Gode, dårlige og brutte relasjoner

Forskning innenfor utdanningssystemet viser at relasjoner spiller en rolle på mange ulike nivåer. En positiv relasjon til praksisveileder har betydning for hvordan lærerstudenter vurderer utbyttet av praksisopplæringen (Hart, 2020; Izadina, 2015). Ikke alle lærerstudenter opplever relasjonen som positiv (Ulvik et al., 2018). For noen innebærer den utøvelse av makt. For nye lærere er gode relasjoner til ledelse, kolleger, elever og foreldre avgjørende for trivsel og mestringsfølelse (Gu, 2014). Å lykkes med elever er også sentralt for nyutdannedes mestringsfølelse. For at nye lærere skal lykkes, viser det seg at også veiledning har stor betydning (Morettini et al., 2020). En negativ relasjon til veileder kan imidlertid gjøre mer skade enn gagn (Hobson et al., 2009). Forskning viser videre at sosiale relasjoner og en følelse av anerkjennelse og tilhørighet er avgjørende for om lærere blir værende i yrket (Kelchtermans, 2017). Mens problematiske relasjoner kan skape stress som igjen kan føre til slitasje og utbrenthet (Skaalvik & Skaalvik, 2009), kan positive relasjoner bidra positivt til læreres engasjement og trivsel og redusere stress (Skaalvik & Skaalvik, 2018). Relasjoner som oppleves som gode, kan altså forebygge helseplager og ha en positiv effekt på elever og læreres læring. Lærere som etablerer relasjoner som deres elever opplever som gode, har vist seg å stå lenger i jobben og føler seg sjeldnere mislykket og utbrent sammenlignet med lærere som ikke klarer å etablere slike relasjoner (Skaalvik & Skaalvik, 2018). Å oppleve at de lykkes med elevene, er det som betyr mest for lærere (Ballet & Kelchtermans, 2006; Rots et al., 2012).

Læreres evne til å etablere gode relasjoner med elevene har stor betydning for elevenes sosiale og faglige læringsutbytte (Aasen & Mølstad, 2015). Kvaliteten på relasjonen er vital, og klassemiljøet tillegges betydning for hvorvidt og hvordan relasjoner utvikles og muliggjøres (Aasen & Mølstad, 2015). Aasen og Mølstad viser til at det tradisjonelt har vært den sosiale framfor den faglige dimensjonen (for eksempel i form av tilbakemelding) som har fått mest oppmerksomhet i relasjonsarbeidet. Dette til tross for at den faglige dimensjonen kan være vel så viktig for læring og utvikling (Hattie & Timperley, 2007).

Hva kjennetegner så en relasjon sett fra elevenes side? Vik (2016) sin undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet peker på betydningen av lærerens åpenhet for elevenes synspunkt og bidrag

i elev–lærer-relasjonen. Videre framheves respekt, trygghet og inkludering og det å ha et delt fellesskap med læreren. I det sistnevnte ligger det å bli sett av læreren og at læreren viser interesse for elevenes aktiviteter også utenfor skolen. Elevenes opplevelse av å bli tatt på alvor tillegges stor betydning. Et eksempel på det motsatte er «å bli defi nert som noe eller noen, det å få et stempel, bli satt i bås og ikke bli vurdert fra ulike synsvinkler» (Vik, 2016, s. 44). Elevene forteller videre at det lærere kan gjøre for å skape et godt forhold, er særlig knyttet til å vise engasjement, interesse, samt gi elevene medvirkning og reelle valg. Elever på ungdomsskolen oppgir videre større grad av likeverd med lærer enn de hadde da de var på barneskolen (Vik, 2016). I en studie fra videregående skole framhever elevene betydningen av å ha en relasjon til læreren de opplever som nær (Ulvik et al., 2021). En nær relasjon oppleves som avgjørende for læring, men studien viser at den nære relasjonen også er et mål i seg selv, for begge parter. Videre viser studien betydningen av gode relasjoner elevene imellom og at det å legge til rette for tilhørighet og et godt miljø er noe lærere må samarbeide om.

Vi har til nå hatt hovedfokus på positive relasjoner – hva med det motsatte? Hva er en brutt, negativ eller dårlig relasjon, og hvilke konsekvenser har slike relasjoner? Ramvi sine arbeider (2007, 2009, 2010) tar for seg læreres relasjoner til både elever, studenter og kolleger. Arbeidene ser på relasjoner både som noe positivt og som krenkelse, som å være til gunst og til skade. De er inspirert av objektrelasjonsteori som blant annet tar for seg betydningen av avhengighetsrelasjoner, slik som man kan se mellom mor og barn (se f.eks. arbeidene til Bion (1962) og Klein (1957), begge sitert i Ramvi, 2007). Lærere samhandler også med foreldre. Her oppstår det en annen type relasjoner, og disse kan av og til vekke følelser som det er vanskelig å ta innover seg. Dette kan igjen føre til at lærere utvikler «strategier for å beskytte seg mot relasjoner heller enn å utvikle sin evne til å tåle usikkerheten som fi nnes ‘innenfor’ relasjonene» (Ramvi, 2007, s. 4). Alle disse ulike rollene og relasjonsfl atene stiller krav til praksisfellesskapets rom til å håndtere relasjoner gjennom å gi «plass for refl eksjon over følelser fra praksis» (s. 4). Læreropplevd elevkonfl ikt har vist seg å påvirke elevers interes se og ferdigheter i lesing, skriving og matematikk (Pakarinen et al., 2021). Graden av nærhet i lærer–elev-relasjonen har også vist