somatom go.Up CT-maskin. Apparatene muliggjør ferdighetstrening med apparatfunksjoner og programvare på linje med det studentene møter i røntgenavdelingene. I tillegg til røntgenapparatene har utdanningen et granskningsrom med 16 arbeidsstasjoner der studentene kan registrere fantompasienter i utdanningens interne radiografiske informasjonssystem (Zillion RIS), gjennomføre undersøkelsene på røntgenapparatrommet, og granske bildene i eget

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te. radi dern o Uni grafut kan du le vers d s itet anning e om et i e Trom n ved sø.

internt bildearkiv (EasyViz PACS) på DICOM-sertifiserte skjermer.

Digitale læringsressurser

Radiografutdanningen har i de senere år vektlagt arbeid med utarbeiding av digitale læringsressurser. Digitale læringsressurser kan i enkelte sammenhenger være egnede pedagogiske virkemidler for å støtte studentenes læringsprosesser. Læringsressursene vil også kunne invitere til nye studentaktiviserende undervisnings- og læreformer.

Nettbasert undervisning i nukleærmedisin

Det nettbaserte undervisningsopplegget i

25

MIN ARBEIDSPLASS

På granskningsrommet med MR-simulatoren på storskjerm. Fra venstre: Kurt Johansen og Runar Berglund.

nukleærmedisin er utformet som et styrt modulbasert læringsløp med Canvas som digital plattform. Modulene har faglig innhold med ulike funksjoner for studentaktive læringsformer. Læringsaktivitetene består av tekst, animasjoner, illustrasjoner, videoer, flervalgsoppgaver og interaktive bilder. De interaktive bildene er autentiske 360⁰-bilder av nukleærmedisinsk avdeling ved PET-senteret i Tromsø.

Bildene gir muligheter for ulike kontrollog styringsaktiviteter, kunnskapsmatriser, animasjoner og videoer. Det nettbaserte undervisningsopplegget benyttes i kombinasjon med korte tradisjonelle undervisningsøkter.

at det ikke er nødvendig med et dedikert system. Studentene kan benytte egne datamaskiner til å gjennomføre undersøkelser eller til oppgaveløsinger.

Ved utdanningen er det gjennomført to eksperimenter, hvor studentene først fikk en innføring i systemet, før de gruppevis løste MR-oppgaver relatert til sine respektive emner. Tilbakemeldingene har vært gode, de fleste studentene fikk et godt læringsutbytte og sa at de ønsker å benytte MR-simulatoren i fremtiden.

Det er stadig nye oppdateringer til MR-simulatoren, noe som fører til at dette er et nyttig redskap i undervisning.

Digital MR-simulator

Digitalt læreverk i grunnleggende radiografi

Høsten 2019 kjøpte radiografutdanningen i Tromsø som et av de første universitetene i Skandinavia lisens til den nyutviklede MR-simulatoren, produsert av svenske Corsmed. Bakgrunnen var at stadig flere bildediagnostiske undersøkelser i klinikk utføres på MR. Samtidig får studenter mindre øvelse på modaliteten, sammenlignet med konvensjonell røntgen og CT. MR-simulatoren går for å være en av verdens mest kompetente simuleringsplattformer, omtalt som «The flight simulator of MRI». Den fungerer som en eksakt simulator, det vil si at studentene får like bilder som om de arbeider med MR i klinikken. Simulatoren kan benyttes uansett hvor studentene befinner seg i verden, forutsatt at de har nettverkstilgang. Alle simuleringene blir gjort på server hos Corsmed, slik

Utdanningen har et pågående prosjekt om digitalt læreverk i grunnleggende radiografi i samarbeid med OsloMet. Målet med samarbeidet er et digitalt læreverk som blant annet omhandler røntgenprosedyrer, strålevern, eksponeringsteknikk og patologi. Det digitale læreverket består av korte undervisningsvideoer, bilder, tekst, digitale oppgaver og undervisningsopplegg som skal gjennomføres på campus.

Det legges opp til en kombinasjon av digital og fysisk undervisning, der studentene skal ta aktiv del i læringen. Det nye læreverket skal tas i bruk våren 2021. I emnet anatomi og fysiologi benyttes allerede et lignende læreverk. Etter innføringen av dette læreverket har studentenes kunnskaper økt og eksamensresultatene forbedret seg betraktelig. n post@holdpusten.no

26

Fasaden til Medisin- og helsefagbygget etter vinterens første ordentlige snøfall.

Noen av utdanningens ansatte inne på CT- og røntgenlaboratoriet til utdanningen.

Fra venstre: Helen Egestad (dosent), Kurt Johansen (universitetslektor), Rigmor Johansen (stipendiat), Runar Berglund (høgskolelærer) og Henning Nysted (universitetslektor).

Hold Pusten 6/2020

Disse har vært: St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nordlandssykehuset Bodø og Radiologisk enhet i Lofoten.

Hold Pusten 5/2020

27

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

KRYSSORD

Engasjerte lesere fra A til Å

Du fiPrøv nner lykken! oss alle i Fagpressen

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 26. januar 2021, skriv «Kryssord HP 6») i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd.

På side 31 finner du løsningen på kryssord nummer 5, og du ser hvem som vant.

Hold Pusten 5/2020

29

LIVSLANG LÆRING

Å lære hele livet

I vår tid endres arbeids- og samfunnslivet seg så fort at vi må sørge for faglig oppdatering nærmest kontinuerlig for å være faglig relevant. Nå har radiografforeningene i de nordiske landene sammen gitt ut anbefalinger for livslang læring for sin yrkesgruppe.

TEKST: TONE RISE Vi hører stadig om livslang læring i arbeidslivet. Arbeidstakere må rett og slett bruke nok tid og energi på å holde seg faglig nok oppdatert til at man forblir relevant i jobben sin.

Dette gjelder arbeidslivet generelt, men er helt umulig å se bort fra på et fagfelt med en så galopperende utvikling som bildediagnostikken.

De fem nordiske radiografforeningene er samlet i den nordiske radiograforgansiasjonen NSR, og de har nylig kommet med et CPDdokument – CPD står for continous practitional development, eller det mange kaller livslang læring på norsk. Dokumentet inneholder anbefalinger for hvordan radiografer i de fem nordiske landene kan sørge for å holde seg faglig oppdatert.

«Sykehus eller institutter som tilbyr helsetjenester med radiografer involvert, bør legge til rette for at hver radiograf får faglig oppdatering tilsvarende 50 CPD-poeng per år.»

NRF-fagsjef Håkon Hjemly har vært med og utforme dokumentet.

– Hvorfor mener dere det er nødvendig med felles nordiske anbefalinger?

– Dette er først og fremst noe vi gjør for å bidra til å sikre at den enkelte radiograf og stråleteraput får nødvendig faglig oppdatering for å kunne utøve sitt yrke på en forsvarlig og best mulig måte. Og dokumentet blir viktig i vår politiske påvirkningsarbeidet overfor nasjonale myndigheter.

30

Radiograf Tanja Holter ved OUS holdt nylig et foredrag på ECR digitalt om akkurat dette, det kan ses her: (Du må registrere deg og betale en avgift for å få tilgang.)

Hjemly forteller at de særlig så til Finland under utformingen av dokumentet: -- Finland er det landet i Norden som i dag har størst krav til faglig utvikling blant helsearbeidere, så vi hentet en del derfra som vi bygget videre på.

NSR følger EUs ministerråds direktiv om livslang læring, som slår fast at medlemslandene skal sørge for kunnskapsoppdatering for yrkesutøvere, og de følger tilsvarende uttalelser fra henholdsvis den europeiske og den internasjonale radiograforganisasjonen (EFRS OG ISRRT).

Poenget med CPD-poeng

NSR anbefaler at den enkelte arbeidsplass tar i bruk et system med såkalte CPD-poeng, noe som er vanlig i mange land. Har du for eksempel sett at man får så og så mange poeng, eller credits, for å være publikum på et foredrag på ECR i Wien? Det er dette det dreier seg om (eureka!).

Poeng gis ut fra tiden man bruker på aktivt å lære eller oppdatere seg faglig. For at man skal få poeng, må denne aktiviteten kunne dokumenteres, for eksempel av arrangør hvis man deltar på kurs eller foredrag, eller fra arbeidsgiver dersom man deltar på faglige arrangementer internt på jobben. Ett poeng tilsvarer

45 minutter med læringsaktivitet.

Sykehus eller institutter som tilbyr helsetjenester med radiografer involvert, bør legge til rette for at hver radiograf får faglig oppdatering tilsvarende 50 CPD-poeng per år, heter det i NSR-dokumentet.

– En rask utregning viser at det tilsvarer en hel arbeidsuke med læringsaktiviteter. Hvor mange radiografer rundt omkring får det i dag? Og hvor mange er det realistisk at vil få det i fremtiden?

– Det kan høre voldsomt ut, men de aller fleste driver med aktiviteter i dag som faller innunder dette, ser Hjemly.

Et eksempel er når man på en systematisk måte går kritisk gjennom egne prosedyrer og måler kvalitetet på arbeidet sitt, noe som er lovpålagt for virksomheter som er underlagt strålevernforskriften. Dette som kalles klinisk revisjon eller clinical audit, som vi også hører mye om for tiden, og som har stor læringseffekt og stort potensial til å bidra til en forbedret praksis. Eller hvis man for eksempel deltar på intern undervisning, faglige miniforedrag i lunsjen, man gjennomfører e-læringsprogrammer, og så videre, noe mange gjør rundt omkring.

– Man kan vel risikere med et sånt system at man får poeng for ting som i praksis er faglig verdiløse? For eksempel hvis man får servert et elendig foredrag?

– Det er klart, man kan også få poeng for å rusle uengasjert rundt i en posterhall på en kongress, men det hviler et ansvar på den enkelte her, og det bør være krav til en viss bredde av faglige aktiviteter, sier Hjemly.

Et forpliktende system

– Vi trenger at alle holder seg faglig oppdatert for å ha et best mulig helsetilbud med høy pasientsikkerhet. Vi ser for eksempel at det syndes mot lovpålagte krav som oppdatering på strålevern, noe Direktoratet for

Hold Pusten 6/2020

Her finner du dokumentet fra NSR: Er du ikke et QR-menneske, kan du gå inn på radiograf.no, klikk på «Internasjonalt samarbeid» øverst på siden, velg så «Nordisk samarbeid» og scroll ned til lenken nederst på siden.

strålevern og atomsikkerhet (DSA) ikke sjelden avdekker i sine tilsynsrapporter, så dette er et svært viktig tema, sier Hjemly.

Ifølge Hjemly er radiografer fra omtrent halvparten av landene i Europa underlagt obligatorisk

koste mye å utvikle seg fagCPD, og blant annet i lig, men det trengs tid. Her Storbritannia må radioLes mer om må arbeidsgiver være med grafer med jevne melNRFs spesialistpå laget, og myndighelomrom få fornyet sin godkjenningstene, for det handler også autorisasjon, noe man ordning på om at man har nok resikke får hvis man ikke side 34. kan dokumentere at surser til at arbeidstakerne man har oppdatert seg kan få den tiden som trengs. faglig siden siste runde.

Han minner om NRFs – Vi vil bidra til at radiografer interne spesialistgodkjenningsordning, som går rett inn i dette temaet: blir bevisst på livslang læring og at – De som får en slik godkjenman skal få på plass et forpliktende ning, må hvert femte år nettopp system for det, sier Hjemly. dokumentere faglig utvikling for å Mindre viktig blir ikke dette med tanke på at radiografen presses stadig få regodkjenning, og det er nettopp dette livslang læring handler om, sier mer på tid i arbeidshverdagen, ifølge Håkon Hjemly. n fagsjefen, som understreker at ansvatone.rise@holdpusten.no ret for livslang læring hviler både på den enkelte yrkesutøver, på arbeidsgiNSR står for Nordic Society of ver og på myndighetene.

Radiographers.

– Det trenger ikke nødvendigvis å

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 5 ble: Trude Selsvik, Indre Arna.

Vi gratulerer!

Tre Flax-lodd er sendt deg per post.

Hold Pusten 6/2020

31

KOMMENTAR

De betydelige detaljene For litt siden møtte jeg en person i en sammenkomst hvor vi hadde felles bekjente. Denne personen var ukjent for meg, men jeg oppdaga raskt at han kjente meg igjen. «Husker du meg ikke?» spurte han. «Eeeehh» sa jeg, mens jeg leita febrilsk i mitt dårlig organiserte mentale personkartotek. Personen dro etter hvert på smilebåndet og sa til slutt «Nei, det er kanskje ikke så rart.» Nysgjerrigheten vant lett over min medfødte beskjedenhet, og jeg insisterte på å få vite hvor han hadde meg fra. Dette med en viss panikkpreget spenning, dette kunne jo bli ubehagelig? «Vel» sa han, «Det har seg slik at jeg hadde et lengre sykehusopphold for en del år

«Du var der da vi fikk vite at barnet vårt kom til å leve.» tilbake, da var jeg hyppig innom røntgenavdelingen. Du jobbet på røntgenavdelingen i 2002, ikke sant?» Nå kjente jeg virkelig panikken bre seg, 2002 var lenge siden, hva i alle dager hadde jeg gjort med denne stakkars personen slik at han husker meg så mange år etter? I 2002 var jeg nyutdannet, usikker, under konstant opplæring og jevnt over livredd. Nå hadde altså fortiden innhentet meg, og her sto jeg ansikt til ansikt med en person jeg etter alle solemerker å dømme hadde påført noe så traumatisk at han aldri glemmer ansiktet mitt.

Jeg fortalte min historie til noen av våre kolleger. Det viste seg at mange hadde lignende historier. En fortalte om et møte på den lokale matbutikken. En ung far med barnevogn hilste forsiktig. Radiografen dro ikke kjensel på vedkommende. Den unge faren unnskyldte seg og fortalte at han husket radiografen fra da barnet i vognen ble forløst med hastekeisersnitt, og leger, sykepleiere og jordmødre hadde jobbet intenst med å stabilisere mor og barn. Radiografen hadde kommet med det

32

tatt tid. Etter undersøkelsen hadde den gamle i stolen spurt om å få hjelp til å kontakte en navngitt onkolog, da de var gamle kollegaer.

Radiografen, som var kraftig på etterskudd, tok seg likevel tid til å kontakte onkologen. «Du var der da jeg trengte hjelp i en korridor full av kaos»

Jannecke Dalager er fagradiograf i generell radiografi ved Kristiansund sykehus, hovedtillitsvalgt for NRF i Møre og Romsdal og nestleder i NRFs forbundsstyre.

FOTO: TONE RISE

transportable røntgenapparatet for å ta røntgen av lungene til den nyfødte. Da røntgenbildet var klart, fortalte faren, var det som om skuldrene og stressnivået til legene og jordmødrene sank noen hakk. «Du var der da vi fikk vite at barnet vårt kom til å leve» En annen kollega hadde i en pause gått ut av sykehuset for å trekke frisk luft. Dagen hadde vært i overkant hektisk, på grensen til kaotisk, frisk vinterluft måtte gjøre godt.

Etter et par minutter ble hun kontaktet av et gammelt skrøpelig ektepar. Hun trillende på ham i rullestol. Radiografen forbannet seg på at hun ikke hadde valgt en mer skjermet lufteplass. Den gamle i stolen strakk armene mot radiografen og sa; «dette skal du ha», han hadde tre store sjokolader i hendene sine. Etter noen sekunder dro radiografen kjennskap på ekteparet; han hadde vært til myelomatoseutredning samme dag, røntgenundersøkelser fra topp til tå. Skrøpelig som han var, hadde det

Sitter du i et rom med stråleterapeuter og radiografer, sitter du i et rom fullt av lignende historier. Som stråleterapeut eller radiograf er du en del av mange pasienters spesielle historie.

Du risikerer å bli husket i lang tid, selv om du ikke er klar over det selv. Vi huskes ofte for små, og for oss, ubetydelige gester. Personen fra min egen historie kunne fortelle at etter en dag full av undersøkelser og utredninger i ulike deler av sykehuset hadde han til slutt endt opp på røntgenavdelingen med spørsmål om lungeemboli.

Der jeg var mest opptatt av kontrast, posisjonering og bildekvalitet, var hans høyeste ønske å møte familien før de måtte dra fra sykehuset.

«Du risikerer å bli husket i lang tid, selv om du ikke er klar over det selv.»

Det hadde endt opp med at jeg kjørte han opp til avdelinga etter endt undersøkelse. «Du var der da jeg trengte å klemme familien min for å få en god natts søvn»

Som radiografer og stråleterapeuter er vi opptatte av å drive faget vårt framover.

Det skal vi også være! Samtidig kan vi huske at selv den minste handling kan utgjøre en stor forskjell for andre.

God jul! post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2020

DET AKADEMISKE KVARTER

Takk for oss!

VED EIVIND RICHTER ANDERSEN OG CECILIE HALVORSEN EGELAND

Det er nå på tide å gi stafettpinnen videre. Det blir både fint og litt trist.

Det er fint fordi det er viktig å få inn nye krefter, kompetanse og giv for at Radforum kan fortsette å utvikle seg.

Og det er litt trist, fordi vi gjennom

og start et prosjekt!

I løpet av de årene vi har vært med, har det skjedd mye med strukturen i forumet. Da Radforum ikke var en del av NRF, gikk mye av styrearbeidet ut på organisatoriske oppgaver som budsjett, regnskap, søke om finansiell støtte fra NRF, årsberetning og årsmøte. Nå som vi er en del av NRF, kan vi fokusere

«Oppfordringen vår til alle nysgjerrige radiografer og stråleterapeuter der ute vil derfor være: undersøk, vær nysgjerrig og start et prosjekt!» styringsgruppa har hatt stor glede av å jobbe sammen med andre flotte og flinke folk. Dette har ledet til masse ny kunnskap fra mennesker med faglig kompetanse og engasjement vi aldri ville ha vært foruten. Vi har også fått møte radiografer og stråleterapeuter fra hele landet, både i forbindelse med kurs, sykehusbesøk, seminarer og faglige inspirasjonskvelder. Dette har inspirert og engasjert, og gjør oss stolte av vår egen profesjonen. I tillegg har vi fått bidratt med å veilede faglige artikler til Hold Pusten, noe som har vært en sann glede, siden det er utrolig givende å lese radiograffaglig forskning.

Oppfordringen vår til alle nysgjerrige radiografer og stråleterapeuter der ute vil derfor være: undersøk, vær nysgjerrig

Hold Pusten 6/2020

mer på faglig engasjement, forskning og utvikling, noe som gjør at det er spennende tider i vente for Radforum.

Når vi nå velger å gå ut av Radforum, kommer det inn noen veldig egnede radiografer som valgkomiteen har

foreslått. Vi gleder oss til at dere skal bli kjent med dem. Det blir spennende å se hva den nye styringsgruppa vil finne på de kommende årene når bare covid-19 får roet seg ned litt. På denne tiden i fjor hadde vi lagt planer for 2020 som vi gledet oss veldig til. Blant annet skulle vi besøke Tromsø, både Radiologisk avdeling på UNN og radiografiutdanningen. Men året ble jo for oss alle noe vi ikke kunne ha sett for oss. Selv om en lovende vaksine er på vei, blir det nok et annerledes samfunn en god stund til.

Til tross for bølge nummer to i denne pandemien håper vi at alle radiografer og stråleterapeuter der ute får en fin førjulstid og jul. Og et riktig godt nyttår.

Så får vi håpe at 2021 blir et år der vi alle kan begynne å klemme litt igjen. n radforum@holdpusten.no

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

33

FORBUNDSAKTUELT

40 spesialister hittil!

VED HÅKON HJEMLY; FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN Siden høsten 2019 har Norsk

Radiografforbund fått på plass interne spesialistgodkjenninger innen fagområdene mammografi, beskrivende radiografi (herunder UL), MR, angiografi, nukleærmedisin, CT og stråleterapi.

Allerede har over 40 personer fått en godkjenning. Flest har vi innen MR, et fagområde hvor mange har tatt videreutdanning og annen etterutdanning, og hvor det ser ut til at det foregår stor faglig aktivitet lokalt og i regi av leverandører og andre.

Nest flest spesialister har vi innen mammografi, som var det første området vi fikk på plass. Innen CT har vi også flere, enda den godkjenningsordningen er blant de

siste som kom på plass.

Det er også gledelig å se at vi har flere godkjente spesialister innen fagområdene nukleærmedisin og innen angiografi. Vi hadde sett for oss flere søknader fra fagområdet beskrivende radiografi, som var blant de første godkjenningsordningene vi lanserte. Nå er jo ikke denne gruppen så stor ennå og ikke har disse radiografene fått arbeide så lenge i sine roller heller, men her håper vi at det kommer flere søknader i tiden fremover.

34

Et annet område vi savner søknader om godkjenning fra, er stråleterapi. Nå ble det godkjent fem stråleterapeuter i et pilotprosjekt for en del år tilbake, men i rekken av ordinære godkjenningsordninger er stråleterapi den siste vi lanserte. Vi håper det vil komme flere søknader fra stråleterapeuter etter hvert som ordningen blir mer kjent.

Hva er hensikten?

Overordnet målsetning er at våre spesialistgodkjenningsordninger skal bidra til å opprettholde og sikre kvaliteten i de tjenestene radiografer utfører.

Godkjenningsordningen skal være et virkemiddel for kontinuerlig sikring og opprettholdelse av nødvendig faglig nivå for utførelse av arbeidsoppgaver i henhold til kravet om faglig forsvarlighet i helsepersonelloven §4, og i samsvar med spesialisthelsetjenes-

teloven §3-10 om virksomhetens «sørge for»-ansvar for opplæring, etterutdanning og videreutdanning. Radiografer med radiografforbundets spesialistgodkjenning skal ha kontinuerlig søkelys på egen kompetanseutvikling og kunne dokumentere dette for regodkjenning.

NRF har hatt mange runder på hvordan ordningen skal være, hvor nivået skal ligge, hvor stor grad av spesialisering som kreves med mer. Med bakgrunn fra pilotprosjekt og innspill fra fagmiljøene har vi lagt oss på

en generell tilnærming (altså gått bort fra et omfattende spesialistløp»/subspesialisering med en rekke kvantitative krav), da det vil bli altfor krevende å få radiografer og stråleterapeuter inn i/gjennom slike ordninger.

Denne strategien gjelder alle ordningene, og det er også et mål at de er sammenlignbare med hverandre, selv om det også vil være naturlige forskjeller.

All godkjenning gjøres av vårt spesialistråd, både første søknad og senere regodkjenninger. Det er også spesialistrådet som gjør nødvendige justeringer og presiseringer av innhold og godkjenningskrav.

Hva kreves for godkjenning?

Som del av søknaden kreves en attestasjon på søkers kvalifikasjoner og arbeidsforhold og eventuell anbefaling om spesialistgodkjenning fra leder og fra faglige leder.

Vi krever også er at man er i klinisk utøvende stilling innen spesialistrådet i hoveddelen av sin arbeidstid. Hensikten har vært å «fremme» de radiografer og stråleterapeuter som fungerer som spydspisser i klinisk stilling med tanke på fag, fagutvikling og fagformidling. Dette er altså en ordning for dem som jobber med pasienter og fag til daglig, ikke for dem som i hovedsak har kontorjobb eller arbeider eksempelvis i akademia.

Hovedkravet (for alle våre ordninger) er gjennomført aktuell videreutdanning samt et visst omfang av ytterligere etterutdanning/kompetanseheving innen fagområdet.

Man skal kunne dokumentere at man har oppdatert kunnskap (for eksempel gjennom deltakelse på kurs et cetera), og at man er aktivit innen fagutvikling og -formidling utover det som kan forventes av den vanlige radiograf/stråleterapeut.

Man må med andre ord bidra ekstra. For noen vil det ikke være så veldig mye jobb å oppnå spesialisttittelen, da de allerede oppfyller formelle krav og driver med aktuelle aktiviteter. Vi vektlegger imidlertid sterkt formidlingsdelen. Kunnskap og erfaringer må ha kommet andre til gode. Artikler i tidsskrift og presentasjoner på konferanser anses som svært positivt. Vi vektlegger også refleksjonsdelen hvor man må si noe om hvordan man har jobbet til nå, hva man har gjort, og ikke minst planen videre (hva

Hold Pusten 6/2020

Mer informasjon om NRFs spesialistgodkjenninger og søknadsskjema finner du på radiograf.no eller her:

er motivasjonen for at man vil bli spesialist). For spesialistrådet er det også viktig at selve søknaden er god. Det vi si at all nødvendig dokumentasjon er med, at den er oversiktlig og entydig. Flere søknader har blitt avslått, og en god del har blitt bedt om å klargjøre deler av søknaden eller ettersende mer dokumentasjon.

Re-godkjenning og gevinst for fagfeltet

Den store gevinsten for fagfeltet og den enkelte spesialist vil være med tanke på re-godkjenning. Kandidatene må da vise at de i perioden har bidratt til fagutvikling, formidling, samt at de har oppdatert kunnskap, eksempelvis ved deltakelse på konferanser, kurs, seminar et cetera.

Kandidatene må dermed gjøre en innsats for faget gjennom re-godkjenningsperioden på fem år for å kunne bli re-godkjent.

Dette fordrer selvsagt at arbeidsgiver legger til rette for at dette lar seg gjøre. Her kan vår ordning være til hjelp ved argumentasjon i forbindelse med kursmidler, prioriteringer et cetera.

Offentlig spesialistgodkjenning?

Her skjer det en lovende utvikling med

Hold Pusten 6/2020

tanke på sykepleiergruppen, og både vi og de andre helseprofesjonene (ergoterapeutene, fysioterapeutene og bioingeniørene) jobber for at også våre grupper skal få samme mulighet. Argumentasjonen for opprettelse av spesialistgodkjenning for enkelte grupper spesialiserte sykepleiere kan også benyttes for andre grupper helsepersonell. Det vil være størst mulighet for å få offentlig spesialistgodkjenning for grupper som har kvalifisert seg for arbeidsoppgaver som er «på toppen» av dem yrkesgruppen tradisjonelt har hatt, og for grupper der det trengs rekruttering. Fra NRF er det så langt fagområdene stråleterapi, beskrivende radiografi og ultralydradiografi som det er spilt inn ønske om offentlig spesialistgodkjenning for. Hvis det kommer en offentlig spesialistgodkjenning, vil det være naturlig at denne overtar for de interne spesialistgodkjenninger for de gruppene det gjelder. Dette vil uansett ta mange år, og det vil kunne være viktig å vise til gode interne spesialistgodkjenninger i det videre påvirkningsarbeidet.

Nye ordninger?

For spesialistrådet og for NRFs forbundsstyre har det vært viktig å

komme godt i gang med spesialistgodkjenningsordningen og ta steg for steg.

Vi har ikke villet lansere en hel rekke ordninger samtidig, men heller gjøre dette gradvis og slik ha god mulighet for evalueringer og justeringer underveis. Etter lanseringen av spesialistgodkjenningen i stråleterapi i starten av 2020, har vi bevisst ikke jobbet med nye fagområder, men heller valgt å høste erfaringer og evaluere dem vi har.

Det betyr ikke at andre fagområder er uaktuelle, men at det vil bli vurdert senere.

En utfordring vi har fått med den pågående pandemien er begrensningene i møtevirksomhet og kursaktivitet. Det har gjort det vanskelig å besøke fagmiljøer samt å informere på våre kurs, for å gjøre våre spesialistgodkjenninger mer kjent. Her håper vi situasjonen bedrer seg i første halvdel av neste år slik at vi igjen kan jobbe for økt oppslutning om vår spesialistgodkjenning og legge til rette for at våre medlemmer kan fylle på med etterutdanning og bidra med faglig formidling. n hakon@holdpusten.no

35

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Traumer fra A til Å 10.–12. februar 2021 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer Læringsmål: Etter endt kurs skal deltagerne ha fått oppdatert, kunnskapsbasert grunnkunnskap om initial traumebehandling, teamdynamikk og de mest vanlige bildediagnostiske undersøkelsene brukt ved utredning av traumepasienter. Deltagerne skal etter endt kurs ha kunnskap om og kunne gjenkjenne de vanligste skadene hos traumepasienten, prioritert behandling av disse skadene, samt få en innsikt i andre teammedlemmers oppgaver.

radiograf.no/fagkurs Foto: Helene Aarnes

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 18.–19. mars 2021 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring.

Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter, radiologer, onkologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

36

Hold Pusten nr. 6/2020

Etterutdanning: Fagkurs

Mammografi

13.–16. april 2021 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin fagkompetanse. Mammografikurset gir kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, om screening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Temaer det foreleses om er brystets anatomi, fysiologi og sykdomslære, epidemiologi, bruk av cytologi og histologi i utredning og diagnostikk, mammakirurgi, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder (PGMI), kvalitetskontroll, konstanskontroll og stråledoser ved digital mammografi.

Fagkurset avsluttes med kursprøve.

Målgrupper: Alle som jobber med mammografi.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

radiograf.no/fagkurs Etterutdanning: Fagkurs

MRI IN PRACTICE THE COURSE

Dr. Catherine Westbrook Dr. John Talbot 20.−23. april 2021 på hotell Opera i Oslo

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 6/2020

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN’s abonnementskartotek på data Hold Pusten’s abonnementstall vokser fra uke til uke. I juli måned gikk abonnementsregistret inn på data, slik at nå kan redaksjonen bestille komplette adresseringsetiketter bare på noen timers varsel. Dermed har problemene med de stadige bunker med omadresseringskort falt bort. Den egentlige grunnen til at Hold Pusten har valgt å kjøre abonnementsregistret på data er egentlig et forsøk på å få orden på de tre gruppene abonnenter bladet har, og som har vist seg å volde enorm et arbeid på de i redaksjonen som steller med dette.

Bladet har medlemsabonnenter, firmaabonnenter og betalende abonnenter. Svært mye rot har oppstått omkring regnskapsførsel av disse – og dette problemet er altså nå ute av verden.

Fra Hold Pusten nummer 4 1980

Se her!

RADIOGRAFER I TELEMARK!

General Electric overtar EM l’s fabrikker

Nå skal også dere få lokallag. Kjell Rasmussen og Sigmund Johnsen er nedsatt som initiativkomite. De vil innkalle til konstituerende møte etter ferien.

Følg med, følg med! Her ligger nye muligheter til bedre kontakt med styret i NRF. La ikke sjansen gå fra dere og slutt opp alle som en.

Nå er det dere det kommer an på. (P.s. Det gjelder forresten alle oss andre også!)

Fra Hold Pusten nummer 3 1981

Etter forhandlinger og forberedelser som har pågått under hele 1980, og som ble undertegnet ved en avtale i juli i år, har General Electric blant annet overtatt EMl’s fabrikker i Radlett i England, og overtatt service og delelager for EMI-maskiner.

A/S Medirad, som er General Electric’s representant i Norge, fikk fra 1. august serviceansvaret på, og reservedelslageret for EMIscannere i Norge.

Grunnen til overtakelsen er at Thorn-EMI ønsket å trekke seg ut av den medisintekniske virksomhet.

Fra Hold Pusten nummer 4 1980

Egenannonse fra Hold Pusten nummer 5 78

Egenannonse fra Hold Pusten nummer 5 78

38

Egenannonse fra Hold Pusten nummer 5 78

Hold Pusten 6/2020

TI PÅ TAMPEN

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no eller ring 996 48 546.

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Ålesund preges av vakker arkitektur og flott natur, men hva heter fylket byen ligger i, etter fylkessammenslåingen?

FOTO: ISTOCK

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1) Det faktum at flere fylker nylig er blitt slått sammen her i landet, er en kilde til mange gode quizspørsmål. Så: I hvilket fylke ligger Ålesund? Og hva med Bergen?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Hvem har regissert den norske filmen Selvportrett fra 2020?

3 Til hvilken øygruppe i Atlanterhavet hører Hierro og Fuerteventura?

4 I hvilket land ligger Bosporosstredet?

5 Hvem er for tiden både forsknings- og høyere utdanningsminister og arbeids- og sosialminister i Norge (det siste som vikar for Torbjørn Røe Isaksen)?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hvilket grunnstoff ble tidligere kalt surstoff?

7 Det norske ordet for hastag?

8 Hva betyr det at noe er kokt al dente?

9 Under hvilket vinter-OL vant Stine Lise Hattestad en gullmedalje i kulekjøring?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Til slutt et MR-spørsmål: Hva er den sterkeste magneten vi har på et norsk sykehus?

Svar: 1) Ålesund ligger i Møre og Romsdal (som er ett av fire fylker som ikke er blitt slått sammen med noen) og Bergen i Vestland 2) Margreth Olin 3) Gran Canaria 4) Tyrkia 5) Henrik Asheim 6) Oksygen 7) Emneknagg 8) At det har god tyggemotstand 9) I Lillehammer i 1994 10) Det er en 7T, ved St. Olavs hospital

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 6 /2020

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2020 Nr.

Utgivelsesdato

1

8. februar 2021

2

29. mars 2021

3

21. juni 2021

4

20. september 2021

5

25. oktober 2021

6

29. november

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

NORGE P.P.

PP-M-CEN-DK-0022-1 August 2019 RADS0051

DO LESS.

CARE MORE.

Learn more at: radiology.bayer.com

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35, Box 606, SE-169 26 Solna. Tel: +46 (0)31 748 28 80 Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16 Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

RADS0051 SC_RAD_Centargo_Print_Ad_Option.indd 1

2019-08-23 15:50

Pust igjen!