AI. Myten om maskinene Stråleterapi

LUNGEKREFTFORSKNING

Svært god effekt av mer stråling

Studie viser at økt stråledose gir betydelig bedre overlevelse hos pasienter med lungekreft, og dette uten økning i bivirkninger.

TEKST: TONE AGUILAR

– Resultatene var mye bedre enn vi hadde forventet, sier Bjørn Henning Grønberg til Hold Pusten.

Han er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og overlege på Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, og det var han som ledet studien hvor de sammenlignet pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som fikk standardbehandling med cellegift og strålebehandling med total stråledose på 45 gray og en gruppe hvor den totale stråledosen var 60 gray. Alle fikk strålingen med to fraksjoner per dag.

De som fikk høyest stråledose, hadde 50 prosent høyere overlevelse etter to år.

Studien ble presentert i vår på kreftkonferansen ASCO, der den også ble omtalt som et av konferansens highlights.

Ingen har gjort noe lignende

– I 1999 ble det dokumentert at det var bedre å gi strålebehandlingen i to fraksjoner per dag for denne pasientgruppen, forteller Grønberg. – Men i det norske miljøet var det bekymring for bivirkninger, og få pasienter fikk dette.

Tradisjonen i Norge var å gi en litt større daglig dose. – Vi gjorde derfor først en studie hvor vi fant at det å gi to fraksjoner var bedre, fortsetter kreftlegen. – Men vi så at det var mye å gå på med tanke på dosen, derfor bestemte vi oss for å teste ut om det å øke stråledosen med to fraksjoner per dag ga en gevinst.

Hvilket innebærer at behandlingen gis over fire uker i stedet for tre. – Dette er et unikt design da ingen har gjort noe lignende før, sier han.

Frykten var imidlertid at det skulle bli mange flere bivirkninger. Grønberg avklarer at de så på både pasientrapporterte symptomer og lege-rapporterte bivirkninger. – Det var ingen stor forskjell i ubehaget de to gruppene opplevde, sier han. – Det eneste vi så, var at pasientene som fikk den høye dosen brukte noe lenger tid før de ble kvitt svelgproblemene som behandlingen ofte gir, men fire-fem uker etter at behandlingen var avsluttet var det ingen forskjell mellom de to gruppene.

De gode resultatene et dilemma

Behandlingsformen med høyere stråledose og to daglige fraksjoner er i dag implementert som klinisk praksis for pasienter med småcellet lungekreft ved St. Olavs hospital. – Jeg har også hatt kontakt med leger i utlandet som vil implementere dette umiddelbart, forteller Grønberg. – Men siden studien var en fase II-studie, er det delte meninger om hvorvidt det er tilstrekkelig dokumentasjon, så det blir spennende å se i hvilken grad studien fører til endret behandling. Det har jo vært en inngrodd skepsis til det å gi to fraksjoner per dag. Det at resultatene viste en såpass stor gevinst med tanke på overlevelse, peker han på at gjør det vanskeligere med hensyn til hvordan man skal følge opp studien. – For selv om man i prinsippet bør gjøre en bekreftende studie, så er dilemmaet om vi kan gjøre det, sier han.

– For hva skal vi si til pasientene som deltar når de spør om bakgrunnen for studien? At vi tror den nye behandlingen er mye bedre en den gamle, og at de skal være med i en studie hvor de, for å bekrefte at den nye behandlingen er bedre, risikerer å få en dårligere behandling?

Grønberg leder også en annen pågående studie om småcellet lungekreft hvor man ser på effekten av cellegift, strålebehandling og immunterapi. – Her har vi nå åpnet opp for å gi 60 gray, forteller han. – Inntil nå har alle fått 45, derfor vil vi ha pasienter som har mottatt både standarddose og den høyere stråledosen og vil til en viss grad kunne se om vi klarer å reprodusere resultatene.

Bjørn Henning Grønberg. FOTO: LENE SÆTERNES

Det viktigste at det går bedre med pasientene

Ellers avklarer han at det store spørsmålet er om den nye behandlingen kan slå ut i

FOTO: ISTOCK

forhold til andelen som kureres. – Gjennomsnittsoverlevelse i de fleste studier på denne pasientgruppen er på rundt to år, sier han. – Vi nådde to-års oppfølging i år, og nå blir det spennende å se hvor mange som er i live etter fem år. Dette vil vi vite i 2023.

Grønberg legger vekt på at det viktigste er å se at det går bedre med pasientene.

Går vi tilbake til tusenårsskiftet, presiserer legen at det fantes lite behandlinger til denne pasientgruppen. – Lungekreft er fremdeles den kreftformen som tar flest liv, sier han. – Og selv om det har skjedd store fremskritt i behandling av lungekreft, er det fremdeles behov for bedre behandling. Så hvis vi kan bidra til å løfte behandlingstilbudet slik at pasientene lever lenger og er i god form, så er det det veldig tilfredsstillende.

Han peker ellers på at studien han ledet, er et samarbeid mellom norske, svenske og danske sykehus. Noe han er svært fornøyd med at de har fått til. – For det hjelper ikke å ha en god idé hvis du ikke får folk med på det, understreker han. n

post@holdpusten.no

Fiksert pasient gir bedre bilder.

CT Hodefiks for å fiksere hodet under CT-undersøkelse.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen

info@calmed.se +46 (0)31 281 795 www.calmed.se