denne feminismen blir å tydeliggjøre for kvinner at de selv kan ta ansvar for eget liv og egne valg og påvirke samfunnet gjennom protester. Historisk finnes det mange eksempler på slike kvinnekamper. Kampene har ofte handlet om å få delta i samfunnet på lik linje med menn, som i arbeidslivet og ved å ha stemmerett og innflytelse på hvordan samfunnet styres. I nyere tid har feminismen av og til fått kritikk for å overse at det i mange sammenhenger er menn som faller utenfor. For eksempel ser vi dette i statistikk som viser at flere menn enn kvinner faller fra i videregående skole. Undersøkelser viser at 78 prosent av kvinner fullfører og består videregående utdanning, mot bare 67 prosent av menn (Utdanningsforbundet, u.å.). Dette er likevel omdiskutert, og andre funn tilsier at det er feil å framstille gutter som skoletapere fordi de, uavhengig av utdanning, oftere får fast jobb og fulltidsstillinger, og fordi de i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner (Dietrichson, 2019). Det er et stort spenn innenfor feminismen som retning, og spørsmål knyttet til for eksempel lesbiske kvinners rettigheter eller såkalt svart feminisme inngår også under paraplybetegnelsen feminisme. Svart feminisme betegner fargede kvinners kamp for å få delta i kvinnekampen de hvite kvinnene tradisjonelt har ført, for slik å sikre seg de samme rettighetene. I den forbindelse kan man snakke om dobbel undertrykkelse, da denne gruppen historisk sett har blitt diskriminert både for å være kvinner og for å være fargede, også av andre kvinner. Den svarte feminismen er særlig sentral for å forstå forholdene i USA og er også tett knyttet til den dagsaktuelle samfunnsdebatten om identitetspolitikk (side 146).
1 Hvorfor har Simone de Beauvoir vært en viktig representant for feminismen? 2 Hva betyr svart feminisme?
?
Diskursive teorier En sentral teoretiker som videreutvikler det sosialkonstruktivistiske synet på kjønn, er Michel Foucault (1926–1984). Foucault mente at kjønn, seksualitet og identitet ikke eksisterer uavhengig av menneskene, men blir skapt gjennom måten vi snakker om det på, og de kategoriene vi lager oss for å forstå og sortere verden rundt oss. Vi kunne tenkt på kropp som én kategori, men i stedet har vi kategorisert kropper i kvinne- og mannskropper, og disse kategoriene påvirker virkelighetsforståelsen vår. Det betyr at forståelsen av kjønnsforskjeller ligger i språket og er ikke noe som eksisterer naturlig (Mortensen, 2008). Kjernen i diskursive teorier som Foucaults teori er at det ikke finnes noen objektiv sannhet, men at «sannhet» er noe som blir til gjennom diskurser. Ordet diskurs kan oversettes med «samtalepraksis», altså en måte å snakke om noe på. Disse foregår på samfunnsnivå, og det vil som regel være de som har størst makt i samfunnet, som politikere, mediefolk eller forskere med høy status, som har mest påvirkningskraft på hvilke diskurser som dominerer i samfunnet.
KAPITTEL 6 Kjønn og identitet
141
