ansettelsesorgan

9.3 Saksbehandlingsregler om innstillingsorgan og ansettelsesorgan

Saksbehandlingsregler knyttet til behandling av søknader vil langt på vei være identiske i kommune og stat; forvaltningsloven inneholder basiskravene, i tillegg til ulovfestede krav til skriftlighet, dokumentasjon etc. Jeg viser til to saker fra Sivilombudet nedenfor – den ene gjelder utarbeidelse av søkerliste og den andre inhabilitet.

SOM-2015-2142 gjelder spørsmålet om personer som har vært til samtale om en stilling skal ansees som søkere og dermed føres opp på søkerlista. Universitetet i Bergen skulle ansette assisterende universitetsdirektør og benyttet et rekrutteringsbyrå. Rekrutteringsbyrået og representanter fra universitetet gjennomførte samtaler med 3 personer. To av dem ble ikke vurdert som søkere til stillingen og ble dermed heller ikke ført opp på søkerlista. Den tredje ble ansatt. Ombudet konkluderer med at denne framgangsmåten var i strid med offentleglovas grunnleggende prinsipp om åpenhet i tilsettingssaker. Personene skulle ha vært oppført på søkerlista fordi formålet med samtalene hadde gått lenger enn å avklare om de var interessert i stillingen. Ombudet la til grunn at formålet var å få avklart hvem som var best kvalifisert.

SOM-2012-1461 gjelder spørsmålet om inhabilitet ved tilsetting av førsteamanuensis ved en høgskole. B ble ansatt. Stillingen var underlagt en fagseksjon ledet av C, som utgjorde innstillingsmyndigheten ved tilsettinger i seksjonen. I tillegg hadde hun som oppgave å foreslå medlemmer til en komité av sakkyndige som ble oppnevnt av tilsettingsrådet, og som hadde som oppgave å bedømme søkernes kvalifikasjoner ut fra utlysningsteksten. Søker A, som ble innstilt som nr. 2 mente at C var inhabil på bakgrunn av at hun kort tid før tilsettingen hadde avsluttet et seks år langt veilederforhold til den ansatte, og at hun var oppført som medforfatter i elleve av den ansattes publikasjoner. Ombudet konkluderer på følgende måte: «Jeg har kommet til at relasjonen mellom den ansatte og seksjonslederen (innstillingsmyndigheten) utgjør et særegent forhold som var egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet, og at hun derfor var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.»

Statsansatteloven inneholder noen særregler i § 5 og § 6. Ansettelse i staten er en toleddet behandling – det utarbeides en innstilling før det skjer en ansettelse. Innstillingen skal som hovedregel utarbeides av nærmeste leder, jf. statsansattel. § 5 første ledd.

En innstilling i staten er et formelt forslag om hvem som bør tilsettes i en ledig stilling, og statsansattel. § 5 tredje ledd bestemmer at dersom det er flere kvalifiserte, skal tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning. Dette skal sikre at ansettelsesmyndigheten får et reelt valg. Statsansattel. § 5 fjerde og femte ledd gjelder ansettelse i et departement. Da skal innstillingen avgis av et innstillingsråd, fordi selve ansettelsesmyndigheten i slike tilfeller ikke er lagt til et kollegialt organ. Det er statsråden, eller den statsråden har gitt fullmakt, som treffer beslutning om ansettelse i et departement.

134