Kapit tel I
livet står overfor, er arbeidsmiljøloven av 2005 i mine øyne innholdsmessig overraskende lik sin forgjenger av 1977. Nytt i 2005-loven er et kapittel om arbeidsgiveres adgang til å sette i verk kontrolltiltak og overvåkning. Dette omfatter tiltak som tidsregistrering, kameraovervåkning, rusmiddeltesting osv. Det er lovfestet en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten og et forbud mot gjengjeldelse fra arbeidsgiveren overfor en arbeidstaker som har varslet. Virksomheten har for øvrig en plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Da loven ble vedtatt, var det nytt at midlertidig ansatte skulle få fast ansettelse etter fire år (i dag endret til 3 år for noen situasjoner). 2005-loven innførte en regel om at deltidsansatte har rett til å få utvidet sin stilling før arbeidsgiver ansetter nye arbeidstakere. Dessuten er det åpnet opp for at arbeidstiden i større grad må tilpasses arbeidstakernes spesielle behov, ved nye regler om fritak for nattarbeid og rett til fleksibel arbeidstid, og det ble innført en ny regel om suspensjon. Med loven av 2005 ble det etablert en egen tvisteløsningsnemnd. Nemnda avgjør alle tvister om permisjonsrettigheter og visse typer tvister om arbeidstid. Arbeidsretten befinner seg i et spenningsfelt mellom ulike og til dels motstridende interesser, og ved behandlingen i Stortinget var det uenighet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på den andre siden angående en del av de nye bestemmelsene. Arbeidsmiljøloven ble vedtatt i juni 2005 etter forslag fra Bondevik-regjeringen II (H, KrF, V), se Ot.prp. nr. 49 (2004–2005). Før loven trådte i kraft 1. januar 2006 ble den endret på noen punkter etter forslag fra Stoltenberg-regjeringen II (Ap, SV og SP) som overtok regjeringsmakten høsten 2005, se Ot.prp. nr. 24 (2005–2006). Endringspunktene innebar hovedsakelig en reversering tilbake til reglene slik de var i arbeidsmiljøloven av 1977, med den begrunnelse at dette var viktig for arbeidstakervernet. Jeg nevner i denne forbindelse at blant annet formålsangivelsen i den gjeldende loven i siste runde ble endret til bare å omfatte arbeidstakerhensyn; formuleringene som også innbefattet hensynet til virksomhetene og generelle samfunnsinteresser ble nedstemt. Arbeidsmiljøloven har siden vedtakelsen i 2005 blitt endret på flere punkter.
6
Kort om den historiske utviklingen av statsansatteloven
Statsansatteloven ble vedtatt 16. juni 2017, men helt siden 1918 har det eksistert en egen lov for statstjenestemenn. Denne særlovgivingen bygger på det spesielle ved å være ansatt i statsforvaltningen. I tjenestemannsloven av 1918 54
0000 200492 GRMAT Styring og vern 210701.indb 54
20/12/2021 09:38
