Organisasjonsideer av Stig O. Johannessen (utdrag) by Cappelen Damm

Organisasjonsideer

Fra fabrikker til cyberspace

ISBN 978-82-02-81423-6

1. utgave, 1. opplag 2025

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS

Omslagsfoto: Qasimphotographer / Shutterstock

Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

I det tidlige 20. århundres fabrikker ble mennesker brakt under organisatorisk kontroll ved at arbeidsoppgavene deres ble lenket direkte til maskinene. I etterkrigstiden og fram til i dag har automatisering, datamaskiner, globale kommunikasjonsnettverk, virtuelle cyberaktiviteter og kunstig intelligens bidratt til å opprettholde ideen om at organisasjoner og mennesker er kontrollerbare gjennom teknologisk standardisering og bygging av systemer. Dette har vært en slags idéhistorisk elv som har fylt og formet forståelsen av moderne arbeidsliv, samfunn og stat siden starten av 1900-tallet. Målet til ideologien har vært å forenkle og få kontroll på usikkerhet, uforutsigbarhet og kompleksitet.

I kontrast til dette har vektlegging av fellesskap og menneskelige behov vært en konkurrerende ideologi som har fremmet et positivt og utviklende menneskesyn. Betydningen av menneskets mangfoldige, relasjonelle og kreative natur, og behovet for verdighet, trivsel og tillit i organisasjoner har derfor vært en annen idéhistorisk elv som på ulike måter har formet arbeidsorganisasjoner og samfunnet i Norge og mange andre land.

I dag vikles ideene, mennesker, teknologi og natur sammen i en hybrid verden uavhengig av tid og sted. Organisasjoner og samfunn kan ikke lenger forstås og ledes gjennom noen enkle ideer om kontroll eller tillitt. Virkeligheten krever en mer kompleks forståelse av organisasjoner som samfunnsfenomen, hvor ideer og kunnskap fra forskjellige fag og perspektiver sees i sammenheng med den øvrige samfunnsutviklingen.

Det er med et slikt utgangspunkt denne boka er skrevet som en introduksjon til hvordan ideer og praksis i organisasjoner har blitt til og fortsetter å endres. Tilnærmingen er å se organisasjonsideene i tett samspill med den politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske utviklingen som har brakt fram fire utbredte samfunnstrekk i Norge fra starten av det 20. århundre og fram til i dag – industrisamfunnet, velferdssamfunnet, kunnskapssamfunnet og cybersamfunnet. Ambisjonen er å vise store og små sammenhenger mellom ideer om organisasjon og en kompleks verden hvor ideene har blitt til.

De fire delene og kapitlene i hver del kan leses uavhengig av hverandre samtidig som de utgjør en historisk utvikling gjennom tid og sted. De fire samfunnstrekkene og organisasjonsideene har vokst fram og blitt tydelige for de fleste i visse tidsperioder, men veiene fra fortid fram til nåtid har aldri vært rett fram. Ideer om organisasjon og samfunn følger ikke pent etter hverandre og får betydning på alle steder samtidig. Boka følger derfor ideene og framveksten av de nevnte samfunnstrekkene, mer enn å følge en tidslinje.

Mellom ide til en bok og praktisk resultat er det også en lang og kronglete vei. Å skrive en introduksjonsbok med en ny vinkling, er usedvanlig interessant og utfordrende, men også utrolig mye arbeid og en endeløs strøm av små og store valg og endringer underveis. Da hjelper det med både økonomisk og faglig bistand, men mest av alt menneskelig støtte. Jeg vil takke alle som på ulike måter har hjulpet til med å realisere dette prosjektet: teamet i Cappelen Damm Akademisk som trodde på prosjektet og ga det startfart med en pris og som underveis har bidratt med et godt og profesjonelt samarbeid, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) som har støttet prosjektet økonomisk, og ikke minst alle kollegaer og studenter som har gitt store og små kommentarer på utkast underveis og latt meg teste noen av argumentene i boka i diskusjoner.

Aller mest verdsetter jeg motivasjonen fra min familie. Uten denne støtten hadde det for meg ikke vært mulig verken å tilbringe eller holde ut all den tiden som det tar å skrive en slik bok.

Til slutt vil jeg takke deg som er leser av denne boka for at du tar deg tid til den. Ta svært gjerne kontakt med meg for kommentarer, innspill, erfaringer og refleksjoner som er relevant for innholdet og bruken av boka.

Trondheim, august 2025

Stig O. Johannessen

Teknologiproblemer er alltid organisasjonsproblemer ...........................

vi stole på teknologien?

.......................................................................................................

Eksempel: Helseplattformen ............................................................................

Kapittel 12

Sikkerhet, sammenbrudd og organisasjonskriser .....................................

Unntakstilstand: Skal vi oppheve demokratiet i en krise? ............................

Hva betyr strategisk ledelse i krisesituasjoner? ...............................................

Kapittel 13

Oslo sentralbanestasjon. Vi holder alle på med å organisere hverdagen vår.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Tenk deg en vanlig dag i livet ditt. Tenk i detalj på hva du gjør fra du våkner og til dagen er over. Kanskje synes du at mye av det du gjør er uorganisert. Men det du stort sett gjør er å organisere din egen verden gjennom handlinger. Det aller meste av det du gjør har en hensikt. Alt er ikke direkte målrettet, men for det meste drives handlingene av en intensjon. Du bestemmer deg for å gjøre noe, for så å gjøre det. Men det kan også hende at du blir avbrutt. Du sjekker meldinger, eposter, sosiale media, nyhetsoppslag eller andre meldingskanaler på telefonen din. Noen ringer, eller du sender meldinger eller blir sittende å lese noe interessant litt lenger enn du hadde tenkt. Så kommer du på noe annet du skulle ha gjort, og intensjonen endrer seg brått. Deretter får du dårlig tid og haster av gårde, eller du ombestemmer deg og gjør noe annet enn det du tenkte du skulle gjøre. Gjennom dagen, mens du er på skole eller jobb, legger du små og store planer for hva du skal gjøre i neste øyeblikk, senere på kvelden, dagen etterpå, og kanskje mange år framover. Kanskje er det brukbart samsvar mellom det du gjør og de håp og drømmer som du har, eller det du ser for deg at du skal være eller gjøre om ett år eller om fem år. Noen ganger oppdager du at det ikke er samsvar og du får kanskje dårlig samvittighet for at du har gjort noe annet enn det du burde ha gjort. Andre ganger synes du at du har gjort en god jobb og får til mye, noe som gir en følelse av mestring og selvtillit.

Alt dette er virkeligheten slik du organiserer den sett fra ditt perspektiv.

Tenk deg så at alle mennesker i Norge også skal gjennomføre en dag med sine planer, intensjoner, organisering, avbrytelser, drømmer, tidsnød og dårlig og god samvittighet. Tenk på alle forskjellige jobber som mennesker har, og som du og andre er avhengig av. Du er avhengig av hele kjeder og nettverk av virksomheter for at du skal få strøm, internett, kollektivtrafikk, mat, drikke, klær, bolig, skole, lønn og mye annet. Når du ser deg rundt og tenker på dette, så er det lett å skjønne at samfunnet er svært organisert. Alle mennesker organiserer hele tiden sine egne handlinger i relasjon til andre. Likevel er det ingen enkeltpersoner som organiserer alt. Hvordan kan det være slik?

Organisasjon som kunnskapsfelt

Å erfare organisering er å erfare noe vi tar for gitt. Vi legger knapt merke til hvor organisert samfunnet er før noe bryter sammen. Vårt eget liv blir fort uorganisert hvis strømnettet ikke virker, gata ikke er brøytet for snø, bussen ikke dukker opp, flyet som skal ta oss på ferie er kansellert, lærerne

streiker, eller enda verre: hvis det blir full krig slik som det ble i Ukraina 21. februar 2022. Selv om krigen var langt unna oss i Norge, ble den globale bevegelsen av varer, tjenester, kapital og mennesker kraftig påvirket av krigen. Økonomien til virksomheter og stater ble påvirket, og plutselig erfarer vi hvor sensitivt organiseringen av vårt eget samfunn og vårt eget liv er. Det vi da opplever er at for å kunne leve et sammenhengende liv, er vi ikke bare avhengig av vår egen organisering, men av andre menneskers organiserte handlinger og av konsekvensen av ulike sammenbrudd og krisene som skjer helt andre steder i verden.

Organisasjon er et kunnskapsfelt som alle erfarer i praksis og som dreier seg om hvordan arbeidsliv, samfunn og livet til enkeltmennesker blir ordnet. Samtidig er det et kunnskapsfelt som ikke «hører til» i et spesielt fag. Ideene og teoriene om organisasjon og organisering har vokst fram i praksis og på kryss og tvers av naturvitenskap, samfunnsvitenskap og filosofi, og fra en rekke fagdisipliner som bygger på disse vitenskapene. Organisasjon er med andre ord et kunnskapsfelt som krysser typiske grenser mellom praktisk erfaring, fag og vitenskaper. De mest vanlige vitenskapelige utgangspunktene for studier og praktisering av arbeidsorganisering har vært ingeniørvitenskap, økonomisk vitenskap og samfunnsvitenskaper slik som statsvitenskap, sosiologi og psykologi.

På grunn av denne mangfoldige bakgrunnen omtales kunnskapsfeltet som dreier seg om organisasjon både som fag, vitenskap og praksis. Når det omtales som et fag vises det gjerne til normative ideer og metoder om hvordan vi skal organisere og lede. Når det kalles en vitenskap, er det fordi vi kan lage teorier og forske på problemstillinger for å få mer kunnskap om organisasjon og ledelse. Og når det vises til som en praksis, er det fordi alle hele tiden utfører handlinger som enten er svært organisert (rutiner) eller som bidrar til organisering av egen eller andres hverdag.

Om boka

Motivasjonen og ambisjonen i denne boka er å se utover enkeltperspektiv og vise hvordan de mest sentrale ideene som har formet forståelsen av organisasjoner har opphav i ulike vitenskaper og politiske og kulturelle samfunnsforhold. Gjennom en historisk tilnærming presenteres ideer og kunnskap som har formet organisasjoner, ledelse og samfunn fra industrisamfunnets harde arbeidsorganisering i fabrikker på starten av 1900-tallet, til organisering i vår tids turbulente cybersamfunn. Boka er ikke normativ

på den måten at den har forslag til beste måter å organisere eller designe organisasjoner. Men den er orientert mot å forstå hvordan og hvorfor normative ideer om organisering har oppstått i norsk samfunns- og arbeidsliv, hvordan ideene er påvirket av internasjonale utviklingstrekk og hva som har skjedd når ideene har blitt praktisert.

Boka er delt inn i fire deler som tar for seg ulike ideer om organisasjon knyttet til industrisamfunnet, velferdssamfunnet, kunnskapssamfunnet og cybersamfunnet. Begrepene er valgt ut fra utbredte samfunnstrekk som har hatt betydning i forståelsen av organisering i det norske samfunnet siden starten av 1900-tallet. Kapitlene i hver del gir en sammenheng mellom organisasjonsideene og samfunnsutviklingen i den tiden ideene vokste fram og ble utbredte måter å forstå og praktisere organisering.

I industrisamfunnet finner vi ideer som underbygger målet om effektiv industriproduksjon gjennom bruk av maskiner og kapital. Disse ideene har forandret seg fra starten av 1900-tallet og fram til i dag, men målet har alltid vært det samme: effektivitet, produktivitet og lønnsomhet Velferdssamfunnet er knyttet til organisasjonsideer som underbygger og tar hensyn til fellesskap, humanitet og demokrati, mens i kunnskapssamfunnet blir ideer om bruken av vitenskap, utvikling og innovasjon avgjørende for organisering av virksomheter.

I cybersamfunnet er det tilsvarende viktig hvordan cyberteknologier, kriser og kompleksitet former organisering i virksomheter som må henge med i et voldsomt teknologisk tempo med sikkerhetsrisikoer som ikke har vært der før. Her blir ideen om kontroll, som er så viktig i både industri- og velferdssamfunnet, sterkt utvannet av usikkerhet, kompleksitet og hendelser som ikke kan styres av noen. De fleste tradisjonelle organisasjonsbegreper, slik som struktur, kultur, ledelse, strategi, beslutninger og utvikling faller i cybersamfunnet fra hverandre med et akutt behov for redefinering i konteksten av en hyperdynamisk virkelighet.

I dag er både private og offentlige virksomheter organisert avhengig av hvilke samfunnstrekk som har størst betydning for dem. Vi har i praksis hybride, eller blandede, organisasjonsideer og organisasjonsformer. Industrivirksomheter er for eksempel ikke lenger knyttet bare til det tradisjonelle industrisamfunnets logikk, men viklet sammen med ideer og forutsetninger i velferdssamfunnet, kunnskapssamfunnet og cybersamfunnet.

I en slik hybrid global og hyperdynamisk virkelighet opererer både private og offentlige virksomheter med samtidig effektiv teknologisk produksjon, utvikling og innovasjon, omstilling, velferd og trivsel for de ansatte

samt muligheter og trusler som dukker opp med cyberteknologier og kriser.

Det som kalles organisasjoner er med andre ord ikke en ordnet virkelighet, men en omskiftelig virkelighet preget av sterk usikkerhet, uforutsigbarhet og stor grad av kompleksitet.

Å forstå organisasjon gjennom ideer

Mange lærebøker om organisasjon starter med spørsmålet: Hva er en organisasjon?

Spørsmålet tar for gitt at organisasjon er det samme som et fysisk objekt. Både ledere og organisasjonsforskere har på denne måten i stor grad knyttet sine måter å forstå organisert virksomhet på til den fysiske verden. I vanlige lærebøker beskrives organisasjonen som et system som kan designes, formes og endres. Samtidig kan vi verken se eller peke på organisasjonen som noe konkret. Organisasjonen i seg selv er en abstrakt idé som ikke eksisterer i den fysiske verden. Virkelighetens erfaring med organisasjon, og det teoretiske begrepet organisasjon er derfor ikke det samme. Organisasjon er et språklig teoretisk begrep som må gis innhold gjennom erfaring.

Som alternativ til en slik forståelse, bruker mange organisering som begrep. Da er det viktigst med aktiviteten som foregår i et dynamisk og komplekst handlingsmønster mellom mennesker, teknologi og de omgivelsene hvor disse opererer. Organisering innebærer at vi beskriver noe som er i kontinuerlig bevegelse, som ikke kan forstås en gang for alle, men som må erfares, fordi det hele tiden skjer noe som påvirker det som kommer etterpå.

På grunn av dette, er det ikke enkelt å lage eller designe en organisasjon, som om den var en formbar gjenstand. Vi kan lage et organisasjonskart over hvordan vi ønsker at arbeidsoppgaver og ansvar skal fordeles mellom personer og grupper av ansatte. Men hvis vi skulle lage et kart over hva alle faktisk gjør hele tiden, blir det ganske umulig å framstille. Kartet og virkeligheten blir ulikt uansett hvor mye vi prøver å tegne.

I dag er forståelsen av organisasjon i dramatisk endring sammenliknet med tidligere. Den nye forståelsen innebærer å forlate ideen om organisasjoner som systemer og heller forstå organisering som skiftende og hybride mønster som uttrykker både fortid og nåtid i samfunn hvor mennesker, teknologi og natur er sammenviklet og avhengig av hverandre.

I denne boka reflekteres dette ved å se hvordan ideer om organisasjon og ledelse oppstår og uttrykkes i en historisk prosess. Det gir nye muligheter til å forstå hvordan og hvorfor organisering av virksomheter har blitt til og

fortsetter å bli til. Organisasjonsideer her dreier seg om hvordan tenkning og praksis har oppstått og blitt endret med tid og sted. Ideer som er knyttet til utbredte samfunnstrekk påvirker livet til mange mennesker i samfunnet. Skal vi forstå de komplekse sammenhengene mellom organisasjonsideer og samfunnstrekk som påvirker folks liv, hjelper det lite å se organisasjonen som et fysisk objekt eller atskilt fra samfunnsutviklingen. I dagens organisasjoner er vi på mange måter fanget i fortidens forståelse mens nåtiden formes hurtigere enn vi klarer å forstå.

Å få sammenheng og mening i organisasjon i vår egen tid og virkelighet er derfor stadig vanskeligere og krever mye mer av oss enn noen gang før. Samtidig har det kanskje aldri vært viktigere å forstå og kritisk tenke over ideene som vi bygger på når vi hver eneste dag organiserer og blir organisert.

Ingeniørbragd. Troll A i Nordsjøen er en plattform for gassproduksjon. Plattformen står på 330 meters havdyp omtrent 80 kilometer nordvest for Bergen. Plattformkonstruksjonen har en total høyde på 472 meter, og var både verdens største offshore gassplattform og den tyngste flyttbare menneskeskapte konstruksjonen da den ble bygget på midten av 1990-tallet. Kilde: Lundberg, N.H.: Troll – petroleumsfelt. snl.no. Foto: morkeman / E+ / Getty Images Plus

Industrisamfunnet

Norge ble et utpreget industrisamfunn i tiårene etter andre verdenskrig, men omfattende industrivirksomhet vokste fram tidligere, spesielt i starten av 1900-tallet. I denne første delen av boka blir du kjent med noen sentrale ideer som la grunnlaget for industriproduksjon og industrisamfunnet.

Industrivirksomhet har vokst fram basert på to hovedideer om organisert produksjon. Den ene er bruk av maskiner til å masseprodusere produkter som etterspørres i et marked av kunder. Og den andre er ideen om kapitalisme, hvor investert kapital i effektiv produksjon leder til økt verdi av kapitalen (verdiskaping), noe som i prinsippet alle – arbeidere, eiere og staten – tjener på. Teknologiens sentrale rolle i industrivirksomheter har gjort at ingeniører har hatt stor innflytelse på ideer om organisering. Tidlig i industrihistorien var det mekaniske maskiner drevet av damp eller elektrisitet som var viktigst. Da ble også organisasjonen sett på som en maskin, et lukket og effektivt system hvor arbeiderne var maskindeler i systemet. Senere ble teknologien mer avansert, med automatisering og digitalisering, men ideen om organisasjonen som et effektivt teknologisk system er fremdeles utbredt.

For å komme i gang og fungere må industrivirksomheter ha kapital. Ideen om kapitalisme er nært knyttet til organisering og dreier seg om at kapitalen er fri til å bli investert og organisert der den gir mest avkastning. Når kapitalen blir bundet til teknologi, og menneskene igjen til teknologien, blir det i ingeniørens og kapitaleierens felles interesse å skape en virksomhet som utnytter mennesker og maskiner mest mulig effektivt, produktivt og lønnsomt. Dette er den viktigste ideen som all industriorganisering har dreid seg om, fra starten av 1900-tallet og fram til i dag.

I tillegg til teknologi og kapital har organisering i industrien vært sterkt påvirket av politiske ideologier. Med sterk vekst fra slutten av 1800-tallet i det som ble en arbeiderklasse, fikk framveksten av kapitalistisk industri et motsvar i en politisk bølge med en annen forståelse for økonomisk organisering – sosialismen Det førte etter hvert med seg store konflikter og diskusjoner både i Norge og i andre land om hvilken økonomisk politikk som skulle føres av staten, hvilken innflytelse arbeiderne skulle ha i virksomheter, og hvordan virksomhetene skulle organiseres og ledes.

Med statens engasjement i samfunnet blir statens organisering viktig i form av byråkratiet. Den byråkratiske organisasjonsideen har mange likhetstrekk med maskinperspektivet i de første fabrikkene, blant annet ved

en sterk vekt på hierarki og organisering etter funksjoner og avdelinger.

Men der industriproduksjon er opptatt av effektivitet, produktivitet og lønnsomhet, er byråkratiet opptatt av saksbehandling og forvaltning. Det er et helt annet formål enn industrien, noe som i en del tilfeller har ført til kritikk mot byråkratiet for å legge hindringer i veien for økonomisk verdiskaping. Samtidig har statens involvering i industriproduksjon lenge vært avgjørende i Norge.

I Europa ble ideene om industriell effektivitet integrert med totalitære politiske ideologier som nazismen og kommunismen utover 1930-tallet. Det førte til en industribasert krig og til ekstrem undertrykking av mennesker innenfor landene hvor disse ideologiene ble dominerende. Ideen om industrielt organiserte fangeleirer, hvor noen var dødsleirer, andre konsentrasjonsleirer og atter andre arbeidsleirer, var nytt i historien. På sitt verste tar disse organisasjonene opp i seg ideer fra fengselet, militæret og fabrikken samtidig. Dette er en side ved bruken av organisasjonsideer som sjelden blir nevnt i lærebøker om organisasjon. Men det er nettopp organisering som er nøkkelordet ved gjennomføring av politisk motivert slavearbeid, folkemord og andre massedrap som ble satt i verk av statlige byråkratier i det tjuende århundre – slik som holocaust under nazismen, Gulag-leirene i Sovjet-staten, og arbeidsleirer i Kina og flere andre kommunistiske skrekkregimer. Statlig organisert undertrykkelse, fengsling, tortur av politiske opposisjonelle og kritikere foregår fremdeles i stor skala mange steder i verden.

Israels militære massakrer og utsulting av befolkningen i Gaza etter at terror-organisasjonen Hamas angrep dem høsten 2023, har vist at det i vår tid ikke er slutt på organiserte statlige massedrap og folkemord. Tankegodset og det organiserte kollektive hatet som israelerne har mobilisert mot sivilbefolkningen på Gaza likner det som lå til grunn for nazistenes dehumanisering av jødene, etablering av konsentrasjonsleirer og til slutt total ødeleggelse og ekskludering fra samfunnet, i form av drap eller deportering. Den israelske kollapsen av sivilisert atferd er ikke ene stående og kan ikke forklares kun ut fra en regjerings politikk. Det er heller et typisk eksempel på hvordan totalitære regimer gjennom det 20. århundre har brukt ideer fra industrisamfunnet til å skape militær maktdominans i den hensikt å underkaste og ødelegge muligheten for et folk å eksistere. Oppskriften er industriell effektivitet (militæret og forsvarsindustrien) blandet med en fundamentalistisk religiøs eller politisk ideologi om en etnisk ren stat støttet av et lydig byråkrati og rettsvesen. Forutsetningen

for at makthavere skal lykkes med dette er at majoriteten av den politisk og etnisk dominerende befolkningen slutter å tenke over hva de er med på og i stedet oppslukes av kollektivt hat, hevn og blodtørst (Arendt, 2021). Normalisering av manglende empati for andres lidelser i et samfunn (dehumanisering) har sammenheng med en utbredt oppfatning av at egne liv og lidelser har stor verdi, mens andres lidelser er likegyldig (Welzer, 2014).

Industrisamfunnets høyborg. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) på Gløshaugen i Trondheim har utdannet sivilingeniører siden 1910. Hovedbygningens storslagne arkitektur viser hvilken status som ble gitt til utdanning av ingeniører i starten av industrisamfunnet. Foto: ADalgePhotography / iStock / Getty Images Plus

Et norsk industrieventyr

2. mai 1905, en måned før Norge ble et selvstendig land ved unionsoppløsningen fra Sverige, ble den første fabrikken til selskapet Norsk Hydro igangsatt på Notodden – blant annet ved hjelp av svensk kapital. Fabrikken, som hadde 100 arbeidere, skulle produsere kunstgjødsel.

På denne tiden var det bekymring over store deler av verden for at det ikke var mulig å produsere nok mat til alle gjennom naturlig jordbruk. Den britiske kjemikeren William Crookes pekte på at den eneste løsningen for å unngå matmangel var om man kunne finne en metode til å fange nitrogen fra lufta og tilføre det som kunstig næring til jorda. Forskere i flere land kastet seg over problemet med å finne en slik praktisk metode, og den første som klarte det var den norske fysikeren Kristian Birkeland. Den 20. februar 1903 leverte han inn patentsøknad på en metode som løste problemet med å fange nitrogen fra lufta.

Men det er ikke nok å finne opp noe genialt. Det krever mye mer for å sette ideen ut i industriell produksjon. Blant annet trenger man kapital og tilgang til energi, ekspertise og arbeidskraft. Alt dette betyr kunnskap og evne til organisering og ledelse. Dette fikk Birkeland med ingeniøren og industrigründeren Sam Eyde. Sammen gikk de i gang med å skape industri ut av Birkelands metode. Det ble starten på et norsk industrieventyr som skulle revolusjonere matproduksjonen i verden gjennom fabrikkprodusert kunstig gjødsel.

Gjennom 1900-tallet og fram til i dag har Hydro vokst til et internasjonalt selskap med 33 000 ansatte i 40 land og er i dag ledende innen aluminium og fornybar energi. I 2004 ble kunstgjødselproduksjonen skilt ut i selskapet

Yara. Det er blitt verdens største innen plantenæring, og selskapet har utviklet seg med mange produkter og tjenester innen nye industrielle forretningsområder. I 2023 hadde Yara 18 000 ansatte i 60 land. Til sammen eksisterer altså mer enn 50 000 arbeidsplasser i et titalls land i de to selskapene 120 år etter fødselen.

Norsk industri har alltid vært internasjonal

Historien om Hydro er et eksempel på framveksten av industrisamfunnet i Norge fra rundt 1900 og til i dag. Viktige deler av industrialiseringen kom til, og ble organisert, basert på tett samarbeid mellom vitenskap, teknologisk innovasjon, privat og ofte utenlandsk kapital, og politikere som gjennom konsesjonslover ga tilgang på naturressurser og billig energi. Olje- og gass-