KAPITTEL 1 RELASJONER SOM GRUNNLAG FOR LÆRING OG UTVIKLING

Brita Bjørkelo, Aslaug Grov Almås, Dag Roness og Marit Ulvik

Vi har alle et grunnleggende psykologisk og allmennmenneskelig behov for å høre til og ikke stå utenfor et sosialt fellesskap (Baumeister & Leary, 1995; Ryan & Deci, 2000a). Når vi ikke «er med» eller «koblet på», kjenner vi det i og på kroppen. Vår forbindelse til andre kan være både fl yktig og stabil. Det som vedvarer, er vårt behov for å være tilknyttet og oppleve relasjonelle bånd til andre. Skolen er en sentral møteplass der mennesker skal leve sammen og utvikle seg, noe som gjenspeiles i denne antologien. Ett av fi re kompetanseområder som er lagt til grunn for Fagfornyelsen, er kompetanse i å kommunisere, samhandle og å delta (NOU 2015: 8). Det relasjonelle aspektet inngår som en sentral del i dette.

I en årrekke har professor emerita Ingrid Helleve forsket på relasjonens betydning i lærerutdanning og i lærerprofesjonen (Helleve, 2013, 2017, 2020). Klasseledelse (Helleve, 2016), IKT (Helleve, 2009; Helleve et al., 2016, 2019a; Helleve & Almås, 2021), veiledning (Helleve, 2017), interkulturell pedagogikk (Børhaug & Helleve, 2016), skoleledelse (Helleve & Eide, 2020) og profesjonell utvikling (Helleve, 2017; Helleve et al., 2019b) er noen av stikkordene knyttet til hennes arbeid. Hun har med andre ord hatt mange og ulike innfallsvinkler til relasjonsperspektivet, og hun har hatt både elever, studenter, lærere, veiledere og skoleledere som deltakere og samarbeidspartnere i sine studier. Dette mangfoldet av perspektiver gjenspeiles i denne antologien der relasjoner er det sammenbindende temaet. Den er laget til ære for Ingrid og hennes arbeid gjennom mange år som lærer, skoleleder og lærerutdanner.