22 KAPITTEL 1: RELASJONER SOM GRUNNLAG FOR LÆRING OG UTVIKLING
Relasjonsarbeid kan ses som en dans der man skal balansere mellom improvisasjon og kontroll der både likegyldighet og overinvolvering blir feil (Løgstrup, 1969). Van Manen (1991) beskriver lærerarbeid som å spille jazz. Man må falle inn i de andres rytme og vite når man skal komme inn eller trekke seg ut. Han beskriver også hvordan pedagogisk takt handler om å leve seg inn i andres subjektivitet. Det å etablere og vedlikeholde sosiale, emosjonelle og faglige relasjoner som oppleves som gode i arbeidet med læring og motivasjon, er en balansekunst som krever gjensidig involvering og engasjement. Relasjonell balansekunst er ikke er en statisk størrelse, men noe som må gjenfinnes gang på gang. For å få dette til i praksis kreves tilstedeværelse og deltakelse fra lærere, elever, kolleger og ledere. Alle disse er direkte og indirekte involvert i relasjoner som igjen danner grunnlag for læring og utvikling i skole og høyere utdanning.
ANTOLOGIENS KAPITLER Læreryrket har blitt beskrevet som en relasjonsprofesjon der en viktig del av arbeidet handler om å skape og holde ved like gode relasjoner (Moos et al., 2004). Et kunnskapsgrunnlag knyttet til lærerrollen framhever at det relasjonelle ikke står i motsetning til det faglige (Dahl et al., 2016). En positiv relasjon preget av empati og varme er avgjørende for mulighetene som skapes i klasserommet, og har dermed betydning for elevers læring (Cornelius-White, 2007; Dahl et al., 2016). Gjennom ulike teoretiske og empiriske innfallsvinkler tar bidragene i denne antologien for seg sosiale, emosjonelle og faglige relasjoner sett i lys av elev-, student- og lærerperspektiv. Temaene som tas opp, skiller seg fra hverandre, men alle har relasjonen som omdreiningspunkt. Vårt ønske er å få belyst ulike sider ved relasjoner og de involvertes betydning for læring og utvikling. Det neste kapitlet er skrevet av Bjarte Furnes, Elisabeth Norman og Ove Skarpenes. Kapitlet tar for seg de sentrale begrepene livsmestring, metakognisjon og selvregulering. Begrepene drøftes i lys av ulike faglige ståsteder og erfaringsbakgrunner (pedagogikk, psykologi og sosiologi). Relasjoner mellom ulike aktører inngår som en sentral del av drøftingen. Det er også trukket inn egne erfaringer fra å ha jobbet i ulike praksisfelt i og utenfor skolen. I tråd med Helleves lekne
_BETYDNINGEN AV A MOTES.indb 22
13.04.2022 13:03:48
