Videre blir du presentert for noen ulike teoretiske perspektiver på kjønn og identitet. Forskjellene mellom teoriene handler ofte om hvor mye vekt man legger på arv og miljø når man skal forklare kjønn og kjønnsforskjeller, og om hvordan arv og miljø virker sammen. Vi starter med noen perspektiver som legger mest vekt på miljøet og samfunnet rundt individet. Disse kaller vi sosialkonstruktive perspektiver. Deretter ser vi på noen biologiske perspektiver som legger mest vekt på arv og biologi.
?
1 2 3 4 5
Hva er personlig identitet? Hva er sosial identitet? Hva er kjønnsidentitet? Hva betyr heteronormativ? Hva står LHBT og LHBTIQ for?
Sosialkonstruktivistiske perspektiver Sosialkonstruktivistiske teorier om kjønn ser i hovedsak kjønn som noe som er tillært eller konstruert av menneskene i samfunnet, ikke som medfødt eller naturlig.
Det psykoanalytiske perspektivet Det psykoanalytiske perspektivet på kjønn stammer fra de psykoanalytiske teoriene til Sigmund Freud (1856–1939) om kjønn og seksuell utvikling, slik han utformet dem i århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet. Hans teori om barnets psykoseksuelle utvikling handler om at barnet gradvis løsriver seg fra sin mor. Underveis i denne prosessen utvikles barnets forståelse av sitt eget kjønn i samspillet mellom barnets indre drifter (id), det vil si barnets impulsdrevne behov, og omgivelsenes sosiale normer (superego). Driftene til barnet er i konflikt med de sosiale normene og forventningene fra foreldrene og andre personer som er viktige for barnet. Resultatet av den indre konflikten mellom id og superego viser seg i det som kalles ego, altså den faktiske atferden og oppfatningen av egen identitet. Et enkelt eksempel kan være et guttebarn som veldig gjerne ønsker å kle seg i «jenteklær» og leke med dukker, men blir møtt med negativ respons fra foreldrene eller erting fra andre barn som oppfatter ham som «unormal». Resultatet av den indre konflikten mellom å følge sine drifter eller rette seg etter samfunnets normer vil bli avgjørende for enkeltindividets identitet. Dersom mange av våre drifter og behov blir fortrengt fra bevisstheten, mente Freud at de kunne bli liggende i det ubevisste som indre konflikter som vil kunne gi oss problemer med videre identitetsutvikling (Mortensen, 2008). Dette kan ses i sammenheng med det Erikson kaller identitetsforvirring (side 100). Teorien til Freud har fått mye kritikk for at den ikke er vitenskapelig etterprøvbar, men overføringsverdien til vår tid kan være at mange samfunn fortsatt har klare normer og grenser for kjønn. Dette kan skape både indre konflikter, fortrengning og sosiale utfordringer for individer som oppfattes som avvik fra disse kategoriene, for eksempel ved at de bryter med typiske feminine eller maskuline trekk, har en annen legning enn heterofil eller en annen forståelse av kjønnskategoriene.
136
Samspill
